johncons

Stikkord: St. Hanshaugen

  • Mer fra Norge

    I dag, (fredag kveld), så var jeg, i Oslo, for å handle mat.

    Når jeg kommer tilbake, til Høvik.

    Så står det en politibil, ved bensinstasjonen.

    (Og det er ikke første gangen).

    Og den blendet meg, med fire runde front-lykter.

    Politibilen stod også ‘rånete’ parkert, (for den stod parkert, på skrått, mot den gangveien, (som jeg gikk på), som er mellom motorveien og bensinstasjonen).

    Så gikk jeg forbi politibilen.

    Og da kjørte politibilen, rundt bensinstasjonen, og ut på motorveien, (via den utkjørselen, som jeg nettopp hadde krysset).

    Så dette må være snakk om, noe slags overvåking, (og det er ikke første gangen, at det står en politibil, ved bensinstasjonen, når jeg kommer hjem, fra en handlerunde, så de vet antagelig, hvilken vei, som jeg pleier, å gå).

    Og disse rånete ‘bavianene’, har vi i Norge, gitt lov til, å være bevepnet.

    Det er jo sånn, at jeg ikke tørr, å ta bilde, av disse politibilene, av frykt for at de skal bruke det, som unnskyldning, for å skyte meg, (eller noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det mest tragiske er.

    At her har Norge ignorert, min nød/varsel-blogg, i snart ti år.

    Det må jo være, det laveste, i verdenshistorien, (dette at Norge og nordmenn har ignorert min nød/varsel-blogg, så lenge), må jeg si.

    Og vel uten tvil, verdenshistoriens største landssvik.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og på Rema Ila.

    Så var det en kunde, (selv om han rydda, i handlekurvene, og det pleier ikke kunder å gjøre).

    Som kom bak meg i køen.

    Og han hadde ingen respekt og ingen intimgrenser.

    Men gikk helt inntil meg, og pusta meg i trynet, med dårlig ånde.

    Det var noe av det mest uhøflige, som jeg har opplevd, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og ei Rema-blondinne, gikk bort, til en Rema-kar, (med en rund og svart plastplate, i øreflippen), og sa noe, før jeg skulle betale.

    Så det lurte jeg litt på hva det var om.

    Og den kassereren, har jeg hatt dårlig erfaring med tidligere.

    (Uten at jeg husker nøyaktig, hva det var.

    Men det var kanskje noe sånt, som at han ikke sier takk og værsågod.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og det var kontroll, (i døra), på 37-bussen, (på hver holdeplass).

    (Fra sentrum til St. Hanshaugen).

    Og hu nazi-frukt-kinadama, jobba ikke, på Rema, i dag.

    For hu pleier å skrike til folk, hvis de går inn i butikken, 10-15 minutter, før stengetid.

    Og et par, (i 20/30-årene), kasta eller mista, en sjokolade-muffins, på gulvet, foran meg.

    Men jeg hørte på walkman.

    Og så ikke helt, hva som skjedde, (må jeg innrømme).

    (For jeg så vel, på noe risgrøt, fra Fjordland.

    Som jeg har blitt litt nysgjerrig på, etter at Rema solgte disse, til en krone, (per pakke), i jula.

    Og jeg klarte aldri, å finne, en sånn risgrøt/riskrem-pakke, til en krone, i hele desember.

    For Rema var alltid utsolgt, for de varene da, må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, (mandag kveld), så dro jeg, til Oslo, for å handle mat.

    Da jeg skulle gå ut døra, (her på tidligere Thon hotel Høvik).

    Så var ikke det bare bare.

    For det hadde falt en del snø, og det var gravd, en sti, fra utgangsdøra, og til der, hvor det var brøyta, av en brøytebil.

    Og midt i den stien, så stod det, en kar, i 30-åra vel, (med blå dunjakke), og røyka.

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte gå, i den høye snøen, et stykke, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg var litt treig, med å komme meg ut, av leiligheten.

    (For jeg er litt døgnvill.

    Og ble vekket, flere ganger, av brannalarmen, mens jeg sov.

    Så jeg sov rimelig lenge da, for å si det sånn).

    Så jeg kom litt for seint, til bussen, og gikk derfor til toget.

    Og da, så ble det for seint, å dra til St. Hanshaugen, (for å handle), så jeg dro istedet, til Majorstua.

    Og på Rema der, så ‘fløy’ det en pakistaner, i 20/30-åra, forbi meg, på for nær avstand, (vil jeg si).

    (Det var som, at han ikke hadde intimgrenser, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Kassereren, det var en pakistaner, i 50/60-åra.

    (Som stod i kassa, istedet for å sitte).

