johncons

Stikkord: Steinar (min mors leieboer i Hestehavna på Tagtvedt)

  • Han fra Sand gård (på midten av 80-tallet) som sa at jeg var flink til å plukke jordbær (han sa at jeg hadde de fineste kurvene) kan ha vært: ‘Gamle-Harald’

    https://static1.squarespace.com/static/5fd9d596fba4be338b66fc1b/t/60fe9398de627850467a1103/1627296670094/TUROPPLEVELSER+PA%CC%8A+SAND.pdf

    PS.

    Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.

    (Sånn som jeg husker det).

    Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.

    (Noe sånt).

    Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.

    Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.

    For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.

    (Fortalte fru Sand).

    Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.

    (Mente hu).

    Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.

    (For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).

    Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.

    Noen måneder tidligere).

    Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.

    Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).

    Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).

    Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.

    Men når Carl og Ulf maste.

    (De ville absolutt ha med meg.

    Av en eller annen grunn).

    Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).

    Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.

    Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).

    (I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.

    I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).

    Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.

    Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.

    Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).

    Og den hytta, hørte til en gård.

    Og de hadde også en jordbæråker.

    Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.

    (Husker jeg).

    Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.

    For hytta hadde hverken vann eller strøm.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.

    (Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).

    Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.

    Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).

    Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.

    Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).

    (Må man vel si).

    Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.

    Noe sånt.

    Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).

    Sånn som jeg husker det.

    Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.

    Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.

    Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.

    For å si det sånn).

    Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).

    Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.

    Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.

    (Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.

    Og det var ingen andre der.

    Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).

    Sånn som jeg husker det.

    Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).

    Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.

    Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.

    Før man gikk videre til neste plante.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):

    https://static1.squarespace.com/static/5fd9d596fba4be338b66fc1b/t/60fe9398de627850467a1103/1627296670094/TUROPPLEVELSER+PA%CC%8A+SAND.pdf

    PS 6.

    Her kan man se Harald Sand (som var så rask til å plukke jordbær):

    https://bergerhistorie.no/bilder/1981-6-klasse/

    PS 7.

    Før jeg begynte å plukke jordbær, på Sand gård.

    Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.

    (Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.

    Så dette var muligens skoleåret 1980/81.

    Som bildet overfor er fra).

    Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).

    Det var fordi at noen i skolegården.

    (Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.

    Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).

    Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.

    (Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.

    Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.

    Eller om det var 1.500 meter-løping.

    Noe sånt).

    Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.

    For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).

    Men de kom bare på tiende plass.

    (Eller noe lignende).

    Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.

    Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.

    Om at man kunne få fortgang i plukkinga.

    Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).

    (Noe sånt).

    Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).

    Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.

    (Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).

    Så det var ikke så nøye for meg.

    Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.

    Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).

    (Tenker jeg nå).

    Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.

    (Noe sånt).

    Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).

    Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).

    (Det var et fuglerede, over døra, da.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.

    (En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.

    For å si det sånn.

    Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).

    Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.

    Må man vel si).

    Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).

    Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.

    Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.

    (Husker jeg).

    Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2024/01/min-stefar-arne-thormod-thomassen-bodde-jobbet-visst-i-kristiansand-pa-50-tallet-fra-boken-rusleturer-i-kvadraturen-14-det-nordvestre-hjornet/

    PS 12.

    Det er forresten mulig (tenker jeg nå).

    At det skriket til min mor.

    (Nevnt i PS 10).

    Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.

    Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.

    For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.

    Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.

    (Noe sånt).

    Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.

    (Siden at jeg klarte å slå ballen bort.

    Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).

    Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.

    (I hagen vår i Larvik).

    Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.

    (For å si det sånn).

    Så vi tok det litt på feelingen.

    Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.

    Så var ballen utafor (eller over).

    Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.

    Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.

    Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.

    (Må man vel si).

    Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).

    Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).

    Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.

    Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.

    (Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.

    Opp til St. Peter.

    Som de sier).

    Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men. 

    PS 13.

    Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).

    At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).

    (Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.

    For å si det sånn).

    Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).

    (Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.

    For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).

    Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).

    Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.

    (Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).

    Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.

    (Husker jeg).

    Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.

    Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.

    (For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).

    Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.

    Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).

    Husker jeg).

    Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.

    For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.

    Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.

    Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.

    Men de ble visst ikke gift.

    Så her ligger det kanskje en hund begravet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):

    https://www.nb.no/items/ec1433d8c50c501739373939fe1d3dc6?page=3&searchText=%22arne%20thormod%20thomassen%22

    PS 15.

    Enda mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2021/07/mer-fra-facebook_39/

    PS 16.

    Det er også sånn.

    At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.

    Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.

    (Mener jeg).

    Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).

    Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.

    Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.

    Så Mette Holter er visst født, i 1939.

    (Tre år etter Arne Thomassen).

    Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).

    Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).

    Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).

    (Må man vel si).

    Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).

    (Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.

    Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.

    Var det vel).

    Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).

    Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.

    (Husker jeg).

    Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).

    (Fortalte han).

    Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.

    (Noe sånt).

    Siden at våpenet kun var, en knust flaske.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).

    Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).

    Siden at Steinar var evenukk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 18.

    Her kan man se Tom Erik Oxholm (som visst er fra en dansk slekt) i 1977 (fra Østlands-Posten 24. januar 1977):

    https://www.nb.no/items/94e5e4e72fbe15142c21ad74104f0d4c?page=7&searchText=%22tom%20erik%20oxholm%22

  • Jeg sendte enda en e-post til Krisesenteret i Vestfold

    Erik Ribsskog

    Mor Karen Ribsskog

    Erik Ribsskog  10. desember 2018 kl. 19:14
    Til: Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
    Hei,

    ok, jeg tenkte at dere kanskje hadde noen ildsjeler der, som kanskje
    husket min mor.

    Men det er mulig at de har blitt pensjonister.

    Min mor var tvangsinnlagt på to-tre sinnsykehus i Vestfold, (blant
    annet et ved Borgheim).

    Men det kan likevel ha vært sånn, at hu jobba for krisesenteret, (når
    jeg tenker meg om).

    For hu skaffa seg jobb som vaskehjelp, i Frogn/Drøbak, på slutten av
    90-tallet, (før hu døde i 1999).

    Jeg vet ikke hvorfor hu absolutt ville flytte til Drøbak.

    Hu var oppvokst i Nord-Norge, men hadde tre barn i Oslo.

    Men noe link til Drøbak hadde hu vel ikke, (såvidt meg bekjent ihvertfall).

    Men det er muilg at hu forbandt Tønsberg/Borgheim med sinnsykehus
    osv., og at hu derfor ville flytte, til et annet fylke, osv.

    Mange takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min mor skilte seg fra min far, i 1973.

    Men hu klarte ofte å rote seg borti andre menn, vil jeg si, (i tillegg
    til at hu ble samboer med Arne Thomassen, som også var vokst opp i
    Nord-Norge).

    Blant annet hadde hu en leieboer, som muligens het Steinar, da hu
    bodde på Tagtvedt, på første halvdel av 80-tallet.

    Og hu hadde også mange andre forhold.

    Hu var muligens litt hippie.

    Igjen takk for svar!

    10.12.2018 skrev Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold <post@skiv.no>:
    > Takk for mail fra deg, med spørsmål vedr. din mor.
    > Du beskriver bruk av den tidens Krisesenters telefon, 33 31 10 19,  – og det
    > blir nok dessverre ingen gode svar fra meg.
    >
    > På den tiden, –  lenge før jeg startet her som leder, ble Krisesenteret
    > drevet som en frivillig organisasjon, hvor frivillige kvinner betjente en
    > telefon og et lite senter.
    > Om din mor på noen måte var utsatt for vold, kan man imidlertid ikke vite.
    > Det kan også hende at hun var frivillig medhjelper på senteret, og at hennes
    > ønske om å flytte skyltes andre årsaker.
    >
    > Vi har dessverre ingen arkiver tilbake så langt i tid, verken over alle som
    > deltok i frivillige hjelpeoppgaver ved senteret eller som på andre måter
    > søkte hjelp ved senteret.
    >
    > Jeg beklager derfor at vi ikke kan gi deg noen svar som gir deg klarhet i
    > hva som var hennes situasjon.
    >
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
    > Tlf 33 35 91 91
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 10. desember 2018 15:30
    > Til: post@skiv.no
    > Emne: Mor Karen Ribsskog
    >
    > Hei,
    >
    > jeg har sett på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, at min mor brukte
    > telefonnummeret til Krisesenteret for kvinner i Vestfold, (33 31 10
    > 19), når hu averterte etter leiligheter, (i Akershus Amtstidende),
    > rundt 1996.
    >
    > Min mor døde i 1999.
    >
    > Men var det noen spesiell grunn, til at min mor, ønsket å flytte, fra
    > Borgheim/Vestfold, (til Drøbak), lurte jeg.
    >
    > (Ble hu utsatt for vold, eller noe lignende).
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >

    PS.

    Min mor var også kjæreste med en Åge, (som forresten minna litt om min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg), fra Verningen/Bommestad vel.

    (Åge hadde to døtre.

    Og min mor, min lillesøster Pia og jeg, dro med Åge og døtrene, (som var på samme alder som Pia og meg), til Danmark, med Larvik Line, på første halvdel av 80-tallet.

    Var det vel).

    Mora mi var også sammen en italiener, (min mor dro/tvang med min søster Pia og meg på ferietur med italieneren, til Tønsberg/Sandefjord og Skien, i en trang folkevognbuss, på første halvdel av 80-tallet).

    Og min mor hadde også unge kjærester, (i tenårene osv.), da hu var samboer med Arne Thomassen, på 70-tallet.

    (Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).

    Og min mor var kjæreste med en ‘pakkis’, rundt midten av 80-tallet, (hu fikk meg til å møte henne på en kafeteria i Globusgården i Drammen, og der var også resten av pakistanerne i Drammen, (i lag med min mor og den nevnte pakistaneren), kunne det virke som).

    Og mens min mor bodde på Tagtvedt, (hvor hu bodde på første halvdel av 80-tallet).

    Så var hu også sammen med en nordmann, som omtalte Pia og meg, som: ‘Jentene’.

    (Dette må nok ha vært etter at jeg begynte å tenke på utseende mitt.

    Og det var i forbindelse med at jeg skulle ta passbilde, før jeg dro på språkreise til Brighton, sommeren 1985).

    Og min mor lot også min far få ligge sammen med henne, i dobbeltsenga, (til henne og Arne Thomassen), da min far besøkte oss, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo vel), våren/sommeren 1978, (i Jegersborggate i Larvik), cirka fem år etter at min mor rømte fra min far, (og de ble vel formelt skilt, rundt 1975).

    (Noe sånt).

    Og min mor kjente også en tenåringsgutt, (som blant annet hadde fest hos oss, mens han var barnevakt for Pia og meg), som bodde i parallellgata, (Josefinegata/Øvre Steinstredet), til Jegersborggate.

    Dette må vel ha vært i 1978, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det at mora mi har jobba, på et krisesenter for kvinner.

    Den tanken falt meg ikke inn, med en gang.

    (Da jeg så at min mor hadde brukt telefonnummeret til et krisesenter, i noen avis-annonser.

    Min mor fortalte meg jo om, at hu fikk seg vaskejobb.

    Så at hu ikke skulle fortelle meg om, at hu fikk jobb, på krisesenter.

    Det høres litt rart ut, vil jeg si.

    Hm).

    For mora mi var vel muligens, litt for umoden, til å jobbe, med sånt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Hu ville vel muligens begynt å fnise/få sjokk, litt for ofte, hvis hu jobba, i en sånn jobb.

    (Noe sånt).

    Hvis hu ikke ble mye mer moden etterhvert, (etter alle årene på sinnsykehus osv. da).

    (Hu lånte meg 10.000 til et datakurs, i 1997.

    Men det var etter å ha prata med min lillesøster Pia, (i Drøbak).

    Og det var visst også Pia, (som da var 13-14 år gammel), som fikk min mor tvangsinnlagt, (da hu måtte bo så mange år på sinnsykehus), på midten av 80-tallet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.