johncons

Stikkord: Stinne Ingersvang

  • Jeg sendte en e-post til Finansklagenemnda

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Klage
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 3. april 2022 kl. 18:52
    Til: post <post@finkn.no>
    Kopi: “dnb.no” <04800@dnb.no>, “dnbnor.no” <04800@dnbnor.no>, dnbeu-resepsjonen@dnb.com, postkasse@datatilsynet.no, “inger.lise.blyverket” <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, tr@forbrukertilsynet.no, sfovpost@statsforvalteren.no, abuse@telia.com, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>
    Hei,
    jeg viser til et brev fra DNB, (se kopi), som jeg fikk, i forrige måned.
    Jeg prøvde å chatte med DNB sin chat-bot, men den nektet å la meg prate med en person, (man måtte ha nettbank, virker det som).
    Og jeg fant ikke noe mail-adresse til DNB, på deres nettsted.
    Så jeg vet ikke om de har noen mail-adresser som virker for tida.
    Så jeg tenkte at jeg klager til dere, (og så kan DNB også svare, for jeg fant noen gamle e-post-adresser til de, i mitt mail-program, (selv om de kanskje bare virka i gamle dager)).
    Jeg har fått et sånt brev, som jeg si, at minner om noe, fra Nazi-Tyskland.
    Det er jo så mye opplysninger som banken skal ha.
    Så det virker som at EU er en fortsettelse, (mer eller mindre), av Nazi-Tyskland, (for meg), når jeg får noe sånt i posten.
    Så det må jeg klage på.
    En annen ting, er at jeg ikke har DNB-konto.
    Jeg hadde det før.
    Men jeg bodde i England, fra 2004 til 2014.
    Og da jeg flytta tilbake, så fikk jeg meg brukskonto hos Nordea, (for de hadde kontor, like ved City Self-Storage Colosseum, for jeg skulle sjekke ståa for min lagerbod, som jeg fortsatt ikke har fått tilgang til, enda jeg har mye kult/verdifullt/viktig der).
    Men jeg hadde DNB-konto, da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (DNB Ensjø hadde hengt en plakat på butikken jeg jobba i før jeg ble butikksjef sitt kontor, i samarbeid med Rimi vel), og jeg fikk billån osv. av de, og bytta da også brukskonto til DNB).
    Men Lånekassa tulla med meg, for jeg har arbeidssak, og begynte å studere heltid på HiO IU, høsten 2002, og da jeg flytta/flykta til Sunderland, for å studere ved University of Sunderland, høsten 2004, så tulla Lånekassa med meg, og jeg måtte overtrekke min DNB-konto, for å ha til mat, (jeg leide av University of Sunderland, på et sted som het The Forge).
    Og etter dette, (dette var høsten 2004), så har jeg ikke brukt den DNB-kontoen.
    Men jeg har forklart DNB, (fra England), hva som har skjedd.
    Men at jeg har den kontoen enda, det har jeg ikke fått med meg.
    For jeg hadde konto i Nordea også, og den kontoen var jeg vant til å bruke, som en reserve-konto, (da min mor døde i 1999, så havnet livsforsikringen/arven på Nordea-kontoen, for jeg huska det kontonummeret i huet, 6065.10.61531).
    Så studielånet havna også på Nordea-kontoen, (for jeg huska det kontonummeret i huet, for det hadde jeg som lønnskonto, fra begynnelsen av 90-tallet, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden).
    Så jeg har ikke brukt DNB-kontoen siden 2004.
    Og jeg husker ikke kontonummeret.
    Og jeg har ikke nettbank hos DNB.
    Så hva DNB driver med, det lurer jeg.
    Det var sånn før coronaen vel, at man måtte dra til Nordea, å opplyse om noe lignende.
    Så det virker som noe nazi/’1984’/’Storebror ser deg’-greier, må jeg si.
    Så det må jeg klage på.
    De skal jo vite hver minste detalj og kundene.
    Og de drar de til bankene, for dette har tilbakevirkende kraft.
    Det oser av Nazi-parti, synes jeg.
    Ikke rart at Putin rører på seg.
    Dette må jeg klage på.
    Samtidig så har vaskemaskinen røket, og Nav nekter meg støtte, før 20. april.
    Så jeg kunne godt ha bytta til DNB, hvis de kunne gitt meg en kassa-kreditt, (noe Nordea nektet meg tidligere i dag, å gi meg).
    Da kunne jeg godt ha bytta brukskonto til DNB.
    Men de er jo umulig å få tak i, per mail/chat, (kan det virke som).
    Så det må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg kunne ha ringt DNB sitt call-senter.
    Men jeg har jobbet på call-senter i England, (på vegne av Microsoft og Arvato), i 2005 og 2006.
    Jeg husker at enkelte kolleger, (ei Karianen Kynbråten), gikk bort fra instruksen, og nektet folk å aktivere, hvis de ringte litt seint.
    Og ei dansk, (Stine Ingersvang), gikk rundt å delte ut lapper.
    Hvis det og det telefonnummeret ringte, så skulle man se bort fra instruksen, og nekte de å aktivere.
    Så jeg vet hvordan ‘tøser’ er på call-senter.
    Hvis det ringer en voksen mann, så blir de kanskje for umodne.
    Så da er det bedre å ta det skriftlig, (for da får man ihvertfall bevis for tullet).
    Og mens jeg jobba i den jobben, så nekta Nordea meg lån på en brøkdel av eiendom, som jeg arvet, etter en barnløs grandonkel.
    (Noe jeg har klaget på til dere før.
    Dette var Nordea Tveita, og min yngre halvbror Axel forgudet Tveita-gjengen sin far, Kvalen, eller noe, på 90-tallet, husker jeg).
    Så da måtte jeg overtrekke i minibanken der, (min Nordea-konto), for jeg måtte ha nok mat, sånn at jeg orket å fullføre min arbeidssak.
    Og nå bruker Nordea dette som unnskyldning for å ikke gi meg kassakreditt.
    Og det må kanskje dere ta på deres kappe.
    For uansett hvor mye Nordea tuller med meg.
    Så nekter dere å stramme opp Nordea.
    Så dette har vært bånn i bøtta, i mange år, (måten hos Finansklagenemda behandler mine klager).
    Så det må jeg klage på.
    Skjerpings!
    6 vedlegg
    IMG_20220403_0001 paint.jpg
    774K
    IMG_20220403_0002.jpg
    623K
    IMG_20220403_0003.jpg
    754K
    IMG_20220403_0004.jpg
    708K
    IMG_20220403_0005.jpg
    671K
    IMG_20220403_0006.jpg
    615K

    PS.

    Her er vedleggene:

    IMG_20220403_0001 paint

    IMG_20220403_0002

    IMG_20220403_0003

    IMG_20220403_0004

    IMG_20220403_0005

    IMG_20220403_0006

  • Min Bok 10 – Kapittel 23

    Det var også sånn, på Arvato.

    At en dag, som jeg spurte, hu Sophie Linvall Johnsson, om det gikk bra med henne, (eller noe i den duren).

    Så svarte hu, at det ikke gikk så bra, (husker jeg).

    For på forsiden, på de britiske dagsavisene, (som hu hadde sett, mens hu gikk, til jobben), så hadde det stått: ‘Sack the Swede’.

    (Noe sånt).

    Og det var om Englands daværende landslagssjef Sven Göran Eriksson.

    Som vel da, hadde tapt, en viktig kvalifiseringskamp, før fotball-VM, i 2006.

    (Noe sånt).

    Og de forsidene, likte ikke hu Sophie Linvall Johnsson, så bra, da.

    (Sånn som jeg forstod det).

    For da følte hu seg ikke, så velkommen, (som svensk statsborger), i England, da.

    (Hvis jeg forstod det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som Arvato-Team Leader Marianne Høksaas og jeg, gikk gjennom Liverpool sentrum, (av en eller annen grunn), på vei til jobben, (var det vel).

    Jeg hadde kanskje møtt Marianne Høksaas, i ‘hovedgata’ Church Street/Lord Street, før jeg skulle på jobb, klokka 12, (det vil si at jeg skulle jobbe seinvakt), en dag.

    (Noe sånt).

    Og da forklarte Marianne Høksaas det.

    (Som ‘lyn fra klar himmel’, (eller utenom sammenhengen), må man vel si).

    At når hu gikk til jobben, så pleide hu, å se på, en klokke.

    (Muligens klokka, på the Liver Building.

    Som var nabobygget til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til)).

    For å se, om hu rakk jobben, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato).

    At Stinne Ingersvang, (fra Danmark), en gang, kom på jobb, med ‘skinhead-sveis’.

    (Noe hu prata litt, med noen andre Arvato-damer om, vel).

    Og jeg spurte henne, (mens hu satt, på den andre siden, av et skrivebord, for meg), om hva som hadde skjedd.

    (Siden at jeg er kvart dansk, så syntes jeg vel, at jeg måtte spørre).

    Og Stinne Ingersvang forklarte, at ei britisk frisørdame, (var det vel), hadde klippet håret hennes, helt skakt.

    (Noe sånt).

    Og så hadde Stinne Ingersvang, bare sagt, at de skulle klippe bort alt håret hennes, da.

    (For hu ble så misfornøyd, med den nye sveisen sin, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Stinne Ingersvang kom også en gang, på jobb, med en liten, (og sexy), sykepleier-uniform, (husker jeg).

    (Den uniformen, så ut som noe, som ei ung studinne, kunne ha brukt, på et karneval, (eller på en kul/kinky nattklubb), eller noe sånt).

    Som hu visste frem, til kollegene sine, (på Arvato).

    (Ikke så lenge før, at hu skulle slutte, (på Arvato), var det vel).

    Og det var visst fordi, at hu gikk, på en sykepleier-høyskole, (eller noe i den duren).

    (Selv om jeg fikk med meg helt, hvordan dette hang sammen, må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, så satt jeg, like ved Stinne Ingersvang, (på Arvato).

    Og da aktiverte hu, for en danske, som prata så høyt, at jeg kunne høre, (eller ihvertfall forstå), hva som ble sagt.

    Og Stinne Ingersvang forklarte, at produkt-aktiveringa holdt til, i Nord-England.

    (Noe sånt).

    Og så spurte dansken, om hvordan det var, i Nord-England.

    (Noe sånt).

    ‘Her er det vådt og koldt’, svarte Stine Ingersvang.

    (Noe sånt).

    Og da, sa dansken, at hu heller dra tilbake, til Danmark igjen, (hvis det var så ille, i Nord-England).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare, hu Melissa M’Betsa, som pleide å vise fram, sine ‘private’ deler, (til meg), i England.

    Sophie Linvall Johnsson, satt en gang, (som jeg satt ved siden av henne), og viste fram armhulen sin, til meg, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, en gang, fortalte meg, at det gikk an, å spise lunsj, på en kafe/kantine, som holdt til, inne i the Liver Building, (et eller annet sted).

    Men dit ble det aldri til, at jeg gikk, (for å spise), husker jeg.

    Selv om det hendte, noen ganger, at jeg gikk, for å kjøpe, en sandwich, i ferje-terminalen, like ved.

    (Hvor den berømte Mersey-ferjen, (som i sangen: ‘Ferry cross the Mersey’), vel gikk fra.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (ihvertfall en stund), på Arvato.

    At vi ble fortalt, at vi burde/kunne, spise lunsj, i kjelleren, i the Cunard Building.

    Og da, så måtte vi gå forbi, masse lager-boder, (av tre), sånn som jeg husker det.

    (For å komme fram, til kantina).

    Og dette var muligens lager-boder, som var, fra Cunard-rederiet sin tid.

    (Har jeg seinere tenkt, ihvertfall).

    For Cunard-rederiet, (som blant annet kjøpte opp rederiet, som hadde eiet Titanic, (etter at det skipet sank)).

    De leide muligens ut lagerboder, til folk, som skulle reise, til Amerika, (med deres dampskip), da.

    (Har jeg lurt på, ihvertfall).

    Og det var jo litt artig, (i såfall), å kunne få se, litt av historien, rundt de gamle Amerika-båtene osv., da.

    Selv om det nesten, var litt skummelt, (noen ganger), å gå, i de ganske lange korridorene osv., i kjelleren, i the Cunard Building.

    Og en gang, som jeg gikk, opp fra kantina, så var det noen briter, som jobba, i et firma, som leide, i en annen del, av the Cunard Building, (enn Arvato), som smelte igjen en dør, rett foran meg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg husker også, at disse kommenterte om, at jeg kom gående, rett bak dem, (eller noe i den duren), da.

    Men det var jo fordi, at vi hadde, felles kantine, med disse folka, vel.

    Og fordi, at jeg nettopp, var ferdig, med lunsj-pausen min, da.

    (Noe sånt).

    Og at jeg derfor, gikk gjennom, de ganske lange gangene og opp noen trapper osv., (i the Cunard Building), da.

    (For å si det sånn).

    Så det var jo nesten, som en sånn skrekkfilm, (som jeg en gang så sammen, med min stesøster Christell osv., var det vel), om et stort bygg, som det ikke var mulig, å komme ut fra.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.       

  • Min Bok 10 – Kapittel 16

    Det var forresten sånn, på Arvato.

    At vi ‘agentene’, en periode, ble bedt om, å ‘samle inn’, e-post-adresser, fra folk som ringte, på den danske linjen, og som hadde, en fullversjon, av Windows.

    (Hvis ikke det var, en full-versjon, av Word/Office).

    Noe sånt.

    Og dette var muligens, etter at Team Leader Marianne Høksaas, flyttet tilbake, til Norge/Oslo, (sammen med Kjell Ove Knutsen vel), våren 2006.

    (Noe sånt).

    Og i forbindelse med, at vi ‘agentene’, ble bedt om, å samle inn, de nevnte danske e-post-adressene.

    (Som muligens, kun skulle være, fra kvinner.

    Hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt).

    Så ble det også sagt, (mener jeg å huske).

    (Fra lederne, på Arvato MSPA).

    At de kun ønsket, e-post-adresser, som var ‘ordentlige’.

    Så hvis de danske kundene, (som ringte inn, for å aktivere), etterhvert oppga å ha, for eksempel en Hotmail e-post-adresse.

    Så ønsket ikke Team Leader-ne, å bli gitt, denne e-post-adressen.

    De ønsket bare å bli gitt e-post-adresser, som var, fra danske tele-selskaper/ISP-er, (som for eksempel Tele2, eller hva de danske internett-leverandørene heter igjen), sånn som jeg husker det.

    Og det vi ‘agentene’, da skulle si, til de danskene, som hadde disse full-versjonene.

    Det var, at de kunne få være med, på en spørre-undersøkelse, per e-post, da.

    (Noe sånt).

    Og dette strider vel egentlig, litt imot, et av ‘mantra-ene’, til Microsoft sin produkt-aktivering.

    For det het seg vel, at den produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

    (Noe sånt).

    Men hvis man samlet inn e-post-adresser.

    (På den måten, om jeg har forklart om, ovenfor).

    Så brøt vel egentlig det, (en del), mot Microsoft sin ‘policy’, om at produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at noen av mine ‘agent-kolleger’, på Arvato MSPA.

    (Som Stinne Ingersvang, (fra Danmark), vel).

    De ville noen ganger, (kanskje en gang, per uke, eller noe i den duren), ‘løpe rundt’, med små, håndskrevne lapper.

