Stikkord: StatCounter
-
Ok, gratulerer med dagen til Hr. Stølen da, og til eventuelt andre johncons-blogg lesere, som har bursdag i dag
PS.
Hr. Stølen, det er visst en johncons-blogg leser i Bergen det, kan det virke som.
Her er mer om dette:
PS 2.
Og den som søker på ‘”Ari Behn” gruppesex’, det er visst en i Heimdal, i Sør-Trøndelag:
PS 3.
Så det er kanskje ikke bare Mette-Marit, som har drevet med sånne sex-videoer, og orgier, eller hva det var om igjen, i den såkalte ‘Mette-Marit videoen’.
Nå har kanskje Mette Marit fått selskap av Ari Behn, i ‘klubben for utagerende kongelige, og lignende’.
(For å fleipe litt).
Hvis ikke det bare er noe tull da, dette med Ari Behn og gruppesex-en.
Det kan jo også godt hende.
Min søster, Pia Ribsskog, ga meg en bok, av Ari Behn, til jul, jula 2004, som vi feiret i Sunderland.
For jeg studerte på universitetet der, og søstera mi, og hennes venninne Siv fra Røyken, og deres to unge sønner, tok turen over, med ferje fra Kristiansand, til Newcastle.
(Og de var der, i to uker vel.
Så jeg fikk ikke lest noe, i juleferien, for ungene deres bråka så fælt.
Eller, de bråkte kanskje ikke så fælt.
Men det var ikke noe for unger, å gjøre der, på campus, på the Forge, i Sunderland, i juleferien.
(Jeg fikk leid to rom til dem, i naboleiligheten, av en som het Brusk, fra HiO IU, og en marokkaner vel, som bodde i Tyskland, og som het Muhammed vel, tror jeg.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Men de ungene, de hang jo da, på rommet mitt hele tida, for å sitte foran PC-en min.
(For jeg hadde kjøpt meg stasjonær PC, som jeg monterte selv.
For jeg hadde tenkt å bli i England, også etter studietiden.
For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003).
For de ungene de brukte programmet Paint, og tegna masse tegninger da.
(Istedet for å tegne på ark, for eksempel.
Ikke spør meg hvorfor).
Men men.
Så orka ikke jeg å sitte på rommet mitt, for de var litt masete de ungene da, som unger vel ofte er.
Så da satt jeg i ‘lounge’-en.
Men da var alltid noen andre folk der da, som skulle et eller annet.
(Søstera mi og hu Siv, osv).
Så da fikk jeg ikke lest noe.
Men men.
Og den boka, av Ari Behn, den leste jeg, etter at søstera mi hadde dratt tilbake til Norge, eller kanskje det var sånn at jeg begynte, mens hu var der.
Og den Ari Behn-boka, som var fra noe reise i Nord-Afrika, mener jeg det var.
Den boka, den het ‘Bakgård’, forresten.
Og den var vel, mer eller mindre, ‘homo-erotisk’, vil jeg si.
Så det sex-livet til Ari Behn, det har jeg egentlig ikke så mye lyst til å spekulere i.
Men at søstera mi ga meg en bok som het ‘Bakgård’ da.
Det må da ha vært ‘dobbeltsnakk’ for rasshøl?
Altså noe homo-erotiske greier da.
Jeg lurer på om søstera mi, har blitt som en muslim, eller noe, nå, siden hu har vært sammen med to muslimske karer, Keyton fra Somalia, og Negib fra Etiopia, siden 1993 vel.
Det er jo snart 20 år siden.
Eller er søstera mi i noe sånn Malteserorden tro?
Det syntes jeg var litt rar gave, å gi til storebroren sin, en, mer eller mindre, ‘homo-erotisk’ bok, av Ari Behn, som heter ‘Bakgård’.
Så var det en bok til hu hadde kjøpt, i julegave til meg, i paperback vel, som het ‘Ut og stjæle hester’.
Noe sånt.
Og så var det vel en bok til og.
Men den boka har jeg glemt hva het igjen.
Men men.
Så det Ari Behn-greiene, det er jeg ikke så sikker på egentlig.
Det er noen år sida jeg leste den boka, (‘Bakgård’), nå også.
Så det er mulig at jeg husker det her litt feil og.
Det er ihvertfall ikke sånn, at jeg husker detaljene fra den boka, akkurat, i hue.
Men men.
Men det var en litt rar opplevelse, ihvertfall, sånn som jeg husker det, å lese den boka, som søstera mi ga med til jul, i Sunderland, i 2004.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Oppdatering
Jeg har ikke levd et vanlig liv, siden jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt for ‘mafian’, (som jeg ikke vet hvem er engang).
Kan noen være så snill å forklare meg hva som foregår, sånn at jeg kan forsøke å leve et vanlig liv.
Det skal vel være åpenhet i samfunnet, mener jeg.
Verden i dag er bare møkk, mener jeg, for nå har dette tatt snart syv år av livet mitt.
Og jeg får ingen av rettighetene mine.
Og jeg skjønner heller ikke hvordan alle de mange hundre leserne, som leser denne bloggen hver dag, kan sitte å se på dette, uten å gjøre noe.
Så dette er helt sinnsykt, mener jeg.
Erik Ribsskog
PS.
Her kan dere se hvor mange hundre dere er, som leser denne bloggen hver dag.
(På mandag var det over tusen av dere).
Men dere sitter visst bare å ser på hva som foregår.
Hvorfor er det ingen som gjør noe med alt dette tullet som foregår, i forbindelse med at jeg ikke får rettighetene mine osv., men må leve i uvisshet, etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av noe som blir kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, og etter å ha blitt forsøkt drept, av et slags jaktlag, i Larvik, i 2005.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Altså, jeg vil jo gjerne gå videre med livet mitt.
Men hvordan kan jeg klare det, når jeg ikke vet hva som har foregått, engang?
Jeg må jo først få fordøye og bearbeide, det som har foregått, før jeg kan gå videre.
Og jeg må jo også få vite hva som foregår nå, for å vite om det er noen spesielle forhåndsregler, som jeg må ta, for eksempel.
Denne uvissheten er en tung byrde for meg, som føles som tortur og som at jeg blir terrorisert, synes jeg.
Og jeg må bruke mye av min energi på å prøve å klare å gjøre mine daglige plikter, uten å gå inn i raserianfall, osv.
Siden jeg ikke får vite hva som foregår, og ikke får noen av mine rettigheter, og dette blir som dårlig behandling av meg, mener jeg.
Så dette er bare helt for jævlig.
Alltid, fra jeg var liten, på 70-tallet, og var med mora, Karen Ribsskog, mi til besteforeldrene mine i Nevlunghavn, så har jeg reagert, hvis jeg har blitt behandlet urettferdig.
(F.eks. fra moren min, da jeg var 5-6 år, hvis jeg syntes at hun behandlet meg urettferdig, i forhold til hvordan hun behandlet søsteren min Pia da, f.eks.
(Det var vel også moren min som først lærte meg det, at ting skulle være rettferdige, i en annen sammenheng da.
Så begynte jeg å gjenta det da, hvis jeg syntes at jeg ble urettferdig behandlet selv da, senere.
Og har sagt fra da, til f.eks. mora mi da, hvis det eller det var urettferdig da.
Men men).
Da har jeg alltid sagt fra om det).
Så jeg synes jeg blir behandlet dårlig av samfunnet, siden jeg blir behandlet på en urettferdig måte, mener jeg, siden jeg ikke får mine sivile rettigheter.
Og det er rettigheter som alle har.
Så når jeg blir nektet de, så opplever jeg det som veldig urettferdig, og som mobbing og trakassering og terrorisering av meg.
Så dette er ‘landsvikers’ på sitt beste.
Det er grunnlovsstridig, å ikke gi meg rettighetene mine, vil jeg si.
Så det her er bare møkk.
Så dere grisene, som griser og tuller med folks rettigheter, dere får kose dere.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en anmeldelse, til Politiet i Drammen
Gmail – Anmeldelse av noen muslimer som tuller med meg
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av noen muslimer som tuller med meg
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Sep 19, 2010 at 11:05 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,også noen barnslige amerikanere søker om det samme.Så det her er organisert.Så dere får se om dere skal gjøre jobben deres snart da eventuelt.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/9/19
Subject: Anmeldelse av noen muslimer som tuller med meg
To: post.sondre.buskerud@politiet.no Hei,
jeg tror at jeg må være forfulgt av noe muslimer, eller noe, antagelig pga. noe som har skjedd mens jeg har jobba som butikksjef, i Rimi, i Oslo Øst, for noen år siden.Jeg er egentlig fra Berger i Vestfold, så jeg sender anmeldelsene til Drammen.Nå så jeg det, at noen barnslige folk i Mekka(!), i Saudi-Arabia, søker på 'Erik Ribsskog spiser sin egen sæd til frokost'.Så dette mener jeg må være ulovlig trakassering/æreskrenkelse.Så dette vil jeg gjerne anmelde.Jeg ønsker gjerningspersonene tiltalt og straffet, og vedlegger skjermbilde-utskrift, fra StatCounter, som viser dette.Mvh.Erik Ribsskog
2 attachments noen i mekka søker.JPG
151Kbarnslige amerikanere søker.JPG
143K
PS.
Her er vedleggene:
-
Noen barnslige folk i Mekka søker på ‘Erik Ribsskog spiser sin egen sæd til frokost’. Fy faen
PS.
Det var også noen amerikanere som var like barnslige:
PS 2.
Enda mer av det samme:
PS 3.
Enda mer tull, fra flere:
-
Noen søker på ‘Morten Woll banket opp Erik Ribsskog på 90-tallet’. Jeg har aldri fått bank, men jeg fikk et spark i tryne en gang, fra en utlending
PS.
Hvis ikke det her var han ‘sværingen’, som jeg og broren min, Axel Thomassen, havna i bråk med, i Ullevålsveien, en gang vi gikk hjem fra byen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Men jeg fikk ikke bank av han, akkurat.
Han dytta broren min, så han falt, og ble liggende på bakken.
Og så dytta han meg, inn i det gamle Rikshospitalet, eller noe.
Og jeg spratt tilbake.
Og så stod vi bare å prøvde å psyke ned hverandre, eller noe, i fem minutter kanskje.
Men han var jo dobbelt så stor som meg.
Men jeg tenkte at det var min eneste sjanse.
At hvis jeg så at han kom til å slå, så ville jeg slå samtidig.
For Axel bare lå på bakken, og gjorde ikke noe forsøk på å komme seg opp.
Enda han var større enn meg, og Axel hadde også svart belte i karate og kung-fu.
Så Axel overlot til meg, på 80 kg. å hamle opp med en kjempe på 150 kg., kanskje.
Så kom Politiet da, og stoppa det.
Men Axel lata som om at han var en ‘baby’, og hu kvinnelige politibetjenten skrev han ikke opp da.
(Enda det var Axel som lo av han ‘sværingen’ da, og provoserte han til å starte bråket da).
Men jeg ble skrevet opp, av en kort politi-kar, fra Toten, eller noe.
Så lurte jeg på hva det ville si, at jeg ble skrevet opp.
Så svarte ikke han fra Toten eller hu politidama noe.
Men han ‘sværingen’ sa, ‘vet du ikke det engang’.
Og Politiet sa at jeg og broren min måtte gå.
Så jeg fant aldri ut hva som skjedde.
Men dette var nok da noe hemmelig register da, som politiet i Oslo har, virker det som for meg.
Noe sånt.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den gangen jeg ble sparka i trynet.
Det var da David Hjort og Thor Arild Ødegaard, fra jobben, (jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal), hadde mast på meg, for å få meg til å bli med ut på byen, en lørdag.
Jeg orka ikke mer mas, så jeg ble med dem ut da, og møtte dem på Oslo S.
Så skulle de på Valentinos, for de hadde med ei ung jente, som jeg ikke visste helt hvem var da.
(Ei med svart hår, fra Bjørndal vel).
Også kom vi til Torggata, og da møtte vi to utlendinger, som var på ‘krigsstien’.
Ødegaard sa seinere, at begge var pakistanere, men jeg trodde først at han laveste av dem, som sparka meg i trynet, var marokkaner.
Men men, hvis Thor Arild Ødegård sier at dem var pakistanere, så stemmer vel sikkert det.
(Siden han er fra Oslo, og er mer vant til utlendinger, enn meg, mener jeg, som er fra Berger i Vestfold da, hvor det ikke bodde noen utlendinger, (annet enn folk som var adopterte vel), da jeg vokste opp).
Det virka som at han som sparka meg i trynet, var noe kampsport-ekspert, eller noe.
Men de utlendingene bare spurte meg, (uten at jeg hadde sagt noe), ‘er du norsk?’.
Og før jeg fikk sagt noe, så fikk jeg et spark i trynet da.
Så begynte David Hjort og Thor Arild Ødegaard, å slåss med de her utlendingene da.
Og jeg gikk inn på en pub, (Den Runde Tønne?), som var like ved, for å vaske bort blodet i trynet, (og for å se an om jeg måtte på legevakta, eller noe, for sålen til støvelen/skoen, til han som sparka, reiv bort huden, på et lite område i trynet mitt da. For han sparka et slags ’round-kick’, eller noe, tror jeg at David Hjort kalte det. Så jeg så ikke sparket, for han sparka sånn at foten hans var i en blindsone, for meg, (og det var vel også ganske mørkt), før jeg plutselig fikk sålen hans i trynet, ovenfra og nedover, på skrått kanskje. Så sparket var ikke så hardt, men litt av huden i trynet mitt, festa seg på, (eller ble revet av med), skosålen hans da. Så sånn var det).
(Etter at de utlendingene hadde begynt å gå videre da, sånn som jeg skjønte det).
Så gikk jeg ut, og da ringte Ødegård, til politiet, (fra en telefonkiosk).
Så kom politiet, ganske raskt, til ved McDonalds i Storgata der, var det vel ca.
Men politiet hadde ikke kontrollen.
Det var ganske mørkt, og ingen visste hvor David Hjort var.
Men jeg var sjefen hans, fra jobben.
Og dette ble nesten som en Rimi-bytur da, eller noe.
Så jeg ropte på Hjort, og ba han pelle seg bort til oss andre.
Der også politiet stod.
Men da skjønte jeg det, at politiet ikke hadde helt kontrollen.
Og Ødegaard, (som var en ganske kjent Oslo-DJ, under navnet ‘DJ Toro’), han sa ikke til politiet, at vi mangla en person.
Og Toro, han snudde seg bort, han turte ikke å la de utlendingene se trynet hans engang.
For han var mye ute på byen, som han sa til politiet.
Det var jo jeg og, ihvertfall på den måten, at jeg bodde på St. Hanshaugen, som lå i Oslo Sentrum da.
Men men.
Men siden folka var redde, og siden det så ut som for meg, at politiet ikke hadde helt kontrollen.
Og siden han største av de utlendingene, ikke slutta helt, selv om politiet var der, (virka det som for meg, ihvertfall).
Så tenkte jeg det var best å bare komme oss vekk derfra.
Jeg syntes jeg måtte ta vare på de andre fra Rimi, siden jeg var sjefen deres.
Så jeg blåste i å dra til Legevakta.
Og siden Toro var redd, og siden jeg ikke ville la de ‘gærningene’, fra Rimi Bjørndal, (dvs. Toro og David Hjort og hu jenta de kjente), gå rundt der alene, blant de farlige utlendingene.
Så bare dro jeg med hele haugen hjem til meg, på St. Hanshaugen.
Så fikk vi kontroll, tenkte jeg.
Istedet for at alle, eller noen av oss, fortsette å vasse rundt i sentrum, og havne i bråk med de her utlendingene da, som var ganske tette/svære og vel også kampsport-eksperter, sånn som det virka som for meg.
Og det var nesten sånn, at de fikk hjelp, av andre folk som også var i sentrum da, virka det litt som for meg, fra da vi ikke fant David Hjort, mens politiet var der.
Som at noen at folka som så på da, kanskje ville ha hjulpet han utlendingen.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Men men.
Så dro vi opp til meg, og kjørte innom Shell på St. Hanshaugen, og kjøpte noe potetgull, eller tortilla-chips.
Også dro de andre ut på byen, et par timer seinere da.
Men jeg fikk et sånt skikkelig sår i trynet.
Fra skoen til han utlendingen som sparka meg i trynet da.
Så jeg holdt meg hjemme fra byen den kvelden gitt.
Så måtte jeg gå med et sår i trynet da, på jobben, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i et par-tre uker da, etterpå.
Så sånn var det.
Så sånn er det nesten å gå ut på byen i Oslo, synes jeg.
Selv om man ikke er ute etter bråk, så er det mange som blir veldig lett provosert.
Det er nok at man er norsk omtrent, virker det som, noen ganger.
Men men.
Så man må nesten regne med å få seg en på trynet en gang i blant vel, hvis man er en del ute på byen.
Selv om man er en fredelig og sivilisert person, som meg.
Pga. misforståelser eller folk som blir lett provoserte da.
Men men.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
