Stikkord: Statens Lånekasse for Utdanning.

NHI hadde høsten 1991, flytta til Fyrstikktorget, på Helsfyr.

Jeg husker fortsatt den første studiedagen der.

Rektor Ole Øren åpnet det store auditoriet der.

Men det ble en flau forestilling, husker jeg.

Det var problemer med teknikken og Ole Øren ble rød i toppen, som en keitete tenåringsnerd, må jeg vel si.

Det var pinlig å se på, må jeg si.

Ole Øren kom helt ut av det og var nervøs og rødmet da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

(Og stammet vel også, muligens).

Han oppførte seg som en sjenert, kvisete tenåring, vil jeg si.

(Selv om han jo var i 40-50-årene vel, og ikke hadde kviser sikkert).

Så det var så flaut å se på at man ble flau selv, syntes jeg.

Så åpningen av de nye NHI-lokalene, de ble som antiklimaks, må man vel nesten si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

NHI flytta jo da også over Akerselva.

De lå jo såvidt vest for Akerselva oppe ved Frysja/Nydalen, (før flyttingen).

Mens Helsfyr lå en mil eller to øst for Akerselva vel.

Så det var vel kanskje første gangen at en høyskole lå øst for Akerselva, i Oslo?

Hva vet jeg.

Men det er kanskje en liten sjanse for at det var sånn, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo jobba mye på OBS Triaden, denne sommeren.

Og jeg hadde bodd hos Arne, Mette og Axel og dem, på Furuset.

Og noen få uker, på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.

Og alle tre stedene var vel alt annet enn det man kunne kalle rolige.

Så jeg glemte ihvertfall uansett å søke om studielån, før studiene begynte.

Jeg jobba på OBS Triaden, og dette friåret, fra studier, gjorde meg kanskje litt laid-back.

Jeg hadde jo gått på skole og høyskole i tilsammen tretten år, før det friåret.

Så jeg ble kanskje litt mer laid-back, av å ha et sånt friår, det er mulig.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det visste seg det, at de to månedene, som Lånekassa skrev at de hadde som behandlingstid, på lånesøknaden, osv.

Det var nok bare i sommerferien, at det var sånn, at Lånekassa hadde to måneders behandlingstid.

Virka det som for meg, ihvertfall.

For min søknad ble da behandlet på noen få uker, og jeg kunne hente studielån-giroen, i resepsjonen, hos NHI der da.

(Selv om Lånekassa seinere har brukt lang tid, på min søknad, høsten 2004, da jeg studerte i Sunderland.

Så at de skulle bruke kun noen få uker, i 1991 da, og så kjempelang tid, i 2004?

Jeg synes at dette var rart, og at det kunne minne om sabotasje.

Men men.

Dette skal jeg komme tilbake til i Min Bok 4 eller Min Bok 5, eller hva det kan bli).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg fikk studielån-giroen, så tok jeg nok med den, til Kredittkassen sin filial, på Helsfyr der da.

Den filialen, den lå bare et par hundre meter fra NHI vel, på Fyrstikktorget der da.

For jeg hadde konto hos Kreditkassen, på den her tida, husker jeg.

(Kanskje fordi de hadde filial på Triaden?

Det husker jeg ikke helt, for å være ærlig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Uansett, så var det sånn, at en gang, som jeg gikk inn i den banken, for å ta ut noe penger, eller noe.

Så var det en mann, som satt i kassa, som sa til en dame, som jobba der, at ‘Siri, kom her’, (eller noe).

Og det var da ei dame som het Siri Ribsskog, viste det seg.

Og grunnen til at han bankmannen ropte på henne.

Det var at vi hadde samme etternavn da.

Og hu dama, (som hadde langt, mørkt hår, og var i 30-årene vel).

Hu sa hei, og spurte meg noen få spørsmål da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Seinere, når jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, så fikk jeg et postkort, som var til en Ribsskog.

Ståle Ribsskog, eller noe, muligens?

Et julekort, var det vel, at det var.

Som var skrevet med sirlig håndskrift da.

Så postmannen klarte kanskje bare å lese etternavnet?

(Og jeg fikk vel det julekortet to år, (eller noe), tror jeg.

Det var vel omtrent det eneste julekortet jeg fikk omtrent, tror jeg.

For å fleipe litt).

Så selv om Ribsskog-navnet, er ganske sjeldent.

Så hadde det altså bodd en Ståle Ribsskog, i den samme oppgangen som Ungbo lå i, i Skansen Terrasse 23 da.

Fant jeg ut, tilfeldigvis.

Kanskje det var derfor, at disse to hos Kredittkassen, på Helsfyr, stusset så fælt over mine persondata.

Ikke bare var etternavnet likt som hu Siri Ribsskog, som jobba der.

Men det var vel muligens også sånn, at min adresse, var lik, som hu Siri Ribsskog sin gamle adresse da.

(Muligens ihvertfall).

Det har jeg ihvertfall lurt på, i ettertid.

Etter at jeg fikk de julekortene, til han Ståle Ribsskog da, (var det vel, hvis jeg husker riktig).

Mens jeg bodde hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette andre året, som jeg gikk, på NHI.

Så pleide jeg ofte å forsove meg, (kanskje siden jeg var litt deprimert, noe jeg skal komme tilbake til), husker jeg.

Så jeg pleide å sette meg langt bak, og til høyre, i det store auditoriet da.

Og da havna jeg noen ganger bak to pene, unge studiner, husker jeg.

Ei med mørkt hår og ei med lyst hår vel.

(Noe sånt).

Hu ene la ihvertfall fram ei notatbok, (eller om det var en skoledagbok), med telefonnummeret sitt synlig, osv., i et friminutt der, husker jeg.

Og da dukka det opp en annen ung, mannlig student, som satt langt vekk fra der jeg satt.

Og skreiv ned telefonnummeret, til hu pene, unge dama, husker jeg.

Men jeg skreiv ikke opp telefonnummeret da.

Det ble liksom litt for useriøst, (eller hva man skal kalle det), syntes jeg.

Jeg var vant til å møte damer, på byen, og snakka ganske direkte med dem vel.

Og jeg ville ikke gjøre noe som virka umodent/unaturlig liksom.

Som å skrive av et telefonnummer, uten å spørre om å lov først, for eksempel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det som var litt rart.

Det var at en gang.

Så dukka disse to pene damene opp, i kassa mi, på OBS Triaden der.

En vakt jeg jobba der da, etter skolen, en dag.

For jeg kjøpte sånne månedskort, som gjaldt i både Oslo og en del av Akershus da, husker jeg.

Så jeg kunne ta en buss, som gikk fra ved T-banestasjonen, på Helsfyr der, og til Lørenskog/Skårer da.

Selv om jeg vel da noen ganger måtte gå fra ved Metro-senteret der, (hvis jeg husker det riktig).

Men det var vel bare ti minutter, å gå, eller noe.

Så det gikk greit, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da de pene damene, fra NHI, dukka opp i kassa mi, på OBS Triaden der.

Så sa de liksom ikke ‘hei’.

Selv om det virka for meg, som at de var der, for å gå i kassa mi, nesten.

Så dette ble litt unaturlig da, (husker jeg at jeg syntes).

Jeg sa heller ikke hei.

Jeg kjente de jo igjen.

Men jeg visste jo ikke hva de het, eller noe.

Så jeg bare lot som at de var vanlige kunder liksom.

Jeg fant det liksom unaturlig, å si noe annet de vanlige glosene, som man sa i kassa, liksom da.

Som ‘takk’ og ‘værsågod’, osv., da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En kar, kjente meg igjen, fra det første året, på NHI.

Det var en ny klasse, som jeg havna i da.

(Siden jeg hadde hatt et friår).

Men han ganske lave, fra Hurum, (var det vel).

(Han som en gang sa at hu Kari, fra Trøndelag, med pigg-sveisen, som jeg ble med hjem en gang, til Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer, (som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2), var ok/fin, på den første festen, det første året, som vi gikk på NHI, på Josefines Vertshus, i Josefines gate vel, høsten 1989).

Han som hadde kopiert en kassett, (jeg husker ihvertfall to sanger, som han tok opp, på en kasset, for meg, og det var en sang, som var fra noen bekjente av han, fra Hurum, som het ‘into Ramadan with the supreme caddy’, og en annen sang som gikk sånn her ‘massemorderen smilte til pressen, da han ble dømt’, (som er med bandet Kjøtt, fant jeg ut, når jeg søkte på nettet nå), til meg, en gang, det første året vel, som jeg gikk på NHI.

Han gikk fortsatt på NHI, skoleåret 1990/91.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

Han dro meg med en gang, for å drikke øl, på en pub, på Fyrstikktorget der, husker jeg.

Men jeg var kanskje litt snobbete, og bortskjemt, når det gjaldt utesteder.

Så jeg bare kjeda meg der vel.

Jeg var så vant til å gå ut på byen, i Oslo, og drikke, på den her tida.

Og jeg var vel litt stressa muligens, på den her tida, også.

Så jeg var kanskje ikke så sosial da.

På NHI, på Frysja, så hadde det jo vært en bodega, hvor man kunne sitte, å lese lekser, for eksempel.

(En slags studentpub da).

Men så ikke på Helsfyr.

Men skolen lå like ved Fyrstikktorget da.

Og der lå det en pub da, med uteservering, osv.

Som vel antagelig fungerte som en slags NHI-pub da.

Men jeg kjeda meg vel litt der, for å være ærlig.

Det er mulig at jeg tenkte for mye, på jobben min, på OBS Triaden, eller noe.

Og på de kamerata, (eller ‘kamerata’), som jeg hadde, som jeg pleide å henge med, på Biljardhallen der, osv. da.

Nemlig Øystein Andersen og Glenn Hesler, og delvis Bengt Rune og dem da.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.