    Og det var da, deler av et installasjons-ID.

    Og så ville da, disse damene si, at vi ikke, skulle la, den personen, (som hadde det spesielle installasjons ID-et), få aktivere, da.

    (Noe sånt).

    Men dette gikk da ikke, gjennom Team Leader.

    (Og dette var muligens, noe disse kvinnfolkene, (for det var vel bare kvinnfolk, som liksom fløy rundt sånn, vel), bare drev med, når det ikke var, en Team Leader, på jobb.

    Noe som var, nokså ofte, (spesielt om kveldene vel).

    Av en eller annen grunn).

    Og dette brøt nok også, mot Micosoft sin policy, om at produktaktivering, skulle være, helt anonym.

    For da ble jo installasjons-ID-et brukt, som en slags måte, å identifisere, en bestemt kunde på.

    Og vi andre ‘agentene’, kunne jo ikke vite, nøyaktig hva som hadde skjedd, når denne kunden ringte, til hu Stinne Ingersvang, (for eksempel).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg ikke tok, disse ‘kvinnfolk-lappene’, (med installasjons-ID-deler på), helt på alvor.

    Jeg ville ofte, bare ignorere, disse lappene, (sånn som jeg husker det).

    For sånn som jeg forstod det, (på den tida, som jeg jobba, på Arvato), så var det ikke meningen, at folk skulle fly rundt, med sånne små lapper, (og dele ut de, til kollegene sine).

    For det var ikke i tråd, med Microsoft sine prinsipper, for etisk/anonym produktakivering.

    (Sånn som jeg forstod det, (på den tida), ihvertfall).

    Dette var jo, i 2005/2006.

    Så det er jo nå, cirka ti år siden.

    Så det er ikke sånn, at jeg husker, Microsoft sin etikk-regler, på rams lenger, liksom.

    Men jeg kunne nok, disse reglene, en del bedre, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

    Og jeg husker, at jeg da reagerte, på disse ‘lappe-damene’, (og lurte på, om det de drev med, (når de fløy rundt, med disse små lappene sine), liksom var ‘kosher’, innenfor feltet produktaktivering, da).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at disse ‘lappe-damene’, (som Stinne Ingersvang vel), også ville ‘fly rundt’, og følge med på, hvem som til slutt, fikk en ny telefon, fra disse ‘lappe-kundene’.

    Og hvis jeg da, (i mellomtiden), hadde glemt bort, denne ‘jukse-lappen’.

    Så ville jeg kanskje, få et stygt blikk, (og muligens en liten klage), fra hu Stinne Ingersvang, (var det vel), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sånn som jeg husker det.

    Så ble heller ikke disse ‘jukse-lappene’ nevnt, under min opplæring, på Arvato.

    (Og heller ikke i møter, med Team Leader, for eksempel).

    Så jeg må si, at disse ‘jukse-lappene’, nok var noe tull, som enkelte ‘agenter’ drev med, (av en eller annen grunn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men disse ‘jukse-lapp-damene’, (på Arvato), de lo jeg nok litt av, (inni meg).

    Og så trodde jeg nok, at disse, var over-ivrige og/eller barnslige.

    Og at de derfor, begynte å finne på, noen sånne ‘ekstra-regler’, for produkt-aktiveringa, da.

    Men vi var egentlig ikke drillet, i å ha, sånne ‘jukse-lapper’, liggende foran oss, mens vi svarte, på Microsoft-telefoner.

    Og for meg, (som nordmann), å svare, på danske telefoner.

    Det var nok, en større utfordring.

    Enn det var, for danskene.

    (Siden at jeg ikke, var så vant, med å prate dansk).

    Så derfor, så var det nok lettere, for meg, (som nordmann), å glemme, en sånn dansk ‘jukse-lapp’.

    Enn det var, for en danske, da.

    Så hva disse danskene drev med.

    De var kanskje moralistiske, (eller noe sånt), da.

    Og ville liksom, være strengere, (eller noe i den duren), enn det Microsoft var.

    Men da tenkte vel jeg sånn, at de underminerte de jo Microsoft, som firma.

    For hvis det ble kjent, at Microsoft sin produktaktivering, ikke var så etisk, som Microsoft liksom skrøyt av, at den var.

    Så ville Microsoft kunne risikere, negativ omtale, i pressen, osv.

    (Og få dårligere renome, liksom).

    Men det resultatet, at Microsoft sine aksjer, kunne falle i kurs, (for eksempel).

    Men så langt, tenkte tydeligvis ikke, disse danske ‘jentungene’.

    Så derfor tenkte nok jeg det, at disse ‘lappe-damene’, var noen slags umodne mennesker, da.

    (Noe sånt).

    Og så tenkte jeg nok, på disse ‘jukselappene’ deres, som en slags tøysete distraksjon, fra noen enkle og muligens litt ‘uforstandige’/’kort-tenkte’, (eller ‘snusfornuftige’), sjeler, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt, hvor ivrige, som folk var, (på Arvato).

    Så var det sånn, at jeg en gang.

    (Den første uka, som jeg jobba, på Arvato.

    Eller noe i den duren).

    Spurte hu Margrethe Augestad, (og hennes norske venninne/kollega, som var litt lubben, og muligens het Synnøve, eller noe lignende).

    Om hvordan de gjorde det, når noen ringte, om den og den typen aktivering, da.

    (Noe sånt).

    Og da svarte Margrethe Augestad, (husker jeg), at: ‘Vi bare lar alle aktivere, vi’.

    (Noe sånt).

    Og det tror jeg, at mange av kvinnfolka der, muligens gjorde.

    For en gang i time kanskje, (hvis ikke oftere), så fikk jeg, en samtale, hvor jeg måtte nekte noen, å aktivere.

    Og da måtte jeg noen ganger krangle nesten, for å forklare personen, om hvorfor han/hun, ikke fikk aktivere.

    (Dette var ofte folk som prøvde å aktivere OEM-lisenser, på en ny maskin.

    Og en OEM-lisens, var bare gyldig, på den maskinen, som den først ble installert på, da.

    Men hvis kunden hadde en fullversjon, (av Windows), så fikk de lov til, å installere den versjonen, på inntil ti PC-er etter hverandre, (var det vel).

    Noe sånt).

    Men jeg satt jo, i samme kontorlandskap, som masse kvinnfolk, (for det meste, må man vel si), som også aktiverte.

    Og jeg hørte sjelden, at de liksom, måtte krangle, med kundene, (og at de nektet folk, å aktivere), da.

    Så det er mulig, at det omtrent bare var meg, som nekta folk, å aktivere der.

    (Hva vet jeg).

    Og isåfall, så blir vel, den ‘plutselige’ iveren, til Stinne Ingersvang, litt merkelig.

    Men det er mulig, at det kanskje kan ha vært sånn, at hu Stine Ingersvang, liksom skulle tulle, med folk, fra andre deler, av Danmark, da.

    Hu var kanskje, en slags lokal-patriot.

    For i Norge, så er det jo sånn, at det er rivaleri, mellom Bergen og Trondheim, (i fotball), for eksempel.

    (Og mellom sunnmøringer og romsdalinger).

    Så det kan jo ha vært, at hu Stinne Ingersvang, ikke likte folk, som snakket Odense-dialekt, (for eksempel).

    Og så ville hun kanskje, nekte disse, å aktivere, (siden at hu var, fra en annen del, av Danmark, eller noe i den duren), da.

    Noe sånt, kan det jo ha vært.

    Men det kan jeg ikke, si sikkert.

    For jeg var ikke Team Leader, (på Arvato).

    Så jeg fikk ikke høre, noen av mine kolleger, sine samtaler, (som ble tatt opp, av Arvato da), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

  • Mer fra Facebook

    microsoft

  • Hvordan ‘mafian’ jobber på f.eks. Bertelsmann/Microsoft. (In Norwegian)

    Jeg har fått noe flashback, om noe som skjedde på Microsoft-aktiveringa til Bertelsmann.

    Og det var, at noen ganger, så dukket det opp noen jenter der, danske vel, med lapper, med installasjons-id.

    Så sa de, at dette var en som hadde Windows på flere maskiner, så ikke la vedkommende aktivere.

    Men, jeg tror ikke vi var ment å samarbeide sånn.

    Vi var ment å bruke ‘aktiv lytting’ osv., ved aktiveringene.

    Og slik lapp-skriving, det hadde ingen av lederne snakket om.

    Det var hun, hva heter hun, som skrev lapper, det var vel hun, hva het hun danske da, jeg husker ikke nå.

    Men, samme det.

    Mer da.

    Jo, jeg lurer på om det kan ha vært noe ‘mafian’-greier, det med lappene.

    At det var noe ‘mob’-ofre, eller noe?

    Jeg, jeg var jo så inne i ta de samtalene.

    Så jeg glemte jo de lappene.

    Jeg spurte bare de vanlige spørsmåla.

    Og det tror jeg kanskje at var meninga og.

    Hva om det var en person, som de tulla med?

    Som jeg merker skjer, når jeg ringer til noen firma, noen ganger selv.

    Kanskje det er noe sånn tull som foregår.

    At folk som ringer, blir tullet med av noen jenter i firmaet, og at de har kontrollen, på telefonlinjene, og at de derfor ikke kommer fram til lederne osv.

    Hvem vet.

    Noe er det nok.

    Bare noe jeg fikk flashback om her nå.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Stinne, var det vel hun het, hun danske som pleide å dukke opp med de lappene.

    Men det var vel fler som gjorde det og.

    Jeg får se om jeg klarer å komme på mer om det.

    Vi får se.

    PS 2.

    Noe annet som jeg kom på nå.

    Det var at på den danske linja, så måtte vi også samle inn e-post adresser, fra de som ringte.

    Hvis de hadde en spesiell versjon av Windows, (ikke OEM, men vanlig fullversjon vel. Og de ville ikke ha hotmail-adresser osv., men sånne telefonselskap adresser da, var det som de ville ha, som Tele Danmark, eller hva de het igjen), da skulle vi spørre de som ringte, om vi kunne få e-post adressen.

    Også skulle vi sende de på e-post, var det vel, til team-leader, eller skrive disse adressene på en lapp, på slutten av dagen.

    Dette bryter vel litt med prinsippene om at aktiveringen skal være anonym(?)

    Men dette var det Team-Leaderne, Vivian Steinsland osv., som beordret av vi på den danske linja skulle gjøre da.

    (Jeg tok samtaler på norsk, svensk og dansk. (Siden norske folk måtte det).

    Men de hadde så få dansker ansatt der, på slutten, så jeg måtte ofte ta mest danske samtaler.

    Derfor måtte jeg samle inn en del e-post adresser da, som hun Steinsland vel, spesielt, maste om.)

    Så sånn var det.

  • Facebook-samtale med Stinne Ingersvang, fra Arvato. (In Norwegian).

    Hei!

    Between Stinne Ingersvang and You

    Erik Ribsskog

    January 13 at 2:13am

    Hei Stinne,

    bare driver å kontakter noen kolleger fra Arvato.

    Går det bra med jobb og studier osv i Danmark?

    Begynte du å jobbe som sykepleier, var det så?

    Erik

    Stinne Ingersvang

    Add as Friend

    April 15 at 5:40pm

    Report Message

    Hei Erik =)
    Jeg håber alt er vel hos dig?
    Jeg har droppet jobbet som sygeplejer (for meget papir-nusseri).. Så her går tiden med studier..
    Ud over det venter jeg barn til sommer! Det er super =)
    Er du stadig i LVP..?
    Kram herfra!

    Erik Ribsskog

    April 15 at 7:41pm

    Hei Stinne,

    hyggelig å høre fra deg!

    Det er hyggelig å høre at ting går bra.

    Jeg husker du hadde en sånn sykepleier-uniform som du tok med på jobben i Liverpool.

    Så husker jeg du sa, at i Liverpool, så var det kaldt og vått osv., på telefonen, da du pratet med en dansk kunde, som skulle akitivere.

    Så da er det vel bedre i Danmark kanskje.

    Jeg har en sånn arbeidsrettsak, gående, mot Arvato, og team-leaderne der, enda, så hvis du har tid å lese om det, så gjerne si fra.

    Jeg er også litt bekymret, for at noen på jobben kan ha blitt misbrukt, av noe lokal kriminelle nettverk, eller noe, som jeg synes det kunne virke som, at hadde infiltrert firmaet.

    Når var det du sluttet på Arvato igjen, var det sommeren 2006?

    Skal jeg se om jeg finner den linken til bloggen her:

    http://johncons.angelfire.com/blog/index.blog/1293688/enclosure-7/

    https://johncons-blogg.net/2008/04/someone-on-arvato-ip-address-have-been.html

    Det ble noen linker her.

    Men det var veldig hyggelig å høre fra deg igjen.

    Og igjen takk for hjelpen de vanskeligste danske samtalene, på Arvato.

    Jeg har en bestemor fra Danmark, i Norge, som fortsatt taler dansk.

    Så jeg er ganske vandt til å forstå dansk, men å tale dansk, på en forståelig måte, det synes jeg nok ikke alltid er like enkelt.

    Så da var det veldig flaks, at man hadde noen dyktige danske kolleger.

    Så mange takk igjen for den hjelpen.

    Og på forhånd takk, hvis du har tid til å se på det med den Arvato-saken.

    Igjen tusen takk for svar!

    Erik

    Erik Ribsskog

    Today at 10:35pm

    Hei Stinne,

    jeg prøver å ta kontakt igjen jeg.

    Jeg husker jo det, at det var slik der, at nordmenn, skulle svare danske samtaler.

    Og når det var noen som ikke forstod hva jeg sa, så pleide jeg å sette de danske samtalene over til deg.

    Så tusen takk for hjelpen i forbindelse med det igjen!

    Men hvorfor var det sånn, at dansker ikke skulle svare de norske samtalene?

    Husker du hvordan det var igjen?

    På forhånd takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog

    Today at 11:03pm

    Hei Stinne,

    jeg kom på noe mer og.

    Og det var, hvilken sykepleier-skole, var det du studerte på da?

    Jeg synes det var så lite tøy, i den uniformen din.

    At de ga deg alt for liten størrelse.

    Den uniformen du tok med siste dagen på jobb, og visste til de andre damene der, tenkte jeg på.

    Jeg synes det så mer ut som en mini-kjole, eller mini-skjørt, så jeg er litt bekymret, for at denne skolen ikke har så god økonomi, eventuellt, siden de ikke har råd til å bruke så mye tøy, i uniformene.

    Men jeg så jo ikke så nøye på den uniformen akkurat, men det var sånn det så ut for meg.

    En annen ting jeg synes var rart, var da du, på våren 2006, eller om det var på slutten av vinteren.

    Så dukket du plutselig opp på jobben uten hår på hodet.

    Og da hadde du vært hos en frisør.

    Så hadde frisøren klipt det helt galt.

    Så sa du til frisøren, overhørte jeg at du sa til de andre damene på Arvato, at da skulle de bare klippe av alt håret.

    Men hvilken frisør var dette da?

    Bare i tilfelle det er noen som leser bloggen, som skal klippe seg i Liverpool, så skjønner de hvor det er smart å ikke gå eventuellt.

    Bare lurte, det er jo en morsom historie også, kan man vel nesten si.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog