Ole han var klassens sjef han, vil jeg si, da jeg begynte på Berger skole, i tredje klasse, i 1979.
Han var kamerat med Erland, (som er på Facebook-sida mi), sønnen til rektor Borgen.
Og Ole var også sjefen på fotball-laget, kan man nesten si.
Spesielt siden faren hans ble trener der etterhvert, etter at Leiv Moen vel var trener, de første par åra, sammen med faren til Anders Røkås.
Så sånn var det.
Så Ole var nesten sjefen på Berger, på en måte.
Han var liksom den mest populære, og den man måtte holde seg inne med da, vil jeg si, på barneskolen og fotballlaget osv.
Jeg var ikke noe sånn slave-type selv, så jeg syntes ble litt slitsomt, å være for mye sammmen med han Ole.
Jeg var oppe hos dem en gang, den første uka vel, og da hadde han noen jenter, som jeg ikke tror var i familien hans, i kjellerstua dems.
Uten at jeg vet hvem det var.
For Ole bodde på Øvre, og jeg bodde på Nedre, på Bergeråsen.
Og disse jentene gikk ikke i klassen vår, hvem de nå var.
Så sånn var det.
Men jeg orka ikke å ha han Ole for nærme.
Det ble to for sterke personligheter.
For Ole var rimelig dominerende, frykta jeg.
Så jeg holdt meg litt unna Ole, og foretrakk å prøve å ha litt fred og ro.
Så sånn var det.
Ellers så var det en gang, i 4. eller 5. klasse vel, som jeg hadde litt feber, var det vel.
Så da klarte jeg å legge en tegnestift, på stolen til Ole, da vi satt i klasserommet, som var i bomberommet, på Berger skole.
For det var vel litt plassproblemer der da, så vi var i bomberommet, som også var bibliotek og klasserom vel.
Så sånn var det.
Og så angra jeg meg litt da, og sa fra til Ole, om tegnestiften.
Men jeg sa ikke at det var jeg som hadde lagt den der.
Jeg hadde litt feber osv., så jeg var ikke helt meg selv.
Men da ble det fullt sirkus der.
Allum, læreren vår, og Ole, de prøvde å finne ut hvem synderen var da.
Og Ole mistenkte meg, men jeg sa at det ikke var meg da.
Så sånn var det.
En gang, på slutten av 80-tallet vel, så var jeg og søstra mi, på ferie, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
Og da tror jeg det kan ha vært noe plott der, muligens.
Det var vel søstra mi, eller Ingeborg(?), som absolutt ville at vi skulle gå på diskotek.
Da fant søstra mi seg en Casanova-type, fra Oslo, og gikk seg en tur i parken, eller noe, med han.
(Seinere har søstra mi sagt, at de herpes-sårene, som hun noen ganger får rundt munnen, stammer fra han Casanova’n da).
(Jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt, jeg hadde ikke akkurat noe makt over søstra mi, som bodde hos farmora mi vel da, og som bare er drøyt et år yngre enn meg.
Og jeg var veldig deprimert, og nedfor, etter å ha bodd mange år aleine, på den her tida).
(Og jeg og søstra mi, og Kjetil Holshagen, vi var også på tur med Petter Wessel, da vi var ungommer, mens vi fortsatt gikk på ungdomsskolen, tror jeg.
Jeg tror mora vår, fra Larvik, måtte være med, sa faren vår.
Det er mulig jeg gikk på videregående, for jeg kjøpte med noe whiskey, til faren min.
Og da traff søstra mi en mørkhåra Casanova.
Han i Stavern, var lyshåra, tror jeg.
Og jeg leste dagboka til søstra mi, i 1988 vel.
Jeg var litt uvenner med Haldis og dem, der søstra mi bodde, så jeg gikk der på noen raid, noen ganger.
Så sånn var det.
Men da skreiv søstra mi, at hun hadde rota med noen før han Casanovaen på danskebåten.
Men hun syntes at sexen var bedre med han med det krøllete håret, på danskebåten da, skreiv hu.
Og hu hadde også sex med en eller annen, på en hytte i Hemsedal, husker jeg hu sa.
En som visst ikke hadde vært snill eller grei, eller noe sånt vel.
Uten at jeg skjønte hva som skjedde.
Men folka som gikk en klasse over meg, de lo fælt av søstra mi da, på en fest på Berger, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen var, som Øystein dro meg med på.
Så noe må nok ha foregått i Hemsedal, uten at jeg kjenner detaljene.
For søstra mi klager, og de på Berger ler, av hva som skjedde der.
Så det kan man lure på.
Så det var ikke bare en Casanova, som søstra mi rota med.
Hun hadde rota seg bort på minst fire Casanovaer, (hatt sex med da), i 1988, det året hu fylte 17 år, som jeg visste om.
Og hu hadde også en abort et eller to år før det her, i huset til Haldis, har Christell fortalt meg.
