http://www.facebook.com/group.php?gid=2429161942
PS.
Her er mer om dette:
http://www.gulesider.no/tk/search.c?x=0&y=0&q=tang%20wa
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Her er mer om Svein Tang Wa:
http://www.facebook.com/group.php?gid=2429161942
PS 3.
Da måtte jeg nesten skrive litt der, siden jeg har en slags stesøster, (ved navn Christell Humblen), som er så Tang (Wa)-fan.
Her er mer om dette:
PS 4.
Enda mer om dette:
PS 5.
Her er mer av Svein Tang Wa:
Hun var jo hyggelig, må man vel si.
Jeg spurte om slektsforskning osv.
De var fra en gård som het Brekke, på Tysnes, utafor Bergen.
Og de var også fra Onarheim-slekta.
Og det var også en lokal slekt.
Gården hadde vært i familien, siden 1600-tallet.
Margrethe, (som Christell kalte ‘Lete’, for Anne Margrethe var så vanskelig å uttale).
Hu sa det at det var en gammel tradisjonsrik gård.
Men de måtte flytte til Bergen osv., hun og Haldis da.
For det var ikke så mye å gjøre på Tysnes, annet enn i jordbruket.
Det var en del norsk-amerikanere, som var i Amerika om vinteren, visstnok.
Og noen fiskere.
Så sånn var det.
Jeg fortalte det, at jeg husket jo at hun pratet om Mosseveiens skrekk, da jeg var der, i 1984, eller noe.
Og det var ei fra Politiet i Follo, sa hu nå, som jakta på råkjørere på Mosseveien.
Og det var naboen deres, som nå er pensjonert fra Politiet i Stavanger.
Faren deres het Hans Martin Brekke, var det.
Mannen hennes Per, var ikke i Politiet.
Han var tidligere arkitekt.
Jeg lurte, for han påpekte mangel på skilt, på bilen min, på Geilo i år 2000.
Jeg forklarte det, at jeg skulle med bilen på EU-kontroll, så jeg tok det med skiltet i samme slengen.
Hun Margrethe husket ikke talen til brudens bror, (som jeg trodde var noe dritt om Christell).
Men men.
Det med Mosseveiens skrekk, var noe med Wesenlund.
Jeg fortalte at jeg hadde faktisk vært butikksjef, på Rimi Langhus, i Follo, (hvor Mosseveiens skrekk var fra), i 2002.
Men men.
Tore Tang-sangen, (som Christell sang på en gang, etter å ha vært hos dem vel).
Det er en som ikke heter Tang, men Tangva.
Det er et kinesisk navn.
For bestefaren til ‘Tore Tang’, han var visst fra Kina.
Så han Tore Tang, (eller Tangva), han flyr visst fortsatt rundt i Stavanger, mener jeg det var.
Men men.
Tante Margrethe, hun hadde ikke hørt om at Christells halvbror, Bjørn Humblen, fra Vestlandet, hadde vært med i Johanitterordenen.
Det var visst nytt for henne og.
Og hun og ‘onkel’ Per, var ikke med der, forklare hun også.
Jeg forklarte det, at det var jo faren til Christell sin side det, som han Bjørn Humblen vel var i.
Mens hun Margrethe, som jeg prata med, hun var vel på moren sin side.
(Søster av Christells mor Haldis Hublen, med andre ord).
De var visst ikke fra Sogn likevel, skjønte jeg.
Alle var visst fra Tysnes, fra to ganske lokale slekter der, (Brekke og Onarheim).
(Tysnes var vel en ganske liten halvøy, tror jeg).
Så det er kanskje derfor at Christell har en sånn ‘innavla’ tommel.
At de slektene har holdt på vært litt innavla der.
Hvem vet.
Men Haldis, (samboeren til faren min), hu har jo blondt hår.
Men søstera, (hu Margrethe jeg prata med på telefonen nå, altså), hu hadde mørkt hår, i 1982, mener jeg det var ca., og grått hår, i 1984, mener jeg det var.
Noe sånt.
Så de er vel ikke så innavla der, tror jeg.
(Siden dem har forskjellig hårfarge og sånn, mener jeg, søstrene).
Men jeg turte ikke å spørre, ‘tante Lete’, om hvorfor Christell har en litt sånn ‘inavla’ tommel.
(Eller om de er i slekt etter Neanderthalerne).
Det turte jeg ikke gitt.
Jeg husker jeg var der, da jeg var 14 år gammel vel.
Den sommeren jeg fylte 14 år, var vel sist jeg var der.
Og da var det ei jente der, som jeg lurte på om var Sissel Kyrkjebø.
Det visste ikke ‘tante Lete’, men det kunne godt hende, sa hu.
Så sånn var det.
Så nå får jeg spise pizza, som jeg driver og lager her.
Så vi får se om jeg får gjort det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
‘Tante Lete’, sa faktisk også det, at jeg var velkommen igjen til Stavanger.
Og det var jo hyggelig.
Jeg sa at kanskje, hvis jeg fikk rettighetene mine, fra politiet, og kom meg tilbake til Norge, en gang.
Jeg sa det, at jeg huska det, at det var så kult, på Sola strand.
Hvor jeg bada i 1982, eller noe sånt vel.
Hvis det ikke var i 1984, eller noe.
Og at det var så høye bølger der.
Sammenlignet med på Berger, hvor jeg vokste opp, langs Drammensfjorden.
At det var så høye bølger, siden det var så nærme Nordsjøen vel, osv.
Så det var et fint sted, husker jeg.
Selv om det bare var jeg som bada der vel, den dagen, husker jeg.
Faren min bare dro meg med dit.
Han bada ikke selv.
(Og det gjorde vel heller ingen andre, såvidt jeg husker).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om Mosseveiens skrekk:
http://www.aftenbladet.no/lokalt/article445342.ece
PS 3.
Kanskje jeg burde hjelpe Mosseveiens skrekk å komme ut av skapet?
Når jeg har bodd så mange år i England, som jeg har, (her hvor damene oppfører seg så kvinnelig osv.), så mener jeg at jeg kan se det, at hu der, på bildet ovenfor, hu er nok lesbisk men.
Bare for å hjelpe henne litt ut av skapet.
Bare noe jeg tenkte på.
Kanskje det er hu som driver og tuller med meg, tenkte jeg.
Kanskje hu er ‘mannevond’, siden hu er lesbisk antagelig, og ikke tålte å se meg på besøk hos naboen sin, på 80-tallet, da jeg var sånn 12-14 år?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Så man kan se det, at hu i Stavanger, Anne Margrethe, hu er nesten som en slags tante nesten, for meg og.
Siden jeg har vært med på besøk til hu og ‘onkel’ Per, et gar ganger på 80-tallet.
Og de hilste også, og var hyggelige, i bryllupet, til nevøen deres Jan Snoghøj, (bror av Viggo Snowhill), på Geilo, i år 2000.
Noe som hu syntes var for lenge siden vel.
Så tanta til Christell er kanskje litt som tanta mi.
Det var greit at jeg ringte og spurte om masse dumt liksom.
Mens mora til Christell, Haldis, hu var nok ikke som mora mi.
Hu var mer fiendtlig, Haldis da, vil jeg si.
Så sånn var det.
Og faren min, (kan man nok si), at var nok heller ikke som faren min.
Men jeg er kanskje litt i slekt med Christell da.
Siden jeg kjenner en del av tantene og onklene og fetterne og kusinene hennes da.
Så selv om jeg og Christell ikke bodde i samme hus, på Bergeråsen.
Så pleide vi å bo i samme hus, eller på samme hotellrom, noen ganger, under oppveksten.
Under feriene.
Så vi er som stesøsken som har vokst opp på forskjellige steder da.
Som kjenner hverandre mest fra ferier og sånt, kanskje.
Men nå bodde jo Christell på Bergeråsen og da.
Så jeg kjenner jo henne derfra og.
Så fra ferier så er Christell en slags stesøster.
Og fra Bergeråsen, så er Christell ei slags nabojente nesten.
Så Christell for meg, hu er liksom både en slags stesøster og en slags nabojente da.
Så det er ikke alltid enkelt.
Noen gang blir ting litt komplisert, hvis man er etterkommer etter 68-er generasjonen.
Etter av hippie-generasjonen.
For de var litt glad i surr, synes jeg.
Så de surra med familiene kanskje, og gjorde ting komplisert.
Så det lider nok vår etterkommer-generasjon av.
Som blir kalt Generasjon X vel.
Generasjon X lider nok av det, av at har blitt tulla med, av 68-er generasjonen.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men hu tante Anne Margrethe, i Stavanger, hu virka ikke som en hippie, eller en 68-er, for meg.
Hu var ikke så sleip som dem er, mistenker jeg.
Kanskje de ikke hadde så bra fotfeste på Tysnes utafor Bergen, osv.
Hvem vet.
Samme det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
En gang Christell (Humblen), kom hjem fra Stavanger, var det vel.
(Hvor hun har en tante som heter Margrethe, og en onkel som heter Per Ueland vel.
Som bor ikke langt fra ei som ble kalt ‘Mosseveiens skrekk’, (fortalte hun Margrethe, var det vel).
Ei tante som Christell vel kalte for ‘tante Lete’.
Hm.
Og som var ei politidame, som hadde sitt virke på Østlandet, hvis jeg skjønte det riktig.
Og som seinere flytta til Stavanger.
Men men).
Mens hu fortsatt gikk på barneskolen, tror jeg det må ha vært.
Så sang hun den sangen her for meg, husker jeg, bortafor garasjen, nedafor ‘Haldis-huset’:
http://home.online.no/~stsamuel/slekt/NAVN/d0000/g0000039.html#I551
PS.
Vi var to ganger og besøkte de i Stavanger.
(De bor like ved ei dame som ble kalt ‘Mosseveiens skrekk’).
Den første gangen, var vel da vi kjørte med amerikaneren til faren min, til Stavanger, i 1981, eller noe.
På veien, så var det en ulykke ved Brevik, hvor tre unge jenter døde, husker jeg.
Hu som kjørte den bobla som havna under trailer, var vel 18 år, eller noe, mener jeg vi så på nyhetene, da vi kom fra til Stavanger.
Og søstrene hennes yngre da.
Men men.
Mer da.
Jo, da hadde hun Margrete mørkt hår.
Så var vi der igjen, da jeg var 14 år vel.
Altså i 1983 eller 84.
Da tok vi fly til Sola flyplass.
Da var også søstra mi med, siden hu hadde flytta til Haldis og faren min, fra mora vår i Larvik.
Da hadde hu Margrete fått helt grått hår.
Så hu gikk fra å ha helt svart hår, i 1981 vel, til helt grått hår, i 1983 eller 1984.
Så da husker jeg, i 1983 eller 84, at jeg lurte på hva som hadde foregått, i Stavanger, siden 1981.
Men men.
Det fant jeg aldri ut av, men man kan ikke vite alt.
Onkel Per er litt som en purk, som klager, hvis du bare har skilt bak på bilen, og ikke foran, og venter til EU-kontrollen med å fikse det.
(Det var når vi var i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj).
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og som jeg kanskje ikke har vært flink nok til å forklare på bloggen.
Så er Christell veldig bortskjemt, (og også veldig umoden mistenker jeg, enda, selv om jeg ikke veit dette sikkert, for jeg har ikke prata med henne noe særlig siden begynnelsen av 80-tallet, for de lot meg bo alene), og har blitt veldig dulla med, av Haldis og faren min og faren sin sikkert, og av brødrene sine osv.
Så hvis Christell sier tante Lete, når hun er liten.
Så blir hun dulla med og så retter de ikke på Christell.
Men de bare sa sikkert sånn, ‘lille Gullet, skal vi besøke tante Lete’.
Er du fornøyd siden du bare fikk tre ganger så mange julegaver som Erik og Pia?
Altså, jeg klarer ikke å forklare det helt nøyaktig, for jeg har jo bodd for meg selv.
Men jeg mistenker at det er sånn det har foregått, at hun Christell er veldig bortskjemt og har blitt dulla med da, av en eller annen grunn.
Så min halvbror Axels stemor, Mette Holter, hun syntes synd på Pia som måtte bo hos Haldis og Christell og faren vår, som en slags ‘Askepott’, (husker jeg at Mette Holter sa til meg, det året jeg leide et rom, hos henne og den gamle stefaren min, Arne Thomassen, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg hadde et hvileår fra studiene).
Men meg syntes hun visst ikke synd på, som måtte bo alene siden jeg var ni år.
‘Der kommer jævelungen’, hadde visst faren min og/eller Haldis sagt, når jeg kom på besøk, (fra leiligheten jeg bodde aleine i), da Mette Holter og Arne Thomassen var på besøk.
Så den Humblen/Olsen-familien, bestående av faren min, Haldis, Jan, Viggo og Christell, og også delvis søstra mi Pia Charlotte.
Det er en veldig overfladisk og materalistisk familie.
Som bare tenker på penger og ting, og på å ha perfekt utseende.
Det er omtrent alt som teller, som Dynastiet på 80-tallet kanskje.
Så de er ikke så ‘sound’, som de sier i England, fornuftige.
Bare noe jeg kom på, at jeg nok måtte ta med om.
De er veldig 80-talls enda, tror jeg man kan si, ihvertfall Haldis, Christell og Viggo.
Og faren min drikker jo hver dag, og er kanskje som en fyllik.
Jeg vet ikke så bra, for jeg har nesten ikke prata med dem siden begynnelsen av 80-tallet, (siden de bare plasserte meg i en leilighet for meg selv, og jeg følte meg ikke velkommen i leiligheten deres).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
PS 3.
Så meg behandlet de som en nerd, som de stuet bort, i leiligheten i Leirfaret.
For jeg var vel ikke ‘polished’ nok da, eller noe, som Viggo Snoghøj/Snowhill.
Men jeg var aldri fornøyd med rollen som nerd/taper/utstøtt.
For jeg var jo en vanlig ‘mainstream’-kar, på 70-tallet, da jeg bodde i Jegersborggate i Larvik.
Da fikk jeg nye klær av mora mi og sykkel og fotball og sånn av morfaren min, Johannes Ribsskog, så da var jeg som en vanlig gutt.
Så den bortstuinga som en, hvem var det som ble bortstuet, var det Harry Potter?
Jeg husker ikke.
Men ihvertfall.
Jeg trivdes ikke i den rollen.
For jeg var vant til, fra Larvik og Østre Halsen, å være en vanlig gutt, som var den beste i klassen, og først ferdig med matteboka osv.
Så jeg gjorde opprør, mot den rollen jeg fikk, som bortstuet taper/nerd osv.
Så da jeg hørte, fra Christell og Pia og Jan, i 1989, at faren min hadde misbrukt Pia, da hu var lita jente.
Da kutta jeg gradvis ut faren min.
Og de andre var jo bare ste-familie, så de hadde jeg ikke så mye å gjøre med, for de hadde jo aldri godtatt meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Her har vi Christell sin rolle fra oppveksten.
En sånn rik, amerikansk-aktig, bortskjemt, materalistisk, 80-talls tenåringsjente:
PS 5.
Her har vi søstra mi Pia sin rolle, hun var som Askepott:
PS 6.
Her er meg. Jeg var som Askeladden, som ble satt til å bo for meg selv, i min fars gamle leilighet, da han flytta ned til Christell og Haldis og dem, da jeg var ni år:
[05:49] <@Frode> jeg er fra stavanger
01[05:49] <+john_cons> okey, stavanger ja, stesøstra mi hadde noen slektninger der
01[05:49] <+john_cons> ikke langt fra sola, tror jeg det var
01[05:49] <+john_cons> så vi var der et par ganger, på 80-tallet
01[05:49] <+john_cons> har skrevet om det på blogg osv
[05:49] <@Frode> jeg bor faktisk i sola kommune, sted som heter tananger
01[05:50] <+john_cons> okey, de bodde der hvor ‘mosseveiens skrekk’ bodde
01[05:50] <+john_cons> men jeg husker ikke hva det heter, for jeg var bare i begynnelsen av tenårene
[05:50] <@Frode> stokka det
PS.
Jeg skriver jo i irc-loggen ovenfor, fra quiz-kanalen #Elgolf, at vi var å besøkte tante Lete og onkel Per, i Stokka da, to ganger, på 80-tallet.
Første gangen var vel i 1981 kanskje, eller 1982.
Da kjørte jeg og faren min og Christell og Haldis, med bil opp dit.
Og da, når vi kom til Brevik, så måtte vi vente lenge, og det var fordi at en boble, med tre tenåringsjenter i, havnet under en trailer, og alle de tre jentene døde.
Så det går ann å finne datoen, for når vi var der første gangen, selv om det var ganske makabert, husker jeg enda, selv om vi ikke skjønte hva som hadde skjedd, ved Brevik, var det vel, men ‘tante’ Lete, (for det var Christells tante), fortalte oss dette, når vi kom fram til Stavanger da.
Faren min måtte ha en taxi, til å vise veien, fra Stavanger sentrum, og til Stokka da.
Så sånn var det.
Men det som var rart, var at andre gangen vi var der.
(Da var søstra mi med også).
Det var kanskje i 1985, hva vet jeg.
Nei, det var vel i 1984, for jeg husker at det var en fjorten år gammel jente der.
Og jeg var også fjorten år.
Og jeg hørte at de voksne pratet om da, over hodet på meg, om hvor stor forskjell det var på jenter og gutter da, (at jeg så mye yngre ut enn hu jenta).
For hun jenta, (som jeg har lurt litt på om kan ha vært Sissel Kyrkjebø, hun så litt lignende ut ihvertfall), hun fikk liksom være med blant de voksne da.
Mens jeg ikke fikk det, jeg fikk bare høre dritt som ble pratet over hodet på meg.
Så sånn var det.
Men fra 1981 eller 1982, til vel 1984, så hadde hårfargen til ‘tante’ Lete da, forrandret seg, fra svart til grå!
Så det var veldig spesielt, husker jeg.
Jeg husker jeg satt i bilen, og så på hårfargen til ‘tante’ Lete, og lurte på hva som hadde foregått der, de siste par årene.
Men det var vel kanskje noe med ‘onkel’ Per da, som kunne gå for å være en byråkrat eller kanskje politi, hva vet jeg?
Jeg var der bare to ganger, og jeg så også disse i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000 vel.
Men ellers kan jeg ikke huske å ha sett disse, så jeg kjenner disse bare fra tidlig i tenårene, og bare fra to weekend-turer.
Fra den første turen, så husker jeg det, at jeg fikk ikke lov å sitte ved siden av Christell, i baksetet, til amerikaneren til faren min.
Neida, jeg måtte ligge bak i bagasjerommet, i varebilen da, som var en 5-6 meter lang Ford Lincoln Continental.
Skal jeg se om jeg finner bilde av en sånn bil.
Jeg får vel også sjekke hvor gammel Sissel Kyrkjebø er, om det kan ha vært henne, det var ihvertfall ei som så noe lignende ut da, selv om jeg vet at Sissel Kyrkjebø er fra Bergen, men de hadde en del gjester der da, i Stokka, som jeg ikke ble ordentlig presentert for vel.
Så sånn var det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nei, Sissel Kyrkjebø var det ikke, da må de ha jugd på alderen isåfall:
Sissel Kyrkjebø (født 24. juni 1969 i Bergen) er en norsk sangerinne.
http://no.wikipedia.org/wiki/Sissel_Kyrkjeb%C3%B8
For hun er mer enn et år eldre enn meg, for jeg er født 25. juli 1970, så hvis de skulle ha det til, at begge vi var fjorten år, så har de jugi litt, isåfall.
Så sånn er nok det, dessverre.
Men det var kanskje Stavangers svar på Sissel Kyrkjebø, som var der i Stokka da.
Hvem vet.
Det er det kanskje noen som gjør.
Vi får se.
PS 3.
Sånn her bil var det faren min hadde, på begynnelsen av 80-tallet:
Dette er en Ford LTD, og jeg mener det var den bilen, som vi kjørte med, ned til Jugoslavia, sommeren 1980, som jeg har skrevet om på bloggen før.
Bortsett fra at faren min sin bil var blå og tre-farget da, og ikke sånn grønnaktig, som denne er, men mørkeblå, på de områdene, mener jeg å huske.
Det var den karakteristiske ‘taggete’ formen, på fronten, ved lyktene der, at den ikke er flat i fronten, men taggete, noe som vel kjennetegner den bilmodellen, fra slutten av 70-tallet.
Den på bildet er en 77-modell, men jeg tror faren min sin bil var et år eller to nyere vel.
Noe sånt.
Og han hadde ‘Wagon’-modell, dvs. varebil-versjonen da, og ikke kupe-type.
Så lå jeg bak i ‘Wagon’-delen da, mens Christell satt i baksetet, og faren min og Haldis satt foran da, når vi kjørte til Stavanger, i 1981 eller 82.
Den første bilen, den kunne man ta opp noen små seter i bak, så kunne 2-3 barn sitte helt bakerst der.
(Hvis det ikke var den andre amerikaneren, som faren min hadde, som man kunne gjøre det på).
Men faren min hadde også en annen sånn stor amerikaner, som også var ‘Wagon’-type da.
Disse bilene har air-condition og elektriske vinduer.
Og de ble kalt luksus-biler så jeg, i USA, i vanlig versjon da, (ikke ‘Wagon’), så man følte seg litt stolt, over at faren ens hadde en sånn bil, og man ble nok litt borskjemt.
Dette var vel kanskje den beste Forden, som ble laget i USA, på den tiden, som privatbil da.
Disse ble laget av Lincoln-avdelingen til Ford da, og vel bare i USA og Australia, hvor de har større avstander da, og vel bedre veier, enn i deler av Europa kanskje.
Så sånn var det.
Så det var nok den andre amerikaneren til faren min, som vi kjørte til Stavanger da.
Siden jeg måtte ligge baki, og ikke ble tilbudt å sitte i de små setene helt bakerst.
Men, da bestefaren min, Øivind, døde, så kjørte vi til sykehuset i Moss, og da satt jeg og søstra mi og Ove og Heidi, bakerst i bilen, og jeg fant en hoggorm-unge, (eller en annen slags type orm, som jeg kasta ut av bakvinduet da, på bilen, som var elektrisk da, og kunne tas ned med en bryter da, så havna hoggormungen i veien, ned mot Horten, gitt), da jeg skulle pisse, når vi hadde vært i Horten, på sykehuset hvor Øivind døde da.
Så det var kanskje i 1983, eller noe?
Så faren min hadde amerikanere, fra ca. 1979, (eller før), til 1983 da, cirka.
Mens da jeg skulle konfirmere meg, i 1984, så hadde faren min en ny Mercedes E230, blå metallic vel, (som rektor Borgen kjøpte et par år seinere, han som Christell sa luska på 6.-klasse jentene i dusjen, på Berger skole, hvor han var rektor).
Men men.
Så kanskje faren min hadde først en Ford Lincoln Continental og så en Ford LTD, eller omvendt.
Begge de bilene var ihvertfall en 5-6 meter lange da, og de var også ‘Wagon’-utgaver da, med stort bagasjerom da, til vannsenger og køyesenger osv., som faren min solgte da.
Så sånn var det.
Mens seinere på 80-tallet og 90-tallet, så gikk det mye i Toyota Hi-ace osv., så faren min kjøpte litt billigere biler etterhvert, kan man si.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
PS 4.
‘Station Wagon’, het visst den biltypen, fra PS-et ovenfor.
Jeg er ikke så ekspert på biler osv., så jeg driter meg ut noen ganger.
Men stasjonsvogn da, det er vel det ganske kjente norske ordet.
Så sånn var det.