johncons

Stikkord: Speke

  • Min Bok 10 – Kapittel 17

    Det var også sånn, den første tida, på Arvato.

    (På den tida, som jeg pleide, å sitte, ved siden av, hu svenske Sophie Linvall Johnsson, på jobben.

    Siden at vi begge, begynte der, på cirka den samme tida, da.

    Må det vel ha vært).

    At ‘plutselig’, så dukka det opp, ei finsk dame der, (med lyst hår), som så ut som, at hu var 13-14 år gammel, (eller noe sånt), kanskje.

    Og etter at hu, (som het Anna Riski), hadde bøyd seg forover, (av en eller annen grunn), mens rumpa hennes pekte, mot Sophie Linvall Johnsson og meg.

    Så spurte Sophie Linvall Johnsson, hu Anna Riski, om hu gikk på universitet, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Og det sa hu Anna Riski, at hu gjorde, da.

    (Noe sånt).

    Mens hu Sophie Linvall Johnsson, vel ble litt irritert, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski hadde visst jobba, for en PC-produsent, (muligens Dell eller Compaq), i/ved Speke, (utafor Liverpool).

    (Noe sånt).

    Men så hadde hu visst heller, ønsket å jobbe, for Arvato, da.

    (Noe sånt).

    Og da Sophie Linvall Johnsson, slutta å jobbe, på vegne av Arvato, mot slutten, av 2005, (var det vel).

    Så begynte hu, å jobbe for, det samme firmaet, som Anna Riski, hadde jobba for, et snaut halvår tidligere, vel.

    (Noe sånt).

    Og Sophie Linvall Johnsson, bodde vel også, i Speke, (hvor dette firmaet holdt til), hvis jeg ikke husker helt feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski, studerte forresten dans, (var det vel), ved John Moores University, (i Liverpool), hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Noe sånt).

    Og hu pleide noen ganger, å sitte, og spise druer, (der vi satt og jobba), sånn som jeg husker det.

    (Dette var vel drue-pakker, fra Marks and Spencers, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og det var vel, noen sånne pakker, som det var både blå og grønne druer i, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski sa en gang til meg, (på jobb), at hu hadde internett/bredbånd-linje, (eller noe i den duren), der hu bodde, (i Liverpool).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu nevnte det, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski, var veldig liten.

    (Hu veide kanskje 30-40 kilo.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Men det var også, ei veldig stor dame, på Arvato MSPA.

    Nemlig Judith Godwin.

    Hu veide kanskje 200 kilo, (eller noe i den duren).

    Og hu lukta noen ganger, litt surt, (omtrent som elefantene i Frederiksberg have, i/ved København).

    Og disse to, var venninner, (eller noe sånt), da.

    Og jeg pleide noen ganger, å gå sammen med dem, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobben), husker jeg.

    Helt til en kveld, som jeg hørte, at noen unge britiske menn, (som muligens også jobba, på Arvato), sa om oss, at: ‘They’re freaks’.

    (Noe sånt).

    Og da mente de vel, at Anna Riski og Judith Godwin, var noen ‘raringer’, da.

    Siden at de var, som en slags ‘absurd’ versjon, av Helan og Halvan.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.       

  • Min Bok 9 – Kapittel 5: Toxteth

    Jeg husker, at jeg kjørte, med et slags tog, (eller om det var en ledd-buss), fra flyet, til passkontrollen, (på flyplassen i Speke/Liverpool), husker jeg.

    (Og i denne bussen, (som ble ganske full vel), så var også, disse unge ‘fest-damene’, fra flyet, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Passkontrollen gikk greit, (selv om jeg hadde havnet, i feil kø, (på grunn av dårlig skilting), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet).

    En en middelaldrende passkontrollør, (var det vel), kikket i/gjennom passet mitt, (husker jeg), men klagde ikke, på at jeg stod, i feil kø.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var, om kvelden, 30. juli, i 2005.

    (30. juli, var en lørdag, fant jeg ut, ved å søke litt, på nettet).

    Og jeg hadde nok fortsatt, en god del penger igjen, (av studielånet mitt, fra Sunderland).

    For jeg satt meg inn, i en ‘London-drosje’, (disse typisk britiske drosjene, som oftest er svarte), husker jeg.

    Jeg ba taxi-sjåføren, om å kjøre, til et hotell, (eller om det var til sentrum/’City Centre’).

    (Noe sånt).

    Og taxi-sjåføren begynte, å ‘kveme’, (må jeg nesten si).

    For han sa da, at det ikke var noen ledige hotellrom, i byen.

    (Noe sånt).

    Og jeg holder jo med Everton, så jeg vet litt, om Liverpool-området.

    (Siden at jeg jo har lest, om Everton, siden 70-tallet.

    I aviser, magasiner og på nettet).

    Så jeg visste, at den ‘tredje’ fotball-klubben liksom, på Merseyside, heter Tranmere.

    (Og at Tranmere, lå på den andre siden, av elven Mersey).

    Så jeg spurte drosjesjåføren, om han kunne kjøre, til Tranmere, da.

    Men det ville han ikke.

    Og jeg visste også det, at Liverpool, lå ganske nærme Manchester.

    (Ettersom at jeg jo holder, med Everton, i fotball.

    Og visste litt, om byen/området, som Everton lå i, liksom.

    Etter å ha holdt, med det laget, i mange år).

    Men drosjesjåføren, ville heller ikke kjøre, til Manchester, da.

    Til slutt, så sa jeg det, (til drosjesjåføren), at om han kanskje, kunne kjøre, til Stanley Park.

    (Som jeg vel lærte om, i valgfaget: ‘De britiske øyer’, (på Berger skole, med lærer Leif Tangen), at ligger, i byen Liverpool).

    Så kunne jeg eventuelt bare sove der, (på en benk, eller noe sånt), den natten.

    (For jeg syntes, at det ble så klamt liksom, å sitte så lenge, i den drosja, (til han drosjesjåføren), mens han dreiv, og liksom kvema, (må man vel si), da.

    Noe sånt).

    For drosjesjåføren kjørte rundt, til en del ‘Bed & Breakfast’-steder, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Og ingen hadde noe ledig rom, da.

    (Noe sånt).

    Før drosjesjåføren kjørte, til innvandrer-bydelen Toxteth.

    (Fant jeg seinere ut, at det nok, må ha vært).

    Hvor noen svære afrikanere, (som drosjesjåføren, liksom var kamerat med, kunne det virke som), lot meg leie, et rom, (for natten), i et hus, for 20-30 pund, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn, at noe av det første, som jeg så, da drosjen begynte å kjøre, fra flyplassen, (i Liverpool).

    Det var en slags gul ubåt.

    (Et kunstverk, til ære, for Beatles-sangen, med samme navn, (‘Yellow Submarine’), vel).

    Noe sånt.

    Og dette kunstverket, lurer jeg på, om jeg så, ved to anledninger, (under kjøreturen).

    Mens drosjesjåføren og jeg, liksom diskuterte, hvor han skulle kjøre meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.