Så man kan vel ikke si, at søstra mi alltid har vært en dydig jente, akkurat.
Og jeg hadde ikke heller noen kontroll, akkurat, på henne.
Hun var et år yngre enn meg, og veldig bestemt og sånn da.
Og mer sosial enn meg.
Eller jeg var helt matt nesten, eller sjokkskada, etter å ha bodd aleine i mange år, så jeg var ikke helt med, på det her med festing på Berger og sånn.
For jeg var så upopulær, og ble mye mobba, da jeg bodde der.
Selv om jeg hadde jo festa mye i England da, i Brighton på språkreise og sånn.
Men på Berger, så var jeg litt anspent, for jeg var så tynn og pinglete, i ungdomsskole-tida, så da ble jeg mye mobba.
Så jeg var ikke helt på høyden, på midten av 80-tallet, med festing osv.
Men det hjalp nok å dra til England osv.
Jeg husker jeg var litt populær, til og med litt blant jentene, da jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, dro på språkreise til Brighton, sommeren 1988.
Så jeg var ikke noe nerd, men søstra mi og Christell, de hadde festa mye på samfunnshuset i Svelvik osv., i mange år før 1988, så jeg var ikke så inne i sosiallivet på Berger da.
Men jeg hadde festa en del i England osv., så jeg var ikke helt nerd heller, selv om jeg ikke kjente Berger-folka flest, (untatt de i klassen osv), like bra som søstra mi og Christell osv.
Så det var ofte at Pia og Christell, skulle dra meg med på fester osv., på samfunnshuset i Svelvik og også i Selvik, uten at jeg skjønte alt for mye av hvorfor dem absolutt skulla ha meg med.
Dem dro meg med til Holmestrand også, noen ganger.
Enda jeg ikke kjente dem Berger-folka, som vi festa med, så bra.
Ihvertfall ikke like bra som søstra mi og Christell.
Så sånn var det).
Så dukka Ole opp, i Stavern(!)
Og sa at han hadde vært på båttur, langs kysten, nedover mot Sørlandet osv.
Han skrøt av at damene i Kragerø var så fine.
Så ble Ole borte.
Og så kom søstra mi tilbake.
Mer husker jeg vel ikke av Ole, som hadde mørkt hår, etter mora si, tror jeg.
Han hadde også en eldre søster, husker jeg, også med mørkt hår, mener jeg å huske.
En gang, så skulle jeg og Pia og Christell og ex-dama til Jan Snoghøj, (Christells storebror).
Vi skulle til Drammen, eller noe.
(Noe jeg egentlig ikke ville).
For å se den Tootsie-filmen?
Men jeg droppa å være med, og gikk på burger-sjappa, og spilte spill osv., da vi kom til Drammen.
Men, da vi kjørte forbi bussholdeplassen, oppe ved Berger skole.
Da stod Ole der, i eller ved buss-skuret, og da ble han veldig beundret av hun ex-dama til Jan, fra Åmot, eller noe, i Buskerud vel.
Og Christell var også enig i, at Ole var veldig fin og bra da.
Og søstra mi og, tror jeg.
Så de jentene beundret Ole fælt, mens jeg satt der og ikke sa noe, husker jeg.
Så sånn var det.
På begynnelsen eller midten av 80-tallet en gang vel.
Ellers husker jeg, i et friminutt, i 6. klasse en gang, var det vel.
Da krangla/slåss Ole, mot Linda Moen i klassen og Lene Andersen, tror jeg.
Men spesielt med Linda Moen vel.
Han kalte Linda Moen og Lene Andersen vel, for horer.
Og da ble læreren, Allum, sur på Ole.
Men Ole sa, at de hadde kalt han horebukk, så da mente Ole at det var greit.
Men jeg husker at jeg ble litt forundra, over den her språkbruken.
Ingen i klassen vår, pleide å kalle hverandre hore og horebukk osv.
Jeg tror også at Ole og Linda Moen dreiv å kløyp hverandre litt i skrittet osv. også, innimellom den her ‘hore’ og ‘horebukk’-kallinga.
Og det pleide heller ingen av de andre folka i klassen, hverken gutter eller jenter, å drive med, sånt, på skolen.
Heller ikke på ungdomsskolen eller videregående, holdt folka på Berger og Svelvik osv., på, på den måten.
Så den episoden med Ole og Linda Moen.
(Og nok også venninnene til Linda Moen, dvs. Lene Andersen og Trine Lise, kalt ‘Bromma’).
Den episoden, som var utafor inngangen til klasserommet til 6. klasse og gymsalen og bomberommet/biblioteket, den episoden husker jeg enda.
Jeg har jo tidligere skrevet om på bloggen, om det er noe linker, mellom min fars stedatter, Christell Humblen, og noe russisk mafia, gjennom Christells far, fra Ålesund, og Solveig fra Holmen, som var telegrafist på Scandinavian Star.
Her ser vi at noen i Russland søker på ‘humblen rotary’ på Google.
Det betyr vel ingenting i og for seg, men jeg konstaterer at Humblen-familien er kjent i Russland, og at de har linker til Rotary.
Eller jeg spurte han en gang, på begynnelsen av 80-tallet, om han var hippie, under hippie-tida, og da svarte han at han måtte vel si at han var hippie.
Jeg tror ikke Runar var så inne i dette med amerikanske biler osv.
Han er vel mer glad i Mercedeser.
Han hadde en orange, ganske ny mercedes, husker jeg, på 70-tallet.
De første ‘firkanta’ Mercedesene, i E-serien, eller hva det heter.
Men men.
Mer da.
Jo farmora mi, Ågot, hun fortalte en historie, på 80-tallet, om at da Runar dro inn til Oslo, for å studere, så var det en som spurte han, om han ville selge narkotika, på gata.
Under hippie-tida da, mens Runar var ‘raddis’ da vel, med ganske langt hår osv.
Favorittstedet hans, i Oslo, det tror jeg var Peppes på Solli Plass, sånn rundt 1980.
Ihvertfall husker jeg at jeg og faren min møtte Runar der, en gang, som vi var inne i Oslo.
Mens faren min var ikke så pizza-fan.
Han dro heller på kinaresturant, eller oftest gatekjøkken da, og kjøpte pølse i brød og is og brus osv.
Men men.
Mer da.
Jo, hvis noen spør deg på gata.
Vil du selge narkotika for meg/oss.
Hva gjør du da?
Hva ville en vanlig, ordentlig person gjort?
Han ville vel ikke sagt noe, og bare gått videre?
Men Runar, gikk han bare videre?
Neida, han sa ‘nei’, han vet du.
Da er det sånn at han vurderte det, vil jeg si.
Og farmora mi, hun tror jeg var ganske underfunding egentlig, selv om jeg nok ikke skjønte det så bra, på 80-tallet, da jeg var guttunge osv.
Men men.
Hun sa for eksempel en gang, at onkel Håkon.
Ei jente hadde vært så forelska i onkel Håkon, at hu klatra opp i treet, og ble der hele natta(!)
Hehe.
Det fortalte Ågot til meg og søstra mi, da vi var på ferie på Berger, og var sånn 5-6 år kanskje, og egentlig bodde i Larvik, hos mora vår.
Også fortalte hu, at de radioene i kjeller’n, nei, de var onkel Håkon sine, for han var så glad i å skru på gamle radioer.
Men egentlig så var ikke han så glad i gamle radioer.
For da bestemor Ågot fikk seg digital klokkeradio, på 80-tallet, som stod i stua.
Da tok onkel Håkon den klokkeradioen med seg, til leiligheten sin, på Bergeråsen, og satt istedet en radio fra 30-tallet, med radiorør i, i huset til Ågot.
Så Håkon var nok mer glad i transistorradioer, (eller i de klokkeradioene så var det vel kretskort), enn i radiorør-radioer, vil jeg si.
Så Ågot mente kanskje at hun var så redd for Håkon, at hun klatra opp i treet, for at ikke Håkon skulle gjøre henne til sexslave(?)
Da vi skulle på ferie til Jugoslavia, sommeren 1980, jeg og faren min og Haldis og Christell.
I amerikaneren til faren min.
En Ford Lincoln continental.
En 5-6 meter lang bil.
Da hadde Runar og Håkon og dem dratt ned, noen dager før.
Og da dro vi innom, hun jenta som hadde klatra opp i treet, fordi hun var så forelska i onkel Håkon.
Og det var ei dame med lyst hår vel, som bodde med mann og barn vel, i en betongforstad til København.
I noen blokker der.
Jeg syntes det var litt kjedelig der.
Så jeg gikk i butikken, en dansk matbutikk.
Og da ble Christell med, for Haldis spurte.
Og da kjøpte jeg vannpistol, dansk Donald-blad, og et dumt sett for å lage is, som måtte fryses, og vi kjørte jo nedover mot Tyskland, så det var jo bare dumt, fant jeg ut.
Jeg tror Christell kjøpte noe og, men jeg husker ikke hva det var.
Men men.
Så bestemor Ågot kan nok egentlig ha ment noe annet.
For hun fortalte den historia så ofte, eller ihvertfall flere ganger, om at Runar ikke ville selge narkotika i Oslo.
Så jeg lurer på om Runar egentlig begynte å selge narkotika i Oslo, og ble med i noe ‘mafian’?
Fordi han fikk drosjelappen.
Som også Atle hadde, en kamerat av faren min, som var kjeltring.
Atle var fra Oslo, og den første jeg viste om, som hadde digital-klokke, på 70-tallet, da jeg egentlig bodde i Larvik, rundt 1977 kanskje.
Så sånn var det.
Han Atle var sånn, at da de dreiv å kjørte på campingferie, opp på Vestlandet, eller i ‘Dalom’, eller noe.
Så bare kobla Atle seg til på en bensinstasjon sitt strømnett, husker jeg at faren min sa en gang, på 80-tallet.
Så faren min slutta å være kamerat med Atle.
Atle solgte noen senger for faren min.
Og fant på masse klager.
Blant annet at det mangla en skrue, i en skruepose, til noe køyesenger.
Og da fikk jeg skylda.
Jeg var sånn ca. 10 år kanskje.
Siden det var min jobb å pakke skruer.
Det hadde pleid å være onkel Håkons jobb.
Men jeg pleide å stifte stiftene rett, på linje liksom.
Sånn her: — — — —
Øverst på posen med skruer da, med vanlig stiftemaskin.
Mens onkel Håkon, han var ikke så nøye, med at stiftene skulle være rette.
Så han stifta sånn her:
– – – – – – – – –
Sånn stempla Håkon nesten da, (ikke så skeivt kanskje men).
Og Håkon brukte bare tre stifter.
Så jeg tror at Atle kan ha lirka ut en mutter eller skrue, fra den posen.
For Atle skyldte på meg.
Tror jeg.
Men jeg forklarte at den hadde ikke jeg stifta, for det så jeg på stiftinga.
Så sånn var det.
Så Atle likte nok ikke meg.
En annen gang, så var vi inne hos Atle og dem.
Atle var sammen med ei pen, smekker, ung, brunette.
Som var litt sånn spesiell, syntes jeg det.
Hun var nesten for mye av det gode.
Noe sånt.
Men men.
Men da fikk jeg kjeft, da jeg var sånn ca. 10 år, for det stod sukkertøy, på stuebordet.
Og vi måtte sitte der, i over en time, inne i Oslo, og vente da, på noe greier, jeg og faren min.
Og jeg var sulten da, eller sikkert mest godtesyk.
Og da fikk jeg kjeft av hu dama til Atle da, for de var til gjester, de sukkertøyene.
Da visste jeg ikke hva jeg skulle svare, siden jeg var ti år, eller noe, da.
Så jeg sa ikke noe.
Og det gjorde ikke faren min heller.
Så sånn var det.
Atle og mora til Atle, de hadde hver sin leilighet, i en bygård på Frogner, eller noe.
De hadde eid gården, i gamle dager.
Men så hadde de vært litt dumme kanskje(?)
De ville ha penger med en gang.
Så solgte de gården, mot noen hundre tusen da.
Og også mot at de fikk lov å bo i gården der, så lenge de levde da, gratis da sikkert.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, da vi kom tilbake til Sand.
Da støtta faren min meg da, overfor farmora mi, Ågot.
Om at Atle og dama kunne ha spurt om vi var sultne og ville ha noe brødskiver.
Men det gjorde dem ikke.
Jeg får ta en pause, men jeg skal skrive mer om Runar.
Vi får se.
PS 2.
Det var ikke så lett å få det riktig med stiftinga ovenfor.
Men sånn her var det ca:
PS 3.
Så fikk Runar flylappen, og en gang så kjørte han fly rett over huset til Ågot, fra Fornebu da sikkert.
Noe sånt.
Sikkert et sånt Cesna-fly, eller noe.
Noe sånt.
Men, jeg har jo skrevet tidligere, at Runar kontrollerte sønnen sin, Ove.
Og en sommer jeg besøkte dem.
Det må nok ha vært etter Scandinavian Star-ulykken.
Så sommeren 1990?
Det var da jeg bodde i Oslo ihvertfall vel.
Jeg var ikke så veldig fornøyd etter å ha besøkt dem, husker jeg.
Jeg gikk vel ikke så bra sammen med søskenbarna mine der, ungene til Runar, kanskje, i den ferien.
Det var vel da jeg hørte på the Cure og sånn.
Så det var nok sommeren 1990.
Jeg husker at fetteren min Øystein, som da bare var guttunge, han likte også the Cure, husker jeg at jeg overhørte, da onkel Runar spurte han, på sin vanlige, strenge måte.
Det var en av the Cure-sangene som jeg hadde på kassett, som var litt spesiell.
Den sangen her var egentlig ikke på moten, i 1990, men jeg syntes den var litt kul da.
Skal vi se om jeg finner den.
Det her var en live-versjon da, spilt inn senere.
Det var snakk om en studio-versjon, som jeg hadde på kassett da, den ferien i Son, sommeren 1990, var det vel.
Så skulle Ove følge meg til jernbanestasjonen, i Sonsveien.
Da jeg skulle tilbake til Oslo.
Uten noen grunn egentlig.
Ove sykla da, mens jeg gikk der med bag eller koffert, eller noe, til toget.
Men han trengte jo ikke å vise meg veien til toget, jeg visste vel veien.
Hvis ikke så kunne han bare forklart.
Så stakk han da, like før vi kom fram til Sonsveien togstasjon.
Så sånn var det.
Så han venta ikke sammen med meg, til toget kom, eller noe.
Neida.
Og det var like greit, husker jeg at jeg syntes, for han kan være litt spesiell, eller slitsom.
Men men.
Og da hadde noen skrevet en alle barna-vits, på Sonsveien togstasjon.
(De var fan av alle barna vitser, ungene til Runar, husker jeg fra en julaften, på 80-tallet, noen år før jeg flytta inn til Oslo).
Men men.
Og da stod det, ‘alle barna kom lykkelige hjem fra ferien, untatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star’.
Så sånn var det.
Så spoler vi frem til år 1997, kan det vel ha vært.
Jeg skulle på date, og se Titanic, på den her tida, med ei jente fra et eller annet tettsted, utenfor Oslo.
Som jeg traff da jeg var med søstra mi og Axel, på Valentinos, like etter nyttår 1997?
Noe sånt.
Kan Pia være under kontroll av Runar tro?
For en gang, da jeg og Ove og søstra mi, satt på med Runar og faren min.
Runar kjørte vel da.
Så begynte søstra mi, som var i 10-11 års alderen da.
Som var et år eldre enn Ove vel, og et år yngre enn meg.
Noe sånt.
Hun skulle vise Ove og meg, at hun begynte å komme i puberteten, mens vi kjørte i bilen til Runar vel, i Østfold et sted, tror jeg.
Så Pia dro opp t-skjorta si, og viste meg og Ove, at hu hadde begynt å få pupper da.
Jeg sa ikke noe.
Jeg bare så bort.
Og da så jeg i speilet, at onkel Runar så i speilet, altså rygge-speilet, at søstra mi holdt på sånn.
Jeg kunne se i det speilet i bilen, at onkel Runar så i det speilet, på søstra mi, som tok av seg t-skjorta, og viste fram at hun begynte å få pupper, til Ove.
Kanskje Runar har tatt noe utpressing på søstra mi, etter det?
Det skulle ikke forundre meg.
Men men.
Mer da.
Jo, vi spoler fram til 1997.
Var det vel.
Eller 1996 kanskje.
Da jeg fiksa på tenna mine, hos onkel Runar da, på tannlegekontroet hans, i Ås.
Han fylte amalgam, i noen jeksler jeg hadde fått hull i, pga. dårlig tannpuss i oppveksten osv.
Og for mye cola.
Men men.
Mer da.
Jo, da skulle onkel Runar på møte i tannlegeforeningen, i Oslo, om hvordan man kunne bruke tennene til å identifisere ofre, etter Scandinavian Star-ulykken.
Hvorfor nå Runar skulle det.
Men men.
Dette kan også ha vært noen år før.
Men jeg bodde nok på St. Hanshaugen, og jeg hadde ikke bil da.
Det kan ha vært før og.
Kanskje allerede da jeg bodde på Abildsø, det er mulig.
Det her er litt vagt.
Men jeg husker at jeg fikk sitte på med onkel Runar, inn til Oslo da, i en Mercedes han sikkert hadde da, da han skulle på møte i tannlegeforeningen da, eller hva det het.
Så om det var noe ‘mafian’ som senket Scandinavian Star, eller tente på.
Onkel Runar stoppa for å kjøpe pølse i brød, husker jeg, på veien til Oslo.
Men men.
Mer da.
Så om Runar er medlem i den ‘mafian’ som brant opp Scandinavian Star.
Det tenker jeg nå.
Om det kan ha vært sånn?
Hvem vet.
Men jeg lurer på onkel Runar er noe mafian.
F.eks. etter det som skjedde, da Ove vraka en av bilene til Runar, som 18-19 åring.
Da kjørte Ove i fylla, ned til Son da.
Så bomma han visst på en sving, eller noe, og kræsja bilen i fylla.
(Fortalte de meg, på Sand da, så jeg så ikke det her).
Men da hadde onkel Runar fått flytta bilen, til en grøft, eller noe, og sagt at det var han som kjørte, eller noe.
Noe sånt.
Poenget var, at de lurte forsikringsselskapet da, så de fikk igjen på forsikringa, enda Ove hadde vraka bilen i fylla.
Og uten at politiet nok ble innblanda, tror jeg.
Så sånn var det.
Så det var vel litt rart.
Den veien inn mot Isdamveien osv. der, den er jo like ved Son sentrum.
I en rundkjøring der, tror jeg.
Noe sånt.
I mellom Sonsveien togstasjon og Son sentrum.
Der kræsja Ove, rundt 1991 kanskje, sa dem på Sand da, en gang jeg var der, på begynnelsen av 90-tallet vel.
Ove ble vel 18 år i 1990 kanskje?
Så at han kræsja i 1990 eller 1991 da.
Noe sånt.
Og onkel Runar, som er kjent tannlege, som har praktisert, i Ås, siden 70-tallet vel.
Han fikk altså dekket over denne fylle-kræsjinga til Ove, sånn at de fikk igjen på forsikringa, og lurte forsikringsselskapet.
Så Runar var nok ikke raggar.
Men han var, og er vel fortsatt, raddis.
Men, han er nok ikke idealist.
For da hadde han nok ikke lurt forsikringsselskapet vel.
Så onkel Runar er nok mer kjeltring enn idealist, vil jeg si.
Åja, jeg trodde det var noen som hadde tulla litt her jeg, eller noe.
Det var derfor jeg ble så irritert.
Jeg skulle på Tesco vet du, og de stenger klokka 24.
Også var det ene klokka 23 og de andre 22.
Så sjekka jeg TV-en og der var klokka 23.
Og i England, hvis du går i butikken, så kjefter alle som jobber der på deg, den siste halvtimen.
De er skikkelig uhøflige.
Så da gjør du egentlig noe gæernt i England, hvis du går i butikken den siste halvtimen.
Så jeg ble skikkelig stressa her vet du.
Så jeg skjønte ikke noe når jeg kom til butikken og jeg nesten ikke fikk noe kjeft.
Jeg trodde jeg gjorde noe ulovlig jeg, når jeg handla klokka 23, eller noe, og det var til og med noen som hadde tulla med klokka med sommertid og sånn.
Så da skjønte jeg ikke noe, når nesten ingen kjefta, vet du.
Det webstedet er helt i startgropa igjen, etter at det har vært nede i nærmere et år, etter at jeg mistet det johncons.com domenet og webhotellet som det lå på, her i fjor høst vel.
Så johncons web må få litt mer tid vel.
Men hvis det er noen som vil skrive artikler for johncons web – Kampen mot den siste Sovjetstat, om Sovjetstat-aktiviteter i Norge, så er det bare å si fra.
Og som man kan se ovenfor, så er Erik Ribsskog og johncons-blogg nå så kjente, at til og med russere får opp om johncons-blogg, når de søker på Google:
(som mormoren min, fra Danmark er fra, på morsiden. Hun hadde en oldemor som het Maren Gjedde, og en morfar vel, som het Anders Gjedde Nyholm, og som var veldig kjent og som var sjef for alle stridsstyrkene i Danmark, i mellomkrigstiden, omtrent som en gammel preussisk general, bare i Danmark. Pluss at han da var adelig, fra Gjedde-familien, og også var ‘flink i alt’, som min mormor sa, på telefon ifjor. Så her har jeg litt å ta igjen på min tipp-oldefar, som nesten må ha vært som en slags reserve-konge-skikkelse, eller noe, i Danmark, i gamle dager. Noe sånt).
Og jeg har ikke klart å spore Gjedde-familien så langt tilbake.
Nå skal jeg sjekke dette på nytt, hvor langt tilbake jeg fant Gjedde-familien.
(Men kongefamilien i Norge, de er egentlig fra den tyske byen Oldenburg, så de blir uansett for noen ‘tyskere’ å regne, vil jeg nesten si, som også er litt fra den her Gjedde-familien gjennom min mormor. Og jeg har også, i en oppbevaringsbod i Oslo. Der ag-en min fra HV er, der har jeg også antikviteter, nærmere bestemt et drikkekrus, eller ølkrus, i sølv, som har stått på et av Gjedde-familiens slott, må man vel si, i Danmark, (Højris slott på Mors), siden 1700-tallet, og det sølv ølkruset, som jeg fikk i 34-års gave fra min mormor, så har også mange i Gjedde-slekten og Nyholm-slekten og slikt, som har arvet kruset, inngravert sitt navn eller initialer da, og da kan man lese ‘Gedde’, viste min mormor meg, og det er den gamle stavemåten. Og det er også en løve med en kongekrone på, på det ølkruset, så jeg lurer på om Gjedde-familien, som var veldig store i Skåne, før Skåne ble svensk, om de egentlig har vært konger i Skåne, og at det er derfra den kongekronen kommer fra. For Danmark, har jo også dette med tre kroner, (fra gamle dager), Skåne, Sjælland og Jylland, mener jeg å ha lest. Noe sånt).
Skal jeg finne mer om hvor langt tilbake jeg klarte å spore dette.
PS 2.
Her er det sølvkruset, fra Gjedde-familien, som jeg fikk i gave på 34-års dagen min:
PS 3.
Jo, han Niels Gjedde, var visst en i en annen del av Gjedde-familien, fra Stockholm-traktene, eller noe, lenger nord i Sverige, enn den delen av Gjedde-familien, som senere måtte flytte til Danmark, ettersom det virker for meg:
Her kan man se at han tippoldefaren min, Anders Gjedde Nyholm, fra Danmark, han var så kjent at han måtte være med i leksikon. (Og han var ‘flink i alt’, sa min mormor på telefon ifjor. Til og med så flink at han ble mislikt litt, av sine jevnaldrende, (som vel da var misunnelige), sa min mormor da, på en måte som om det var litt synd på han her også, at han ble plaget litt, av folk som var misunnelige da, hørtes det ut som på bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, som nå er på sykehjem, sa tante Ellen, her for et par uker siden vel):
PS 6.
Det står at ‘Under verdenskrigen var N. Chef for en Delegation av danske Officerer, der foretog en Studiereise ved den tyske Front.’.
Jeg syntes det her hørtes litt rart ut.
Dette leksikonet er nok fra mellomkrigstiden.
Så når det står ‘verdenskrigen’, så tenkes det nok på første verdenskrig, for dette var nok skrevet før andre verdenskrig.
Så hva tippoldefaren min skulle, ved den tyske front, under første verdenskrig, på noe studiereise, nei det syntes jeg ikke hørtes så bra ut.
Jeg lurer på om de danskene var litt for nærme tyskerne her kanskje.
Det er nok ikke umulig.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 7.
Og min mormor, fortalte også, på telefon ifjor, at hun, under oppveksten, hadde bodd et år i Tyrol.
Altså med generalens datter, som sin mor, og en forretningsmann, Anker(?) Heegaard, som sin far da.
Og faren hennes da, Heegaard, han drev en stor fabrikk i Frederiksverk.
Sammen med sin svoger visstnok.
Altså sin søsters ektemann da antagelig, var det vel.
Men, de hadde en krangel, han faren til Ingeborg og svogeren da.
Og faren var ‘ikke jovial’, sa bestemor på telefon ifjor, og da måtte de flytte ned til Tyrol, (et drøyt år, tror jeg), for der var det ‘rimeligere å bo’, så bestemor Ingeborg da.
Men jeg skjønner ikke at det skal være billigere å bo, for en danske familie, i Tyrol(!), enn f.eks. på Jylland, eller Fyn.
Nei, her var det nok noe lurings.
Så jeg mistenker nå, at han fine tippoldefaren min, Anders Gjedde Nyholm, han kan ha blitt spion, for Tyskland, under den studiereisen til den tyske front, under første verdenskrig.
Og jeg leste også, hos Ingeborg, i Nevlunghavn, på 90-tallet en gang, at han generalen, som var ‘Chef for generalkommandoen da’, dvs. at han var sjef for alle Danmarks stridende krefter, fra 1926 stod det.
Det vil si hæren, kavaleriet, luftvåpenet og marinen og sjøforsvaret og alt mulig.
Det er vel som en preussisk general, vil jeg tro.
Jeg vet ikke om man har sånne i Norge nå for tiden, som er sjef for alle stridsstyrkene(?)
Det må ha vært som Eisenhower under andre verdenskrig omtrent, bare at han Anders Gjedde Nyholm var i Danmark da, i fredstid, i mellomkrigstiden.
Men bestemor Ingeborg, viste meg en bok.
Noe leksikon, eller noe, da.
Uten å forklare sammenhengen!
En gang jeg var på besøk der, en sommer vel, på 90-tallet.
Da vel også søstra mi var der.
At Anders Gjedde Nyholm, tror jeg det må ha vært, fikk kritikk, fordi han hadde vært for sløv, ovenfor politikerne, i mellomkrigstiden.
De brukte så lite penger på forsvaret, i Danmark, i mellomkrigstiden, at de ble fullstendig overkjørt, og ikke hadde noe å stille opp med, da Hitler-Tyskland invaderte, i 1940.
Så fra det leksikonet til Ingeborg, så kunne man skjønne det, at de generalene, som var sjefer for generalkommandoen da, i mellomkrigstiden, i Danmark.
De hadde jo et stort ansvar.
Og han Nyholm må ha vært blant de, som ikke var flinke nok, til å forklare til politikerne, at de ga for lite penger.
Det var det som kritikken i Danmark, etter 2. verdenskrig, gikk på, mot disse generalene, i mellomkrigstiden, skjønte jeg på, fra leksikonet til bestemor Ingeborg.
Så om han Anders Gjedde Nyholm, ble spion, i Tyskland, under 1. verdenskrig.
Da var han ikke general enda, tror jeg.
Men så ble han general, og ikke bare vanlig general, men sjef for alle stridsstyrkene, i hele Danmark.
Og ikke bare hæren, men kavaleriet og marinen og luftvåpenet, hvis de hadde noen fly da.
Så han sviktet nok litt sitt ansvar vil jeg si, overfor å varsle om tilstanden i forsvaret, ovenfor politikerne.
Politikerne visste kanskje ikke hvor dårlig stelt det var, med forsvarsevnen til Danmark.
Og det må nok han Anders Gjedde Nyholm ta sin del av ansvaret for.
Så om han ble noe tysk spion, under den studiereisen, til den tyske fronten, under første verdenskrig.
Det lurer jeg på nå.
Og også hva bestemor Ingeborg og dem, gjorde nede i Tyrol, like før 2. verdenskrig.
Var ikke dette litt rart, at datteren til den danske Chefen for generalkommandoen (Ingeborgs mor), bodde i Tyrol, i Tyskland?
Kan det ha vært for å presse han Anders Gjedde Nyholm, til å gi seg.
Så kom det inn en spion istedet?
Her er det mye lurings.
Dette med at bestemor og dem, (generalens datter og barnebarn), bodde i Tyskland, mens han var sjef for generalkommandoen, det kan ha vært noe ‘lurings’, eller noe slags plott da.
Kanskje Heegaard, faren til bestemor, gjorde noe handel med tyskerne?
Jeg spurte noe om bestemors far, på telefonen og.
Og da sa hun bare ‘min far?’, veldig bryskt.
Så han må ha vært en myndig person, fikk jeg inntrykk av på bestemor Ingeborg.
Så her kan det ha vært ugler i mosen.
Så om Shakespieres ord fortsatt gjaldt i mellomkrigstiden.
Om at det var noe råtten i Danmark(?)
Jeg skal finne mer om den stillingen, Chef for generalkommandoen, i Danmark, som min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, hadde:
PS 8.
Her kan vi se, at min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, han ga seg allerede i 1931, og det var kanskje litt tidlig(?):
Og jeg mistenker også nå at bestemor Ingeborg kan ha vært noe spion hun og, (noe Illuminati?), siden hun må ha vært veldig nærme sin far.
Siden hun reagerte sånn, da jeg spurte om hennes far.
Og hun har fortalt tidligere, at de ofte dro på ferie til Norge og India kanskje(?)
Og da var det visst noen engelske overklasse-jenter, på Ingeborgs alder, som lå på gulvet og ikke ville flytte seg for faren hennes da, på et sånt fasjonalbelt feriested for overklassen i India eller Afrika, eller noe sånt da.
Så sånn var det.
PS 10.
Så her kan man lure på fler ting.
Når var det bestemor bodde i Tyrol?
Og, han Erik With, som etterfulgte min tippoldefar, som sjef for generalkommandoen, han var i den stillingen, i hele åtte år, fra 1931 til 1939, (som jeg tror var mye i en sånn stilling, for de andre jobbet ikke så lenge i denne stillingen).
Han var jo sjef, omtrent hele 30-tallet, og ga seg (beleielig nok?), et år før Hitlers invasjon i 1940.
Så her kan man lure på om han Erik With kan ha vært en spion.
Og at bestemors far, Heegaard, gjorde noe greier i Tyrol, som fikk han bestemors morfar, Anders Gjedde Nyholm, som var Erik Withs forgjenger, som sjef for Generalkommandoen i Danmark, til å gi seg?
Kan det ha vært noe sånt som har skjedd?
Det lurer jeg på ihvertfall.
Så sånn er det.
PS 11.
Og det samme skjedde egentlig med han generalens bror.
Didrik Galte Nyholm, eller noe, som var dommer i folkedomstolen i Haag.
Han måtte også gi seg, før tiden vel.
Han måtte gi seg, da han døde, noen dager før at folkedomstolen skulle dømme, i tvisten om Øst-Grønland, mellom Norge og Danmark!
Og da var det en annen dansk dommer, som dømte istedet da, sa min mormor, på telefon ifjor.
Hun fortalte at hun husket at det stod på forsidene av avisene.
Ble det hennes grandonkel eller ble det en annen danske, som skulle dømme.
Det ble han andre, for grandonkelen hennes var for syk til å dømme, og jeg lurer på om han døde før rettsaken.
Noe sånt.
Og da kan dette også ha vært noe plott.
For å få en mer dansk-vennlig dommer der.
Som ville dømme i favør av Danmark.
Og vi fra Norge, vi vet jo hvordan denne rettsaken endte.
Danmark beholdt hele Grønland.
Også Eirik Raudes Land.
Så hva som har foregått i familien til bestemor Ingeborg.
Det kan ha interesse i Norge også, selv om bestemor er dansk.
For det med Grønnland er jo selvfølgelig interessant, siden Norge var en av partene.
Men jeg tror også at hvis Danmark hadde brukt mer penger på forsvaret, under mellomkrigstiden, så hadde sikkert Norge gjort dette også.
Og da hadde kanskje ikke Hitler turt å angripe både Norge og Danmark på den måten?
Så her er det ting som kanskje også burde kunne være aktuelt for folk i Norge, selv om bestemor Ingeborg, og hennes familie, som hun er fra, er fra Danmark da.
Så sånn er det.
PS 12.
Det her er bestemors Ingeborgs besteforeldre da.
Han kjente generalen og kona hans da.
Så det er bestemors mormor og morfar da.
De bildene er visst offentlige tilgjengelige i Danmark, (i ‘Hærens portrætsamling’), siden han var så høyt på strå der.
