johncons

Stikkord: Statens Lånekasse for Utdanning.

  • Jeg sendte en ny e-post til Universitets- og Høgskolerådet





    Gmail – Problemer med HiO og NITH



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Problemer med HiO og NITH



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Wed, Apr 25, 2012 at 5:52 PM

    To:
    Guri Bakken <guri.bakken@uhr.no>

    Hei,
    jeg synes det høres rart ut.
    Altså til og med UIO godkjenner fag fra HiO IU.
    Dette minner mer om mobbing av meg, synes jeg.
    Når akademiene er med i samme råd, så burde de også ha noen form for samarbeid, når det gjelder grader osv., mener jeg.

    Er det mulig å få høre om Deres direktør også har samme syn?

    Andre ting jeg sliter med, når det gjelder NITH er at de ikke vil sende min prosjektoppgave, Kryssordkompilator, fra 1991/91, som jeg tror det kan være mye penger å tjene på, for det programmet lager kryssord liksom, så man kan selge det til aviser for eksempel, som trykker kryssord.

    Når det gjelder HiO IU, så rota de bort min søknad til University of Sunderland, våren 2004, de forrandra grunn til å nekte å gi meg Erasmus-stipend tre ganger.
    De hadde 'rare' møter, (Frode Eika Sandnes der), med kamerat fra Sunderland, og fortalte meg at det var umulig å få ekstrajobb i Sunderland, noe som vel ikke kan sies å være logisk.

    Internasjonalt kontor, ved HiO, de fortalte meg at man ikke trengte jobb for å studere i Sunderland, for det var så lave levekostnader der.
    Men internasjonalt kontor sa også at de skulle søke om studielån for meg.
    Men når jeg noen måneder etter ringte Lånekassa, for å høre hvor det ble av studielånet, så hadde de ikke fått noe søknad.

    Og Lånekassa drøyde også i 3-4 måneder før jeg fikk studielånet.
    Så hvem kan rydde opp i dette da?

    Jeg mener at HiO og Lånekassa må ha sabotert mot meg.

    (Jeg måtte kontakte Killroy, for å komme meg til Univesity of Sunderland, sommeren etter forsøket på å komme meg dit gjennom HiO IU).
    Jeg mistenker også at NITH mobber meg siden de ikke vil gi meg noen grad, enda HiO IU-studiene mine var del av en Bachelor-grad, som jo er den mest kjente graden internasjonalt vel.
    Så NITH må vel være det eneste akademiet i verden som ikke godtar fag fra Bachelor-studiet ved HiO IU?

    University of Sunderland godtok fag derfra, for jeg havnet på tredjeåret, på Bachelor-studie i Computing der, på Faculty of Applied Sciences.

    Så når engelske universiteter godtar fagene fra HiO IU, så blir det som noe mobbing, for meg, når NITH ikke gjør det.

    Kan du høre hva direktøren deres mener?

    Kanskje han vet hva man skal gjøre med slik mobbing fra deres medlemsakademier?

    Mvh.


    Erik Ribsskog

    2012/4/25 Guri Bakken <guri.bakken@uhr.no>

    Hei!

    Universitets- og høgskolerådet har ingen myndighet når det gjelder godkjenning av utdanning, og har heller ingen rett til å skrive ut vitnemål eller tildele
    grad.

    Lov om universiteter og høyskoler gir noen regler for godskriving av beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre universiteter og høgskoler, men det
    er den enkelte institusjon selv som avgjør om utdanning fra annen institusjon er faglig jevngod med utdanningen som institusjonen selv tilbyr – og om denne utdanningen da kan brukes som del av grunnlag for grad. (Lov om universiteter og høyskoler, § 3-5).

    Vennlig hilsen

    Guri Bakken

    underdirektør/Assistant Director

    Universitets- og høgskolerådet/the Norwegian Association of Higher Education Institutions

    Pilestredet 46 B

    0167 Oslo

    Tlf.: +47 22453957

    Mob.: + 47 905 06 153

    e-post: guri.bakken@uhr.no

    Fra: Postmottak UHR

    Sendt: 23. april 2012 08:46

    Til: Guri Bakken

    Emne: VS: Problemer med HiO og NITH

    Guri:

    Han burde vel kanskje avvente svar fra HiOA? Vi kan jo ikke bekrefte bachelor-grad av noen sort.

    Gerd


    Fra: Erik Ribsskog [
    ]

    Sendt: 22. april 2012 22:13

    Til: Postmottak UHR

    Emne: Problemer med HiO og NITH

    Hei,

    jeg gikk på NHI, informasjonsbehandling, 1989/90 og 1991/92, og har 33 vekttall derfra, (var det vel).

    Jeg gikk også på HiO IU, fra høsten 2002 til våren 2004, og har minst 30 vekttall derfra, (eller 90 studiepoeng heter det vel for tiden).

    Jeg har også gått et år, Computing, ved University of Sunderland.

    Her hadde jeg krøll med lånekassa, og studiene gikk i vasken, men jeg fikk levert noen obligatoriske oppgaver, ihvertfall.

    Tilsammen, så mener jeg at dette bør være bra nok for en Bachelor-grad.

    Jeg har fått en Høgskolekandidatgrad i IT, fra HiO, etter at de godkjente noen fag, fra NHI.

    Jeg har søkt på nytt om å få en Bachelor-grad, fra HIOA, (som HiO nå heter), siden jeg har funnet ut at NHI var veldig bra egentlig, de var eiet av Vivendi og studiet var bygget opp som de to første årene, på et amerikansk universitet, når jeg gikk der.

    (Jeg gikk der før konkursen/sammenslåingen med NKI, mm).

    Den blir behandlet nå, av Hatlen der, ved HIOA.

    Men NITH, de vil ikke engang sende en kandidatgrad.

    De godkjenner ikke noen av mine fag, fra HiO IU.

    Noe jeg synes er rart, for det studiet var jo godkjent av Lånekassa, og ga jo Bachelor-grad, etter tre år og Høgskolekandidatgrad, etter to år.

    Noe som er beskyttede titler, heter det vel.

    Så jeg vil gjerne klage på NITH, over at de er sære og nekter å gi meg en grad da.

    Jeg tror dette må være grunnet at en medarbeider hos NITH har stått opp med feil bein, eller noe, og synes at dette er urettferdig, og tror nok at dette må være snakk om noe slags trakassering, mot meg.

    Så jeg håper at dere er enige.

    Kan dere skrive ut en Bachelor-grad til meg, siden NITH er så vrange?

    Kan dere 'kjefte' litt på NITH?

    Er det noe dere kan gjøre?

    Har også klaget til Kunnskapsdepartementet, flere ganger, men de svarer ikke.

    Min grad fra HiO IU, karakterutskrift fra NHI, (og fra University of Sunderland), finnes på denne linken forresten:

    På forhånd takk for hjelp, for jeg er en arbeidsledig flyktning, (fra noe 'mafian' i Oslo), i England, og får ikke jobb, (eller rettighetene mine fra myndighetene), så skulle gjerne hatt en bedre grad, for å letter
    få jobb osv., da.

    Mvh.

    Erik Ribsskog



  • Her kan man se at ved Datahøgskolen, så måtte man betale ca. 35.000 i året, i skolepenger. Det måtte jeg også, på NHI, derfor måtte jeg gå på sosialen

    datahøgskolen skolepenger

    http://www.oslo.net/historie/CW/utg/9525/cw952541.html

    PS.

    Her kan man også se, hvorfor jeg begynte å jobbe på Rimi.

    En toårig datautdannelse var ikke alltid nok, til å få seg datajobb, etter endt utdannelse.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    hvorfor begynte på rimi

    (Samme link som ovenfor).

  • Min Bok 2 – Kapittel 87: Mer fra NHI

    NHI hadde høsten 1991, flytta til Fyrstikktorget, på Helsfyr.

    Jeg husker fortsatt den første studiedagen der.

    Rektor Ole Øren åpnet det store auditoriet der.

    Men det ble en flau forestilling, husker jeg.

    Det var problemer med teknikken og Ole Øren ble rød i toppen, som en keitete tenåringsnerd, må jeg vel si.

    Det var pinlig å se på, må jeg si.

    Ole Øren kom helt ut av det og var nervøs og rødmet da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    (Og stammet vel også, muligens).

    Han oppførte seg som en sjenert, kvisete tenåring, vil jeg si.

    (Selv om han jo var i 40-50-årene vel, og ikke hadde kviser sikkert).

    Så det var så flaut å se på at man ble flau selv, syntes jeg.

    Så åpningen av de nye NHI-lokalene, de ble som antiklimaks, må man vel nesten si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    NHI flytta jo da også over Akerselva.

    De lå jo såvidt vest for Akerselva oppe ved Frysja/Nydalen, (før flyttingen).

    Mens Helsfyr lå en mil eller to øst for Akerselva vel.

    Så det var vel kanskje første gangen at en høyskole lå øst for Akerselva, i Oslo?

    Hva vet jeg.

    Men det er kanskje en liten sjanse for at det var sånn, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo jobba mye på OBS Triaden, denne sommeren.

    Og jeg hadde bodd hos Arne, Mette og Axel og dem, på Furuset.

    Og noen få uker, på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.

    Og alle tre stedene var vel alt annet enn det man kunne kalle rolige.

    Så jeg glemte ihvertfall uansett å søke om studielån, før studiene begynte.

    Jeg jobba på OBS Triaden, og dette friåret, fra studier, gjorde meg kanskje litt laid-back.

    Jeg hadde jo gått på skole og høyskole i tilsammen tretten år, før det friåret.

    Så jeg ble kanskje litt mer laid-back, av å ha et sånt friår, det er mulig.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det visste seg det, at de to månedene, som Lånekassa skrev at de hadde som behandlingstid, på lånesøknaden, osv.

    Det var nok bare i sommerferien, at det var sånn, at Lånekassa hadde to måneders behandlingstid.

    Virka det som for meg, ihvertfall.

    For min søknad ble da behandlet på noen få uker, og jeg kunne hente studielån-giroen, i resepsjonen, hos NHI der da.

    (Selv om Lånekassa seinere har brukt lang tid, på min søknad, høsten 2004, da jeg studerte i Sunderland.

    Så at de skulle bruke kun noen få uker, i 1991 da, og så kjempelang tid, i 2004?

    Jeg synes at dette var rart, og at det kunne minne om sabotasje.

    Men men.

    Dette skal jeg komme tilbake til i Min Bok 4 eller Min Bok 5, eller hva det kan bli).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg fikk studielån-giroen, så tok jeg nok med den, til Kredittkassen sin filial, på Helsfyr der da.

    Den filialen, den lå bare et par hundre meter fra NHI vel, på Fyrstikktorget der da.

    For jeg hadde konto hos Kreditkassen, på den her tida, husker jeg.

    (Kanskje fordi de hadde filial på Triaden?

    Det husker jeg ikke helt, for å være ærlig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Uansett, så var det sånn, at en gang, som jeg gikk inn i den banken, for å ta ut noe penger, eller noe.

    Så var det en mann, som satt i kassa, som sa til en dame, som jobba der, at ‘Siri, kom her’, (eller noe).

    Og det var da ei dame som het Siri Ribsskog, viste det seg.

    Og grunnen til at han bankmannen ropte på henne.

    Det var at vi hadde samme etternavn da.

    Og hu dama, (som hadde langt, mørkt hår, og var i 30-årene vel).

    Hu sa hei, og spurte meg noen få spørsmål da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere, når jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, så fikk jeg et postkort, som var til en Ribsskog.

    Ståle Ribsskog, eller noe, muligens?

    Et julekort, var det vel, at det var.

    Som var skrevet med sirlig håndskrift da.

    Så postmannen klarte kanskje bare å lese etternavnet?

    (Og jeg fikk vel det julekortet to år, (eller noe), tror jeg.

    Det var vel omtrent det eneste julekortet jeg fikk omtrent, tror jeg.

    For å fleipe litt).

    Så selv om Ribsskog-navnet, er ganske sjeldent.

    Så hadde det altså bodd en Ståle Ribsskog, i den samme oppgangen som Ungbo lå i, i Skansen Terrasse 23 da.

    Fant jeg ut, tilfeldigvis.

    Kanskje det var derfor, at disse to hos Kredittkassen, på Helsfyr, stusset så fælt over mine persondata.

    Ikke bare var etternavnet likt som hu Siri Ribsskog, som jobba der.

    Men det var vel muligens også sånn, at min adresse, var lik, som hu Siri Ribsskog sin gamle adresse da.

    (Muligens ihvertfall).

    Det har jeg ihvertfall lurt på, i ettertid.

    Etter at jeg fikk de julekortene, til han Ståle Ribsskog da, (var det vel, hvis jeg husker riktig).

    Mens jeg bodde hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette andre året, som jeg gikk, på NHI.

    Så pleide jeg ofte å forsove meg, (kanskje siden jeg var litt deprimert, noe jeg skal komme tilbake til), husker jeg.

    Så jeg pleide å sette meg langt bak, og til høyre, i det store auditoriet da.

    Og da havna jeg noen ganger bak to pene, unge studiner, husker jeg.

    Ei med mørkt hår og ei med lyst hår vel.

    (Noe sånt).

    Hu ene la ihvertfall fram ei notatbok, (eller om det var en skoledagbok), med telefonnummeret sitt synlig, osv., i et friminutt der, husker jeg.

    Og da dukka det opp en annen ung, mannlig student, som satt langt vekk fra der jeg satt.

    Og skreiv ned telefonnummeret, til hu pene, unge dama, husker jeg.

    Men jeg skreiv ikke opp telefonnummeret da.

    Det ble liksom litt for useriøst, (eller hva man skal kalle det), syntes jeg.

    Jeg var vant til å møte damer, på byen, og snakka ganske direkte med dem vel.

    Og jeg ville ikke gjøre noe som virka umodent/unaturlig liksom.

    Som å skrive av et telefonnummer, uten å spørre om å lov først, for eksempel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det som var litt rart.

    Det var at en gang.

    Så dukka disse to pene damene opp, i kassa mi, på OBS Triaden der.

    En vakt jeg jobba der da, etter skolen, en dag.

    For jeg kjøpte sånne månedskort, som gjaldt i både Oslo og en del av Akershus da, husker jeg.

    Så jeg kunne ta en buss, som gikk fra ved T-banestasjonen, på Helsfyr der, og til Lørenskog/Skårer da.

    Selv om jeg vel da noen ganger måtte gå fra ved Metro-senteret der, (hvis jeg husker det riktig).

    Men det var vel bare ti minutter, å gå, eller noe.

    Så det gikk greit, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da de pene damene, fra NHI, dukka opp i kassa mi, på OBS Triaden der.

    Så sa de liksom ikke ‘hei’.

    Selv om det virka for meg, som at de var der, for å gå i kassa mi, nesten.

    Så dette ble litt unaturlig da, (husker jeg at jeg syntes).

    Jeg sa heller ikke hei.

    Jeg kjente de jo igjen.

    Men jeg visste jo ikke hva de het, eller noe.

    Så jeg bare lot som at de var vanlige kunder liksom.

    Jeg fant det liksom unaturlig, å si noe annet de vanlige glosene, som man sa i kassa, liksom da.

    Som ‘takk’ og ‘værsågod’, osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En kar, kjente meg igjen, fra det første året, på NHI.

    Det var en ny klasse, som jeg havna i da.

    (Siden jeg hadde hatt et friår).

    Men han ganske lave, fra Hurum, (var det vel).

    (Han som en gang sa at hu Kari, fra Trøndelag, med pigg-sveisen, som jeg ble med hjem en gang, til Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer, (som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2), var ok/fin, på den første festen, det første året, som vi gikk på NHI, på Josefines Vertshus, i Josefines gate vel, høsten 1989).

    Han som hadde kopiert en kassett, (jeg husker ihvertfall to sanger, som han tok opp, på en kasset, for meg, og det var en sang, som var fra noen bekjente av han, fra Hurum, som het ‘into Ramadan with the supreme caddy’, og en annen sang som gikk sånn her ‘massemorderen smilte til pressen, da han ble dømt’, (som er med bandet Kjøtt, fant jeg ut, når jeg søkte på nettet nå), til meg, en gang, det første året vel, som jeg gikk på NHI.

    Han gikk fortsatt på NHI, skoleåret 1990/91.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Han dro meg med en gang, for å drikke øl, på en pub, på Fyrstikktorget der, husker jeg.

    Men jeg var kanskje litt snobbete, og bortskjemt, når det gjaldt utesteder.

    Så jeg bare kjeda meg der vel.

    Jeg var så vant til å gå ut på byen, i Oslo, og drikke, på den her tida.

    Og jeg var vel litt stressa muligens, på den her tida, også.

    Så jeg var kanskje ikke så sosial da.

    På NHI, på Frysja, så hadde det jo vært en bodega, hvor man kunne sitte, å lese lekser, for eksempel.

    (En slags studentpub da).

    Men så ikke på Helsfyr.

    Men skolen lå like ved Fyrstikktorget da.

    Og der lå det en pub da, med uteservering, osv.

    Som vel antagelig fungerte som en slags NHI-pub da.

    Men jeg kjeda meg vel litt der, for å være ærlig.

    Det er mulig at jeg tenkte for mye, på jobben min, på OBS Triaden, eller noe.

    Og på de kamerata, (eller ‘kamerata’), som jeg hadde, som jeg pleide å henge med, på Biljardhallen der, osv. da.

    Nemlig Øystein Andersen og Glenn Hesler, og delvis Bengt Rune og dem da.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til DNB







    Gmail – <no subject>







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    <no subject>





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Nov 21, 2011 at 11:11 AM





    To:

    "dnb.no" <04800@dnb.no>


    Cc:

    sanomat.eue@formin.fi, postmottak@kd.dep.no, post@finanstilsynet.no


    Bcc:

    TAYLORG@unhcr.org, gudmundur.einarsson@efta.int



    Hei,

    'mislighold' mener du vel?
    Bare fleiper.
    Men dette var tross alt i 2004, og dette trodde jeg at jeg hadde ryddet opp i.
    Problemet var at HiO insisterte på å søke om studielån for meg, da jeg skulle studere, i Sunderland.

    Dette gjorde de ikke, og Lånekassa lagde mye krøll, så jeg fikk studielånet fire måneder forsinket!
    Da gikk jeg tom for sparepenger, men jeg klarte heldigvis å overtrekke kontoen min hos dere.

    Sånn at jeg hadde til mat, fram til jeg fikk studielånet.
    Jeg fikk ikke ringt dere, hver måned.
    For da jeg gikk på NHI, på Helsfyr, så var jeg sent ute med studielån-søknad, og da fikset Lånekassa det i ekspressfart, så jeg trodde dette bare kom til å ta noen uker.

    Men det tok altså nesten et halvt år, og jeg hadde dårlige kontormuligheter, fordi universitetet ville at jeg skulle bo på campus, hvor det var en telefon på gangen, men jeg syntes det var litt nedverdigende å stå på gangen og ringe, det var ikke noe skrivebord og sånn der, for å si det sånn.

    Og jeg var ikke så god på research på nettet, at jeg fant alle kreditorene mine på nettet heller.
    Jeg måtte jo klare studiene og, som var omfattende og jeg utdannet meg jo innen IT, og folk kom på døra hele tida og skulle ha hjelp med laptop og noe krøllete bredbånd som University of Sunderland hadde, som var trådløst og brannalarmen gikk hver natt, for de engelske studentene kan være litt umodne.

    Så det ble jo bare tull.
    Men dette misligholdet skyldes altså HiO og Lånekassa, i samrøre.
    Og det har jeg klaget på til Kunnskapsdepartementet.
    Og de svarer ikke, så det har jeg klaget på til EU-kommisjonen, siden jeg bor i England.

    Dessuten så hadde jeg ikke misligholdt noen lån hos Nordea, likevel så nektet de meg lån på disse dokumentene.
    Jeg ser ikke noe logikk her, fra bankene.
    Er dette noe mobbings, fra Rimi-Hagen, eller noe, siden jeg har jobba i Rimi?

    Erik Ribsskog

    2011/11/21 dnb.no <04800@dnb.no>

    Vi må bare beklage, din søknad er avslått, pga. misslighold av konto hos oss.

    Med vennlig hilsen

    Odd Engelien

    DNB Bank ASA
    Tlf: 04800 | Vi har åpent hele døgnet, alle dager
    Besøk vår Kundeservice og hjelp-side på dnb.no


    Fra Erik Ribsskog [eribsskog@gmail.com]


    Sendt

    20. november 2011 20:50


    Til

    04800@dnb.no;


    Emne

    Lånesøknad/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om lån/Fwd: Your CV Critique

    Hei,

    jeg prøver igjen.

    Nå sender jeg med dokumenter, som viser at jeg eier cirka 1/18 av en eiendom verdt mange millioner, i Holmsbu.

    Og jeg kommer antagelig til å arve mer etter min grandonkel Idar Sandersen.

    Da vil jeg eie 1/12.

    Så la oss si at eiendommen pluss løsøre, (min far, Arne Mogan Olsen, sa at det var malerier av Kittelsen der), er verdt 12 millioner.

    Da er min arv verdt en million.

    Taksten, (som er foreldet, sånn som det virker for meg, fra dokumentene), er på 1.5 milioner.

    Så min del er taksert til 1/18 av 1.500.000, sånn som jeg skjønner det.

    Det vil si litt over 83.000, får jeg det til å bli her.

    Men det skal visst være verdt mye mer enn takst da.

    Og jeg kommer nok også til å arve Idar Sandersen antagelig.

    Grunnen til at jeg prøver å få lån på dette er at en engelsk rett kastet meg ut, i Liverpool, etter å ikke ha sendt meg et brev, om en rettshøring.

    Som jeg da ikke fikk vite om.

    Og nå bor jeg på et fælt hostell, for prøveløslatte kriminelle.

    Og jeg har ikke noen slektninger, eller noe, å flytte til.

    Men hvis jeg får låne 100.000 for eksempel, så kan jeg få leid meg en leilighet, hvor det er sikrere å bo, enn her hvor husvertinnen sier at de er 'very though and very friendly', noe som jeg synes at nesten høres ut som en trussel.

    Og en stor homo her driver og kiler meg osv., når jeg står i døra til kontoret her.

    De har ikke resepsjon, bare kontor, så det er ikke noe vanlig hostell, sånn som jeg ser det, men mer nesten som et hjem eller fengsel, vil jeg si.

    Så jeg vil gjerne heller flytte ned til Brighton, hvor jeg har vært på språkskole, og hvor det også er enklere å få jobb, enn her i Sunderland.

    Jeg er også på Ladders, så jeg har bra inntektspotensiale.

    Jeg ble tullet med av Nordea Tveita, som jeg fakset disse dokumentene til, i 2006.

    De ville ikke gi meg noe lån, på disse dokumentene.

    Men jeg mener det, at når taksten står der, så er det bare 'kødding', med meg.

    Jeg har også bedt namsmannen i Røyken og Hurum om å tvangsoppløse sameiet, men nå har ikke Tingretten i Drammen svart meg, på mange måneder, så nå har jeg gitt opp at de skal gjøre jobben sin.

    Og prøver heller å søke om lån.

    Jeg er en kjent butikksjef, i Rimi, fra Oslo.

    Og har en Høgskolekandidatgrad, i IT, fra HiO IU.

    Og er også tidligere Heimevernsmann, fra Oslo.

    Og data/informasjonsbehandlig/markedsførings-økonom, fra Sande Videregående og Gjerdes Videregående, i Drammen.

    På forhån takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg er også tidligere kunde av dere, fra da jeg ble butikksjef i Rimi, i 1998.

    Rimi hadde en deal med DNB om at butikksjefer kunne få billån, fra deres avdeling på Ensjø.

    Noe butikksjef på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen gjorde meg oppmerksom på, husker jeg.

    Så da bytter jeg fra Nordea, til DNB, i 1998, og fikk Mastercard og billån., fra dere, da jeg ble butikksjef, i 1998.

    PS 2.

    Sender også med en kopi av min CV, hvor det står mer om hvor jeg jobbet osv., i Oslo.

    (Samt dokumenter om arven min i Holmsbu).


    Fra Erik Ribsskog [eribsskog@gmail.com]


    Sendt

    20. november 2011 20:50


    Til

    04800@dnb.no;


    Emne

    Lånesøknad/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om lån/Fwd: Your CV Critique

    * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

    This email with attachments is solely for the use of the individual or

    entity to whom it is addressed. Please also be aware that the DNB Group

    cannot accept any payment orders or other legally binding correspondence with

    customers as a part of an email.

    This email message has been virus checked by the anti virus programs used in the DNB Group.

    * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *






  • Mer fra hostellet

    I gaar kveld, da jeg var paa do, saa stod han yngste lederen der, med en dorull i haanda, nedenfor trappa, foer han gikk inn i rommet to doerer til venstre for mitt rom.

    Saa da skjoenner man at det aldri er dopapir paa doen paa det hostellet.

    Men men.

    Jeg skjoenner ikke hva som foregaar i Norge forresten.

    Det virker umulig aa faa penger for arv og erstatningssaker, osv.

    Jeg fikk et brev fra BT om at de hadde overfakturert meg, naermere 200 pund.

    Saa jeg faar noen penger ihvertfall, virker det som.

    Men jeg synes det er skummelt, saann som jeg blir tullet med, av Laanekassa og Tingrettene, mm., i Norge.

    Hva foregaar i Steinroeysa lurer jeg paa.

    Men men.

    Saa saann er det.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Enda mer fra YouTube

    enda mer fra youtube

    http://www.youtube.com/watch?v=woUr_skRaK0&feature=email&email=comment_reply_received

    PS.

    Jeg skjønner ikke helt hva som er så morsomt med det her:

    PS 2.

    Ikke veit jeg, hvor det var hen, som videoen, i PS-et ovenfor, ble spilt inn.

    Men dem hadde nok av barskog der ihvertfall.

    Ikke dårlig.

    (Men hvis det hadde vært rundt Larvik et sted, så hadde det kanskje vært mer løvskog der og?).

    Det hørtes vel ut som, på han karen som prata på slutten, at det er på Østlandet et sted.

    Men hvor kan det være.

    Hm.

    Vi får se om det er mulig å finne ut.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Og hva skal det her bety?:

    hva skal det her bety

    http://www.youtube.com/watch?v=6GgYCEHTshg