johncons

Stikkord: Stavern

  • Her kan man se at bestemor Ingeborg, hadde masse fine og nok verdifulle malerier, som jeg blir lurt for, siden jeg ikke får min del av min mors arv

    img293

    PS.

    Her ser vi at bestemor Ingeborg forklarer hvor hun har bodd, etter at bestefar Johannes døde, i 1985 vel.

    Det øverste bildet er fra Stavern, (Herman Wildenveysgate vel, hvor hun bodde fra 1986 til 1995, og det nederste bildet er fra eldreleiligheten hun fikk leie vel, av Larvik kommune, som var snilt av de, synes jeg, at hun fikk bo i Nevlunghavn, fra 1996 da):

    img294

    PS 2.

    Man kan se et par ting som er skjært av tre.

    Det er det nok bestefar Johannes som har laget.

    (En stor blomstevase blant annet).

    Jeg fikk også en stor sånn tre-skulptur eller figur, som bestefar Johannes hadde laget, på 80-tallet, av mora mi, etter at bestefar Johannes døde da.

    Den ligger også hos City Self Storage i Oslo.

    Jeg pleide å ha den stående oppå en reol, i Rimi-leligheten jeg bodde i, på St. Hanshaugen, blant annet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Julekalender luke 7

    Julekalender luke 7

    kalender 7 2

    PS.

    Her er Tullebukkene episode 7, fra ifjor:

    7.


  • Mer kongelig enn Kronprinsen

    En gang da jeg og søstra mi, besøkte mormora vår, Ingeborg Ribsskog, i Stavern, mens vi gikk på videregående, tror jeg det var, altså mot slutten av 80-tallet.

    Så sa bestemor Ingeborg, at hun likte meg bedre enn Kronprinsen, og at hun syntes at han burde sett ut eller vært mer som meg, for jeg så mer kongelig ut, eller var mer kongelig da, sa hun.

    Noe sånt.

    Og bestemor Ingeborg hadde mange adelige og baroner og høye generaler og høye dommere i slekta, og eide gaver og brev fra danskekongen og flere, så hun tror jeg hadde litt greie på det her.

    Hun dreiv og snakka med søstra mi om han Kronprinsen da, så søstra mi hørte på det her, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette er den nye mannen til tante Ellen, som Rahel kalte Diderik. Det virker som han er fra Ålesund, som faren til Christell. Hm

    ny mann tante ellen

    http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=larviksveien+131

    PS.

    Jeg mener de i Ribsskog-familien sa til meg, at Ellen bodde i Stavernveien, i Larvik.

    Men kanskje de har flyttet til Larvikveien i Stavern?

    Mystisk.

    Hm.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Ellen bodde jo i Sveits, fram til ganske nylig, og i 30 år ca. vel.

    Så denne Diderik er en ny karakter for meg.

    Jeg hadde visst truffet han, i et middagsselskap i Oslo, i 1992.

    Men da var jeg i militæret, så da måtte jeg dra tidlig, fra selskapet, for å rekke toget.

    For vi skulle på filminnspilling, for Secondløytnanten, på søndagen, så vi fikk bare lørdagen fri, den helgen.

    En lyshåret dame med helt råtne tenner, husker jeg enda fra det selskapet, (som om det var en skrekkfilm).

    Men jeg klarte ikke å huske navna på folka, for alle bortsett fra mine søsken og meg, og min kusine Rahel, var på min tantes alder, og jeg hadde vel aldri sett noen av de før, og jeg måtte gå tidlig pga. toget til Hamar og videre til Elverum.

    Bare noe jeg kom på.

    Men dette skal visst ha vært hos han Diderik på Grünerløkka da, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Jeg måtte skifte til militæruniform, før jeg skulle ta toget, og da kommenterte noen av gjestene det, at han hadde en militær på besøk, til han Diderik, hvis jeg hørte riktig.

    Men men.

    PS 3.

    Den Baichmann-familien, det er en familie med gode kontakter i militæret og blant de kongelige osv., virker det som.

    Og jeg leste også at den famillien var adelig, (antagelig noe tysk adel vel).

    Så han nye mannen til Ellen, kan meget mulig være i noe Malteserordenen/Johanitterordenen, som de i slekta til Christell og Haldis, f.eks, og at det er den mektige ordenen vel muligens, som tuller med meg(?):

    malteserordenen

    http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Beichmann

  • På Sørlandet har dem vel kontrollen

    800px-Mandal_sentrum_og_Mandalselva

    http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Mandal_sentrum_og_Mandalselva.jpg

    PS.

