johncons

Stikkord: StatCounter

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog fan club’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog fan club’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?q=erik%20ribsskog%20fan%20club&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a

    PS.

    Ja det hadde vært noe, tror jeg, hvis det hadde funnets en Erik Ribsskog fan club, men den søkinga er vel mest for skøy tenker jeg.

    Da tror jeg ikke politiet og andre myndigheter i Norge og Storbritannia osv., kunne ha fortsatt å tulle med mine rettigheter.

    Men sånn er det, jeg vet egentlig ikke hvorfor rettighetene mine blir tullet med over hele linja.

    Men man kan ikke vite alt.

    Men selv om jeg er kjent for å være en diskret og forholdsvis anonym person, fra da jeg bodde i Oslo osv., hvor jeg likte å ha et diskret privatliv, siden jeg kom fra et sted, Berger, hvor jeg var mye mobba osv., og siden jeg hadde en mor som noen ganger møtte opp på ungdomsskolen i timen og sånn, og dreit meg ut, og gikk med greiner i håret gjennom Tønsberg osv., mens jeg og søstra mi var på besøk hos henne.

    Så derfor har jeg vært litt diskret og sjenert og litt sky, og ikke likt å være med på fem i gata, i Aftenposten f.eks., hvis de stoppa meg i Karl Johan.

    Da ble jeg bare flau og sjenert, og ville ikke være med.

    Men sånn som situasjonen er nå, med at jeg blir kødda med av alt som heter myndigheter, i Norge, Storbritannia og også i USA, ettersom mye av blogger og sånt er der, og jeg ble hevet ut fra USA i 2005, fra flyplassen, før jeg kom inn i landet, enda jeg ikke hadde gjort noe galt.

    Så sånn situasjonen er nå, så hadde jeg blåst i sjenertheten min, for å fått rettighetene mine.

    For det er helt jævlig, sånn som det er nå, med at ingen forteller meg noen ting i det hele tatt, og at jeg må sitte alene hver jul, fordi ingen forteller meg hva det her går ut på, som jeg har overhørt, i Norge, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Så da vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gå videre med livet mitt, og hvem jeg kan stole på.

    Så da tror jeg at jeg hadde ofret sjenertheten min og anonymiteten min, for å fått vite litt mer om hva som egentlig foregikk, for sånn som det er nå, så er det ikke noe gøy.

    Så sånn er det.

    Bare for å ta med litt klaging her og, for ikke første gang, men jeg syntes det virker som at det kan være alvorlig det som foregår, så derfor tar jeg med om det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog, er vi som er på din blogg offer for deg og din r’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog, er vi som er på din blogg offer for deg og din r’, på Google. (In Norwegian).

    Nei, de jeg skriver om på bloggen, er ikke ofre.

    Jeg skriver bare om det som har skjedd i livet mitt.

    Og det er lov.

    Og grunnen til at jeg skriver blogg, er at jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ og at jeg har blitt brukt som noe ‘target guy’, av myndighetene.

    Så jeg prøver gjerne å få rettighetene mine, fra myndighetene, for jeg vil gjerne vite hva dem driver med, og hva som foregår.

    For jeg kan ikke skjønne at jeg har gjort noe i mitt liv, som gjør at rettighetene mine plutselig skal forsvinne.

    Og enhver er uansett uskyldig til det motsatte er bevist, i en rettferdig sak i en rettsal.

    Så her har det foregått noe humbug, fra myndighetene.

    Jeg sitter nå, de siste fire årene, alene hver julaften, fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal gå videre med livet mitt, siden politiet, (eller noen andre), ikke forteller et kvekk, om hva det her ‘mafian’-greiene er.

    Pressen svikter også sin oppgave.

    For folk har rett til å få vite faktaene, angående hva som foregår, (se Kennedys tale ‘The President and the Press’), men pressen gir ikke folk faktaene.

    Så her er det total svikt hos både politiet og pressen.

    Jeg synes ikke det er så artig å bli drept av mafia f.eks.

    Ihvertfall ikke når jeg ikke vet hvem de er, eller hvorfor de er etter meg.

    Så det er litt ergelig.

    Så jeg prøver å få rettighetene mine da, fra purken, som bare sitter på ræva si og spiser smultringer, som vanlig.

    Så mens de er opptatt av smultringer, så er jeg opptatt av rettighetene mine da, for å finne ut hva som foregår med den her ‘mafian’, og hva det ‘target-guy’ styret til myndighetene, eller hvem det er, går ut på.

    Så jeg tenkte da, at kanskje svaret måtte ligge tilbake i tid, i livet mitt, et sted.

    Så jeg har drevet å skrevet om ting som har skjedd i gamle dager osv.

    Men dette har ikke vært for å plage noen.

    Dette har vært et desperat forsøk, for å få kontroll på livet mitt, ved å prøve å finne ut hva hinderet er, som gjør at politiet ikke gir meg rettighetene mine.

    Noe som jeg fortsatt ikke skjønner hva kan være.

    Så det er ikke for å være slemme mot noen.

    Jeg beklager det veldig, hvis noen har havnet på bloggen, og fått problemer pga. det, når jeg bare prøver å finne ut hva som foregår i Norge, siden jeg ikke får rettighetene mine.

    For det er tydelig at noe er galt.

    Alle har universale rettigheter.

    Det betyr at rettighetene gjelder overalt og alltid.

    Så politiet mangler respekt for folks rettigheter da.

    Så hva man kan gjøre med det, det vet jeg ikke, men jeg prøver ihvertfall å skrive den her bloggen da, så kan folk se det, at jeg har ikke gjort noe galt jeg, som skulle medføre, at politiet, på en ulovlig måte, skulle ha en begrunnelse for å tulle med meg.

    Jeg skriver ulovlig måte, fordi politiet ikke har lov å tulle med folks rettigheter.

    Hvis de mener jeg har gjort noe galt, så skulle de tatt meg til retten da.

    Da hadde jeg hatt krav på en rettferdig rettegang.

    Men jeg har for det første ikke gjort noe galt, som jeg kan se ihvertfall, så her er det noe alvorlig bullshit fra norske myndigheter.

    Så da blir det sånn, når man tullet med lenge nok, at man får sånne halvveis raserianfall, fordi man blir desperat av å bli køddet med.

    Man må få utløp for frustrasjonene sine, på en eller annen måte.

    Så da er det mulig at jeg går en del lengre nå, i å skrive detaljert om hva som har skjedd på 80-tallet og 90-tallet f.eks.

    Vanligvis, hvis jeg ikke hadde blitt tullet med på denne måten, av myndigheter og ‘mafian’, eller hva det er, så ville ikke jeg ha skrevet blogg i det hele tatt.

    Jeg hadde internett i Oslo, i mange år, før jeg dro til England.

    Og jeg var aldri inne på tanken, på å skrive blogg.

    Jeg er egentlig en person som liker å være litt diskret.

    Siden jeg husker fra oppveksten, at moren min, som var sinnsyk da, må man vel si.

    Hun kunne plutselig dukke opp, på ungdomsskolen, f.eks., og drite ut meg, ovenfor de andre elevene i klassen da.

    Så det var ikke sånn, at jeg var så veldig stolt av meg selv.

    Jeg tenkte at jeg ikke var som vanlige folk, siden jeg hadde en sånn veldig rar, sinnsyk mor, og også hadde en far, som var alkoholiker og totalt ansvarsløs omtrent.

    Så jeg ville helst ligge litt lavt jeg, for jeg skammet meg litt over oppveksten min osv., hvor jeg ble mye mobbet.

    Jeg syntes det virket fint å ha et stille, diskret liv, etter mye uønsket, negativ oppmerksomhet under oppveksten.

    Så jeg likte å ha et ganske anonymt og diskret liv, de første årene i Oslo.

    Så døde moren min, i 1999.

    Og det syntes jeg var trist, fordi hun var omtrent den eneste som pleide å ringe meg osv.

    På den annen side, så ringte hun veldig ofte, og var alltid veldig intens osv., så på en måte var det også litt som terror.

    Så jeg ble nok mye roligere, og senket garden litt, etter at moren min døde.

    For da slapp jeg å tenke på det, at hun når som helst kunne ringe, og når som helst dukke opp f.eks. på jobb, (selv om hun aldri gjorde det), eller ha meg til å gjøre et eller annet sprøtt da.

    Så da, etter at hun døde, så ble situasjonen litt annerledes.

    Men jeg begynte fortsatt ikke å skrive blogg, eller lignende.

    Så det at jeg skriver blogg om gamle dager osv., det er en direkte konsekvens, av at jeg overhørte, i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og at jeg overhørte her ifjor, var det vel, i Liverpool, at jeg har blitt brukt som noe ‘target-guy’, av gudene vet hvem.

    Og jeg har blitt tullet med av utallige instanser innenfor myndighetene i Norge, Storbritannia og USA, de siste årene.

    Så det at jeg skriver blogg, det er et forsøk på å rydde opp i problemene som er i mitt liv, og også i problemene som er i Norge, for jeg tror ikke det er mulig for hverken meg, eller så mange andre, å ha et særlig normalt liv i Norge, med alt det tullet som foregår, av mafia-lignende ting, må man vel si, innenfor myndighetene og næringslivet og media i Norge.

    Så her er det flere som trenger å trå til, hvis det skal bli noe resultater.

    Så det blir spennende å se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog,slott og skriv om fam og venner.’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog,slott og skriv om fam og venner.’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.com/search?hl=en&sa=X&oi=spell&resnum=0&ct=result&cd=1&q=erik%20ribsskog,slott%20og%20skriv%20om%20fam%20og%20venner.&spell=1

    Ja, nå er det sånn, at jeg ikke får rettighetene mine i Norge, og at jeg prøver å finne ut hva det kan komme av.

    Og jeg har tenkt tilbake på hva som har foregått i Norge siden 70-tallet.

    Og jeg har funnet ut at jeg har bare blitt kødda med av familie og kjente siden jeg ble satt til å bo aleine på Bergeråsen, som niåring, i 1980, og også før det.

    Så det er tydelig at noe er galt.

    Og det er ikke sånn at de i familien min er som en vanlig familie, som gir støtte f.eks.

    Neida, de er mer som bekjente som har latt meg bo aleine siden jeg var ni år som sagt, og har aldri vært som noen ordentlig familie for meg.

    Og sånn er det med venner og, de har alltid drivi å kødda.

    Så her er det tydelig at noe ikke er riktig i Norge.

    Det her er noe Illuminati/mafia-greier, vil jeg si.

    Og man har også lov å skrive om det som har skjedd en.

    Hvis det er noen som mener det jeg skriver ikke er riktig, så kan dem si fra om det selv.

    (Untatt de som jeg har kutta helt ut da, men de får heller ta det gjennom andre eventuellt).

    Og ikke drive med sånne anonyme advarsler eller oppfordringer som du/dere driver med.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog var ikke bra for nina monsen’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog var ikke bra for nina monsen’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.com/search?hl=en&q=Erik%20Ribsskog%20var%20ikke%20bra%20for%20Nina%20Monsen&btnG=Google%20Search&aq=f&oq=

    Vel, nå hadde ikke jeg så mye med Nina Monsen å gjøre da.

    Jeg kan fortelle hvordan det startet.

    Jeg flytta til faren min, i 1979, og ble boende hos han i Hellinga, på Bergeråsen.

    Et halvt år etter, våren 1980, var det kanskje, så traff faren min Haldis.

    Hvordan jeg merka det?

    Jo, en kveld så kom plutselig ikke faren min hjem

    Da jeg var ni år.

    Så jeg satt oppe seinere og seinere, og plutselig måtte jeg slå av Kveldsnytt, og gå å legge meg.

    Det hadde aldri skjedd før.

    Alltid var det noen som sa at jeg måtte legge meg, for å komme meg opp på skolen.

    Jeg var vel en ganske voksen ni-åring fra før, men fra den første kvelden faren min ble over hos Haldis, som også bodde på Bergeråsen, uten å si fra, fra da ble jeg vel kanskje voksen vil jeg si.

    Men det var kanskje litt tidlig å bo aleine, fra jeg var ni år.

    Jeg husker jeg ble sånn såret, eller hva man skal kalle det, fordi jeg ble liksom forlatt da, uten at jeg visste hva som skjedde.

    Jeg var jo vant til å bo med mange folk i Larvik.

    Så jeg følte meg veldig rar, den første kvelden jeg måtte gå å legge meg aleine, i Hellinga.

    Altså uten folk i huset.

    Det var sånn at jeg ble litt rar og utafor.

    Så de neste dagene, så maste faren min, om at jeg skulle bli med ned til Haldis.

    Da var jeg fortsatt utafor og trist.

    Omtrent som hvis noen hadde dødd.

    Noe sånt følte jeg det.

    Så sånn var det.

    Så faren min maste, og skulle ha meg med.

    Så sa han at det var to jenter der, som var nesten på min alder.

    Så da ble jeg med ned til Haldis da, nokså motvillig, men jeg syntes det hørtes spennende ut med to jenter, så jeg ble med da.

    Så sånn var det.

    Det var Christell og Nina Monsen da.

    Jeg var fortsatt veldig trist og utafor, så jeg bare satt i sofaen der, hos Haldis, og sa nesten ikke et ord, og spiste noe godteri hun hadde kjøpt på CC.

    Jeg var fortsatt sur fordi faren min ikke hadde kommet hjem noen dager før, og neste dag osv.

    Og at han ikke hadde sagt fra.

    Jeg var sånn utafor og såret da.

    Men det tror jeg ikke Haldis og faren min og Christell og dem skjønte.

    Nina bodde omtrent der nede.

    Men hun gikk hjem til onkelen sin den dagen tror jeg.

    Haldis og faren min gikk inn på rommet til Haldis, og hadde sikkert sex eller noe da.

    Og jeg var jo ikke sur på Christell.

    Jeg kjente jo ikke henne fra før.

    Så jeg begynte å jage henne litt rundt i stua der, for å markere at jeg var gutt og eldst og sånn da.

    Men det tærte litt på meg, å bo aleine i Hellinga og Leirfaret, så jeg var nok ofte ganske nedfor, i de årene jeg bodde på Bergeråsen.

    Mens Christell f.eks., hadde to brødre, Jan og Viggo, og moren sin Haldis og faren min, og venninner da, som hun dominerte, Nina Monsen og Gry Stenberg.

    Så jeg syntes det var litt stusselig å bo i Hellinga aleine.

    Det var sånn apartheid-tendenser i familien, som jeg har skrevet om tidligere her.

    Men men.

    Jeg og Haldis og Christell og faren min dro på ferie, med slekta mi, til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Jeg tror Christell, som fyllte åtte år det året, ble voldtatt der nede, hvis jeg skjønner det riktig, i ettertid.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og da vi kom hjem, så leika jeg mer med Christell og Nina, i huset til Haldis.

    Og da fortalte Nina og Christell meg, at onkelen til Nina, hadde tilbudt henne hundre kroner, for å suge tissen hans.

    I fylla, eller noe.

    Og det fortalte jeg til faren min og Haldis, men jeg vet ikke om de gjorde noe med det.

    Så det var nok ikke så sunne tilstander der oppe hvor Nina bodde.

    I Ulvikveien, og vel heller ikke nede hos Haldis.

    Det som skjedde var at Nina flytta til mora si på Romsås, da hu var sånn 11 år, eller noe.

    Jeg rota en gang med både Nina og Christell, da jeg bodde i Hellinga.

    Jeg gikk i fjerde klasse, og de i andre klasse vel.

    Nina var vel et år yngre enn meg og Christell to år yngre, tror jeg.

    Men men.

    Så spilte jeg blokkfløyte for dem, Grieg/Morgenstemning.

    Også klinte jeg med begge to.

    Men sikkert med Nina først, siden hun var mest glad i gutter av dem, tror jeg.

    Hvertfall mest glad i meg.

    Så jeg klinte mest med Nina, men også litt med Christell.

    Så hun Nina Monsen var den første jenta jeg klinte med.

    Men men.

    Og vi var en gjeng nesten, i noen år, jeg og Christell og Nina og Tom-Ivar og Gry Stenberg osv.

    Så jeg rota vel med hun Nina et par andre ganger og, i oppveksten.

    Men men.

    Men da hun kom tilbake på ferie, da hun var sånn 13-14 år, og bodde på Romsås.

    Ja da var hu skikkelig harry.

    Mye mer harry en jentene på Bergeråsen.

    Hun skulle ta meg på pikken og alt sånn, og var skikkelig kåt.

    Og hadde med ei venninne som også var like rølpete.

    Så de var helt uten kontroll.

    Men men.

    Og en gang, da jeg gikk på skole i Drammen, så kom Christell plutselig ned til meg, i Leirfaret, og dro meg med opp til Nina.

    Hun var da 17 år vel, og jeg 18 da.

    Og hun var på besøk hos onkelen sin.

    Så dro Christell og Pia hjem, for å sove da.

    Så ble Nina med meg hjem, til Leirfaret.

    Så satt hun på en musikkvideo, ‘Sandra, Everlasting Love’.

    Som hun så på mange ganger, mens jeg begynte å klå nede i buksa hennes osv.

    Jeg syntes det var så flaut, å være seint i puberteten, som jeg ikke var i før året før det her.

    Så jeg prøvde ikke å sjekke opp noen jenter mens jeg gikk på ungdomsskolen og de to første årene på videregående.

    For jeg ville ikke hatt sex uansett da, for jeg ville ikke at dem skulle se at jeg ikke hadde hår på tissen da.

    Det syntes jeg var flaut.

    Men da, tredje året på videregående, så hadde jo også jeg klart å få hår på tissen osv., så da prøvde jeg å sjekke opp hun Nina da.

    Og vi hadde etterhvert sex i stolen foran TV-en og på stuegulvet, og i senga på det gamle rommet mitt.

    Og holdt vel på et par timer kanskje.

    Så dro hun tilbake til Oslo, og jeg fortsatte på skole i Drammen.

    Men jeg ringte henne, og tok henne med ut på kino, en uke seinere, eller noe.

    Roger Rabbit på Eldorado.

    Så sånn var det.

    Hun Nina fortalte meg, mens jeg rota nede i underbuksa hennes, at ‘fitta hennes var ikke som andre fitter’, som hun sa.

    Så spurte jeg hva hun mente med det.

    Så svarte hun at hun hadde blitt voldtatt osv.

    Så sa jeg at fitta hennes var vel ikke noe anderledes pga. det.

    Og da bare lo hu.

    For jeg dreit ærlig talt i det da, for da var jeg ganske klar for å ha noe sex, for det hadde jeg ikke hatt før.

    Og hun Nina var et greit bytte, eller hva man skal kalle det, for hun hadde jeg rota med en del i oppveksten, og hun var nesten som dama mi i perioder da.

    Noe sånt.

    Så jeg dreit ærlig talt i om hun hadde blitt voldtatt, eller ikke, da.

    Men jeg prøvde å få henne til å glemme det osv., da.

    Prøvde å gi henne litt selvtillit osv., så jeg tenkte ikke bare på meg selv.

    Men men.

    Så flytta søstra mi opp til meg, noen uker seinere, fra Haldis og dem.

    Og jeg fikk et julekort, fra Nina, med bilde av hun og bikkja.

    Men jeg var så opptatt i Drammen, med russetid og skole og jobb og kjøretimer osv., så jeg hadde ikke så mye tid til overs, så jeg tok ikke kontakt med henne igjen.

    Og jeg syntes egentlig hun var litt vel rølpete og harry, hun var grei å ha sex med liksom, men jeg var ikke sikker på om hun var så fin da, etter å ha bodd mange år på Romsås, og blitt voldtatt osv., så jeg prøvde egentlig ikke å bli sammen med henne.

    Jeg tenkte at nå som jeg endelig hadde begynt å ha sex, så ville jeg prøve å ha sex med mange forskjellige damer.

    Da som jeg endelig turte å vise tissen min til damene, etter mange år med problemer med å være sent i puberteten.

    Da gadd jeg ikke å bli sammen med Nina da liksom.

    Da ville jeg ha det litt morsomt.

    Så sånn var det.

    Og jeg jugde litt for hun Nina da, og sa at jeg hadde hatt sex før, med noen damer fra Sande osv.

    Men det var fordi det var så flaut å innrømme ovenfor hun Nina, at jeg ikke hadde hatt sex før, så derfor jugde jeg om det.

    Så sånn var det.

    Jeg tror hun Nina må ha vært noe hore, inne i Romsås, kanskje for pakistanerne der, eller noe.

    For det var jo sånne gjenger, som dominerte der, på 80-tallet, med Young Guns osv., de var vel fra Romsås de, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og hun ble kanskje misbrukt av onkelen sin og, det er mulig.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg flytta jo til Oslo selv, noen måneder seinere, høsten 1989.

    Da bodde jeg først noen uker i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate.

    (Som jeg tror de må ha leid til noen horer før og etter den tida.).

    Men men.

    Og da kjente jeg ingen folk i Oslo.

    Men året før, så hadde jeg kjent mange folk i Drammen.

    For i Drammen kom jeg lett i kontakt med folk.

    Gjennom skolen og gjennom venner og kjente fra Berger og Svelvik da.

    Så det var trist i Oslo, for jeg kjente ikke en sjel i Oslo.

    Hvis jeg var på skolen i Drammen en dag, og jobb da, så traff jeg masse folk jeg kjente.

    Mens i Oslo kjente jeg ingen.

    Så jeg bare gikk og subba der, og så i butikkene osv.

    Så det var ikke så artig.

    Jeg ringte Christell da, som fortsatt bodde på Bergeråsen.

    Og så spurte jeg om hun hadde telefonnummeret til Nina.

    Men da sa Christell at Nina hadde flytta til Lillehammer.

    Og etter det, så så jeg bare hun Nina en gang.

    Og det var i 1993, en helg jeg hadde fri både fra militæret og Rimi.

    Da var jeg på Stovner senteret, for å kjøpe meg barbermaskin, eller hva det var jeg så etter.

    Og da var hun Nina der, og en type hun var sammen med.

    Jeg og han typen diskuterte EU, i en time nesten, i kjelleren på Stovner senteret der, i en kafeteria som vi satt i da.

    Ganske høyrøstet diskusjon.

    Jeg var for EU da, og han karen var mot.

    Så jeg har vel kanskje forrandra litt mening selv nå da.

    Men vi var så steile, så ingen hørte på hva den andre personen sa.

    Så det ble ikke noe ordentlig diskusjon, det ble mest krangling.

    Men men.

    Så skulle vi egentlig gå ut på byen, neste dag, var det vel.

    Men da ringte jeg Nina, og da hadde dem blitt enige om å bli droppe det.

    Så det ble ikke noe av.

    Så det var siste gangen jeg så hun Nina.

    Og da Jan og Hege Snoghøj skulle gifte seg, sommeren år 2000, var det vel.

    Da sa søstra mi, mens jeg kjørte sierraen min opp til Geilo.

    At Nina Monsen hadde tatt selvmord.

    Like før vi var ved Vassfaret, tror jeg.

    Men men.

    Så ble jeg litt sjokka da, for da hadde mora mi nettopp dødd og også farmora mi.

    Og hun Nina Monsen var den første jenta jeg kyssa med og også den første jenta jeg hadde sex med.

    Så det var jo litt kjipt da, at hun hadde tatt selvmord.

    Så sa søstra mi, hadde du noe særlig med henne å gjøre da.

    Men søstra mi var litt som en nerd på Bergeråsen.

    For jeg var ganske mye sammen med Nina og Christell, det første året som faren min og Haldis var sammen.

    De var nesten som damene mine noen ganger da.

    Men det visste ikke søstra mi.

    For hun bodde i Larvik da.

    Og hun sa det på en sånn nedlatende måte, at hadde jeg så mye med Nina Monsen å gjøre da.

    Så da gadd ikke jeg å fortelle søstra mi, at Nina Monsen var den første jenta jeg kyssa med og den første jenta jeg hadde sex med.

    For søstra mi hadde en så uvennlig og spydig og ekkel tone.

    Så jeg likte ikke å prate med søstra mi om sånt.

    For hun var litt motbydelig i tonen, vil jeg si.

    Så hun er så ekkel når det gjelder sånne ting, så hun liker jeg ikke å prate om sånne personlige ting med.

    For hun prøver også å psyke meg ned, hvis hun får sjangsen.

    Det husker jeg fra andre ganger jeg har snakket med henne om jenter.

    Så det er ikke sånn, at søstra mi hjalp meg.

    For eksempel så hadde hun en pen venninne fra da hun var på språkreise i Bournemouth, sommeren 1988.

    Som jeg møtte på EF-fest, høsten etter, på Sjølyst, i Oslo.

    Og hun hadde en tante på Bergeråsen, Sylvia, som hun ba hilse meg.

    Hun var veldig lekker hun lyse jenta fra Oslo, som hadde vært med søstra mi og Christell i Bournemouth da.

    Da nevnte jeg det for søstra mi, at Sylvia hadde hilst meg fra hun pene jenta da.

    Men da var det ikke sånn at søstra mi tilbydde seg å hilse tilbake, eller gi meg telefonnummeret, eller noe.

    Neida, hun klagde på henne, og sa at hun var litt sånn at hun lå med alle.

    Og ga meg ikke noe telefonnummer, eller noe.

    Og jeg var litt nedfor, av å ha bodd på Bergeråsen aleine, siden jeg var ni år.

    Så jeg har også slitt med mindreverdighetskomplekser, under oppveksten og i årene etter, pga. den her omsorgssvikten, som jeg var utsatt for, under oppveksten da.

    Og jeg var som sagt seint i puberteten, og ble mye mobba på skolen.

    Så selvtilliten ovenfor jenter var ikke så høy.

    Så det hjalp ikke noe, at søstra mi heller ikke gadd å hjelpe meg noe med damer.

    En gang var en pen jente fra Svelvik på besøk hos meg, med søstra mi, Monika Nebel.

    Og spurte jeg søstra mi, om hvorfor Monika Nebel ville besøke meg, (eller oss da, siden søstra mi hadde bodd der noen uker da).

    Men da svarte ikke engang søstra mi.

    Så hvis man har en sånn søster, som Pia, som er et og et halv år yngre enn deg.

    Og som gnager på selvtilliten din, må jeg vel si at hun gjør.

    Så er det ikke sånn at man ønsker å prate om alt mulig personlige ting med henne.

    For hun er litt ekkel.

    Hun har en litt sånn spydig og ekkel og nedlatende og motbydelig tone.

    Så jeg tror ikke at jeg hadde hatt så mye med henne å gjøre, hvis hun ikke hadde vært søsteren min.

    Men jeg har nok vært litt blind for hvordan hun egentlig er, ettersom jeg hadde litt dårlig samvittighet for at jeg flyttet til faren min, noen år før søstra mi, sånn at hun måtte bo hos moren min, i Larvik, aleine der med henne omtrent da, i 3-4 år, før hun flytta til Bergeråsen hun og.

    Så det har nok gjort meg litt blind for hvordan søsteren min egentlig er som person.

    Så derfor har jeg nok godtatt mer fra henne, enn jeg ville ha gjort ellers.

    Men de siste årene, så har jeg jo bodd her i England, og fått tid til å tenke igjennom hvordan det egentlig har vært, under disse årene i Norge.

    Og nå skjønner jeg jo det at søstra mi har kødda maks med meg, i alle år, etter at hun flytta til Bergeråsen hun og, i 1982, eller noe.

    Så sånn er det.

    Så jeg har egentlig ikke hatt så mye med hun Nina å gjøre.

    Jeg hadde sex med henne en gang.

    Og da tok jeg med henne ut på kino, i Oslo, som tak for at hun gadd å la meg få ha sex med henne osv.

    Og bortsett fra det, så har jeg nesten ikke hatt noe med henne gjøre, siden 1980 og 1981 deromkring, hvor vi hang sammen, siden hun var venninna, eller nesten som en slavinne, for stesøstra mi Christell.

    Og jeg har alltid prøvd å behandle hun Nina bra.

    Det har aldri vært sånn at jeg har tvunget henne til å kline med meg, eller noe.

    Det har alltid vært sånn at jeg har roa henne ned, og begge har hatt lyst til å rote osv., da vi vokste opp.

    Så jeg må si at jeg behandla henne bra.

    Men hun ble nok brukt som noe hore av enten onkelen sin, eller noen av noen folk i Oslo, for hun ble så vulgær og horete etterhvert.

    Men hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke, men det er det kanskje noen andre som veit.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Den siste søkinga til de på Fornebu var så dum, så jeg gidder ikke å kommentere det engang. Hvem er dere på Fornebu der da? Kan dere sende e-post?

    Den siste søkinga til de på Fornebu var så dum, så jeg gidder ikke å kommentere det engang. Hvem er dere på Fornebu der da? Kan dere sende e-post?


    PS.

    Den her ‘tullesøkinga’ deres, på Google, er litt feig synes jeg.

    Det er nesten som hvisking, vil jeg si.

    At det er omtrent like feigt.

    Og man vet jo hva de sier, at den som hvisker juger.

    Så her foreslår jeg at dere heller sender en e-post, til eribsskog@gmail.com, fremfor å drive med den her ‘tullesøkinga’ deres.

    Så kan dere skrive hvem dere er og sånn, og drite dere ut med sånn anonym ‘tullesøking’ på Google.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Hva folk søker på idag. (In Norwegian).

    StatCounter: Hva folk søker på idag. (In Norwegian).

    ‘erik ribsskog født inn i mafia familie’:

    Ja det kan nok stemme det, ettersom hva jeg har funnet ut, gjennom å tenke gjennom oppveksten osv.

    Var det derfor jeg måtte bo alene i en egen leilighet fra jeg var ni år?

    Det er vel kanskje ikke så usannsynlig at det var sånn det hang sammen.

    ‘erik ribsskog sttter israel’:

    Jeg støtter ikke sionistene nei.

    Jeg tror de har en krig mot de norrøne folka, ettersom de har Hams forbannelse fra bibelen og Talmud.

    Og at sionistene bruker norske folk som slaver og horer, gjennom at de også kontrollerer USA, og kontrollerer etterettning, Illuminati og mafia osv.

    Så sånn er det.

    ‘erik ribsskog mørk hemmelighet’:

    Nei, jeg kan ikke akkurat si at jeg har noe mørk hemmelighet.

    Jeg er nok en fredelig og behersket person, som aldri har myrdet noen for eksempel.

    Så jeg er nok en ganske kjedelig person, som uten å ha gjort noe galt har fått politiet og alt mulig på nakken.

    Så sånn er det.

    ‘tredje person ansatt for ske p erik ribsskog’:

    Dette søket og det over, det er de folka på Fornebu med Mac.

    Jeg mistenker at det kan være politiet, for de har litt sånn dårlig humor.

    Det virker som at de skal fabrikere noe greier nå, så sitter de på fittene sine og gjør noe dritt ute på Fornebu.

    Så sånn er det.

    Men men.

    ‘erik ribsskog er flink til å spille sjakk’:

    Nei, jeg er ikke så flink egentlig.

    Jeg var vel flink da jeg var ung, for morfaren min, Johannes Ribsskog, han lærte meg og søstra mi sjakk.

    Og det var også sjakk på biblioteket i Larvik, hvor vi pleide å dra i sommerferien osv., i Larvik, når vi ikke hadde noe å gjøre.

    For der kunne man spille sjakk og lese Asterix osv.

    Men i de seinere år, de siste 20-30 årene, så har jeg syntes at sjakk var kjedelig.

    Tremenningen min, Øystein Andersen, han likte å spille sjakk.

    Jeg likte bedre å spille Trivial Pursuit, jeg syntes det var artig.

    Men han Øystein, han hadde et sånt telle-system, for å flytte brikkene osv.

    Så han satt og telte inni seg, når vi spilte sjakk.

    Men det syntes jeg var å gå litt vel langt, for å vinne et brettspill.

    Er det noe gøy da, hvis man skal sitte å telle hele tida?

    Nei, det syntes jeg ikke, det var nesten litt som juksing, mente jeg, og det sa jeg også, litt sånn halvfleipete.

    Men Øystein Andersen er personen man burde kontakte hvis man liker å spille sjakk, og få fornærmelser samtidig, i en sånn halvfleipete tone, av en som sitter å konsenterer seg om noe telle-system, mens han spiller sjakk.

    Så sånn er det.

    Så det er mye rart folk søker på, på StatCounter, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Noen søker på ‘erik ribsskog elsker christell humblen’, på Google. (In Norwegian).

    Noen søker på ‘erik ribsskog elsker christell humblen’, på Google. (In Norwegian).

    Det er vel kanskje å gå litt vel langt.

    Altså, jeg har vel vært betatt av henne, da vi bodde på Bergeråsen osv., under oppveksten og i tenårene osv.

    Hun er jo to år yngre enn meg, men jeg var ganske tregt i puberteten, så hun kom nok i puberteten en del år før meg likevel.

    Men men.

    Så det var vel sånn at jeg var betatt av henne, for jeg synes hun var pen.

    Med ganske langt lyst hår og ofte solbrun hud osv. da, for vi bodde ved Drammensfjorden.

    Men hun var jo dattra til Haldis, som var sammen med faren min, så det var litt komplisert.

    Og hun ble nok også sett på, som å være mye mer vellykka enn meg, som bare hadde noen få klær, mens hun hadde veldig mange klær.

    Det var litt sånn apartheid, forskjellsbehandling, innad i familien.

    Men men.

    Men det er ikke så ofte jeg har prata med Christell under fire øyne liksom.

    Så jeg vet ikke helt nøyaktig hvor jeg har henne, og hvordan hun egentlig er.

    Jeg var jo hos dem, på Bergeråsen, jula 95, da jeg nettopp hadde tatt lappen, inne i Oslo

    Christell hadde vel bedre råd enn meg, hun hadde en rik far osv.

    Så hun hadde hatt lappen i flere år allerede.

    Og hun hadde en bil og da.

    Så hun kjørte meg inn til Drammen, første juledag, var det vel, for å ta toget til Oslo da.

    Jeg kunne ha tatt bussen og jeg da, jeg er ikke så storforlangenes, men hun tilbydde seg å kjøre da.

    Og det er vel den eneste gangen de siste 20 åra omtrent, som jeg har pratet med Christell under fire øyne nesten da.

    Men da kjørte hun jo bil, så det ble jo ikke som å prate med henne alikevel nesten.

    Så det er ikke så greit.

    Men det som skjedde på den bilturen, var at polti la seg i ræva på bilen til Christell, og da smallt det fra Christell, ‘faen, purken’, ganske høyt, hun ropte nesten.

    Kanskje hun glemte at det var jeg som satt der, hva vet jeg.

    Hun ville ikke si hvorfor hun var redd for purken.

    Men men.

    Og da vi kom til Drammen togstasjon, så smallt det fra hu, ‘nå skal jeg til parkeringsplassen på Gulskogen-senteret og burne på isen’.

    Så hva man skal si til det.

    Hva sier man til en dame i 20-årene, hun var vel 23 år da, som oppfører seg som en tenåringsgutt?

    Nei, ikke vet jeg.

    Jeg sa ikke noe.

    Jeg sa vel hadet kanskje.

    Jeg fikk låne noen penger av henne, da jeg skulle til syden i 1998.

    For søstra mi mente at jeg burde låne penger av Christell, istedet for å be om forskudd på feriepengene fra jobben.

    Jeg kunne nok ha kontakta Rimi lønningskontor, og fått en sjekk.

    For det hadde seg sånn at ferien min starta før feriepengene ble utbetalt.

    Så jeg kunne nok ha kontakta de, på Rimi, og fått utbetalt noe av feriepengene, før jeg dro på ferie til Kypros da.

    Men da fikk jeg låne 2.500 av Christell.

    Jeg visste ikke at Ayia Napa var så party-sted.

    Jeg kjøpte bare en restreise, så jeg trodde det holdt med 2.500, men det var egentlig litt lite, for det var veldig sånn partypress der nesten.

    For alle festa, så det var liksom bare å sitte på et kjedelig hotellrom som var alternativet.

    Men der var det vel ikke TV engang, så det var vel ikke så fristende.

    Men men.

    Men det var jo kult gjort av Christell da.

    Da kjøpte jeg en flaske Vikingfjord vodka til henne.

    Eller jeg kjøpte to på Gardermoen, og hadde med en tilbake til Oslo som jeg ikke hadde åpna, så da fikk hun den i gave, som renter for de pengene jeg lånte til å bruke i syden da.

    Men jeg ga pengene og vodkaen til søstra mi, så ga hun det videre til Christell da, for Christell var ganske ofte hos søstra mi, på Sofienberg.

    Så sånn er det.

    Men jeg snakka ikke så mye med Christell da heller.

    Jeg var ikke sikker på om hun ville ha noe med meg å gjøre.

    Jeg har liksom alltid vært en som har hatt stygge klær og kjedelig stil og sånn.

    Mens hun har alltid vært populær og vellykket da.

    Noe sånt.

    Så jeg hadde litt sånn mindreverdighetskomplekser tidligere egentlig.

    Før jeg ble butikksjef i 1998.

    Da fikk jeg billån og kreditkort og kassakredit.

    Og moren min døde i 1999, så da fikk jeg enda mer penger, siden hun hadde hatt noe slags livsforsikring.

    Pluss at jeg fikk årslønn på over 300.000 inkludert frynsegoder.

    Så da, i 1998 osv., så tenkte jeg, at da kunne jeg også kjøpe noen kule merkeklær og sånn da, og prøve å lære om det.

    Jeg trengte jo også å ha klær og sånn da, for da var det hele tiden butikksjef-seminarer, møter på Oslo Plaza osv., og butikksjefturer mm.

    Så da måtte man ha noen skjorter og dress og frakk og alt mulig da.

    Så da kom jeg over noen av de mindreverdigskompleksene, som jeg hadde fått i oppveksten, pga. forskjellsbehandlingen i familien. Siden jeg ikke fikk så mye klær og sånt i oppveksten, og hadde dårlig råd på 90-tallet som student og vernepliktig og lavt lønnet rimi-medarbeider.

    Mens Christell og Jan og Viggo og de var veldig vellykkede.

    Ihvertfall tilsynelatende.

    Så det hang igjen litt fra oppveksten, husker jeg.

    Den her apartheid-politikken i familien vår.

    Så da, i 1998, før jeg ble butikksjef, så hang det fortsatt igjen en del sånne ting, da jeg møtte Christell på jernbanestasjonen i Drammen, og fikk låne penger til å bruke i Syden da.

    Men men.

    Men etterhvert, da jeg ble butikksjef, så var jeg ikke så tynget av sånne ting.

    For jeg var jo også i HV.

    Og hadde også kjøpt meg ganske kul bil.

    Og bodde også i Oslo sentrum.

    Og var mye og festa med broren min og David Hjort og dem, som var ganske kule.

    Og var god på internett, med å få tak i filmer og musikk osv., så jeg fikk mange bekjente på jobb osv.

    Og hadde kult stereoanlegg, ny TV som jeg kobla PC-en til, parabolantenne og alt mulig sånt da.

    Så etter den tida der, så har jeg ikke hatt så mye mindreverdighetskomplekser, pga. den omsorgssvikten jeg var utsatt for under oppveksten da.

    Og det apartheid-greiene i familien.

    Så sånn var det.

    Men jeg fant meg ikke i å bli kødda med på Rimi, sånn som jeg ble på Rimi Kaldbakken.

    Så da ville jeg heller finne på noe annet å gjøre, enn å slave rundt på Rimi resten av livet.

    For det var aldri planen min at det skulle bli sånn.

    Men da ville jeg heller jobbe i en jobb hvor jeg kunne ha mer alrighte kollegaer, og hvor jeg kunne nå lengre.

    For jeg syntes ikke det var noe særlig ambisiøst, å bare jobbe som butikksjef, og bli hærsja rundt med, av butikksjef-assistenter, som gikk bak ryggen din, resten av livet.

    Så sånn var det.

    Så da begynte jeg å studere da, for jeg skjønte at ingeniører o.l, de kunne få bra jobb når de var ferdig utdannet.

    Så jeg ville nok fått en bra jobb i 2005, hvis jeg ikke hadde blitt tullet med av HiO og lånekassa, i 2004, i Sunderland.

    Og overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal.

    Så her er det mye rart.

    Men jeg får bare prøve å fortsette å ta opp disse problemene.

    Vi får se.

    Mer da.

    Jo, jeg pratet med Christell, på en pub, i 88, var det vel.

    Men da kjøpte Christell ganske mye øl, enda hun var bare 16.

    Men hun så ganske moden ut for alderen, så hun fikk kjøpt halvlitere på pub, uansett.

    Men da ble vi ganske fulle, så jeg husker ikke helt hva vi prata om.

    Og den samme høsten, så prata jeg med Christell, da hun dro meg med på ungdomsdiskotek på Park hotell, en torsdag, i Drammen.

    Og en annen gang, så skulle hun kjøpe bursdaggave, til ei jente i klassen sin.

    Og da ville hun at jeg skulle være med da.

    Så kjøpte hun en kaktus.

    Så skulle hun ta av piggene og tre over en kondom da.

    Det var visst vanlig gave til 16 år gamle jenter i klassen, ifølge Christell.

    Så her var det mye rart.

    Den gangen vi var på pub, så dro hun med meg på samme bussen hjem, som typen hennes da, Iver, fra Berger, eller om det heter Sande der han er fra.

    Og da stoppa bussen ekstra lenge i Svelvik.

    Og da gikk Christell for å pisse.

    Og jeg visste ikke hvor doen var, på den puben i Drammen, så jeg gikk for å pisse da bussen stoppa i Svelvik, jeg og.

    Og da fikk jeg høre av han Iver, at ‘skal du kikke nå’.

    Så jeg vet ikke hva Christell kan ha fortalt til han Iver.

    Alle de her gangene hun skulle ha meg med steder det siste året jeg bodde på Berger, skoleåret 88/89, det kan ha vært noe plott og.

    At Christell er noe mafia-greier.

    F.eks. den gangen jeg hadde meg med hun venninna hennes, Nina Monsen.

    Da var det Christell som henta meg, og dro meg med opp til Nina, som var på besøk hos onkelen sin.

    Og hun Nina hadde en bikkje.

    En ung schafer.

    Og vi drakk noen øl, hos meg, etter at Pia og Christell hadde gått hjem.

    Og da begynte vi å ha sex etterhvert.

    Hun Nina satt på noen musikkvideoer på VHS-spilleren som jeg hadde kjøpt i Oslo, samme året, fra pengene jeg tjente på CC, tror jeg det var.

    Mens hun satt oppå meg, i en stol der da.

    Så sånn var det.

    Så havna vi på stuegulvet etterhvert, før jeg dro henne med ut på det gamle rommet mitt, i en vanlig seng der, for hun ville ikke ligge i vannsenga.

    Men da lurer jeg på om hun ville ha bikkja til å angripe meg, eller noe.

    Angripe mine private eiendeler kanskje.

    Jeg var vel litt borte, for jeg var ikke akkurat vant til å ha sex på stuegulvet på den tida der osv.

    Men men.

    Så om det kanskje var noe plott, for jeg skjønner ikke hvorfor Christell absolutt skulle dra meg med opp til Nina.

    Og mange andre ganger, så dro hun meg med på ‘lokalet’, i nabobygda, Selvik.

    Et lokale som het Fremad.

    Og der havnet jeg ofte nesten i bråk.

    Jeg skjønte ikke hvorfor Christell absolutt skulle ha meg med dit.

    Hun prata aldri med meg når vi var der.

    Så her tror jeg det må ha vært noe tull.

    Noe mafia-plott antagelig.

    Og en gang, året før vel, så hadde jeg to jenter på besøk, natt til 17. mai tror jeg, eller om det var under Svelvikdagene, i 88.

    Og da kom Christell opp i leiligheten jeg bodde i.

    Midt på natta.

    Og banka ikke på engang.

    Og jagde disse nabojentene da, Lisbeth og ei annen jente.

    Også dro Christell igjen, uten å forklare noe.

    Og da var de jentene såpass redde, eller noe, så de bare gikk igjen.

    Andre ganger så skulle Christell ha meg til å begynne å bruke lebepomade osv.

    Hun kontrollerte vel hun Nina, vil jeg tro.

    Dette var noen år før.

    Så fikk hun Nina, (som jeg noen ganger rota med).

    Hun fikk Nina til å sitte ved siden av meg.

    Så når jeg hadde roet henne ned da, og vi skulle begynne å kline.

    (Mens Christell observerte alt vi gjorde).

    Så sier pluteselig Nina, at nei, du har ekkle, tørre lepper, så hun gadd ikke kline likevel.

    Så da begynte selvfølgelig jeg å bruke lebepomade.

    Og det samme gjorde Christell selv.

    Hun sa sånn, ‘Ulf, æsj’, (en i klassen), ‘han har så lange negler og fett hår’, osv.

    Så da begynte jo jeg å tenke på utseende osv.

    At hun Christell manipulerte meg, for å få meg til å virke mer femi da.

    Så hun er nok helt sikkert noe mafia.

    Det er antagelig derfor jeg omtrent ikke har prata med henne under fire øyne, de siste 20 åra.

    For hun tørr vel antagelig ikke å prate, for hun har kødda for mye med meg, opp gjennom årene.

    Og jeg prøvde å prate med henne, sist nå i fjor.

    På telefon her fra Liverpool.

    Og da ville hun ikke prate om gamle dager.

    Så hun Christell er nok noe mafia-dritt, så hun er det nok best å kutte ut, vil jeg tro.

    Uten at jeg vet hvorfor hun driver med de her mafia-greiene.

    Men det er vel broren hennes Jan, kanskje.

    Hvem vet.

    Men begge er kanskje like gode.

    Det er mulig.

    Så det er kanskje Haldis, Jan og Christell som er noe mafia.

    Det er mulig.

    Og nok også faren min, og også søstra mi da.

    Så det er nok hele gjengen, fra Havnehagen der, muligens med untak av Viggo.

    Det er bare at det er så mye tull fra alle sammen rundt meg, så det er ikke så lett for meg å begyne å grave i det her, for alle av dem er med på det, virker det som.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘jøde mafiaen på rimi kalbakken’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘jøde mafiaen på rimi kalbakken’, på Google. (In Norwegian).

    Det er de her folka på Fornebu igjen det her.

    Altså jødemafian og jødemafian.

    Altså, jeg kan forklare om det som skjedde der.

    Han Kjetil Prestegarden, som var ass. butikksjef der, han dro til Israel på ferie, på ganske kort varsel, med en venn/kamerat, høsten 2000.

    Det er kanskje mer sånn at det er noe sionist-mafia, eller Illuminati, vil jeg tro at det er.

    At det er en krig mot norrøne folk.

    For det som skjedde på Rimi Kalbakken, var at han Kjetil Prestegarden, han satt på kontoret der, og glante, og jeg tror jeg også må si ronka, mens han så på hun lyshåra, unge Cecilie, i kassa.

    Så det her er at de norske folka er slaver da, de som har typisk norsk utseende.

    Og han klagde også på meg, for at jeg ikke løp fort nok rundt i butikken og ‘slava’ da.

    Han klagde til sjefen min, distriktsjef Anne Neteland, så han gikk altså bak ryggen på meg.

    Og det med at han, (og også tidligere butikksjef Kenneth), satt på kontoret, med lyset av, og glante på hun Cecilie, det ble tatt opp av hun andre assistenten, Monica, eller Monika, på personalmøte.

    Og da sa hun Cecilie, at hun likte å bli beglodd, fra Kjetil Prestegarden, fra mørket, på kontoret, siden hun var ‘blond’, som hun sa.

    Så hun var nok noe Illuminati-hore, vil jeg tro.

    Hun skrøyt en gang at hun skulle på McDonalds i dag, som hun sa.

    Så det var visst som en høytidsstund, i livet hennes, virka det som, så hun var nok kanskje noe slave, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Og hun blonde assistenten, Monica, hun ble værre etterhvert hun og, og lot en muslim som jobba der, Muhammed, eller noe, fortelle blondinnevits til henne, og le av vitsen, foran trynet mitt da.

    Så om det var noe for å drite ut meg, eller noe.

    Noe sånt tror jeg det må ha vært.

    Så her er det nok noe krig mot norske folk, fra både Illuminati og utlendinger, vil jeg tro.

    Så det er nok ikke så lett for vanlige, typisk norsk utseende folk i Oslo, vil jeg tro.

    Kanskje det er derfor at de blonde damene blir kallt horer hele tida, i Oslo, på skolen osv., fra utlendingene.

    At det ikke har noe med jenta selv å gjøre, og hvordan hun oppfører seg.

    Men at de ser på alle blonde damer som horer, at de norske folka er slavene og horene dems.

    Sånn virker det for meg, at det her Illuminati-greiene og mafia-greiene er.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘to jobber på heltid med å søke på erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘to jobber på heltid med å søke på erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    Det er de som jobber på Fornebu det her, som sitter der med Mac osv., og søker på meg, sånn at man kan lese det på tracking-cookie programmet mitt.

    Men men.

    Men hvorfor i alle dager vil noen betale dem for det?

    Bertelsmann, de ville ikke betale meg 1000 kroner ekstra i måneden for å være team-leader, enda jeg søkte på en stilling de utlyste osv.

    Pga. at det var for mange penger, sa de.

    Men nå betaler de altså to personer heltidslønn, for å sitte å søke på navnet mitt på nettet.

    Forstå det den som kan.

    Her er det noe lureri, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog