PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
Jeg lurer nå på, om han jøden, kan ha vært krompen (som de kaller han) og at det ikke var en jøde-hatt, men at det var en annen type sermoniell hatt, eller noe lignende (fra ‘Min Bok 5’):
Han jøden, satt vel egentlig ikke, på/ved bussholdeplassen.
Men han satt noen meter unna (litt vekk fra veien) var det vel muligens.
Så det kan ha vært sånn, at han venta på å bli henta.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
De neste bøkene (Min Bok 6-10) har mange færre kapitler, enn Min Bok 5 (som er fra tida jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).
Så Min Bok 5 er ‘hoved-memoar-boken’ min (sammen med Min Bok).
(Må man vel muligens si).
Og nå som jeg er mer enn halvferdig med Min Bok 5 (i ‘dokument-utgave’) så synes jeg, at jeg liksom er over kneika, i dette bok-publiserings/backup-prosjektet.
Så det er ikke dårlig.
De neste bøkene (Min Bok 6-10) kommer nok til å gå litt raskere unna.
(Hvis jeg skulle tippe).
Kanskje med unntak av Min Bok 10.
For der heiv jeg på en del skjermbilder, på slutten av noen av kapitlene.
(Sånn som jeg husker det).
Og det å få de bildene greie, i Open Office.
Det har jeg ikke drevet med, siden 2013 (var det vel) da jeg dreiv med Adeler-boken (‘Skifte etter Magna og Holger Adeler’), arbeidssak-boken (‘My Employment Case Against Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation – The Indexed Files’) og tegneserie-boken (‘Jenny Skavlan i Finland’).
Så det blir muligens litt knoting, i førsten.
(Hvis jeg skulle tippe).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Som man kan se overfor, så skriver jeg på slutten av kapittel 100, at jeg bodde på Rimi Kalbakken.
Men det riktige skal selvfølgelig være St. Hanshaugen.
Så jeg var kanskje litt trøtt/sliten, når jeg skreiv disse bøkene.
(Politiet (i Liverpool) kom på døra mi hele tida.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Så disse bøkene (Min Bok 1-10) burde kanskje ha vært sendt til språk-rens (som det vel heter).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Når det gjelder politiet i Liverpool
(Som jeg nevnte overfor).
Men de arresterte meg også hele tida, av ‘tulle-årsaker’ (noen nett-troll sendte kjempemange tulle-mailer i mitt navn) husker jeg.
Og de smadra døra mi, flere ganger.
Pluss at de konfiskerte PC-ene mine (hver gang jeg kjøpte en ny brukt-PC, som var alt jeg hadde budsjett til) osv.
(Dette var mens jeg bodde i Keith Court, i Walton.
Hvor jeg bodde fra 2012 til 2014.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg sjekka bloggen nå.
Og Min Bok 5 er visst på 268 kapitler.
Så da er det igjen 168 kapitler.
Så det er litt arbeid igjen.
(For å si det sånn).
Men jeg skal prøve å bli ferdig i løpet av uka likevel.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her kan man se at jeg lastet opp Min Bok 5 på Scribd (i 2013) men så har Scribd seinere latt noen (som brukte navnet til en albansk mafialeder) ta over kontoen min:
PS 5.
Hvis man følger linken, så kan man se, at den fila seinere har blitt sletta (antagelig av de nevnte hackerne/kaprerne):
PS 6.
Mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så var det sånn at en norsk nettavis ‘hypet’ Scribd (som et nettsted, for å publisere dokumenter).
(Husker jeg).
Og Scribd-eieren heter Trip Adler.
Og det skreiv ikke den nettavisa om.
(For å si det sånn).
Og jeg har seinere funnet ut, at min mormor arvet Adeler (Magna og Holger Adeler).
Så her er det kanskje fare for sammenblanding.
Jeg blogget nylig om min mormors grandtante Anna Nyholm g. Davidsen sin ektemann ‘Orientaler-Davidsen’.
Og under hans opphold i Russland (som dansk/nøytral utsending, for å sjekke at krigsfanger fra Østerrike-Ungarn hadde det bra) under første verdenskrig.
Så hadde han visst hatt en del med Adler å gjøre.
Og det var visst noen jøder.
(Skreiv han).
Og Scrib har også ødelagt for min arbeidssak mot Bertelsmann/Microsoft.
For jeg la alle dokumentene inn i en ‘group’ der.
Og da la Scribd ned sin ‘group’-funksjon.
Og de startet istedet noe som het: ‘Collections’.
(Var det vel).
Så Scribd har tulla til den store gullmedaljen.
Og det driver de fortsatt med.
(De kvemet da jeg for noen måneder siden ba om å få tilbake min konto.
De ga meg istedet en ‘tulle-konto’ som det stod noen arabiske gloser på.
PS 8.
Her er mer om dette:
Så har jeg tidligere (her om dagen) blogget om, at jeg skreiv den boka, mens jeg bodde på Høvik.
(Hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).
Men nå så jeg på bloggen, at den boka begynte jeg på, mens jeg bodde i Walton.
(Hvor jeg bodde fra 2012 til 2014.
For å si det sånn).
Og så fortsatte jeg på den, på Slependen (hvor jeg bodde fra 2014 til 2015).
(Etter at jeg blant annet måtte bo i København (på flukt fra lobotomi-trusler i Norge) våren/sommeren 2015 (og leve som flaskesamler der).
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Dette bryllupet (som var sommeren 2000) var jeg på.
For min lillesøster Pia ville at jeg skulle kjøre henne opp dit.
(Brudeparet spanderte to overnattinger på en fjellstue (selv om jeg måtte dele rom med min lillesøster Pia og hennes unge sønn Daniel).
Og de spanderte også en tre-retters bryllupsmiddag.
Var det vel.
Og jeg hadde vel spleiset på en gave, med Pia.
Men jeg husker ikke akkurat hva jeg var med på å gi.
Må jeg innrømme).
Og jeg har skrevet om det som hendte der, i Min Bok 5.
(For å si det sånn).
Egentlig burde jeg kanskje ikke ha dratt dit.
For Jan stjal jo min far (Arne Mogan Olsen) våren 1980.
Men Pia ville dit.
Og jeg hadde ikke noen særlige planer, for den sommerferien.
(Annet enn at min Rimi-kollega David Hjort, ville at jeg skulle kjøre han (og tre andre folk) til Arvikafestivalen.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Noen uker/måneder etter bryllupet.
Så fikk jeg et bryllupsbilde fra brudeparet.
(I postkassa mi, på St. Hanshaugen).
Og da gomla Jan og Hege, på en pølse (i brød) fra hver sin side.
(Nesten som i Disney-tegnefilmen Lady og Landstrykeren.
For å si det sånn).
Så jeg fikk en slags tulle-versjon av bildet overfor, da.
(Må jeg si).
Og da ble jeg nesten litt satt ut.
(Må jeg innrømme).
Og det bildet ligger, hos City Self-Storage (på Majorstua) sammen med de andre tingene mine, fra 90/00-tallet (og det er også noen ting fra 70/80-tallet der, som ikke ble borte, da min far solgte ‘min’ leilighet, i Leirfaret (på Bergeråsen) våren 1989).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Hu til høyre har Oslo-bunad (ser det ut som) mens de andre for det meste har graffer-bunaden fra Lom/Gudbrandsdalen (hvor Hilde visst er fra):

PS 2.
Leif har visst mannsbunad fra Vest-Agder:


PS 2.
Her er hu dristig (må man vel si):

PS 3.
Jeg bodde jo på St. Hanshaugen (i Waldemar Thranes gate) fra 1996 til 2004, men jeg ante ikke at min morfars onkel Bernhof Ribsskog (kjent for å stå bak normalplanen for folkeskolen) og hans kone Margit f. Høie, lå begravet der (på samme kirkegård som Henrik Ibsen osv.):

PS 4.
Som jeg har blogget om tidligere.
Og påsken 1985.
(Var det vel muligens).
Så dro min lillesøstera Pia meg med, til Nevlunghavn.
Dette var i Blombakken.
Og vår danskfødte mormor Ingeborg, bodde da aleine, i det huset, som Johannes kjøpte, cirka ti år tidligere.
Og da fortalte min mormor oss, om sine/våre slektninger.
Hu skrøyt mest av en Didrik Nyholm.
Og det var hennes morfar (den danske forsvarssjef Anders Gjedde Nyholm) sin storebror.
Didrik Nyholm (som var medlem av den såkalte ‘verdensdomstolen’ i Haag, blant annet) hadde vært som en far, for sine 10-11 yngre søsken.
(Noe sånt).
Og Didrik Nyholm (og Anders Gjedde Nyholm) sin far, det var han L. C. Nyholm (min tipptippoldefar) som var forbilde for film/roman-figuren ‘Lykke-Per’ (blant annet kjent fra en TV-serie som nokså nylig ble sendt på norsk TV).
Og når det gjaldt Ribsskog-slekten (min morfar Johannes sin slekt).
Så sa min mormor at det hadde vært mye stridigheter i den slekten.
(Sånn som jeg husker det).
Og hu skøyt mer av Dørumsgaard-slekten (hu nevnte Asbjørn Dørumsgaard og Arne Dørumsgaard).
(For å si det sånn).
Min mormor nevnte min morfars brødre.
(Min mormor sa at min morfars mor (Helga Ribsskog f. Dørumsgaard) hadde skrytt av sine sønner.
Min oldemor hadde visst sagt (dette kan kanskje ha vært på 60-tallet en gang) at hu hadde født tre sønner, som alle ble noe med ‘mann’.
Og den ene (min morfar) ble rådmann, den andre (min grandonkel Øyvin Ribsskog) ble lensmann og den tredje (min grandonkel Helge Ribsskog) ble forstmann (skogvokter)).
Men jeg husker ikke sikkert, om min mormor nevnte Bernhof Ribsskog.
Det er mulig at hu nevnte Bernhof Ribsskog.
Men at jeg har liksom syntes, at det med normalplanen, hørtes litt kjedelig ut.
(For jeg var litt skolelei, på den tida.
For å si det sånn).
Men jeg søkte på mitt etternavn: ‘Ribsskog’ på Google (var det vel) rundt årtusenskiftet.
Og da stod det om Kari-Anne ‘Sula’ Ribsskog (og faren Kjell Arild ‘KARisma’ Ribsskog) som lagde hjemmesider, oppe i Flatanger.
Og jeg fant også noe om Bernhof Ribsskog (jeg lurer på om det var Ila skole, som skrøyt av min morfars onkel sitt arbeid med normalplanen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) fra jeg var ni år gammel.
Den var litt sånn: ‘By the way’ (bokstavlig talt) som britene sier.
Vinteren 1985.
(Da min morfar døde).
Så gikk jeg i åttende klasse, på Svelvik ungdomsskole.
Og min lillesøster Pia og min ste/bonus-søster Christell gikk i sjette klasse, på Berger skole.
(Pia skulle egentlig ha gått i sjuende klasse.
Men hu dumpa på sin første skoledag (da vi bodde hos vår mor i Larvik).
Av en eller annen grunn.
Så Pia fikk et slags ‘friår’, før hu begynte i første klasse (eller om hu gikk i barnehagen, i krysset Jegersborggate/’polti-bakken’ (Knut Hamsun sin tidligere bolig)).
Noe sånt).
Og en dag jeg skulle til skolen/bussholdeplassen.
(Vinteren 1985).
Så så jeg, at Pia og Christell, var på vei, til sin skole.
(Berger skole).
Så jeg gikk ned den bakken, og hilste på mine søstre.
(Som jeg ikke hadde sett på år og dag.
For å si det sånn).
Og de sa bare, at Johannes var død.
(Det må vel ha vært Pia som sa dette.
Hm).
Så det var ikke sånn at noen ba meg om å sette meg ned (for å eksempel).
Før jeg fikk dette dødsbudskapet.
Og hvordan Christell og Pia fikk vite dette (nede hos min fars samboer Haldis).
Det veit jeg ikke.
Og hvem sin ide det var, at Pia og jeg, skulle besøke min mormor (i Nevlunghavn) rett etter at hu ble enke.
Det veit jeg heller ikke.
Men må vel ha vært min far, som fortalte meg, at Pia og jeg skulle ned dit.
(I påsken (eller om det var i pinsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om min danskfødte mormors grandonkel Didrik Nyholm (eldste sønn av min tipptippoldefar L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm) som min mormor var så stolt av, siden at han var så flink, både på hjemmebane og bortebane (fra Nordlandsposten 21. september 1921):


