johncons

Stikkord: St. Hanshaugen senter

  • Dette brødet, savnet jeg, da jeg studerte i Sunderland, høsten 2004, (husker jeg). Det engelske brødet, ble liksom, som loff å regne, sammenlignet med Bakers sitt Birkebeinerbrød, (husker jeg, at jeg syntes)

    savnet i england

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om birkebeinerbrød

    http://www.klikk.no/helse/article640286.ece

    PS 2.

    Det var egentlig faren min, som i sin tid.

    (Det var vel, på den tida, (nemlig skoleåret 1988/89), som annonsen ovenfor, var i avisa.

    En gang, som jeg var på besøk, hos han og Haldis, (etter skolen), i vannsengbutikken).

    Sa at: ‘Birkerbeinerbrød er det beste brødet’.

    (Noe sånt).

    Og så begynte jeg, å spise det brødet, etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, høsten 2002.

    For da, var jeg mye hjemme, (i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen), og leste/dreiv med data.

    Og så gikk jeg hver dag bort, til Rimi-butikken, (der hvor det nå er Rema Ila), på St. Hanshaugen senter.

    Og kjøpte en to-pakning ferske kyllingfileter, 800-900 gram sjokoladeiskrem med sjokoladesaus, birkerbeinerbrød, hakket makrell i tomat, appelsinjuice, Maarud tortillachips, Søppeldynga godteri, VG og/eller Dagbladet og noe slags brus/mineralvann, vel.

    (Noe sånt).

    Og kyllingfiletene, de pleide jeg vel, å spise sammen med noen oppskårne tomater, (mener jeg å huske).

    (Etter å ha stekt kyllingfiletene, i en hybelkomfyr, som jeg da ganske nylig hadde kjøpt meg.

    For jeg hadde litt dårlig plass, i hybelen min, siden at jeg da nettopp, hadde kjøpt meg, et kombinert kjøle/fryse-skap.

    Så det var ikke plass, til komfyr der, da.

    Så jeg kjøpte da en hybelkomfyr, som jeg så satt, oppå kjøle/fryse-skapet, da.

    For å si det sånn).

    Og soya-saus.

    Og muligens også med potetsalat.

    (Noe sånt).

    Og jeg varierte denne maten, ved å for eksempel også spise Grandiose mild taco, eller Pizza Pollo, fra Dr. Oetker.

    (Noe sånt).

    Og jeg kjøpte også noen ganger, ‘kalkunskinke-bokser’.

    Og så skjærte jeg den ‘skinka’, i skiver.

    Og så kokte jeg opp nuddelsuppe, av et par pakker nudler.

    Og hadde kalkunskinka, opp i den suppa, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og jeg varierte også, ved å også handle i andre butikker, i nærheter, (av der jeg bodde).

    Som for eksempel Kiwi i Waldemar Thranes gate.

    Og Rema Ila, (som på den tida, hadde inngang, fra Bjerregårds gate).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I kveld, (onsdag kveld), så var jeg, og handla, i Oslo.

    Og på Rema Ila, så var det sånn, når jeg gikk inn døra.

    At ei dame, gikk med en stor handlepose, på hver side, av kroppen.

    Og da ble det for trangt der, til at to folk, kunne gå forbi hverandre.

    Dette skyldes litt, at Rema, har satt et fruktstativ, (må man vel kalle det), i inngangsområdet.

    Så det blir trangt og j*vlig, (må jeg si), i denne butikken, som vanligvis, har bedre plass, i inngangspartiet.

    Og Rema-handlevognene, har nå fått, forskjellige bilder.

    Man kan velge mellom reklame for fiskekaker og våtservitter for å tørke babyer i ræva med.

    (Og det finnes også mer ‘nøytrale’/mindre pinlige varianter.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk inn, i butikken.

    Så var hu ‘nazi-kina-dama’ der.

    (Hu som kjefta på meg, når jeg gikk inn i butikken, cikra ti minutter, før stengetid, en gang).

    Og hu gikk ved frukt-avdelinga der, som om hu var hjemme i stua si, (aleine), vil jeg si.

    Så hu vek liksom ikke, til siden, da.

    Så det ble sånn, at jeg som kunde, måtte flytte meg.

    Og ikke hu som jobba der, da.

    Og det blir litt, som bakvendt-land, må man vel si.

    Så hu kina-dama, (som de har i den butikken), hu er jeg litt i tvil om, har noe, i en matbutikk, å gjøre, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det var også sånn, da jeg handlet, i denne butikken, en gang, i forrige uke, (før jeg dro, med danskebåten, noe som var, på lørdag).

