Når en nordmenn snakker med svensker, er det derfor stort sett bare en del «særsvenske» ord som er problemet; sjølve uttalen er stort sett ikke noe problem. I samtale med dansker er det omvendt; her er orda stort sett de samme som på norsk, men den danske uttalen er så forskjellig at kommunikasjonen her likevel er vanskeligere for de fleste.
Sett fra dansk synspunkt lyder norsk og svensk så likt at de fleste dansker ikke er i stand til å høre forskjell. Vanligvis trur danskene derfor at det er svensk også når de hører norsk – dersom de ikke hører forskjell, har de jo dobbelt så stor sjanse for å treffe riktig når de gjetter på svensk, fordi det er dobbelt så mange svensker i verden som nordmenn …
Likevel viser begge undersøkelsene at dansker faktisk forstår norsk merkbart bedre enn svensk, sjøl om de ikke kan høre forskjell. Dette skyldes naturligvis det store glosefellesskapet mellom norsk og dansk. Litt uhøytidelig uttrykt kan vi dermed si at fra dansk synspunkt er en nordmann en svenske som er lett å forstå! Dermed er det også naturlig at svensker og dansker har størst problemer med å forstå hverandre språklig, for her er det en god del forskjeller både i ordforråd og uttale, mens nordmennene som nevnt havner i en gunstig mellomposisjon med «dansk» ordforråd og «svensk» uttale.
http://old.norden.org/nordenssprak/kap2/2a/14.asp
PS.
Jeg har kanskje klaget mye, over dette at jeg måtte svare danske samtaler, på bloggen.
Men her kan man se hva jeg mener.
Dansker skjønner ikke så godt svensk.
Og dansker hører heller ikke forskjell, mellom norsk og svensk.
Så når jeg svarer på norsk, når en danske ringer for å aktivere, så tror dansken at jeg snakker svensk, (for dansker hører ikke forskjell, og svensk snakkes av dobbelt så mange som norsk).
Så blir dansken usikker, og tror at denne samtalen, vil gå ad undas, altså rett vest.
Og danskene begynte da, ganske ofte, å bare legge på, på dette stadiet i aktiveringen.
Samtidig, så var vi under press, for å beholde jobbene våre, (for jeg ville jo ha jobben, for jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Norge, og fikk ikke rettighetene min, av politiet).
Så jeg ville ikke at den skandinaviske Microsoft-aktiveringen, skulle bli flyttet, til Tyskland, (noe som lå i kortene, (og som til slutt skjedde, i 2007 eller 2008, et visst antall måneder etter at jeg ble konstruktivt oppsagt der, i desember 2006), siden de allerede hadde halvveis begynt denne flyttingen, ved å ansette noen nordiske folk i Tyskland, og da gikk vår trafikk via Tyskland først, og da ble det tapt noe informasjon, som kundene tastet inn på telefonen, fra slutten av 2005 vel.
Og da kunne ikke vi bruke et eller to dataprogram, som gjorde aktiveringen mye mindre arbeidskrevende.
Det var et program som leste opp alle tallene i aktiveringskoden.
Og et program, hvor man fikk opp alle tallene som kundene hadde tastet, installasjons-id.
Så kundene måtte også lese opp disse tallene, i tillegg til å taste de inn, siden Arvato, hadde tulla med overføringen av disse dataene fra Tyskland til Liverpool, installasjonsid mm., gikk tapt, pga. at Arvato ikke klarte å overføre de til Liverpool, eller at de ansatte en eller to eller tre nordisk-talende personer, i Tyskland.
Så sånn var det.
Så egentlig ble omtrent alle folk i Norden, som ringte Arvato, for å aktivere Microsoft-programmer trakasser, og ikke bare meg.
Men, det som var mest slitsomt for meg, var at Arvato ikke ansatte nok dansker.
Så jeg ble sittende hver da, vil jeg si, ihvertfall mer eller mindre, andre halvdel av 2006, å svare på for det meste danske samtaler.
Men også norske samtaler.
Og jeg var den eneste norske heltidsansatte da, som ikke var leder.
Det er mulig noen i Tyskland svarte norske samtaler.
Men de hadde nok ingen dansker ansatt i Tyskland, kanskje merkelig nok, siden Danmark jo er nabolandet til Tyskland.
Mens nordmenn og svensker, må de nok ha hatt.
Og muligens finner.
I Tyskland.
Så siden de satt opp meg, når det ikke jobbet noen dansker, i mange måneder.
Så satt jeg stor sett hele dagen, i bortimot et halvt år vel, og svarte for det meste danske samtaler.
Var det sånn at Arvato lot som at de ikke klarte å finne noen danske medarbeidere, for å tulle med meg?
Hvem vet.
Det var ihverfall slitsomt, for meg.
For jeg tenkte som så, at hvis Arvato Liverpool, fikk mye klager, på den skandinaviske Microsoft-aktiveringa, så ville de kanskje flytte den til Tyskland, sånn at vi i Liverpool, en 15-20 personer kanskje, ville ha mistet jobbene våre.
Og jeg var avhengig av denne jobben, for politiet i Norge og England bare tullet med meg, etter at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ da.
Så sånn var det.
Mer da.
Så derfor, så prøvde jeg, å roe ned danskene som ringte, som trodde at jeg snakket svensk, og få de til å holde linjen, og ikke klage, til Arvato eller Microsoft.
Så derfor var dette så slitsomt for meg, ved siden av språkproblemene da.
Jeg sa fra om dette, om vi ikke kunne få flere danske medarbeidere, til lederne der, men lite skjedde med sitasjonen min.
Det ble bare verre og verre, og jeg ble mer og mer sliten, pga. dette, og mobbing fra ledere der, mm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