    Og han kassereren, (som muligens er butikksjefen, tror jeg, for han har vært, i en avis, har jeg sett, en gang, i forbindelse med, at han ga ‘jule-overskuddet’, til Frelsesarmeen, eller noe i den duren).

    Han satt, (en del av), et spillekort, (eller noe i den duren), fra Norsk Tipping, i kortautomaten.

    (Sammen med mitt Visa-kort).

    For det var først sånn, at den automaten, ikke klarte å lese, mitt Visa-kort.

    Så det var jo, som å handle, i et uland, (må man vel nesten si).

    For dette hadde kassereren gjort, mange ganger tidligere, (istedet for fikse/bytte bank-terminalen), virka det som.

    (Noe sånt).

    Og kassereren spurte heller ikke, om jeg ville ha kvitteringa.

    (Og da jeg kom på det, så var kassereren allerede ferdig, med neste kunde, vel.

    Så det ble ikke til, at jeg spurte, om kvitteringa, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Denne butikken, (Rema Majorstua, heter den vel), var også utsolgt, for Grans cola.

    Men det var ikke så farlig, (tenkte jeg, mens jeg handlet), for jeg er ikke _så_ fan, av den colaen, egentlig.

    For å si det sånn.

    Da er First Price cola-en, (til Kiwi), bedre, synes jeg.

    (Selv om Coca Cola og Pepsi Cola er aller best, synes jeg.

    Men de varene, koster nesten 30 kroner, for en 1.5 liters-flaske.

    Og det er litt dyrt, for meg, som er arbeidsledig.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    På bussen tilbake, til Høvik.

    Så satt det seg, en neger, på setet, rett bak mitt.

    (Selv om det var mange andre seter, som også var ledige).

    Og han negeren, lukta så vondt, at jeg bytta sete, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og da jeg kom tilbake igjen, til tidligere Thon hotel Høvik.

    Så stod han karen, med den blå dunjakka, (var det vel), og hadde en ny røykepause, rett foran inngangsdøra.

    Så jeg måtte gå, der hvor bilene kjører.

    (Og hvor det er litt skummelt, (må man vel si), når den veien, går rundt hjørnet, av den delen, av hotell-bygget, som ligger nærmest, bensinstasjonen.

    For det er bare plass til, en bil, i bredden der.

    Og det er ikke noe fortau der, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I kveld, (onsdag kveld), så var jeg, og handla, i Oslo.

    Og på Rema Ila, så var det sånn, når jeg gikk inn døra.

    At ei dame, gikk med en stor handlepose, på hver side, av kroppen.

    Og da ble det for trangt der, til at to folk, kunne gå forbi hverandre.

    Dette skyldes litt, at Rema, har satt et fruktstativ, (må man vel kalle det), i inngangsområdet.

    Så det blir trangt og j*vlig, (må jeg si), i denne butikken, som vanligvis, har bedre plass, i inngangspartiet.

    Og Rema-handlevognene, har nå fått, forskjellige bilder.

    Man kan velge mellom reklame for fiskekaker og våtservitter for å tørke babyer i ræva med.

    (Og det finnes også mer ‘nøytrale’/mindre pinlige varianter.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk inn, i butikken.

    Så var hu ‘nazi-kina-dama’ der.

    (Hu som kjefta på meg, når jeg gikk inn i butikken, cikra ti minutter, før stengetid, en gang).

    Og hu gikk ved frukt-avdelinga der, som om hu var hjemme i stua si, (aleine), vil jeg si.

    Så hu vek liksom ikke, til siden, da.

    Så det ble sånn, at jeg som kunde, måtte flytte meg.

    Og ikke hu som jobba der, da.

    Og det blir litt, som bakvendt-land, må man vel si.

    Så hu kina-dama, (som de har i den butikken), hu er jeg litt i tvil om, har noe, i en matbutikk, å gjøre, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det var også sånn, da jeg handlet, i denne butikken, en gang, i forrige uke, (før jeg dro, med danskebåten, noe som var, på lørdag).

    At det stod to store damer, midt i inngangspartiet, og skravla.

    Så det ble trengsel og ‘trafikk-kork’, i butikken, (må jeg si).

    Det var like før, at jeg begynte, å skjenne, på disse ‘hjernedøde’ kvinnfolka, (må jeg innrømme).

    Makan til oppførsel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her ser man, den ene hjernedøde ‘skravle/sperre-dama’, fra PS-et ovenfor:

    sperre dame

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_31.html

    PS 4.

    Og i bakgrunnen, (til venstre), på bildet ovenfor, så ser man noe rødt.

    Jeg lurer på, om det kan være lua, (eller noe sånt), til ei dame, som jeg så, at satt, på innsiden av døra, til St. Hanshaugen Senter.

    Hu satt, på gulvet, som om hu var en sigøyner cirka.

    Og hu hadde 3-4 små hunder, (i bånd), rundt seg.

    (Noe sånt).

    Og rett utafor senteret, så satt det en sigøyner, (husker jeg).

    Så når jeg skulle handle, på Rema, denne dagen.

    (Mandag 28. desember.

    Etter at butikkene hadde vært stengt, første, andre og tredje juledag.

    Siden at tredje juledag, var en søndag.

    Og på julaften, så handla jeg heller ikke.

    For da stengte butikkene, så tidlig, (må jeg si).

    (Og å handle på julaften, det blir kanskje litt som, at man er med, i Jehovas vitner og.

    Noe sånt).

    Så jeg handla, for fem dager, på lille julaften, da.

    Noe sånt).

    Så var det først, en tater/signøyer, utafor St. Hanshaugen Senter.

    Og så ei norsk dame, som lot som om hu var sigøyner, (må man vel si), rett på innsida, av innganspartiet, til senteret.

    Og så to ‘dundrer’, som stod og skravla, (uten å bruke det de har mellom øra, må man vel si), midt i inngangspartiet, til butikken, denne travle handledagen, (etter alle helligdagene).

    Så det var jo, som noe fra Ludvig Holberg sin bok, om Niels Klim sin reise, gjennom jordens indre, hvor det bodde, et folk, som var noen slags apekatter.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er også sånn, at inne på St. Hanshaugen Senter.

    (Ved en rulletrapp, som går, til en parkeringsplass, antagelig).

    Så er det bilder, fra forrige århundre, av Waldemar Thranes gate.

    Og på et bilde, fra 20-tallet, så ser man, at det står: ‘Oslo Samvirkelag’.

    (På et bygg, i Waldemar Thranes gate, er det vel).

    Men da jeg bodde, i Ila-komplekset, (i Uelands gate), i et par uker, høsten 1989.

    Så var det ingen ‘ordentlige’ matbutikker, på Ila/St. Hanshaugen.

    (Som jeg snakka, med min russekamerat Magne Winnem om.

    En gang, som han var på besøk hos meg, (i min stemor Haldis Humblen sin leilighet), i Uelands gate).

    Da var det ikke engang, en Prix-forretning, i gåavstand, fra Ila-komplekset, (vil jeg si).

    (Ikke som jeg visste om, ihvertfall).

    Og nå, (nesten 30 år seinere), så er det kanskje, 8-10 forskjellige Rema/Kiwi/Rimi/Ica-butikker, i gåavstand, fra den samme adressen.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    oslo samvirkelag

  • Min Bok 8 – Kapittel 48: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (på Løvås).

    At onkel Martin ‘babla’ om, at han og jeg, skulle jobbe med, å gjerde inn, mer av ‘beite-områdene’, på gården.

    Dette var, etter at jeg hadde jobbet, med mye tungt arbeid, (som å flytte et lass med singel og grave grøfter, osv.).

    Så jeg merka det, på kroppen, at jeg var rimelig utkjørt, da.

    På den samme tida, (våren/sommeren 2005), så hadde Martin mest, sitti på låven, og lest i avisa, (må man vel si).

    Så han var antagelig mer klar, for dette ‘gjerde-arbeidet’, (enn meg), da.

    (Noe sånt).

    Men dette arbeidet, kom aldri i gang, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette ‘gjerde-arbeidet’, skulle foregå sånn, (ifølge onkel Martin).

    At han og jeg, skulle slå noen slags runde påler, ned i jorda, med en slegge, (eller noe i den duren).

    Og så skulle vi, sette noe slags hønsenetting, (eller hva det kan ha vært), mellom pålene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette, (å sette opp mange ti/hundre-talls meter, med gjerde), var rimelig dyrt, (for gården).

    Men selve materialene, til ‘beite-gjerdene’, ble betalt, av myndighetene, (sånn som jeg forstod det, på onkel Martin).

    (For onkel Martin, hadde jobba, en god del, (forklarte han), med denne typen ‘gjerde-arbeid’, i årene før, jeg dukka opp, på gården.

    Og da hadde visst staten/myndighetene, gitt gården støtte, ved å betale penger, for disse pålene osv., da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg følte meg litt utslitt etterhvert, på Løvås.

    Det kan ha vært, (i tillegg til det harde arbeidet), at jeg muligens ikke fikk i meg, bra nok mat der.

    Da jeg bodde, på St. Hanshaugen, og gikk, på ingeniørhøyskolen, (eller HiO ingeniørutdanningen, som det egentlig het, på den tida).

    Så trente jeg på Sats, et par ganger i uka, (som regel), var det vel.

    (Og det pleide jeg også å gjøre, (på the Sports Centre), da jeg studerte, ved University of Sunderland).

    Og på den tida, (fra 2002 til 2004), så spiste jeg mye kyllingfilet, osv.

    (Og i Sunderland, så gikk det mye, i biff og chicken-nuggets, husker jeg).

    Så det kan være, at den maten, som jeg spiste, på Løvås.

    (Det var mye godteri og potetgull, som Martin pleide å kjøpe for meg, (mer eller mindre ‘automatisk’), på mitt Visa-kort.

    Og Grete sin middagsmat, (som ofte var fiskeboller i karrisaus, (for eksempel), eller forskjellig vegetar-mat, som jeg ikke hadde hørt om før, (må man vel si)).

    Og brødskiver gikk det også, en god del av).

    Men det er mulig, at jeg ikke fikk i meg nok mat, da.

    Eller at jeg fikk i meg, for lite proteiner, (som det er mye av, i biff og kyllingfilet, osv.).

    (Hvis ikke problemet var, at det begynte, å bli juni og juli, osv.

    Og da ble det kanskje, litt vel varmt noen ganger, å drive, med hardt kroppsarbeid.

    Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • En sånn skinhenrettelse, ble jeg utsatt for, i Bogstadveien, en av de første gangene, som min halvbror Axel og jeg, var på pub til pub-runde sammen

    skinhenrettelse

    http://www.aftonbladet.se/nyheter/article21994960.ab

    PS.

    Dette var vel, den første våren/sommeren, etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen.

    Og det var i januar/februar, i 1996.

    Så dette var våren/sommeren 1996 da, (vil jeg nok tippe på).

    Og jeg har vel skrevet om dette, i Min Bok 5, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Axel er jo født, i 1978.

    Så han fylte atten år, i 1996.

    Og derfor, (var det vel), så begynte han, å mase, på meg, om å bli med ut, på byen, da.

    Og Axel har gått, på Bogstadveien spesialskole.

    Så det var nok sånn, at Axel ville, at vi skulle gå bort, til utestedene, som lå, på/ved Majorstua, (siden at Axel var kjent der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min lillesøster Pia, hadde jo tatt med Axel, ut på byen.

    Allerede høsten 1992, (mens jeg var, i militæret).

    (Dette var, den helgen, som tante Ellen, (og hennes datter Rahel), var i Norge.

    Og Pia, Axel og jeg, var invitert, (gjennom Pia), i middagsselskap, hos en av tante Ellens bekjente, på Grunerløkka).

    Så jeg syntes ikke, at jeg kunne nekte Axel, å bli med han ut på byen.

    (Eller dra med han ut på byen.

    Ettersom hvordan man ser det).

    Og Axel var også, en kampsportmester, (han hadde vel svart belte, i karate og kung-fu, mener jeg at han sa, ihvertfall), på den her tida.

    Så han var vel, allerede som 17-18 åring, (som han var, denne sommeren), kraftigere enn meg, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at Axel hjalp meg, å flytte, (når jeg flytta, fra Ellingsrudåsen til St. Hanshaugen), i januar/februar, i 1996.

    Så jeg skyldte liksom Axel, en tjeneste da, (kan man vel si).

    Så det var derfor, at jeg ble med, ut på byen.

    Da Axel ville dette, våren/sommeren, (var det vel), i 1996.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • SirSirSir fra #quiz-show, er også kjent, fra VGD

    sirsirsir vgd quiz show

    http://vgd.no/sport/amerikanske-idretter/tema/922294/tittel/tidenes-basketscoring-video-noen-bedre/innlegg/12646748/

    PS.

    Det var faktisk SirSirSir, som fikk meg, til å bli interessert, i å skrive, på VGD, (i sin tid).

    For han skrev om, (på quizzen), at han syntes, at det etterhvert, ble mer artig, å skrive, på debattforum, da.

    (Noe sånt).

    Og Sirsirsir, bodde bare, et steinkast unna meg, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004), husker jeg.

    Og en gang, rundt årtusenskiftet, (var det vel antagelig), så chattet jeg tilfeldigvis, med Sirsirsir, (på ‘PM’), på irc, (husker jeg).

    (Dette kan vel muligens ha vært noe, med #quiz-show.

    Siden at vi begge, var op-er der, liksom.

    Noe sånt).

    Og da lurte SirSirSir på, om jeg ville bli med ut, og spise sushi, (som var den nye ‘trendsetter-maten’, på den tida, må man vel si).

    Men jeg avslo, (husker jeg).

    Jeg syntes nok, at SirSirSir var, en ‘artig skrue’.

