Stikkord: Språk
-
Jarle Hallingstad, (en annen, av mine klassekamerater, fra datalinja), jobber faktisk, innen IT
https://www.linkedin.com/in/jarle-hallingstad-2747521/
PS.
Økonomi/’economy’ kaller jeg dette, (og ikke finans):
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Her er mer om dette:
http://johncons.angelfire.com/vitnemaal.html
PS 3.
Finans/finansiering for meg, var et valgfag, som jeg hadde, på NHI, (studieåret 1991/92):
(Samme link som ovenfor).
PS 4.
Jeg mener også, å ha lært, at videregående, skal oversettes, med ‘Upper Secondary School’, (på engelsk).
Men Jarle Hallingstad oversetter det, med ‘High Scool’, (som vel betyr ungdomsskole), virker det som.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Min tidligere studiekamerat Dag Anders Rougseth, er visst en språk-interessert kar
PS.
Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth bor rimelig sentralt nå, (kan det virke som):
https://www.1881.no/person/oslo/oslo-sentrum/dag-anders-rougseth_205486153S1/
PS 2.
Reidun er treig, mener Dagga:
https://plus.google.com/116126820799461615289
PS 3.
‘Dagga’ har blant annet vært med, i Krag Jørgensen Band:
http://krag.net/kjb/kjb_historie.html
PS 4.
Jeg visste ikke, at Dagga, var homo, (hm):
http://www.lsbg.org/paameldinger.nsf/fRegistrations?openform&k=09/09/2009
-
Her kan man se, min fars stesønn Viggo Snoghøj/Snowhill, (i svart singlet), i en reklame, hvor hans ‘norsk/dansk’, (må man vel kalle det), har blitt dubbet, til østlandsdialekt, (kan det virke som)
PS.
Denne reklamen fant jeg tilfeldigvis, på denne bloggen, (mens jeg lettet, etter noe annet):
http://danielstisen.blogg.no/1301655455_we_made_a_new_promovi.html
PS 2.
Her kan man høre, min fars stesønn Viggo Snoghøj/Snowhill, i en video, hvor han ikke, er dubbet:
-
Nå begynner media, å nærme seg kjernen, i potetgull-saken, (vil jeg si). Problemer var visst, at Maarud, ikke registrerte ordet: ‘Potetgull’, som et varemerke, før i 2010. Jeg husker, at jeg spiste Maarud Potetgull, på 70-tallet. Her har Maarud sovet i timen, og registrert sitt varemerke, mange tiår, for sent, (må man vel si). Noe sånt
http://e24.no/lov-og-rett/orkla/orkla-vant-frem-i-potetgull-saken/23874803
PS.
Det var også sånn, (som jeg har skrevet om tidligere, både på denne bloggen og i Min Bok 5).
At da jeg var, på butikksjef-seminar, (med Rimi), på Storefjell hotell, høsten 1998.
Så sa ei dame, fra Procter & Gamble, at de hadde valgt, å bruke ordet ‘potetgull’, (i ingrediens-oversikten), på Pringles-eskene.
Så jeg forstod, allerede da, (må jeg si), at det nok var sånn, at Maarud, hadde sovet i timen, (og ikke passet på, å registrere, sitt varemerke).
Og nå vil retten ha det til, at på grunn av, at ‘alle’ sier potetgull, om potetchips, så får ikke Maarud lov til, å ha dette ordet, (potetgull), som et varemerke.
Det synes jeg, at høres, litt rart ut.
For jeg tror egentlig, at industrien, hele tida, har visst om, at dette ordet, (potetgull), liksom er Maarud sitt varemerke, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er visst også sånn, at i deler av USA, så er det vanlig, (i dagligtalen), å kalle alle brus-slag, for: ‘Coke’.
Så hvorfor får ikke Pepsi da lov til, å kalle sin cola, for: ‘Coke’, (i reklamene), i USA.
Nei, kanskje Coca-Cola, (som eier varemerket ‘Coke’), har bedre advokater, (enn Maarud).
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Så her er det nok bare snakk om tidspunktet.
Maarud har bygget opp merkevaren Potetgull, (i Norge).
På samme måte som at Coca-Cola har bygget opp merkevaren Coke, (i USA og resten av verden).
Men så kan man kanskje lure på, hva grunnen har vært til, at Maarud, ikke har søkt om varemerke-registrering, av ordet: ‘Potetgull’, tidligere.
Har Maarud hatt dårlig samvittighet, for noe?
Det var vel sånn, at potetgull, egentlig var, en oppfinnelse, som noen ‘Maarud-folk’, la merke til, i USA og/eller Canada.
Og så har de kopiert, disse amerikanske potetchipsene, og kalt de potetgull, (siden at de ble litt brent, når de prøvde å lage de).
(Noe sånt).
Så her er det mange måte, å se denne saken på, (må man vel si).
At et ord, har gått inn, i dagligtalen, og at det firmaet, som gjorde dette ordet populært, ikke så får lov til, å registrere dette ordet, som sitt varemerke.
Og at konkurrentene da, skal få lov til, å bruke, dette navnet, (som Maarud har brukt, mye tid og penger, på å bygge opp).
(På grunn av en formalitet/forglemmelse).
Det vet jeg ikke, om høres, helt rettferdig ut.
Her er jeg ikke helt overbevist om, at lagmannsretten, helt har skjønt, denne saken.
Har noen journalister spurt Maarud, om hva grunnen er, til at de ikke tidligere, har søkt om, å varemerke-registrere ordet ‘Potetgull’, (lurer jeg).
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
http://www.maarud.no/om-maarud/historien-om-maarud/
PS 6.
Sånn her så visst den første Potetgull-pakken ut, (og ‘dagligtale-navnet’ var visst: ‘Franske poteter’, (for 80 år siden)):
PS 7.
Og så kom visst krigen, og ødela, (for Potetgull-produksjonen).
Men hvis Maarud hadde søk, om å varemerke-registrere ordet ‘Potetgull’, for 80 år siden.
Så kunne ikke noen ha sagt, at det ordet, var del av dagligtalen.
For på den tida, så sa visst folk: ‘Franske poteter’, (istedet for potetflak/potetgull/potetchips).
Men det var kanskje krigen som ødela.
Men hva grunnen av til, at Maarud, ikke varemerke-registrerte ordet ‘Potetgull’, på 50-tallet, (rett etter krigen).
Det vet jeg ikke.
Det er noe som heter, at: ‘Det må du lenger ut på landet med’.
Så Maarud har kanskje vært, litt dumme da, (for å si det sånn), og glemt, å registrere, dette varemerket.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Språk og kundeservice
Jeg har jo, ført opp ‘Varehandel’, som en, av mine nøkkel-ferdigheter, (på min CV).
(Nøkkel-ferdigheter, (eller ‘key skills’), er noe jeg har lært om, i England.
Hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).
Og jeg kunne kanskje ha ført opp ‘Kundeservice’, som en annen, av mine nøkkelferdigheter.
Og det samme, med ‘Språk’.
Så noe av det, som jeg har hatt i bakhodet, i det siste, har vært dette med språk og kundeservice.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Når man går inn, på en McDonalds-restaurant, (for å ta et eksempel), i England, så snakker de som jobber der, alltid engelsk, (vil jeg si).
Mens når man går inn, på en McDonalds-restaurant, i Oslo.
Så kan det hende, at den som betjener deg der, snakker for eksempel svensk eller engelsk, (istedet for norsk).
(Jeg har opplevd begge deler, (både svensk og engelsk, som ‘McDonalds-kundeservice-språk’), i Oslo).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men så er det dette, med kundeservice.
Jeg lærte, på handel og kontor, (hvor jeg gikk, fra 1986 til 1989), at: ‘Kunden har alltid rett’.
Og det lærte jeg vel også, da jeg jobba, som butikkmedarbeider, på Matland/OBS Triaden, (hvor de satt kundeservice høyt, sånn som jeg husker det), fra 1990 til 1992.
(Og jeg har også lært mer om dette, på NHI og på CC Storkjøp og i Rimi, osv.).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg bodde i København, (hvor jeg bodde, fra mars til juli, i år).
Så var jeg ganske ofte innom, på McDonalds, på Nørreport Torv, (het det vel).
Og der jobbet det en nordmann, (husker jeg).
Og han prøvde å prate dansk, (sånn som jeg husker det).
(Men jeg klarte likevel, å høre, at han var norsk, husker jeg.
Kanskje han forstod det, at jeg selv var norsk.
Og derfor pratet norsk, (når han ekspederte meg).
Det kan jo ha vært sånn.
Hvem vet).
Mens da jeg var på McDonalds, i Nedre Slottsgate, (blir det vel), tidligere denne uken.
Så var det en svenske der, som pratet ‘veldig svensk’, (vil jeg si).
(Han sa: ‘Blir det bra då’, (eller noe lignende, som jeg ikke er vant til, å høre, i Norge)).
Så hvordan passer dette, med svensk og engelsk, som butikk-språk, i Norge?
Kræsjer ikke dette litt, med kundeservicen?
Dette må vel da i såfall, bare være en nødløsning, at man har svensk eller engelsk-språklige, i kassa, (for eksempel).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Nå har jo jeg også, jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004.
Og rundt årtusenskiftet, så var Rimi Norges største matvarekjede, (mener jeg å huske).
Men nå er Rimi en av de minste kjedene, (må man vel si).
(For de er nå klart slått, av både Kiwi, Rema og vel også Prix og muligens også Bunnpris.
Noe sånt).
Kan nedturen til Rimi skyldes.
At de ‘plutselig’, (da Ica ble medeier), begynte å ‘fylle opp’ butikkene, med svensk-språklige ansatte?
(Dette var bare noe, som jeg begynte å tenke på nå, mens jeg skriver denne bloggposten).
Kan de norskspråkelige Rimi-kundene, ha begynt, å sky Rimi litt, ettersom at mange av de ansatte der, etterhvert ikke snakket norsk, (men istedet svensk).
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
