johncons

Stikkord: St. Peter’s Campus (University of Sunderland)

  • Jeg sendte en e-post til Frode Eika Sandnes

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Kryssord-program fra NHI/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Grad stjålet
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 20. april 2024 kl. 01:47
    Til: frode-eika.sandnes@oslomet.no
    Kopi: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, postmottak@uhr.no, Studier <studier@kristiania.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, epost@nito.no, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, post@unio.no, Lasse Berntzen <Lasse.Berntzen@usn.no>, simulakyrre@gmail.com, Hans Ola Hovdedalen <HansOla.Hovdedalen@kristiania.no>, dokhjelp@oslomet.no, nso@student.no, Silje Hjelset Nygaard <SiljeHjelset.Nygaard@kristiania.no>, Kristiania <egms@service-now.com>, “Ken-Henry.Hyttemoen@hioa.no” <Ken-Henry.Hyttemoen@hioa.no>, Tove Jorid Hatlen <Tove.Hatlen@iu.hio.no>, “hovedresepsjonen@oslomet.no” <hovedresepsjonen@oslomet.no>, “kari.odberg@oslomet.no” <kari.odberg@oslomet.no>, Solfrid Lind <Solfrid.Lind@kristiania.no>, Tine Widerøe <Tine.Wideroe@kristiania.no>, “Sarah J. Paulson” <SarahJ.Paulson@kristiania.no>, Eksamen <Eksamen@kristiania.no>, Westerdals Oslo ACT <post@westerdals.no>, Infosenteret <Infosenteret@patentstyret.no>, City Self-Storage Colosseum <colosseum@cityselfstorage.com>, ohs@selvaag.no
    Hei,

    husker du at jeg gikk på HiO IU, fra høsten 2002 til våren 2004.

    Og så studerte jeg på University of Sunderland, fra høsten 2004.

    (HiO IU rota bort den vanlige søknaden min, og du/dere underkjente Erasmus-søknad, selv om jeg hadde bra grunnlag, osv.

    Så jeg dro dit via IEC/Kilroy Education).

    Og da hadde vi et eller flere møter, på den tidligere Ingeniørhøyskolen i Vika (Christiania Tekniske Skole) våren 2004.

    (Du hadde av en eller annen grunn med en engelsk kamerat, i et av møtene).

    Og vi hadde også et møte, i Goldman Building, i St. Peters Campus, på University of Sunderland, høsten 2004.

    (Da var også din engelske kamerat med.

    Selv om han ‘surra’ litt rundt der.

    Og ikke var med på sjølve møtet).

    Jeg har sett på nettet, at du nå også jobber litt, på Høyskolen Kristiania.

    Og da vi hadde disse møtene (på HiO IU) våren 2004.

    Så kontaktet jeg NITH, sånn at jeg fikk en karakter-utskrift (33 vekttall) fra NHI.

    Og et av de fagene, var en prosjekt-oppgave (O39/O49).

    Og da lagde jeg et data-program (i Pascal) som produserer kryssord.

    Og da jeg dro til Sunderland, så var det sånn, at jeg leide en leilighet av Rimi (hvor jeg jobba som leder i ti år) på St. Hanshaugen.

    Men jeg tok fly til England.

    Så jeg fikk bare med meg to kofferter, til the Forge (hvor jeg leide av University of Sunderland).

    Restene av tingene mine heiv jeg inn, i en lagerbod, hos City Self-Storage.

    Men da jeg flytta tilbake til Norge i 2014 (etter å ha jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool sin Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign blant annet) så skjønte ikke City Self-Storage noen ting.

    (Selv om jeg kontakta de rimelig ofte, fra England, mens jeg bodde der).

    De ville ikke gi meg tingene mine tilbake.

    Og dette er nå ti år siden, og jeg har fortsatt ikke fått tingene mine.

    Og i den lagerboden, så lå blant annet det kryssord-programmet (fordi det lå sammen med noen 5 1/4″-disketter fra datalinja, på slutten av 80-tallet, så jeg tok ikke med de diskettene osv., til England).

    (Det kryssord-programmet var laget i Pascal.

    Og det var snakk om strukturert programmering.

    Mens på HiO IU så var det Java og objekt-orientert programmering som gjaldt.

    Så jeg tok ikke med den oppgaven til England.

    Siden at det ikke var relevant, for det jeg skulle drive med på University of Sunderland.

    Tenkte jeg).

    Men nå har jeg en blogg og et nettsted.

    Og selv om det kryssord-programmet muligens er mer eller mindre genialt.

    Så fikk jeg ikke noe ut av det, i 1992.

    For jeg hadde ikke noen kontakter.

    Så det hjalp ikke om jeg liksom hadde skutt gullfuglen.

    (Det var en i Østfold som også lagde kryssord-program (en ved navn Matre).

    Og han kom i VG.

    Men det var etter at jeg hadde lagd mitt program.

    Jeg er fra Vestfold/Buskerud (og ikke Østfold) så jeg hadde ikke hørt om han Matre.

    Og jeg har ikke sett hans kryssord-program.

    Så hvem sitt kryssord-program som er best, det veit jeg ikke.

    Men det er kanskje som med video-spillere i sin tid.

    At det fantes både Betamax-video-spillere og VHS-video-spillere.

    Noe sånt).

    Og en som het Bjørn Kjenndalen (var det vel) på NHI.

    Han sa at den prosjekt-oppgaven skulle leveres, i tre eksemplarer.

    Og et eksemplar skulle til rådgiver/veileder (det var rektor Ole Øren (som døde for noen måneder/år siden) men han var bare veileder på papiret, for det var mitt prosjekt (og min ide) fra start til slutt, og jeg hadde bare et møte med han, helt i starten av prosjekt-året).

    Og så skulle jeg ha et eksemplar (det som City Self-Storage ikke vil gi meg).

    Og så skulle et eksemplar havne (ifølge Bjørn Kjenndalen) i NHI sitt student-bibliotek.

    (Noe sånt).

    Og da lurer jeg på.

    For NHI ble tatt over av Den Polytekniske Høyskole, som ble tatt over av NITH.

    Og NITH ble tatt over av Westerdahls.

    Og Westerdahls ble tatt over av Høyskolen Kristiania.

    Og da lurer jeg på, om Høyskolen Kristiania fikk med NHI sitt student-bibliotek.

    Og som de har mitt kryssord-program noe sted.

    For i 1992, så var det nesten ingen som hadde hørt om internett.

    Men nå har jeg blogg og nettsted.

    Så kunne jeg kanskje ha presentert, det kryssord-programmet mitt, på min blogg osv., tenkte jeg.

    (Og jeg lagde også et eiendomsmegler-program (i Java) på HiO IU, i 2004.

    Med mere).

    Og da lurte jeg på, om du har mulighet til å sjekke, om Høyskolen Kristiania har mitt kryssord-program.

    For jeg var innom der (i deres resepsjon i Kvadraturen) i fjor sommer (etter pandemien osv.).

    Men hu i resepsjonen begynte å bable om eksamens-kontoret.

    Men det skal visst være noe som heter akademi-sekretær, som skal vite hvor ting ligger.

    Men det fikk jeg ikke vite, om de hadde noen sånn akademi-sekretær.

    Men det veit kanskje du som jobber der, tenkte jeg.

    Så jeg lurte på om du har mulighet til å finne ut om dette.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Som jeg har nevnt overfor, så har jeg 33 vekttall, fra NHI.

    Og det blir 99 studiepoeng (hvis det regnes om til dagens system/opplegg).

    Og så har jeg 90 studiepoeng fra HiO IU.

    (Jeg dro fra University of Sunderland, i januar/februar 2005.

    For jeg ble så forsinka med studiene, på grunn av det med at fagene ikke ble godt, og studielånet ble forsinka, og min lillesøster Pia dro over og besøkte meg i jula (når jeg liksom skulle ta igjen det tapte) med ei venninne og de hadde også med hver sin unge mulatt-sønn).

    Og jeg hadde jo ikke noe leilighet å dra tilbake til.
    r
    Så jeg dro fra Sunderland, mens jeg fortsatt hadde litt penger på kontoen.

    Så jeg skylder University of Sunderland penger (jeg kontakta de om tilbakebetalingsavtale, mens jeg jobba på Arvato Liverpool, men de svarte ikke).

    Så det er mulig at jeg har fått bestått i noen fag (jeg kjenner ikke reglene så nøye, men jeg var best av alle (mer eller mindre) på en C-programmerings-prøve der, mener jeg å huske, selv om det var et andre års-fag, som jeg tok, for å liksom få fagene til å passe, med HiO IU sitt bachelor-program).

    For jeg fikk en høyskolekandidat-grad, i posten, fra Tove Hatlen (på HiO IU) i 2009.

    Men jeg er medlem av Akademikerforbundet.

    Og da må man ha mer enn 180 studiepoeng.

    (Som er grensen for en Bachelor-grad).

    Og jeg har 189 studiepoeng.

    Og i England (hvor jeg bodde i ti år) så har ingen hørt om Høyskolekandidat-grader.

    Så jeg fikk ikke noen særlig bra datajobber der (Arvato-jobben var bare betalt med minstelønn, må man vel si, nemlig 5-6 pund i timen).

    Og jeg har også lurt på, om jeg skal flytte til for eksempel Canada.

    Og da må man visst har Bachelor-grad, for å liksom få green card.

    Så om du/dere har mulighet, til å slå sammen mine karakterutskrifter, sånn at det blir en Bachelor-grad.

    (De ved University of Sunderland tiska også om meg, den første dagen der (noen forelesere osv.).

    De lurte på hvorfor jeg ville studere der, når jeg hadde så bra papirer.

    Men jeg prøvde å få en sånn Bachelor-grad da.

    Siden at det vel er noe ved det, å ha en grad.

    For å si det sånn).

    PS 2.

    Jeg så også på nettet, at du er fra Ellingsrud.

    Jeg bodde i Ungbo på Ellingsrudåsen (i Skansen Terrasse) fra 1991 til 1996.

    (Selv om jeg er fra Berger.

    Men jeg meldte adresse-forrandring til Oslo, mens jeg gikk det første året på NHI.

    På grunn av at jeg hadde litt uansvarlige foreldre, osv.).

    Og jeg hadde et friår fra NHI (studieåret 1990/91) og da jobba jeg på Matland/OBS Triaden.

    Og da var det sånn, at min tremenning Øystein Andersen (som er adoptert fra Korea) hele tida stakk innom jobben min, for han ville henge med meg, etter jobb.

    Han er fra Lørenskog, ikke langt fra Ellingsrud.

    Kanskje du kjenner han.

    Eller Bengt Rune Holm (en kamerat av Øystein, som hadde Biljardhall på Skårersletta (eller faren Kurt hadde biljardhall) hvor jeg ble dratt med, av Øystein og hans kamerat Glenn Hesler, for å være en slags nattevakt, i helgene, så jeg var ofte litt trøtt på jobb).

    Og min yngre halvbror Axel Thomassen vokste opp på Furuset (like ved Ellingsrud).

    Hans stesøster Kirsten Ancona var sammen med en Lars, som visst var i en Karihaugen-gjeng (og muligens også Ellingsrud-gjeng) som het Karihaugens Krigere.

    Kanskje du veit hvem han er.

    (Han heter visst Lars Jørgen Pettersen.

    Noe sånt).

    Og jeg kjenner også en Kiwi-leder, ved navn Tom Guldbrandsen (fra Lørenskog).

    Han pleide å arrangere fotball-sparking (for butikk-folk osv.) på Ellingsrud, på søndagene, fra 1993 til 1995 (eller noe).

    Det var Glenn Hesler (fra Skjetten) som pleide å dra meg med på den fotball-sparkinga (etter at jeg skaffa han rom på Ungbo, etter at noen blitzere (eller noe lignende) flytta ut, mens jeg var i militæret).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 5. mars 2018 kl. 13:53
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Grad stjålet
    To: <post@hioa.no>
    Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, <postmottak@uhr.no>, Studier <studier@kristiania.no>, <torhild.gundersen@nav.no>

    Hei,

    nå var jeg på møte hos Nav Trondheim i dag, (med en veileder).

    Og da lurte hu på, om det var en Bachelor-grad jeg hadde.

    (Nå står det vel på CV-en at det er en høgskolekandidat-grad.

    Men likevel).

    Jeg forklarte at jeg var medlem i Akademikerforbundet.

    Noe som betyr at jeg har nok studiepoeng, til å få en Bachelor-grad.

    Men at min høyskole/universitet ikke ville gi meg en Bachelor-grad.

    Og jeg forklarte at dere hos Oslo Met nå ikke svarer.

    Og jeg sa at jeg skulle sende en purring, om dette.

    Så håper jeg at det blir orden på dette, innen ikke for lang tid.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 12. januar 2018 kl. 12:45
    Emne: Oppdatering/Fwd: Grad stjålet
    Til: post@hioa.no
    Kopi: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, postmottak@uhr.no, Studier <studier@kristiania.no>

    Hei,

    jeg leste i nyhetene om at dere nå blir Oslo Met.

    Og i den forbindelse så lurer jeg på om dere kan se på dette igjen.

    Jeg ble frastjålet min høyskolekandidat-grad i 2015.

    (Se videresendt e-post).

    Og jeg har også nok studiepoeng/vekttall til en bachelor-grad.

    (Se videresendte e-poster).

    Men jeg fikk av en eller annen grunn bare en høyskolekandidat-grad.

    (Etter studier ved HiO og NHI).

    Men nå som dere skal bli universitet så er det kanskje mulig å se på dette igjen, tenkte jeg.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 24. august 2015 kl. 22:20
    Emne: Grad stjålet
    Til: post@hioa.no

    Hei,

    i våres, så ble alle mine ting, stjålet fra min adresse, i Slependveien.

    Dette skal visstnok ha vært ting, som min far hentet, (ifølge
    husverten, Axbo A/S).

    Men jeg har ikke gitt min far, noe fullmakt, til å hente mine ting.

    Og jeg vil heller ikke ha noe kontakt, med min far, etter noe
    telefonterror, som han drev med, mot meg, da jeg bodde i England,
    blant annet.

    Så jeg må derfor anse disse tingene, som tapt.

    Jeg har kopier av en del dokumenter, på nettsted.

    Men jeg burde vel hatt en original, av graden min, tenker jeg.

    Så om dere kunne sendt meg en ny grad?

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min nye adresse, er: Drammensveien 507, 1363 Høvik.

    PS 2.

    Jeg har 90 studiepoeng, fra HiO IU.

    Og 33 vekttall, fra NHI, (NHI-kandidat-studie).

    Det blir 189 studiepoeng, tilsammen.

    Og grensen for bachelor-grad, er 180 studiepoeng.

    (Jeg har sendt dere papirer fra NHI tidligere).

    Så om dere kan sende en Bachelor-grad, lurte jeg.

    (Siden at jeg har nok studiepoeng).