    (Han var fra Larvik, hvor jeg selv også bodde, i mange år, under oppveksten).

    Men jeg var nok litt redd for, at SirSirSir muligens, hadde litt ‘tvilsomme’ preferanser, når det gjaldt sex, osv.

    (Noe sånt).

    Ihvetfall, så ble det til, at jeg takket nei, til SirSirSir, sin middags-invitasjon da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Sånt her liker ikke Magne Winnem, (at det er en, som driver campingplass, som ikke liker, å dra på camping selv). For jeg husker det, at Magne Winnem mente, (på siste halvdel av 90-tallet, en gang), at jeg ikke kunne reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg hadde jobbet, som telefonselger, (som en ekstrajobb, for å få råd, til kjøretimer), noen år tidligere. Noe sånt

    magne winnem liker ikke sånt

    http://www.kjendis.no/2015/11/13/kjendis/montebello_camping/camping/tvnorge/dokusape/41937980/?_ga=1.6152307.1180349226.1439249656

    PS.

    Så James Bond-skuespillerne, må like, å dra på kino.

    Ellers så klikker Magne Winnem.

    (Noe sånt).

    Men jeg mener, at dette blir, som noe dumt.

    For folk er forskjellige.

    Noen synes kanskje, at telefonsalg, er morsomt.

    Og andre, (som kanskje er yngre, og som kan gå på diskoteker osv.), synes kanskje, at telefonsalg, er kjedelig.

    (Noe sånt).

    Dette, (telefonsalg-jobben), var forresten, en jobb, som jeg fant, i Aftenposten.

    Så det var vel stuerent.

    Man må vel si det, at Winnem går for nærme, når han klarer, å si noe sånt, (som at jeg ikke kan reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg har jobbet, som telefonselger.

    Siden at det da blir som dobbeltmoral, (mente vel Winnem).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var dessuten sånn, at jeg jobba skift, på den tida, som jeg reserverte meg, mot telefonsalg.

    (Det var vel sånn, at jeg noen ganger, ble vekket, av telefonselgere.

    Og at det også var sånn, at jeg hadde litt søvn-underskudd, (på den her tida), kanskje.

    Og at jeg derfor likte, å sove ut, på fridagene mine.

    Siden at jeg noen ganger, måtte opp, klokka seks deromkring, om morgenene, da.

    Noe sånt).

    Så det var vel det med søvn, som var hovedgrunnen, til at jeg reserverte meg, mot telefonsalg.

    (Noe sånt).

    Og ikke det, at jeg hatet telefonselgere.

    Selv om det også kunne være, noen telefonselgere, som var veldig sleipe, (husker jeg), fra da jeg jobba selv, som telefonselger.

    Og da jeg jobbet som telefonselger, så solgte vi dopapir, for cirka 200 kroner, per sekk.

    Men da ble det billigere, å kjøpe det billigste dopapiret, på Rimi, (hadde jeg funnet ut).

    For det kosta vel da, cirka 10-12 kroner, per åtte-pakning.

    Og da ble det en drøy hundrelapp, per sekk.

    Noe sånt.

    Og å kjøpe inn en sekk, av alt mulig, når man bor, på hybelleilighet.

    Nei, da må man vel tilslutt, sove på gangen, (eller noe sånt).

    (Siden at stua nok da, blir mer som et lager.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og det var ikke sånn, at dette med å være telefonselger, var som et slags kall, for meg.

    Det var tilfeldig, at det var den ekstrajobben, som jeg begynte i.

    (Det var fordi, at Norsk Idrettshjelp, annonserte i Aftenposten, på den tida, som jeg så, etter en ekstrajobb).

    Jeg husker fra barneskolen, at klasseforstander Tore Allum, en gang sa det, at jobber som politi og sykepleier, var relativt lavt lønnet, siden at samfunnet ønsket, at de som tok på seg disse jobbene, skulle se på jobben sin, som et kall, liksom.

    Men at telefonselgere behøver, å se på jobben sin, som et kall.

    Nei, det hadde jeg ikke tenkt på, før Magne Winnem fikk denne reaksjonen sin, (på et av sine besøk, hos meg, på St. Hanshaugen).

    Jeg er ikke sikker på, om det er åpenbart liksom, at man må se på jobben sin, som et slags kall, for å ha en ekstrajobb, som telefonselger.

    Det er det nok delte meninger om, (i så fall), mistenker jeg.

    Så jeg må nok si det, at Magne Winnem, dreit seg ut.

    Da han sa dette, om at jeg ikke kunne reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg selv, hadde hatt en ekstrajobb, som telefonselger, (i sin tid).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg og klipte meg, på St. Hanshaugen.

    Jeg fikk liksom, så mange ‘antenner’, i håret, da jeg klipte meg forrige gang, (på Grunerløkka), syntes jeg.

    Så nå bytta jeg frisør.

    Jeg har ikke så god råd, som arbeidsledig, ellers hadde jeg kanskje gått, til Alex frisørsalong, på Oslo City,  (for eksempel), hvor jeg pleide å klippe meg, rundt årtusenskiftet, (hvis den frisøren fortsatt finnes).

    Men jeg gikk, til den frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, som ligger like ved ‘Rimi-bygget’, (i Waldemar Thranes gate 5), hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004, (mens jeg jobba, som butikkleder, i Rimi).

    Det var noen nye folk, som jobba der.

    (To utlendinger.

    En mann og en dame).

    Så jeg spurte etterhvert, om det var den samme frisørsalongen, som jeg hadde klippet meg i, rundt årtusenskiftet.

    For jeg varierte litt, (hver måned), hvor jeg klipte meg.

    På den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Rundt 1997, så klipte jeg meg, ovenfor Tranen der cirka, ved Alexander Kiellands plass.

    Og jeg klipte meg også, en del ganger, på Østbanehallen og på Gunerius, (var det vel).

    (Det var samme frisør-firma, som hadde begge disse frisør-salongene, (på Østbanehallen og Gunerius), sånn som jeg husker det.

    Og etter at jeg ble butikksjef, i 1998.

    (Var det vel).

    Så begynte jeg, å klippe meg, hos frisører, hvor det kosta cirka 500 kroner, å klippe seg.

    Det var Alex frisørsalong, på Oslo City, (som nevnt).

    Og Adam og Eva, i Arkaden, på Aker Brygge og vel også på Bislett.

    (Noe sånt).

    Og jeg klipte meg også, andre steder, for jeg ble liksom aldri fornøyd, når jeg klipte meg, i Norge.

    I England, så sier de ‘number 4’ osv., når det gjelder lengden, på sidene.

    Men her i Norge, så sier man bare: ‘Kort’.

    Og da blir det opp til frisøren, å bestemme, (må man vel si).

    Og noen ganger, så var jeg fornøyd, (med klippen).

    Men så gikk jeg dit, neste gang.

    Og så ble det ikke like bra da, (ofte), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Hu frisør-dama, (på St. Hanshaugen), som jeg huska, fra rundt årtusenskiftet.

    Hu var fra Latin-Amerika, sa han pakistanske frisøren, (som hadde tatt over denne frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, virka det som), i dag.

    Og hu har jeg skrevet om, i Min Bok 5.

    For kanskje den tredje eller fjerde gangen, som jeg klipte meg der, (rundt årtusenskiftet).

    Så spurte hu: ‘Er du Erik?’, (eller noe i den duren).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg var nesten, litt som en slags kjendis, før jeg flytta til England, (må man vel si).

    For en gang, (som jeg vel også har skrevet om, i Min Bok 5), så var det noen, ved bussholdeplassen, utafor regjeringsbygget, (på den tida, som jeg studerte, ved HiO IU, hvor jeg studerte, fra høsten 2002 til våren 2004), som prata om det, at jeg jobba, på Rimi Bjørndal, (husker jeg, at jeg overhørte).

    Men det var jo ved siden av studiene.

    (Og det var fordi, at folk, på Rimi sitt hovedkontor, (nemlig distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), spurte meg, om jeg kunne jobbe der.

    Og ikke fordi, at jeg var så fan, av stedet Bjørndal, liksom.

    For å si det sånn).

    Og dette var en ung mann og en ung dame, (på den bussholdeplassen).

    (Som var i begynnelsen av 20-årene, (eller noe sånt), vel).

    Så jeg ble liksom baksnakket da, av folk som jeg ikke hadde sett før engang, (husker jeg).

    Så jeg var nok ganske kjent, (siden at jeg hadde jobbet, i så mange matbutikker, og siden at jeg hadde vært ganske mye, ute på byen, osv.), også før, jeg begynte, å blogge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da jeg skulle ta bussen, (nemlig Rykkinn-bussen), tilbake til Høvik.

    (Etter å ha vært på Ikea og Kiwi, osv.).

    Så gikk jeg på bussen, og ‘scannet’ reisekortet.

    Men det lyste ikke grønt.

    Og jeg hørte ingen lyd.

    Men det stod noe tekst, på skjermen, til sjåføren, (som var en pakistaner, (eller noe sånt), i 50-60-åra).

    Og jeg spurte om det var greit.

    Og da måtte jeg lese av kortet på nytt, (sa sjåføren).

    Og så sa sjåføren noe om validering, (på sitt gebrokne norsk).

    Men jeg gjorde jo unna, det validerings-greiene, i går, (onsdag), etter at jeg hadde ‘ladet’ opp kortet, med penger og reisetid, liksom.

    Så buss-sjåføren ‘kvema’, må jeg si.

    Og jeg sa det, at vanligvis, så lyser det grønt.

    (Når man scanner reisekortet, på bussen).

    Og da sa buss-sjåføren, at det hadde lyst grønt.

    Og da sa jeg det, at: ‘Da har du sett noe, som jeg ikke har sett’.

    (For dette grønne lyset, er ganske stort, da.

    Dette er et lys, som kan sees, rundt hele leseplaten, liksom.

    Så det er vanskelig, å unngå å se det lyset, når det først lyser, (vil jeg si)).

    Så den personen, som hadde den ideen, å gå bort fra, de gamle busskortene.

    Og heller ha disse digitale reisekortene.

    Den personen, må nok ha vært mindre begavet, (mistenker jeg).

    Og de norske folka, aksepterer alt tullet, (rundt disse reisekortene), uten å klage, i avisa, for eksempel.

    (Akkurat som de aksepterer, å bli hånet, (som kunder), på Kiwi Mølla.

    Siden at den butikken, har sett ut, som noe fra en krigssone, i flere uker, under en såkalt ‘ombygging’).

    Min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard sa, i et intervju, med NRK radio, (det var vel Herbjørn Sørebø, som intervjuet han).

    At: ‘Mye av ulykka i verden, skyldtes det, at folk ikke turte, å si fra’.

    Og sånn er det nok enda, (virker det som).

    (Selv om dette kanskje høres litt rart ut, at ‘alle’ nordmenn, liksom er sånn, at de ikke tørr å si fra, hvis noe er galt.

    Men man kan lure ihvertfall, mener jeg.

    På hva grunnen kan være, til at ingen liksom rydder opp i noe, i dette landet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det som skjedde så, var at broren til buss-sjåføren, (eller noe sånt).

    Han satt seg, på setet ved siden av meg, (på bussen), mens han leste om Trumf-kort, på sin smart-telefon.

    Og han utlendingen, (tror jeg at han var, selv om jeg ikke så, så nøye på han), var nesten like stor, som meg.

    Så det ble veldig trangt og intimt, (må man vel si), på den trange bussen.

    (Ikea-bussen virka mye mindre trang, må jeg si.

    Det var en ny type Ikea-buss i dag, virka det som).

    Og selv om det ble ledig, på de andre setene, (når folk gikk av bussen, her og der).

    Så ble han klamme utenlanske gubben, bare sittende, ved siden av meg.

    Så dette var som noe klamt og ekkelt, må jeg si.

    Så heia Bærum, må jeg si da.

    Og heia Norge, som ser på, at jeg ikke får rettighetene mine.

    Og det er det.

    Nordmenn sitter og ser på.

    Min søsters venninne Monica Lyngstad, sa en gang det, på den tida, som hu bodde, sammen med min søster Pia, i et bofelleskap, i Christies gate, at: ‘Dykk sit og glor’.

    Og det er det visst flere i Norge, som gjør, virker det som.

    Men at folk ikke får rettighetene sine, og blir tulla med, på noe slags forskrudd sharia/vendetta-aktig måte, når de går ut døra.

    Skal det være underholdning, liksom?

    Da er det sånn, at folk, lider av, at de er avstumpede, (som vi vel lærte om på skolen, at betydde kynisk, eller noe i den duren), vil jeg si.

    Har nordmenn blitt et avstumpet folkeslag?

    (Eller har de vært det, hele tiden.

    Og er alt pratet om demokrati osv., bare noe tomt snakk, her i landet?).

    Det kan man lure på, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 33: Enda mer fra Paris

    Det var også sånn, i Paris, at det stod det en slags ‘alfons’, (eller noe i den duren), utafor O’Sullivans, en gang, når jeg skulle hjem, om kvelden, husker jeg.

    Og da var jeg nok rimelig full, for jeg husker ikke helt nøyaktig, hva det var, som denne sjarlatanen, (eller hva man skal kalle han), skulle selge meg igjen, da.

    Men det var nok et eller annet, med nakne damer, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Oslo, (på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).

    Så var det sånn, at de solgte kebab ‘overalt’, i Oslo sentrum, natt til søndag, (når folk skulle hjem, fra utestedene, osv.), sånn som jeg husker det.

    Og Paris sitt svar, på ‘kebab-sjappene’.

    (I 2005, ihvertfall).