    At det stod to store damer, midt i inngangspartiet, og skravla.

    Så det ble trengsel og ‘trafikk-kork’, i butikken, (må jeg si).

    Det var like før, at jeg begynte, å skjenne, på disse ‘hjernedøde’ kvinnfolka, (må jeg innrømme).

    Makan til oppførsel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her ser man, den ene hjernedøde ‘skravle/sperre-dama’, fra PS-et ovenfor:

    sperre dame

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_31.html

    PS 4.

    Og i bakgrunnen, (til venstre), på bildet ovenfor, så ser man noe rødt.

    Jeg lurer på, om det kan være lua, (eller noe sånt), til ei dame, som jeg så, at satt, på innsiden av døra, til St. Hanshaugen Senter.

    Hu satt, på gulvet, som om hu var en sigøyner cirka.

    Og hu hadde 3-4 små hunder, (i bånd), rundt seg.

    (Noe sånt).

    Og rett utafor senteret, så satt det en sigøyner, (husker jeg).

    Så når jeg skulle handle, på Rema, denne dagen.

    (Mandag 28. desember.

    Etter at butikkene hadde vært stengt, første, andre og tredje juledag.

    Siden at tredje juledag, var en søndag.

    Og på julaften, så handla jeg heller ikke.

    For da stengte butikkene, så tidlig, (må jeg si).

    (Og å handle på julaften, det blir kanskje litt som, at man er med, i Jehovas vitner og.

    Noe sånt).

    Så jeg handla, for fem dager, på lille julaften, da.

    Noe sånt).

    Så var det først, en tater/signøyer, utafor St. Hanshaugen Senter.

    Og så ei norsk dame, som lot som om hu var sigøyner, (må man vel si), rett på innsida, av innganspartiet, til senteret.

    Og så to ‘dundrer’, som stod og skravla, (uten å bruke det de har mellom øra, må man vel si), midt i inngangspartiet, til butikken, denne travle handledagen, (etter alle helligdagene).

    Så det var jo, som noe fra Ludvig Holberg sin bok, om Niels Klim sin reise, gjennom jordens indre, hvor det bodde, et folk, som var noen slags apekatter.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er også sånn, at inne på St. Hanshaugen Senter.

    (Ved en rulletrapp, som går, til en parkeringsplass, antagelig).

    Så er det bilder, fra forrige århundre, av Waldemar Thranes gate.

    Og på et bilde, fra 20-tallet, så ser man, at det står: ‘Oslo Samvirkelag’.

    (På et bygg, i Waldemar Thranes gate, er det vel).

    Men da jeg bodde, i Ila-komplekset, (i Uelands gate), i et par uker, høsten 1989.

    Så var det ingen ‘ordentlige’ matbutikker, på Ila/St. Hanshaugen.

    (Som jeg snakka, med min russekamerat Magne Winnem om.

    En gang, som han var på besøk hos meg, (i min stemor Haldis Humblen sin leilighet), i Uelands gate).

    Da var det ikke engang, en Prix-forretning, i gåavstand, fra Ila-komplekset, (vil jeg si).

    (Ikke som jeg visste om, ihvertfall).

    Og nå, (nesten 30 år seinere), så er det kanskje, 8-10 forskjellige Rema/Kiwi/Rimi/Ica-butikker, i gåavstand, fra den samme adressen.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    oslo samvirkelag

  • Min Bok 5 – Kapittel 248: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXI

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At den første tiden, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i desember 2003.

    Så lurte jeg på hva skal jeg gjøre, hvis mafian prøvde å ta meg, når jeg handler i butikken, liksom.

    (For jeg hadde jo en AG3, fra Heimevernet, hjemme.

    Så jeg var ikke like bekymret, når jeg var hjemme, da.

    Selv om den AG3-en mangla tennstempel og tennstempel-fjær, på den tida jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    For et år eller to før jeg overhørte det.

    Så måtte alle HV-folk sende inn noen deler av AG-en, til Heimevernet, da.

    Av en eller annen grunn.

    Som jeg vel har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg hadde lest det, i Aftenposten vel, at narkomane osv., pleide å gå rundt med skrutrekkere i lomma, osv.

    Og jeg var rimelig desperat, da.

    For man må jo ha mat, liksom.

    Så jeg bare fant en skrutrekker.

    (For jeg hadde en skuff, (under stereoanlegget, i en hvit kommode), hvor jeg hadde en del verktøy og sånn, da.

    Og den kommoden kan muligens ha tilhørt Kirsten Ancona.

    Men så har jeg nok klart å få med den hvit-lakkerte kommoden, (som var i samme stil som senga til Kirsten Ancona, må man vel si), til Ungbo, da jeg flytta, fra Høybråtenveien, (der jeg leide et rom av mora til Kirsten Ancona, nemlig Mette Holter).

    Noe sånt).

    Også hadde jeg den skrutrekkeren i lomma, da.

    (For å ha i selvforsvar, da).

    Før jeg gikk for å handle mat, i den Rimi-butikken, som lå en del hundre meter, nærmere Kiellands Plass og Akerselva, da.

    (Altså ikke den Rimi-butikken som lå i det samme bygget, hvor jeg selv bodde.

    Men en nyere Rimi-butikk, som dukket opp rundt årtusenskiftet vel, (på et nytt senter, i Waledemar Thranes gate, som lå omtrent midt mellom Ullevålsveien og Uelands gate, da.

    Og som vel heter St. Hanshaugen senter, ettersom jeg kan tyde det, etter å ha sjekket på Google Maps).

    Uten at jeg vet hvorfor Rimi ville ha butikkenen sine så tett.

    Men de ville kanskje konkurrere mot den lokale Rema-butikken, da.

    Som lå i det samme kvartalet.

    Men med litt dårligere beliggenhet, (må man vel si).

    Siden den Rema-butikken lå i parallell-gaten Bjerregaardsgate, da.

    Som vel må sies å være en bakgate, sammenlignet med Waldemar Thranes gate.

    Noe sånt).

    Og i den Rimi-butikken, så var det noen kule St. Hanshaugen-folk, da.

    (Husker jeg).

    En mann og en dame i slutten av 20-årene, kanskje.

    Og jeg husker at jeg overhørte det, at han mannen sa til kona si, (eller hva hu var).

    Noe om at jeg gikk med en skrutrekker i lomma, da.

    Og da ble jeg rimelig flau, (husker jeg).

    Så etter det, så slutta jeg å gå rundt med en skrutrekker i lomma, da.

    (Selv om jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Men man kanskje kan lure på det, hvordan han St. Hanshaugen-karen, kunne se det.

    (Hvis jeg hørte det riktig).

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Så søkte jeg på en jobb, på Sainsbury’s, i London, (husker jeg).

    Det var en jobb, som leder for en ‘off licence’-avdeling, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Altså for den avdelingen, som solgte øl, vin og sprit, (i butikken), da.

    Og dette må ha vært i en periode, som jeg var rimelig lei, av Oslo, da.

    (Noe sånt).

    Muligens etter at jeg var på ferie, i London, sommeren 2003.

    (Men før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i desember 2003, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første perioden, som jeg jobba, på Rimi Lambertseter.

    Nemlig fra høsten 1993 til våren 1996.

    (Da jeg jobbet som butikkmedarbeider, låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef, i den butikken).

    Så var det ei kundedame, som handla fast der, som het Fru Sommer, (mener jeg å huske).

    Og hu Fru Sommer, hu skulle alltid ha masse ekstra-service, (eller noe lignende), da.

    Ihvertfall så var det sånn, at assisterende butikksjef Hilde fra Rimi Hellerud.

    Hu gjorde liksom alltid narr av Fru Sommer, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Og det var også ei danske kunde-dame der, som Hilde fra Rimi Hellerud ikke klarte, (husker jeg).

    (Det var muligens mora til Jan Henrik, (som seinere begynte å jobbe der)).

    Men jeg hadde ikke noe problemer med disse gamle ‘hurpe-kundene’, på Rimi Lambertseter, da.

    Men så hadde jo jeg jobba, som kasserer, på OBS Triaden, (som var et stort hypermarked), blant annet.

    Og den butikken, den satt kundeservice veldig høyt, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For den butikken konkurrerte blant annet mot et hypermarked som het Maxi Skårer.

    Og det var en av Norges største matbutikker, da.

    (Som også Matland/OBS Triaden var).

    Og Maxi Skårer lå bare noen hundre meter unna OBS Triaden, da.

    (I den andre enden av Skårersletta).

    Så det var jo veldig stor konkurranse, mellom matbutikkene, uti Lørenskog der.

    Så jeg var vent med å tenke sånn, at vanskelige kunder var en del av jobben liksom, da.

    Så jeg prøvde å ikke ta det personlig, hvis en kunde var vanskelig, da.

    Men jeg prøvde vel bare å yte kundeservice, på en profesjonell måte, liksom.

    (For jeg hadde jo gått tre år på handel og kontor også.

    Og lært at: ‘Kunden har alltid rett’, osv.

    Som det het, på den tiden, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.