Stikkord: Sovjetstat?

På lørdag kveld, så gikk jeg, til Coop Prix Hausmannsgate, for å handle mat.

Jeg så to karer i svart uniform, utafor denne butikken.

Det virka som noe gateteater, (må man vel si).

Var dette politiet, lurte jeg.

Men det var to Skan Kontroll-vektere, som hadde sykla dit på små Skan Kontroll-sykler, (virka det som).

Og disse undret seg over, en bil, som stod parkert, delvis på fortauet.

Og på Kiwi Sorgenfrigata, så pleide det alltid å ligge en sånn Skan Kontroll-sykkel, i inngangsområdet, når jeg handla der, (for noen måneder/år siden).

Så jeg snudde meg, for å se mer, på disse ‘gate-teater-vekterne’.

(Da jeg gikk inn, i butikken).

Og de glante begge på meg, (husker jeg).

(På en ekkel måte.

Må man vel si).

Og inne i butikken.

Så var det en bonde og hans guttunge-sønn, som svirret rundt meg, (og som muligens var ‘tunet’ til meg), vil jeg si.

(Enda klokka var cirka halv elleve, om kvelden).

Og i kassa så var det også gate-teater.

Ei farget dame la på hele sparegrisen sin, på en ‘cash-guard’, (virka det som).

Så det tok jo ‘år og dag’, å stå i kø der.

(Virka det som).

Og det er en ting.

Men kassa-mannen stod i kassa, (istedet for å sitte).

(Så det ble mer klamt å stå der, liksom).

Og det er en ting.

Men bak kassa-mannen så stod det enda en Coop-kar, (og fulgte med).

Så det ble som noe anspent, å handle der, (må jeg si).

Og jeg tok et Natt & Dag-magasin, (ved utgangen), da jeg gikk ut av butikken.

Og da falt jeg nesten.

For det var et skummelt trappetrinn akkurat der.

Så det var bare flaks at jeg ikke brakk beinet, (eller noe lignende), på grunn av dette ‘felle-trappetrinnet’, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er hu som ‘tømte sparegrisen’ på cash-guard-en:

PS 2.

Her er det skumle trappetrinnet, (inne på Prix Hausmannsgate), som jeg holdt på å snuble i:

PS 3.

Her kan man se bilen som vekterne snuste på:

PS 4.

Etter dette, så gikk jeg, til Kiwi Fredensborg.

Og jeg hadde kjøpt et brød, på Prix.

Og det var flaks, (må man vel si).

For selv om det var 20-30 minutter til stengetid.

Så rullet likevel en farget Kiwi-ansatt bort brødene.

Så her var det Sovjetstat, den siste halvtimen, (med forbud mot å kjøpe brød), kunne det virke som.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her er mer om dette:

PS 6.

Etter dette, så skulle jeg, på Rema.

Jeg hadde blogget en del, om fredags-handleturen min, osv.

(På lørdagen).

Så de fleste Rema-butikkene var stengt.

Men jeg mente å huske, at Rema Ensjø, var åpen, til midnatt, også på lørdager.

Men å komme seg dit, var enklere sagt enn gjort.

T-banen var også ‘sovjetisk’.

For mellom Tøyen og Helsfyr, så måtte man ta buss for t-bane.

Så de dreiv igjen, (som i påsken ifjor, var det vel), og tulla liksom, med t-banen.

(Noe de også ofte gjør med togene.

Noe som er et moderne fenomen, vel.

Jeg kan ikke huske at de stengte tog/t-bane-stasjonene sånn, på 80/90-tallet.

For å si det sånn).

Og på Rema Ensjø, så bytta de kasserer, (og kassaskrin), cirka en halvtime før stengetid.

(Han som tok over, så ut som en ung versjon av Glenn Hesler.

Må man vel si).

Og det stod også to handlevogner med tomflasker, utafor butikken.

(Da jeg var ferdig med å handle).

Som ingen eide, (virka det som).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

På ‘Sovjet-bussen’ tilbake til Tøyen.

Så ble jeg ‘nudget’, av to karer, som satt med låra sine, langt ut i midtgangen.

Sånn at jeg ikke kunne gå bakover i bussen, (uten at det ble som noe ‘homse-greier’, må jeg si).

Og jeg gikk derfor forover i bussen.

Og satt meg på et ledig sete.

Og ei brunette, (som ligna på ei fra språkreise-kurset, som jeg klinte med, (på en strandfest), i Brighton, sommeren 1988).

Hu spurte om jeg hadde: ‘Påfyll’.

Men det ga jo ingen mening.

Påfyll er jo hvis man har kjøpt en kopp kaffe, (for eksempel), og så vil ha mer drikke, i den samme koppen.

Så dette ble jo dumt.

Jeg spurte om hu mente kaffe.

(For jeg kom liksom ikke unna).

Og brunette-venninna spurte om jeg hadde øl.

Og sa at det var dumt at jeg ikke hadde det.

(Men ølsalget i Norge stenger vel klokka 20.

For å si det sånn).

Og hu første brunetta begynte å ta på vinduet, (mens hu spilte full vel).

Og sa så: ‘Dette gidder jeg ikke mer’, (eller noe lignende).

Var dette noe uro-politi, tenkte jeg, etter at jeg gikk av bussen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette: