johncons

Stikkord: Støa

  • Her kan man se min oldefar Hans Otto Olsen Bergstø. (Fra Svelviksposten 16. februar 1954)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Svelviksposten brukte det samme bildet i min oldefars nekrolog, (fra Svelviksposten 22. juli 1958):

    PS 3.

    Min far Arne Mogan Olsen, er muligens oppkalt etter sin onkel Arne, (som muligens var oppkalt etter eiendommen Arnestø som brant), som døde ung, (fra Svelviksposten 23. desember 1937):

    PS 4.

    Min oldefar søkte visst om statsstøtte til vannforsyning, (fra Svelviksposten 19. februar 1952):

    PS 5.

    Min oldefars far Ole Martin Sandersen, (som muligens vokste opp hos en stefar ved navn Gabrielsen), ble hjemmedøpt, av en Christen Rød, på Rødgårdene, (hvor det vel seinere ble produsert den norske champagnen Golden Power), ved Filtvedt/Oslofjorden, og min oldefar kjøpte tomt ved Drammensfjorden/Holmsbu/Støa, av en Røed, (uten at jeg vet om det er noe slektskap med Filtvedt-bonden Rød):

    PS 6.

    Bilet i PS-et ovenfor var fra Svelvikposten 21. august 1953.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min grandonkel Gunnar Bergstø, ble visst rangert, på en tredjeplass, av Holmsbukunstnerne, (før ei frøken Karlsen og Alberto Rosati), i en basar-loddtrekning, (fra Svelviksposten 14. oktober 1955):

    PS 8.

    Fra PS-et ovenfor, så kan man se, at Alberto Rosati, også malte.

    (I tillegg til å drive med keramikk.

    Noe han vel var mest kjent for).

    Og i en bloggpost jeg skrev, (om min grandonkel Gunnar Bergstø), for noen dager siden.

    Så publiserte jeg om, at det stod, i en avis-artikkel, (fra Svelviksposten), at Alberto Rosati, var lærermester, i maling, for min grandonkel Gunnar Bergstø.

    Så Holmsbus Alberto Rosati, er nok den samme Alberto Rosati, som er kjent fra engelsk Wikipedia, som en relativt lite produktiv maler-sønn, av en Giulio Rosati, som var orientalist, (det vil si at hans malerier ofte fokuserte på det muslimske adelskap).

    Så her har vi en mystisk italiener/orientalist/muslim.

    På 40/50/60-tallet, (på bygda/i Holmsbu), i Norge.

    Hvor det vel var sånn, (husker jeg selv fra 70-tallet), at man kunne bli ganske gammel, (jeg var vel selv 5-6 år gammel), før man for eksempel så en neger.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Hvis man søker på ‘Bokhylla’, så kan man se, at Røyken og Hurums Avis, opererer med samme fødselsår og dødsår som engelsk Wikipedia, for Alberto Rosati, så Holmsbus Alberto Rosati var nok orientalisten Giulio Rosati sin sønn:

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Giulio_Rosati

    PS 11.

    Dette er nok Bergstø I, (hvor min oldefar bygde det vakre huset fra PS 2), og så var det muligens sånn, at Even Røed bodde, på Bergstø II, (i et mindre hus som vel fortsatt står på den tomten), fram til like før han døde, (fra Svelviksposten 7. januar 1930):

    PS 12.

    Hvis min tippoldefar Ole Martin Sandersen, egentlig var sønn, av Christen Rød, (som hjemmedøpte han, i 1837, var det vel).

    (Jeg har også sett at Rødgårdene, (som min grandonkel Idar Sandersen kalte det på telefonen), har blitt kalt ‘Røed gård’, på Wikipedia).

    Så kan det tenkes, at Even Røed, var onkelen, (for eksempel), til min oldefar.

    Røed-familien solgte visst gården til Wittusen, som begynte å lage vin/champagne, på Røed gård, (i Filtvedt).

    Dette var på 1870/1880-tallet, (mener jeg å ha lest, tidligere i dag).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Min onkel Håkon/Haakon, er noen ganger, litt rabiat, (må man vel si).

    Og det kan kanskje være noe med min slekts nabo/familievenn Alberto Rosati, (som var orientalist som sin far, ifølge Wikipedia på engelsk).

    For det kan kanskje være sånn, at Håkon, ble ‘smittet’, med ‘islam-greier’, fra Alberto Rosati, da.

    (For å si det sånn).

    Men min farfar Øivind, sa på 70/80-tallet, at de en gang hadde fått noen teppeselgere på døra.

    Og så var det maskinsøm, (og ikke håndsydde tepper, som selgerne påstod).

    Men min farfar var kvart svensk, (etter sin halvt svenske mor Ingeborg Olsen Bergstø).

    Så det kan ha vært en ‘svensk’ referanse til Rosati, og at de var ‘russiske’, (tenker jeg nå).

    Så om Rosati, (som visst måtte gjemme seg for nazistene under krigen), var russere.

    Og at onkel Håkon er mer rusk enn rabiat/sydlandsk/italiensk, liksom.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Mine oldeforeldre satt noen ganger inn ‘takke-annonser’ i avisa, (fra Svelviksposten 26. februar 1954):

    PS 15.

    Her er mer om dette, (fra Svelviksposten 4. januar 1938):

    PS 16.

    Enda mer om dette, (fra Svelviksposten 13. april 1962):

    PS 17.

    Min oldemor Ingeborg Olsen Bergstø f. Olsson Brunmark, fikk visst ikke like mye omtale i avisa, (når hu hadde runde fødselsdager), som min oldefar, (fra Svelviksposten 23. oktober 1956):

    PS 18.

    Her kan man se dødsannonsen til min oldemor Ingerborg Olsen Bergstø f. Olsson Brunmark, (fra Svelviksposten 30. mars 1962):

    PS 19.

    Min oldefar var med i Holmsbu Fiskerlag sitt første styre, (fra Svelviksposten 12. april 1960):

    PS 20.

    Min oldefar var også styremedlem i Holmsbu Handelsforening, (fra Norsk Kunngjørelsestidende 28. juli 1933):

  • Mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/groups/holmsbubilder/479353118928587/?comment_id=991316764398884&notif_id=1544799167022983&notif_t=group_comment_follow

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

  • Her kan man se min grandonkel Gunnar Bergstø, (som jeg var i begravelsen til i 2001), sammen med sin lærermester, den kjente kunstmaler Henrik Sørensen. (Fra Svelviksposten 13. august 1954)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det er kanskje ikke så lett å lese artikkelen om min grandonkel, fra fotografiene ovenfor, så jeg skal prøve å skrive artikkelen, (fra Svelviksposten), med litt mer leselig skrift:

    “Jeg slutter aldri med å male – går helt inn for det . .”

    Sier Støas egen maler, som fikk S i tegning til avgangseksamen ved Holmsbu folkeskole

    Det er neppe noen som har opplevet Støa – dette koselige lille stedet mellom Holmsbu og Rødtangen – en sommerdag med sol fra en nesten klar himmel, bare med noen hvite skydotter over Bergeråsen i syd, som kan fortenke kunstmalerne i at de ‘trekker’ til stedet. Her er det motiver i fleng, gammel, koselig bebyggelse nede ved sjøen og fjellrabber på oversiden av veien, som bukter seg frem. Denne veien som er temmelig sterkt trafikert på sommertiden, men som nok gir adskillig tilbake å ønske når det gjelder veibredde, selv her i Norge. Her kan man hente motiver fra skog og sjø, fiskerne i arbeide, eller et parti med veien og bebyggelsen langs denne som motiv. For ikke å glemme fjorden med Kroksfjellet og Bergerkollen som bakgrunn. Disse fjellpartier som har vært festet til lerretet mer enn én gang. Ja, det er vel nær sagt ikke en av kunstmalerne i Støa som ikke har malt nettopp dette partiet.


    Dette med motiver bekrefter Støas lokale kunstmaler Gunnar O. Bergstø da vi forleden dag – forresten en av de få herlige solskinnsdager vi har hatt i sommer – får en prat med han i hans atelier. – Det er massevis av motiver her omkring, sier han. Og jo mer jeg vandrer omkring her, jo mer og mer glad blir jeg i naturen. – Et motiv utenom det som vi allerede har nevnt, er låven som ligger like ved veien. Den har også Bergstø malt, likesom alle andre malere i Støa. Men den store eika derimot, som står ikke langt fra låven, er det liksom Henrik Sørensen som har monopol på, så den har Bergstø og andre holdt seg vekk fra å male.

    For å begynne med begynnelsen. – Når var det De begynte å interessere Dem for kunstmaling, Bergstø?

    – Det var i 1947 at jeg begynte litt. Jeg drev tidligere med fiske og arbeide ved Canningen, men en sykdom gjorde at jeg måtte slå inn på noe annet, sier denne forholdsvis unge kunstmaler, hvis enestående gode smil, ikke akkurat vitner om at han har blitt ‘slått ut’ av sykdom. – Jeg er nå 34 år gammel, sier han videre, og forsåvidt kan en jo si at jeg er ung som maler fordi jeg begynte så sent.

    – Hvem ga Dem den idéen å slå inn på kunstnerbanen?

    – Det var nok Sven Sørensen, som er sønn av Henrik Sørensen. Vi har vært kamerater helt fra vi var smågutter. Ellers har jeg tegnet en del før om årene og alltid hatt interesse for tegning. Ved avgangseksamen ved folkeskolen i Holmsbu fikk jeg således S i dette fag. Og i årene etter 1947 har jeg hatt privatundervisning av flere. Rosati har således vært en god støtte for meg. Og ellers har jeg drevet med privatstudier. Henrik Sørensen var forresten en av de første som hjalp meg.

    – Deres første maleri, hvilket motiv har det?

    – Det er fra veien ved Støa med Krok i bakgrunnen. Det maleriet har jeg på veggen på soverommet mitt.

    – Og det maleriet er De vel glad i?

    – Ja, det kan henge der, sier han uten å direkte svare på vårt spørsmål.

    – Og hvilket motiv synes De er penest her ute?

    Bergstø tenker seg om et lite øyeblikk, så kommer det helt kontant:

    – Det må bli fjellene ovenfor Støa. Men også nede i Støa, legger han til, liksom for ikke å støte de som bor her nede og som selvfølgelig synes at nettopp stedet der de bor, er det peneste.

    – Hvordan er det med portretter, har De vært noe borti denne genre?

    – Ja, jeg har drevet en del med det, og jeg synes det nesten er morsommere å male mennesker, men man må jo male begge deler. Forresten har jeg en masse tegninger av personer. Det å tegne er forresten ikke så helt liketil, det er å tegne om og om igjen skal man lære det ordentlig.

    – Men det er vel heller ikke gjort i en bråvenning å male et maleri?

    – Å nei, det er ikke alltid like fort gjort å male et bilde. Det er mye arbeide på enkelte av dem, og jeg synes for min del at farver og form er like vanskelig. Det hender ofte at jeg maler langt utover kvelden for å bli ferdig med et bilde.

    – Og de maler hver dag?

    – Nei, ikke hver dag. Det er forresten bare siste året det har gått for fullt.

    – Er det ikke vanskelig å drive selvstudium når det gjelder kunstmaling?

    – Å jo, det går ihvertfall senere når man er henvist til å lære på denne måten, enn om man får daglig veiledning.

    – Og de synes det går rette veien med fremgangen?

    – Det sier ihvertfall alle de andre malerne her i Støa, sier han beskjedent. Henrik Sørensen uttrykte seg ihvertfall slik sist han var her, at han var meget godt fornøyd både med malingen og tegningen. Det er forresten meningen at jeg skal inn til Oslo for å studere.

    – De har ikke stilt ut noen bilder ennå?

    – Nei, jeg føler meg ikke sikker nok ennå, men om et par år kanskje…. Men i alle tilfelle har jeg tenkt å fortsette på den bane jeg nå har slått inn på. Slutte med det gjør jeg aldri, sier han med overbevisning. Jeg går nå helt inn for det.

    Vi sitter og småprater i dette koselige atelieret til Bergstø, som en bror av han satte opp for han i 1952, og som han nå har planer om å kle innvendig for å gjøre det tjenlig også for vinterbruk. Langs veggene står det hel- og halvferdige malerier i forskjellige formater. På et bord borte ved vinduet ligger det en del påbegynte malerier sammen med penaler og annet ‘verktøy’, som disse kunstnere er avhengig av. Og foran bordet står en gammel koselig stol med armlener og med sirlige utskjæringer. Vi tenker tilbake på den gang vi for vår del ‘oppdaget’ Bergstø, det var i forbindelse med utsmykningen av Holmsbu kirke, og vi spør ham hvordan han er fornøyd med de bildene han malte til kirken.

    – Jo, jeg må si at jeg er godt fornøyd med dem, svarer han.

    – og Bergstø kjenner så godt som alle kunstnerne fra Støa. Han nevner navn som Henrik Sørensen, som er nærmest som en far for malerne der ute. Midelfart, Storstein, Hermod Knutsen, Anita Greve, Carl Høgberg, Lowén, som er Stockholmer, kjenner han også. Det var forresten han som dekorerte klokkerstolen i Holmsbu kirke.

    – Ja, Henrik Sørensen er en snill mann, sier Bergstø der han sitter i atelierets eneste stol og drømmer. Dessuten har han et humør som få, og jeg har hatt mye hygge ut av ham. Han kommer ikke her ut til Støa før han kommer heropp. Men, sier Bergstø med ettertrykk, de er greie alle sammen. De kvinnelige kunstnere innbefattet. Det er ingen forskjell på det!

    – Sørensen har holdt til i Støa i mange år?

    – Jeg har sett et bilde herfra som er signert 1915 såvidt jeg husker. Og i 30-årene kjøpte han eget hus i Støa og holder til her av og til både sommer, høst og vinter.

    – – – –

    En sølvstrime strekker seg tvers over fjorden fra Bergerkollen til Støa. En skute passerer akkurat gjennom sølvstrimen, og gir oss et utmerket motiv for vår fotolinse, mens Bergstø sikkert sitter og tenker på det motiv han holdt på å feste på platen borte på åsen ovenfor Støa da vi kom og forstyrret ham. Han gleder seg til å ta fatt der han slapp og da vi fulgte med ham bort til stedet, var han ikke sen om å få stafeliet fram fra buskene og fortsette der han slapp. Vi knipser et bilde av ham mens han er ivrig opptatt av sitt arbeide, som vi ønsker han fortsatt lykke til med, og rusler stien oppover mot storveien, en sti som i seg selv er noe av et motiv der den slynger seg frem gjennom krattskogen……

    Og mens vi slik rusler avsted, faller tankene tilbake på den mann som vi nettopp forlot. En mann som i sin beste alder ble ‘slått ut’ av sykdommen, men som til overmål har bevist at han hadde viljekraft og styrke til å ta opp kampen og fortsette livet, riktignok på et annet plan enn fra først av bestemt. Han har slått inn på kunstens tornefulle vei, men med de forutsetninger han har, greier han ganske sikkert å gå veien helt frem.

    Det gjør godt å treffe slike mennesker som, tross sykdom og motgang, smiler til hele verden og som ikke lar seg affisere av livets grå hverdag….

    E. M. E.‘.

  • Mer fra Facebook

    facebook bergstø 3

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10155212846355936&set=pcb.779862478877648&type=3&theater

    PS.

    Her er mer om dette:

    bergstø 3 holmsbu 2

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    mer om bergstø 3 facebook

    (Samme link som ovenfor).

  • Min grandonkel Idar Sandersen var visst med på en slags ‘seanse’, i forbindelse med at han var med på å bygge Holmsbu billedgalleri, (i Jahrskogen), i sin tid

    var med på en seanse

    http://bibliotek.hurum.kommune.no/fotoarkiv/title.aspx?tkey=47657

    PS.

    Det er mulig at kunstnerkolonien i Holmsbu, kan ha vært litt sånn ‘halleluja’.

    Og så har mine fisker-slektninger, (som fikk denne kunstnerkolonien som nabo), blitt dratt med på, å jobbe gratis, ‘her og der’, (i kunstens navn liksom), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se ‘Bergstø-eiendommene’, (som jeg eier/eide en del av), på 50-tallet

    bergstø på 50-tallet

    http://bibliotek.hurum.kommune.no/fotoarkiv/title.aspx?tkey=56222

    PS.

    Den bua nede ved fjorden, (som Rosati nå eier), er det noe som egentlig er ‘vårt’, tro.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette kan muligens være, noen slags innretning, til å tørke garn på, (så dette er nok egentlig ‘min’ bu, (siden at min oldefar var fisker), som Oluf Wold Thorne/Rosati muligens har ‘lurt til seg’ da):

    tørke garn hm

    (Samme link som ovenfor).