http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20porno%20straffet&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=
Dette må være noe idiot-rykter, som går i Norge.
Jeg har aldri blitt straffet for noe som helst, og aldri hatt noe annet enn et vanlig forhold til porno.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Ja, fattern er nok noe mafia, eller noe Illuminati, eller noe.
Og han har nok kødda med meg hele livet, fordi jeg har blondt hår, eller noe.
Men om han leder akkurat, det veit jeg ikke.
Men at han nok er noe mafia eller Illuminati, det tror jeg nok.
Da jeg var to år, så lagde han en tresofa, på snekkerverkstedet, med lokk.
Rød-malt.
Så det mistenker jeg, at kunne være som en likkiste.
At det var noe greier, med den sofaen.
Og en gang, da jeg flytta til Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.
Da spurte jeg om jeg kunne få en seng, siden fattern lagde senger, på snekkerverkstedet.
Ikke en dyr seng da, bare en vanlig enkeltseng, som nesten var som køyeseng, bare ikke i to etasjer.
Og da fikk jeg en som var beiset lyseblå, og som var for kort.
Så en natt så gikk jeg ut i et sånt skogholt, og knakk endestykket, på senga.
Sånn at jeg kunne sove med beina rett ut, for den senga var vond og ligge i, siden den var for kort.
Så sånn var det.
Men men.
Mer da.
På danskebåten en gang, Petter Wessel, så hørte to slåsskjemper på fattern.
Som om han var en slags sjef.
Og politiet eller vaktene på båten, de spurte fattern hvem han var.
Om han jobba på båten, eller noe.
Og da svarte ikke fattern.
For han har jo aldri jobba på Petter Wessel.
Men de slåsskjempene, voksne folk, de hadde respekt for fattern, og hørte på fattern, selv om dem var irriterte på hverandre.
Så fattern roa det ned da.
Jeg var 15-16 år, og edru, og bare fulgte med på hva som skjedde.
Jeg var ikke så populær, men fattern han prata med alle på båten, og var jovial osv.
Han ble drita full, og jeg måtte si hvor han skulle kjøre.
Til en parkeringsplass, i Fredrikshavn.
Så ble han edru, etter noen timer, så kjørte vi til Skagen.
Jeg og fattern og Christell og Pia.
Så gikk vi ut der hvor Skagerak møter Kattegat, eller noe.
Helt nord, på fastlands-Europa.
Så dro vi tilbake til Norge.
Det var da fattern hadde en dyr, ny, Mercedes.
E190, blå metallic, 83 eller 84 modell kanskje.
Noe sånt.
Men men.
Så om fattern kan være noe Illuminati-leder.
Tja, det er nok ikke umulig nei.
Når jeg tenker gjennom hva som har skjedd.
Selv om det ikke er så lett, å tenke sånn, om folk i familien osv.
Men det er nok ikke helt umulig.
Vi får se hva tiden viser etterhvert.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20fengsel&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=
http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20rulleblad&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=
Noen lurer på om jeg har vært i fengsel eller har rulleblad, på Google.
Men jeg har aldri vært noe kriminell.
Jeg har aldri hatt noe på rulleblad, eller vært i fengsel, eller hatt noe annet med politiet å gjøre.
Bortsett fra en gang, da jeg var ti år.
Da gikk jeg og Geir-Arne Jørgensen, hjem fra skolen, og bort mot Sand, hvor jeg skulle spise middag hos farmora mi.
Da skulle vi tøffe vårs for hverandre da, for jeg hadde nettopp flytta til Berger, og vi dreiv og så ann hverandre litt osv., for vi var uvenner, fra da jeg hadde vært på besøk på Sand, mens jeg bodde i Larvik osv.
Så kasta Geir Arne snøball, eller isklump, på en bil som kjørte forbi da.
Så skulle jeg også tøffe meg da.
Så var det sivil politibil.
Men det var fordi jeg måtte liksom tøffe meg jeg og.
Men det var bare fordi han Geir Arne var der.
Ellers hadde jeg nok bare gått vanlig.
Men men.
Og da spurte de om navnet mitt osv.
Jeg ville ikke ha noe bråk med politet, så jeg bare fant på noe, at jeg het Kåre Kristiansen, eller noe.
Bare noe jeg fant på.
Men da måtte selvfølgelig Geir Arne ødelegge, og si at, nei, du heter Erik Olsen.
Han skjønte at jeg ikke het Kåre Kristiansen.
Han måtte vel skjønne det, at jeg visste det sjæl og.
Men sånn var det.
Jeg brukte faren mins navn, på den tida, for faren min sa det da, at jeg het Erik Olsen.
Han heter jo Arne Mogan Olsen.
Men jeg fikk ikke hete Mogan, for ‘det var det vi som heter’, sa onkelen min, Håkon.
Men men.
Men jeg forklarte det her, til besteforeldra mine, og fattern da, når jeg kom bort til huset til besteforeldra mine på Sand der.
Så det skjedde ikke noe.
Jeg var jo bare ti år, eller noe, så.
Og det var litt anspent situasjon, siden jeg nettopp hadde flytta til Berger, og måtte gå samme veien hjem fra skolen, som han uvennen min der, Geir Arne da.
Dette var altså i 1980.
Så går vi ti år fram i tid, til 1990.
Da bodde jeg i Oslo, og studerte, og var vant til å gå mye på studentfester, og russetida hang igjen enda.
Så da satt jeg og søstra mi, Pia Ribsskog og Cecilie Hyde, på torget i Drammen.
Bragernes Torg, for Cecilie ville absolutt sitte der, ikke langt fra taxiene, mens vi venta på bussen til Berger, eller noe.
Så hadde jeg kjøpt en bærepose øl da, for vi var jo ungdommer.
Jeg var hjemme en helg på Berger, og vi pleide jo å drikke, når jeg hang med søstra mi og Cecilie.
Cecilie hadde vel spurt kanskje, om jeg ikke skulle kjøpe øl.
Så da vi satt der, så hadde jeg vel vane, fra vertsfamilien i Brighton, da jeg var på språkreise osv.
De var skikkelig kule og ungdommelige, de foreldrene i vertsfamilien.
Så vi kjøpte øl hele tida, på Off Licence, i Shoreham.
Også hvis vi skulle noe ærend.
Jeg og Øystein, tremenningen min, og han faren i vertsfamilien.
Vi pleide å drikke øl ute og, hvis han faren i vertsfamilien slapp fra hun kona si.
Så da spurte han om jeg ikke skulle kjøpe en øl og da.
Og Øystein spurte om jeg ikke skulle drikke på stranda i Brighton, mens han selv ikke drakk.
Men men.
Og jeg var også vant til å drikke ute, fra russetida.
Så jeg åpna bare en øl, uten å tenke, på torget i Drammen.
Så kom det to politifolk, og hellte ut ølen.
Jeg tenkte ikke det hele tatt, at det ikke var greit.
Det blir jo som om folk sitter i parkene i Oslo nå, og drikker vin eller øl, i parken, mens de er sosiale.
Sånn var det her.
Det var ingen andre enn oss tre, som satt der.
Og det var ikke til sjikane for noen heller, vil jeg si.
Selv om det var lett å se, for vi satt jo for oss selv, midt på torget.
Men untatt dette, så har jeg ikke hatt noen problemer med politiet i Norge, de 34 årene jeg bodde der.
I England, så ble jeg så irritert, siden nordiske folk ble behandlet som slaver, og også som horer, virka det som, på Microsoft sin Bertelsmann Arvato-drevne produktaktivering, i the Cunard Building, i Liverpool.
Og siden politiet, og andre myndigheter, og advokatfirmaer osv., bare tuller med meg, i ettertid.
Og jeg ikke får rettighetene mine, i hverken Norge eller England, på tross av at jeg overhørte i Norge, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003, og at jeg ble forsøkt drept, på gården til eksdama til onkelen min, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i 2005.
Så da ble jeg så irritert.
Cunard Building, har et sånn krigsmonument, stående utenfor.
Som jeg mener er noe frimurergreier, med Lucifer på toppen, og noe vikingeskip, i søylen.
Så om det er noe krig mot etterkommerne av vikingene, tolker jeg det monumentet.
Så jeg gikk litt berserk på det, en kveld her, som jeg fikk raserianfall, siden politiet og alle andre bare kødder med rettighetene mine.
Jeg ville også advare folk om det at folk som brukt som slaver og evt. horer, hos Arvato, i the Cunard-building.
At jeg prøver å varsle om det, såkallt ‘whistleblowe’, siden jeg ikke har klart å få noen til å gjøre noe med disse problemene, eller skrive om dem i avisa f.eks.
Så da gikk jeg litt berserk på et sånt, mer eller mindre, frimurer-krigsmonument, som jeg mener det er, her i Liverpool.
Så da fikk jeg en ‘caution’ da, en advarsel, av politiet i Liverpool.
Men da mener jeg, at jeg ble kraftig provosert, siden jeg ble behandlet, som en slave, må jeg si, i firma, og siden politiet og andre myndigheter, i både Norge og England, bare tuller med meg.
Så da rant begeret over, og jeg klikka litt her en kveld da.
Det er fordi at situasjonen min, virker litt håpløs, når jeg bare blir tullet med, av alt og alle, virker det som, av myndighetene, i Norge og England.
Da er det som at man er i en hengemyr, og man kan fort bli litt desperat osv. da.
Så sånn er det.
Jeg lurer også på hva som har skjedd med kolleger som plutselig forsvant fra jobb osv., på Microsoft-aktiveringa.
Og jeg har vært litt i sjokk, siden jeg overhørte, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og ble forsøkt drept, i 2005, og siden politiet ikke vil hjelpe noe i forbindelse med dette, eller engang forklare hva som foregår.
Så jeg har ikke vært helt meg selv.
Så hvis det hadde vært som i Oslo, at jeg bare fikk lov å gjøre jobben min, og leve livet mitt vanlig, fram til jeg overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003, så ville jeg nok ikke klikka sånn.
Men nå er det mye rart som har skjedd da, og når man er i sjokk osv., så er det ikke sånn, at man oppfører seg sånn som vanligvis ville oppført seg osv., men kanskje klikker litt og får raserianfall litt oftere da, beklageligvis.
Men altså, på de 37 første årene mine, så har jeg aldri vært i nærheten av noe fengsel.
Men jeg fikk altså en advarsel, eller en ‘caution’ da, for å stjele de metallbokstavene, fra det monumentet da, når jeg fikk noe sånn raserianfall her, tidligere i år.
Så sånn var det.
Så får jeg prøve å skjerpe meg, jeg lovte at jeg ikke skulle gjøre noe sånt igjen, da jeg prata med politiet der.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om det krigsmonumentet, som jeg gikk ganske berserk på, en kveld jeg fikk noe raserianfall, på Aravato/Microsoft, og politiet osv., her tidligere i år:
(Men de bokstavene, de satt ganske løst og da.
Så det var ikke sånn at jeg måtte gå skikkelig berserk, for å få dem løs.
Det var bare å nappe dem ut med fingra, de første av de i hvertfall, for de var ikke så veldig bra bolta fast da.
Så sånn var det.
Men jeg oppfordrer selvfølgelig ikke folk å gjøre sånne ting.
Men det virka, på den måten, at man roer seg ned litt da, etter at man har gått berserk.
For det er bedre å ta ut aggresjonen, på døde ting, som monumenter, eller en vegg, eller noe, f.eks., eller en brødrister og et sandwichjern og sånn, som jeg har smadra her, når jeg har vært på det mest forbanna.
Det er bedre det, enn å ta det ut på mennesker i hvertfall, mener jeg da.
Og det var jo også for å varsle, at det er noe galt, med slaveri og at de gjør de gjør nordiske damer, til horer, inne der, på the Cunard Building, hos Arvato.
At jeg gjerne ville varsle om det, og at jeg ikke har vært helt meg selv da.
Men i sjokk, og også veldig frustrert og forbanna siden alle myndighetene bare driver å kødder med rettighetene mine.
Så sånn er det).
http://www.google.no/search?hl=no&q=g%C3%A6rningen%20erik%20ribsskog&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=
PS.
Men det synes jeg er litt dårlig gjort, at folk sier jeg er ‘gærning’.
Det som skjedde.
Nå har jeg jo skrevet om dette mange ganger før på bloggen, men jeg får ta det igjen, for eventuelle nye lesere, siden det tydeligvis flyr noen rykter osv., i Norge.
Det som skjedde, var at jeg overhørte, på jobb, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Jeg har aldri hørt om noe ‘mafian’, i Norge.
Jeg har lest avisa, siden jeg flytta til Bergeråsen, og pleide å lese Drammens Tidende, hos besteforeldrene mine, i 1979, altså i rundt regnet 30 år.
Men jeg har aldri lest, om at det skal være noen ‘mafian’, i Norge, i norske aviser.
Enda det er ikke sånn, at jeg bare har lest DT&BB.
I tilfelle noen tror det.
Jeg har abonert på Aftenposten i mange år, og også Dagsavisen en stund, og har pleid å lese VG og Dagbladet, og mange nettaviser, fra midten av 90-tallet.
Men jeg har ikke lest om noe ‘mafian’, i Norge.
Mafia, for meg, det er noe dem har i USA og på Sicilia osv.
Så jeg skjønte ikke hvem de her var.
Så jeg fant det smartest å dra til England.
Jeg stolte ikke på politiet i Norge, siden de har sagt fra til folk, at det finnes en ‘mafian’, i Norge.
Men jeg har kontaktet politiet i Norge nå, i 2005.
Før jeg dro til Liverpool, i 2005, så var jeg noen måneder, hos onkelen min, Martin Ribsskog, i Larvik.
Han trodde ikke noe på dette, at jeg hadde noe ‘mafian’ etter meg.
Men at dette var noe jeg innbilte meg.
Så for å roe ned han, og for å få lov å jobbe på gården til ex-dama hans, i Larvik, så gikk jeg med på å gå til psykolog i Larvik.
For da, så kunne jeg berolige han, eller, jeg kunne få han til å skjønne, at han måtte høre på det jeg sa, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Men, noen prøvde å drepe meg der, på 35-års dagen min.
Så jeg dro til Liverpool.
Her har jeg bodd i drøye tre år nå.
Da jeg kom til Liverpool, så kontaktet jeg Kripos.
De skulle ringe meg tilbake, men det gjorde de ikke.
Jeg ringte mange ganger, men de ville ikke hjelpe.
Jeg kontaktet politiet i England, men de ville ikke hjelpe.
Jeg trodde det var sånn, at hvis man ble forfulgt av noe ‘mafian’, så fikk man råd og hjelp av politiet.
Men dengang ei.
Så jeg, prøvde kanskje å skeie ut litt, og gå på byen og sånn, og ikke bare sitte på hostellet i Liverpool.
Men det var for at jeg ikke fikk hjelp av politiet, hverken i Norge eller England.
Og jeg visste ikke om den her ‘mafian’, var i England.
Så jeg tenkte jeg måtte prøve å lage litt ‘fuzz’, sånn at folk la merke til meg, ettersom jeg ikke var kjent av folk i byen, så tenkte jeg, at det er vel mer fornuftig, å være kjent i byen, enn at ingen vet at jeg er i byen.
Så da dro jeg en del på byen.
Og jeg måtte jo rømme fra Norge, med klærna jeg gikk i, og kun det.
Så jeg var en flyktning fra Norge, vil jeg si.
Og familien min, sendte meg ikke klær, eller noe.
Og jeg hadde nesten ingen penger.
Så jeg har måttet kjøpe alt på nytt, i England.
Klær og kjøkkenting og laptop, og mobil, og alt sånn.
Men, jeg hadde nesten ingen penger, før jeg fikk jobb, på Arvato/Microsoft, høsten 2005.
Så jeg måtte bo på hostell, i Liverpool, for jeg hadde ikke råd til hotell.
Og jeg visste ikke hvem i familien, i Norge, som var med på det her, eller var under kontroll av noe ‘mafian’.
Så jeg hadde ingen jeg kunne stole på.
Så jeg måtte klare meg selv.
Så et par netter, de første ukene i Liverpool, så hadde jeg ikke noen fler penger.
Det var før jeg begynte på Arvato/Microsoft.
Jeg hadde litt penger.
Men hostellet var fullt.
Men jeg hadde ikke råd til hotell.
Så da gikk jeg rundt på byen, og tok et par øl, og sov ute i parken da, må jeg innrømme, noen timer, før jeg kunne dra tilbake til hostellet.
Men jeg var jo flyktning, og fikk ikke hjelp, hverken av politiet i Norge eller England.
Og familien, virka for meg, fra ting som skjedde, i månedene før jeg ble forsøkt drept.
Det virka som om dem var med på det.
Det jeg kunne ha gjort, var å registrere meg som flyktning, hos the Home Office, heter det vel.
Men de vil egentlig ikke ha nordmenn der, hørte jeg de sa.
I hvertfall ville de ikke ha meg der, da jeg var det tidligere i år.
Norge og Storbritannia, er jo alierte i Nato osv., så det kan være litt kinking kanskje, å få bli flyktning fra Norge, i England, hva vet jeg.
Men, nordmenn er jo ikke vant til å tenke sånn.
Flyktninger, for nordmenn, er jo noen som vil til Norge.
Jeg er ikke vant til å tenke sånn, at folk flykter fra Norge.
Men det gjorde altså jeg.
Men det har tatt meg et par år, at jeg har skjønt dette helt, at jeg faktisk, egentlig er en flyktning, fra Norge.
Og jeg har også vært i sjokk, pga. det med at jeg ikke fikk hjelp av politiet osv.
Så jeg har nok oppført meg litt mer utagerende, enn jeg vanligvis gjør, siden jeg har vært så stressa og anspent, grunnet dette, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og ikke fikk hjelp av politiet.
Særlig fordi jeg ikke vet hva det mafian-greiene er, så er dette veldig slitsomt.
Og jeg ble også mobbet halvveis til døde, vil jeg si, på Arvato/Microsoft, av ledere, høsten 2006.
Men jeg blir motarbeidet, vil jeg si, av myndighetene, i Norge og England, når jeg ønsker å gå videre med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft.
Jeg ble også konstruktivt oppsagt, og de brukte ulovlige ledelsesmetoder osv., og en team-leder der, Vivian Steinsland, og også britiske ledere i firma, plaga meg skikkelig, i mange måneder, før jeg ble oppsagt.
Men dette har jeg i filer.
Så det burde være veldig bra dokumentert.
Og alikevel så nekter politiet å gjøre noe, enda det er åpenbart, at det er snakk om kriminelle handlinger, fra ledere der.
Andre myndigheter, som ambassaden i London, og advokat-firmaer, og andre britiske myndigheter.
De tuller også med rettighetene mine og motarbeider meg, vedrørende å få den arbeidssaken gjennom rettsystemet.
Så dette, at jeg blir tullet med, av omtrent alle myndigheter, i Norge og Storbritannia.
Det har tæret en del på meg.
Og jeg får raserianfall osv., fordi jeg vil gjerne ha kontroll på livet mitt, i tilfelle det er andre folk jeg kjenner, som er i problemer, pga. det her mafia-greiene osv.
Og det er ikke noe kult å ikke vite hva som foregår, når jeg vet at det er noe mafia-greier som foregår.
Jeg har også overhørt, at jeg har blitt brukt som noe target-guy, eller noe, av politiet.
Det kan ha vært, da jeg studerte på University of Sunderland.
Da flytta jeg til London, i jan/feb 2005, fordi det gikk så dårlig med studiene, fordi studielånet, var fire måneder forsinket.
Da, den dagen jeg tok toget fra Newcastle til London, så overhørte jeg at noen sa, på togstasjonen, i Newcastle, at jeg hadde ‘run away’, eller noe.
Men jeg var jo ikke i noe varetekt eller noe.
Jeg kan vel flytte for å begynne å jobbe, hvis jeg vil det.
Men det er mulig at noen, om det er noe mob eller politiet, er så forrvirrede, at de ikke skjønner hva folk har rett til.
Jeg skjønner ikke helt hva det var.
Men jeg har hørt at jeg har blitt brukt som noe target-guy.
Hva nå det er.
Så jeg blir litt frustrert, når politiet bare later som at ingenting foregår.
Og kødder med meg, og kaller meg ‘Miss’, på brev, osv.
Da blir jeg litt irritert, og klikker nok mye fortere, pga. stresset, enn jeg vanligvis ville gjort.
Hvis ingen hadde tullet med meg og rettighetene mine.
Så det her er helt sykt.
Mer da.
Ja, det er så mye, så jeg kunne sitti her i hele dag.
Men jeg må jo ta det første først.
Og det var at jeg fikk høre at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ (også), på Rimi Bjørndal, i 2003.
Jeg prøver å finne ut hva det betyr.
Hvem dette er, og hva man burde gjøre.
Norge skal jo være et åpent samfunn.
Men den her mafian, må ha kontroll da, siden dette ikke kommer ut, i avisa osv., om den her mafian.
Men jeg har forstått, at noe er galt i Norge, siden jeg ikke får rettighetene mine, av politiet i Norge.
At de ikke vil forklare meg om den her mafian, og tuller med meg ellers og.
Så da, har jeg tatt noe brainstorming, om hva som kan være galt i Norge.
Så har jeg prøvd å diskutere det, på diskusjonsforum osv., i Norge.
Men ble bare kasta ut, overalt.
Så det er tydelig at det er et eller annet, som noen prøver å skjule.
Så har jeg skrevet om dette på blogg osv. da, siden jeg ble stengt ut fra mange av diskusjonsforumene.
Men at jeg skal bli kallt ‘gærningen erik ribsskog’, pga. det greiene her.
Det synes jeg er litt dårlig gjort.
For jeg aner ikke noe om hva som foregår, og prøver bare å få rettighetene mine.
Men man er kanskje gærning, hvis man tror man skal få rettighetene sine, av politiet og myndighetene i Norge og Storbritannia osv.
Det er nok mulig.
Så det er kanskje ikke så feil, som det høres ut med en gang, for meg, dette med ‘gærningen erik ribsskog’.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Med gærning hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Så jeg får si takk til de faste leserne på bloggen.
Det er kanskje noen som har slått av cookies og, da tror jeg ikke de kommer med.
Men jeg får si takk til de som leser bloggen, for da er det i hvertfall noen som vet om hva som foregår, at rettighetene mine blir tullet med av politiet og myndighetene osv.
At jeg blir torturert, vil jeg si, av politiet, som nekter å fortelle meg hva det er, med den her ‘mafian’, som jeg har overhørt, at driver å forfølger meg osv.
Og at jeg blir tullet med, at omtrent alle myndigheter som finnes, i Norge og England.
Hvem det nå er som står bak det.
Uansett hvem det er som står bak det, om det er noe politi, eller om det er noe ‘mafian’, så har de uansett ikke noen respekt for en vanlig persons rettigheter.
Så da sier jeg takk igjen, til de som leser bloggen, for da er det ihvertfall noen som vet om hva som foregår da.
Så igjen takk for det!
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
