http://www.google.co.uk/search?hl=en&rlz=1G1GGLQ_ENUK252&q=Ribsskog%20konspirasjon&meta=
Stikkord: StatCounter
-
Han fra Akershus Fylkeskommune søker på ‘-flaggskjending er -ulovlig, ribsskog, og med illuminati hos myndighetene kan du aldri vite hva som kan skje’
PS.
Nå bor jeg i England, og her er det lov å tulle litt med flagget.
Bare se på fotballkamper f.eks.
Og det synes jeg at jeg har sett i Norge og, at dem skriver på flagg osv., på fotballkamper osv., så det tror jeg er lov.
Dessuten er det bare for å varsle, om at noe er galt, siden jeg ikke får rettighetene mine.
Når de dukker opp, så skal jeg slette det Sovjetstat-flagget.
Så sånn er det.
Mer da.
Jo, jeg tror at det som er ulovlig, er å subbe sånne militærflagg, i bakken.
Det lærte vi da jeg var i infanteriet, at da skulle de flaggene brennes, hvis de hadde vært nær bakken.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Men det er mulig du har rett i det, at det ikke er en så populært med et sånt siste Sovjetstat-flagg.
Det er mulig jeg har bodd i England for lenge.
For dem er ikke så nøye med flagget i andre land, men trykker det overalt så og si.
Så jeg får se, kanskje det er bedre å bruke den logoen med alven osv. på webstedet og, det er mulig.
Jeg får tenke litt på det.
Vi får se.
Det er fint med tilbakemeldinger, men sånne ‘skremme-meldinger’, det er kanskje litt drøyt.
Det er mulig.
PS 3.
Sånn, nå prøvde jeg ut en ny design på bloggen.
Så får vi ta en prøveperiode, eller noe, med den nye designen da.
Så får vi se hvordan det funker.
Takk for tips og tilbakemelding om det forresten, jeg tror jeg har bodd for lenge i England, for her har dem flagget overalt, og dem forrandrer fargene på flagget osv.
Så sånn er det.
-
StatCounter: Han i Akershus Fylkeskommune søker på ‘russland og norge er ikke annet enn naboland, ribsskog’, på Google. (In Norwegian)
PS.
Nei, det er mulig det.
Det var mest som en artig gimmic, at jeg lagde det ‘siste Sovjetstat’-flagget, med hammer og sigd osv., og begynte å ha dette som tema på bloggen.
Jeg vet ikke hvem det er som står bak den her ‘mafian’ osv., men det er mulig at det ikke er kommunistene eller Sovjet eller Russland f.eks., det skal jeg ikke si noe om.
Men men.
Det hele startet med at jeg ble tullet så mye med av Kripos og andre offentlige organer, i Norge, i 2005-2007, så jeg lurte på hva som var galt i Norge, siden jeg ikke fikk rettighetene mine da.
Nå hadde det seg sånn, at jeg studerte markedsføring, eller jeg gikk markedsføringslinja, heter det, på Sande Videregående, i skoleåret 1987/88.
Så da hadde vi markedsføring, kanskje 6-7 timer i uka, eller noe.
Og da hadde vi mye om noe som het ‘brainstorming’.
Så prøvde jeg da, å ta brainstorming, om hva som jeg hadde hørt om fra før, som var galt i Norge.
Og det jeg huska på, det var blant annet dette:
– Jens Stoltenberg hadde fått kodenavnet ‘Steklov’ av KGB, og brukte Steklov som brukernavn, da han spilte Red Alert, eller noe.
– Trond Giske hadde visst vært full på Stortinget, leste jeg på et debattforum.
– Jeg husket at jeg hadde lest, i et gratismagasin, mens jeg spiste en meny på McDonalds på Østbanehallen, rundt år 2000-2002 vel, om at det var noe spesielt med toppingen på Pizza Grandiosa.
Er det skinke som er på Grandiosa, stod det, på en lur måte, som om artikkelforfatteren visste mer enn hun ville si.
At hun var i skadefryd, omtrent, da hun skrev.
At hun ville si A men ikke B.
Og dette magasinet var ikke spesielt godt skrevet, så her lurte jeg på om hun var noe ikke så seriøs person, som visste noe mer enn hun ville si.
Med andre ord, at jeg syntes det virket som at hun visste at det var noe galt med Grandiosa-kjøttet, men ikke ville si mer om det, enn å hinte om det, på en måte sånn at hun frydet seg liksom, at så dumme folka i Norge var, liksom.
Sånn virka den artikkelen for meg.
– Mette-Marit videoen. Hva var det med denne videoen, og hvordan kunne Mette-Marit bli godtatt som kommende dronning, hvis det fantes en sex-video med henne.
Det er mulig det var mer jeg kom på og.
Men det var vel de fleste punktene.
Så begynte jeg å skrive om det her på debattforum da, på VGD og Veggavisen blant annet.
Så dette med ‘den siste Sovjetstat’, det var bare en artig gimmic, for at bloggen skulle bli lettere å kjenne igjen osv.
For jeg er jo i en situasjon nå, som jeg tolker sånn, at jeg blir forsøkt drept av overvåkningspolitiet.
At overvåkningspolitiet forteller masse løgner om meg i underverdenen, og prøver å få noe ‘mob’/’mafian’ til å kverke meg.
Antagelig pga. at min morfar Johannes Ribsskog hadde noe slags konflikt med toppene i Arbeiderpartiet, Stoltenberg- og Gerhardsen-familiene, etter krigen.
Enda jeg møtte kanskje bare min morfar, en eller to ganger, etter at jeg flyttet til faren min, på Berger, som ni-åring.
Så her prøver jeg å starte noe oppstyr, om hva som foregår i Norge osv., på bloggen.
Sånn at jeg får masse lesere.
Sånn at det ikke blir så lett for overvåkingspolitiet, som jeg regner med det er, å gjennomføre planene sine om å få meg drept. (Som det virker som er planen dems).
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Anmeldelse til politiet i Oslo av trusler på internett. (In Norwegian)
17
March 200923:25
PS.
Her er vedlegget:
-
StatCounter: Noen søker på ‘risperdal resept erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian)
PS.
Ja, det her kan jeg forklare.
Det var onkelen min, Martin, som sa han var så bekymret for meg, da jeg jobba på gården til hun som var dama hans da, Grethe Ingebrigtssen, i 2005.
Så han ville at jeg skulle dra til lege, for å sjekke om at jeg hadde blitt stressa, etter at jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ da.
Så jeg ble med på det, etter en del masing da.
Han mente at han ikke fikk roa da, før jeg hadde gått lege osv.
Noe sånt.
Så jeg gikk til lege, en i Helgeroa, og forklarte om det, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ da.
Og at det var noe greier som foregikk i England og, som jeg ikke var helt sikkert på hvordan hang sammen med det som foregikk i Oslo.
Så da ville legen at jeg skulle gå til noe psykolog.
Jeg tenkte det var greit, for da ville de skjønne, at det her ikke var noe jeg innbilte meg, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Men psykologen hun var ikke helt med da, må jeg si.
Altså, noen ganger tok jeg pauser i arbeidet på gården.
Enda jeg jobba mye på gården, og rydda hele eiendommen omtrent, for nedsagde trær og sånn.
Og heiv det i hauger.
Og gravde grøfter og alt mulig.
Onkelen min sa at han hadde vært i ulykke på motorsykkel, så han kunne bare jobbe en time hver dag.
Og den første dagen dem ville ha meg til å jobbe der, så satt dem bare og kosa seg, mens jeg dro noe planker opp en skråning da, og isen hadde ikke gått vekk helt enda.
Så de brukte meg som en slave, på gården, vil jeg si.
Med veldig detaljerte ordre, og de kommanderte meg fram og tilbake da.
Mest onkelen min, Martin.
Så jeg mistenker at han er noe Illuminati.
Jeg ba jo søstra og broren min, om å komme ned der, til Kvelde, da jeg dro dit, ved påsketider, 2005.
Jeg begynte å fortelle hva som hadde skjedd, på nytt.
Og da begynte broren min å klage, på at jeg gjenntok meg selv hele tiden.
Ettersom jeg sa mye av det samme, til han og søstra mi, som jeg hadde sagt til han på telefon tidligere.
Men det var jo poenget da, at jeg skulle si det til begge samtidig da.
Så det var jo meningen å gjenta meg selv, jeg ville bare at alle skulle prate om det samme.
Så det virka litt rart da, det han sa, og nå og.
Og jeg sa, at kanskje vi kunne flytte til Canada, eller noe.
For å komme unna det her ‘mafian’-greiene da.
Men da bare brøt søstra mi sammen, og sa at hun måtte bo i Oslo.
Jeg skjønner ikke hvorfor hun må bo i Oslo absolutt.
Men nå har jeg ikke noe mer kontakt med henne, så det kan være det samme.
Men men.
Jo, så hun psykologen, hun ville at jeg skulle ta Risperdal da, for da mente hun, at vi kunne finne ut om det her ‘mafian’-greien var reellt, eller ikke.
Hvis jeg tok medisinene og jeg ikke trodde jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, ja da var det ikke reellt.
Så det ville hun finne ut sånn da.
Jeg, jeg var sikker på at det var reellt, og jeg har hørt at det mye bivirkninger med sånne medisiner, så jeg så ikke helt poenget med å ta det.
Jeg synes det her greiene gikk litt langt.
Men hun psykologen skulle også kontakte Lånekassa og sånn, hadde hun sagt, for jeg bodde i et lite skjul, eller veldig liten hytte, på eiendommen til hun eksdama til onkelen min sin gård.
Et skjul/liten hytte, uten isolering og uten strøm og uten vann da.
Så onkelen min la en skjøteledning fra låven, så fikk jeg strøm der da.
For det var kaldt der i april og sånn.
Så det var som jeg var en slave, som bodde i et skjult.
Så det var litt nedverdigende kanskje.
Men jeg var litt stressa pga. det her ‘mafian’-greiene da.
Så jeg tenkte mer på hva det kunne være, enn hva som foregikk for øyeblikket på den gården da.
Så sånn var det.
Så hun psykologen, Silke et eller annet, fra Tyskland, men gift med en nordmann.
Jeg hadde ikke noe bra kontormulighet, men brukte veldig mye av tida mi, på å gjøre arbeid på gården.
Men hun skulle kontakte Lånekassa, sånn at jeg kunne få nytt studielån.
For jeg måtte avbryte studiene i Sunderland.
Og psykolog-dama skulle også kontakte noen kreditorer, og få til noe gjeldsordning, på noen smålån jeg hadde.
Det skulle egentlig søstra mi ordne, ønsket hun, i april, det året, så jeg sa det var greit.
Men hun gjorde ikke noe.
Så da ville hun psykolog-dama gjøre det da.
Og jeg skulle få noen syke-penger, eller noe.
Men hun drøyde det arbeidet, så jeg fikk ikke noen penger, selv om jeg jobba mye på gården og sånn da.
Så det tæra på det som var igjen fra studielånet fra Sunderland.
For jeg måtte betale for mat, mellom 500 og 1000 kroner i uka vel, til hun Grethe da.
Så sånn var det.
Så jeg fikk ikke noe penger for jobbinga på gården, men jeg fikk bo i det skjulet da, eller hytta da.
Så sånn var det.
Så jeg syntes hun Silke-dama, la press på meg, for å ta medisiner.
At hun ikke ville ordne med det økonomiske, for meg, før jeg begynte å ta noen piller.
Noe som jeg ikke syntes var en så god ide.
Så jeg prøvde å prate henne til fornuft, og forklare henne at det var ikke noe feil med meg.
Men jeg ble enig om å ta et kompromiss da.
Jeg kunne kjøpe pillene på apoteket.
Så kunne jeg ha de stående.
Men uten at det var snakk om at jeg skulle spise de pillene.
Det var bare hvis jeg plutselig forandret mening for eksempel.
Det var opp til meg.
Så avtalen var bare at jeg skulle kjøpe pillene på apoteket, men ikke begynne å ta de.
Så sånn var det.
Bare for å forklare om det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Han i Akershus Fylkeskommune sier at det er Illuminati i kommunene osv. (In Norwegian)
PS 2.
Her er et utdrag av journalen:
Joda det er mulig det.
Som hun psykologen i Larvik, som tulla med journalen min f.eks.
Som ville ha det til at jeg var 24 år, og bare hadde drevet med data.
Når jeg var 34 år, og hadde jobbet ti år som leder i Rimi, og var i Heimevernet og hadde vært i miliæret og studert i England osv.
Så hun fjernet ti år fra livet mitt, i journalen, vil jeg si.
Og i det siste arket i journalen, så hadde hun en sånn Illuminati-sol, vil jeg nesten kalle det, et Illuminati-symbol.
Det var da de jaget meg til England.
De prøvde egentlig å drepe meg, men jeg kom unna.
Så da hadde de nok den (tyske, norsk-gifte) fylkeskommunale psykologen også med på laget, hvis jeg skulle gjette.
Så her er det nok Illuminati i kommunene og sånn og, det vil jeg nok tro du har rett i.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er et utdrag av den journalen, med kommentarer som jeg skrev på i ganske full fart, her ifjor:
PS 3.
Her er hele journalen i en link fra ifjor vel:
https://johncons-blogg.net/2008/09/her-var-det-mye-rart-de-sier-jeg-er-24.html
-
StatCounter: Han med Mac-en på Fornebu søker på ‘mye sex prat i humblen olsen familien?’, på Google. (In Norwegian)
PS.
Hva dem prata om der, det vet jeg ikke.
Altså jeg skal forklare.
Jeg var egentlig ikke i den familien.
Det var en familie som bodde i huset til Haldis.
Og det var Haldis Humblen, Christell Humblen, Viggo Snoghøj, Jan Snoghøj, (begge de Snoghøj-gutta var sønner av Haldis, fra et tidligere ekteskap), så var det faren min, Arne Mogan Olsen og søstra mi, Pia Ribsskog.
Viggo flytta ut først, og søstra mi flytta inn der seinest.
Det var vel i 1982 kanskje, som søstra mi flytta dit.
Noe sånt.
Så dem var nok som en familie.
Men jeg bodde i min egen leilighet, opp en vei og en bakke, kanskje hundre eller hundre og femti meter unna.
Noe sånt.
Så man kan kanskje regne det som at jeg var i slekt med den her Humblen-Mogan Olsen-Snoghøj-Ribsskog familien, som bodde nesten nederst i Havnehagen.
Men jeg var ikke i familie med dem.
Så hva dem prata om der nede, hos Haldis, det veit ikke jeg, det må du nesten spørre en av dem som bodde der om.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Nye spørsmål fra personen på Fornebu mm. (In Norwegian)
PS.
Ja, kanskje onkel Runar er noe Halvorsen ja, det er mulig.
Han ligner ikke så mye på faren min eller han andre onkelen min, Håkon.
Og Runar flytta jo til Son, i Østfold, mens faren min ble igjen og onkelen min Håkon ble igjen i Vestfold.
På ferie til Jugoslavia, i 1980, så var det en dag jeg skulle være med onkelen min da, Runar.
Og ungene hans, Ove og Heidi, som var vel to og fem år yngre enn meg.
Noe sånt.
Og da kjørte vi fra Porec(?) på Istra, i nåværende Krotia.
Til Pula(!), på sydspissen av Istra.
Der har de et eldgammelt romersk coloseum.
Som mennesker ser ut som maur fra.
Så skulle jeg og Ove løpe opp da.
Det var sommeren jeg fyllte ti, og jeg tror Ove kanskje fylte åtte.
Men jeg var tynn, som man kunne se i den forrige bloggposten.
Men faren min kjørte sin egen bil, og Runar og Ove ville at jeg skulle løpe opp.
Vi kjørte i Gelendewagen til Runar vel.
Og han skulle absolutt kjøre ned en 30 graders bake, i Pula, utenfor ‘allfarvei’, før vi kom til coloseumet.
Som han sikker hadde sett på kartet, den bratte bakken, for han annonserte den før vi kom til byen.
Vinteren før, så satt faren min og Runar blant annet, og kikka på kartet og meg da.
Og lo og drakk øl, en fredagskveld sikkert.
Da vi kom opp, til utkikksplassen, på Coluseumet.
Så var det hull i gulvet.
Fetteren min lista seg bak meg, merka jeg.
Som om han hadde tenkt å dytte meg.
Det merka jeg, at det virka som for meg, det husker jeg enda.
Så jeg gikk bare til siden, og gikk ikke nærme det hullet i gulvet, som var stort nok i massevis for å dette ned i, og så hundre meter kanskje videre ned.
Så sånn var det.
Vi løp opp masse trapper der husker jeg.
Steintrapper.
Det var fetteren min og onkelen min som sa at jeg og Ove skulle løpe i forveien.
Men jeg gjennomskua det drapsforsøket, vil jeg kalle det.
Så skulle de, Runar og Inger, (Inger er hun fra Sande i Jehovas Vitner).
Så skulle de si at jeg var en kjedelig kar, så de gikk og subba i museum ved bakkeplan lenge da.
Som noe slags mobbings.
Så skulle vi med båttur på fjorden.
Første turen så fikk jeg ikke brus, selv om Christell og de andre barna fikk det.
Så møtte vi Runar, og da skulle jeg være med dem igjen, og da fikk jeg Pepsi på båten, var det vel, på havet, utenfor Pula da, av alle stedsnavn.
Det var noe med en naken jente på min alder, i hagen til den lokale mafiso-familien vi bodde hos også.
Men jeg trodde det var at hun jenta hadde noen hippie-foreldre.
For mora til meg og søstra mi, pleide å si at vi var blomsterbarn, og lage blomsterkrans, og la oss gå på noe holmer i nettoen, rundt 1974 kanskje.
Så jeg tenkte kanskje at dem var hippier lengre i Jugoslavia, i 1980.
Så jeg gikk bort til Christell i tilfelle hippie-pappaen ble sur hvis jeg kikka for mye på den lokale hippie-jenta.
Men men.
Så tror Christell ble voldtatt, det året hun fylte åtte, av de vi leide hos, og ble sengeliggende i dagevis.
Jeg har skrevet bedre om dette på bloggen tidligere.
Du som sier at jeg har kommunister i familien.
Det må være søstra mi det da i såfall.
Hvem vet.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg har noen bilder av familien min på morssiden.
Skal jeg se om jeg finner de.
Det her er bilder som bestemor Ingeborg sendte til meg da jeg bodde i Walton i 2005:
Her er meg, lengst vekk, etter en ferie jeg var på i London, sommeren 2003 vel, så broren min Axel, og så sønnen til eks-dama vel til onkelen min Martin, Risto, sønn av Grethe Ingebrigtssen og en far fra Finland vel:
Bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin som nå er snart 18 år vel:
Fra bestemor Ingeborgs 80 årsdag, i Gurvika, (egentlig leir for hjerneskadede folk vel), i Nevlunghavn, i 1997 vel:
Øverste bilde:
Meg i blå skjorte, hun jenta ved siden av min kusine Rahel Savoldellis danske venninne, datter av tante Ellens danske venninne, tror jeg.
Nederste bilde:
Min søster Pia i turkis kjole.
Meg i blå skjorte.
En fra Moss, i Steiner-skolen, tror jeg, i lilla skjorte, (venn av tante Ellen, tror jeg):
Det her er meg og søsteren min Pia, og bestefar Johannes, og min katt, som var den eneste som bodde sammen med meg i Leirfaret, det var en katt etter Christells katt Susi, og som Christell sa het Kitty, og som faren min fant halvdød på verandaen, høsten etter det her tror jeg, eller høsten et år etter det her, med tarmen ut og kjevebeinet løsna.
Så kjørte vi til dyrlegen i Sande, som avlivet katta.
Det her er sommeren 1983, tror jeg:
PS 2.
Jeg kom på nå, i tilfelle noen fra Larvik leser.
Så er jeg egentlig ganske ekspert på Gurvika.
Da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde jeg en kamerat, som het Frode Kølner, og han bodde i Trygves gate, ikke så lange unna Jegersborggate.
Like ved sykehuset bodde de.
Jeg tror faren hadde ei hjerneskada søster, eller noe, som bare lå på sykehuset der, stort sett.
Jeg var med Frode en gang på sykehuset og besøkte hu hjerneskada søstra.
Så på vei ned, så var det fotball-landskamp.
Så dro jeg med Frode inn på den avdelingen for sinnslidende da, viste det seg, for å se på Norge mot et eller annet annet land da, i fotball.
Fotball-landskamper, det var omtrent det kuleste jeg visste da jeg bodde i Jegersborggate.
Jeg husker Norge spilte mot Skottland, da jeg bodde der, som vel så på TV-en i første etasjen, på rommet til mora mi, tror jeg.
Noe sånt.
Eller kanskje det var på radioen.
Dette var i 1978 eller 79.
Så ble ei dame litt forstyrra der da, så måtte vi gå.
Vi måtte bare gi opp, for hu dama blei forstyrra da.
Så sånn var det.
Men en gang, så ble jeg med Frode og faren ut til Gurvika, for å hilse på søstra til faren til Frode da, var det vel.
Det var sikkert sommeren 1979, vil jeg tippe.
Jeg var ganske mye oppe hos Frode, og jeg kjente faren bra og.
Han spurte ofte sånn, hva er hovedstaden i Danmark, og sånn.
Og sånne spørsmål var jeg ganske god på, så jeg fikk nesten alltid best, hvis det var konkurranser med sånne spørsmål.
Så sånn var det.
Og da prøvde jeg vel å dra Frode og faren hans, som jobba i e-verket i Larvik, og han en jubileumsversjon av boble.
Jeg prøvde å dra dem ned til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, som bodde rett nede i gata.
Men det ville ikke faren til Frode.
Så da fikk jeg ikke sagt hei til Johannes og Ingeborg da.
Og dem sier at Johannes var kommunist.
Men han likte ikke tyggegummi på gata, en gang mora vår sa vi skulle kaste tyggegummien.
For da fant bestefar dem på gata, og kjefta, så mora mi blei flau, for han sa at noen idioter, eller noe, hadde kasta tyggegummi på gata.
Bare at han hadde et pent språk da, vil jeg si.
Et dannet språk, morfaren min, Johannes, så han sa nok ikke idioter.
Han var så dannet, så han holdt noen ganger kåseri, på NRK.
Det husker jeg.
Og hvis han fant noen døde svaner, så ringte han til Nybrott, som var AP-avisa i Larvik, før den gikk konkurs på 80-tallet vel.
Og den abonnerte vi på, akkurat da, så da fikk vi se bestefar på forsida av Nybrott en dag, som jeg skulle på skolen da, med noen døde svaner.
Og en annen morgen, i Jegersborggate, så var bestefar på radioen, på NRK, og holdt noe kanskje litt tørt kåseri, om et eller annet da.
Men det var artig å høre bestefar Johannes på radioen da, det husker jeg at jeg syntes, og det så jeg på mora mi og, at det syntes hun var artig og.
Så sånn var det.
Og jeg og Frode skulle lage avis.
Men da tok jeg med den, til bestefar Johannes.
Og det eneste vi hadde fått lagd, var en vits Frode hadde, som han syntes var artig.
‘Pent brukte underbukser, med fartsstriper, selges billig’.
Jeg hadde aldri hørt det uttrykket ‘fartsstriper i underbuksa’ før, så jeg syntes det var litt sånn folkelig, eller hva jeg skal si.
Jeg kunne vel ikke det ordet da men.
Men litt plump da, eller hva det heter.
Og jeg bare spurte bestefar, i Nevlunghavn, noen dager etter, hva han syntes.
Og han syntes det var usømmelig, tror jeg var ordet han brukte.
At noen kunne ta anstøt av det da.
Så han likte ikke det.
Så da sa jeg vel det til Frode tror jeg.
Men jeg tror at hvis bestefar Johannes hadde vært kommunist, så hadde han syntes at fartstriper i underbuksa, at det var bare en artig vits.
For sånn tror jeg moralen går for å være blant kommunister, i hvertfall.
At de er sånn, at de ikke er så nøye på sex-moral og sånn, men at kommunist-jentene ligger med alle osv.
Noe sånt.
Så jeg tror egentlig ikke at bestefar Johannes var så kommunist, som eliten med Gerhardsen og Stoltenberg, ville ha det til.
Ifølge han amerikanske privatdetektiven i London da.
Bestefar ville jo ha bondegård, og han kunne ikke få det, pga. odelslovene i Norge.
Men da stelte han hagen i Nevlunghavn, sånn at det var den fineste hagen på stedet da, må man vel si.
Det stod det ihvertfall i Aftenposten.
Det var en bekk der, og bestefar hadde laget en bro og malt og sånn da.
Og blomstene var fine da.
Rododendroer, var det mye av, også i de andre hagene i Nevlunghavn, husker jeg.
Så, tja.
Kommunist og kommunist.
Bestemor Ingeborg, hun var jo fra en adelig og militær og forretnings-familie, i København.
Det var Gjedde, Heegaard og Nyholm-familene.
Så hun var jo ikke kommunistisk i det hele tatt, fra oppveksten osv., må man vel si.
Og de likte å gå turer hver søndag, (kanskje hver dag?), i et par timer minst, til Mølen og sånn.
Og bestemor svømmer hver vinter, selv om det er kuldegrader omtrent da.
Til ifjor, eller noe.
Og de gikk timevis på ski da.
De var veldig glade i å gå på ski begge to.
Min stefar Arne Thormod Thomassen, han sa at Johannes pleide å gå på ski, til universitetet i Oslo, fra Skedsmo.
Arne Thormod dro også med en rar gubbe en dag, som jeg bodde hos dem, på Furuset.
Jeg bodde hos dem, og leide et rom, skoleåret 1990/91.
Jeg skal finne den posten nå, den så jeg på en annen blogg:
Så jeg tror Arne Thormod var noe ‘mafian’, og at de stod ganske sterkt ute i Skedsmo der og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
-
Noen søker på ‘er det kanskje en grunn til at det er kommet flere nordmenn til island for å “redde” dem, ribsskog? var finanskrisen planlagt?’. (N)
PS.
Ja jeg tror finanskrisen på Island kan ha vært et New World Order-plott for å få kontroll.
De var jo veldig norrøne der.
Og sånt liker ikke globalistene.
Når de islandske damene ser at mannfolka dems har driti seg sånn ut, og alt er bare trist og sorgen der, så hopper de nok lettere på amerikanere og engelskmenn som tar turen innom.
Men hovedfaren er vel at nå får sikkert noe ‘mafian’ bygget opp noe nett der.
For nå har folk mista kontrollen.
Og det tror jeg er pga. bankene på Island.
For det leste jeg i en nettavis, for et par år siden, at bankene der, de delte ut kredittkort, til alle som omtrent gikk inn døra i en bank.
Så det var veldig lett å få lån og kreditt der, en periode.
Og når da husa blir mye mindre verdt, og gjelden er i utlandet f.eks., så mister jo folk kontrollen da.
Og blitt lett ofre for kriminelle som vil ha de med på lag da.
At de lar seg enklere friste, hvis de har mista kontrollen.
Noe sånt.
Så om de norske folka, er der for å hjelpe, eller ‘hjelpe’, det vet jeg ikke.
Norge er jo ikke så norskt eller norrønt akkurat det heller.
Se på meg, som er i England, og blir tullet med av engelsk politi osv.
Og CAB og Law Society og IPCC osv., osv.
Jeg orker ikke å ramse opp alle.
Neida, jeg får ikke fri rettshjelp.
Og det skal jeg si hvorfor.
Det er fordi jeg er en mann.
Og de eneste som får fri rettshjelp, det er prioriterte saker.
Og det er bare sånne rødstrømpegreier.
Så Norge er et feministisk land, før det er et norskt land.
Så hvis de skal tvangsinnføre feminismen på Island og, så kan jeg ikke se at det hjelper noe.
Altså Norge er hverken et humanistisk, liberalt eller norskt land.
Det er i første rekke et feministiskt land, vil jeg si.
Og det mener jeg går på tverrs av humanismen, mot menn.
Så feminismen som råder i Norge nå, den er inhuman ovenfor menn, mener jeg.
Så Norge i dag, det kan du få billig av meg.
Så hvis det er det islendingene skal få nå, så synes jeg enda mer synd på dem.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