PS.
Jeg var barnevakt for dattera (da sønnen ble født) og da mener jeg å huske, at jeg satt i en sånn stol (men at de da stod i første etasje, i en slags TV-stue-del der, rett ved siden av kjøkkenet):

PS 2.
Rundt årtusenskiftet, så maste Magne Winnem aka. Mags ganske ofte, om at jeg måtte besøke de.
Men å se på TV kunne jeg jo gjøre hjemme.
(På St. Hanshaugen).
Så det ble som noe litt traust/kjedelig (å dra til Spikkestad) syntes jeg.
Og siden at Magne var gift, så kunne han ikke bli med på pub-til-pub-runder (som i gamle dager).
Så kameratskapet vårt led en del, siden at Magne ble gift, med hu Elin fra Skarnes.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg husker en gang, som Magne Winnem klarte å lokke meg til, å besøke han, i Spikkestad.
(Rundt årtusenskiftet).
Og da var det rester til middag.
(Husker jeg).
Så Magne og Elin var flinke og sparsommelige, sånn at de fikk betalt ned på huset, osv.
For da sønnen ble født, så hadde visst han hjertefeil (sa Magne).
Så de burde kanskje brukt ha litt mer penger på mat (og litt mindre på bolig).
Sånn at Elin kunne ha spist ordentlig (når hu var gravid osv.).
(For å si det sånn).
Selv om Magne en gang (i huset overfor) klagde over at Elin var så feit/dvask.
Og at hu ikke gadd å trene.
Så det var kanskje sånn, at Elin prøvde å slanke seg.
Og så gikk det ut over fosteret (deres sønn Bjørn) da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hele familien pleide å kose seg på badet samtidig (kan det nesten virke som):

PS 5.
Da jeg kjente Magne og Elin, så hadde de ikke boblebad (sånn som jeg husker det) men det var vel sånn, at Magne og meg sin tidligere klassekamerat Tim, jobba en stund, med å selge boblebad (så de har muligens blitt prakka på dette, av han):


PS 7.
Man kan se (i bokhylla) at Magne er ‘coca-coliker’ (som han selv kalte det).
De lekebilene veit jeg ikke hvorfor han har der.
Men det er muligens noe han hadde som hobby å lage, under oppveksten.
(For alt hva jeg vet).
Eller om det er noe sønnen Bjørn har lagd.
Jeg ble ikke kjent med Magne Winnem, før det året vi var russ sammen (på Gjerdes videregående, i Drammen sentrum).
Så om Magne Winnem dreiv med bil-byggesett, under oppveksten.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og så skal visst Magne og Elin flytte hit (hvor det er lettere å bli gammel, for da slipper de muligens å klippe plenen selv, osv.):

PS 9.
Den nye boligen er visst en funkis-tomannsbolig (så da må de muligens klippe plenen likevel):

PS 10.
Her er mer om dette:

PS 11.
Det er forresten sånn.
(Sånn som jeg husker det, fra russetida).
At Magne Winnem er fra Røyken.
Og så har han bodd i nabo-bygda Spikkestad, siden 1998.
(Er det vel).
Og så har han kanskje fått hjemlengsel, og derfra bytta ut villa i Spikkestad med tomanns-bolig i Røyken.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
‘Mags’ vokste opp i Furutoppveien (i Røyken) hvor jeg lå over en gang, under russetida (husker jeg) og Magne sin mor bøy da på Grandiosa, som jeg vel fikk spise i fred, for Magne, som kanskje robbet kjøleskapet, for noe annen mat (fra Røyken og Hurums Avis 13. januar 2000):

PS 13.
Magne Winnem blir da boende, kun noen få hundre meter, fra der han vokste opp:

PS 14.
Dattera trives greit i Trondheim (kan det virke som) så hu overlever tapet av det koselige badet, osv.:

PS 15.
Magne lærte å stå på ski der de har kjøpt hus nå:

PS 16.
Jeg lærte å stå på ski, utafor Bergsjø høyfjellshotell.
(Like ved et stup der, var det vel.
I en slags storm, nesten).
Min mor var tilhenger av en slags teori om, at man ikke skulle ha staver, når man lærte å gå på ski.
Så det var nesten sånn, at min lillesøster Pia og jeg, blåste avgårde (ned en fæl skråning).
(Sånn som jeg husker dette).
Dette var på midten av 70-tallet (så det er jo snart 50 år siden).
Men mener likevel at det var sånn det var.
(Min avdøde stefar Arne Thomassen var også der, da Pia og jeg lærte å stå på ski.
Og jeg måtte være med i akekonkurransen (som den yngste vel).
Og da vant jeg faktisk.
Men det var jo skummelt.
Jeg var så liten, at jeg muligens ikke hadde overlevd, hvis jeg hadde falt av akebrettet.
For det gikk raskt unna, ned en rimelig bratt bakke, og det var skare/is i bakken.
Sånn som jeg husker det.
Og Bergsjø høyfjellshotell nekter å sende meg bevis for, at jeg vant (jeg kontakta de per mail, for 10-15 år siden).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det var forresten sånn, at jeg var med i en slags dugnads-gjeng, som hjalp Magne og Elin, med å flytte fra Bergkrystallen til Spikkestad, høsten 1998.
(Noen uker før jeg ble butikksjef.
Og da var det sånn, at jeg fortsatt jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Og jeg var også tippeansvarlig der.
Så jeg hadde en sånt kommisjonær-kort, fra Norsk Tipping.
Og derfor fikk jeg to gratis-billetter, til alle norske fotball-kamper.
(Hvis jeg ville).
Så jeg dro med en fra den dugnads-gjengen, til en Vålerenga-kamp, på Bislett, etter flytte-arbeidet.
(Husker jeg).
Jeg er ikke sikker på hvem det var som blei med.
Men det kan muligens ha vært en i slekta til de som solgte huset.
(Har jeg seinere lurt på).
Og en annen i den dugnadsgjengen, hadde med seg ei ung/sprek meksikansk samboerdame (til Bergkrystallen).
(Husker jeg forresten).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Tim sluttet visst om boblebad-selger noen år før ‘kose-badet’ ble pussa opp, så det er mulig at Magne og Elin kjøpte sitt boblebad fra en konkurrent:

PS 19.
Det kan forresten virke litt som, at Tim har gått konkurs, med sitt kaffe-automat-firma Jede AS (som han dreiv med, før han begynte å selge boblebad).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Her kan det virke som at Jede AS har blitt en stor suksess, så man kan kanskje lure på om Tim har blitt rik, på å selge dette firmaet, til Nestle, selv om hovedkontoret visst lå/ligger i Sverige, så man kan kanskje også lure på, om Tim surrer (fra Aftenposten 16. november 2008):

PS 21.
Det er mulig at Tim og Nestle mener Jede AB.
Jeg har jobbet som Company Researcher i England (fra 2007 til 2008).
Og jeg klarer ikke å finne noe særlig om Jede AS.
Jede AB har visst holdt på siden 1969.
Så at Tim skal ha grunnlagt dette firma (som ble startet før han ble født) det høres litt rart ut det og.
(Må man vel si).
Men det er mulig at Tim har vært en såkalt partner av Jede, og derfor har vært deleier i et slags ‘partner-firma’.
Hm.
Tim eide en Norway-shop på Galleri Oslo, i 1993 (husker jeg).
(For jeg så Tim (inne i den nevnte butikken, med six-pence på huet, og med uåpnede butikk-dører) da jeg gikk av ‘dimme-bussen’ (som min medsoldat Øverland hypet) i juni 1993.
For å si det sånn).
Og fra Magne Winnem sin bursdag, i 1992.
Så mener jeg å huske, at Tim nevnte, at han (og muligens også hans far) hadde flere butikker (Norway-shops).
(Noe sånt).
Og jeg mener også at Magne Winnem sa en gang, at de hadde en sportsbutikk, på Aker Brygge.
(Var det vel).
Så det er mulig at Tim gikk konkurs, før han begynte å selge kaffe.
Han var russ 89 (som meg).
Og han begynte vel da på befalskole (eller noe lignende).
Hm.
Jeg hadde ikke mye med Tim å gjøre, etter 1989.
Han var i Magne Winnem sin bursdag (i 1992).
(Hvor han fornærmet meg.
For da jeg dukka opp på bursdag-festen (litt seint siden at jeg hadde jobba på OBS Triaden).
Så sa Tim, at: ‘Det er jo bare Erik’.
Så han var nedlatende og kanselerte meg muligens, ovenfor en Unge Høyre-leder (en litt overfladisk en) som Magne Winnem kjente, samt ovenfor Knut Mørk (en Rimi-hovedkontor-sjef) og Magne Winnem sin samboer Elin fra Skarnes, som han da nettopp hadde blitt kjent med (og det er mulig at Andre Willassen, fra vår russe-klasse, også var der).
Pluss at min lillesøster Pia kansellerte meg, i Karl Johan, da bursdag-selskapet dro ut på byen.
For vi skulle til et utested i Kirkegata.
Og på/ved Egertorget, så møtte vi Pia, som fikk en Røyken-gutt (som bodde i samme Gamlebyen-bofelleskap som henne) til å tigge penger, i Karl Johan (av en eller annen grunn).
Og da bursdag-selskapet skjønte at det var min lillesøster, så stakk alle bortsett fra Magne og Elin.
Husker jeg.
Selv om vi seinere fant dem igjen, på det nevnte utestedet.
For å si det sånn).
Og etter at jeg ble butikksjef, i 1998.
Så ble Magne og jeg invitert, til Tim sin årlige hyttetur, i Svinsund (rett over grensa til Sverige).
Men jeg syntes, at det virka litt svett/klamt, så jeg droppa det.
(Dette virka nesten litt skummelt, syntes jeg.
Etter den fornærminga/kanselleringa til Tim (som jeg egentlig ikke kjente, siden at jeg var utvekslingselev, det året vi gikk i samme klasse) i 1992.
For å si det sånn).
Men det er mulig at Magne ble med, uten å si fra til meg.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Dette er muligens Tim sin far (fra Aftenposten 19. juli 1996):

PS 23.
Tim inviterte meg, til en fest (muligens en bursdag-fest) en gang skoleåret 1988/89.
Og Tim og de, drev med hundre-oppdrett (i sin villa i Hyggen) kunne det nesten virke som.
De hadde et eget rom/bur, til hundene, like ved inngangsdøra.
Sånn at eventuelle innbrudds-tyver, ville ha fått sjokk, av disse 6-7 vakthundene/blod-hundene.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og de kunne nok ikke invitere folk med dårlig hjerte.
Hva skulle de med så mange vakthunder, liksom.
Det kan man kanskje lure på.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det noe lignende, med ‘Seoul-Øystein’, i 1993.
Han kanselerte meg ovenfor min lillesøster Pia.
Ved å oppføre seg, som om jeg hadde drept noen.
Og som med Tim, så ville også Øystein møtte meg, på rundt den tida, som jeg ble butikksjef.
Og da fikk jeg nesten sjokk, husker jeg.
Etter å ha oppført seg på den måten, så ville Seoul-Øystein møte meg igjen.
Da turte/ønsket jeg faktisk ikke å møte han.
(Han ville møte meg på en ‘øde’ veikro (som jeg ikke hadde vært på før) langt ute på Romerike (må det vel ha vært).
Fortalte han meg på irc.
Husker jeg).
Men Øystein hadde jo ikke sagt unnskyld, for sine fornærmelser.
(Noe heller ikke Tim har gjort).
Så hva disse folka (Tim og Seoul-Øystein) tenker på.
Når de først fornærmer meg, på den måten.
Og så vil møte meg igjen.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Men de er kanskje veldig grunne/overfladiske, da.
(Hva vet jeg).
Eller at de er ustabile.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Tim er han til venstre:

PS 26.
Tim har igjen gått konkurs, og skal nå jobbe som julenisse på kjøpesentre osv. (for å fleipe litt):

PS 27.
Foreldrene til Tim er/var besteborgere fra Hyggen (fra DT/BB 28. april 1980):
