johncons

Stikkord: Steven Norris (fra Mandeville St.)

  • Min Bok 10 – Kapittel 24

    Det var også sånn, (i Mandeville Street).

    At en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.

    Så fortalte Melissa M’Betsa meg, at hu hadde blitt kjent, med noen Everton-spillere.

    (Noe sånt).

    Hu lurte på, om jeg hadde hørt, om en: ‘Marcus’.

    Men det navnet, huska jeg ikke, med en gang.

    Men det må vel isåfall, (hvis ikke Melissa M’Betsa tulla), ha vært, Marcus Bent.

    Og hu nevnte også Tim Cahill, (som hu vel sa, at hu var kjæreste med).

    Og også Joseph Yobo.

    (Noe sånt).

    Og seinere, så sa Melissa M’Betsa, at hu hadde blitt sammen, med Joseph Yobo, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg møtte aldri disse fotball-spillerne.

    Selv om jeg hørte, at Melissa M’Betsa, prata med en kar, (som kan ha vært Joseph Yobo, for alt hva jeg vet), på soverommet sitt, (som var rett under mitt), noen ganger.

    Og en gang, så gikk Melissa M’Betsa, Janine England, en afrikaner i treningsdrakt og meg, i lag, til bussholdeplassen, (i County Road).

    Men om han afrikaneren, var Joseph Yobo, (eller en annen fotballspiller), det veit jeg ikke.

    For det var litt tidlig, på dagen.

    Og alle skulle rekke jobben osv., da.

    Så hva dette var om, (at vi fire, skulle gå sammen, i retning av County Road/Goodison Park), det fikk jeg ikke helt med meg, (må jeg innrømme).

    (For dette var noe, som hu Melissa M’Betsa organiserte, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, fra jobben, (må det vel ha vært).

    Så ville Melissa M’Betsa, at jeg skulle sette meg ned, ved siden av henne, på senga hennes, (inne på rommet hennes, i første etasje).

    (Noe sånt).

    For Melissa M’Betsa, ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.

    For hu hadde fått, en dyr bil, av Joseph Yobo, (fortalte hu meg).

    (Noe sånt).

    Og hu ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.

    Jeg sa, at hu burde, forsikre bilen.

    I tilfelle at den ble stjålet, for eksempel.

    For da ville hu ikke, miste de pengene, som denne bilen, var verdt, da.

    (Det var visst en bil, som var verdt, kanskje en million norske kroner, (eller noe i den duren), da.

    Fikk jeg inntrykk av, ihvertfall).

    Men jeg fikk aldri se, denne bilen, da.

    Så om Melissa M’Betsa skøya, eller ei.

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så ble det sånn, at Melissa M’Betsa, Janine England og Steven Norris, ‘hele tida’, dro på noen slags fester, osv.

    (Ihvertfall i noen uker/måneder).

    Og de hadde også, en god del fester, i Mandeville Street, (mens jeg var, inne på rommet mitt), husker jeg.

    For jeg ville liksom ikke, skylde hu Melissa M’Betsa, for mye, da.

    (For å si det sånn).

    For jeg var redd for, at hu da liksom, ville be meg, om å gjøre ditt og datt, liksom.

    (Noe sånt).

    Hvis hu introduserte meg, for noen fotballspillere, for eksempel.

    Så derfor, så begynte ikke jeg, å mase, på hu Melissa M’Betsa, om disse festene, (og disse fotballspillerne osv.), da.

    Selv om det sikkert, hadde vært kult, å skrytt av, til bekjente osv., i Norge.

    At jeg kjente, de og de fotballspillerne, liksom.

    Men jeg ville ikke, stå i for mye gjeld liksom, til hu Melissa M’Betsa, da.

    Så derfor, så fortsatte jeg bare, å passe mine egne saker, liksom.

    Selv om de andre, som bodde, i Mandeville Street, begynte å dra, på masse fester sammen osv., (i ukene/månedene, før jul, i 2005, var det vel).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.        

    PS.

    Det var også sånn, at jeg en gang, (i fylla vel), spurte Melissa M’Betsa, om hvor i Afrika, som hu, (og slekten hennes), var fra.

    Og da sa hu, at hu var, fra Zimbabwe, (husker jeg).

    Og da sa jeg: ‘Rhodesia’, (husker jeg).
     
    (For dette landet, pleide å bli kalt, Zimbabwe Rhodesia, på NRK sine nyhetssendinger osv., på 70/80-tallet, (da det var en del uroligheter, i landet, vel).

    Sånn som jeg husker det).

    Og da svarte Melissa M’Betsa: ‘Yes’, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.


    Selv om det var sånn, at Melissa M’Betsa, var fra Zimbawe.

    Så var det ikke sånn, at hu ikke hadde, noen slektninger, i Liverpool/Nord-England.

    Melissa M’Betsa hadde, ei kusine, (i 10-12 års-alderen, kan hu vel ha vært), som ihvertfall en gang, var på besøk, hos henne, i Mandeville Street, (sånn som jeg husker det).

    (Og det kan muligens ha vært sånn, at hu ‘Liverpool-kusina’, var ganske hvit.
     
    Mener jeg ganske vagt, å huske).

    Og Melissa M’Betsa hadde også, sin mor, (eller om det kan ha vært, hennes tante, eller noe i den duren), på besøk, i Mandeville Street, (husker jeg).

    Og da, så banka disse, på døra mi, (i andre etasje), husker jeg.

    Og så så de, inn på rommet mitt, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Uten å forklare, hva grunnen var, til at de ‘spionerte’ liksom, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Janine England hadde også besøk, av slektninger, (i Mandeville Street), husker jeg.

    Og det var, fra hennes yngre bror, (fra Dover), sånn som jeg forstod det.

    Og på nyttårsaften, i 2005.

    Så hadde jeg kjøpt, en laptop, på PC World, i Aintree, først på dagen.

    Og så dro jeg, til Arvato, hvor jeg jobba, (selv om det var fridagen min, vel).

    (Noe sånt).

    Og om natta, så dukka Sarah, Janine England og broren hennes opp der.

    Og alle disse tre, sov sammen, i dobbeltsenga, på Janine, (eller om det var Sarah), sitt rom, (sånn som jeg forstod det).

    Men Sarah ville ikke, gi noe sex, til Janine sin yngre bror, (var han vel), mener jeg, at jeg overhørte.

    Så det er mulig, at han lillebroren, til Janine England, var ganske ung og umoden, da.


    Siden at han liksom, lot seg tulle/dulle med, av Sarah.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at Janine England og Melissa M’Betsa, ofte ville banke, på døra mi, og spørre, om sigaretter.

    Men jeg slutta, å røyke, på nyåret, i 2006, (var det vel).

    Men jeg hadde fortsatt noen røyk igjen, i den siste røykpakka, da.

    Og en gang, så kom Janine England, på døra mi.

    Og så ville hu, at jeg skulle gå inn, på hennes rom, med noen sigaretter.

    (Noe sånt).

    Og da gikk jeg inn, på rommet hennes, med 2-3 sigaretter, (husker jeg).

    (For jeg hadde jo uansett, slutta å røyke.

    Så jeg ga henne, fler sigaretter, i samme slengen, da.

    For jeg trengte jo ikke, de sigarettene selv, uansett.

    Siden at jeg jo, hadde slutta, å røyke, mener jeg).

    Og da, lå Janine England, i senga si.

    Og overalt rundt henne, på gulvet.

    Så lå det klær, hulter til bulter, da.

    (For å si det sånn).

    Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (må jeg innrømme).

    (Men jeg sa ikke noe, til dette ganske unge kvinne-mennesket, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 22

    Det var også sånn, (i Mandeville Street), at den Everton-supporter/hooligan-gjengen, som da de, (av en eller annen grunn), var på besøk, der jeg bodde, hadde spurt meg, om jeg hadde vært, på Island.

    Den samme karen, (en med Everton-tatovering, på overarmen), spurte meg også, om hva jeg syntes, om Egil ‘Drillo’ Olsen.

    (Som på den her tida, ikke var trener for Norge, ser jeg, på Wikipedia.

    Men han hadde vært manager, for Wimbledon, noen år tidligere, (med liten suksess, vel).

    Så det var kanskje derfor, at disse ‘holigans-ene’ visste, hvem Egil ‘Drillo’ Olsen var, da.

    Hva vet jeg).

    Og da svarte jeg oppriktig, (på engelsk), at jeg syntes, at Egil ‘Drillo’ Olsen hadde gjort en bra jobb, for Norge, (som idrettsnasjon), siden at det var, med han som trener, at Norge kom, til sitt første fotball-VM, (nemlig fotball-VM, i USA, i 1994), for eksempel.

    Men hvorfor jeg ble spurt, om disse ‘rare’ Island/Drillo-spørsmålene, mens jeg var, nede i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i 72 Mandeville Street, (ikke så lenge etter, at jeg flytta inn der, høsten 2005).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt, den spyflekken, (eller hvordan flekk, det kan ha vært), som hu Melissa M’Betsa hadde, på nattkjolen sin, da hu åpna døra for meg, da jeg skulle på visning, i 72 Mandeville Street.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så kan det ha vært sånn, at hu Melissa M’Betsa forstod, at hu hadde ‘driti seg ut’, liksom.

    For en gang, (iløpet av det snaue året, som jeg bodde, i Mandeville Street), så ba hu Melissa M’Betsa meg, om å bli med henne inn, på rommet hennes.

    (Eller om det var sånn, at hu ville, at jeg skulle fjerne virus.

    Fra PC-en til Taru.

    En PC som Melissa M’Betsa hadde fått meg, til å flytte ned, til rommet hennes).

    Og da, så røyka Melissa M’Betsa, en joint, (mener jeg å huske), før hu sovna, (i senga si).

    (Noe sånt).

    Mens jeg satt, like ved, og prøvde å fikse PC-en hennes, da.

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Melissa M’Betsa viste meg dette, (at hu pleide å røyke, ei ‘bønne’, før hu sovna), for å forklare om, den rare ‘babydoll-flekken’ sin, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg lå i dobbeltsenga, på rommet mitt, (i Mandeville Street), og slappa av.

    (Etter jobben, en dag.

    Var det vel antagelig).

    Så åpna jeg øya litt.

    Og så tilfeldigvis, i et speil, (som stod, oppå det tidligere skrivebordet, til Taru Ojala).

    At noen ungdommer, (muligens Janine England sine bekjente), som var kledd mye, i svarte klær, vel.

    Dreiv og klatra opp, på taket, til et vindfang, (eller om det kan ha vært en vinterhage), som var, mellom stua og hagen, i huset ‘vårt’, da.

    (Noe sånt).

    Og disse tenåringene, (var de vel), prøvde liksom, å spionere, på meg, (eller noen andre, av mine ‘house-mates’ da), virka det som, for meg.

    Så dette var en litt merkelig episode, (må jeg si).

    Og etter dette, så satt jeg fra meg, det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet sitt), der jeg hadde funnet, den varmovnen, en gang, (var det vel).

    (Den varmovnen som husverten henta, for å liksom gjøre periodisk vedlikehold på, men som aldri dukka opp der igjen, da).

    Hvis ikke det var sånn, at jeg satt, det speilet, under trappa, (i første etasje).

    Som vel var, et annet, sånt ‘skrot-sted’ liksom, (i det delte huset), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var forresten sånn.

    At det etterhvert, dukket opp, en slags slag/sopp-flekk, under vinduet, på rommet mitt, i Mandeville Street.

    Og det må ha vært, fordi at jeg ikke fikk lov til, å ha varmovn der, (husker jeg, at jeg tenkte).

    (Noe sånt).

    Så å bli værende, i dette bofelleskapet, lenger enn den tida, som jeg bodde der.

    Det vet jeg ikke, om hadde vært, så lurt.

    Jeg husker at jeg hadde, en god del problemer, med oppblåst mage osv., etter at jeg flytta, fra Mandeville Street, (til Leather Lane).

    (Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 11).

    Og det lurte jeg vel på, om kan ha vært fordi, at kroppen min, hadde begynte å råtne, (eller noe i den duren), siden at det var for kaldt, i Mandeville Street, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg er ikke lege, så nøyaktig hvordan dette var, det tørr jeg ikke å si.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at en av de første dagene/ukene, som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så overhørte jeg, at husverten, (John het han vel), sa til Melissa M’Betsa, at hu og Janine England, måtte være flinke, til å holde det reint, i huset.

    (Og passe på, at det ikke lå, så mye skrot, i trappa osv., da.

    Noe sånt).

    Og da, (når jeg overhørte dette), så tenkte jeg, at da var det, noe spesielt, som foregikk.

    Siden at damene i huset, liksom skulle ha ansvaret, for alt renholdet der, da.

    (Og siden at jeg og han Steven Norris, (fra Australia), da slapp å drive, med vasking.

    Av en eller annen grunn).

    Så denne rare oppførselen, til husverten, fikk meg vel, til å ‘frike ut’ litt der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Dette som jeg overhørte, førte ihvertfall til, at jeg tenkte, at det var noe galt der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er også mulig.

    At jeg snudde det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet ‘sitt’), bak/fram.

    Sånn at det stod, vendt mot veggen, i en tid.

    (Sånn at det speilet, da ikke kunne brukes, som ‘spion-speil’, liksom.

    Noe sånt).

    Og at jeg så, (etter en tid), satt det speilet, under trappa.
     
    For jeg kjøpte meg etterhvert, en TV, i Sommerfields-butikken, (som nå heter Tesco Walton).
     
    (Av ei pen og deilig blondinne, (må man vel si at hu var), i begynnelse av 20-årene kanskje, som satt, i kassa der).

    Dette var noen uker, før jul, i 2005, vel.

    Og den butikken, hadde reduserte priser, på TV-er, (som var, på cirka 20 tommer, vel).

    Så jeg fikk meg, en ok ‘soveroms-TV’, for cirka 50 pund da, kan det vel ha vært.

    (Noe sånt).

    Og så satt jeg, den TV-en, oppå skrivebordet, (til Taru), hvor Taru sin PC, tidligere hadde stått, (før Melissa M’Betsa sa, at hu hadde kjøpt den, av Taru).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her kan man se, den nevnte TV-en, (som jeg kjøpte, på Sommerfields), og det nevnte skrivebordet, (til Taru), som det nevnte ‘spion-speilet’, stod oppå, (før jeg flyttet det):

    tv og skrivebord


    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282891556&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 10 – Kapittel 11

    Når det gjelder hu Janine England.

    Så jobba hu, i en periode, på Arvato, (som meg), husker jeg.

    Men hu jobba vel, på Arvato sin kampanje/avdeling, for mobilfirmaet ‘3’.

    (Noe sånt).

    Og ikke, på Arvato sin kampaje/avdeling, for Microsoft Scandinavian Product Activation, (som meg).

    (For å si det sånn).

    Og hu Janine, jobba også, (noe seinere vel), på en DIY-store, (altså en Do It Yourself/gjør det selv-butikk).

    (Mener jeg å huske, at hu sa, en morgen, (var det vel), som vi gikk, cirka samtidig, mot bussholdeplassene, i County Road.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Melissa M’Betsa, hu jobba, på et inkassobyrå, som lå, rett rundt hjørnet, for Cavern Club, (i/ved Mathew Street).

    (Og der hadde hu, en slags mellomleder-jobb, sånn som jeg forstod det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Steven Norris jobba, på en flyfabrikk, (et stykka utafor Liverpool), hvis jeg forstod det riktig.

    Og Sarah jobba, på reise/turist-informasjonen, like ved St. Johns-kjøpesenteret.

    (Sa hu selv, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte, å isolere meg, en del, (i Mandeville Street), etter at Melissa sa, at hu kjente, masse Everton-spillere.

    (For jeg ville liksom ikke, stå for mye i gjeld, til Melissa, da.

    For å si det sånn).

    Så hva han polske Daniel, (som flytta inn, noen måneder før, at jeg flytta derfra), jobba med.

    Det fikk jeg vel ikke med meg, (vil jeg si).

    Men jeg husker, at jeg en dag, lå på rommet mitt, og prøvde å sove ut litt, (på en fridag, fra Arvato).

    Og da, så banka det plutselig, på døra mi.

    Og det var han Daniel og en kamerat av han, (som vel også var polsk), da.

    (Noe sånt).

    Og de klarte da ikke, å gjøre rede for, hvorfor de banka, på døra mi, (må jeg si).

    Så jeg lurer på, om de kan ha trodd, at jeg var på jobb, og at det var dama mi, (eller noe sånt), som de hørte, inne på rommet mitt.

    Og så skulle de liksom prøve, å stjele, det som de trodde, at var dama mi, (mens jeg var på jobb), da.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.
     
    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.  

    PS.

    Det er også mulig, at hu Janine England, kan ha jobba, på Arvato sin kampanje/avdeling, for Carphone Warehouse.

    Men mest sannsynlig, var det, at hu jobba, på vegne av ‘3’, (på Arvato), vil jeg si.

    For ‘plutselig’, så ble ‘3’-kampanjen lagt ned.

    Og flere hundre, (var det vel), lokale folk, mista jobben, da.

    (Noe sånt).

    Og det forklarer jo, isåfall, hvorfor hu Janine England, etterhvert begynte å jobbe, i en DIY/hardware-store.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 9

    Steven hadde også, en ‘snickers-pistol’, liggende oppå kjøleskapet, (i Mandeville Street), husker jeg.

    Steven fortalte, at dette var et plombert våpen.

    Som han hadde fått noen, til å borre ut, (eller hva det heter), for han.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Steven pleide også, å stå, på kjøkkenet, i mange timer, (må man vel si), på søndagene, (husker jeg).

    Da pleide han, å lage, en slags suppe, (hvis jeg forstod det riktig), som bestod, av mange forskjellige grønnsaker.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg tok bussen, (en dag, som jeg hadde fri, fra Arvato), til Everton Valley, (heter det vel), for å begynne, å trene, (på Lifestyles Gym der).

    (For jeg var så anspent, (på den her tida).

    Like før jul, i 2005, var det vel.

    At jeg ønsket, å begynne, å trene igjen da, (husker jeg)).

    Så møtte jeg Steven og Janine, som var ute, og handla mat, på en matbutikk, (muligens Iceland), like ved Lifestyles.

    (Så de gikk, rimelig langt, for å handle, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Lifestyles, (i/ved Everton Valley), så var det sånn, at jeg måtte ha, en ‘induction’, (sa de vel), for å begynne, å trene.

    Så derfor, så dro jeg heller, til et hotell, (like ved the Mersey), som samarbeidet, med Arvato, om trening.

    For på Arvato, så hadde vi fått en brosjyre, fra dette hotellet.

    Og de hadde rabatt, for Arvato-folk, da.

    Men da jeg henvendte meg, i resepsjonen, (til dette hotellet, som holdt til, i et høyt bygg, må man vel kalle det).

    Så svarte de bare, at det ikke var mulig for meg, å trene der.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke så lett, å begynne å trene, (i Liverpool), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette, (angående å begynne trene), chattet jeg også, med ei Karianne Kynbråten om, på jobben.

    Hu Karianne, var fra Hedmark.

    Og hu nevnte, at man kunne trene, på et treningsstudio, i Victoria Street.

    (Og også, på Adelphi Hotel, blant annet).

    Så jeg gikk, til Lifestyles Gym, i Victoria Street.

    Like etter nyttår, (var det vel), i 2006.

    (Etter at jeg hadde barbert av meg helskjegget, (som jeg hadde fått meg, mens jeg bodde, på Løvås), var det vel).

    Og der, (ved resepsjonen), så møtte jeg Arvato-Team Leader Marianne Høksaas.

    Som var der, sammen med sin kjæreste/samboer/Arvato-kollega Kjell, (et navn hu uttalte: ‘Shell’), husker jeg.

    (Disse to gikk inn der, mens jeg stod og venta, (nesten forgjeves), på å bli betjent, da.

    Noe sånt).

    Og Marianne Høksaas fortalte, at hu likte best, å trene aerobic, (var det vel), og ikke styrke.

    (Noe sånt).

    Men jeg tror ikke, at de to, begynte å trene der.

    Men jeg selv, begynte å trene der, noen dager seinere da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.   

  • Min Bok 10 – Kapittel 7

    Grunnen til, at Steven Norris, (fra Mandeville Street), ofte gikk, på den puben, som heter Black Horse, (i County Road).

    Var vel fordi, at han var, i en lokal gjeng, som pleide, å henge der, (sånn som jeg husker det).

    Og denne gjengen, var noen ganger, på besøk, hos oss, i Mandeville Street.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg husker, at en brite, i 20/30-åra, en gang, viste meg, at han hadde, en Everton-tatovering, på overarmen, (i stue/kjøkken-rommet, i Mandeville Street).

    Og jeg forklarte vel da, at jeg hadde holdt, med Everton, siden jeg var 7-8 år gammel.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Briten begynte da å spørre om, (mens kameratene hans hørte på vel), om jeg hadde vært, på Island.

    For han hadde vært, på Island, og sett Everton spille, i en Europa-cup der.

    (Noe sånt).

    Og da svarte jeg, at jeg ikke hadde vært, på Island.

    For hvorfor skulle jeg dra, til Island, liksom.

    Hverken min mor eller far, pleide å dra dit, liksom.

    Og hva er det, å gjøre, på Island?

    Nei, det er vel ikke så mye, tror jeg.

    Det har alltid vært England, som jeg har pleid å dratt til, (på ferier og språkreiser osv.), må man vel si.

    (Etter at STS Språkreiser, dukka opp, på ungdomsskolen vår, (Svelvik ungdomsskole), da jeg gikk, i åttende klasse, var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Janine England, var også, i en lokal gjeng, (må man vel si).

    Men disse var, litt yngre, enn de kameratene, til Steven Norris, da.

    (Noe sånt).

    Disse vennene, til Janine England, var rimelig små, (må man vel si), i vekst, (i forhold til vennene, til Steven Norris).

    Og Janine England, pleide å komme hjem, fra byen, (eller hvor hun nå hadde vært), om kvelden.

    Mens jeg satt, i TV-stua, og drakk ølbokser, (som jeg pleie å kjøpe, (av noen unge, og lubne, britiske damer), på en Off Licence, (altså en ‘alkohol-butikk’), i County Road).

    Og det var ‘alltid’, en ny gutt/mann, (i svarte klær, som oftest vel), som Janine, kom hjem med, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vaskemaskinen, (i Mandeville Street), var på kjøkkenet.

    Og Janine England, (eller om det var hennes kjæreste), ville noen ganger, bare kaste ut klærna mine, på kjøkkengulvet, (hvis jeg brukte vaskemaskinen).

    (Noe sånt).

    Og Janine England sa også, (om meg, til sine venner vel), at: ‘He’s just a bum’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Melissa ville en gang, låne mobilen min, for å ringe, til sin ‘drug-dealer’, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at Melissa, en gang, ville at jeg skulle sitte, på rommet hennes.

    Mens hu viste meg, at hu tok seg, en joint, for å få sove.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (var det vel).

    Så var det, en afrikaner, som ligna på, (en ung versjon), av Snoop Doggy Dog, (må man vel si), på rommet, til Melissa, (som vel hadde døra åpen), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at jeg satt meg, i TV-stua, (som vanlig).

    Og Janine begynte da, å danse, (i noen trange klær), rett foran meg, (mens hu rista, på rumpa osv.), av en eller annen grunn, (husker jeg).

    (Innimellom, at hu snakka, med han ‘Snoop Doggy Dog-fyren’ og Melissa, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det egentlig bodde, en afrikaner, på det innerste rommet, (var det vel), i Mandeville Street.

    Og Melissa, (var det vel), hadde sagt til meg, at jeg ikke, skulle slippe inn han, (hvis han dukket opp der).

    (For han hadde noen kofferter, stående under trappa, var det vel.

    Noe sånt).

    Og en gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (eller om jeg bare hadde vært, i butikken).

    Så stod han afrikaneren, utafor inngangsdøra, i Mandeville Street.

    Men da bare låste jeg meg inn.

    Uten å prate, med han afrikaneren, (husker jeg).

    (For vi hadde vel, blitt enige om, å ikke slippe inn, han afrikaneren, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener også, at jeg overhørte, at Melissa, sa til Steven, en gang, (i TV-stua).

    At hu hadde Visa-kortet, til han afrikaneren.

    (Og at det var, en del hundre pund, på det kortet, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter en stund, så flytta det inn, ei blondinne, (i 20-åra), som snakket ‘scouse’, (altså den lokale dialekten), på det tidligere rommet, (det innerste rommet, i andre etasje), til han afrikaneren.

    Hu het Sarah, og jobbet visstnok, på turist/reise-informasjonen, (ved St. Johns-kjøpesenteret).

    Sarah brukte lang tid, i dusjen, den første dagen, som hu bodde der, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at Melissa sa til Janine, (på gangen, utafor rommet mitt), om hu Sarah, at: ‘She’s like Erik’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at da hu Sarah, var der, for å se, på rommet sitt, (var det vel).

    (Eller om det var, for å flytte inn).

    Så var hu Janine, inne på rommet mitt, for å drive, med noe internett-greier, (som hu trengte hjelp til, sa hu).

    Og det reagerte hu Sarah på, (sånn som jeg husker det).

    For hu brøt nesten sammen, (må man vel si), mens hu snakka, med ei venninne, (som var med henne dit), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hva det egentlig var, som hu Janine, trengte hjelp til, når det gjaldt internett.

    Det veit jeg ikke.

    Hu skulle liksom, søke etter noen jobber, (var det vel).

    Men hu bare satt der, (må jeg si).

    Mens jeg vel leste, i en avis, (eller noe i den duren), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.  

  • Min Bok 10 – Kapittel 6

    Det var også sånn, (i Mandeville Street), at hu Taru, hadde bedt meg om, å levere, en bunke, finske magasiner, (som lå, like ved et skap, (nedenfor trappa), hvor man liksom, skulle fylle på, gass-billettene, fra Coop), til Simo, (en kollega av oss, på Arvato).

    Men det ble det aldri til, at jeg fikk gjort, (husker jeg).

    For jeg kjente ikke, han Simo, så bra da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Steven, (som var en svær kar, i 20/30-årene, fra Australia), pleide å henge, på puben Black Horse, (i County Road), om kveldene, (ihvertfall i helgene), mener jeg å huske.

    Og Steven, drakk visst så mye, at Melissa, en gang klagde på det, (til meg), husker jeg.

    For Steven, (som visstnok jobbet, på en fly-fabrikk, like utafor Liverpool), hadde visst drukket, så mye, at han ikke klarte å gå, (mens de var, på et utested), eller noe i den duren.

    (Noe sånt).

    Og en kveld, som jeg kom hjem, (enten fra byen eller Arvato), så lå Steven, i gangen, (rett utafor døra, til rommet sitt), og sov, (med klærna på), husker jeg.

    (For Steven og jeg, hadde rom, på hver vår side, av gangen, da.

    Noe sånt.

    Mens Janine hadde rom, litt innafor mitt, (i andre etasje).

    Men baderommet, var i mellom, rommet mitt og Janine sitt rom, da.

    Mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang, (av en eller annen grunn), sjekka: ‘History’, på browseren, på Taru sin PC.

    (Som stod, på mitt rom.

    De første månedene, som jeg bodde der).

    Og da var det sånn, at noen, hadde søkt, om hvordan man fjernet, hår på ryggen, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og det må nok da, ha vært, han Steven, som hadde søkt, om dette, (mens jeg ikke var hjemme), vil jeg tippe på.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som jeg satt, i TV-stua, (i Mandeville Street), og fulgte med, på resultatene, fra noen VM-kvalifiseringskamper, i fotball.

    Så var det sånn, at Norge fortsatt lå, ganske bra an, når det gjaldt mulighetene, til å kvalifisere seg, til fotball-VM, (i Tyskland, var det vel), i 2006.

    Og da, så var det sånn, at Steven, ‘plutselig’ sa til meg, (på engelsk), at han hadde lyst til, å holde, med Norge, (i fotball).

    (Noe sånt).

    Og da svarte jeg, at han heller burde holde, med sitt eget hjemland.

    (Nemlig Australia).

    For jeg syntes, at det virka rart, at en australier, (som bodde, i England), plutselig ønsket å holde, med Norge, (i fotball), da.

    For jeg husker, at jeg fulgte, en privatlandskamp, i fotball, mellom Norge og Australia, på irc, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004).

    Og fra den overføringen.

    (Som var, på en Everton-kanal, vel.

    Antagelig fordi, at den australske landslagsspilleren Tim Cahill, spilte for Everton.

    Noe sånt).

    Så husker jeg, at de fleste briter, holdt mer, med Australia, enn med Norge.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Selv om Norge, vel må sies, å være nabolandet, til Storbritannia.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Steven Norris, en gang sa til meg, (i den samme TV-stua).

    At han hadde lyst til, å dra, på en weekend-tur, (eller noe i den duren), til Oslo.

    (Noe sånt).

    Og så spurte han meg, om jeg hadde, noen kamerater, (i Oslo), som han da kunne, ha ‘campet’ hos, (som man vel sier), noen få netter.

    Men da kunne jeg ikke, svare så mye, (må jeg innrømme).

    For jeg hadde egentlig ikke, noen kamerater, som jeg kjente bra nok, (til at han Steven, kunne bo hos dem, under et feriebesøk), vil jeg si.

    Hvem skulle det ha vært, liksom.

    Nei, min halvbror Axel, ville nok bare, ha blitt sur, hvis jeg hadde spurt han, om noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).

    (Og Axel pleide jo også, å bo, hos kamerater, (eller kolleger).

    For å si det sånn).

    Og David Hjort og dem, stolte jeg ikke så mye på, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (må jeg innrømme).

    (Noe jeg hadde overhørt, et par år tidligere.

    Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene, på ingeniørhøyskolen)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som jeg gikk, fra bussholdeplassen, (i County Road), til Mandeville Street.

    (En kveld, etter jobben, må det vel ha vært).

    Så hørte jeg plutselig, et høyt brøl.

    Og det var fordi, at Everton hadde scoret, i en hjemmekamp, (i en FA-cup-kamp, var det vel muligens), på Goodison, (som lå, bare et steinkast unna Mandeville Street, må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se. 

  • Min Bok 10 – Kapittel 5

    Det var også sånn, (husker jeg), at jeg snakket, med Melissa sin kusine og hennes venninne, på søndagen, (før de dro tilbake igjen, til London).

    Og da, så var det sånn, at jeg hadde vært, på byen, (i Liverpool sentrum), kvelden før, (husker jeg).

    Og jeg hadde tatt en taxi hjem, (for mine siste penger), husker jeg.

    (For jeg gikk antagelig til Hannahs, for å drikke.

    Og så gikk jeg nok, (i fylla), til den plenen ‘min’, (som jeg hadde funnet, mens jeg bodde, på hostellet).

    Og like ved den plenen, så møtte jeg, ei gate-hore, (eller om hu bare var ei dame, (dette var ei ung og slank blondinne), som var på vei, hjem fra byen), som skulle ha 10-20 pund, for både det ene og det andre, (og som var veldig trang), hadde jeg nær sagt.

    Og derfor, så hadde jeg ikke noen kontanter, på søndagen, (husker jeg).

    Men jeg skulle på jobb, på Arvato, klokka 12, (var det vel).

    Og da, så spurte jeg, de to afrikanske tenåringsjentene, om de, kunne spørre Melissa, (som var på rommet sitt), om jeg kunne få låne, et pund, (var det vel), av henne, til bussen, (ned til sentrum).

    (For jeg visste vel ikke, hvor den nærmeste minibanken var, da).

    Og det fikk jeg lov til, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ba de afrikanske tenåringsjentene, om å spørre Melissa, om jeg kunne få låne penger, til bussen.

    Så spurte hu ene meg, (dette var vel venninna til Melissa sin kusine), om hvorfor jeg ikke hadde penger.

    Og da sa jeg bare, (jeg var vel litt fyllesyk), at jeg hadde gitt pengene mine, til ei dame.

    (Noe sånt).

    Og hu venninna til kusina, begynte vel også, å prate om, (til de to andre afrikanske damene), at den og den hvite gutten, (i London), var så kul, siden at han var: ‘Easy’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Så hadde Melissa og/eller Steven, en hel gjeng, på besøk der.

    (Noe som skjedde flere ganger.

    Men dette var vel den første gangen, som det liksom ‘plutselig’, dukka opp en gjeng, i bofelleskapet der).

    Og jeg var vant til, (fra St. Hanshaugen), å liksom være vert, for David Hjort, (og hans bekjente), når de ønsket, å feste, hos meg.

    (For David Hjort, var en Rimi-kollega, (som hadde distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin sin støtte, virka det som), som jeg hadde fått, litt vel nærme, da.

    Noe sånt).

    Og derfor, så tenkte jeg.

    (Jeg hadde vel muligens drukket litt).

    At jeg måtte kjøpe, noe pizza.

    (For noe sånt ville jeg vel ha gjort, hvis jeg hadde hatt fest, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Hvor jeg bodde, fram til høsten 2004.

    Og jeg flyttet inn, i Mandeville Street, høsten 2005.

    Så dette var bare, cirka et år, etter at jeg flytta, fra St. Hanshaugen, da

    For å si det sånn).

    Og da, så gikk jeg, gjennom County Road, (som var ‘hoved-gata’, i Walton).

    (Jeg gikk vel, i en drøy kilometer, kanskje.

    Noe sånt).

    Til jeg fant noen pizza-restauranter, (som jeg vel tidligere hadde sett, fra bussen).

    Og da, så var det vel 2 for 1-tilbud, (som det ofte er, i England, i matbutikker osv.).

    Så jeg fikk to pizzaer, for prisen av en, da.

    (Mener jeg å huske).

    Og så gikk jeg tilbake, i retning av Mandeville Street.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg nesten var framme, i Mandeville Street.

    (Som er en sidegate, til County Road).

    Så møtte jeg, (like ved en Sommerfields-matbutikk, som nå heter Tesco Walton), ei slank dame, (i 30-årene vel), som liksom prata, med ‘alle’, som hu møtte, (på veien), da.

    (Dette var vel en lørdagskveld.

    Noe sånt).

    Og hu dama, spurte meg, om jeg hadde fyr, (husker jeg).

    Og det hadde jeg vel, (for dette var, noen måneder før, at jeg slutta, å røyke).

    (Noe jeg vel gjorde, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.

    Noe sånt).

    Og hu dama, fortalte meg, at hu skulle ned til sentrum, for å selge seg.

    (Noe sånt).

    Og det ble til, at hu sugde meg, (for 5-10 pund), utafor Sommerfields/Tesco-butikken.

    (Der hvor det nå er minibank, cirka.

    Noe sånt).

    Og så spurte hu, om hu kunne få, et pizzastykke.

    Og det sa jeg, at var greit.

    (Siden at jeg hadde to pizza-er, da.

    Og siden at jeg vel ikke hadde gitt henne, så mye penger.

    Noe sånt).

    Og hu dama, (som var ei brunette vel), sa også, at hu bodde, (som meg), i/ved Mandeville Street.

    Og at hu hadde vært involvert, i en krangel, (i Mandeville Street), tidligere den dagen.

    (En krangel, som hu lurte på, om jeg, hadde fått med meg.

    Og det hadde jeg, for jeg hadde sitti, i TV-stua, (som hadde vindu ut mot gata), og vel fulgt med, på noe sport, (muligens ‘the Ashes’), tidligere den dagen.

    Siden at jeg vel hadde, en fridag, (fra Arvato), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skulle låse meg inn, i 72 Mandeville Street.

    Så ble jeg overfalt, av en guttegjeng, (husker jeg).

    (Noen gutter, som jeg hadde sett, (en tid før), at luska, rundt søppelkassa, (og en gang osv.), utafor huset).

    Og de gutta, dytta på meg, sånn at jeg falt.

    (Jeg var rimelig full, da.

    For å si det sånn).

    Men i fallet, så tok jeg tak i, den ene pizza-esken, (husker jeg).

    (For jeg huska, hvordan min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, (fra Rimi Nylænde), pleide å reagere, hvis noen prøvde, å stjele, fra butikken.

    Da pleide hu bare, å liksom gripe hardt, etter varene, (som butikktyven holdt), mens hu krangla, med butikktyven, (sånn som jeg husker jeg).

    Noe sånt).

    Mens disse gutta, rappa de tre gjenværende pizza-bitene, (fra den pizzaen, som hu hora, hadde fått, en bit av), da.

    (Noe sånt).

    Så da jeg kom tilbake, til festen, så hadde jeg bare en pizza igjen da, (husker jeg).

    Og den ble raskt spist opp, (mener jeg å huske).

    Og ei lokal tenåringsjente, (må hu vel ha vært), ga meg, en klem, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 10 – Kapittel 4

    I 72 Mandeville Street, så hadde de, både gass og strøm.

    Man måtte gå, til ‘the Corner Shop’, (en liten butikk, på et hjørne, noen kvartaler unna), for å kjøpe: ‘Lecky’, (som de kalte det).

    Lecky var ‘Scouser-slang’ for: ‘Electricity’, (altså strøm).

    (Og ‘Scouser’, det kommer fra ordet scouse, som betyr lapskaus.

    Ettersom at folk i Liverpool, lærte av noen seilere, å spise lapskaus, i gamle dager.

    (Noe sånt).

    Så blir de kalt scousere, da.

    Og man får fortsatt kjøpt scouse, (som er en slags lapskaus-suppe), i noen kafeer, i Liverpool sentrum, (husker jeg)).

    Og gassen, brukte de bare, for å varme opp, en ‘boiler’, (en varmtvannsbereder), som så varmet opp noen radiator-ovner, (som vel stod, i alle rommene, i huset).

    (Dusjen var elektrisk, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og da, (etter at Steven Norris, hadde kjøpt litt gass, (som måtte kjøpes, (nesten som mobil-kontantkort), i Coop-butikker, var det vel)).

    Så kom jeg, hjem fra jobben, da.

    Og jeg hadde jo, hatt på varmeovnen, (en elektrisk ovn, av olje-radiator-typen, blir de vel kalt).

    (For jeg er jo fra Norge.

    Og er oppvokst, på 70-tallet.

    Så jeg er jo vant med, at strøm, er nesten gratis, liksom.

    For å si det sånn).

    Og da, så var det nesten, som å komme inn, i en badstu, (å gå inn, på rommet mitt), husker jeg.

    (Siden at gass-en hadde blitt skrudd på, mens jeg var på jobb.

    Og gass-ovnen, (som ikke hadde blitt brukt, siden forrige vinter vel, (da Taru bodde der), var skrudd, på fullt, (må det vel ha vært), da).

    Og Janine klikka, (hu stod utafor døra, til rommet mitt, da jeg kom hjem, fra jobb), og sa, at det kosta fem pund, å ha på ovnen, hver dag.

    (Noe sånt).

    Og så sa hu, at hu ikke, hadde råd til, å betale, for at jeg, skulle ha på ovnen.

    (Men det var jo gass-radiatoren, som nettopp hadde blitt skrudd på, (mens jeg var på jobben), og som jeg ikke hadde brukt før, (som var grunnen til, at det var så varmt, på rommet mitt).

    Og Janine hadde også laget, en plakat, som hu hadde festa, på døra, til rommet mitt.

    Hvor hu skreiv, at jeg brukte, for mye penger, på varme.

    (Noe sånt).

    Så jeg kan ikke anbefale nordmenn, å bo i bofelleskap, (med briter), i England.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så kom en gang husverten, (en som het John vel, og som drev ‘dødsbo-butikk’, i bydelen Anfield, var det vel), inn på rommet mitt, og henta varmovnen.

    Og så sa han, at varmovnene skulle inn, for ‘refurbishment’.

    (Noe sånt).

    Men de varmovnene, kom aldri tilbake.

    (Og hvis man kjøpte gass, for 30-40 pund, så var det borte, etter noen timer/dager, liksom.

    Så det hadde jeg ikke råd til, å kjøpe, (med min lønn fra Arvato, som var cirka britisk minstelønn), for å si det sånn).

    Så fra høsten 2005 til sommeren 2006, så hadde jeg ikke varme, på rommet mitt.

    Så jeg husker, at jeg lå i senga der, (en dobbeltseng), på rommet mitt, med laptop-en min, (som jeg kjøpte, på nyttårsaften, i 2005), inntil meg, for å holde varmen.

    (Siden at den laptop-en, avga litt varme, da).

    Så da jeg fikk penger, våren 2006, etter min avdøde grandonkel Otto Bergstø, (fra Holmsbu).

    Så leide jeg meg, (sommeren 2006), min egen leilighet, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum), istedet for å bli boende, i dette bofelleskapet, fra helvete, (må man vel kalle det), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn, at varmovnen, på rommet mitt, må ha blitt hentet to ganger.

    For en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.

    Så var varmovnen borte, da.

    Men så hadde jeg lagt merke til, at det stod, en varmovn, i en krok liksom, i gangen, i andre etasje, (like ved døra, til rommet mitt).

    Og så henta jeg, den ovnen, (siden at ‘min’ ovn var borte), da.

    (Eller om dette var samme ovn.

    Og at husverten, hadde flyttet den, fra rommet mitt, til den kroken.

    En gang, mens jeg var, på jobb).

    Så ovnen, på rommet mitt, ble hentet to ganger, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at jeg ikke, kunne låse døra, til rommet mitt.

    For Steven sa til meg, (en gang), at de andre som bodde der, var vant med, at hu Taru, ikke låste døra si, (når hu var på jobb).

    Siden at hu Taru, hadde en PC, på rommet sitt.

    Som de andre, (som bodde der), fikk bruke, da.

    (Noe sånt).

    Så de regnet med, (sa Steven), at jeg heller ikke, ville låse døra, (til rommet mitt), siden at hu Taru, ikke hadde pleid, å gjøre det, da.

    (Så da kunne jeg nesten ikke, låse døra, syntes jeg.

    For da hadde muligens Steven, (og kanskje enda fler folk der), klikka.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at like etter, at jeg flytta inn, i Mandeville Street.

    Så gikk husleia opp, fra 220 pund til 240 pund, (i måneden).

    Og da lurte jeg på, (husker jeg), om jeg ble fakturert, for internett-et der.

    (Siden at PC-en til Taru, stod på mitt rom).

    Men jeg gadd ikke, å klage, på dette.

    (For 240 pund, var fortsatt, ganske billig, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er kortet, til han husverten, (som gikk inn, på rommet mitt, og henta varmovnen), i 72 Mandeville Street:

    kort til husvert mandeville street

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-ringte-ogsa-den-tidligere-husverten.html

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    john sawtell linkedin

    https://www.linkedin.com/in/john-sawtell-014064120?trk=seokp-title_posts_secondary_cluster_res_author_name

    PS 6.

    Husverten, (John Sawtell), er visst Facebook-venn, med Steven Gerrard, (og Steven Gerrard, var også, på en fest, i 72 Mandeville Street, mens jeg bodde der, (og var, inne på rommet mitt), hørtes det ut som, (for meg), på det Melissa og Steven Norris sa, da de prata sammen, på gangen, utafor rommet mitt, under festen):

    kamerat med steven gerrard

    https://www.facebook.com/john.sawtell1?ref=br_rs

    PS 7.

    Dette er ‘K’, (eller ‘Kay’), som husvert-John kalte kona si, (som var med, på ihvertfall, et møte der, husker jeg), og disse hadde tre tenåringsbarn, (to gutter og en jente), på den tida, som jeg leide av dem, (fra høsten 2005 til sommeren 2006), sånn som jeg forstod det:

    john og k

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10208938049994233&set=pb.1405318011.-2207520000.1464569374.&type=3&theater

    PS 8.

    ‘K’ har visst fått kreft, (det visste jeg ikke):

    k fått kreft

    https://www.facebook.com/kay.sawtell?fref=photo

    PS 9.

    Her er nettstedet til ‘J & K’:

    nettstedet deres

    http://www.jkrsclearances-liverpool.co.uk/

  • Min Bok 10 – Kapittel 3

    Den første tida, som jeg bodde, i bofelleskapet, i 72 Mandeville Street, (i Walton, i Liverpool).

    Så var det bare tre av husets fem soverom, som var i bruk.

    Men Melissa og Steven, (eller om det var Taru), nevnte noe om, ei Janine England, fra Dover.

    Og etterhvert, så dukka hu også opp, i rekkehuset.

    (Det kan være, at hu hadde vært, på ferie, hos familien sin, i Sør-England.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Janine England, viste seg å være, ei lita brunette, (eller om hu hadde svart hår), som vel må ha vært, i slutten av tenårene, (eller noe i duren).

    (Siden at hu bodde, i dette bofellskapet.

    Og var ferdig, med skolen, mener jeg).

    Selv om hu, så enda yngre ut, (som om hu var seksten, eller noe i den duren), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Og det var en episode, (må man vel si), den første dagen, som hu Janine var der, (etter at jeg, hadde flytta inn, på Taru sitt tidligere rom).

    Jeg var alene, i huset, (det er mulig, at jeg hadde, en fridag, fra Arvato), med Melissa og Janine.

    Og jeg husker, at jeg satt, i TV-stua, (og muligens drakk noen ølbokser), mens Melissa sa til meg, at Janine ville, at jeg skulle gå opp, på rommet hennes, og hilse ‘ordentlig’, på henne.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes, at dette nesten, kunne virke, litt usømmelig.

    (Noe sånt).

    Så jeg ble værende, i TV-stua, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, mens jeg satt, i TV-stua.

    (Dette var muligens, den samme dagen, som Melissa ba meg, om å gå opp, på rommet, til Janine, (for å hilse ‘ordentlig’ på henne)).

    Så mener jeg, at jeg overhørte, at Janine og Melissa, prata sammen, på gangen, utafor TV-stua.

    (For døra, til TV-stua, stod litt på gløtt, vel.

    Noe sånt).

    Og det de sa, var vel, at hu ene jobba for de, mens hu andre jobba for de, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Klasseforstander Jan Aakvåg, fra Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986), sa en gang, til klassen vår, at en person, burde veie, minst 45 kilo, for å ha sex, (eller om han mente samleie).

    (Noe sånt).

    Og så mye, tror jeg ikke, at hu Janine England veide, (hvis jeg skulle tippe).

    For hu var skikkelig ‘petite’ da, (eller hva de kaller det), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 1

    De første dagene, i Mandeville Street, så hadde jeg ikke nøklene, til huset, (og rommet mitt), husker jeg.

    Så da jeg skulle, på jobb, (en søndag, var det vel), så kom jeg meg ikke ut, av huset, (husker jeg).

    Så jeg hoppet da, over en mur, (som markerte grensen, til hagen).

    Og da havnet jeg, nede i en smal gang, (omgitt av murvegger), som lå, mellom en rekke eiendommer, (som var cirka like store), husker jeg.

    Og i den gangen, så stod det, et gammelt kjøleskap, (husker jeg).

    Og for å komme ut, av den gangen.

    Så måtte jeg dytte, det kjøleskapet, bort til der, hvor den låste døra/porten var.

    Og så måtte jeg klatre opp, på kjøleskapet.

    Og så hoppe ned, på gaten utafor, (husker jeg).

    Så det var bare flaks, at jeg ikke fikk sparken, (på Arvato), for å ha kommet for seint, en av de første dagene der, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Seinere, så forklarte Taru, (i en annen sammenheng vel), at hu ligget, og sovet, i TV-stua, (i første etasje).

    Men jeg trodde, at det var, en ung mann, som lå der.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde ikke ønsket, å vekke noen, heller.

    Så det ble litt krøll, de første dagene, som jeg bodde, i Mandeville Street, da.

    Siden at hu Taru, bodde der, et par dager, etter at jeg, flytta inn.

    (Før hu selv flytta, til Irland, (og jeg fikk nøklene hennes/mine), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Ica, Gulskogen/Drammen og Arvato), en gang, (den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel), var med Taru og meg, til bofelleskapet vårt.

    (Etter jobben, på Arvato).

    Og da, så drakk Taru og Margrethe Augestad vin, i et kombinert stue/kjøkken-rom, (i første etasje), husker jeg.

    (De ba meg, om å åpne vinflaska.

    Og det klarte jeg ikke, så bra.

    For korken havna oppi flaska, da.

    For jeg drikker ikke så ofte vin, (må jeg innrømme)).

    Og da, så var det sånn.

    At etter, at Margrethe Augestad, gikk hjem.

    Så fortsatte Taru og jeg, å drikke, (litt utover kvelden).

    Og da, så var det sånn, at hu Taru, (av en eller annen grunn), viste meg, en hvit blondetruse, (var det vel), som hu hadde hengende til tørk, på et tørkstativ, (i første etasje der).

    (Og det er mulig, at hu Taru, holdt den blondetrusa, liksom foran buksa si, (av en eller annen grunn) da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, hadde bodd i Sunderland, (som meg), husker jeg.

    Men hvem av oss, som flyttet først, til Sunderland.

    Det husker jeg ikke nå.

    Men jeg tror det var sånn, at hu flytta dit, etter meg, (hvis jeg forstod det riktig).

    Og hva hu dreiv med, i Sunderland, det var vel ikke helt klart.

    Men jeg tror ikke, at hu studerte, (ved University of Sunderland), som meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, dreiv og fordelte maten, som hu hadde, i skapene sine.

    (Den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel).

    Eller, Taru viste meg, hvilket skap, som var mitt, (på kjøkkenet, i Mandeville Street), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og da, så sa hu Taru til meg, (av en eller annen grunn).

    At hvis man spiste: ‘Baked beans’, (altså tomatbønner), som hu hadde stående, (noen bokser av), i skapet sitt, og toast.

    Så fikk man i seg, alt man trengte, av vitaminer osv., (mente Taru).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu fortalte meg dette, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at under et møte, (i første etasje), i Mandeville Street.

    Så fortalte hu Taru, (mens husverten var der), at hu kom til å skaffe seg, et nytt telefon-nummer, (etter at hu hadde flytta, til Irland).

    Men det nummeret, kom hu ikke, til å gi, til noen av oss andre, (som var på møtet), sa hu.

    Så hu Taru, ønsket visst ikke, å ha noe mer kontakt, med sine ‘house-mates’ Melissa M’Betsa og Steven Norris, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Taru, skulle ta fly, til Irland.

    Og derfor, så fikk hu ikke med seg, sin PC, (når hu skulle flytte).

    Så den PC-en, kom hu bare, til å ha stående, på mitt rom, (sa hu).

    Og så ville hu seinere, reise tilbake, (eller noe sånt), og hente PC-en, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det som skjedde, var at etter at jeg hadde bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder.

    Så sa Melissa M’Betsa til meg, at hu, hadde kjøpt PC-en, til Taru.

    Og hu ville da, at jeg skulle hjelpe henne, med å bære, den PC-en, ned til rommet hennes.

    (Noe jeg gjorde).

    Og så kjøpte jeg meg, en laptop, (på PC World, i Aintree), på nyttårsaften, i 2005.

    Og noen måneder etter det, så fikk jeg en e-post, (på min jobb-e-post-adresse, (hos Arvato), vel).

    Og da, så skrev hu Taru, at hu ville hente, PC-en sin.

    Men da hadde hu solgt den, til Melissa, trodde jeg.

    Og det stod bare Taru sitt jobb-telefonnummer, i e-posten.

    Og det var litt komplisert.

    For det var et kundeservice-telefonnummer.

    Så jeg regnet med, at jeg ikke kunne ringe det.

    (For da hadde jeg vel bare, kommet til, et call-senter.

    Og da kunne hu Taru, ha mista jobben, hvis jeg begynte, å spørre, etter henne, forestilte jeg meg).

    Så jeg ringte da Margrethe Augestad.

    (Som på denne tida bodde, i Manchester, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg anmeldte også Melissa, til politiet.

    (For jeg var ganske ofte, hos politiet, på den her tida.

    Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i Norge.

    Noe jeg ringte Kripos om, flere ganger.

    Men uten at jeg fikk mine rettigheter, (fra de da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Taru og Steven har fortsatt kontakt:

    taru steven fortsatt kontakt