    Jeg lurer på, når dem har hvite hus sånn, er dem liksom norske da?

    I en sånn by, så er vel nesten alle som en, kan man vel nesten si?

    Her ser vi Mandal, fra Wikipedia.

    Her ser vi at det er noen som har kontrollen.

    Svelvik, forresten, (hvor Berger ligger, i Svelvik kommune), det går for å være Norges nordligste sørlandsby.

    Og jeg leste på Vesterålen-sidene på Origo, at noen foreslo å male husene hvite der, (altså i Stokmarknes).

    Så det er noe med dette med hvite hus, kan man vel tippe på?

    Folka har ihvertfall kontrollen i de byene, kan det virke som.

    Du skal ikke dra dit å gjøre mye galt, tror jeg, hvis du er fra Oslo, f.eks., før du blir ferska av lokalbefolkningen, som nok har kontrollen.

    Da jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate i Larvik, så bodde vi et sånt hvitmalt hus.

    Der jeg bodde i 1978 og 79.

    (Et såkalt sørlandshus da, må man vel kanskje kalle det huset, tror jeg, som morfaren min Johannes Ribsskog kjøpte, til mora mi og meg selv og søstra mi, da.

    Og Johannes og Ingeborg, de bodde også i et stort sørlandshus, et såkalt skipperhus, i Nevlunghavn, på 70- og 80-tallet.

    Men da Johannes døde, så flytta Ingeborg, for huset var for stort for henne da, så hun solgte det ganske billig, for det var før eiendomsmarkedet steg).

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her ser man Svelvik da, sett fra Hurum og Buskerud-sida, av Drammensfjorden.

    Her er det noen som ødelegger, kan vi se, her er vi lengre nord:

    svelvik_21 paint

    http://www.abguiden.no/vestreg/650/svelvik_21.jpg

    Det bor noen svensker der, og kirka passer vel ikke heller helt inn?

    Hm.

    Her var det noe rart.

    Svelvik har forresten også mange byggefelt, som ikke har noe særlig hvitmalte hus, i det hele tatt.

    Selv om noen faktisk har malt husene hvite, også på Bergeråsen, hvor alle husene vel var brune, fra starten.

    Men min onkel Håkon, f.eks., han har malt huset sitt hvitt, husker jeg, på Bergeråsen.

    Og det samme gjorde også familien min, med huset til Ågot og Øivind, på Sand, som pleide å være grønt.

    (Runar, onkelen min, var det som ville ha huset til Ågot hvitt, og som fikk vilja si.

    Jeg husker at jeg overhørte at han og faren min, satt på terrassen, til huset til Ågot, og diskuterte det her, på 80-tallet.

    Jeg ville ikke legge meg opp i det, for jeg var bare en ungdom, og faren min og Runar, de var jo oppvokst i det huset til Ågot, og var en generasjon eldre enn meg, så jeg holdt bare kjeft.

    Så sånn var det.

    Runar har vel et hvitt hus i Son og, mener jeg å huske, selv om det var så dårlig malt eller beisa, i begynnelsen, at det så nesten tre-hvitt ut, da huset var nytt, husker jeg, på 80-tallet.

    Det var kanskje noe med husfargen ja, for da vi måtte beise leiligheten, i Leirfaret, på nytt, på 80-tallet, så var det jeg som måtte gjøre det, sa faren min.

    Da ble det fortsatt brunt eller mørkt da, og ikke hvitt, sånn som husene til Ågot, Håkon og Runar.

    Huset til Haldis var vel fortsatt mørkt, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Mer da.

    Ja, så jeg skal ikke si helt sikkert hvordan dette er, men man kan kanskje ha det i bakhodet, at det noe med dette, med sørlandshusene osv.

    Vi får se.

    Man kan for eksempel kanskje lure på hvorfor noen av sørlandshusene har svart tak, og noen har rødt tak.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 3.

    Det at det huset i Svelvik er gult, det er visst ikke pga. at de folka som bor der er svensker, likevel.

    Det er fordi at de sørlandshusa pleide å være gule, før 1850, når hvitt ble på moten, (så disse med gult hus, de er vel de som holder mest på tradisjonene da kanskje):

    http://www.treveven.no/rundturer/byggeskikk/start6.html

    PS 4.

    I Nord-Norge, så har de visst mest gule og røde hus:

    Nusfjord1

    http://www.treveven.no/rundturer/byggeskikk/start10.html

    PS 5.

    I Stavern, så ser det enkelte steder ut nesten som i Nord-Norge:

    800px-Stavern_Indre_Torv

    Min mormor, Ingeborg, hun bodde jo i Stavern, etter at min morfar Johannes døde, på 80-tallet.

    Nevlunghavn, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, fra ca. 1975 til ca. 1983-84), er en typisk sørlandsby, med bare hvite hus.

    Mens Stavern er kjent for stavernsgult da, som er navnet på en farge.

    Som søstra mi hele tida dreiv og ‘messa’ om, da vi var i Stavern, og besøkte mormora vår, på slutten av 80-tallet.

    Så det er nok noe med den fargen.

    Er det sånn, at de stedene hvor de har gule og røde hus, der er de liksom norske?

    Mer enn der de har bare hvite hus?

    Hm.

    Hvem vet, men man kan vel lure ihvertfall, vil jeg tro.

    Vi får se.

    Min kamerat fra Larvik, Frode Kølner, han sa ihvertfall at jeg burde gå ut, i Stavern, heller enn i Larvik, da jeg var på besøk hos mormora mi, i Stavern, på slutten av 80-tallet.

    Er Stavern mer norsk enn Larvik?

    Hvem vet.

    Det er mye rart.

    Vi får se om det er mulig å finne ut noe om dette.

    Vi får se.

    PS 6.

    Jeg så en Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern faktisk, rundt 1975, må det vel ha vært.

    Da mora mi tok med meg og søstra mi, på Knutsen og Ludvigsen-konsert da.

    Vi bodde i Brunlandnes, ikke så langt unna Stavern.

    Og vi dro noen ganger inn til Stavern og noen ganger inn til Larvik, med mora vår for å handle da.

    Jeg lurer på om det var Cathrine Gran og dem, som også var med på Knutsen og Ludvigsen konsert?

    Hvis det ikke var Herman og dem da?

    Eller mora da, fedrene eller stefedrene våre var vel ikke med.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

  • Danebrog som falt ned fra himmelen

    Jeg skrev på bloggen i går, i en e-post, om min mormor, Ingeborg Ribsskog, som bodde i Norge, helt siden krigen, og døde tidligere i år.

    Men hun var ikke norsk av den grunn, neida.

    Så hun gjorde et poeng av, for noen år siden, utenfor sammenhengen, om sagnet om at det danske flagget, som blir kalt Danebrog, falt ned fra himmelen.

    Sagnet sier bare at det falt ned fra himmelen.

    Men bestemor Ingeborg forklarte at dette skjedde i Estland, og at det var et slag oppå fjellet, og at den danske kongen, kong Waldemar Seier, så at flagget falt ned, og gjorde det så til Danmarks flagg, det eldste nasjonsflagget i verden vel, på 1100-tallet, var det vel.

    Men, når man ser på Danmarks flagg, og vet at Malteserordnene, (også kalt Johanitterordenen), var med i det samme slaget, (mot finner og/eller baltere vel), så er det tydelig at det nok var Malteserorden-flagget, som falt ned fra fjellet i Estland.

    Så det var vel et slag oppå fjellet da, også tapte Malteserordenen, og en fiende kanskje, skar av fanen deres med et sverd(?)

    For vi kan se at Malteserorden-flagget, og det danske flagget, er litt ulikt proposjonert.

    Og det kan skyldes at Malteseroden-flagget var skåret av, sånn at en del av flagget ble igjen oppå fjellet.

    Så sånn var kanskje det.

    Men da må Malteserordenen nok ha ligget tynt ann.

    Så danskekongen reddet kanskje Malteserordenen og æren deres da.

    Så derfor har kanskje Malteserordenen stått i gjeld, til danskene.

    Så derfor har kanskje min danske mormor, ha klart å fått Malteserordenfamilier, som Humblen-familien, på Bergeråsen, til å tulle med meg, opp gjennom livet.

    Så sånn er nok antagelig det.

    En annen ting jeg husker, var at da vi skulle i bestemor Ingeborgs 70-års dag, i 1987, var det vel.

    Den sommeren jeg fylte 17 år.

    Det var på hotell Wasiloff, (eller hvordan det skrives), i Stavern, og bestemor hadde fri bar, hvor en dame fra hotellet stod og serverte drinker, og jeg bestilte vodka og cola, tror jeg. Noe sånt.

    Så jeg, som 17 åring, ble jo litt karusell da, heter det vel, kan man si.

    (Vi var også innom og henta mora mi, på veien ned dit, og hu bodde da i en institusjon, på landet vel, ved Stokke kanskje, men lenger inn i landet tror jeg, i Vestfold, noe sånt. Og vi måtte hilse på alle de andre som bodde på den samme institusjonen, for folk som hadde dårlige nerver osv., ville mora vår, bl.a. en gutt i 20-åra vel som var veldig sjenert og rar, husker jeg. Men men, så det var en ganske merkelig opplevelse. Der var jeg bare en gang, og det var den gangen der, men mora mi besøkte meg en gang, i leiligheten på Bergeråsen, med støttekontakten sin, like før eller etter det her vel, så det var mye rart, dette var vel før søstra mi flytta opp til meg).

    Jeg hadde dress og greier vel, og søstra mi var med, husker jeg.

    Det var nok en lørdag det her, og vi gikk også en tur ned på diskoteket, som var i samme bygning.

    Men Christell ville ikke være med, hun var utafor bilen når vi skulle kjøre ned, men så sur ut.

    Så hu ville ikke være med.

    Var hu redd for bestemor Ingeborg, lurer jeg.

    Var det sånn, at Christell visste det, at bestemor Ingeborg var slem mot meg, og tulla mye med meg, gjennom nettverk som Malteserordenen osv.

    Så Christell var kanskje redd for bestemor Ingeborg, og ville kanskje derfor ikke være med, i tilfelle hun sa et ord galt til bestemor Ingeborg da, så ville hun blitt forfulgt hun også.

    Var det noe sånn som foregikk, lurte jeg på, når jeg tenkte på det her, her om dagen.

    Så sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Også skrev jeg også på bloggen, at Pia ikke lagde mat til meg, etter at hu flytta opp til meg, på Bergeråsen, i desember 1988, var det vel.

    Enda jeg jobba hele kvelden på CC, så hadde ikke søstra mi laget noe mat, når jeg kom hjem.

    Men hva var det Pia spiste da?

    Hadde Pia spist nede hos Haldis kanskje?

    Også sa hu bare det, at hu ikke ville bo der lengre, for at hu ville spionere på meg?

    Så Pia var egentlig ikke kasta ut, hu skulle bare spionere(?)

    Hm.

    Dette kan passe med noe annet og.

    Og det var sånn, at en gang søstra mi hadde fest på Bergeråsen, så hadde hu med noen sånne frike-venner, fra Drammen.

    Og hu ene spurte meg om hu kunne få en øl eller to og noen røyk av meg.

    Og da tulla jeg med henne, og spurte hva får jeg for det.

    Så sa hu jenta, som het Heidi vel, ‘et knull’.

    Og da skreik søstra mi ‘nei’.

    Så det var ikke bare Christell som gjorde sånn, at jeg ikke fikk noe damer, kom jeg på nå.

    For Christell kom opp i leiligheten min, og skremte vekk hu Lisbeth Mikalsen, og ei annen nabojente, sommeren 1988, var det vel, da jeg var 18 år.

    Og søstra mi gjorde altså det samme, noen måneder etterpå, hu skreik hysterisk ‘nei’, når hu der 17-år gamle jenta fra Drammen, (hvis hu var jente da, hu kunne nesten gå for å være en gutt og, som var transseksuell(?)).

    Hvem vet.

    (Jeg var 18 år selv da).

    Men men.

    Men, både Christell og Pia, ville hindre at jeg fikk damer da.

    Så de prøvde nok å få meg usikker og sånn da, og ikke selvsikker.

    Og da skjedde det noe nesten enda rarere, på slutten av kvelden.

    Pia tok med hele bølingen med friker fra Drammen, ned til ‘Haldis-huset’, enda søstra mi hadde flytta derfra.

    Så her var det ikke egentlig noe sånn at søstra mi ble kasta ut tror jeg, fra ‘Haldis-huset’, siden hu kunne ta med en ‘bøling’ med Drammens-friker, ned dit, noen måneder seinere, som overnatta der, en natt til søndag.

    (Antagelig for å hindre at det ble noe på meg).

    Så her var nok Pia bare sendt av noen, for å spionere på meg, vil jeg si.

    Så hvorfor lagde ikke søstra mi mat, mens jeg var på jobb?

    Kanskje hu hadde vært nede hos Christell og Haldis og spist?

    Det tror nesten jeg, for det her hørtes litt rart ut, vil jeg si, at en person sitter foran TV-en en hel kveld, og ikke lager noe mat.

    Så det her var litt mystisk.

    Hm.

    Så det er mye rart ja, det er helt sikkert.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og søstra mi skulle alltid ha det til, at jeg var så glad i unge jenter.

    Enda jeg likte best jenter i klassen, og kanskje Christell og venninnene hennes osv.

    Men søstra mi hadde en skrudd tanke, om at jeg likte mye yngre jenter da, som tenåring.

    Så søstra mi er nok like sinnsyk som mora mi var, tror jeg.

    Hvis ikke så var dette noe søstra mi gjorde for bestemor Ingeborg, eller noen i Larvik.

    F.eks. nabo-‘tanta’ i Jegersborggate.

    Noe sånt.

    Og da fikk søstra mi henta opp en kattunge.

    Dette her skjedde da jeg kom hjem fra jobb, på CC.

    Og da satt det en hel bøling med Drammens-friker i stua mi da.

    Og så, mens jeg la øl i kjøleskapet, så spurte hu Heidi, som var frik fra Drammen, og på alder med søstra mi vel, dvs. 16-17 år da, et eller to år yngre enn meg.

    Hu begynte å si at hu skulle gi meg et knull da, hvis hu fikk øl og røyk.

    Og jeg var ikke vant til damer eller jenter, som var så frempå, så jeg fikk ikke sagt noe, selv om jeg ikke ville ha hatt noe imot et knull, som ungdommer flest, for hu var vel over 16, for jeg ville ikke drive med ‘barnerov’, som folk sa, hvis man la seg etter noen som var under seksten, så det gjorde jeg ikke.

    Og da henta søstra mi en kattunge, i ‘Haldis-huset’, og så fikk søstra mi da antagelig, hu Heidi, til å dra med meg inn i vannsenga, mens jeg var pussa, og til å kjæle med katten.

    (For jeg hadde hatt mange katter, så jeg var vant med katter, og vi lå i min vannseng så).

    Og så tok hu Heidi meg på tissen, for å sjekke om jeg fikk ståtiss, av å ha henne og kattungen, i vannsenga.

    Men det hadde jeg ikke.

    Så løp hu ut i stua.

    For hu var veldig tynn, hu Heidi, så hu var ikke sånn at hu hadde så mye pupper, for eksempel, så jeg ble ikke så kåt av henne, akkurat.

    Men, jeg var jo i ungdomsstida, og da tenker man jo mye på sex, og har ikke hatt så mye sex ofte, så da er det jo sånn, at man drømmer om å ha sex osv., med damer da, så derfor var det at jeg var interessert i damer, for jeg ville ha mer sex, for jeg var så sent i puberteten, så jeg hadde litt å ta igjen da, jeg kom først i puberteten, sommeren 1987, altså bare et drøyt år før det her, fikk jeg hår på tissen da.

    Men jeg lurer nå på om søstra mi nok er fra noe kommunist-mob, eller lignende, i Larvik, for søstra mi dreiv også på med sånne plott og sånn, når jeg var på besøk, da dem bodde i Larvik, husker jeg nå, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så søstra mi er nok ikke så sunn i hue sitt, nei.

    Det tror jeg nok dessverre ikke.

    Så hu er nok programmert av noen til å kødde med meg, tror jeg.

    Så hu burde ligge litt lavt, i tilfelle jeg møter henne, etter all den køddinga hu har drevet med.

    Så sånn er nok det, dessverre.

  • Idag var jeg i Southport. Jeg hadde tenkt meg til Blackpool, men det ble litt seint. Southport er en litt søvning by, nesten som Stavern, men større

    PS.

    Jeg tok mange fler bilder og, men jeg må bli litt flinkere til å laste de opp riktig på photobucket, men jeg skal laste opp fler bilder om ikke alt for lang tid.

    PS 2.

    Jeg tok også noen videoer.

    Blant annet så fant jeg det spillet de har i England, som var inspirasjonen min, for det spillet jeg lagde i Pascal, som jeg har skrevet om på bloggen, for 20 år siden, da jeg var russ, på Gjerdes VGS.

    (Og som vår klasseforstander og datalærer, Arne Karlsen, konfiskerte, for spilling i datatimen. Med et brøl, og sånn oppførsel som ga meg bakoversveis, da han dukka opp fra der han pleide å gjemme seg, som må ha vært et lærerværelse, eller om det var i det vanlige klasserommet vårt, at han holdt til, når vi dreiv på med oppgaver i datasalen.

    Så lagde jeg et sånt veddeløpspill da, innimellom oppgavene, for jeg var så kjapp i programmering.

    Men jeg lagde spillet sånn, at man kunne styre en av hestene selv, ved å trykke fort på to knapper, så kunne man noen ganger vinne selv.

    Og man kunne vedde på seg selv også da, så da måtte man stå på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Så lagde jeg et hesteveddeløpspill, som var nesten som denne automaten som jeg hadde sett i Brighton og vel også Weymouth da, som er en ganske kjent automat, i spillehallene, i feriebyene, i England.

