johncons

Stikkord: Steinar Ohr (Regionsjef Rimi år 2001)

  • Min tremenning Stine Mogan Olsen har visst blitt butikksjef på Europris Liertoppen

    https://www.facebook.com/reel/1177337376626148

    PS.

    Jeg må si at hu Stine (som jeg aldri har møtt i RL) er litt hermegås.

    For hu har visst gått på NHI etter meg.

    Og nå har hu visst blitt butikksjef etter meg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg husker at på 70-tallet, så fikk jeg en konto, i Svelvik-banken.

    (Min far (som stod bak dette) kjørte meg inn til Svelvik, før han satt seg på Teriaen med en halvliter.

    Var det vel).

    Og den kontoen, var på navnet Erik Mogan Olsen.

    (Husker jeg).

    For min far heter Arne Mogan Olsen.

    (Det er min mor som hadde etternavnet Ribsskog.

    For å si det sånn).

    Så man må vel muligens si, at hu Stine (og de) også har rappa etternavnet mitt.

    (Ved at hennes Mogan-mor har funnet seg en Olsen-ektemann.

    X antall år/tiår etter at min farmor Ågot Mogan ble gift med min farfar Øivind Olsen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette (fra Lierposten 16. mai 2024):

    PS 4.

    Det er kanskje litt rart/klamt at hennes samboer (briten Robert McCormick Berresford) er assisterende butikksjef der (fra Lierposten 16. mai 2024):

    PS 5.

    Min tremenning Stine Mogan Olsen og jeg, har forresten hatt samme sjef/overordnede.

    Da jeg jobba som Rimi-leder (fra 1994 til 2004) så var Rune Hestenes driftsdirektør (det meste av tiden).

    (Han pleide å komme innom butikken (i vanlige klær) på 16. mai og lille julaften.

    For å sjekke at butikk-standarden var bra.

    Noe sånt).

    Og Rune Hestenes har visst også seinere vært Stine Mogan Olsen sin distriktssjef, i Europris.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette (fra Dagligvarehandelen 25/2008):

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2009/11/jeg-sendte-en-ny-facebook-melding-til-23/

    PS 8.

    Her står det at Rune Hestenes var driftssjef i Rimi (i 1997).

    (Da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal (noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).

    Det var fra den tida, at jeg husker, at Rune Hestenes dukka opp i butikken, på 16. mai og/eller lille julaften.

    Men jeg har seinere funnet ut, at Rune Hestenes visst bor/bodde på Bjørndal sitt nabosted Mortensrud.

    (I Gamle Bygdevei).

    Og der var Rimi-butikken stengt en periode (de la ned Rimi Klemetsrud, i forbindelse med at de rev/bygget om senteret, og den nye butikken fikk navnet Rimi Mortensrud).

    Så det er mulig at Rimi Bjørndal, rett og slett var Rune Hestenes sin nærbutikk (i 1997/1998).

    Og at det var derfor, at han var innom butikken (for butikksjef Kristian Kvehaugen forklarte meg (inne på lageret/kontoret) at han stressa/’maniske’ fyren i skjorte/dressjakke, var driftssjef/driftsansvarlig Rune Hestenes, husker jeg).

    Hm).

    Rune Hestenes hadde vel da kjede-direktøren og konsern-direktøren (pluss Rimi-eier Stein Erik Hagen) over seg.

    Og mellom Rune Hestenes og meg.

    Så var det (mens jeg jobba som butikksjef (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002)).

    En distriktssjef (som det var fire av, de fire årene jeg jobbet som butikksjef, nemlig Anne Kathrine Skodvin, Jan Graarud, Per Øivind Fjellhøj og Anne Neteland).

    Og det var også sånn, at regionsjefen (først Jon Bekkevoll og siden Steinar Ohr) var mellom distriktssjefen og driftssjefen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/dc7186b11b10b8304dbcd97c05c45631?page=9&searchText=%22rune%20hestenes%22

  • Jeg lurer på om dette er han Steinar Ohr, som var min regionsjef i Rimi, fra 2001 til 2004. Hm

    steinar ohr 2

    PS.
    Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, begynte i Rimi før meg, og jeg lurer på om han dro meg med hjem til Steinar Ohr, (på St. Hanshaugen/Bislett), på begynnelsen av 90-tallet, (mens jeg fortsatt jobba på OBS Triaden og studerte ved NHI):

    video hm

  • Mer fra Facebook

    steinar ohr facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    steinar ohr facebook 2

  • Mer om CV-en til Magne Winnem

    Jeg leste ikke CV-en til Magne Winnem, i 2005, da han sendte den.

    (For jeg syntes kanskje at det ble litt tørt, da).

    Men jeg leste den i går, (etter at jeg postet den på bloggen).

    Og jeg har prøvd å fordøye den litt, da.

    Jeg synes at Magne Winnem gjemmer en del.

    Han var i mange år i Høyres innerste makt-sirkler.

    Og kjente Jan Tore Sanner, Bård Brende og hu Eriksen, (heter hu vel).

    (Og det er bare de jeg vet om.

    Fra å ha blitt dratt med, av Winnem, på tre-fire politiske møter, da).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem skriver også at han har vært tillitsvalgt, på alle nivåer, (til og med BI), på skolen.

    Men på Gjerdes videregående, (datalinja), i Drammen, skoleåret 1988/89.

    Så satt han ved siden av en som heter Kjetil Johansen, (som seinere ble sjef for bowlinga, på Åssiden, i Drammen), husker jeg.

    Og Johansen klagde mye på Winnem, (husker jeg).

    Kjetil Johansen begynte nesten å grine, siden han måtte sitte, ved siden av Winnem.

    Og tryglet meg, (husker jeg), om at vi skulle bytte plass, da.

    Noe jeg syntes at ble litt rart, så jeg gadd ikke det, da.

    Og Winnem ble også angrepet av Ole Skistad, (i markedsføringsdelen, av klassen), husker jeg, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem gjemmer også at han har MC-lappen.

    Og han var vel også muligens medlem av Hakon Raiders.

    (Rimi sin MC-klubb).

    Tror jeg, ihvertfall.

    Men at han var medlem der, det tørr jeg ikke å si, helt sikkert, da.

    For jeg aldri med på noe arrangement, med Hakon Raiders, for å si det sånn).

    Men jeg husker at Winnem kom for seint, den første dagen, russeåret, på Gjerdes VGS.

    Og da hadde han hatt motorhavari, med MC-en sin, på Hardangervidda, (eller noe sånt), husker jeg.

    Og Winnem hadde også på den tida et livsmotto, som var: ‘Dø ung og bli et vakkert lik’, (husker jeg).

    Så Winnem har ikke alltid bare drevet med tennis, fotografering og video da, (som han skriver, på CV-en sin).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem gjemmer også at han gikk på Gjerdes VGS., i Drammen.

    (Han skriver bare at han spesialiserte seg, i EDB, på videregående).

    Så han gjemmer at han gikk på handelsgymnas.

    Og han gjemmer at han var økonom, etter videregående.

    Dette er kanskje fordi at han strøyk på engelsk-eksamen, i russeåret?

    (Husker jeg at han fortalte meg, ihvertfall.

    Og klasseforstander Arne Karlsen fortalte meg vel også noe lignende.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem skriver på CV-en, at han snakker flytende engelsk.

    Men han ble angrepet, for å snakke engelsk, som Thor Heyerdahl, en gang, på byen, i Oslo, (studieåret 1989/90), husker jeg.

    Men det er mulig at Winnem har forbedret engelsken sin, siden den tid, da.

    Hvem vet.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem gjemmer nettverket sitt i Rimi litt, synes jeg.

