Stikkord: StatCounter

http://www.google.no/search?hl=no&q=kjetil%20prestegarden%20vg&meta=&aq=f&oq=

PS.

Jeg jobba jo som butikksjef på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.

Og sånn som jeg tenker nå, så virker det som at det viktigste jeg ble dømt etter der, det var ikke etter hvordan resultater butikken fikk, som jeg mener jeg egentlig burde blitt ‘dømt’ etter.

Men, det var sånn at Prestegarden hele tida gikk bak ryggen min, og klagde til distriktsjef i Rimi, Anne Neteland, på at han ikke lærte noe av meg.

Så det virka som at min hovedoppgave, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, var å lære opp Prestegarden.

Mens jeg trodde først at det var å få bra resultater.

Siden Prestegarden tok dette, og annet, med Neteland direkte, uten å ta det med meg først, så hadde jeg egentlig ingen reell kontroll eller myndighet der, som butikksjef.

Og også siden Neteland hørte mer på Prestegarden enn meg, så ble jeg på en måte umyndiggjort, som butikksjef der.

Enda resultatene mine ikke var så ille, som at det skulle tilsi at jeg måtte slutte.

Jeg fikk kontroll på svinnet og andre ting.

Og Neteland hadde ikke hatt noe møte med meg, før jeg begynte i jobben, så jeg visste ikke hvordan hun ville at jeg skulle lede butikken.

Og hun lurte meg på lønna.

Kenneth, som var butikksjef før meg, som var yngre enn meg, og med kortere fartstid i Rimi, han fikk 300.000 i året.

Mens jeg fikk 260.000.

Var det fordi jeg var mer norsk og hadde blondt hår?

Var disse folka, Kenneth, Prestegarden og Neteland i Illuminati/’kabbalist-bevegelsen’, lurer jeg nå.

Noe av det første Prestegarden gjorde, etter at jeg begynte der, var å dra på en uplanlagt feriereise til Israel med en kamerat.

Og Israel er vel ‘hjemlandet’ til kabbalist-bevegelsen/mystifismen(?)

Men men.

Også distriktsjef Fjellhøy, fra Rimi Nylænde, tulla med meg, i forbindelse med at jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken.

Fjellhøy sa at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde, på en måte som gjorde at jeg trodde at dette var klarert med Neteland, min nye distriktsjef, på Rimi Kalbakken.

Men dette var _ikke_ klarert med Neteland, skjønte jeg et par måneder seinere, når Neteland endelig fortalte om hvordan hun syntes jeg skulle lede/drive butikken.

Om hva hun syntes var viktig at ble ordnet med der.

Vi hadde møte om sånne ting da, (som jeg egentlig syntes vi skulle ha hatt, før jeg begynte i jobben, da ville vi unngått mange av problemene mellom meg og medarbeiderne, som oppstod, fordi jeg fulgte Fjellhøys direktiver, i mangel av andre direktiver, og prøvde å drive/lede Kalbakken som jeg gjorde med Nylænde.

Men på Nylænde så var det f.eks. mye mer fokus på sikkerhet, for det hadde vært en ransbølge, på Lambertseter noen måneder før.

Så på Rimi Kalbakken så så de på meg som en raring, som skulle følge medarbeiderne inn på tellerommet, med dagsoppgjøret osv., ved vaktskifte.

Cecilie, ‘kassadama’ der, som vel satt mest i kassa, hun jobba nesten alltid de samme vaktene som Prestegarden.

Cecilile sa at jeg hadde så mye regler osv., som dem ikke hadde.

Så jeg gjorde jo ting mye mer omstendelig da, pga. det Fjellhøy hadde sagt, og fikk da problemer både her og der på Kalbakken.

Og jeg ble jo umyndiggjort, som butikksjef, ved at Neteland hørte mer på min nestkommanderende, Prestegarden, enn på meg, fordi ‘hun kjente Kjetil fra før’.

Så det var ikke så morsomt for meg å jobbe der.

Jeg var jo litt kry, siden Rimi Kalbakken var en av Oslo største Rimi-butikker.

Så jeg stod på og jobba og jobba, og prøvde å ri av stormen da.

Men dette mattet meg ut da, og gå dag etter dag, og at det var motsetninger på jobben hele tida, mellom meg og nesten de fleste av medarbeiderne og lederne da.

Var det ikke det ene så var det det andre liksom.

Det var gjentatte angrep på meg da, som sleit meg litt ut, og jeg fikk ikke noe støtte fra Neteland.

Og heller ikke fra driftsdirektøren, en høy vestlending, som jeg også tok opp dette med, 17. mai-helga, var det vel, i 2001.

Så sånn var det.

Vi hadde en ordning som fungerte, så vi mistet aldri helt kontroll på butikken, den tida jeg jobba der.

For jeg fikk gjennomført, at jeg og de to assistentene, Kjetil og Monica, hadde vært vårt ansvarsområde, for bestillinger.

Jeg bestilte kjølevarer, Kjetil bestilte tørrvarer og Monica bestilte frysevarer.