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

  • Frode Eika Sandnes (fra Min Bok 5 og Min Bok 6) er visst hiphop-er

    https://www.khrono.no/friminutt/fra-hiphop-til-hioa-topp/182197

    PS.

    Frode Eika Sandnes er visst fra Ellingsrud (som er mer eller mindre samme sted som Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde (i Ungbo Skansen Terrasse) fra 1991 til 1996):

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Man kan kanskje lure på.

    (Siden at det var så mye tull (fra Frode Eika Sandnes/HiO IU) når jeg skulle studere i Sunderland (høsten 2004)).

    Om Frode Eika Sandnes kjenner min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (som er fra Lørenskog, et par kilometer unna).

    Eller om han kjenner Øystein sin kamerat Bengt Rune Holm (og de) fra Rasta.

    (Rasta ligger så nærme Ellingsrudåsen, at Bengt Rune aka. ‘Benkern’ pleide å ta t-banen derfra (på 90-tallet).

    Husker jeg).

    Og det er også sånn, at jeg har/hadde en slags ‘bonus-svoger’ som heter Lars (er det vel).

    Lars var tidligere sammen med min yngre halvbror Axel sin stesøster Kirsten Ancona (husker jeg).

    Og Lars var hatsk (mot meg og min lillesøster Pia) under en julemiddag, hos Axel sin stemor Mette Holter (og Axel sin far (min tidligere stefar) Arne Thomassen) jula 1990 (var det vel).

    Og Lars er/var visst med i gjengen Karihaugens Krigere (fortalte min yngre halvbror Axel, på begynnelsen av 90-tallet).

    Og Karihaugen og Ellingsrud, er nabo-steder.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 2.

    Så var det sånn, på den nevnte julemiddagen (hos Arne Thomassen og Mette Holter (som jeg på den tida leide et rom av)).

    At Mette Holter sa til Lars, at min lillesøster Pia og jeg, hadde gjort det bra.

    (I motsetning til Lars, som muligens var arbeidsledig.

    Noe sånt).

    Og da sa Lars, at han ikke syntes, at jeg (og min lillesøster Pia) hadde gjort det bra.

    (Noe sånt).

    Så Lars mister muligens ansikt, hvis jeg gjørt det bra.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var jo sånn, at Frode Eika Sandnes, var fungerende rektor, ved HIOA (var det vel) når han Bongo fra Kongo (som Jagland kalte han) var i Norge.

    Og da hadde visst det skjedd, at han Bongo fra Kongo hadde blitt frastjålet kronjuvelene sine.

    (Noe sånt).

    Så man kan jo lure, om det var min utspekulerte tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, som stod bak.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Men etter at HIOA (som var en sammenslåing av HiO og HiA vel) ble til OsloMet.

    Så har visst Frode Eika Sandnes mista sin rektor-status.

    Men han har visst kompansert for dette, ved å også begynne å jobbe, ved Høyskolen Kristiania.

    Og da virker kanskje det litt rart, at disse begynte å tulle med meg, i fjor sommer.

    Da jeg dro innom deres resepsjon (i Kvadraturen) for å høre, om de fortsatt hadde ‘student-bibliotek-versjonen’ av mitt kryssord-skape-data-program, som jeg lagde, som NHI-student, studieåret 1991/92.

    Så er det Frode Eika Sandnes, som tuller med meg, både hos OsloMet og Høyskolen Kristiana.

    Hm.

    Jeg mener å huske at det var sånn, at Frode Eika Sandnes tulla fælt med meg, når jeg hadde planlagt å studere, ved University of Sunderland, høsten 2004.

    Så jeg måtte kontakte noe som het IEC/Kilroy Education (som jeg fant om på nettet, ved å søke på Google).

    Og da ordnet de det sånn, at jeg kunne studere i Sunderland.

    Men det ble da krøll med HiO IU og Lånekassa.

    Og jeg måtte ha et møte med Frode Eika Sandnes (og hans engelske kamerat, som også var med på et møte, som Frode Eika Sandnes og jeg hadde, på HiO IU, våren 2004).

    Dette møtet var i Goldman Building, på St. Peters Campus, i Sunderland.

    Og etter det, så fikk jeg studielånet.

    (Riktignok ikke med en gang.

    Men etter en måned eller to).

    Og det var etter, at HiO IU rota bort min søknad, til University of Sunderland (som jeg leverte våren 2004).

    (Jeg leverte både en vanlig søknad og en Erasmus-søknad.

    Erasmus-søknaden ble underkjent (av Frode Eika Sandnes) tre ganger.

    Og hver gang var det forskjellig begrunnelse.

    Først sa han at jeg ikke hadde grunnlaget.

    Og da fikk jeg en karakterutskrift fra NHI (som etterfølgeren NITH lagde).

    Og den karakterutskriften (fra de to årene jeg gikk på NHI) den viste, at jeg hadde et bra grunnlag (for å si det mildt).

    Men da fant Frode Eika Sandnes/HiO IU på andre grunner, for å nekte meg å studere i Sunderland.

    (Jeg ville egentlig bort fra Oslo, på grunn av noe ‘dritt’ som hadde skjedd der.

    Jeg overhørte (på jobb, på Rimi Bjørndal) at jeg var forfulgt av ‘mafian’ eller noe.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 73: Fler erindringer fra Sunderland III

    Federica fikk en stor eske, med ‘tørrmat’, sendt fra familien sin, like etter nyttår, (var det vel), i Sunderland.

    Det var mye ‘pulver-retter’ fra Knorr, (husker jeg).

    Varene lå liksom hulter til bulter, oppi den store esken da, (mener jeg å huske).

    (For jeg var vel inne på rommet, til Federica, med en CD, (eller noe sånt), etter at hu hadde fått den store pakken.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke sånn at jeg bare hadde kontakt med Pia, (av de i slekta), mens jeg bodde, i Sunderland.

    Jeg ringte også Axel, en gang, fra Metro-en, (på vei hjem fra St. Peter’s Campus), mener jeg å huske.

    Og det var meninga, at Axel også skulle besøke meg, i Sunderland, (husker jeg).

    Litt utpå nyåret, i 2005, (var det vel).

    Men dette ble ikke noe av, da.

    Ettersom jeg jo flytta, til London, i februar, det året.

    Men dette var ikke heller så bestemt avtalt liksom, da.

    Det var ikke sånn at datoen, for når Axel skulle dukke opp, i Sunderland, var bestemt, liksom.

    Dette var mest noe løst prat, må man vel si.

    (Noe sånt).

    For Axel ville vel drøye det litt, før han besøkte meg, i Sunderland, (mener jeg å huske).

    (I motsetning til Pia, da.

    Som ville besøke meg, i Sunderland, allerede i desember, i 2004).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg prata med Pia, på telefonen, på rundt den tida, som faren min fylte 60 år, (husker jeg).

    (Noe han gjorde, 15. oktober 2004, da).

    For Pia ga meg et telefonnummer, som var til et hotellrom, på Park Hotell, i Drammen, (husker jeg).

    For faren min skulle feire 60 års-dagen sin, på Park Hotell da, (av en eller annen grunn).

    (Et hotell som forresten Pia, Christell, faren min, Haldis og meg, en gang bodde på, en helg, på midten 80-tallet, (som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).

    Av en eller annen rar grunn, (må man vel si).

    For vi bodde jo da egentlig på Bergeråsen, bare noen få mil unna).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg syntes vel at jeg måtte ringe, siden det var faren min sin 60 års-dag, da.

    (Selv om jeg ikke hadde pleid å ha så mye kontakt med han).

    Og Haldis svarte telefonen, når jeg ringte da, (husker jeg).

    Og jeg husker at Haldis også prata med noen, i bakgrunnen, mens faren min og jeg, prata noe tørrprat da, (må man vel kalle det).

    (Haldis prata noe om at jeg aldri pleide å ringe, (hvis jeg hørte det riktig).

    Og så ringte jeg ‘nå’.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Når jeg tenker mer på det.

    Så er det forresten mulig, at den esken med tørrmat, som Federica hadde, på rommet sitt.

    Var noe, som faren hennes hadde tatt med dit, da han var på besøk der, like etter nyttår, (var det vel).

    For han kjørte vel til Sunderland, (fra Italia), i sin egen bil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 58: Mer fra Sunderland

    Federica sin engelsk, den var kanskje ikke så mye å skryte av.

    En gang, så møtte jeg Federica, da jeg gikk fra St. Peter’s Campus, etter at jeg var ferdig, med dagens forelesninger.

    (Noe sånt).

    Og da jeg så Federica, så sa jeg noe sånt som, at: ‘Hi Federica, how are you doing?’.

    Og da klikka nesten Federica, (husker jeg).

    Også sa hu at hu bare skulle bort på St. Peter’s, (eller noe sånt).

    Så hu må ha trodd at jeg spurte henne om hvor hun skulle, da.

    (Noe sånt).

    Mens jeg egentlig bare spurte henne om hvordan det gikk med henne.

    (For å være høflig, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rosario, hu ba meg en gang inn på rommet sitt, (husker jeg).

    Det var vel i forbindelse med at jeg hadde bestilt en Windows service pack 2-CD, for henne, på nettet, (tror jeg).

    (For hu trengte hjelp med det, da.

    Noe sånt).

    Og hu hadde et stort spansk flagg, hengende på veggen, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at jeg en gang lasta ned en film, (fra nettet), for Rosario.

    Og det var en film som het ‘Before Sunset’, (eller noe sånt), vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Pia og dem var på besøk hos meg, i juleferien, så viste jeg dem, (eller ihvertfall Siv), vaskerommet, (og forklarte hvordan det virka), husker jeg.

    Og jeg vaska også klærna mine, den dagen, da.

    (Noe sånt).

    Og plutselig så kom Siv på døra mi, (en dag jeg for en gangs skyld hadde PC-en min for meg selv, denne juleferien).

    Men en søppelsekk, med det nyvaskede tøyet mitt i, (som også hadde vært i tørketrommelen), husker jeg.

    Men hvorfor Siv gjorde dette.

    (Når jeg egentlig hadde tenkt å hente dette tøyet selv).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så dro Brusk meg med, tre-fire dager på rad, vel.

    Til et gatekjøkken, som lå, liksom i hovedgata, i Pallion, da.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Brusk dro med meg dit, det veit jeg ikke.

    Det var litt anspent da, i forbindelse med Federica, (husker jeg).

    Etter at jeg hadde tatt rundt henne, ved spisebordet, i the lounge, (husker jeg).

    (En dag vi skulle ha leilighets-møte.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så jeg lurte på om dette hadde noe med Federica å gjøre, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En seinere gang, så dro Brusk meg igjen med, til hovedgata, i Pallion, (en kveld), husker jeg.

    Og da dukket det plutselig opp to ungjenter, foran oss, i gata.

    (Mens vi gikk, fra the Forge, og i retning av den hovedgata, da).

    Og disse to jentene, (som var i 10-12 års-alderen, kanskje).

    De hadde på seg Sunderland-fotballdrakter da, (husker jeg).

    Og de stilte seg begge rett foran oss.

    Ei jente stilte seg foran Brusk.

    Og ei jente stilte seg foran meg.

    Mens de begge holdt armene sine ut til siden, da.

    Så det var jo som at de nektet oss, å gå, gjennom den gata da, (husker jeg).

    Men jeg hadde jo spilt litt fotball, i mine yngre dager, (eller hva man skal kalle det).

    Så jeg liksom bare vridde meg, forbi hu jenta, (som hadde stilt seg foran meg da), husker jeg.

    Mens Brusk bare ble stående, til hu andre jenta etterhvert flytta seg, da.

    (Noe sånt).

    Og så gikk Brusk og jeg videre til det gatekjøkkenet, da.

    (Noe sånt).

    Men hva de her ungjentene egentlig dreiv med.

    Det veit jeg.

    Men det her virka ganske teatralsk, (eller noe lignende), må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 55: Mer fra Newcastle

    En morgen, som jeg gikk fra St. Peter’s Metro-stasjon, og i retning, av St. Peter’s Campus.

    (I samme ‘flokk’ liksom, som en ‘haug’ andre studenter, som skulle rekke dagens første forelesning, da).

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at en av de sa, (om meg), at: ‘He looks like something left over from the eighties’.

    (Noe sånt).

    Så det var liksom et slags press, om å se så og så kul ut da, ved University of Sunderland da, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg tenkte det, at jeg måtte kjøpe meg en del nye klær.

    For å unngå å bli stigmatisert, for å liksom se døll ut, i klesveien, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg husker det, at jeg blant annet kjøpte meg tre nye jakker, den første tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og det var to jakker, (som begge var ganske så billige, mener jeg å huske), fra Matalan, (i Pallion).

    (Nemlig en slags brun skinnjakke, (av mange skinnlapper som var sydd sammen vel), og en slags mørkegrå vinterfrakk-aktig jakke, vel.

    Noe sånt).

    Dessuten, så fant jeg meg en tredje jakke, på Debenhams, (husker jeg).

    Og det var en grønn jakke, (som hang litt for seg selv, og som var den siste igjen vel), fra Yves Saint Laurent, (husker jeg).

    (En jakke som kosta over hundre pund, vel.

    Men jeg hadde en god del ‘Rimi Langhus-penger’, den første tida, i Sunderland, da.

    Og jeg regna med å få studielånet mitt ganske kjapt, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også med meg to jakker, fra Norge, (til Sunderland), husker jeg.

    Og den ene var en svart jakke, som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, mellom Oslo City og Storgata der.

    (En jakke som var noe lignende av en kort, mørkeblå jakke.

    Som jeg hadde brukt i mange år.

    Og som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, på Oslo City, vel).

    Og den andre var en dyr jakke, (som kosta mer enn 3000 vel, og som også var svart, (med noe slags fint mønster, på foret)), som jeg hadde kjøpt, i Marlboro-butikken, i Oslo City, høsten 2002, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg skulle til Newcastle denne kvelden.

    Så hadde jeg på meg den nyinnkjøpte ‘frakk-aktige’ jakka, (husker jeg).

    Men i Newcastle, (og Sunderland), så var det vanlig, å gå ut på byen, uten jakke.

    (Uansett om det var i desember, liksom).

    Så utestedene hadde ikke garderobe, da.

    Så jeg så så dum ut, på det stedet hvor de hadde sånne nakne cabaret-damer, liksom.

     (Hvis ikke dette var på et annet utested like ved).

    Så jeg la fra meg jakka mi et sted, inne på det utestedet, da.

    Og da jeg kom tilbake etter å ha kjøpt øl, (eller noe sånt).

    Så var det en brite, (i begynnelsen av 20-åra vel), som tulle med den jakka, (husker jeg).

    (Han stod der sammen med noen unge damer, mener jeg å huske).

    For han briten, han hadde begynt å prøve jakka mi, (eller noe sånt), da.

    Men jeg fikk den jakka tilbake, uten å behøve å slåss da, (for å si det sånn).

    Så det var vel bare noe tull, antagelig.

    Og ikke noe forsøk på å rappe jakka mi, (som vel kanskje ikke så så fin ut akkurat, siden den var ganske billig, og fra Matalan), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til slutt denne kvelden, så endte jeg opp på et hip-hop utested, (mener jeg å huske).

    Og jeg husker at jeg var rimelig full, da.

    Og da dette utstedet stengte, (sånn i 3-4-tida kanskje).

    Så gikk jeg ned trappa der, da.

    Og da var det ei ung blondinne som gikk foran meg, ut av det utestedet, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og hu gikk barbeint, (med skoa sine i hånda), da hu kom ut på gata, (husker jeg).

    Og jeg lurte på om jeg skulle prøve å sjekke opp hu unge, britiske dama.

    (Siden jeg var ganske full, da).

    Så jeg gikk i samme retning som henne, noen meter, da.

    (Dette var nesten som en slags hovedgate, eller noe lignende, da).

    Men så stod det en gjeng der, som liksom fulgte med, på hva som hendte, (i den gata), da.

    Og da syntes jeg at det ble så flaut liksom, å følge etter hu unge dama, da.

    Så da snudde jeg, og gikk den andre veien, da.

    (Uten at jeg fikk sagt noe, til hu unge blondinna, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, at det ikke gikk noe nattbuss, fra Newcastle til Sunderland.

    Så det var egentlig ikke så smart, å dra til Newcastle, for å gå på fylla, hvis man bodde, i Sunderland.

    For den siste Metro-en gikk rundt midnatt, (eller noe sånt), vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg regna vel med, at jeg skulle finne noen utesteder, som var åpne, til i 6-7-tida.

    (Siden Newcastle var kjent for å være en party-by, liksom).

    Men det fant jeg ikke, da.

    Så det endte med at jeg gikk til Gateshead, (som jo liksom ligger en togstasjon nærmere Sunderland), husker jeg.

    Og der gikk jeg litt rundt, (for å holde varmen da), husker jeg.

    Og jeg lå også og halvsov litt, på en benk, (eller noen stoler), på/ved Metro-stasjonen, da.

    (Omtrent som jeg hadde gjort et i Oslo, på den tida som jeg bodde, på Ellingsrudåsen, (hvis jeg ikke rakk den siste nattbussen).

    Da pleide jeg noen ganger å sove, (i et par timer), i en stol, som stod i en gang, (litt opp i etasjene), inne på Galleri Oslo der, husker jeg.

    Og så ta den første t-banen, tilbake til Ellingsrudåsen, da).

    Og så tok jeg det første Metro-toget, tilbake til Sunderland, på søndag morgen, da.

    (For jeg hadde ikke lyst til å bruke 30-40 pund, på taxi, liksom.

    For de pengene tenkte jeg at jeg kunne få mer nytte for, ved å bruke, på andre måter, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn.

    At da jeg skulle gå av Metro-toget, i Newcastle sentrum, på lørdagskvelden.

    (Ved jernbanestasjonen, vel).

    Så var det en lokal kar, i 50-åra, kanskje.

    Som var drita full, da.

    Og han begynte å ‘bable’ til meg, om et eller annet, da.

    Og så nekta han å la Metro-toget kjøre, da.

    (For han stod i døra, liksom.

    Sånn at dørene ikke lukket seg, da.

    Noe sånt).

    Så jeg måtte faktisk bli med Metro-toget en eller to stasjoner til.

    For at han fylliken skulle la toget kjøre, da.

    (For Metro-sjåføren, (eller noen andre), gjorde ikke noe, da).

    For han skippern-aktige fylikken, han skulle absolutt ‘bable’ om et eller annet, da.

    Og lot ikke Metro-toget kjøre, fordi han skulle spørre meg, om et eller annet, da.

    Så jeg måtte gå på togen igjen, for å få han fylliken, til å la toget kjøre, da.

    Og så gikk jeg av Metro-en en eller to stasjoner seinere, da.

    Og der spurte jeg noen unge briter, som skulle på en fest, (eller noe sånt), vel.

    Om hvilken vei jeg skulle gå, for å komme meg ned til sentrum igjen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg gikk, fra dette ukjente stedet, (i Newcastle).

    Og til der utestedene var, liksom.

    Så fant jeg en kebab-sjappe, (husker jeg).

    Og der gikk jeg inn og kjøpte meg en kebab, da.

    Men jeg overhørte at noen unge, britiske damer, sa det, at jeg ikke klarte å bestille kebab.

    (Noe sånt).

    For jeg surra litt, da.

    For ‘doner kebab’, hva er det, liksom?

    Nei, i Oslo, så sier man bare: ‘En kebab’.

    Men i England, så var det ikke så lett da, (skjønte jeg).

    Og jeg fikk vel bare noe kebabkjøtt, på en tallerken, vel.

    (Noe sånt).

    Så jeg bestilte nok feil, da.

    Så kebab i England, og kebab i Oslo, det er ikke akkurat det samme, (vil jeg si).

    I Oslo så blir man skikkelig mett, (må man vel si), hvis man bestiller, en kebab.

    Men i England, så får man faktisk litt mindre mat, (vil jeg si).

    Ihvertfall noen steder, da.

    Og jeg hadde jo kjøpt kebab, i Brighton, sommeren 1990, (var det vel).

    (Siden min tremenning Øystein Andersen, absolutt ville kjøpe det).

    Og der var kebabene store, gode og mettende, (mener jeg å huske).

    Og der spurte de vel bare om hvordan saus man ville ha på kebaben, (tror jeg).

    (Og da pekte jeg vel bare, på en eller annen saus, (som lå i noen metallkar vel), tror jeg.

    Siden jeg ikke var noen ekspert, på kebab, da).

    Men så enkelt var det ikke, å bestille kebab, i Newcastle, da.

    (For i 2004, så hadde de visst innført flere kebab-typer, (som kylling-kebab, doner-kebab og shish-kebab, var det vel muligens.

    Noe sånt.

    Så da ble det litt vanskeligere, (å bestille kebab), da.

    For å si det sånn).

    Og i Norge, så får man mer kinakål og mais, (oppi pitabrødet), når man bestiller kebab, (vil jeg si).

    Og konsistensen, på kebab-kjøttet er også forskjellig, vil jeg si.

    I England, så får man strimler av kjøtt, som er skåret rett av et stort roterende kjøttstykke.

    Mens i Norge, så er kebab-kjøttet ofte hakket opp, i mindre biter, vel.

    (Noe sånt).

    Sånn at alle ingrediensene, i kebaben, (i Norge), liksom danner en slags masse nesten, da.

    (Noe sånt).

    Mens i England, så får man lange kjøttstrimler, oppi pitabrødet, da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 52: Mer fra den første tiden i Sunderland

    En av de første ukene i Sunderland.

    (Mener jeg at det må ha vært).

    Så hendte det en rar episode, (husker jeg).

    Jeg kom gående, fra Metro-stasjonen i Millfield, i retning av the Forge, (eller forelesningene), da.

    Og akkurat da jeg kunne se the Forge, (etter å ha rundet en sving, i ‘student-veien’).

    Så så jeg det, at det brant, i en søppelkasse, i ‘student-veien’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Først så tenkte jeg det, at denne søppelkasse-brannen, ikke var noe alvorlig.

    Siden den søppelkassa stod ved siden av en mur, som gikk langs veien, da.

    (Noe sånt).

    Men så så jeg det, at rett over muren.

    Så var det et slag påbygg, av tre, på et murhus, da.

    Så jeg lurte på det, om flammene fra søppelkassa.

    Kunne tenkes å antenne huset, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ringe brannvesenet.

    Men jeg tenkte det, at brannen vokste så raskt.

    At det nok ikke ville være noe poeng, i å ringe, til brannvesenet.

    For den søppelkassa ville nok da ha vært brent opp, før brannvesenet hadde kommet fram.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg hadde vært innom Tesco, i Bridges-senteret, i Sunderland sentrum, på vei hjem, fra St. Peter’s Campus.

    Og der hadde jeg blant annet kjøpt meg en halvannen liter-flaske, med vann, (av merke Highland Spring, eller noe sånt, vel).

    (Noe sånt).

    Så jeg reagerte raskt, da.

    Og åpnet den vannflasken.

    Og klarte akkurat å slukke flammene.

    Ved å helle vannet i flasken, mot der flammene hadde fått tak, liksom.

    Et stykke ned i søppelkassa, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En student, som hadde gått en del meter foran meg.

    Han kom bort til meg, omtrent da jeg var ferdig med å slukke brannen, vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg tenkte liksom høyt da, om jeg skulle ringe brannvesenet.

    (Etter at jeg hadde slukket brannen).

    Men ble så enig, med han andre studenten.

    I at brannen var ordentlig slukket, da.

    Så vi syntes ikke at det virka som, at det var noen vits i, å ringe brannvesenet, da.

    (Og det dukket også et par kvinnelige studenter opp, som liksom kom traskende, noen meter bak oss, da.

    For de hadde også etterhvert rundet den svingen, i ‘student-veien’, da.

    Og disse skjønte vel kanskje ikke helt, hva som hadde foregått.

    Så det var nok antagelig ‘like smart’, å komme seg bort, fra der brannen hadde vært.

    Før disse utenlandske student-damene, (med dårlig engelsk), liksom begynte å misforstå et eller annet, (eller bli urolige), da.

    Noe sånt).

    Og jeg husker at jeg tenkte høyt.

    Og klagde over det, at jeg måtte drikke ‘tap-water’, (siden jeg hadde helt ut drikkevannet mitt), da.

    (For vannet i springen, det hadde jo Federica anbefalt meg, å ikke drikke, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at det satt en britisk student, (må han vel ha vært), i et vindu, i en av de øverste etasjene, i Jobling House, (på the Forge).

    Og liksom fulgte med, på det som foregikk, (rundt den søppelkasse-brannen), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 24: The Final Year Project

    Det vanskeligste faget, som jeg hadde, ved University of Sunderland.

    Det må vel ha vært the Final Year Project, (vil jeg si).

    I dette faget, så het læreren Peter White, (mener jeg å huske).

    Og klasserommet lå i den nederste etasjen, i the Vardy Building, (på St. Peter’s Campus), da.

    (I den enden av the Vardy Building, som vendte mot kantina, da.

    På den motsatte sida, av det ‘bibliotek-aktige’ rommet, hvor man til nød kunne få lov til å ta en kopi, (men ikke to), da.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faget the Final Year Project, det gikk ut på, at man, (enten alene, eller sammen med en eller to andre studenter vel), skulle lage et IT-prosjekt, for næringslivet, i Sunderland.

    (Noe sånt).

    Og jeg, jeg hadde jo studert, ved HiO IU, de to første årene, av dette Bachelor-studiet.

    Så jeg kjente jo ingen av de andre studentene der.

    Og jeg var den eneste nordmannen, (og vel også den eneste utvekslingsstudenten), som gikk tredjeåret, på dette Bachelor of Science i Computing-studiet, (dette studieåret), da.

    Og jeg hadde jo ingen kontakter, i næringslivet, i Sunderland.

    Så jeg var den siste student, som fant et prosjekt, (i dette faget), dette studieåret, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg ikke hadde noe prosjekt.

    Så fikk jeg lov til å se gjennom en bunke, med prosjekter, som Peter White hadde fått inn, da.

    Men dette var jo da prosjekter, som ingen av de andre studentene, hadde ønsket å jobbe med, liksom.

    (Siden jeg jo var den siste studenten, som fant et prosjekt, (dette studieåret), da).

    Så det eneste jeg fant, som jeg syntes virka sånn noenlunde.

    Det var et prosjekt, for ei foreleser-dame, ved University of Sunderland sitt fakultet, (blir det vel), for psykologi, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette prosjektet, (til hu ‘psykologi-dama’), det gikk ut på, å lage et dataprogram, som skulle være som en kalender, for studentene, da.

    (For hu ‘psyokologi-dama’ mente det, at en del av studentene, var dårlige på, å organisere sin tid, da.

    Noe sånt).

    Og man skulle kunne skrive inn forskjellige tidspunkt og forskjellige aktiviteter, i denne kalenderen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mye mer, som liksom skulle være med, på dette prosjektet, da.

    Og jeg var jo bare en student, på denne gruppa.

    Men det ble vel nevnt, at det var mulig, å bare lage noen funksjoner.

    Og så kunne noen andre studenter, jobbe videre, med dette prosjektet, neste år, (eller noe sånt).

    Så jeg sa at det var greit, å begynne, på dette prosjektet, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Å lage et sånt kalender-program, i Java, (som jeg var mest vant til å bruke, av programmeringsspråk, på den her tida).

    Det tenkte jeg at ville bli vansklig og tidkrevende.

    Men ikke umulig.

    Men det som virka mest vrient, med dette faget, (syntes jeg).

    Det var at vi måtte finne to ‘research-topics’, (altså to forskningstemaer), i forbindelse med denne oppgaven.

    Og da var jeg rimelig blank, (husker jeg).

    Når det gjaldt, hva ‘research’ var, da.

    Men vi skulle altså finne to temaer, som var relevante, for oppgaven.

    Og så gjøre forskning, for å finne bra måter, å løse noen aspekter, ved prosjektene våre på, da.

    Og dette var  helt ukjent for meg.

    Men vi ble forklart det, at vi kunne bruke en online løsning, som het Athens.

    Og der kunne vi søke, i journaler osv., etter våre forskningstemaer, da.

    Og noen av disse journalene, (eller bøkene), ville vi da måtte låne, (eller bestille muligens), på biblioteket.

    (Noe sånt).

    Og så kopiere de relevante artiklene, på biblioteket, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg spurte, på slutten av en av de første timene, (i dette faget), husker jeg.

    Om det var lov, å finne forskningsmateriale, på internett.

    (Noe sånt).

    Og det var lov da, sa Peter White, etter å først nølt litt, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at Peter White, eller om det var en av hans hjelpelærere, (eller hva man skal kalle de).

    Sa det, at: ‘References are strictly Oxford’.

    (Noe sånt).

    Og det betydde, at når vi skulle referere, til en artikkel, (eller bok), i våre prosjektoppgaver.

    Så måtte vi følge en refererings-standard, som het Oxford, da.

    (Etter det kjente universitetet, i Oxford, vel).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 14: Enda mer fra St. Peters

    En av de første dagene, som jeg var, på St. Peters Campus.

    (Dette var før forelesningene begynte.

    For de begynte vel ikke, før den tredje uka, som jeg var der, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så fikk jeg møte en amerikanske foreleser der, som het Harry Erwin, (og som var professor eller doctor), på hans kontor, (i the Goldman Building da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til dette.

    Det var fordi at jeg strevde, med å finne ut, hvilke fag, som jeg skulle ta, (i Sunderland), husker jeg.

    Og det var fordi, at jeg manglet, et andreårs-fag, fra HiO IU, som het Linux, (blant annet), var det vel.

    Så jeg prøvde å finne fag, sånn at jeg skulle få en norsk Bachelor IT-grad, (etter dette studieåret), da.

    Og da måtte jeg ta noen fag, fra andre-året, i Sunderland, (husker jeg).

    Så dette var som en slags kabal, som liksom skulle gå opp, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det eneste, som jeg husker, fra dette møtet, med Dr. Erwin.

    Det var at han brukte uttrykket ‘equivalent’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I kjelleren i Vardy-building.

    Så lå det et rom, hvor man kunne få tatt kopier, (var det vel), husker jeg.

    Og en av de første dagene, som jeg var, på St. Peters, så havnet jeg der, da.

    Men da jeg spurte, om å få tatt enda en kopi.

    (Var det vel).

    Så sendte de meg bort, på en bensinstasjon, (ikke så langt unna), husker jeg.

    Og da måtte jeg gå, på en sti, omringet av noen busker, husker jeg.

    Og det var like varmt, som om sommeren i Norge omtrent, (vil jeg si).

    Men det som ikke var så artig, ved å gå, på denne stien.

    Det var at det var fløy noen svermer, med bittesmå fluer, rundt der, (som man måtte gå gjennom da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 13: Mer fra St. Peters

    En av de første dagene, på universitetet.

    (Den første dagen som jeg var på St. Peters Campus.

    Må det vel ha vært).

    Så var det sånn ‘seanse’, som alle de nye studentene, måtte gjennom, (husker jeg).

    En høy og tynn kar, (var han vel).

    I 50-åra, kanskje.

    Han ville se på karakterutskriftene mine, fra HiO IU og NHI, (husker jeg).

    Og jeg husker det.

    At han karen.

    Han liksom baksnakket meg, på engelsk, (til en kollega, som var i det samme rommet), da.

    (Jeg hadde jo vært mye i England før, på språkreiser og ferier, (som jeg har skrevet om, i de tidligere Min Bok-bøkene).

    Så jeg skjønte jo hva som ble sagt, da.

    For å si det sånn).

    Han universitets-karen liksom mistenkeliggjorde meg, da.

    Og sa, (på engelsk): ‘Hvorfor vil han studere her, når han har så bra papirer?’.
    (Til han kollegaen, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Grunnen til at jeg begynte å studere igjen.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Det var jo noe jeg gjorde, i samarbeid, med fastlegen min.

    Etter at jeg liksom hadde ‘møtt veggen’, i Rimi, da.

    For å ha noen rolige år liksom, før jeg begynte å jobbe igjen, (i næringslivet), da.

    Og jeg følte meg også dum, siden jeg ikke hadde en grad, (husker jeg).

    Så det var også en av grunnene, til at jeg begynte, å studere igjen, i 2002.

    At jeg ville ha en grad, da.

    (Og ikke bare en cirka ti år gammel karakterutskrift, fra NHI).

    Og jeg begynte jo på et Bachelor IT-program, på HiO IU, høsten 2002.

    Og det programmet, det varte jo i tre år, da.

    Og dette året, i Sunderland.

    Det skulle liksom være, som det tredje året, av det Bachelor IT-studiet, (i Norge), da.

    Det var ihvertfall sånn jeg hadde tenkt det, da jeg like etter nyttår, (var det vel), i 2004.

    Leverte et søknadsskjema, til University of Sunderland.

    I resepsjonen, hos HiO IU.

    (I Cort Adelers gate der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg hadde ikke fått noe grad ennå, fra HiO IU, i 2004.

    Men HiO IU hadde godkjent et fag, fra NHI, som het ‘algoritmer og datastrukturer’, vel.

    For det hadde jeg prøvd å få til, mens jeg gikk fjerde semester, ved HiO IU.

    For å liksom vise, at jeg hadde grunnlaget, for å gå det tredje året, (av dette studiet), i England, da.

    For det var en veldig kronglete søkeprosess, hos HiO IU, da.

    Hvor de hele tiden liksom ‘fant på’ grunner, for å nekte meg, å få Erasmus-stipend, (som var et tilleggsstipend, for utenlandsstudenter), da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og til slutt, så kom jeg jo inn, på University of Sunderland, via IEC, (som nå heter Kilroy Education).

    (Som på den her tida holdt til, i Nedre Slottsgate, i Oslo.

    Ved siden av McDonalds der.

    Var det vel).

    Så søkeprosessen, før jeg kom inn, ved University of Sunderland, den hadde vært rotete, da.

    (Og dette var hundre prosent HiO IU sin feil, (mener jeg).

    Siden de saboterte mot meg, (vil jeg si), når søkte, om å studere, det tredje året, (av studiet mitt), i Sunderland, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette møtet, på St. Peters Campus.

    Det må vel ha vært i Goldman-building, (som var data-bygget, på St. Peters), vil jeg tippe på.

    Det fantes også flere bygg, på St. Peters, (som var et ganske nytt campus).

    ‘Økonomistudie-bygget’ het Vardy-building, husker jeg.

    Og det var etter firmaet Reg Vardy, (husker jeg).

    Og det navnet, det hadde jeg sett før.

    For det er jo de som hadde reklame, på Sunderland sine fotball-drakter, (på den her tida ihvertfall), husker jeg.

    Og jeg husker at jeg spurte han høye karen, (i 50-åra).

    (Han som baksnakket meg, i begynnelsen av det møtet, liksom).

    Om hvordan type firma, som Reg Vardy var, da.

    (Da han nevnte det, at noen av forelesningene mine, skulle foregå, i Vardy-building, da).

    Og da forklarte han det, at Reg Vardy, det var et firma, som solgte biler, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På St. Peters Campus, så lå det også et media-bygg, (hvor blant annet Dörte studerte), husker jeg.

    Og det var også et fjerde ‘stor-bygg’ der, som var kombinert bibliotek og kantine.

    (Eller to kantiner, var det faktisk, i det bygget.

    En øvre og en nedre.

    Og de solgte vel varmmat, i den nedre kantina.

    Og kaldmat liksom, i den øvre kantina, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at jeg en gang satt sammen med Iwo, (og en eller flere av hans tyske kamerater vel), i den nederste kantina, (der hvor de serverte varmmat), da.

    (Vanligvis satt jeg aleine, i den øverste kantina.

    Og spiste en sandwich, eller noe sånt, da.

    Men Iwo må ha dratt meg med ned, til den nederste kantina, en gang, da).

    Og akkurat, mens jeg satt der, og spiste, (sammen med Iwo og dem), da.

    Så ringte det på mobilen min, (husker jeg).

    (Jeg hadde fortsatt min norske mobil.

    For jeg hadde abonnement, (fra Nokia), da.

    For det var vanskelig for nordmenn, å få ‘engelske mobiler’, med abonnement, (som jeg var vant til å ha), da.

    Og det var butikksjefen, fra Meny Langhus, som ringte meg, (husker jeg).

    (Den butikken som det seinere har vært i media om.

    At det har blitt funnet kjøttvarer, som har gått ut på dato, på fryselageret til).

    Rimi Langhus sin konkurrent-butikk, da.

    Og jeg visste jo såvidt hvem han Meny Langhus-butikksjefen var.

    (Fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).

    For han hadde vært innom Rimi Langhus en gang, (på den tida), og lånt kremfløte, (var det vel), av assisterende butikksjef Sølvi Berget, (på Rimi Langhus da), husker jeg.

    For det var sånn butikkene pleide å gjøre det, (ute i Follo der liksom), forklarte hu Sølvi Berget, da.

    (Selv om Rimi og Meny egentlig er konkurrenter, da).

    Butikksjefen på Meny Langhus.

    Han lurte på om jeg kunne anbefale David Ulriksen.

    (Han som hadde sjekket den ekstra kontantkort-mobilen som jeg kjøpte meg, noen uker tidligere, (på Rimi Langhus), så nøye.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    For David Ulriksen, han søkte seg tydeligvis bort, fra Rimi Langhus, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og man har jo ikke lov til, å si noe negativt, om medarbeiderne, i sånne samtaler.

    (Og jeg ble også litt paff, (eller ihvertfall overrasket), siden jeg jo var i England.

    Og liksom ikke hadde ventet, å få ‘butikksjef-telefoner’, fra Norge, da.

    Og jeg fortalte også det, til han Meny Langhus-butikksjefen.

    (Mener jeg å huske).

    At jeg var på universitet, i England, da).

    Så jeg sa bare det, at jeg kunne anbefale han David Ulriksen, da.

    Selv om jeg husker det, at han David Ulriksen, ble rimelig sur, de første vaktene, som han jobba, på Rimi Langhus.

    (På den tida, som jeg jobba som butikksjef der.

    Noe jeg jo gjorde, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    For det eneste jeg trengte folk til, (på Rimi Langhus), på den tida, som David Ulriksen var innom, og søkte om jobb der, (som 16-17-åring).

    (Våren/sommeren 2001, må vel det her ha vært.

    For David Ulriksen var jo seinere med på bedriftsfotball-laget, til Rimi Langhus, mener jeg huske.

    For jeg mener å huske det, at han spilte en del bedriftsfotball-kamper, på samme lag, som meg, da.

    Og at han var ganske god, som forsvarsspiller, vel.

    Og det var vel også muligens David Ulriksen, som spilte keeper, (for Rimi Langhus), mot Follo Taxi, (høsten 2001), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Det var for å vaske hyller da, (husker jeg).

    Så han fikk jobb der, (på Rimi Langhus), for å vaske hyller da, (husker jeg).

    Men likevel så husker jeg det.

    At jeg ikke var helt fornøyd, med måten, som han David Ulriksen, utførte den vaskejobben på, da.

    (Det virket ihvertfall som at han egentlig ikke likte det, å vaske hyller, husker jeg.

    Så det funka ikke så veldig bra da, må man vel si.

    Jeg måtte ihvertfall klage litt på han David Ulriksen, (mener jeg å huske), når han dreiv, med den hyllevaskinga, da.

    Siden han hadde slurva litt, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    For når man ansetter noen, for å vaske hyller.

    Da vil man jo gjerne det, at den jobben, skal bli gjort ordentlig, liksom.

    Sånn at man kan se forskjell, ihvertfall.

    På hvordan det var før og etter, at den personen, liksom vaska en bestemt hylle, da).

    Men dette var jo mange år tidligere.

    Og David Ulriksen, han ble vel etterhvert låseansvarlig der, (på Rimi Langhus), mener jeg å huske.

    En gang etter at jeg slutta som butikksjef der, (på Rimi Langhus), sommeren 2002.

    Men før jeg jobbet som ‘sommer-butikksjef’ der, sommeren 2004, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 10: Mer fra de første dagene i Sunderland

    Jeg husker at noen av de i leiligheten, nevnte det for meg.

    At vi utenlandsstudentene, måtte ha, en språktest, da.

    Så en gang, i løpet av den første eller andre uka der.

    Så dro jeg til the City Campus, (og til the Forster Building, var det vel muligens), for å ha en språktest, (husker jeg).

    Og jeg husker at Nelufer, (og cirka 20-30 andre studenter), var på den samme testen, da.

    Vi skulle, (blant annet), høre på et lydbånd, (husker jeg).

    Og jeg husker at Nelufer klagde, siden at en mann og en dame, (som jobbet ved universitetet), dreiv å snakka ganske høyt sammen, mens starten av lydbåndet, ble spilt, da.
    Og jeg var også irritert, over dette.

    Så jeg også klagde, da.

    (Etter at Nelufer først hadde klaget).


    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en uke senere, (eller noe sånt).

    Så dro jeg igjen innom the Forster Building, (het vel det ‘språk-bygget’).

    (Som var på ‘det andre’ campuset liksom, for meg.

    For jeg gikk på St. Peter’s Campus, (som lå ikke så langt unna Stadium of Light).

    På den andre siden av elven Wear, (i Sunderland), da).

    For å sjekke hvilket resultat, som jeg hadde fått, på den språktesten, da.

    Og jeg så da, (på et av de mange arkene, som hang på veggen, i et rom, i andre-tredje etasje der).

    At jeg var en av de ganske få studentene, som hadde fått beste karakter, på den språktesten da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da  Nelufer spurte meg, (i leiligheten), om hvilken karakter, som jeg hadde fått, på den språktesten.

    Så jugde jeg, (må jeg innrømme).

    For Nelufer hadde oppført seg så rart, mot meg.

    For like før det her, så hadde Nelufer, bare gått inn på rommet mitt.

    Og der sa hu, at jeg måtte være sånn, som jeg var, i begynnelsen osv., (husker jeg).

    Så jeg skjønte det sånn, som at hu syntes det, at jeg oppførte meg spesielt, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg turte ikke å si  det.

    (Til Nelufer).

    At jeg hadde fått beste karakter, (på den språktesten), da.

    For jeg var redd for det, at hu Nelufer da, skulle syntes det, at jeg var enda mer spesiell, da.

    For hu hadde jo klikka helt, (må man vel si), og gått inn på rommet mitt, og klaget på meg, og sånn, da.

    Så jeg jugde, (må jeg innrømme), til hu Nelufer.

    Og sa det, at jeg hadde fått nest beste karakter, (på den språktesten), da.

    For å prøve å roe ned hu Nelufer litt, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det fakultetet, som jeg studerte ved, i Sunderland.

    Det heter forresten ‘Faculty of Applied Sciences’.

    (Og ikke ‘Faculty of Science’).

    Så jeg nå, på nettsidene, til universitetet.

    (Når jeg prøvde å finne ut, hva det ‘språk-bygget’ het, igjen).

    Så jeg huska litt feil, da.

    Men vi pleide bare å si det, at vi studerte ‘Computing’ osv., på the Forge.

    Vi prata ikke så mye om hvilket fakultet, som vi studerte ved, liksom.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Etter å ha sett litt på Facebook.

    Så lurer jeg på om han spanjolen, i nabo-leiligheten, het Javier.

    Hm.

    (Han kaller seg visst Javier Cm).

    Og Brusk er visst kurder, (så jeg nå).

    Han er visst også mer eller mindre militant.

    Han har mye om kurdiske opprørsstyrker, på sin Facebook-side.

    Og har visst også vært på Rødt sin valgkamp-vake, (så jeg).

    Nicole Erwin, har cirka 1600 venner, på sin Facebook-konto.

    Så det er mulig å finne noen av ‘Sunderland-folka’ der.

    Hu hadde et skjerf over munnen, på Facebook-bildet sitt.

    Og liker flere Al Jazera-kanaler.

    Men i Sunderland, så spurte hu Brusk, Muhammed og meg, (tror jeg at det var).

    Om en av oss kunne ta henne med til kirken.

    (Den første gangen, som jeg så henne, vel).

    Så jeg trodde at hu var kristen.

    Men jeg har jo ingen religion.

    (Som er ganske vanlig, i Norge, vel).

    Så jeg svarte ikke noe, da.

    (Når hu Nicole Erwin spurte om det med kirken).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.