    Allerede mens han jobba, på Spar 800, (som egentlig er Rimi), i Asker.

    I 1987, (var det vel).

    Så skrev Winnem et brev, hvor liksom anga, sine kolleger, da.

    (Som 17-18 åring).

    Og dette brevet, det gikk helt til topps, i Rimi, (har Winnem seinere fortalt meg).

    Og Rimi-Hagen hadde vist hatt med det brevet, på en hyttetur, hvor han leste det, for sine styre-kolleger.

    (Hvis ikke det var Johannes Hagen, som hadde tatt med det brevet, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Winnem var butikksjef, på Rimi Munkelia, på begynnelsen, av 90-tallet.

    Så var han forresten butikksjef, (med fullt personalansvar), for Terje Sjølie, (nazisten), Ihne Vagmo fra Robinson-ekspedisjonen, (som var en av Winnems assistenter der), og meg, (som har begynt med johncons-blogg).

    Så det er kanskje litt rart, at Winnem har vært sjef, for så mange ‘raringer’?

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste tida, som Winnem var butikksjef, (på Rimi Karlsrud).

    Så fikk han klager, for at han ‘bare’ var på BI.

    Og at butikken ble seende ‘bomba’ ut da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg synes at grunnen, som Winnem oppgir, for at han slutta, på IT Akademiet, kanksje er litt tynn.

    Fikk Winnem egentlig sparken der, kan man vel kanskje lure på.

    Hm.

    Og Winnem ville vel kanskje ha skrytt mer, hvis han hadde hatt en grad?

    Hvilken grad/grader har egentlig Winnem fra BI, kan man vel kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem gikk visst også på Varehandelens høyskole, (og tok noen kurs der, (som sikkert var sponset av Rimi), som deltids-student vel), på den samme tida, som Anne Neteland gikk der.

    (Winnem gikk der, fra 1990 til 1991.

    Og Anne Neteland gikk der, fra 1990 til 1992.

    Som jeg har publisert om på bloggen tidligere, at hu skriver, på sin Facebook-side).

    Kan Winnem ha hatt noe med det å gjøre, at Neteland liksom ‘kødda’ med meg, (som min distriktsjef), på Rimi Kalbakken?

    (Som jo var en større butikk, enn Rimi Karlsrud.

    Som var den største butikken, som Magne Winnem ledet.

    Og jeg var også butikksjef på tre Rimi-butikker, på fire år.

    Mens Winnem bare var butikksjef, på to Rimi-butikker, på fem år, da.

    Virker det som, ihvertfall.

    Og jeg vant også Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001).

    Men det ser ikke ut som, at Winnem, hadde noen lignende prestasjoner, som butikksjef).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også fra Rimi sitt Storefjell-seminar, høsten 1998.

    At Winnem sin assistent Liv, (fra Rimi Karlsrud).

    (Ei med lyst hår, som på den tiden, var butikksjef, på Rimi Grenseveien, vel).

    Hu skreik, (husker jeg), da jeg spurte henne, om hva hu syntes, om Magne Winnem.

    (Som var hennes tidligere sjef).

    Så at en tidligere ‘undersott’ skal begynne å skrike, når hu hører navnet, på en kjent tilliltsvalg, (fra masse skoler og for hele militæret, det året som han avtjente førstegangstjenesten).

    Nei, det virker vel kanskje litt rart.

    Hm.

    Og Winnem var også ‘på’ de tenåringsjentene, som han var butikksjef for.

    Husker jeg.

    Fra Rimi sitt julebord, på Bekkelagshuset, i 1994, (året etter at Winnem gifta seg med Elin fra Skarnes), var det vel.

    (Eller, Rimi-julebordet var i Bekkelagshuset, i 1995 også, husker jeg.

    Så det var vel antagelig da, (når jeg tenker meg om), som Magne Winnem, satt og flørta med hu unge brunetta.

    De satt aleine, nede i første etasje der.

    Når jeg skulle dra hjem, (til Ungbo), ut på kvelden/natta.

    For jeg var assisterende butikksjef da, på Rimi Lambertseter.

    Så jeg prøvde å oppføre meg ordentlig da, på julebordet.

    Så da kunne jeg jo like gjerne, gå tidlig hjem, tenkte nok jeg.

    Noe sånt).

    Og fra en gang, (på den samme tida), som jeg tilfeldigvis var innom, på Rimi Karlsrud, (for å gjøre et Rimi-ærend der, var det vel).

    Dette var ei ung brunette, (som han liksom var ‘på’ da), husker jeg.

    Og Winnem hadde også fester, (på den tida, som han var butikksjef, på Rimi Karlsrud), hvor han liksom luska på sine tenårings-ansatte da, husker jeg, (når disse hadde sex på badet hans vel), på Bergkrystallen, hvor han da bodde i en blokkleilighet, sammen med sin kone Elin.

    (Etter at Winnem vel muligens først hadde sjenka disse tenåringene, vel.

    Hvem vet).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er sikkert mer som jeg har glemt og, som jeg kunne ha satt fingeren på her.

    Winnem var vel aktiv innen badminton, under oppveksten.

    (Han arrangerte ihvertfall badminton-konkurranse, da han var leder for en gymtime, russeåret, på Gjerdes VGS., husker jeg).

    Men det står ikke noe om badminton, (eller klatring, squash og bedriftsfotball, som han også dreiv med), på CV-en hans.

    Det virker også som at Winnem gjemmer, at han er fra Røyken, (på CV-en sin), synes jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem burde kanskje også fremheve det, at han var ansvarlig for Cisco ovenfor lærerene mer, på IT Akademiet.

    Hm.

    Og Winnem har også jobbet som en slags leder, under et arrangement, i Holmenkollen, (husker jeg).

    (Men dette står det ikke noe om, på CV-en).

    Og han dro med ‘hele’ Rimi Munkelia, på Oslo-løpet og Manpower-stafetten.

    (Men det står det ikke noe om, på CV-en hans).

    Så Winnem gjemmer seg kanskje litt, på CV-en.

    For Winnem er/var veldig aktiv, da.

    Men han fremstår kanskje litt som en nerd, på CV-en.

    Han skriver at han er kreativ, men skriver kreativ, med liten ‘k’.

    (Så Winnem er kanskje litt slurvete).

    Han skriver at han er ordentlig, men ‘elger’ seg innpå tenåringsjentene, på jobben, som Rimi-butikksjef.

    Og fikk meg, til å kjøre i fylla en gang, (på Abildsø, studieåret 1989/90, når han skulle på et viktig Rimi-møte, (eller om det var en fest), og var redd for å komme for sent).

    Og han har vel ingen ‘personlig profil’, (som jeg kan se ihvertfall, selv om jeg egentlig ikke er noe ekspert, på CV-er), på CV-en sin, som er vanlig, her i England, ihvertfall.

    Og det står ingen referanser, på CV-en.

    Det er vel kanskje litt rart, men.

    Og her i England, så sier de, (på the Jobcentre osv.), at CV-ene, ikke skal være på mer enn to sider, (for da gidder ikke arbeidsgiverne å lese hele CV-en).

    Men Winnem sin CV er på hele fire sider, da.

    (Selv om han riktignok gjør et poeng av det, at det er hans lange CV).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Winnem var hovedtillitsvalgt, for hele Forsvaret, i 1990, var det vel.

    Men han hjalp ikke meg, med å få erstatning, for frostskade på øret, (som jeg fikk i militæret), i 1993.

    Og Winnem har mange kontakter innen IT.

    Men han hjalp ikke med, med å få utnyttet det Kryssordprogrammet, som jeg lagde, på NHI, i 1992.

    Som vel må være verdt mange milliarder kanskje, hvis det blir utnyttet riktig.

    Så Winnem mangler enten litt visjoner, perspektiv og evnen til å se mulighetene, (vil jeg si).

    Ellers så er han ikke en ordentlig kamerat, men liksom mer en glatt og overfladisk fyr, da.

    Han nevner ikke at han var på en generalforsamling, (på begynnelsen av 90-tallet), på CV-en sin.

    Da han liksom skulle klage og tulle, da.

    (Men det er kanskje ikke noen grunn, for å ta med om det, på CV-en).

    Men Winnem ville være med i kristne miljøer, (i Oslo), og også reise til Island, kun for å få tak i damer, å ha sex med, (husker jeg), fra det første året, som jeg bodde, i Oslo.

    Så Winnem er litt sleip da, (må man vel si).

    Og han ville dø ung, og bli et vakkert lik.

    Så han er kanskje litt destruktiv og dekadent, da.

    Noe sånt.

    Så man burde kanskje være litt på vakt, ovenfor Magne Winnem, synes jeg.

    (Selv om jeg også synes at det er vanskelig å liksom plassere Magne Winnem, i en boks).

    Han gjemmer også sine tøffe Røyken-venner, (vil jeg si).

    Han sender e-post til Andre Willassen, meg og sine slektninger, (med bilder fra ferier).

    Men han har masse tøffe venner, i Røyken, (Karl Oskar, eller Karl Ove, (og Co.), eller noe sånt?).

    Som kjører i fylla, og har liksom hemmelige fester, og sånn.

    (De lot meg bare stå utenfor, hos Morten Jenker, og ringe på en gang, i en time omtrent, husker jeg.

    Når jeg var invitert på fest der.

    Så jeg måtte klatre opp, på noen terrasser, i en terrasse-blokk, på Bergkrystallen, en gang, (i Avstikkeren der), husker jeg.

    Men dette var rett etter at jeg hadde avtjent førstegangstjenesten min, i infanteriet.

    Så jeg var i god form, (og hadde ikke problemer med å klatre litt), da).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og da Winnem bodde i Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen.

    Og jobba som assistent, på Rimi St. Hanshaugen.

    Så tulle-ringte han, til sin butikksjef, Steinar Ohr, (husker jeg).

    (En kar som seinere ble min regionsjef, i Rimi, (da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi kalbakken), cirka ti år seinere.

    Hvis jeg ikke blander folk nå, da).

    Winnem pratet med dame-stemme, og lot som at han var ei dame, som Ohr var interessert i, da.

    (På en fest, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, på begynnelsen av 90-tallet).

    Noe sånt.

    Så Winnem er nok kanskje en ‘kødd’ da, må man vel si.

    Som kanskje heller kødder med folk.

    Enn å hjelpe dem, (som kamerat), da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men Winnem er en glatt ‘kødd’, da.

    Som fremstår som ordentlig, (og som fremhever at han liksom er ordentlig, på CV-en sin), da.

    Så Winnem er kanskje litt vanskelig å avsløre, da.

    Det er mulig.

    Så et lite varsko, for Magne Winnem, er vel på sin plass, vil jeg vel si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og hvis man kan klage, på hva folk har gjort, i russetida.

    Så knuste Magne Winnem en skateboard-rampe, i Drammen, (natt til 17. mai 1989), husker jeg.

    (Sa han, ihvertfall).

    Og da stod det visst seinere, om dette, i Drammens Tidende, da.

    (Sa Winnem ihvertfall.

    Mener jeg å huske).

    Og da fikk visst en rivaliserende skateboard-gjeng skylda, da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og Winnem sa også det.

    (Rundt 1990, vel).

    At en gang, da han jobba, på Rimi Asker.

    (Som han kaller Spar 800, på CV-en sin.

    Og Rimi Lambertseter var vel også Spar 800, forresten.

    Men den butikken hadde samme eier, hovedkontor, hovedkontor-sjefer, kundeaviser, varer, uniformer og skilter, som Rimi-butikker, da.

    (Så det eneste som var forskjellen.

    På for eksempel Rimi Munkelia og Rimi Lambertseter.

    Det var at det stod trykket ‘Spar 800’, på de skjemaene, som man klistret, på de kassaoppgjørene, som skulle sendes, (fra Rimi Lambertseter), til banken, da.

    Så det var snakk om forskjellige kontonummer, som kassaoppgjørene, ble sendt til, da.

    Selv om Rimi Munkelia og Rimi Lambertseter, lå i samme Rimi-distrikt, (og i samme Oslo-bydel/sted, nemlig Lambertseter), da).

    Så her var det et skille, som gikk på hvem som tidligere hadde eiet disse butikkene da, tror jeg.

    Eller om det var hvilken grossist, som disse butikkene, fikk varene sine fra, (‘opprinnelig’).

    Det var noe med noen grossister, som het Køff eller Asko, (eller noe sånt), tror jeg.

    Noe sånt.

    Som Rimi tok over butikkene til, da, på 80/90-tallet.

    Men så var det heftelser, (opprinnelig), når det gjaldt hvilke grossister, som disse ‘Spar 800-Rimi-butikkene’, skulle få varene sine fra, da.

    Noe sånt).

    Så fant Winnem ei livløs bestemor, som lå i ei grøft.

    (Når han tok inn handlevogner, ved stengetid).

    Og da ringte Winnem til politiet, sa han.

    Men da han samla inn vogner, neste gang.

    (En uke seinere, eller noe).

    Så lå hu bestemora fortsatt død i grøfta der, da.

    (Sa han).

    Så Winnem brydde seg ikke om å sjekke, at ei bestemor, ble tatt hånd om, da hu lå livløs, i ei grøft, da.

    Winnem burde vel forresten ha ringt ambulanse da, (og ikke politi), burde man vel tro.

    (For det kan jo ha vært, at hu dama, bare var ‘skinndød’, liksom.

    Og at hu kunne ha blitt vekket til live igjen, på et sykehus.

    Hvem vet).

    Så et lite spørsmålstegn ved dømmekraften til Winnem her.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 115: Butikksjefmøtene på den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus

    Noen av butikksjef-møtene, på den tida, som jeg jobba, (som butikksjef), på Rimi Langhus, de var litt spesielle, (husker jeg).

    På rundt den tida, som jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus.

    Så husker jeg det, at en Rimi-butikk, som lå ikke så langt unna der hu Siri Rognli Olsen bodde, (i Waldemar Thranes gate/Sannergata der).

    (Som jeg pleide å kjøre forbi, på vei til jobben).

    Den pleide å ha store, hånd-tusjede plakater, stående stiftet opp, på en pall, langs veien, da.

    Og det syntes jeg at så litt gammeldags ut, da.

    Det så jo ut som at det var en innvandrer-butikk, og ikke en kjede-butikk, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og ikke nok med det.

    På den tida, som jeg begynte, som ny butikksjef, på Rimi Langhus.

    (Altså våren 2001).

    Så fikk alle Rimi-butikkene, (mener jeg at det var), beskjed om, at vi også måtte lage sånne svære, hånd-tusjede  plakater, da.

    Og vi måtte lage en ny plakat, hver uke, (eller noe sånt da), var det vel.

    Så alle Rimi-butikkene, de sluttet plutselig å se ut som kjede-butikker, da.

    Og de ble istedet seende ut som innvandrer-butikker, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Og på Rimi Langhus, så måtte jeg vel finne fram et gammelt plakatbord, som stod stuet bort et sted, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men på et butikksjefmøte, (på hovedkontoret), i Anne-Katrine Skodvin sitt distrikt.

    Så spurte den nye regionsjefen Steinar Ohr, (må det vel ha vært), oss butikksjefene om noe, da.

    (Hvis det ikke var Jon Bekkevoll, som hadde det her møtet, da).

    Og det var angående at mange butikksjefer, de hadde klaget på, at de hadde for mye å gjøre, da.

    Så hovedkontoret, de lurte på om det var noen spesielle ting, som de kunne gjøre, for at hverdagen til oss butikksjefene, skulle bli litt enklere, da.

    Og da svarte jo jeg det, (noe som jeg syntes at lå oppe i dagen da), at vi kunne få jo få fler ferdigtrykte plakater.

    Så slapp vi å stå i en time, (eller noe sånt), hver mandag, og tusje plakater, da.

    Og Rimi-butikkene, de ville da bli seende mindre ‘amatør-aktige’ ut, da.

    Og jeg tenkte også på de nye butikklederne.

    For Rimi-folk, de hadde på den her tida, omtrent ikke tusjet plakater, siden 1996, (eller noe sånt), da.

    (Altså cirka fem år før det her møtet).

    Da Rimi fikk intranett, sånn at fruktplakatene kunne skrives ut, på en printer, på kontoret, da.

    Så dette med hånd-tusjede plakater.

    Det virket som den rene galskapen for meg, (som hadde gått markedsføringslinja og studert informasjonsbehandling ved NHI), da.

    Men da svarte Steinar Ohr det.

    (Hvis det ikke var Jon Bekkevoll, da).

    At: ‘Vet du hvor dyre de plakatene er?’.

    Men det kunne jo ikke jeg vite.

    For jeg hadde jo ikke jobbet på hovedkontoret.

    Og vi hadde jo blitt spurt om det var noe spesielt Rimi kunne gjøre, for å få hverdagen til oss butikksjefene, til å bli litt enklere, da.

    Så jeg svarte bare min oppriktige mening, på et åpent spørsmål, da.

    Og så fikk jeg klage på det.

    Det var jo helt idiotisk, mener jeg.

    Og omsetningen, til Rimi totalt, den økte mye, da vi fikk flere ferdigtrykte plakater, (sånn som jeg hadde foreslått), da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men tidligere regionsjef Jon Bekkevoll.

    Han husker jeg at skulle spare penger et år, ved å ikke distribuere Rimi sin jule-avis, da.

    Så han tenkte veldig defensivt da, (vil jeg si).

    For jeg husker jo at vi lærte det, da jeg gikk på markedsføringslinja.

    At et såpe-merke, (eller noe sånt), som reklamerte, under krigen, i England.

    Selv om varen ikke kunne skaffes.

    Det merket, det ble markedsleder, etter krigen, da.

    Så selv om det er nedgangstider, (eller dårlige tider).

    Så lønner det seg å reklamere, da.

    Lærte vi, på markedsføringslinja, på Sande videregående, skoleåret 1987/88, ihvertfall.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her.

    Så pleide distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, å heller ha butikksjef-møtene sine, rundt omkring, på ‘hennes’ butikker da, (husker jeg).

    Jeg mener å huske at et butikksjef-møte, ble avholdt, på Rimi Jernbaneveien, i Ski.

    Hvor min tidligere assistent, (på Rimi Nylænde), nemlig Stian Eriksen, da var butikksjef.

    Og jeg husker også at et butikksjef-møte, ble avholdt, på Rimi Mortensrud.

    Hvor Kjell var butikksjef, da.

    Og jeg husker det, at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu spurte om hvordan det nye bestillingssystemet, til Rimi, fungerte da.

    For siden Rimi hadde butikkdata, så hadde de gjort det sånn, at butikkdata-systemet, begynte å ta Hakon-bestillingene, da.

    Fra et dataprogram, da.

    (Som jeg ikke fikk noe opplæring i, forresten.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og da svarte jeg det, (husker jeg).

    At det systemet fungerte bra, da.