Så dette gikk egentlig på skinner, og vi var nesten aldri utsolgt for noe.

Så vi holdt butikken, som var en stor butikk, selv om det var mye konflikter, så kunne jeg nok ha fortsatt å jobbe der ganske lenge, for de rutinene gjorde at butikken nesten drev seg selv.

For hver av oss måtte få kontroll da, før den neste bestillinga, så varer kom seg opp i diskene og hyllene.

Så sånn var det.

Men sånn jeg tenker nå, så var kanskje Prestegardens Israel-tur, det var kanskje for å få meg i et dårlig lys, tenker jeg nå.

For da måtte jeg ta tørrvare-bestillingene.

Og da skulle liksom jeg svertes da, for å ha tulla med tørrvare-bestillingene da kanskje, mens Kjetil var i Israel.

‘Å butikken var utsolgt for ditt og datt, Erik kan ikke være butikksjef, for han klarer ikke å bestille’.

Sånn forestiller jeg meg nå, at Kjetils Israel-tur, var del av plott for å angripe meg, på en lignende måte, av dette jeg skrev i den forrige setningen.

Men jeg var jo vant til å jobbe på Rimi Bjørndal som ligger omtrent på samme omsetninga som Rimi Kalbakken.

Jeg jobba et par år som assistent på Rimi Bjørndal.

Og da hadde jeg ansvaret for alle bestillingene, tørrvarer, kjølevarer og frysevarer og tipping mm.

Så jeg klarte jo den bestillinga, for det var ganske enkelt å bestille tørrvarer på Rimi Kalbakken, for det var ganske mye hylleplass der, iforhold til omsetningen, så vi gikk vel så godt som aldri tom for tørrvarer.

Så sånn var nok det ment å være, at Prestegardens Israeltur var del av et plott, for å få meg opp i stry da.

At de brukte vår avtale, om ansvarsområde for bestillinger, som utgangspunkt i et sverte-plott mot meg, som da skulle få klage siden jeg ikke bestilte riktig, når Kjetil plutselig dro til Israel.

Her hadde de nok sittet i illuminati, rundt et rundt bord, oppe hos Prestegarden, eller noen andre, og hatt nok av penger og disponere, og fått penger av illuminati for å dra til Israel da, og i samme slengen få meg opp i stry.

Sånn tenker jeg nå, at sånn er det nok at Illuminati fungerer.

Han Prestegarden var forøvrig sammen med datteren til han som eide Valdresekspressen, husker jeg han sa.

Prestegarden var fra Furuset/Lindeberg vel.

Og jeg husker jeg var i en Rimi butikk på Furuset noen år før.

Jeg og Glenn Hesler bodde på Ungbo på Ellingsrudåsen, i 1994 eller 1995, var kanskje det her.

Så spurte jeg da, (som var Rimi-leder selv på denne tida), ‘Har dere kjøttdeig’, til Prestegarden, som jeg ikke kjente siden dette var i et annet Rimi-distrikt).

‘Nei, vi har ikke kjøttdeig’, var svaret.

Ikke noe beklager, eller noe.

Neida, dette ble sagt på en ‘Hitler-aktig’ måte.

Jeg skulle lage Pasta Napoli med kjøttdeig, som jeg pleide å lage innimellom.

Det var favorittretten min, som jeg tenkte var sunnere enn Pizza Grandiosa, så jeg prøvde å spise mer kjøttdeig osv., for å prøve å legge på meg litt muskler, for jeg jobba hardt på Rimi Nylænde, og la opp mye kjølevarer og andre varer.

Så sånn var det.

Men Prestegarden, som jeg tror dette var, sa ikke f.eks. ‘vi har frossen kjøttdeig, der og der’.

Neida, Prestegarden mista fatningen, og ropte, ‘Nei, vi har ikke kjøttdeig’, på en uvennlig måte.

Så da fikk jeg litt sjokk, må jeg innrømme, som Rimi-medarbeider selv, og sa fra til Glenn Hesler, om den her dårlige servicen da, husker jeg.

Så kanskje Prestegarden har funnet ut at dette var meg, og skulle tulle da, eller noe?

At det er slik det foregår i kabbalist-kretser, som jeg mistenker at dette kan være.

Hva vet jeg.

Men man kan vel lure ihvertfall.

Så sånn er nok det.

Jeg husker ihvertfall at jeg ikke hadde noen fiender, på begynnelsen av 90-tallet, etter militæret osv.

Untatt kanskje Øystein Andersen, som plutselig dukka opp på irc.

Men Prestegarden, han må jeg nok si var fienden min, mer eller mindre, etter det som foregikk, med all klagingen hans mot meg, fra dag 1, på Rimi Kalbakken.

Så her lå det nok noe under, fra tidligere, kan man kanskje mistenke.

Det er mulig.

F.eks. den kjøttdeig-episoden på Rimi på Furuset.

Det kan vel ha vært noe sånt.

Det er mulig.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog