PS.
Her er mer om dette:
Jeg kan forresten ta med om, at hu Ragnhild Andersen, ligner rimelig mye, på ‘Bjørndal-Hilde’ aka. ‘Gokk-Hilde’, (Hilde H. Berg Sørum f. Larsen, fra Rimi Bjørndal), på bildet ovenfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Dette kan kanskje være bestefaren:
Hu Ragnhild fra Stovner.
Hu hadde, (som Irene Ottesen fra Rimi Bjørndal), blitt misbrukt mye, som barn.
(Noe sånt).
Det var en del herrer, på disse cruisene, som hu hadde kost seg med, da.
(Fortalte hu).
Og dette sa hu, etter at hu lurt hadde lurt meg med hjem fra byen, (i fylla), og etter at vi hadde hatt sex, mesteparten av en natt, (natta før ‘Kick off-møte’, for OBS Triaden, på Olavsgaard Hotell).
(Og etter at hu hadde gitt meg, en ‘frekk oppvåkning’.
Etter at jeg hadde sovna, på sofaen hennes, med buksa nede på knærna, (for jeg var ikke så imponert av denne litt lubne dama, og vi hadde begynt å ‘pette’, (som de sa før), på Radio 1 Club).
Og jeg hadde drikki kanskje ti halvlitere, (eller noe), den kvelden, da.
Og Matland/OBS Triaden var et travelt sted, å sitte i kassa.
Og jeg hadde hatt en ‘nazistisk’ far, som sjef, på slekts-møbelfabrikk, under oppveksten.
Så jeg jobba så hardt/bra, som jeg kunne, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er mulig at hu bodde i Tante Ulrikkes vei, hu Ragnhild.
Hm.
For Kristoffer Robins vei ligger vel egentlig, nede på Haugenstua.
(Et stykke unna Stovner).
Det var ihvertfall et gatenavn, som var litt barnslig, (og som jeg nesten lo av), husker jeg.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
Hildegunn var nemlig fra Stovner, (og jeg fant tilfeldigvis ei Hildegunn Bakke, med adresse Stovner Senter, i Oslo Adressebok 1991/92):
PS.
Så en Rimi-butikk hadde i gjennomsnitt, cirka 27 millioner, i årsomsetning, (i 2003), regnet jeg ut nå.
Og Rimi 3164 Lambertseter, (hvor jeg jobbet som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten 2000), lå på cirka 18-20 millioner, i årsomsetning, (sånn som jeg husker det).
Så det var en liten Rimi-butikk.
Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobbet som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), lå på cirka 40 millioner, i årsomsetning, (sånn som jeg husker det).
Så det var en av de største Rimi-butikkene, i sitt distrikt, (som var Groruddalen vel).
(Den butikken ble vel kun slått av Rimi Stovner, (som lå på Stovner Senter), i sitt distrikt.
Noe sånt).
Og Rimi Langhus, (hvor jeg var butikksjef fra våren 2001 til sommeren 2002), lå vel på cirka 25-30 millioner, i årsomsetning.
(Noe sånt).
Så den butikken lå cirka midt på treet omsetningsmessig, (av Rimi-butikkene), da.
(For å si det sånn).
Selv om den butikken, var veldig trang/liten areal-messig.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg forrandret det, til dette:
Det var også sånn, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.
At de noen ganger hadde problemer, med å få tak i noen til å jobbe ledervakter, på Rimi Ammerud, som var en stasjon nærmere Stovner, langs Linje 5, enn Kalbakken, da.
Så distriktssjef Anne Neteland, hu spurte meg en gang, om jeg kunne jobbe en seinvakt, (var det vel), på Rimi Ammerud, da.
Og det sa jeg at var greit, da.
Så jeg jobba en vakt, som leder, også på Rimi Ammerud, da.
Mens jeg først dreiv og jobba, i Groruddalen der, liksom.
Selv om Rimi Ammerud var en veldig stille butikk, siden det lå en veldrevet Rema, rett over veien, for Rimi Ammerud, da.
Så Rimi Ammerud, den butikken hadde vel enda færre kunder, (hvis jeg husker det riktig), enn det Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som butikksjef, før jeg begynte på Kalbakken), hadde.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn forresten, at assistent Kjetil Prestegarden, (på Rimi Kalbakken), han sa en gang til meg det, (utenom sammenhengen, må man vel si).
At han som jobba som butikksjef, på Rema Ammerud, på den her tida.
Han hadde slitt ut tre assistenter, på så og så kort tid, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi, så hendte det også et par ganger, at David Hjort, (fra Rimi Bjørndal), spurte meg, om jeg kunne jobbe ledervakter, for han, i de butikkene han jobbet som assistent i, da.
Så jeg jobba en ledervakt, for David Hjort, på Rimi Ljabru, (husker jeg).
I 1999, (må det vel ha vært).
(Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde).
Og da husker jeg at jeg kjørte innom, og henta David Hjort sin samboer, Linn Korneliussen, på Rimi Nylænde, da.
For de stengte på omtrent den samme tida, da.
Og kjørte henne ut til Billingstad, hvor David Hjort og Linn Korneliussen bodde, på den her tida.
Og da reagerte Nordstrand-Hilde, (mener jeg å huske).
Til hu hørte at Linn Korneliussen var sammen med David Hjort, vel.
For Norstrand-Hilde, hu mente vel det, at Linn Korneliussen var ung for meg kanskje, da.
(Noe sånt).
Men jeg hadde jo som policy å ikke blande business og pleasure, for mye.
Så jeg prøvde å holde labbene unna de kassadamene, som jobba, i den samme butikken som meg da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på den tida, som jeg slutta, på Rimi Kalbakken.
(Altså rundt mai 2001).
Så jobba jeg enda en ledervakt, for David Hjort, (husker jeg).
Og David Hjort, han hadde da begynt, som assistent, på Rimi Karlsrud, (husker jeg).
Og jeg hadde jo jobba et par ledervakter, på Rimi Karlsrud tidligere, (som jeg har skrevet om, i denne boken og Min Bok 4, vel).
Men likevel så fikk jeg mye kjeft da, husker jeg.
Fra David Hjort, da.
Etter å ha jobba den seinvakta for han, på Rimi Karlsrud, våren 2001, da.
For lageret hadde visst sett så fælt ut, da.
Hadde David Hjort sin svenske sjef sagt, vel.
Men jeg hadde jo jobba et par ledervakter, på Rimi Karlsrud, da hu Cille, var butikksjef der.
Og da hadde jeg ikke fått noen klager.
Og det lageret på Rimi Karlsrud, det var jo ikke så stort heller.
Så det var vel litt begrenset hvor jævlig det var mulig å få det lageret til å se ut, vel.
Så hva de Rimi Karlsrud-folka egentlig klagde på, det skjønte jeg vel egentlig ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg har skrevet en del, om distriktsjef Anne Neteland, i de siste kapitlene, av denne boken.
Så har jeg kommet på noe fra Mellomhagen, hvor jeg bodde, (sammen med mora mi og dem), fra 1976 til 1978, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og der var det sånn, (husker jeg), at noen jenter, (på min alder vel), i Mellomhagen.
De pleide å synge en sånn klappelek-sang, (heter det vel).
Og den gikk sånn her da:
‘Anne Liane.
Anne merci my darling.
Clap for you.
Clap for me.’.
Osv.
Så sånn kan det gå, når man skriver om jobbinga si, som butikksjef, osv.
Og har hatt en distriktsjef som heter noe med Anne.
Da kan det noen ganger hende at man får flashback osv., har jeg funnet ut.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Like etter at søstera mi flytta ut fra Ungbo, (må det vel ha vært).
Så flytta det inn en som het Tobias, (mener jeg å huske), fra Stovner-området vel, på Runes tidligere rom.
Og han var ganske ung, han Tobias da.
Og jeg lot han få låne den PC-en, uten harddisk, som jeg hadde kjøpt, av Rune, for tusen kroner, et par år før det her, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Også begynte hun Maylinn, (som også var ganske ung vel), å si det, at han Tobias, hadde stjålet en lommebok, fra henne, (eller noe sånt).
Og det som skjedde etter dette, var at barbermaskinen min, (som jeg hadde fått Glenn Hesler til å kjøpe for meg, på Triaden der, et år eller to før det her), ble stjålet, fra badet.
Og da dro jeg på Stovner politistasjon, for å anmelde det.
Dels fordi at dette var en Philips barbermaskin, som var som ny.
(Og som jeg kjøpte for 400 kroner, på tilbud vel.
Men som egentlig kosta mye mer).
Og også fordi at jeg ville markere, at noe var galt, på Ungbo der, da.
Så jeg måtte sitte i en kjedelig betongbygning, på Stovner, ganske lenge, etter jobben en kveld, før jeg fikk lov til å anmelde dette tyverier, da.
Og da sa jeg nok det, til politiet, at jeg mistenkte det, at det var han Tobias, som hadde stått bak dette tyveriet, da.
Siden Maylinn og hu negressa, (var det vel), hadde ‘babla’ om at han Tobias hadde stjålet en lommebok, som lå på gulvet i gangen, (eller noe sånt), fra dem, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en olabukse, som jeg hadde hengende til tørk, på tørkestativet i gangen, på Ungbo der, forsvant.
For så å dukke opp igjen, noen dager seinere.
(Og da var den litt krøllete, mener jeg å huske.
For jeg hadde en gang begynt å henge opp Hildegunn sine klær, i tørkestativet, på vaskerommet, på Ungbo, der.
(Like etter at jeg hadde begynt å leie den vaskemaskinen fra Thorn).
En gang, som jeg skulle bruke vaskemaskinen selv.
Og hu Hildegunn, hadde vært treig, med å ta ut tøyet sitt, da.
Men det hadde ikke hu likt, husker jeg.
For hu hadde en sånn spesiell måte, å henge opp tøyet sitt på, da.
Som jeg la merke til, husker jeg, når jeg selv fylte opp vaskemaskinen, med mine klær, da.
Og som jeg vel kanskje kopierte litt, etter det her, da.
Men da buksa mi dukka opp igjen der, så var den hengt opp på en annen måte, da.
Husker jeg at jeg la merke til).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også noe problemer med naboen, som bodde ved siden av Ungbo, i underetasjen, i Skansen Terrasse 23, der.
Dette var vel de ‘hasjisene’, som hadde gått av nattbussen, samtidig med Lene, Tommy, Ove, Pia og meg, den gangen, sommeren 1994, da Ove fikk bank, mens vi venta på nattbussen, bak Stortinget der.
(Den gangen vi hadde den søskenbarn-festen der, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 4).
Og dette var nok da sommeren 1995, (altså et år seinere igjen).
Og da mente jeg, (som hadde bodd på Ungbo, siden 1991, og da bodde det vel noen andre, i den naboleiligheten, i kjelleren der).
At det var naboen sin tur til å vaske trappa.
Men nabodama, hu mente at det var Ungbo sin tur, til å vaske trappa, da.
Og hu skreik vel til ei kone, (muligens Fanney, fra OBS Triaden?), oppi etasjene der, noe om at det var Ungbo sin tur, til å vaske, da.
(Noe sånt).
Og da gadd jeg vel ikke å krangle mer).
Men jeg vaska vel bare trappa vel.
Men plutselig, så glemte Maylinn, hu negressa, nabo-dama og han ‘hasjis’-naboen.
De glemte plutselig alt med trappevasken.
Også forsvant de alle fire, inn i leiligheten, til naboen, da.
Så det syntes jeg var rimelig spesielt.
For først, så var det som at trappevasken var det viktigste i verden, liksom.
Og så var det som at trappevasken bare var noe ubetydelige greier, liksom.
Så de naboene, de dramatiserte nok litt da, vil jeg si.
(Og de jugde nok også, vil jeg si.
Jeg tror ikke at jeg, som hadde bodd i blokka der, siden 1991, bomma på hvem sin tur det var, til å vaske trappa, for å si det sånn).
Og hva disse tenåringsjentene måtte gjøre, inne hos naboen, det veit jeg ikke.
Men det veit dem vel kanskje selv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den PC-en, som jeg kjøpte av han Rune, (selv om det ble sagt at han var homo da, siden jeg ønsket meg en PC, å drive med programmering på).
Den finansierte jeg, ved å selge noen frimerker, (årssett, fra 70 og 80-tallet), som jeg hadde hatt liggende, i de skuffene mine, i reolen, hos bestemor Ågot, på Sand, husker jeg.
Og da ringte jeg rundt, til forskjellige frimerkebutikker, i Oslo da, husker jeg.
Og en i Uelands gate, (mener jeg at det var).
Han tilbydde meg, å kjøpe de årsettene, til pålydende.
(Så de tjente jeg altså ingen penger på.
Men jeg tapte heller penger, må man vel si.
Siden jeg jo ikke fikk noe igjen, for inflasjonen, som hadde vært, siden 70 og 80-tallet.
Og en annen frimerkebutikk, de sa på telefonen, at de ikke ga mer enn pålydende minus ti prosent.
Så da ble jeg litt deppa, husker jeg.
Og førstedagsbrevene fikk jeg vel nesten ingenting for, tror jeg.
For ‘alle’ kjøpte jo førstedagsbrev, på 80-tallet.
Så de fikk aldri noen særlig verdi da, ettersom jeg skjønte.
Men jeg fikk noen hundrelapper, for årssettene mine da, sånn at jeg kunne få kjøpt meg den PC-en.
Som var bedre enn ikke noe, selv om den ikke hadde noen harddisk, da.
Men måtte startes fra diskettstasjonen, med en Windows-diskett, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, (i 1993 eller 1994 en gang vel), så tok jeg jo da også med meg et spesielt frimerkealbum, som jeg hadde, med et russisk frimerkeark i, med motiv fra verdensrommet, som jeg hadde fått, (som premie i en konkurranse), i frimerkeklubben, på Torstrand skole, hvor jeg var med, skoleåret 1978/79.
Og andre spesielle/artige frimerker, da.
Blant annet en konvolutt jeg fikk av, (eller byttet med), faren til Frode Kølner en gang vel.
Med bilde av en Gyldenløve, på konvolutten og frimerket, vel.
(Noe sånt).
Og jeg hadde også lagt det kortet/brevet, til min mormors general-bestefar, (var det vel).
Som var fra danskekongen.
Inn i det albumet.
For det brevet var trykket på papp, og det var på størrelse med en vanlig brev-konvolutt da, for håndskrevne brev.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så da bestemor Ingeborg, på en eller annen måte, fikk tilbake de papirene, etter sin kjente morfar Anders Gjedde Nyholm, og hans bror Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.
(Papirer som lå i en fin, gammel mappe, med sort skinnperm, vel).
Noe som skjedde, mens jeg var i Oslo.
Og studerte og/eller jobbet, da.
Så fikk ikke bestemor Ingeborg med seg det brevet, fra danskekongen.
For det hadde jeg, (et år tidligere, eller noe).
Lagt inn i det frimerkealbumet, for spesielt artige konvolutter/ark, da.
En gang, under et helgebesøk, hos bestemor Ågot, da.
Siden jeg vel syntes at det var artig, med det brevet/kortet, fra danskekongen, da.
Så det brevet, det er alt jeg har igjen, av alle de dokumentene jeg fikk, fra den kjente tippoldefaren min da, som var forsvarssjef/sjef for generalkommandoen, i Danmark, og hans bror, som var dommer i Egypt og i folkedomstolen i Haag.
Så det brevet fra danskekongen, (hvor danskekongen beklaget, at han ikke kunne komme i generalens runde bursdag), det lå vel under senga mi, muligens, på Ungbo, etterhvert.
I en koffert kanskje.
Noe sånt.
(For disse frimerkene fra da jeg bodde i Larvik osv., de hadde jeg ikke hjerte til å prøve å selge da, i 1993/94.
For å kjøpe den PC-en.
Og det ble vel nok penger likevel, mener jeg å huske.
Fra de årssettene).
Og da jeg flytta til England, i 2003.
Så la jeg det albumet, med brevet fra danskekongen, og de artige frimerke-arkene, sammen med de andre tingene mine, og tingene fra Heimevernet, osv., hos City Self-storage, i Oslo, da.
Så der ligger de vel kanskje ennå.
Hvem vet.
(Så jeg klarte å få med de tingene inn til Oslo, da.
Noe som jeg vel måtte ha en god grunn for, syntes jeg, for å flytte, da.
For ellers, så hadde vel kanskje bestemor Ågot blitt lei seg, hvis jeg tok med alle de tingene mine, som jeg hadde på Sand, (i de skuffene, i reolen, i stua), inn til Oslo.
Og jeg hadde fortsatt en safe, (og muligens noen fler ting), i de skuffene, etter at jeg tok med frimerkene mine, inn til Oslo, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke bare på Ungbo at det var problemer, med ting som ble stjålet.
På Rimi Nylænde, så fant Marianne Hansen, en tjukk lommebok, en gang.
(Som en kunde hadde glemt igjen, da).
Og den hadde hu lagt under kassa, eller noe.
Og dagen etter, så fant ingen den lommeboka.
Og da mente Marianne Hansen, at han vaskemannen, måtte ha stjålet den lommeboka da, (eller noe).
Så noen var uærlige der da, må man vel si, (på Rimi Nylænde).
Og dette var vel en lommebok med mange tusen kroner i, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