    (For jeg hadde vel såvidt prata med en vietnamesisk lagerhjelp, på Rimi Langhus, om hvordan det nye bestillingssystemet fungerte, (mener jeg å huske, ihvertfall).


    Et bestillingssystem, som vi bare hadde hatt i en uke, (eller noe sånt vel), på den her tida, da.


    Noe sånt).

    Mens Irene Ottesen, (som på den her tida, jobba som butikksjef, på Rimi Bjørndal).

    Og Kjell, (som var butikksjef på Rimi Mortensrud).

    De mente at det bestillingssystemet ikke fungerte bra, da.

    Men da, så sa distriktssjef Anne-Katrine Skodvin det, (husker jeg).

    At hu hørte på meg, da.

    Selv om butikksjefene, på hennes to største butikker vel, sa imot meg, da.

    Så min mening, den telte visst mer enn meningen, til to butikksjefer, som jobbet på to av de største Rimi-butikkene, (i Oslo), da.

    Så jeg var kanskje en slags ‘super-butikksjef’, (eller hva man skal kalle det), på den her tida, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også et annet butikksjef-møte, på hovedkontoret, på Sinsen.

    (Muligens like etter julebordet, eller noe sånt).

    Og da ble jeg angrepet av en Norgesfrukt-konsulent, (husker jeg).

    Fordi at fruktavdelingen liksom så så dårlig ut, (på noen bilder som dem hadde tatt), på Rimi Langhus, da.

    Men da mente jeg at han Norgesfrukt-konsulenten svartmalte fælt, da.

    For jeg syntes egentlig at frukta så grei ut, da.

    Og hvis han konsulhadde tatt et bilde, inne på Rimi Langhus, et år tidligere.

    Så hadde frukta sett mye verre ut, mener jeg.

    For jeg var egentlig den eneste, på Rimi Langhus, som var noe særlig flink, i frukta, vel.

    (Tørr jeg nesten å påstå).

    Assistenten min Sølvi Berget, hu hadde jo jobba på en lompefabrikk, liksom.

    Så hu var flink til å kommunisere med de ansatte osv., da.

    Men fruktavdelinga, den hadde hu vel ikke helt dreisen på, syntes jeg.

    Selv om hu var på et fruktkurs, (på den her tida da), husker jeg.

    Men hu måtte kanskje ha vært på ti sånne fruktkurs til, (tror jeg), for ha fatta poenget, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte liksom dra hele lasset aleine da, (borte i frukta), må jeg vel si.

    Men likevel, så vant jeg Rimi Gullårer, for andre halvår, av år 2001. da.

    (Ikke så lenge etter det her butikksjef-møtet, vel).

    Og Rimi Gullårer, den konkurransen, (som bare cirka en av hundre butikksjefer klarte å vinne, vel).

    (Noe sånt).

    Den konkurransen, den gikk først og fremst på økt fruktandel da, (vil jeg si).

    Og jeg økte fruktandelen, med drøye to prosent vel, (for andre halvår, av 2001), da.

    Og det vil si to prosent av den totale omsetninga, for butikken, da.

    Som vel lå på 75.000 kanskje, (for å ta et tall), på en vanlig hverdag, da.

    Og da er en prosent 750 kroner.

    Så jeg økte vel kanskje fruktsalget, med cirka et par tusen kroner, per dag, da.

    (Noe sånt).

    Og frukta, den er det høy fortjeneste på.

    Så det var vel antagelig derfor, at Rimi ville, at vi skulle jobbe så mye, med frukta, da.

    Og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

    Hu sa også det til meg, på det her møtet, (etter at Norgesfrukt hadde angrepet meg, på en urettferdig måte da, vil jeg si).

    At hu syntes at fruktavdelinga, på Rimi Langhus, hadde sett grei ut, på de her bildene, da.

    Så det kan være at Norgesfrukt hadde noe slags kampanje mot meg, (eller noe sånt), da.

    (Kan det nesten virke som, for meg).

    Noe sånt.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.