    Det var ‘crepe’, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker jo det, at i den ‘ekstremist-gjengen’, (Lyche/Depeche-gjengen), som min søster Pia var med i, i Drammen, på slutten av 80-tallet.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så fantes det en fyr, som het Andreas vel, som pleide å gå med frakk og som også solgte bakte poteter, (fra en vogn), på Bragernes torg, (som vel forresten er Norges største torg).

    Så at man solgte bakte poteter, (eller lignende), fra vogner, (på torg osv.), det kjente jeg jo til, fra før.

    Men dette crepe, var noe nytt, for meg da, (må jeg si).

    Eller, at crepe var noe nytt, for meg.

    Det kan man vel forresten ikke si, det heller.

    For bestemor Ågot, pleide en gang i blant, å lage pannekaker, og servere de, med blåbærsyltetøy osv., i ‘Ågot-huset’, på 80-tallet, (husker jeg).

    Og crepe, det var vel rett og slett, en slags pannekake, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Crepe, det kunne man få, med masse forskjellig pålegg, (husker jeg).

    Og jeg pleide å kjøpe crepe, (altså pannekake), med ‘jambon’, (altså skinke), mener jeg å huske.

    For da ble det nesten som kebab, da.

    Da ble det liksom, som et ordentlig måltid, (mener jeg).

    (Noe sånt).

    Siden at pannekaker, (som de fleste andre bakevarer vel), inneholder mye karbohydrater.

    Men kroppen trenger også proteiner, og derfor, så pleide jeg, å kjøpe, crepe med skinke, da.

    Siden at jeg vel tenkte, at dette, ble et bedre måltid, (eller et mer ‘fullverdig’ måltid), enn crepe med noe søtt pålegg, for eksempel.

    Og crepe med søtt pålegg, det ble dessuten, litt for søtt, for meg, (må jeg si).

    Jeg var mest vant til, å spise hamburger eller kebab, som nattmat, liksom.

    Og da ble det liksom ikke det samme, med crepe med Nutella og banan liksom, (selv om dette var en populær crepe-variant, (i Paris), spesielt blant damene, sånn som jeg husker det).

    Så både av ernærings-messige og smaks-messige grunner, så foretrakk jeg crepe med skinke da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var ikke sånn, at jeg fikk pannekaker med skinke, av bestemor Ågot, (på 80-tallet), for eksempel.

    Så dette var noe, som jeg bare spiste, i Paris, da.

    Det er mulig, at jeg ikke tenkte, før etter at jeg dro, fra Paris, (våren 2005), at crepe og pannekaker, var det samme.

    Det er mulig.

    Og det er også mulig, at jeg spiste crepe med ost og skinke.

    (Og ikke bare med skinke).

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    Men skinke var ihvertfall, en av ingrediensene, som jeg pleide å bestille, (som pålegg), når jeg kjøpte crepe, i Paris, (i 2005), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det stod, en sånn crepe-vogn, ikke så langt unna O’Sullivans, (sånn som jeg husker det), våren 2005.

    Og det var jo ikke så kjølig akkurat, (i Paris, om våren).

    Så folk pleide å liksom henge, rundt den crepe-vognen, (og spise nattmat), etter at utestedene stengte, i helgene, da.

    (Noe sånt).

    Og det fantes også, mange fler crepe-vogner, på andre plasser, i Paris, (sånn som jeg husker det).

    Og bare ved O’Sullivans, så fantes det vel mer, enn bare et crepe-utsalg, (hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg spiste crepe med skinke, (var det vel), ved den ene crepe-vognen, utafor O’Sullivans, en natt til søndag, (var det vel antagelig).

    Så prøvde jeg, å chatte litt, med ei ung fransøse, som stod like ved meg, (og åt crepe), da.

    Men hu ville ikke snakke med meg, (sånn som jeg husker det).

    Hu gikk istedet bort, til en ung pakistansk mann, (var det vel), og liksom gjemte seg, borte ved han, da.

    (Noe sånt).

    Og han pakistaneren, sa til meg det, (om hu unge fransøsa), at: ‘She speaks very bad English’.

    (Noe sånt).

    Så ungdommen i Paris, er kanskje litt islamisert, (eller noe i den duren), da.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg chatta litt, (på engelsk), med ei tysk eller nederlandsk dame, (var det vel), som bestilte crepe med Nutella og banan, (fra et annet crepe-utsalg, (ved O’Sullivans), enn der jeg selv, pleide å kjøpe crepe, vel).

    For jeg lurte på, hvordan hu klarte, å spise, en sånn ‘søt smørje’ liksom, da.

    (Noe sånt).

    Men dette var visst veldig godt da, (forklarte hu).

    Selv om jeg nok regna med, at grunnen til at hu likte dette, var fordi, at hu var kvinne, (og at damer, nok muligens ofte, har andre favoritt-smaker, enn menn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.