johncons

Stikkord: St. John-senteret i Liverpool

  • Mer fra Liverpool

    I dag, så fikk jeg, en e-post, fra Argos, (som eies av Sainsbury’s), om at de ikke kunne levere, en vaskemaskin, som avtalt.

    Og den vaskemaskinen hadde jeg da bestilt, fra deres nettsted.

    Og ikke nok med det.

    Etter å ha så fått en e-post fra dem.

    Så ringte jeg deres kundeservice, og avtalte levering, på tirsdag neste uke.

    (Dette var for cirka en uke siden, kanskje).

    Og så sender de nå, i dag, en e-post, om at vaskemaskinen ikke kan leveres på avtalt dag, likevel.

    Jeg ringer de, og de sier, at jeg kan først få den vaskemaskinen, på tredje oktober.

    Og det sier de etter at jeg har vært i mynt-vaskeriet i dag, med mindre klær enn vanlig, siden at jeg skulle få vaskemaskin på tirsdag.

    For noe tull.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og han som sa, at jeg kunne få vaskemaskinen, tidligst 3. oktober.

    Han sa også, at jeg kunne jo bytte, til en annen vaskemaskin.

    Og jeg fant en annen vaskemaskin.

    Og så ringte jeg på nytt.

    Og ei Tracey skulle ringe meg tilbake.

    Men den maskinen gikk ikke an å bestille.

    Og jeg spurte da, om hu kunne foreslå en maskin.

    Og det gjorde hun.

    Men den maskinen gikk heller ikke an, å bestille.

    Så det er jo fullstendig latterlig.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg bestilte en vaskemaskin, fra Argos, da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Og da skulle man velge dag og tid, fra en meny, på nettstedet deres.

    Men den funksjonen har de nå fjernet.

    Og de bruker også opp til 22 dager på å levere.

    (Mot bare noen få dager tidligere).

    Og Argos har nå også, noe som heter ‘fast track’, som er varer, som man kan få, innen noen timer.

    Men ingen vaskemaskiner er ‘fast track’.

    (For å si det sånn).

    Og nå så ringer Argos først en gang, for å avtalte leveringsdag.

    Og ikke nok med det.

    Men de ringer også, på leveringsdagen, for å avtale tidspunkt.

    Så det er jo mye mer tungvint, enn det var, for cirka ti år siden.

    Så er dette fremskritt?

    Nei, Sainsbury’s ødelegger Argos, (tørr jeg nesten å si), med sine kaos-systemer.

    (I Argos-butikkene, så har de også mye tull.

    På den ved St. Johns-senteret.

    Så skal man finne ordren sin, i et datasystem.

    Og så taste inn, et ‘kodeord’, som man skal oppgi, i kassen.

    (Og det ‘kodeord-greiene’, virka så klamt, (sånn som jeg husker det)).

    Og man kan også bruke et annet datasystem, (med touch-skjermer), for å finne varene og betale.

    Så hvorfor to forskjellige data-systemer?

    Og i tillegg er det også, det gamle systemet, med små papirlapper, (til å skrive ordre-nummer på), og kataloger).

    Hvis man ser, på de billigste vaskemaskinene, så går det ikke an, å bestille de.

    (For de er ikke på lager, osv.).

    Og det gjelder, for brorparten av vaskemaskinene deres, (som de har kanskje 20-30 av), vil jeg nesten si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hu første jeg prata med, hos Argos.

    (For en uke siden, eller noe i den duren.

    Dette var vel, ei Pauline).

    Hu var forresten ekkel, å prate med, (vil jeg si).

    For hu var så hes osv., i stemmen sin, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Finanskrise-lunch i England

    Photo 2796

    PS.

    Jeg har ikke engang råd til en sånn lunch, men jeg er jo arbeidsledig, så jeg spiser brødskiver hjemme.

    Jeg trenger jo ikke å kjøpe en sånn lunch, det er en typisk lunchpause-lunch, for butikkfolk og noen kontorfolk, kanskje.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Idag kjøpte jeg rare isbre-mint, for å mobbe folk i Norge. De koster en pund, på Poundland. (In Norweigan)

    DSC01993

    DSC01994

    DSC01995

    DSC01996

    PS.

    På Poundland så hadde de også XXX-DVD-er, til et pund.

    (Det kjøpte jeg ikke for jeg har ikke DVD-spiller annet enn på PC-en, og det er litt flaut å kjøpe, ihvertfall på Poundland, vil jeg tro).

    DSC01991

    PS 2.

    Hun her tror jeg så at jeg tok bilde av XXX-DVD-ene, og hun viste meg den rosa trusa si, når hun stod og stabla varer, like ved XXX-DVD-ene, før hun måtte i kassa.

    Så hun tror jeg det er mulig å sjekke opp.

    (Jeg får håpe at ingen fra Liverpool som skjønner norsk leser denne bloggen).

    DSC01992

    PS 3.

    Sånn her milkshake, kjøpte jeg her om dagen.

    Det var to for prisen av en, på Tesco.

    Så de koster ca. fem kroner, på tilbud.

    Denne har sjokoladekake-smak, og er faktisk veldig god, selv om jeg kanskje er litt gammel til å drikke sånn her:

    DSC01988

    DSC01989

    DSC01990

    PS 4.

    I England, så har Kavli også Salsa-dip til tortilla-chips.

    (De koster ca. 6 kroner, på Home Bargains.

    Jeg går på mange forskjellige matbutikker, og kjøper det som er billigst i de forskjellige butikkene, siden jeg er arbeidsledig, da varer pengene lengre, og jeg kan spise mer mat, har jeg funnet ut.

    Jeg har også jobbet mange år på Rimi og OBS og CC Storkjøp, (i Drammen), i Norge, så jeg synes det også kan være litt artig noen ganger, å kikke i utenlandske matbutikker):

    DSC01986

    DSC01987

  • Jeg kjøpte nye sko idag, på St. John-senteret, til 15 pund. Litt snobbete kanskje, men greie å ha på jobbintervju og sånn, tror jeg. (In Norwegian)

    PS.

    Jeg har hatt to andre par med sko, mens jeg har vært i Liverpool, siden 2005.

    Men de brune skoa jeg hadde på meg, da jeg rømte fra Larvik, i juli 2005, de er så utslitt, så det går ikke ann å bruke.

    Så kjøpte jeg meg noen blå Puma joggesko, som jeg har brukt etter at de bruna skoa ble slitt ut.

    Men nå begynner de joggeskoa å bli rimelig slitt ut og, så nå måtte jeg kjøpe meg nye sko.

    Jeg har liksom prioritert, å prøve å få hjelp av politiet i Norge og sånn, i forbindelse med det her ‘mafian’-greiene som jeg har overhørt at jeg har vært forfulgt av.

    Så da jeg arvet penger, som jeg gjorde, fra faren mine sine onkler osv., i 2006, så har jeg akkurat brukt alle de pengene på klær, kan man si.

    Neida, jeg brukte de på å kjøpe mobiler og på depositum og forskuddsleie på denne leigheten, og sånne ting.

    Så det er ikke egentlig sånn at klær og sko har stått øverst på agendaen, nå, etter at måtte flykte fra Norge i 2005.

    Neida, det har nok vært å prøve å varsle om hva som forgår, og å få informasjon og råd og hjelp av politiet.

    (Det siste har jeg ikke klart å få til, hverken fra politiet i Norge eller England).

    Jeg kjøpte de blå joggeskoa, for jeg ble spionert på og sånn, her i Liverpool, i 2005.

    Så jeg ble så anspent av den her spioneringa.

    Så da måtte jeg trene, for jeg var så anspent som jeg aldri har vært før, for å si det sånn.

    For jeg ble spionert på/observert/overvåket, i leiligheten i Walton, på jobb, og i byen når jeg var på vei til eller fra jobb.

    Så det var hele tida, så og si.

    Så da ble jeg så anspent.

    Så da kjøpte jeg meg de blå joggeskoa, og begynte å trene, på begynnelsen av 2006.

    Så hadde jeg et ganske tøft treningsprogram.

    Jeg trente egentlig alt for hardt, men jeg var så anspent, så det var et forsøk på å roe meg ned da.

    Og det funka vel ganske bra, må jeg vel si.

    For man får noe endorfiner, eller lignende, i blodet av å trene da, så da slappa jeg ihvertfall litt av.

    Jeg pleide å trene før jeg dro på jobben osv., husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det har ikke vært sånn som da jeg bodde i Oslo, de siste årene, og i Sunderland, at jeg kjøpte masse klær, ganske ofte, for jeg har ikke hatt noe særlig god råd, når jeg har bodd her i Liverpool.

    Jeg hadde jo bare de klærna jeg hadde på meg, da jeg måtte rømme fra den gården i Larvik, for jeg ble angrepet av noe slags jaktlag, virket det som for meg, med hunder osv.

    Men men.

    Så jeg har f.eks. bare en jakke.

    Og jeg gikk opp en del størrelser i klær osv., etter all den treninga, så jeg har bare to bukser nå, som er store nok til at jeg orker å bruke dem.

    Så det er ikke akkurat noe vanlig liv jeg har levd her de siste årene, når det gjelder klær og at jeg har vært uten varmt vann og vaskemaskin osv, i leiligheten her.

    Men men, man kan vel ikke regne med all verden, når man ikke får rettighetene sine, fra politiet og de forskjellige andre myndigheter.

    Det kan man vel ikke.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog