johncons

Stikkord: Stadium of Light

  • Min Bok 6 – Kapittel 21: Sunderland Museum

    En av de første ukene, i Sunderland, så maste Brusk på meg, om at jeg måtte bli med, på en busstur, (arrangert av University of Sunderland), til York, (husker jeg).

    Men jeg husker at jeg så på det, som noe stress, da.

    (For jeg dreiv vel å bygde PC-en min, på den her tida.

    Noe som var litt komplisert da, må man vel si.

    Jeg måtte ihvertfall ned til PC-butikken, (ved Stadium of Light der), flere ganger, husker jeg.

    Og jeg hadde jo liksom flytta til England.

    (Jeg var der ikke bare for noen måneder, liksom).

    Så jeg tenkte vel det, at å se andre engelske byer, det var liksom ikke noe hastverk, da.

    Og jeg hadde jo vært mye på språkreise-turer og ferier, til England, som tenåring, (og seinere).

    Så det var ikke sånn, at jeg drømte, om å dra på en dagstur, til York, liksom.

    For å være ærlig.

    Tankene mine var vel mer i Sunderland.

    For jeg måtte finne de riktige kursene og sånn der.

    Og sende nøkler i posten, til ICA, osv.

    Og ordne med budsjettet mitt, (siden jeg hadde en del smålån), da.

    Sånne ting).

    Så jeg sa derfor til Brusk, at jeg ikke skulle være med, på den her buss-turen, til York, da.

    (Som jeg vel egentlig ikke hadde vært så obs på, at skulle dukke opp.

    Jeg var jo en av de eldste studentene, på the Forge, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

    Og Dag Anders Rougseth, (som var på min alder vel), hadde jo sagt det, på HiO IU, et par år tidligere.

    At ungdomstida hans liksom var ferdig.

    Så jeg venta kanskje til jeg ble invitert da, før jeg ble med, på fester, og sånn.

    Men det var vel et eller annet, som gjorde, at jeg ikke hadde lyst, til å bli med, til York, da.

    Det kan vel kanskje ha vært det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, året før, mens jeg var på jobb, på Rimi Bjørndal.

    Og at jeg derfor liksom ikke hadde lyst, til å farte for mye rundt, i England, da.

    (Noe sånt).

    Siden jeg ikke visste noe om hvilken mafia dette var, og hvor den holdt til, liksom).

    Og jeg hadde jo allerede vært, på en eller to turer, til Newcastle allerede, (med Metro-en), da.

    (På den her tida).

    Så det var ikke sånn, at jeg var så rastløs liksom, når det gjaldt, å farte rundt, i England.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da noen.

    (Det må vel ha vært Brusk).

    Spurte meg, om jeg skulle bli med, på en søndagstur, til Sunderland Museum.

    (Helgen etter den York-turen, eller noe sånt).

    Så ble jeg med på det, da.

    (Siden jeg ikke hadde blitt med, på den York-turen, da.

    Så syntes jeg vel det, at jeg fikk prøve å bli med, på den neste turen liksom, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at vi gikk rundt på Sunderland Museum der.

    (Det var vel Nelufer, ‘Computing-dama’ og meg, fra ‘min’ leilighet.

    Og så var det var vel Brusk, Julian og Gabriella, fra nabo-leiligheten.

    Og jeg lurer også på om Dominika, (som var fra Polen vel og studerte sport vel), var med, på dette museumsbesøket.

    Noe sånt.

    (Og det var vel enda flere folk, som var med og, tror jeg.

    Men dette var vel folk, som Brusk kjente bedre, enn meg.

    Så jeg husker ikke navnene, på absolutt alle, som var med, på den her turen, da.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener å huske, at Brusk gjorde et poeng av, et eller annet, inne på ‘gruve-rommet’, som vi gikk gjennom, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg la merke til det, (husker jeg).

    At i enden av ‘gruve-rommet’ (var det vel).

    Så var det malt et veggmaleri, av Peter Reid, hvor han ble presentert, som Sunderland-manager, da.

    (Noe sånt).

    Så det museet var vel kanskje ikke så oppdatert, da.

    For Peter Reid hadde jo slutta, (eller om han fikk sparken), som manager, for Sunderland, et eller to år tidligere, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at Brusk absolutt ville ta et bilde av meg, øverst i trappa, i vinterhagen, (som lå i samme bygg, som museet), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg husker også det, at jeg vel prata litt, med hu Gabriella, (fra Bulgaria og nabo-leiligheten, på the Forge), mens vi satt, på noen benker vel, i første etasje, i den vinterhagen, da.

    (Mens de andre folka, gikk litt rundt der, (i vinterhagen), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter museums-besøket.

    Så dro en gjeng av oss, til en kina-restaurant.

    Hvor man kunne spise så mye man ville, for cirka fem pund, (husker jeg).

    (For det meste var ganske billig, i Sunderland, da.

    Må man vel si).

    Noe som jeg syntes at hørtes ganske greit ut, vel.

    Siden jeg vel ikke hadde spist frokost, den dagen.

    Og siden jeg vel hadde vært ute på byen, (og drukket en del), dagen før, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På kina-restauranten der.

    Så var jeg så sulten.

    Så jeg gikk og henta mat, tre ganger, (inkludert iskrem til dessert), vel.

    (Noe sånt).

    Og den andre eller tredje gangen, som jeg gikk for å hente mat.

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at de som jobba, på den restauranten.

    De baksnakka meg, siden jeg liksom spiste ‘for mye’ mat, da.

    (Enda det liksom skulle være sånn, at man kunne spise, så mye man ville der, (for fire-fem pund), da).

    Og da overhørte jeg det, at en kar som jobba der, sa det, at de skulle plusse på et ekstra glass cola, på regningen vår da, (var del vel).

    Siden jeg liksom spiste for mye mat der, da.

    Så da regningen etterhvert dukka opp.

    Så betalte jeg for det siste glasset, med cola da, (husker jeg).

    Siden jeg liksom skjønte det, at det glasset, hadde blitt plussa på regningen, siden jeg liksom spiste for mye, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, (mener jeg å huske).

    At Julian, (fra nabo-leiligheten), han spiste cirka like mange asjetter, med mat, (som meg), da.

    Men han spiste bare vegetar-mat da, (mener jeg å huske).

    Så han var vel muligens vegetarianer, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake, til the Forge.

    Så husker jeg det, at jeg ble litt stressa.

    For vi gikk vel de to-tre kilometerne, fra Sunderland sentrum, til the Forge, (mener jeg å huske).

    Og vi begynte å få litt dårlig tid, før the ‘flat-meeting’ begynte, (i ‘vår’ leilighet da), husker jeg.

    Men da jeg nevnte dette, for Nelufer.

    (Mens vi gikk, i retning av the Forge, da.

    Ikke så langt unna the City Campus vel, (til University of Sunderland)).

    Så svarte Nelufer det, (husker jeg).

    At Iwo, Dörte, Federica og Rosario.

    De ville nok vente, på oss, (nemlig ‘Computing-dama’, Nelufer og meg), da.

    (Selv om vi dukka opp, i leiligheten, litt for seint, da).

    Så det var ikke sånn, at vi liksom ‘galopperte’ i full fart, bort til the Forge, da.

    Selv om vi var litt seint ute, til ‘the flat-meeting’ da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 18: Stadium of Light

    Den første helgen, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så dro jeg for å se på at Sunderland spilte, på Stadium of Light, (husker jeg).

    Jeg spurte dama i billett-salget om hvor borte-supporterne satt, (og sånn), da.

    For jeg ville ikke sitte sammen med en gjeng med holigans, liksom.

    Og jeg var ganske tidlig ute der, (husker jeg).

    Og en vakt viste meg cirka hvor jeg skulle sitte, da.

    Men jeg var kanskje litt fyllesyk, fra dagen før.

    For da kampstart begynte å nærme seg, så satt jeg plutselig midt i en gjeng, som pleide å sitte på akkurat de plassene, som jeg satt på en av, (virka det som).

    Men det var mange ledige plasser, på raden foran, da.

    Så jeg bare satt meg, på en av de plassene, istedet.

    (Istedet for å sitte midt oppi en gjeng som hadde faste plasser, liksom).

    Og i begynnelsen av andre omgang, (eller om det var i pausen), så dukka det opp ei blondinne og ei brunette der, da.

    (Begge i begynnelsen av 20-åra, vel).

    Som mente at jeg satt på feil plass, da.

    (Etter å ha spurt om å få se billetten min, (eller noe sånt), var det vel).

    Før de satt seg ned, ved siden av meg, da.

    Og jeg fikk håret til hu blonde, i ansiktet, ‘hele tida’, (under den andre omgangen), husker jeg.

    For det blåste en del der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kampen var forresten mot Preston North End.

    (En av grunnlegger-klubbene, av the Football League.

    Og vel den første klubben, som vant den øverste serien, i England.

    I 1888/89 stod det, på Wikipedia).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Denne kampen var ikke i den øverste serien i England, (som jo heter Premiere League).

    Men den var i den nest øverste serien, (som vel heter the Championship).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sunderland vant kampen 3-1 forresten, (mener jeg å huske).

    Og jeg syntes at jeg måtte reise meg opp, (som de to damene ved siden av meg), når Sunderland scorte.

    (Siden jeg jo nå bodde, i Sunderland.

    Og jeg hadde også mer eller mindre hatt Sunderland som en nummer to-klubb, i England.

    Etter at den tidligere Everton-spilleren Peter Reid var manager der, (med til dels gode resultater vel), rundt årtusenskiftet, (var det vel)).

    Men da lurte de to damene, (som satt til høyre for meg), på hvorfor jeg liksom jublet, når Sunderland scorte, da.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thomas Myhre pleide å være keeper, for Sunderland, i årene før jeg flyttet dit, vel.

    Men jeg tror ikke at han fikk spille, det studieåret, som jeg studerte, ved University of Sunderland.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men siden jeg holdt med Everton.

    (Og hadde sett en del Everton-kamper, i årene før det her, siden jeg hadde parabol-antenne, osv).

    Så la jeg merke til det, at den tidligere Everton-spilleren John Oster spilte, for et av lagene, (husker jeg).

    (Uten at jeg husker nøyaktig hvilket av de lagene, som han spilte på, nå.

    Men det er vel mulig å finne ut, skulle man vel tro).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter kampen, så mener jeg at jeg la merke til det.

    At hu dama, (med det lyse håret), som satt seg ned, ved siden av meg, i pausen, (var det vel).

    Hu hadde caps på seg, mens hu gikk, tilbake mot Sunderland sentrum, da.

    Så hvis det var den samme dama.

    Hvorfor hadde hu ikke hatt capsen sin på seg, mens hu satt, (ved siden av meg), inne på Stadium of Light, liksom?

    Hva vet jeg.

    Men det kan man vel kanskje lure på.

    For da hadde jeg vel sluppet å fått håret hennes i ansiktet, (når det blåste), liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekket litt av fotball-faktaene, som jeg skrev om ovenfor, på nettet.

    Og både Thomas Myhre og John Oster var ubenyttede reserver, for Sunderland, i denne kampen, da.

    (Men jeg husker kanskje John Oster, fra at han varmet opp, (mot slutten av kampen).

    Det er mulig.

    Noe sånt).

    Det var Mart Poom, (fra Estland), som stod i mål, (for Sunderland).

    Myhre fikk mange kamper for Sunderland, denne sesongen, (så jeg, på nettet).

    Men det tror jeg at må ha vært for det meste, mot slutten av sesongen.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Jeg flytta til London, i begynnelsen av februar, (var det vel), i 2005.

    (Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 7, tenkte jeg).

    Så jeg bodde ikke i Sunderland, i hele dette studieåret, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 17: Enda mer fra de første ukene i Sunderland

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så traska jeg rundt, i området like ved Stadium of Light, (husker jeg).

    For å finne den databutikken, som jeg hadde funnet, på Google, en av de siste dagene, som jeg bodde, i Oslo.

    Og i den databutikken, (som jeg brukte litt tid på å finne, for den butikken lå inne i et slags industriområde, må man vel kalle det), da.

    Så kjøpte jeg min første Windows-lisens, (husker jeg).

    (For jeg tenkte vel at jeg burde være litt mer forsiktig, med å bruke, de CD-ene, (med forskjellige Windows-versjoner), som jeg hadde fått, av Magne Winnem, siden jeg nå bodde i England, (og ikke lenger i Norge), da.

    (Jeg tenkte at ting som piratkopiering, kanskje ble sett litt strengere på, i England.

    Mens det liksom er mer kultur, for å piratkopiere, i Norge, da.

    Mener jeg at jeg har lest, i aviser osv., i Norge, noen år før jeg flytta, til England, ihvertfall).

    Jeg kjøpte meg også en ny harddisk, (for jeg hadde jo kasta den gamle harddisken, før jeg flytta til England, i tilfelle det var noen ulovlige programmer osv., på den) og et nytt kabinett.

    (Og sikkert mer, som jeg har glemt, og).

    Og det var en liten ting, som jeg gjorde feil da, da jeg skulle bygge, den nye PC-en.

    Så jeg måtte dra ned enda en gang, (med taxi, husker jeg), ned til den PC-butikken, da.

    Og da forklarte de meg det, (dagen etter, eller noe sånt), at jeg hadde festet en ledning litt feil, (eller noe sånt), da.

    Men jeg var kanskje litt mer utålmodig, i England, (enn i Norge), da.

    For jeg hadde jo oppgradert PC-en, (og bytta kabinett og hovedkort osv.), i Norge, tidligere.

    Uten at jeg hadde så utrolig store problemer med det, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Jeg brukte forresten Windows NT Server 3.0, (eller om det kan ha vært klient-versjonen, eller noe sånt), i en ganske lang periode, i Norge.

    Og det var fordi, at jeg hadde fått en student-utgave, (eller noe sånt), av det operativsystemet, da.

    I forbindelse med at jeg var på et fem dagers-kurs, i NT Server Core Tech, (med Global Knowledge Network), på Skullerud, i en av de første månedene, av 1998.

    (Mens jeg hadde en ukes ferie, fra min jobb, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    De første dagene, som jeg var, i Sunderland, så hadde jeg også tilgang, til internett, fra St. Peter’s Campus, (husker jeg).

    For i den øverste datasalen, (var det vel), i the Goldman Building.

    Så fantes det noen gjeste-PC-er, (husker jeg), som man kunne låne, før man fikk seg student-login, da.

    Og jeg husker at det jobba en kineser, (eller om han var japaner), som et slags orakel, i den øverste datasalen der, (hvor blant annet disse gjeste-PC-ene stod), da.

    (I tillegg til at det også fantes en resepsjon, i den nederste etasjen der, da.

    Eller, det er kanskje riktigere å si ‘det nederste nivået’, (eller noe sånt).

    For the Goldman Building er et moderne bygg, med få vegger og mye luft, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg satt, ved en av PC-ene, i den øverste datasalen der, (i the Goldman Building), en av de første ukene, som jeg var, i Sunderland, (må det vel ha vært).

    (Jeg husker ikke om det var en gjeste-PC eller om det var en student-PC, som jeg satt da).

    Så så jeg det, at jeg hadde fått en e-post fra Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt Dagga), fra HiO IU, (på Hotmail), husker jeg.

    Og han lurte på hvor jeg var, (eller hva jeg drev med da), husker jeg.

    Og jeg svarte vel det.

    (Etter en dag eller to ihvertfall, vel).

    At jeg var i Sunderland, (eller ihvertfall i England), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg også et trådløst nettverk-kort, til PC-en min, (i Sunderland), husker jeg.

    (Dette var vel et CPU-kort, (som det kalles), mener jeg å huske).

    Og det var fordi, at the Forge, (hvor jeg bodde), jo hadde gratis trådløst bredbånd.

    Og da måtte man ha et sånt WiFi-kort da, (som det vel også heter).

    Og da måtte jeg ta med det nettverkskortet, til andre etasjen, i the Goldman Building der, da.

    Sånn at de oraklene der, (han kineseren og kollegene hans), kunne skrive opp MAC-addressen, til nettverkskortet mitt, da.

    Og så fikk jeg en konto, på det trådløse nettverket, til the Forge, da.

    (Så dette var kanskje en litt tungvint løsning.

    Dette at man måtte registere MAC-adressen sin, i the Golman Building.

    Andre, lignende nettverk, er vel kanskje åpne.

    (Uten at jeg er noen ekspert, på dette).

    Sånn at man da slipper, denne ekstra prosedyren, som det jo er, å registrere seg, (og sine forskjellige nettverkskort), på en slik måte, da.

    Hvis det ble noe feil, med nettverkskortet, (og man trengte et nytt nettverkskort, med en ny MAC-adresse), så måtte man jo da dra innom, disse oraklene igjen, for å få en ny konto, da.

    (For ofte, så måtte studentene på the Forge, kjøpe flere forskjellige nettverkskort, før de fikk tak i et som virket, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Selv om jeg ikke hadde dette problemet selv, da.

    Og da måtte de vel også muligens innom oraklene, i the Goldman Building, en gang, for hver gang, som de kjøpte seg et nettverkskort, da).

    Noe sånt.

    Så dette kunne muligens ta litt tid og krefter, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her kan man se det, at allerede den første helgen, (må det vel ha vært), i Sunderland, så var jeg på fotballkamp. Dette var vel før jeg fikk meg PC og internett der, så jeg var vel kanskje litt rastløs. Noe sånt

    første helgen fotballkamp

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002337252915&set=pb.1059338080.-2207520000.1380449744.&type=3&permPage=1

  • Min Bok 6 – Kapittel 10: Mer fra de første dagene i Sunderland

    Jeg husker at noen av de i leiligheten, nevnte det for meg.

    At vi utenlandsstudentene, måtte ha, en språktest, da.

    Så en gang, i løpet av den første eller andre uka der.

    Så dro jeg til the City Campus, (og til the Forster Building, var det vel muligens), for å ha en språktest, (husker jeg).

    Og jeg husker at Nelufer, (og cirka 20-30 andre studenter), var på den samme testen, da.

    Vi skulle, (blant annet), høre på et lydbånd, (husker jeg).

    Og jeg husker at Nelufer klagde, siden at en mann og en dame, (som jobbet ved universitetet), dreiv å snakka ganske høyt sammen, mens starten av lydbåndet, ble spilt, da.
    Og jeg var også irritert, over dette.

    Så jeg også klagde, da.

    (Etter at Nelufer først hadde klaget).


    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en uke senere, (eller noe sånt).

    Så dro jeg igjen innom the Forster Building, (het vel det ‘språk-bygget’).

    (Som var på ‘det andre’ campuset liksom, for meg.

    For jeg gikk på St. Peter’s Campus, (som lå ikke så langt unna Stadium of Light).

    På den andre siden av elven Wear, (i Sunderland), da).

    For å sjekke hvilket resultat, som jeg hadde fått, på den språktesten, da.

    Og jeg så da, (på et av de mange arkene, som hang på veggen, i et rom, i andre-tredje etasje der).

    At jeg var en av de ganske få studentene, som hadde fått beste karakter, på den språktesten da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da  Nelufer spurte meg, (i leiligheten), om hvilken karakter, som jeg hadde fått, på den språktesten.

    Så jugde jeg, (må jeg innrømme).

    For Nelufer hadde oppført seg så rart, mot meg.

    For like før det her, så hadde Nelufer, bare gått inn på rommet mitt.

    Og der sa hu, at jeg måtte være sånn, som jeg var, i begynnelsen osv., (husker jeg).

    Så jeg skjønte det sånn, som at hu syntes det, at jeg oppførte meg spesielt, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg turte ikke å si  det.

    (Til Nelufer).

    At jeg hadde fått beste karakter, (på den språktesten), da.

    For jeg var redd for det, at hu Nelufer da, skulle syntes det, at jeg var enda mer spesiell, da.

    For hu hadde jo klikka helt, (må man vel si), og gått inn på rommet mitt, og klaget på meg, og sånn, da.

    Så jeg jugde, (må jeg innrømme), til hu Nelufer.

    Og sa det, at jeg hadde fått nest beste karakter, (på den språktesten), da.

    For å prøve å roe ned hu Nelufer litt, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det fakultetet, som jeg studerte ved, i Sunderland.

    Det heter forresten ‘Faculty of Applied Sciences’.

    (Og ikke ‘Faculty of Science’).

    Så jeg nå, på nettsidene, til universitetet.

    (Når jeg prøvde å finne ut, hva det ‘språk-bygget’ het, igjen).

    Så jeg huska litt feil, da.

    Men vi pleide bare å si det, at vi studerte ‘Computing’ osv., på the Forge.

    Vi prata ikke så mye om hvilket fakultet, som vi studerte ved, liksom.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Etter å ha sett litt på Facebook.

    Så lurer jeg på om han spanjolen, i nabo-leiligheten, het Javier.

    Hm.

    (Han kaller seg visst Javier Cm).

    Og Brusk er visst kurder, (så jeg nå).

    Han er visst også mer eller mindre militant.

    Han har mye om kurdiske opprørsstyrker, på sin Facebook-side.

    Og har visst også vært på Rødt sin valgkamp-vake, (så jeg).

    Nicole Erwin, har cirka 1600 venner, på sin Facebook-konto.

    Så det er mulig å finne noen av ‘Sunderland-folka’ der.

    Hu hadde et skjerf over munnen, på Facebook-bildet sitt.

    Og liker flere Al Jazera-kanaler.

    Men i Sunderland, så spurte hu Brusk, Muhammed og meg, (tror jeg at det var).

    Om en av oss kunne ta henne med til kirken.

    (Den første gangen, som jeg så henne, vel).

    Så jeg trodde at hu var kristen.

    Men jeg har jo ingen religion.

    (Som er ganske vanlig, i Norge, vel).

    Så jeg svarte ikke noe, da.

    (Når hu Nicole Erwin spurte om det med kirken).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 2: University of Sunderland

    Da drosjen begynte å nærme seg universitetet, så så jeg litt ut av vinduet, husker jeg.

    (For jeg hadde aldri vært i Nord-England før).


    Jeg husker at jeg så noen 70-talls-aktige blokker, (eller noe lignende).

    Så selve Sunderland ble jeg kanskje ikke så imponert av, da.

    Men Stadium of Light virket imponerende.

    Og drosjesjåføren forklarte vel også, at Sunderland og Newcastle hadde et  felles t-bane-system, (som het the Metro), da.
    Så det var enkelt å komme seg til Newcastle, (som lå ganske nærme da), fra Sunderland.
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Jeg ba drosjesjåføren om å kjøre til Accommodation-avdelingen, ved universitetet.

    Jeg hadde med vilje ikke svart på et brev, om hvordan jeg ville bo, i Sunderland.

    For folk på jobben.

    (Jeg hadde jo jobbet som låseansvarlig, (eller ‘sommer-butikksjef’), på Rimi Langhus, fram til et par uker, før jeg flytta, til Sunderland).

    De hadde ‘babla’ om.

    (Fredrik Karlsen, var det vel).

    At jeg skulle flytte, til London.

    (Av en eller annen grunn, så trodde de visst det).

    Og jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.

    Og i Oslo, så ble jeg jo kjent igjen, ‘over alt’, siden jeg hadde jobbet så mange år, i butikk.

    (Til og med av unge folk, som jeg ikke visste hvem var.

    Så ble jeg noen ganger gjenkjent, som Rimi-leder, da.

    Husker jeg for eksempel, at jeg overhørte, en gang ved regjeringskvartalet, (mens jeg venta på en buss), var det vel).

    Så jeg ville ikke at folk skulle vite det, at jeg skulle flytte, til Sunderland, da.

    Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev dit, da.

    Siden jeg jo liksom skulle flykte, til utlandet, da.

    (Fra noe ‘mafian’).

    Så da ville jeg jo ikke det, at alle skulle vite, hvor jeg skulle flytte, liksom.

    Så derfor, så hadde jeg ikke noe bosted klart, da jeg dukka opp, i Sunderland.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjesjåføren surra litt.

    Og kjørte til feil bygning, ved universitetet, (mener jeg å huske).

    Men han fant tilslutt den riktige bygningen, da.

    Og der satt det to koner, (mener jeg å huske).

    Og selv om jeg ikke hadde svart på brevet, om bosted.

    Så husket jeg det, at universitetet hadde sendt meg et skriv, om at det var mulig, å få leiet seg sin egen leilighet, (som student), i Sunderland.

    (Og dette visste jeg også, fra irc.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

    Så var det engang sånn, at en norsk student, i Sunderland.

    Han chatta på #Oslo, (eller noe), på ef-net.

    Om at han bodde i egen leilighet, i Sunderland.

    For han ville ikke bo sammen med ‘ti kinesere’, da.

    Som han skrev.

    Noe sånt).

    Men da jeg sa til disse ‘Accommodation-konene’ det.

    At jeg ville ha min egen leilighet.

    Så ville de ikke gi meg det, (husker jeg).

    Disse konene, de insisterte derimot, på at jeg måtte bo på et sted som het the Forge, i en leilighet, sammen med mange andre utvekslingsstudenter.

    Og det var ikke dette, som jeg hadde hatt i planene, når jeg dro, til Sunderland.

    Men jeg hadde jo vasket Rimi-leiligheten min hele natten.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg var litt trøtt også, da.

    Så jeg orka ikke å stå på det kontoret, og krangle, hele dagen, liksom.

    Og jeg hadde jo også en drosje, som venta på meg, der.

    Og taksameteret tikket jo, mens jeg ‘krangla’, med de her ‘Accommodation-konene’, da.

    (For å si det sånn).

    Så til slutt så måtte jeg nesten gi meg, da.

    Og si at det var greit, å bo, på the Forge, da.

    (For jeg kunne jo ikke stå der, hele dagen, å krangle liksom, heller).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien til the Forge, så måtte jeg dra innom en minibank, (husker jeg), for å ta ut i underkant av 100 pund, (var det vel), til drosjen.

    (Det var vel minibanken, ved bensinstasjonen i Pallion, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Og da jeg kom fram, til the Forge.

    Så gikk jeg inn i resepsjonen der, (må det vel ha vært).

    Og en kar med mørkt hår, i 50/60-åra vel.

    Han ga meg nøklene til leiligheten og rommet mitt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    The Forge bestod av to forskjellige bygnings-komplekser.

    Det bygget jeg skulle bo i, det het Jobling House, (mener jeg å huske).

    Og jeg skulle bo i blokk 3, (mener jeg å huske).

    (I en leilighet, i første etasje).

    Og da jeg kom inn i leiligheten, så var jeg den første, som flyttet inn, (dette studieåret), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde rommet, som var nærmest, (nesten rett over gangen), for ‘the lounge’, (husker jeg).

    The lounge var en slags stue, (med et spisebord), husker jeg.

    Og i et med the lounge, så lå det også et kjøkken, (med blant annet komfyr og kjøleskap/fryser), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    The Forge hadde trådløst internett.

    (Noe som vel var ganske sjeldent, på den her tiden.

    Nemlig høsten 2004).

    Men jeg hadde ikke tatt med hele PC-en min, til England.

    (I koffertene mine).

    Jeg hadde bare tatt med hovedkortet og noen andre deler.

    For jeg hadde med så mange andre ting, i koffertene mine.

    (Siden dette jo mer var som en slags flytting, til England, for meg.

    Så jeg tok kanskje med meg mer ting, enn jeg ville ha tatt med, hvis jeg bare skulle ha studert, i Sunderland, (i en del måneder), da.

    Mye klær osv., må det vel ha vært, at jeg hadde med).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg ikke hadde PC og internett, den første dagen, på the Forge.

    (Og siden jeg ikke fikk sove, selv om jeg var trøtt.

    Siden jeg jo hadde flyttet, til et nytt land).

    Så bestemte jeg meg for å gå ut en tur, av leiligheten, (som jeg var alene i), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 1: Sunderland

    Jeg husker at jeg var på Heathrow flyplass, og lurte på om jeg skulle ta meg en tur, til Kensington Market, før jeg dro videre, til Sunderland.

    (Siden jeg savnet London litt, da).

    Men jeg bestemte meg for det, at det ville bli for mye stress.

    For jeg hadde jo to kofferter.

    Og jeg hadde jo en flybillett, til Newcastle, med BA eller EasyJet, (var det vel muligens).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tror at jeg muligens hadde litt overvekt.

    (Siden det britiske flyselskapet vel tillot mindre overvekt, enn det norske flyselskapet.

    Noe sånt).

    Den britiske flyselskap-damen, spurte meg, om et eller annet, (mener jeg å huske).

    Og jeg svarte vel at jeg skulle til Sunderland, for å studere, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg ble ikke bedt om å betale, for overvekten, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Flyturen til Newcastle, var litt roligere, (mener jeg å huske), enn flyturen fra Oslo til London.

    Det var vel bare briter, (bortsett fra meg), som var på flyet, (vil jeg vel tippe på).

    Og jeg husker at jeg syntes at landskapet var kjedelig, å se på, gjennom flyvinduet.

    Men da jeg så en elv, (det må vel ha vært Tyne), så våknet jeg litt opp, husker jeg.

    (For da så ikke landskapet like kjedelig ut, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde lest på University of Sunderland sine nettsider, (må det vel ha vært).

    At de hadde en buss, som kjørte studenter gratis, fra flyplassen i Newcastle, til Sunderland, da.

    Men jeg var litt i sjokk, (siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), da.

    Så etter å ha stått litt, inne på flyplassen i Newcastle, og tenkt en del, fram og tilbake, da.

    (På hvordan jeg skulle komme meg, fra Newcastle til Sunderland).

    Så bestemte jeg meg for det, å bare ta en vanlig taxi, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Taxi-sjåføren var fra Hellas, (av alle steder), husker jeg, at han sa.

    Og han bodde faktisk i Sunderland, (husker jeg forresten også, at han sa).

    (Selv om han stod parkert, utafor flyplassen, i Newcastle, da.

    Men det er ikke så mange mil, mellom disse to byene, (som sammen utgjør distriktet Tyne and Wear), da).

    Drosjesjåføren prata veldig bra engelsk, og forklarte det, at i Newcastle, så snakker folk veldig ‘bredt’ liksom, (som de sier, i Elverum).

    (Altså at de snakker med en utpreget dialekt, da).

    Mens i Sunderland, så er folk mer britiske, liksom.

    Og snakker liksom ikke like ‘bredt’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Taxi-sjåføren forklarte også det, at Sunderland sin fotballbane, var ganske ny, og het Stadium of Light.

    Og at denne fotballbanen, hadde plass til mer enn 50.000 tilskurere, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og da ble jeg innponert, (husker jeg).

    Jeg holder jo med Everton, så jeg husket jo cirka, hvor mange tilskuere, som Goodison Park har plass til.

    (Litt over 40.000, er det vel).

    Fra å ha fulgt med, og studert tabeller og resultater, i avisene, dagen etter fotballkampene, i England, da.

    Og jeg husket også det, at Liverpool sin bane, ikke var så mye større, enn det Everton sin bane var.

    Og jeg mente også å huske det, at Liverpool sin bane, hadde plass til bare noen få tusen fler tilskuere, enn det Everton sin bane hadde, da.

    (Men ikke så mange som 50.000).

    Så da taxi-sjåføren sa noe sånt, som at Sunderland sin bane, hadde plass til fler enn 50.000 tilskuere.

    Så ble jeg imponert da, (husker jeg).

    Og svarte det, at det var jo mer, enn det Anfield hadde plass til.

    (Noe sånt).

    Og at jeg skulle prøve å få tatt meg en tur, til Stadium of Light, (for å se på en kamp), da.

    (Selv om Sunderland på den her tiden ikke spilte, i Premiere League.

    Men kun i the Championship, da.

    Som er det nest høyeste nivået, i England).

    Drosjesjåføren mente at jeg burde gjøre det.

    Men jeg burde ikke dra dit aleine da, (mente han).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka på Wikipedia nå.

    Og så det, at tilskuerkapasiteten, på Stadium of Light, den er 49.000.

    (Og ikke mer enn 50.000, som jeg skrev, ovenfor).

    Men det er likevel mer enn tilskuerkapasiteten, på Anfield, som er 45.276, (står det, på Wikipedia).

    Så jeg husket riktig, i grove trekk da, (må man vel si).

    (Men dette er jo snart ti år siden nå.

    Så jeg husker nok ikke alt som ble sagt, ord for ord, liksom.

    (Må jeg nok innrømme).

    Men jeg husker nok fortsatt en god del, (fra dette første studieoppholdet mitt, i Sunderland), ganske bra.

    Får jeg håpe, ihvertfall).

    Så sånn er forhåpentlighvis det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 227: Og enda mer om flyttinga til Sunderland

    Enkelte ting fikk jeg jo aldri med meg, inn til Oslo.

    Sånn som den tinnsoldaten jeg en gang fikk i bursdaggave av bestefar Johannes, mens jeg bodde, hos mora mi, i Mellomhagen, (på Østre Halsen), på 70-tallet.

    Og sånn som den teddybjørnen, (som mora mi kalte ‘Bamse Brakar’), som jeg fikk i dåpsgave, av min mormors tante Meme, (også kjent som Magna Adeler f. Nyholm), var det vel.

    Dette var ting som ble borte for meg, mens min far, (Arne Mogan Olsen), solgte leiligheten jeg bodde i, (fra 1981 til 1989), i russetida mi, (våren 1989).

    Og da forsvant også noen norsk-stiler som jeg var litt stolt av, fra ungdomsskolen, (husker jeg).

    Og mange andre leker, som hadde ligget, i en stor trekasse med hjul på, under senga mi, på det første soverommet mitt, i Leirfaret 4B.

    (Et soverom som søstera mi Pia bodde på, de siste månedene, før faren min solgte den leiligheten).

    Disse tingene aner jeg ikke hvor ble av.

    Når jeg klagde til min far på at det var ting, fra Leirfaret 4B, som jeg ikke fant.

    (Men som liksom hadde sentimental verdi for meg, da).

    Så ba faren min meg om å lete etter de tingene, i et gammelt hus han hadde kjøpt, (for å rive det, og bygge nye hus der), i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.

    Men der fant jeg ikke denne kassen med leker og de stilene osv., da.

    Så jeg lurer på om faren la dette på et lager han hadde, et eller annet sted, i Drammen, (eller noe sånt).

    (Eller om han kastet det).

    For faren min spurte meg om jeg skulle ha med de lekene inn til Oslo, (i studenthybelen min der), husker jeg.

    Og da svarte jeg ‘nei’, (husker jeg).

    (For  hvem vil vel ha masse leker liggende og flyte, i studentleiligheten sin).

    Men jeg trodde da at disse tingene ville bli lagt et sted, hvor de kunne bli gjenfunnet senere.

    På samme måte som for eksempel min fars Hardy-bøker, som jeg fant igjen, som barn, i huset til farmora mi, da.

    (Og som vel farmora mi hadde hatt litt kontrollen på).

    Men så ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde også noen ting liggende, hos farmora mi, på Sand.

    Som jeg aldri fikk med meg, inn til Oslo.

    Det var en safe, (som jeg hadde fått av faren min en gang, på begynnelsen av 80-tallet, var det vel).

    Og den safen, den var sånn, at den hadde to lokk, liksom.

    Det øverste lokket, det hadde en fjær.

    Sånn at safen var ‘umulig’ å få ut, av en skuff.

    For da hang det øverste ‘lokket’ seg fast, i en list, øverst i skuffen, da.

    (Noe sånt).

    Hvis man ikke kunne koden da, (som jeg stilte til å være ‘257’, (mener jeg å huske), som jo er min fødselsdag).

    (Altså 25. juli eller 25/7, da).

    Oppi denne safen, så hadde jeg lagt kvitteringa, for den 20 tommers Mitsubishi TV-en, som jeg kjøpte, (for et stipend, fra Lånekassa), på midten av 80-tallet, (mens jeg gikk på ungdomsskolen).

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    En TV som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene, av jeg ikke hadde hatt hjerte til å kaste.

    For det var den første ‘ordentlige’ tingen, som jeg kjøpte, for mine egne penger liksom, da.

    (Noe sånt).

    Og farmora mi, hu flytta jo, til Svelvik sykehjem, på midten av 90-tallet, (husker jeg).

    Men hvor det ble av den safen, som jeg hadde, i en skuff, i stua hennes.

    Det veit jeg ikke.

    Og det er også mulig at jeg hadde andre ting der.

    Jeg mener at søstera mi Pia en gang, (på begynnelsen av 90-tallet vel), bladde i karakterboka mi, fra Svelvik ungdomsskole, der.

    (Men hvor hu hadde funnet den karakterboka, det veit jeg ikke).

    Og det er også en mulighet for at fotoalbumet mitt, (som jeg skrev om i det forrige kapittelet), lå i huset til bestemor Ågot.

    (Og at jeg aldri fikk det med meg, inn til Oslo).

    Men det husker jeg ikke helt sikkert.

    Det er vel mulig at det fotoalbumet lå i en del år, (etter at faren min solgte leiligheten på Bergeråsen), i huset til farmora mi, da.

    Og at jeg etterhvert klarte å få tatt det med meg, inn til Oslo, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også fått en Rimi-slipsnål, av butikksjef Elisabeth Falkenberg, da jeg jobba som hennes assistent, på Rimi Lambertseter, fra 1994 til 1996, (husker jeg).

    Og det var ikke vanlig, at Rimi-folk, brukte en sånn slipsnål.

    Så jeg brukte ikke den så ofte, da.

    Og hvor Elisabeth Falkenberg hadde fått den slipsnålen fra.

    Det veit jeg ikke.

    (Men hu hadde vel enda en sånn slipsnål og, til seg selv, vel.

    Selv om hu ikke pleide å bruke Rimi-slips, (til Rimi-uniformen), vel.

    Av en eller annen grunn).

    Men den Rimi-slipsnålen, den havnet nok sammen med de andre tingene mine, i den nevnte boden, hos City Self-Storage, da.

    Og jeg hadde jo også fått en Rimi-penn, (i metall), av Rimi-Hagen, da jeg vant den Rimi Gullårer-konkurransen, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001.

    Og den pennen, den havnet nok sammen med de andre tingene mine, i den boden, hos City Self-Storage da, (mener jeg å huske).

    Selv om jeg tok med meg gratulasjonsbrevet, (fra Rimi-Hagen), til England, (husker jeg).

    For jeg hadde en perm, med masse plastlommer i.

    Og i den permen, så hadde jeg dokumenter som karakterutskrifter, vitnemål, attester og diplomer fra militæret, (fra når jeg klarte skiskytter-merket osv.), da.

    Så jeg syntes at det ‘skryte-brevet’, fra Rimi-Hagen, passa å ha, i den nevnte permen, da.

    Hvor jeg blant annet også hadde et annet skryte-brev, (må man vel kalle det), fra redaktør Knut Lønø, i Norsk Hagetidend, (hvor jeg jo hadde jobbet, som praktikant, (utplassert fra arbeidsformidlingen), i et par måneder, (før jeg fikk meg fast jobb, på Matland/OBS Triaden), høsten 1990).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt PC-en min.

    Så ville jeg ikke ta med en svær og klumpete monitor, til England.

    (For den ville tatt for mye av plassen, i koffertene mine).

    Men jeg søkte etter PC-butikker, i Sunderland, (på Google).

    Og så skrev jeg opp adressen, til en butikk, (like ved Stadium of Light), som solgte PC-deler, da.

    Og jeg tok heller ikke med kabinettet, til PC-en min, til England.

    Men jeg tok med hovedkortet og prosessoren og et TV-kort osv., vel.

    Og harddisken min, den turte jeg ikke å ta med, til England, (husker jeg).

    For jeg hadde vel hatt en Windows-versjon, som jeg hadde fått av Magne Winnem, på den PC-en, tror jeg.

    (Og det var vel snakk om en ulovlig kopi, tror jeg).

    Og jeg hadde også lasta ned mye filmer, musikk og porno osv. også, vel.

    Så jeg tenkte det var best å kjøpe en ny harddisk, i England, da.

    I tilfelle noen tollere, (eller noe), ville snuse, på den harddisken, hvis jeg hadde den, i en av koffertene mine, (under flyreisen), da.

    Så den harddisken, den kasta jeg, i en søppelkasse, på utsida av Gardermoen flyplass, (mener jeg å huske).

    Etter at jeg gikk ut, av en taxi, som jeg hadde tatt dit, da.

    For etter at jeg hadde flytta alle tinga mine, til den nevnte lagerboden, hos City Self-Storage.

    Så vasket jeg Rimi-leiligheten min, hele natta, da.

    Og morgenen etter, så dro jeg, til Sunderland, da.

    Og da hadde jeg glemt, å legge en pakke, (som alle HV-folk har), med 200 AG3-skudd, i lagerboden, da.

    Så jeg måtte be drosjesjåføren, om å kjøre innom City Self-Storage, på Majorstua.

    Før drosjen kjørte meg videre, til Gardermoen, da.

    Sånn at jeg fikk lagt fra meg den nevnte esken, med AG3-skudd, i den lagerboden, (sammen med de andre HV-tingene mine osv.), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg lot gardinene henge igjen etter meg, i Rimi-leiligheten min, (husker jeg).

    Og det var fordi, at de gardinene, de var spesialtilpasset, til vinduene, i den leiligheten, da.

    Så jeg tenkte at jeg fikk jo ikke bruk for de gardinene seinere, antagelig.

    Så jeg tenkte at de gardinene, de kunne jeg jo like gjerne, la bli hengende der, da.

    I tilfelle den nesten leieboeren, (som skulle bo i den leiligheten), ikke hadde gardiner selv, da.

    Og det samme med parabolantennen min.

    Den hang på veggen, i enden av terrassen, (utafor leiligheten min).

    Den lot jeg også henge igjen, da.

    I tilfelle den neste leieboeren, kunne bruke den, da.

    For parabolantenner, det er sånn man får gratis, (innbilte jeg meg ihvertfall), når begynte å abonnere, på Canal Plus osv., da.

    Så jeg tenkte nesten på den parabolantennen, som noe skrot, da.

    Men den parabolantennen, den var ferdig stilt inn osv., så jeg lot den henge der, da.

    (Og dekoderen, til den parabolantennen.

    Den hadde Magne Winnem enten fått eller kjøpt av meg.

    Et par år, før jeg flytta, til England, vel.

    For Magne Winnem, han visste hva han skulle skrive, til Canal Plus, (eller hvem det var igjen), sånn at  han kunne overta min gamle dekoder, (ganske billig), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg lot også en gulvlampe, stå igjen etter meg, i den leiligheten, (husker jeg).

    (Bare for å være grei egentlig, må jeg vel si.

    For vasken på badet, hadde det blitt et lite hull i, da en after-shave-flaske, som jeg fikk i julegave en gang, fra Pia sin samboer Negib, falt ned, fra en lampe, og ned i vasken, da.

    Så det hullet, i den vasken, (på badet).

    Det hadde jeg bare limt, med superlim, (må jeg innrømme).

    Så jeg lot det stå igjen noen ting, i leiligheten, etter at jeg flytta ut derfra, da.

    I tillegg til de to stue-reolene, (i lakkert gran eller furu, var det vel antagelig), som stod der, da jeg flytta inn, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg var nok litt trøtt, da jeg gikk inn i terminalbygget, på Gardermoen der, da.

    (Siden jeg hadde flytta, rydda og vaska.

    Kvelden og natta før.

    Og ikke fått meg noe søvn, liksom).

    For å ta et fly, til London, da.

    Men jeg kom meg greit med det flyet, da.

    (Selv om jeg ikke husker så mye, av den flyturen nå, må jeg innrømme).

    Og når jeg kom til Heathrow, så måtte jeg bytte, til en annet fly, som gikk til Newcastle, da.

    (Husker jeg).

    Men det som skjedde, etter at jeg flytta, fra Norge.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var fortsatt en del mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og disse tingene, de har jeg skrevet opp, som stikkord, på noen ark, som jeg har liggende, her i leiligheten min, (i Walton), da.

    Så det blir en del ekstra-kapitler, for denne boken, (Min Bok 5), også.

    (Som det jo også har blitt, for de foregående bøkene, i Min Bok-serien).

    Men dette er ihvertfall det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 5, da.

    Så nå er det bare cirka 20 ekstra-kapitler, (eller noe sånt), igjen.

    (Noe sånt).

    Så jeg regner med å bli ferdig, med Min Bok 5, iløpet av høsten, (2013), da.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.