Stikkord: Stavern
-
Min tremenning Sammasati Margrete Ribsskog, (som jeg aldri har møtt), har visst kjøpt en leilighet, som ligger over Tordenskiolds Pub, i Stavern
Mer om bestemor Ingeborg. (fra Østlands-Posten 5. desember 1994)
PS.
Som jeg vel har blogget om tidligere, så tjente ikke bestemor Ingeborg, noe særlig med penger, på sin kunstmaling-hobby.
Hu fortalte ihvertfall en gang, at hu tok betalt cirka 1.000 kroner, per bilde.
Men det var cirka det det kostet, for maling og lerret osv., (per bilde), fortalte bestemor Ingeborg.
Så det med malingen var ikke noe hu tjente noe særlig penger på.
Men hu var jo enke, (min morfar Johannes døde på midten av 80-tallet).
Så hu fikk noe å drive med, på fritida, da.
(Når hu ikke var ute og reiste).
Og det må vel ha vært sosialt.
Siden at hu hele tida, hadde kunst-utstillinger, her og der, (hvor hu nok møtte en del folk).
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Min mormor Ingeborg, (som var danskfødt, og døde i 2009), skrev visst også leserbrev i Sandefjords Blad. (Fra Sandefjords Blad 27. februar 1990)
https://www.nb.no/items/453f4122cb4e110337c72376ac25db86?page=13&searchText=ribsskog~1PS.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Så var det også sånn, en gang, i Stavern, (hvor min mormor bodde fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).At en kar, i en video-utleie-butikk, trodde at min mormor het Inge Borg.
(Noe de visst også trodde i Spania.
Kan man se i leserbrevet overfor).
Dette kan kanskje ha vært på grunn av, at min mormor, sa sitt fornavn først, da hu ble spurt, om sitt navn.
(For bestemor Ingeborg ble medlem i video-butikken.
Et år etter at jeg ble det.
Var det vel antagelig).
Og da trodde video-butikk-mannen, at bestemor Ingeborg het Inge Borg.
Og så skrev han det navnet, i et slags kunde-register.
(Noe sånt).
Før min mormor kom så langt, at hu fikk sagt: ‘Ribsskog’.
Men det var kanskje på grunn av språkproblemer, at min mormor, sa sitt fornavn på den måten.
Den danske uttalen, (min mormor bodde i Norge i mer enn 60 år, uten å lære seg norsk), er jo litt uklar/grøtete, noen ganger.
Så det var kanskje grunnen til, at det ble feil, (når det gjaldt min mormors navn), i video-butikken, (og i Spania).
(For å si det sånn).
Men det var også rart, at min mormor, ikke prøvde, å rette, på kiosk-mannen.
Hu bare lot han kalle henne Inge Borg.
Men hu var kanskje vant til akkurat det, fra Spania.
(Kan det virke som fra leserbrevet overfor).
Så det var kanskje derfor, at hu ikke sa noe.
Og heller ikke min mor Karen eller lillesøster Pia, sa noe, da kiosk-mannen misforstod bestemor Ingeborg.
Og jeg var vel ikke myndig enda.
Og jeg observerte bare denne samtalen.
Uten å si noe.
Jeg syntes vel ikke, at jeg kunne begynne å skrike, til bestemor Ingeborg, som om hu var en liten unge, i kiosken, (og si at du heter jo Ingeborg Ribsskog).
(For å si det sånn).
Og om det stod Inge Borg eller Ingeborg Ribsskog i boka til video-mannen.
Det var vel ikke så viktig, (tenkte jeg vel).
Video-kiosken fikk jo uansett pengene sine og filmen/moviebox-en tilbake.
(For å si det sånn).
Selv om jeg syntes, at dette var, en veldig merkelig/surrealistisk episode.
Men å begynne å skrike, som en nazist, i video-butikken, foran min mormor, mor og søster.
Det fikk jeg meg ikke til.
(Må jeg innrømme).
Jeg stusset vel litt over at bestemor Ingeborg gikk med på å bli kalt Inge Borg.
Men jeg bodde jo hos min far, fra jeg var ni år.
Så i mange år, så hadde jeg ikke noe særlig kontakt med bestemor Ingeborg, (ettersom at min farfar ikke likte min morfar, så var det ikke sånn at jeg ringte min mors foreldre, mens jeg bodde, hos min far, (så lenge min farfar levde)).
Og min mor hadde jo vært på sinnsykehus.
Så hu var kanskje ikke så høy i hatten.
(Hu turte kanskje ikke si noe.
Hva vet jeg).
Og hva min lillesøster Pia tenkte, (da video-mannen misforstod bestemor Ingeborg).
Det kan man kanskje lure på.
Men dette var på en tid, da video fortsatt var ganske nytt.
Så at det ble litt feil, når ei gammel bestemor-dame prøvde, å for første gang leie videofilm og moviebox.
Det var vel sånt som kunne skje, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Og bestemor Ingeborg valgte kanskje en film, som var morsom/ny, året før, (eller noe i den duren).
(En film som Pia og jeg kanskje hadde prata om, sommeren før.
Da jeg leide film og moviebox.
Mens vi var på ferie-besøk hos bestemor Ingeborg, (i Stavern).
For å si det sånn).
Så Pia og jeg syntes kanskje ikke, at dette var det helt store.
(Siden at det var snakk om en gammel film, (som kun bestemor Ingeborg syntes at var morsom), som skulle leies.
Og siden at det var en lang vei, å drasse, på den moviebox-en, da.
For å si det sånn).
Så derfor var kanskje Pia og jeg litt mutte/leie.
(Noe sånt).
Og vi orka kanskje ikke å si noe.
(For å si det sånn).
Og moviebox var egentlig litt rart, å leie.
De fleste hadde nok videospiller selv hjemme, (på den tida).
(Dette var mange år før smart-telefoner og nettbrett ble allemannseie.
Så på den tida, (på 80-tallet), så skulle liksom alle ha video-spillere.
Og de som ikke hadde råd til videospiller, de kunne leie moviebox, (hvis det var en film de absolutt ville se).
Noe sånt.
Men en video-utleie-butikk hadde kanskje 1000 videofilmer og tre movieboxer, da.
Så movieboxer var vel ikke egentlig noe, som var så veldig populært.
Det gikk vel mest i videofilmer.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at da min mormor skrev leserbrev, (eller ‘petiter’ som hu kalte det), i Aftenposten og Østlands-Posten.
Så brukte hu som regel signaturen: ‘Ankerita i Nevlunghavn’.
Men i Sandefjords Blad, så kaller hu seg Ingeborg, (som vi i slekta også kalte henne).
Men det er muligens fordi, at min mormor bodde, i Stavern, (i Herman Wildenveys gate), på denne tida, (i 1990).
Og da kunne hu jo ikke kalle seg noe med Nevlunghavn, (for å si det sånn).
(Ihvertfall ikke før hu flytta tilbake dit, (hu fikk en eldrebolig av Larvik kommune).
På midten av 90-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Bestemor Ingeborg sa forresten, noen år før hu døde.
At hu gjorde som Meme, (hennes tante baronesse Magna Adeler f. Nyholm), var det vel muligens.
(Eller om det kan ha vært Bente Holte f. Ravn.
Som var Meme sin ektemann Holger Adeler sitt gudebarn, (hu var vel hans fetter sin datter)).
At hvis hu skulle reise et sted, (eller trengte penger til et eller annet), så solgte hu bare noen sølvskjeer.
Så det er mulig at min mormor solgte antikviteter osv., for å få råd til, å bo, i Spania, om vinteren.
(Min morfar døde, (i Spania), på midten av 80-tallet.
Så hvem min mormor dro sammen med til Spania, (hvis hu ikke dro aleine), mens hu bodde i Stavern.
Det veit jeg ikke.
Må jeg innrømme.
Men hu hadde en ‘halv-fætter’, (hennes mors fetter Erling Fin Poulsen som døde for noen år siden), i Klampenborg, (utafor København).
Så det kan kanskje ha vært sånn, at hu dro sammen med han.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin har visst skogbruk-utdannelse fra Telemark og, (i tillegg til fra Melsomvik). Fra Porsgrunns Dagblad 22. juni 1978
https://www.nb.no/items/64a76c972d2cafc8d604510781515754?page=1&searchText=ribsskog~1PS.
Det står ‘Martin Ribeskog’, (istedet for Martin Ribsskog), i artikkelen overfor.
Men det står på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, hvordan man kan søke, sånn at man også finner navnene, selv om det er litt skrivefeil.
(For å si det sånn).
Jeg vet ikke om Martin bevisst har brukt feil etternavn.
Eller om det er avisa som har tulla.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.Onkel Martin heter visst egentlig Johan Martin, (hos folkeregisteret).
Så at Johan Ribsskog liksom blir til Martin Ribeskog.
Det er kanskje litt rart.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Martin var gift med Ann Kjerulf Hansen på denne tida, (i 1978), og bodde, i Sætre.
(Noe sånt).
Og onkel Martin kjørte muligens motorsykkel, fram og tilbake, mellom Telemark og Sætre, på den tida.
(Hvis jeg skulle tippe).
Onkel Martin fortalte meg en gang.
(Muligens hos bestemor Ingeborg, i Stavern, på 80/90-tallet).
At han en gang hadde velta, med motorsykkelen.
Og så hadde han bare banket på en tilfeldig dør, (hos en dame), og så fikk han låne dusjen osv., (før han dro videre).
(Noe sånt).
Og det kan kanskje ha vært, mens Martin, gikk på skole, i Telemark, (tenker jeg nå).
Hm.Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.Martin og Ann gifta seg visst ikke, før i 1980.
(Sjekka jeg opp nå).
Men det er mulig at de allerede på denne tida, (i 1978), var samboere, i Utsiktsveien, på Sætre.
Hm.
Martin hadde også, på midten av 70-tallet, et rom, i sine foreldre sitt hus, i Blombakken, i Nevlunghavn, (husker jeg).
Så det kan kanskje ha vært sånn, at Martin bodde der, mens han gikk på skole Telemark.
Selv om det står ‘Hurum’ i artikkelen, i Porsgrunns Dagblad.
Men det kan kanskje ha vært fordi, at Martin, bodde hos sine foreldre, i Sætre, før disse flytta til Nevlunghavn, (noe de vel gjorde i 1975).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/06/her-ser-man-at-onkel-martin-giftet-seg.html
PS 6.Det er mulig at Martin bodde på internat, mens han gikk på Telemark Landbruksskole, (i Søve):
https://no.wikipedia.org/wiki/Søve_videregående_skole
PS 7.
Martin var jo sommeren 1976 involvert i en MC-ulykke, i Hurum.
(Hvor han som satt bakpå, (Jan Andresen), døde).
Og det er mulig, at straffen etterhvert ble, at Martin måtte bo på internat, i Telemark.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var visst en Arne Solberg, som Martin og Ann leide/kjøpte av, i Utsiktveien, (på Sætre):
PS 9.
Det kan forresten være, at Arne Solberg, er en av Martin sine kamerater.
Og at de bare hadde bryllupsfesten der.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Ann bodde visst noen år seinere i Søndre Sætrevei, (da hu gifta seg på nytt med en utlending):
PS 11.
Min lillesøster Pia og jeg, var forresten på et helgebesøk, hos Martin og Ann, (på Hurumlandet), sommeren 1982, (kan det vel kanskje ha vært).
(Like etter at min søster Pia flykta fra min mor på Tagtvedt, til min bonus-mor Haldis og de, på Bergeråsen.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Kartet, (på Google Maps), ligner på hvordan det så ut der Martin og Ann bodde, rundt 1982:
PS 13.
Martin fortalte en gang, (det var vel i 2005), at han en gang skøyt et skudd, fra et soverom, (eller noe lignende), mens han bodde sammen med Ann.
Og at skuddet da gikk over veien, og drepte en fugl.
Og det passer jo med kartet overfor.
Så det var nok i Søndre Sætrevei, at Martin og Ann bodde.
(På den tida som Pia og jeg besøkte dem.
Rundt 1982).
Og så fikk visst Ann huset, etter skilsmissen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Martin og Ann, lurte visst på, om de skulle få avkom sammen.
Og så ville de ha Pia og meg på besøk, (en helg på første halvdel av 80-tallet).
For å finne ut om de likte å ha barn, da.
(Sånn som jeg husker det, fra det aktuelle besøket).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det kan virke som at det var Ann som eide huset i Søndre Sætrevei, (Martin brukte jo sin arv på Fiskedammen i Spydeberg):
PS 16.Det var visst sånn, at Ann sin far Einar, kjøpte Søndre Sætrevei 6, fra en dynamitt-fabrikk, (med link til Alfred Nobel):
PS 17.
Man kan også se, i PS-ene overfor.
At Ann egentlig heter Ann Kristin.Og det er kanskje ikke noen senasjon liksom, i og for seg.
Men etter at onkel Martin og Ann ble skilt.
Så ble Martin sammen med ei dame, ved navn Helle Biseth, (som er nevnt i min mormors testamente).
Og så ble Martin sammen med Kari Sundheim.
Og de gifta seg ikke.
Men de fikk en datter, (min kusine), ved navn Liv Kristin Sundheim sammen.
Det kan virke som, at hu er litt oppkalt, etter Martin sin ekskone Ann Kristin.
Hm.
Så Martin har muligens ikke helt klart å glemme Ann.
Selv om Martin har vært sammen, med minst tre damer seinere, (Helle Biseth, Kari Sundheim og Grete Ingebrigtsen).(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.Der Martin og Ann bodde, (i Sætre), så har de nå gjort det samme, som der min fars partners venninne Solveig Rasmussen bodde, (nedenfor Holmenkollen), nemlig at de har revet og så bygget X antall nye boliger:
PS 19.Her er mer om dette:
PS 20.Enda mer om dette:
PS 21.
Anns far var visst en slags krigshelt:
PS 22.Anns mor var visst svensk, (fra Telemark Arbeiderblad 24. mars 1956):
https://www.nb.no/items/add5e5a948bc5b89c8287b6a7f4f7696?page=0&searchText=”svea%20haglund”
PS 23.
Etter krigen så jobbet Anns far for Alfred Nobel sitt tidligere firma, så huset deres var muligens en tidligere funksjonærbolig, (fra DT/BB 21. mars 1970):
https://www.nb.no/items/ef3d6fa8574bdebe15fc43a282b99d49?page=15&searchText=”einar%20kjerulf”PS 24.
Anns far var visst i Høyre, (fra Drammens Tidende 16. september 1959):
https://www.nb.no/items/43ec11f322e4c13330509f79dd494267?page=5&searchText=”einar%20kjerulf”
PS 25.Enda mer om Anns far, (fra DT/BB 3. juni 1995):
https://www.nb.no/items/1a6d103660b47fac2113012cb2908622?page=9&searchText=”einar%20kjerulf-hansen”PS 26.
Anns storesøster Eva Merete, (en gammel jomfru?), bruker visst ikke sitt første fornavn, til daglig, (fra Arbeidets Rett 10. mai 1991):
https://www.nb.no/items/97df5b93a099f5f45eb327738d7a10ab?page=11&searchText=”merete%20kjerulf”
PS 27.
Jeg finner ikke Ann på Gule Sider nå.
Så hu har kanskje hemmelig telefonnummer.
(For å si det sånn).
Det eneste jeg husker, av Ann spesielt.
Det var fra det nevnte ferie-besøket, (til Pia og meg), på første halvdel av 80-tallet.
Ann hadde en skål, (det kan muligens ha vært noe hu hadde arvet), full av smågodt.
Og så sa hu, til Pia og meg, at vi kunne få dette godteriet, (som de hadde kjøpt, i en lokal kiosk).
For hu og Martin var ikke så glad i godteri, (eller om hu bare mente smågodt), sa hu.
(Noe sånt).
Og da rynka jeg nesten, litt på nesa.
(Husker jeg).
For sånt smågodt, pleide på den tida, å bli solgt, i papirposer, (hvis man bare kjøpte smågodt, for et par kroner, så fikk man det i en hvit kremmerhus-pose, og hvis man kjøpte for 10-20 kroner, så fikk man en større papirpose).Og den papirposen, så jeg ikke noe til.
(Da Ann ga meg/oss denne skålen).
Så jeg lurte litt på hvor lenge dette godteriet hadde stått framme, (var dette noe fra uka før?), og om det var noe ekkelt/grisete med det, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
I Bjørn Ribsskog sin slektsforskning.Så står det, at Martin og Ann, ble gift, i 1975.
Men Bjørn Ribsskog hadde visst vært på besøk, hos bestemor Ingeborg, og fått informasjon om blant annet Martin, av henne.
(Fortalte han meg, i en mail, rundt 2010.
Noe sånt).
Og bestemor Ingeborg nevner ikke, at Martin også gikk på skogbruk-utdanning, (agronom), i Telemark.
(Noe man kan se mer om øverst i bloggposten).
Og i PS 5., så skriver Aftenposten, at Martin og Ann giftet seg, i 1980.
Så Ingeborg bommer, med fem år.
Men det er muilg, at Martin og Ann, ble sammen, rundt 1975.
Mens jeg bodde, i Mellomhagen, (hvor jeg/vi bodde fra 1976 til 1978), så dro en gang Martin med meg, (og Pia), til stranda Hvittensand, (noen steinkast unna der min mor bodde).
Og der lekte vi med en drage, (som Martin hadde med), mener jeg å huske.
(Det blåste muligens så mye, at drage-snoren røyk.
Noe sånt).
Og da var vel muligens Ann også med, (mener jeg å huske).
(Både Martin og Ann, hadde langt mørkt hår, (og begge gikk i trange unisex/70-talls-klær).
Så det var nesten som å være med to lange og slanke hippie-tvilling-søstre.
For å fleipe litt, men likevel).
Men det stod i avisene, at Martin bodde i Åros, da han drepte sitt trafikkoffer, (Jan Andresen), i 1976.
Så det er mulig, Martin bodde hos Ann, allerede fra midten av 70-tallet.
Hm.
For min mors foreldre, (Ingeborg og Johannes), solgte sitt Sætre-hus, (hvor Martin også bodde), rundt 1975, og så flytta de, til Nevlugnhavn, (cirka ti mil lenger sør).(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Den dragen til onkel Martin, (og Ann).
Den ble forresten som noe, fra Meterologisk Institutt.
(Noe sånt).
For den forsvant bare oppover, høyere og høyere, (i uværet).
(Sånn som jeg husker det).
Så hvor den havna, (og om noen etterhvert fikk den i huet).Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og enda mer fra YouTube
PS.
Denne sangen hørte tante Ellen og jeg på, en sommer, (enten sommeren 1989 eller sommeren 1990), hos bestemor Ingeborg, (som hadde MTV, eller en annen musikk-kanal), i Stavern.
Og Ellen spurte meg plutselig hva chinos var.
Noe jeg ikke visste, på den tida.
Men jeg har seinere skjønt, at det er det samme, som khakibukser.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Bestemor Ingeborg klarte visst å rote bort sykkelen sin. (Fra Østlands-Posten 9. august 2000)
https://www.nb.no/items/8a736fd0ef650748f5cfc6b9d69efee9?page=1&searchText=ribsskog
PS.
Da bestemor Ingeborg bodde i Stavern.
(Hvor hu bodde, fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet.
Var det vel).
Så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, pleide å besøke henne, (en uke eller to), hver sommer, fra midten av 80-tallet.
Og etterhvert så dro Pia, på lange ferier, til Spania, (sammen med sin venninne Cecilie Hyde).
Og da ville vel bestemor Ingeborg at jeg skulle besøke henne aleine.
(Det var ofte andre folk der.
Som tante Ellen og hennes halv sveitsiske datter Rahel.
For å si det sånn).
Og under et av disse besøkene, (på slutten av 80-tallet), så ville bestemor Ingeborg, at jeg skulle råne rundt, i Stavern, på hennes damesykkel, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så det kan muligens ha vært snakk om, den samme sykkelen.
(Den sykkelen hadde en kurv foran, (på/ved styret).
Sånn som jeg husker det).
Og jeg kjeda meg vel egentlig litt, hos bestemor Ingeborg, (i Stavern).
Så jeg våkna vel ikke helt, av det med sykkelen.
(Eller, jeg viste kanskje ikke hva jeg skulle si, når bestemor Ingeborg begynte å mase.
Jeg flytta jo til min far, på Berger, høsten 1979.
Så det var sånn, at jeg ikke hadde noe særlig, med bestemor Ingeborg å gjøre, i mange år, (på første halvdel av 80-tallet).
Så jeg var kanskje ikke så vant til henne, på slutten av 80-tallet.
For å si det sånn).
For det var egentlig et fett, for meg, om jeg gikk eller sykla, ned til Stavern sentrum, hver dag.
(Må jeg si).
Så hvorfor bestemor Ingeborg ville, at jeg skulle låne sykkelen hennes, (den nevnte ferien), det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