    Her er den videoen, med det hesteveddeløpspillet:

    PS 3.

    Men det som egentlig var enda morsommere, det var at, ytterst på piren, i Southport, så var det en spillehall, som var nesten som et museum.

    Det var spilleautomater, fra før 2. verdenskrig osv. der, og hele spillehallen var full av dem.

    Man måtte veksle til gammeldagse penny-mynter der, som man betalte overpris for da, men alikevel.

    Det var et veldig artig tiltak, at man kunne spille på gammeldagse engelske knipsekasser osv.

    Kanskje dette hadde vært en ide for Røde Kors, å hatt et knipsekasse-museum, som man kunne prøve spillene på?

    Hvem vet.

    Jeg skal se om jeg finner noen av videoene derfra også:

    PS 4.

    Og her er mer fra selve Southport:

  • ‘Ingen’ liker Pia, untatt bestemor Ingeborg. (In Norwegian)

    Nå har jeg jo en del brikker her, som jeg prøver å sette sammen.

    Nå tenker jeg sånn, når jeg våkna nå, at bestemor Ingeborg, hun er ganske høyt i et Illuminati-nettverk, og driver og tuller med meg.

    Sikkert pga. noe som skjedde da jeg var barn.

    Hun er også veldig opptatt av øyne- og hår-farge, husker jeg, fra oppveksten.

    Og dette er nok et kjennetegn på illuminister.

    Flere ting som tyder på at min mormor er illuminist:

    – Hennes familie, i Danmark, Gjedde bl.a., hadde et ‘hekse-slott’, på Mors, på Jylland, Høyris herregård/slott.

    – Vi skulle lage en heks, i første klasse, i håndarbeid, og min mor sa at den måtte jeg gi i julegave til bestemor Ingeborg.

    – En gang jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, på begynnelsen av 90-tallet, så måtte jeg sove på sofaen. Når jeg våknet, så satt ‘halve’ handelsstanden i Stavern, rundt et bord, i stuen til bestemor Ingeborg, like ved der jeg sov, og satt og forberedte seg til å ha møte med bestemor Ingeborg.

    – Bestemor Ingeborg, reiser rundt hele verden ofte, og har storslagne bursdagselskaper, med gjester fra inn og utland. Likevel kunne hun ikke hjelpe meg, da jeg var student, og hadde lite penger igjen av studielånet.

    – Min far, som er noen ganger som en hippie, (han er veldig liberal, med Haldis osv), kaller bestemor for, ‘Fru Ribsskog’. (Det var kanskje ikke noe bra poeng, bare noe jeg kom på).

    – Jeg måtte fikse et rundt bord, (ouja board-bord?), for bestemor Ingeborg, like etter at min mor døde, en fæl død på Moss sykehus, i 1999.

    – En gang vi gikk til min mors grav, så stod vi der bare i to sekunder, før de gikk vekk, uten å egentlig ha noe tungsinn.

    Det var Pia og bestemor Ingeborg og Martin, som hadde liksom studert inn et skuespill da.

    Så her er det mye hekse/illuminati-greier som peker litt mot bestemor Ingeborg.

    Så sånn er det.

    Nå skal jeg lage en ny overskrift her, og skrive om hvem som ikke liker Pia, søsteren min.

    Hvem som ikke liker Pia

    Magne Winnem:

    Min kamerat fra videregående i Drammen, og som skaffet meg jobb i Rimi.

    (Og som jeg mistenker er noe ‘mafian’, men det kan jeg forklare mer om seinere).

    Da jeg bodde i Oslo, i skoleåret 1990/91, så leide jeg et rom, fra halvbroren min og dem, på Furuset, for 1000 kroner måneden.

    Da bodde Winnem, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, og søstra mi bodde sammen med venner fra Røyken, i Gamlebyen.

    Søstra mi hadde nettopp flytta til Oslo, jeg hadde bodd i Oslo i to år, og Winnem i et år.

    Søstra mi hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, i et halvt år, før jeg flytta til Oslo, etter at hun flytta fra Haldis-huset.

    Jeg foreslo for Winnem, at jeg og han og søstra mi, skulle spleise på å leie en leilighet.

    Men Winnem sa, at han kunne godt spleise på å leie en tre-roms leilighet med meg, men han likte ikke søstra mi.

    Han ville ikke at søstra mi skulle bo sammen med oss.

    Men han forklarte ikke hvorfor han ikke likte søstra mi.

    Men det var kanskje fordi at søstra mi er illuminist.

    Winnem liker ikke svarte klær og sånn, har han sagt, husker jeg.

    Jeg spurte hvorfor, men han forklarte ikke.

    Så søstra mi, hun peker mot illuminati, under min bestemor, antagelig.

    Og Winnem, han peker nok mot ‘mafian’.

    Min far likte ikke Winnem, sa han.

    Så min far er kanskje også i illuminati da.

    Hvem vet.

    Ok, så Winnem likte ikke Pia.

    Hvem fler.

    Glenn Hesler:

    Glenn Hesler, han kjefta på Pia, og sa at hun måtte bli flinkere til å produsere tomflasker, da alle oss tre, bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i 1994 og 95, var det vel.

    Pia, hun tok hevn i et Ungbo-møte, og sa at Glenn klagde på henne, fordi han ikke hadde noe kjæreste, og var misunnelig på henne, siden hun hadde kjæreste. (Keyton).

    (Men jeg tror ikke det var sånn, skal jeg være ærlig).

    Dette sa Pia til Ungbo-dama.

    Mens Glenn Hesler, ikke likte å dra på sånne møter.

    Det var sånne møter, hvor man skulle ta opp problemene på Ungbo da.

    Jeg forberedte meg ikke noe særlig, til sånne møter, men jeg var med på de da.

    Så ofte jeg kunne, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Grethe Ingebrigtsen:

    Etter at jeg måtte avbryte studier, i Sunderland, i 2005, så bodde jeg noen måneder, på gården hennes, som var sammen med min onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.

    Og da overhørte jeg at hun sa til Martin, at hun ikke tålte Pia.

    Det virka nesten som at hun fikk sammenbrudd av å tenke på at Pia skulle være der.

    Det var da jeg vokna opp, for at det kunne være noe med Pia.

    Selv om også Winnem, fikk meg til å lure litt, men han forstod jeg ikke helt hvorfor ikke likte Pia.

    Så sånn var det.

    Cecilie Hyde:

    Pia og Cecilie, var nesten som et kjærestepar, i mange år.

    Men plutselig ble det slutt.

    Pia forklarte, til meg og mora mi, eller noen andre, at det ble slutt, etter at Pia fikk vite, at Cecilie var forelska i Pia.

    Så det er mulig at Cecilie liker Pia.

    En annen som nok liker Pia, er bestemor Ingeborg.

    Som vil at jeg skal kontakte Pia.

    Men, jeg lurer på om det jeg skrev i begynnelsen av denne bloggposten, stemmer, at bestemor Ingeborg er noe illuminati.

    Og at Pia er som en slags sånn dukke, som bestemor har tråder i.

    Noe sånt.

    Det var ihvertfall sånn jeg lurte på om det var, da jeg våknet idag.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    bestemor ingeborg og pia

  • En litt flau mafia-historie, e.l., med bestemor Ingeborg og onkel Martin. (In Norwegian)

    Som man kan se på det bildet her:

    DSC01732

    Så har jeg på håret, (som burde klippes, jeg skal gjøre det til uka).

    Så har jeg en slags skallet flekk, må man vel kalle det, på høyre side av pannen.

    Hvor det er mindre hår, enn på venste side vel.

    Noe sånt.

    (Jeg lurer på om det kan komme av at jeg ble to måneder for tidlig født, og at hodet ikke var ferdig vokst, eller hva man skal si).

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, da jeg var yngre da, så hadde jeg håret til sida da.

    (Det var en frisør på Oslo City, som sa rundt 2002, var det vel, da jeg begynte å studere igjen, at jeg burde ha håret nedover og ikke til sida.

    Og da tenkte jeg, at siden jeg skulle begynne å studere igjen, så kunne jeg kanskje prøve å ha litt kulere hårfrisyre og, så da begynte jeg å forrandre hvordan jeg hadde håret da, som han frisøren på Oslo City foreslo.

    Så sånn var det).

    Men men.

    Men jeg har alltid hatt problem med håret, at det ser litt rart ut, siden det er en sånn skallet flekk, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg pleide å ta håret til sida da, med hånda, for å få en sånn frisyre da, i ten-årene osv., sånn at det ikke skulle se rart ut da.

    Og en gang, som jeg og søstra mi var på sommerferie hos bestemor Ingeborg, da hun bodde i Stavern, på 80-tallet.

    Dette kan vel ha vært sommeren 1986 eller 1987, eller noe kanskje.

    Da var det en lørdagskveld i huset til bestemor Ingeborg, i Herman Wildenweys gate, i Stavern.

    Og da var jeg og søstra mi, Pia der, og mora mi, og onkel Martin da, og bestemor Ingeborg.

    Og da forsvant plutselig onkel Martin og bestemor Ingeborg ned i kjelleren, til soverommet til bestemor Ingeborg, tror jeg.

    Og så dukka begge to opp igjen, etter en time kanskje.

    Og da hadde Martin hjulpet bestemor Ingeborg, å få sånn frisyre, som jeg hadde nesten.

    At bestemor Ingeborg hadde håret til sida da, på samme måte som jeg pleide å ha det.

    Og det syntes jeg var litt rart da.

    Men jeg brydde meg ikke noe om det, for jeg har aldri tatt de på morssiden i familien min så seriøst liksom.

    Det er bare noe plikt og herk nesten, som man måtte igjenom, å være der om sommeren, som ungdom da.

    Det gjaldt å være mest mulig utendørs, i Larvik, Stavern og Nevlunghavn, når man besøkte enten mora mi eller bestemor Ingeborg da.

    Så sånn var det.

    Men nå lurer jeg på om det der, med at bestemor Ingeborg herma etter min hårfrisyre, kunne det virke som, var noe ‘mafian’-mobbing av meg?

    Eller noe Illuminati-mobbing?

    Man kan lure ihvertfall.

    Noe rart var det vel, siden onkel Martin og bestemor Ingeborg, skulle drive på sånn, midt på lørdagskvelden, og så komme opp og presentere bestemor Ingeborg da.

    Men man kan ikke skjønne alt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til sommeren 1990. (In Norwegian)

    Sommeren 1990.

    Da hadde jeg studert et år i Oslo.

    Men jeg leide bare hybelen min på Abildsø, ut juni måned.

    Så i begynnelsen av juli, var det vel, så dro jeg til Sand, til bestemor Ågot.

    Og da var fetteren min Ove der og.

    Og jeg hadde ikke tatt med badebukse, og Ove skulle absolutt på stranda, nedafor den gamle butikken på Sand der, i Sandsveien.

    Av en eller annen grunn.

    Så da fant Ågot ei gammel olabukse, som hu klipte av beina på, så hadde jeg shorts da.

    Så gikk jeg med Ove ned til stranda der da, mens jeg spilte på den her Guru Josh-sangen blant annet, (som jeg vel hadde hørt på MTV, i hybelen jeg bodde i, på Abildsø).

    Der husker jeg at blant annet Lisbeth Mikalsen, fra Leirfaret eller Hellinga, eller hvordan adresse dem hadde.

    Ei jente som var en naboene da, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Som vel bodde i noe sosialboliger, eller noe.

    Ved siden av noen andre jenter som heter Våge, eller noe.

    Noe sånt.

    Noen ganske dundre-aktige jenter.

    Ihvertfall storesøstra.

    Men men.

    Så da følte jeg meg ikke så smart, egentlig, da jeg gikk forbi hu Lisbeth Mikalsen og dem, sammen med fettern min Ove, som da vel på denne tida lå i hardtrening til Aerobic-NM, eller noe, sikkert.

    Så dem så kanskje litt rart på oss, de her Lisbeth Mikalsen og dem, det er mulig.

    Men jeg blei med Ove ned på stranda da, siden han maste sånn.

    Vi var på Marienlyst-badet i Drammen en gang og, husker jeg.

    Hvor vi i hvertfall fikk låne solkrem av noen damer, for det hadde ikke jeg huska.

    Det er mulig at det var samme sommeren, eller en av somrene før.

    Det er mulig.

    Resten av sommeren, så var jeg hos den gamle vertsfamilien min, i Shoreham, utenfor Brighton, sammen med tremenningen min fra Lørenskog, Øystein Andersen.

    Jeg var også i Stavern og besøkte Ingeborg.

    Og jeg var også å besøkte Ove og dem i Son.

    Så flytta jeg til den gamle stefaren min, Arne Thormod Thomassen og dem, på Furuset, i august da, hvor jeg leide et rom i leiligheten dems, for 1000 kroner måneden.

    Rundt skolestart vel.

    Faren til halvbroren min Axel, som også bodde der, og stemora hans.

    Så begynte jeg å søke jobber da, for jeg hadde et friår fra NHI.

    Arne og Mette var arbeidsledige dem og, men dem var ofte på travbanen og bingo og sånn.

    Så når jeg kom hjem fra praksisplass-jobben min, på det Norske Hageselskap, på Grønland, så måtte jeg lage middag til både meg og Axel, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog