johncons

Stikkord: Stovner

  • Noen lurer på hvor høy min fars stesønn Viggo Snoghøj, (bodybuilderen), er. Han er vel ca. 1.85 vel. Men han er vel mer kjent for å være brei enn høy

    høyde viggo snoghøj

    PS.

    Her kan man se Viggo i et seminar om bodybuilding og kosthold osv. vel, i Danmark.

    (Jeg har selv vært med på et lignende seminar med Viggo faktisk.

    På treningsstudioet på Stovner Senter, mens jeg gikk på ungdomsskolen tror jeg det må ha vært, altså på første halvdel av 80-tallet vel, (da jeg var med faren min og Haldis dit, antagelig siden jeg hadde hjulpet med å levere noen vannsenger, eller noe).

    Bare noe jeg tenkte på).

    Men men.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Første gang jeg hørte om Arnold Schwarzenegger.

    Det var vel faktisk fra Viggo.

    For Arnold Schwarzenegger, hadde blitt Mr. Universe, i bodybuilding, på 70-tallet vel, og var vel Viggo sitt største forbilde, på begynnelsen av 80-tallet, da faren min traff hans mor Haldis, (hvis jeg husker riktig).

    Så da min tremenning ØA, aka. Øystein Andersen, noen år seinere dukka opp på Bergeråsen, med Stallone og Schwarzenegger-filmer, så hadde jeg vel faktisk hørt om begge to, fra før.

    Tro det eller ei.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mer fra Skansen Terrasse

    hildegunn

    hildegunn 2

    hildegunn 3

    PS.

    Det her er favorittsangen til Glenn Hesler, forresten, (eller ihvertfall en av dem):

    PS 2.

    ØA likte den sangen her:

  • Enda en e-post til en som sier han er sønnen til Nina Monsen







    Gmail – Takk for svar







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Takk for svar





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Dec 9, 2010 at 2:58 AM





    To:

    dwa dwa <kalkun1337@hotmail.com>



    Hei,

    jeg har ikke pratet med din mor, siden 1993, så for meg virker det rart.
    Jeg har ikke hatt noe sted, på Bergeråsen, for min far solgte huset, som jeg bodde i.

    Men min søster Pia, fortalte meg et par ganger, at Nina Monsen flytta tilbake til Bergeråsen.

    Men jeg kjente henne ikke så bra, at jeg kunne dra på besøk, syntes jeg.
    Pia sa det var selvmord, på veien opp til Geilo.

    Men jeg hadde ikke hørt noen advarsler, før det, om at det gikk dårlig med henne.
    Jeg skriver om alt på blogg, av det som skjer.
    Du må gjerne spørre spørsmål, men jeg skriver om alt på blogg, siden det er et eller annet rart som foregår.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    Jeg bare lurte på om Nina Monsen hadde en sønn som var født i 1989, men hvis du er født i 1991, så er du ihvertfall ikke min sønn, for jeg så ikke din mor, mellom 1988 og 1993, og i 1993, så var det bare på Stovner Senter sammen med din far.

    Jeg og din far diskuterte EU-kampen så det ljomet i hele Stovner Senter omtrent, mens din mor satt ved samme bord, siden jeg tilfeldigvis møtte de da jeg skulle kjøpe meg ny barbermaskin, mens jeg var i militæret.

    Men det fikk jeg ikke gjort, for det ble for mye skravling.

    Vi skulle ut på byen, på kvelden.

    Men jeg ringte din mor fra telefonkiosken, i Oslo City, og da hadde din mor og din far bestemt seg for å droppe bybesøket.

    Så etter det så hørte jeg vel ikke noe mer fra din mor.
    Men jeg fikk jule og nyttårskort, jula 1988, med bilde av moren din og en schafer hun hadde.
    Et bilde tatt oppå gangbrua, ved Berger skole.

    Tove Grønli, mor til Petter og Christian, mine kamerater, i Havnehagen 4, døde også av selvmord, eller 'selvmord', i 1981.
    Og da kom hennes samboer Willy, på besøk til meg i Hellinga.

    Og da var min far, Arne Mogan Olsen der.
    Og det var omtrent aldri.
    Så det kan ha vært min far, Arne Mogan Olsen, som stod bak drapene muligens, tenker jeg, på din mor, Nina Monsen og Tove Grønli, begge på Bergeråsen.

    Men jeg kan ikke si noe sikkert.

    2010/12/9 dwa dwa <kalkun1337@hotmail.com>


    Jeg har lest alt du har skrevet om henne. Jeg var 7 eller 8 år når hun døde, jeg fikk vite at hun tok for mange sovepiller blandet med alkohol. Nå som jeg har blitt gamlere, og tenker tilbake på hvordan hun var på den tiden, har det kommet opp 2 spørsmål i hode mitt: Tok hun selvmord, eller var det et drap. Siden som du skriver, så var hun en veldig sterk person og ganske sta etter som jeg har hørt fra min far. Jeg har Aldri blitt fortalt at det var et selvmord, før jeg ble gammel nok til å finne ut at det kunne være det selv. Jeg vil prøve å finne svar på mine spørsmål. Jeg ser helst til at du ikke blogger om denne samtalen – For framtidens skyld.


    Date: Thu, 9 Dec 2010 02:39:20 +0000
    Subject: Re: Takk for svar
    From: eribsskog@gmail.com
    To: kalkun1337@hotmail.com

    Ok, jeg har ikke fått noen venneforespørsel.

    Jeg har en blogg hvor jeg skriver om alt som skjer.
    Så noen har laget en tulleprofil for meg, som Eirik Ripsskog.

    Men mitt navn er Erik Ribsskog, så det er lett å blande.

    Jeg tror jeg møtte faren og moren din på Stovner Senter en gang, i 1993, jeg kjente henne også på Bergeråsen, fra 1980.
    Christell Humblen fortalte meg at moren din flyttet til Lillehammer, høsten 1989, da jeg flyttet til Oslo, for å studere.

    Jeg var ute med din mor, og så på Roger Rabit, på Eldorado-kino, høsten 1988, før min søster Pia, flyttet opp til meg, i Leirfaret, så ble det mest fester der med hennes venner.
    Kondolerer for det som skjedde med din mor, min søster Pia sa at hun tok selvmord, mens vi kjørte opp til bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.

    Det var synd at det ikke fantes Facebook på den tiden, så hadde jeg sikkert tatt kontakt, mens din mor var i live.
    Erik Ribsskog

    2010/12/9 dwa dwa <kalkun1337@hotmail.com>


    Jeg ble født på lillehammer, 91. Jeg har bodd med faren min siden det året hun døde. Jeg har addet deg på facebook. Kan du godta? Emailen er falsk, fordi jeg er ikke helt sikker på om jeg tør å grave lengre inn rundt dette.






  • Jeg anmeldte enda en voldtekt, fra da jeg bodde i Oslo, fra ei som het Ragnhild, som bodde på Stovner







    Gmail – Anmeldelse av voldtekt fra ei som heter Ragnhild, fra Stovner, høsten 1990







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av voldtekt fra ei som heter Ragnhild, fra Stovner, høsten 1990





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jun 17, 2010 at 2:58 AM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    dere har jo sagt at jeg må sende anmeldelser som e-brev.
    Men jeg synes det blir for kronglete.
    E-brev og e-post, hva er forskjellen liksom?
    Så jeg sender det like godt som e-post, denne gangen.

    Grunnen til at jeg tenkte på det her, var at Dagbladet skrev at Knausgård kunne bli anmeldt for voldtekt, for fristen var ti år.
    Men avisene har jo ikke alltid rett, så jeg sender dette likevel, i tilfelle fristen er tjue år.

    Det som skjedde var at en som het Magne Winnem dro meg med på HitHouse, i Storgata.
    Så dro han hjem.
    Så traff jeg ei dame, etter at jeg hadde drukket masse halvlitere med Winnem.

    Hu var skikkelig frekk, og putta henda sine inn i buksa mi, og begynte å onanere meg, mens vi satt ved et bord der, i overetasjen.
    Hu var fra 'Gokk', som det heter, kanskje Valdres, eller noe sånt.

    Hvem vet, men hu fikk en hel gjeng på besøk, på Stovner og de hadde kjørt i flere timer.
    Det var vel i Ole Brums vei, eller hva det heter på Stovner.
    Hu dro meg med nattbussen til Stovner, og jeg var full og trøtt, husker jeg.

    Bestefaren hennes hadde nettopp dødd, (mens hu bodde der sammen med han, for hu hadde flytta ditt, et år før kanskje).
    Så det kan ha vært mord, fra hu Ragnhild, tenkte jeg nå, så da blir jo dette en anmeldelse av mord.

    Faren hennes var kaptein på cruiseskip, sa hu, og hu sa at da ble hu kjent med herrer fra utlandet, når hu var på båten som jente.
    Hva nå hu mente med det.
    Men jeg var jo trøtt og full.

    Så jeg sovna på en sofa, eller om det var en seng med sengeteppe på, eller noe blanding av sofa og seng.
    Det var i stua, ihvertfall.
    Så våkna jeg av at hu Ragnhild hadde tatt kuken min i kjeften og sugde så det holdt på den, for å si det sånn.

    På en måte som gjorde meg drit-kåt.
    Så vi holdt på hele natta, og hu dro meg inn på soverommet til bestefaren og, og vi holdt på der og.

    Også når vi våkna, for hu sov naken.

    Og da vi var ferdig, så kom fire-fem av hennes sambygdinger på døra.
    Så det var jo ikke mulig å få noe ro der.
    Og jeg måtte på smilekurs, med OBS Triaden, på Dørumsgaard-hotellet, ut mot Gardermoen, tror jeg.

    For Matland, skulle skifte navn til OBS Triaden, og da måtte vi på noe slags møte da, søndagen før mandagen når skifte av navn, skulle være.
    Så sånn var det.
    Hu oppførte seg så rart i ettertid, så noe mer kan ha vært galt.

    Jeg besøkte henne et par-tre ganger, etter dette vel.
    Og hu sa hu likte campari.
    Så kjøpte jeg campari på polet til henne.
    Men jeg leide et rom av min stefar, Arne Thomassen og Mette Holter, hans samboer.

    For jeg skulle liksom spare penger til å studere året etter.
    Og da hadde hu Ragnhild ringt de og sagt at en finne som hu kjente fra før, skulle besøke henne, så hun ville ikke ha campari likevel.

    Det var litt rart at hu ringte de da.
    De dro på ferie, på starten av 1991 vel.
    Og da kjente jeg ingen på Furuset, så jeg dro å besøkte hu Ragnhild, på Stovner.
    Bare som bekjent.

    For å ha noen å sosialisere med, for jeg hadde fri og kjeda meg da, og kjente ikke så mange i Oslo.

    For jeg skjønte det ikke sånn, at vi ble uvenner liksom, hu bare ville heller ha han finnen, eller hva det var.

    Det var litt uklart.
    Men vi var jo bare i begynnelsen av 20-årene, og da er vel skiller mellom bekjent og sånn ikke så klart kanskje.
    Men da hadde hu leid ut til en med sånn spasmer, celebral parese.

    Hu hadde leid ut rommet til han døde bestefaren da.
    Og de tiska og lo litt, av meg, bak ryggen min, virka det som for meg.
    Så det var siste gang jeg dro dit, for å si det sånn.

    Men når jeg tenker mer på det nå, så har jeg jo sett det i avisa, at folk anmelder det, hvis jenter suger dem, mens dem suger.

    For man kan jo bli så kåt, at det er vanskelig å få kontrollen igjen kanskje.

    Hvis hu jenta veit hva hu driver med, og vil ødelegge det for en, mener jeg.
    Og jeg mistenker at det kan ha vært det som foregikk, for da gjorde hu meg skikkelig kåt, på grunn av måten hu sugde meg på, sånn at hu vekte meg da.

    Kanskje det var fordi jeg sov, at det ble sånn, for da har man kanskje ingen sperrer, eller hva man skal si.
    Hva vet jeg.
    Men det var jo spesielle omstendigheter rundt dette, kanskje hun gjorde det for at jeg skulle miste kontrollen, mener jeg.

    I samarbeid med Mette Holter, kanskje, og evt. Magne Winnem?
    Som noe sabotasje mot meg, for Mette Holter fortalte meg at hu hadde bodd hos den amerikanske mafiaen, på 60-tallet, eller noe.

    Dvs. en i Ancona mafia-familien, som hu fikk tre barn med.

    Jeg så at han yngste sønnen Erik T. Ancona vel, kjøpte seg leilighet på Stovner, rundt den her tida, i Aftenpostens tekstarkiv.
    Hvem vet om det var noen sammenheng der?

    Så jeg anmelder hun cruise-kaptein datteren Ragnhild, fra 'Gokk', for voldtekt av meg, i søvne, med munn, og mulig drap på bestefaren, for å få leiligheten hans.
    Jeg ønsker gjerningskvinnen tiltalt og straffet!

    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Gjeng på Stovner som tuller?

    Jeg skrev jo om på bloggen igår, om da jeg møtte Nina Monsen, på Stovner Senter, våren 1993, da jeg skulle kjøpe barbermaskin, (en dag jeg hadde helgeperm fra militære, som var Geværkompaniet på Terningmoen).

    Var dette møtet tilfeldig?

    Hva vet jeg.

    Dette var vel en fredag kveld.

    Og jeg avtalte å gå ut på byen med Nina Monsen og typen, på lørdagen.

    Så jeg dro ned til byen, og ringte henne fra telefonkiosken på Oslo City, for jeg hadde ikke telefon på Ungbo.

    Og da ville hu plutselig ikke gå ut på byen lengre.

    Av uviss grunn for meg.

    Men men.

    Men jeg så henne aldri etterpå, (og hun tok jo selvmord i år 2000), så jeg vet ikke hva dette kom av.

    Mer da.

    Jo, jeg bodde jo i bydel Furuset/Stovner.

    Så da jeg ble arbeidsledig, etter militæret, så måtte jeg dra til Arbeidsformidlingen på Stovner.

    Og der ble jeg tulla fælt med.

    For han som jobba der, var uhøflig, og kalte meg ‘fersk’ på arbeidsmarkedet, (enda jeg hadde jobba to år på OBS Triaden og et år på CC Storkjøp, og også hadde jobbet et par måneder for Norsk Hagetidend).

    Og han registrerte meg som ADB-medarbeider, og ikke EDB-medarbeider.

    (Bare for å kødde med meg, virka det som for meg).

    Og var generelt frekk og nedlatende.

    Kan det ha vært sånn at både Nina Monsen og han på Arbeidsformidlinga på Stovner, var i den samme gjengen?

    Er ikke Young Guns store på Romsås, som er like ved.

    (Hvor det kjente Romsås-drapet var, på begynnelsen av 80-tallet vel).

    Der hvor Nina Monsen bodde.

    Var Nina Monsen Young Guns-hore?

    Vel det samme som A-gjengen.

    (Som broren min, Axel Thomassen, kjente en av lederne for, fortalte han meg, i 2005).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Christell hadde også en venninne på Stovner, (da hun var i begynnelsen av tenårene, ihvertfall), så hun kan også være Young Guns/A-gjengen-hore, for alt hva jeg vet.

    Hva vet jeg.

    For hun tulla også med meg, etter militæret.

    Jeg hadde jo studert, (og jobba i butikk, i et hvileår), i tre år.

    Og vært et år, i militæret.

    Så jeg hadde ikke så god råd, etter militæret.

    Så Christell tulla med meg, tror jeg, (og nok også søstra mi), og satt på en film, som het ‘de elskende på Point Neuff’, i leiligheten til Christell, og Hege Snoghøj, ved Terningen Matcafe.

    Så de mobba meg fordi jeg ikke hadde så god råd, mens jeg var i militæret, vil jeg si.

    Enda ingen av Christells brødre, fra Bergeråsen, (Jan og Viggo Snoghøj), har vært i militæret, for de er danske statsborgere.

    Og jeg fikk ikke noen sånn barnetrygd-konto, eller noe sånt, av faren min, da jeg ble 18.

    Så jeg starta liksom på bar bakke, og måtte klare meg selv, fra jeg var 18.

    Og så har jeg nok blitt angrepet av noe Young Guns/A-gjengen da.

    Som antagelig nok også broren min var med på.

    For han ga meg, etter militæret, en Beck cd, som het ‘Loser’.

    (Som han sa, at han fikk, fordi alle på ungdomsskolen hans, kunne velge en cd, når de var ferdige.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Glemte at broren min Axel har solgt sex til et par på Skøyen

    Jeg driver og ergrer meg litt.

    For jeg lager sånne avstemninger.

    Om hva broren min og fetteren min, har gjort av gale ting.

    Av hva som er værst da.

    Men nå kom jeg på, at jeg glemte å skrive om den gangen broren min sa, at han hadde stått lent opp mot en husvegg, på Skøyen, også hadde et mann og en dame spurt han ‘hvor mye tar du da?’.

    Men broren min sa ikke noe mer.

    Men jeg lurer på om han har solgt sex.

    Og fetteren min Ove, glemte jeg et par ting om og.

    En gang hoppe han over fra balkongen min, til balkongen til naboen.

    (Som var Sophia, butikksjef på Rimi Skullerud.

    Som var sammen med en tøff kar, som hoppa over balkongen til meg en gang, og bare stod der, som for å lytte).

    Og en gang Ove var på besøk hos meg, så ødela han sofaen min.

    Han fikk oss til å reise oss opp i fylla, og sette oss ned samtidig.

    (Noe som var helt formålsløst.

    Og som jeg tror må ha vært planlagt).

    Og da knakk den sofaen, som jeg hadde tatt med fra boden på Ungbo.

    (Ingenting i den boden ble brukt, det var bare skrot.

    De hadde fått skinnsofa der, mange år før, så ble en brukt og ganske slitt sofa satt i boden da.

    Så tenkte jeg, at den ville bare havne på dynga, når noen skulle rydde den boden.

    Og da tok jeg heller med den til Rimi-leligheten min, på St. Hanshaugen, som jeg nettopp hadde fått da.

    For jeg hadde ganske bra kontroll på den boden hos Ungbo, for jeg hadde bodd der i fem år, så jeg visste at den sofaen hadde stått inne i den boden i minst fem år, hvis ikke ti eller femten år.

    Det lå mange kofferter, som folk hadde flytta fra, (merkelig nok).

    Og også klær som folk hadde flytta fra, lå inne i den boden.

    Så hva som hadde skjedd med de folka, det vet jeg ikke.

    Men det veit dem kanskje selv.

    Kanskje dem havna ‘på kjøret’?

    Hvem vet).

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    st. hanshaugen

    PS 2.

    Forresten, jeg huska litt feil.

    Det var nok den leiligheten et hakk til høyre.

    Også bodde Sophia et hakk til høyre for der igjen.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg får prøve å våkne litt her.

    Vi får se.

    PS 3.

    Hvis man kjører rett fram, og til venstre, fra der jeg bodde på St. Hanshaugen, så kommer man til det første stedet jeg bodde i Oslo:

    første sted bodde i Oslo

    Det er leiligheten til faren min og Haldis Humblen, dama hans.

    Jeg bodde der fra ca. 18. august 1989 til 31. august 1989.

    For da sparte jeg husleie for en måned, fant jeg ut, der jeg leide på Abildsø.

    (Jeg var veldig sparsommelig på skillingen som ungdom, eller ihvertfall som barn).

    Men men.

    Her var Magne Winnem på besøk.

    Og den andre helga jeg bodde der, så kom Cecilie Hyde, på besøk, fra Svelvik.

    Og jaggu dukka ikke Magne Winnem opp da og, fra ingensteder.

    Og lagde Hatting rundstykker med Norvegia-ost i skiver.

    Og hadde med seg en feltseng, eller campingseng.

    Så det skjedde ikke noe mellom meg og Cecilie Hyde, for det kom en vakt, eller hva man skal kalle Magne Winnem.

    Så sånn var det.

    Jeg ringte Christell fra telefonkiosken, ved Alexander Kiellands plass der.

    For å høre hvor Nina Monsen bodde.

    Eller om jeg kunne få telefonnummeret.

    Men da hadde hu flytta til Lillehammer, på noe institusjon, sa Christell.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Jan Snoghøj har også bodd der i mange år, før jeg bodde der en drøy uke.

    Sammen med en amerikaner ved navn Carry vel.

    Noe sånt.

    Viggo Snoghøj/Snowhill, holdt foredrag om bodybuilding, på Stovner Senter sitt treningsstudio, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da satt jeg på med faren min og Haldis.

    Og da hørte jeg at Haldis sa, at han som eide den leiligheten, visstnok var iferd med å miste kontrollen over livet sitt, eller økonomien sin, eller noe.

    Og at de kunne få den leiligheten billig.

    Så den leiligheten fikk de billig, før oppgangen i boligmarkedet på 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    PS 5.

    Så leide jeg av Berit og Gunnar Jorås, i Enebakkveien 239 B, på Abildsø.

    Der leide jeg fra september 1989 til juni 1990.

    Da dro jeg på ferie til England.

    Faren min sa at Abildsø var nærme Frysja/Kjelsås, hvor høgskolen jeg gikk på, NHI, lå.

    Men det stemte ikke i det hele tatt.

    NHI lå mye nærmere leiligheten til Haldis, i Uelandsgate, (på bildet ovenfor).

    Det var bare ca. 15 minutter med 18-bussen, som den vel het da.

    Mens fra Abildsø, så måtte jeg først ta 71-bussen, ned til Jernbanetorget, og så bytte, og så ta 18-bussen, forbi leiligheten til Haldis, og til NHI da.

    Hu Berit Jorås, tålte ikke matlukt, så jeg måtte kjøpe burgere og sånn til middag.

    Og jeg gikk på en privat høgskole, så studielånet strakk ikke helt til.

    Så jeg gikk ned mange kilo, og veide vel 58 kilo på det laveste vel.

    Samtidig måtte jeg søke på sosialkontoret på Ryen, for sosialstøtte, i 2-3 måneder, våren 1990.

    For det var så dyrt å spise ute hver dag.

    Og jeg røyka også, dum som jeg var.

    Noe søstra mi hadde fått meg til å begynne med, da vi var på ferie i Sveits, sommeren 1987.

    For jeg ville liksom ikke være noe mindre tøff enn søstra mi da, som jeg fant ut røyka fast, da vi dro til tante Ellen i Sveits.

    (Pia bodde hos Haldis, som man vel må si hadde adoptert Pia, (og faren min)

    Så jeg visste ikke det at Pia røyka, før vi dro til Ellen i Sveits.

    For Pia og jeg, vi omgikks nesten ikke noe, på den tida, da Pia bodde nede hos Haldis, enda det bare var ca. 200 meter, mellom leiligheten ‘min’ og Haldis sin.

    Men jeg ble behandlet som om jeg var spedalsk, av folka i ‘Haldis-huset’, mer eller mindre også inkludert faren min.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Her er den hybelleiligheten jeg leide på Abildsø, av Berit og Gunnar Jorås.

    Jeg delte bad og kjøkken, med ei pen dame, i begynnelsen av 20-åra som også studerte, men som sjelden sa noe.

    Men kjøkkenet brukte jeg nesten aldri, for jeg fikk ikke lov å lage mat der, siden kona i huset, hu Berit Jorås, ikke tålte matlukt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Her er den hybelleiligheten, (som kosta 2500 i måneden):

    Magne Winnem var ofte på besøk her, og Lill fra Svelvik, som bodde på Grønland, (sammen med en Pia, fra Sande/Svelvik vel, som var adoptert fra Korea vel), var også på besøk her en gang, da Magne Winnem også var på besøk.

    Sånn var det vel.

    Her er det bildet ja:

    abildsø

    PS 6.

    Det var også på Abildsø, at hu Siri Rognli Olsen, og venninna hennes, Caroline, eller noe, var på besøk.

    Da de skulle på the Alarm-konsert, rundt påsketider, 1990.

    Og da hu ‘breie’ Siri Rognli Olsen, plutselig satt seg oppå meg, i vannsenga mi, og tok pikken min ut av underbuksa, og begynte å ri meg da, uten å spørre først.

    Og hu var ikke så deilig akkurat, så jeg hadde nok ikke sagt ja.

    Men jeg fikk nesten litt karasjokk, av hu Siri Rognli Olsen, så jeg fikk ikke sagt noe.

    Jeg bare gikk på badet, og vaska pikken, for å si det sånn.

    Så det var nok ikke helt bra, det som foregikk der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    PS 7.

    Sosialkontoret på Ryen, var ikke så glad for, som de sa, i å sponse privat høyskole-utdannelse.

    Så jeg måtte love det, å ta et friår, skoleåret 1990/91, for å spare penger, sånn at jeg klarte å fullføre det neste året på NHI, uten sosialstøtte.

    (Jeg var også veldig bortskjemt, fra oppveksten.

    Fordi jeg fikk alltid penger, så jeg var bortskjemt, når det gjaldt penger og snacks og godteri og ting og sånn, selv om jeg hadde bodd alene, siden jeg var ni år.

    Så sånn var det).

    Mer da.

    Jo, jeg hadde jo en halvbror, i Oslo, Axel.

    Og jeg ringte Folkeregisteret, fra telefonkiosken på NHI, på Kjelsås.

    Og så dro jeg på ‘safari’, i Groruddalen, for å prøve å finne ut hvor Axel og dem bodde.

    (For, jeg kjente jo ingen i Oslo.

    Og Nina Monsen hadde jo flytta til Lillehammer, sa Christell.

    Og jeg trodde at det skulle bli artig å bo i Oslo, men jeg ble jo kjent med noen folk på Abildsø, av ungdomsgjengen der, siden jeg fortsatt var tenåring.

    Men Nina Monsen traff jeg jo ikke det året.

    Men jeg tenkte jeg måtte besøke Axel og dem.

    Og ringte opplysninga, og de sendte meg til Risløkkveien, var det vel.

    Men der hadde de flytta fra.

    Det var to svære villaer, som var på den eiendommen, men som var bygget om til leiligheter.

    Så sendte Folkeregisteret meg til Høybråtenveien 28D.

    Men det fant jeg ikke.

    Jeg var ikke så kjent i Oslo, men jeg tok toget til Haugenstua, og gikk derfra, mot Furuset t-banestasjon.

    Men det ble bomtur.

    Så ringte jeg igjen, og da var det Høybråtenveien 25D.

    Og da fant jeg det.

    Da var Axel aleine hjemme.

    Og jeg var ikke helt sikkert på om han kjente meg igjen.

    Men det gjorde han, han visste hvem jeg var, sa han.

    Han var vel 11-12 år da, tror jeg.

    Og jeg var 19 år da.

    Og han hadde vært på besøk, på Bergeråsen, hos meg, (mener jeg det var), et par år tidligere.

    Da han tulla på Berger-kafeen.

    Og sa en av de og en av de.

    Istedet for en krone av de og en krone av de.

    (Og plaga dama på Berger-kafeen mye lenger enn nødvendig da.

    Sånn at folk bak i køen ville blitt irritert, hvis noen venta).

    Men men.

    Så kom faren og stemora til Axel hjem, ihvertfall stemora, Mette Holter.

    Og da kjørte det en politibil forbi.

    Og Mette spurte om jeg hadde politiet etter meg.

    (Noe jeg aldri har hatt, så da begynte jeg lure om hu var som hu dama i Olsenbanden, eller noe, siden hu la så godt merke til politibiler, hu Mette Holter).

    Eller om det var en annen gang jeg var der.

    Jeg dro å besøkte Axel og dem, kanskje en gang i måneden, eller noe.

    For jeg hadde ikke så mange og besøke i Oslo, og Axel var jo broren min da, så jeg tenkte jeg fikk besøke dem.

    Selv om Mette Holter ikke syntes det var så kult, for da kom hu på, at hu ikke var mammaen til Axel, sa hu.

    Så da ble det en slags konflikt, eller noe, der da.

    Så sånn var det.

    Men jeg syntes at jeg måtte få lov å besøke broren min da.

    Men men.

    Jeg skal se om jeg finner den adressen på Google Maps Street-view også.

    Vi får se.

    PS 8.

    Det er ikke lov å kjøre der den politibilen kjørte, i 1989, så Google-bilen, har ikke fått tatt ordentlig bilde, men det er en av de blokkene der, nedi der.

    Jeg ble etterhvert litt husvarm der.

    Jeg og søstra mi, var der til julefeiring, jula 1989, og vi fikk lov å bo der, i romjula, mens Arne og Mette og Axel, var på ferietur til mora til Arne, i Nordland.

    Så nyttårsaften 1989, så dro jeg og søstra mi med t-banen ned til Oslo sentrum.

    Så dro jeg på Radio 1 Club, seinere på dagen, med Magne Winnem.

    (Søstra mi dro til Drammen, eller til farmora mi på Sand, hvor hu bodde).

    Og jeg traff hu Laila Johansen, fra Skøyen, på Radio 1 Club, den nyttårsaftenen, husker jeg.

    Det er en annen historie.

    Ut mot våren, 1991.

    Så foreslo Arne og Mette, at jeg kunne bo hos dem, fra høsten 1991.

    Hvis jeg leide det gamle rommet til dattera til Mette, Kirsten, for 1000 kroner i måneden.

    Og det passa meg bra, siden jeg var under økonomisk press, fra sosialkontoret på Ryen.

    For da kunne jeg fått spart meg opp noen penger, til andreåret på NHI, tenkte jeg.

    Så jeg bodde i blokka i Høybråtenveien 25D, fra august 1990 til august 1991, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Her var det:

    høybråtenveien

    PS 9.

    Hu Mette Holter begynte å mase på meg, om at jeg skulle flytte, våren 1990.

    Men jeg jobba mye på OBS Triaden, (hvor Svein Martinsen, en venn av Arne og Mette, hadde tipsa meg om at de hadde ledig jobb).

    Og jeg vanka mye sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, og hans kamerat, Glenn Hesler, på fritida.

    Så jeg var litt treig med å flytte.

    Men da Mette maste på meg, for tredje gang, eller noe.

    Så la jeg merke til, på T-banen ned til sentrum, at det stod noen annonser på T-banen, om ‘hva med å bare ta oppvasken hver femte uke’.

    Og det var noe Ungbo-greier fra Oslo kommune.

    Som søkte etter folk til å bo på Ungbo da.

    Og det syntes jeg hørtes greit ut, siden hu Mette Holter maste så fælt på meg, om at jeg måtte flytte.

    Så jeg dro på møte på Ungbo, i Møllergata, var det vel.

    (Noe som var sånn at jeg ikke fikk lov å bo på Vålerenga, som var nærme skolen min, som da hadde flytta til Helsfyr, på Fyrstikktorget der.

    Men jeg måtte bo på Ellingsrudåsen, som er helt i utkanten av Oslo, og det var også ti minutter å gå fra T-banestasjonen.

    Så sånn var det).

    Jeg skal se om jeg finner et bilde fra Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    Vi får se.

    PS 10.

    Google-bilen hadde visst ikke vært på Ellingsrudåsen heller.

    Og det skjønner jeg godt, for det er ganske i utkanten.

    Det er langt fra alt som heter T-bane og alt mulig, (Skansen Terrasse 23).

    Men jeg fikk altså ikke lov å bo på Vålerenga, av en eller annen grunn, av Ungbo.

    Men måtte bo her.

    Det kosta ca. 1600 kroner i måneden vel, den første tida.

    Noe sånt.

    Og jeg gikk siste året på NHI, (som da hadde flytta fra Kjelsås til Helsfyr, så det var ganske trist skolevei, men det var kort med t-banen, for Helsfyr ligger langs linje 6 Ellingsrudåsen, blant annet, så det var ti minutter å gå, og ti minutter med t-banen.

    Noe sånt.

    Og det gikk også buss, fra Helsfyr, til Lørenskog.

    Så jeg kunne ta buss fra Helsfyr og til jobb på OBS Triaden, som jeg gjorde på tirsdager og fredager, var det vel, (pluss lørdager).

    Så jeg hadde et sånt spesielt månedskort, som gjaldt både i Oslo og Lørenskog, (i Akershus).

    Så sånn var det.

    Så var jeg i militæret et år, og begynte å jobbe annenhver lørdag på Rimi Munkelia, (hvor Magne Winnem da var butikksjef).

    Da jeg var ferdig i militæret, så flytta alle de ‘gamle’ ‘flat-mates’-ene mine, og jeg satt igjen med en hel Ungbo-leilighet for meg selv.

    Med et stort rom, som var kombinert stue og kjøkken, (som egentlig var fellesrom, men jeg bodde aleine der).

    Og et soverom da.

    Men jeg bodde ikke helt aleien der, for hu Wenche, som var i MC-miljøet, hu hadde ikke tatt med katta si, Sara.

    Og søstra mi, stakkars, hu hadde ikke noe sted å bo.

    (Men jeg hadde jo bodd på Ungbo i to år, og var varm i trøya der).

    Så jeg lot søstra mi bo på en sofa-madrass, på gulvet på rommet mitt.

    (Sikkert den madrassen som hørte til den sofaen, som jeg tok med til Waldemar Thranes gate, og Rimi-leilighetene der, tre år seinere, i 1996, den sofaen som fetteren min Ove ødela).

    Men men.

    Så gikk det noen måneder, så flytta min tremenning Øystein Andersens kamerat Glenn Hesler også inn.

    Og ei jente jeg ikke kjente som het Hildegunn, og som jeg tror hadde en katt vel, og som ble sammen med Rune, som var lærer der hun var lærer, (var det vel, på Stovner, tror jeg), og Pia og Hildegunn, sa at han var homo.

    Og trygla meg om at han skulle få bo der.

    Men jeg regna med at de mente bifil.

    (Siden han var sammen med Hildegunn).

    Jeg sa det var greit hvis det ikke gikk ut over meg.

    Jeg trodde det skulle bli kult å bo der, sammen med søstra mi og Glenn Hesler, siden jeg kjente dem.

    Sånn som i Friends, eller noe.

    Men det ble bare konflikter og tull og tøys.

    Først nesten en krig med Runegunn, som jeg kalte de, Rune og Hildegunn, som isolerte seg, på sine to rom, og gjorde det ene om til soverom, og det andre til stue.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Så begynte søstra mi å oppføre seg dårlig.

    Hu tok med seg tre afrikanere hjem.

    Og hun vekte meg, før jeg skulle på jobb som leder, den første lørdagen vel, på Rimi Nylænde.

    Hu kom hjem fra byen midt på natta og hadde glemt nøkla.

    Og noen hadde stjålet juice av meg, i kjøleskapet, når de tre afrikanske vennene til Pia var der.

    Og jeg hadde blitt vekt av Glenn og Axel, siden vi skulle spille fotball.

    Og det var så innestengt, og fuktig og ubehagelig luft.

    Eller hvordan jeg skal forklare det.

    Så jeg var ikke helt våken, og ble litt uggen av den dårlige lufta, så jeg sparka fotballen vi skulle spille med i veggen.

    Og da ble det fult sirkus der.

    Så sa Pia, at ‘vi har jo ikke noen saks’.

    Og hu fikk en unge, Daniel, og flytta til Rodeløkka, heter det vel, i Tromsøgata der, i en slags Ungbo-leilighet, tror jeg, ved Sofienbergparken der.

    Så sånn var det.

    Glenn flytta, og alle de andre flytta.

    Så jeg bodde der aleine litt, igjen, sånn som jeg hadde gjort i 1993, før søstra mi flytta inn.

    Men nå var det 1996.

    Og jeg hadde stått på venteliste hos Rimi, i et drøyt år vel, for leilighet, og det fikk jeg fra januar 1996.

    Like etter at jeg fikk lappen og bil også samtidig.

    (Jeg kjøpte en brukt Toyota HiAce, av Øystein og Glenn.

    Så da kunne jeg flytte selv.

    Jeg fikk hjelp av Axel, som dog begynte å klage litt over at jeg pakka og han måtte bære.

    Men jeg syntes han var en pyse.

    For jeg bar mye tyngre, når jeg la opp kjølevarene på Rimi Nylænde, f.eks.

    Men Axel skjønte ikke det, at det tok litt tid å pakke og.

    Og at det nok var best, at jeg pakka, (siden det var mine ting), og da kunne vel Axel bære, siden jeg var opptatt med å pakke, tenkte jeg.

    Men da ble Axel arg da.

    Men men, han hjalp ihvertfall, selv om han kritiserte kjøringa mi, fordi jeg ikke var vant til å kjøre med full bil, og var uvant med å kjøre ut på motorveien, fra avkjøringsfeltet.

    Siden HiAcen var litt anderledes, enn kjøreskole-bilen.

    Så da fikk jeg høre det av Axel da.

    Siden jeg lå litt i drosjefeltet, siden jeg prøvde å få oversikten om det var trygt å legge meg i det høyre feltet på motorveien inn til sentrum.

    Men da hadde jeg jo bare hatt lappen i noen uker da.

    Man blir jo ikke verdensmester med en gang.

    Og det var jo en ny bil for meg å kjøre og.

    Så sånn var det.

    Jeg husker da faren til Axel, kjørte med meg og søstra mi, fra Oslo en gang, med noen av tinga sine.

    Da kjørte han av vegen.

    Men det var heldigvis flatt, så han kunne kjøre inn på veien igjen.

    Og en gang kjørte han mot ca. 12 røde lys i Oslo.

    Men men.

    Det kom jo ingen biler så.

    Men men.

    Da klagde jeg også fra baksetet, selv om jeg bare var 7-8 år da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så jeg bodde altså på Ellingsrudåsen, (som var et kjedelig sted), i fem år.

    Og søstra mi bodde der i to og et halvt år vel.

    Men det var billig å bo der, så jeg fikk kontroll på økonomien min og sånn, må jeg vel si.

    Selv om jeg ikke fikk tatt ferdig utdannelsen min helt.

    Og begynte å jobbe på Rimi, istedet for med data.

    Men men, jeg slapp å gå på sosialen ihverfall, som jeg hadde gjort to-tre måneder, det første året jeg bodde i Oslo.

    Så sånn var det.

    Så flytta jeg til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, som man kan se i det øverste bildet, i denne bloggposten, og der bodde jeg i åtte år.

    Før jeg øverhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, og flykta til England, til University of Sunderland, hvor jeg studerte, i skoleåret 2004/05.

    Så sånn var det.

    Her er hvordan det så ut i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen igjen:

    skansen terrasse 23

    Her var forresten aldri faren vår.

    (Så det sier litt, om at både jeg og søstra mi hadde brutt med faren vår).

    Og faren min var heller aldri på St. Hanshaugen.

    Så han var aldri å besøkte meg i Oslo, mellom 1991 og 2004.

    Altså på 13 år.

    Så man kan se at vi hadde brutt kontakten.

    Så sånn var det.

    Mora vår var der et par ganger vel.

    Og hu klagde en gang, over at hvis hu trengte å låne håndkle, når hu besøkte meg og Pia, så var det meg hu måtte låne av.

    For søstra mi var ikke så flink med sånne ting som å ha reine håndklær liggende og sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Christell var der et par ganger og.

    Den ene gangen leide jeg og Glenn video på Rasta, ‘the last action hero’ vel.

    Og den andre gangen var da Pia hadde født Daniel på sykehuset, og jeg hørte at Christell kommenterte skjortene mine, som var i tørkeskapet, og sa ‘fy faen’, eller noe.

    At de var fine, tror jeg kanskje, eller hva det kan ha vært.

    Jeg vet ikke.

    Det var sånn litt fine cowboy-skjorter nærmest, som var moderne på begynnelsen/midten av 90-tallet vel.

    Så det kan være at de funderte på et angrep på meg kanskje, siden de kikka på skjortene mine og sånn.

    Kanskje de var sure fordi jeg ikke henta Pia på sykehuset?

    Men jeg var der, før hu fødte, og dro med Axel dit, en søndag, på Aker.

    Og jeg syntes at Pia var uansvarlig.

    Og det hadde jeg sagt fra til henne om.

    For jeg syntes ikke at typen hennes Keyton, var så etablert med god jobb og sånn.

    Og jeg vet ikke om han besøkte henne på sykehuset?

    Det var vel han som skulle ha henta henne fra sykehuset.

    Men jeg råda søstra mi til å ta abort, siden hu ikke var gift, og ikke hadde noe hus/leilighet, og siden hu hadde tatt abort tidligere.

    Og vi var uvenner, etter at hu hadde tatt med tre afrikanere hjem, og noen hadde stjålet juice av meg.

    Men jeg ville være noe slave for søstra mi.

    Men hu var nær Christell, på den tida.

    En gang jeg var i Drammen, for å besøke Ågot, var det vel, og Ove, kanskje.

    Så kom Christell og Pia kjørende i bilen til Christell, og begge var potte sure.

    Så hva det var med de, det veit jeg ikke.

    Men de er nok ikke gode, hverken Pia eller Christell.

    De er ikke som vanlige damer, de er nok i johanitterordenen og/eller illuminati, eller noe, vil jeg tippe.

    Så sånn er nok det.

  • Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)

    Da jeg våkna idag, så lurte jeg på om det som foregår nå, at jeg blir tulla med av politiet og alle slags mulige myndigheter.

    Om det kan ha noe med, det som skjedde på midten av 90-tallet, da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.

    Så var det noen som rappa barbermaskinen min.

    (Jeg mistenker nå at det kan ha evt. også vært naboen f.eks).

    Så dro jeg til politistasjonen på Stovner, (siden Ellingsrudåsen hører under den politistasjonen), og anmeldte det her da.

    Jeg jobba som leder på Rimi, på den her tida, på Rimi Nylænde.

    Og det var en dårlig betalt jobb.

    Men jeg var ambisiøs da, og ville bli assisterende butikksjef og butikksjef, så jeg jobba veldig hardt og effektivt, og jobba også mye ekstra.

    Dvs. at jeg dukka opp på jobben, en time eller to, før jeg egentlig begynte, når jeg jobba seinvakt.

    Og at jeg gjerne jobba en time eller to ekstra, på ettermiddagene, når jeg jobba tidligvakt.

    Alt for å få butikken til å gå bra, sånn at jeg hadde sjanse til å få en karriere innen Rimi da, som jeg satsa på.

    For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke så mye familie og venner, som jeg kunne stole så mye på.

    Så jeg tenkte det var smart å legge ned litt innsats, i å få et bra rykte innen Rimi og lære meg butikkyrke, fra grunnen, osv.

    Så sånn var det.

    Og jeg lærte ganske bra de forskjellige bestillingene, og å legge opp disken sånn at den så velfylt og fin ut og jeg var fruktkurs og sånne ting da.

    Det var jo litt artig å være leder i butikk, og ha ansvar, dvs. at man åpnet og stengte butikken, og hjalp de andre medarbeiderne hvis de hadde problemer osv.

    Så sånn var det.

    Og søstra mi, Pia Ribsskog, og kameraten min, Glenn Hesler, de hadde flytta fra Ungbo.

    Mens jeg stod på venteliste, på Rimis leiligheter i Waldemar Thranes gate.

    Så bodde det noen ungdommer, på Ungbo.

    Da jeg flytta inn på Ungbo, i 1991, så var jeg jo yngst av de som bodde der.

    Jeg hadde bodd et år hos familien til halvbroren min, Axel Thomassen, men stemoren hans, Mette Holter, hun sa at jeg måtte finne meg et annet sted å bo.

    Så hang det plakater om Ungbo, på T-banen, så det var derfor jeg havna i Ungbo, for jeg måtte flytte fra Axel og dem.

    Det var bare meninga at jeg skulle bo der et år og.

    Så sånn var det.

    Men da jeg fortsatt bodde på Ungbo, i 1995, fire år seinere, så var jeg eldst der da, for da hadde alle de andre flytta i mellomtida.

    Men Rimi-jobben var ganske dårlig betalt, så jeg hadde ikke råd til å leie en leilighet nede i byen, til 5000-6000 f.eks., det hadde jeg ikke råd til, jeg hadde en årslønn på 130-140.000 før skatt, rundt 1994.

    Men Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gt., de kosta bare rundt 2500 kroner i måneden, så der hadde jeg råd til å bo da, selv om de leilighetene var i minste laget.

    Men men.

    Men det var nedgangstider, da jeg var ferdig i militæret.

    Så jeg fant meg ikke noe annen jobb, selv om jeg hadde bra karakterer fra videregående og høyskoleutdannelse, som jeg bare manglet noen få vekttall på.

    Jeg burde kanskje ha fullført høyskoleutdannelsen, men søstra mi, hun flytta inn på rommet mitt, på Ungbo, for hun hadde ikke noe sted å bo.

    Så jeg måtte nesten satse på å få meg en jobb, syntes jeg, istedet for å studere, for det var nesten som at jeg forsørga søstra mi, syntes jeg.

    At jeg var nesten som en foreldre for henne da, de første månedene etter at jeg var ferdig med militæret.

    På den måten at hun bodde på rommet mitt, og fikk mat osv., selv om hun fikk arbeidsledighetspenger etterhvert.

    Så sånn var det.

    Og jeg var litt skeptisk til å ha for mye gjeld og.

    For det hadde folk sagt, da jeg studerte på NHI, at man var ikke sikret jobb, med to år fra NHI, så derfor var jeg litt skeptisk til å ta opp mer studielån etter militæret, siden det var nedgangstider osv.

    (Noe som kanskje ikke var så smart, sett på i etterpåklokkskapens navn).

    Men men.

    Så om politiet har begynt å kødde med meg, lurer jeg på.

    Om det kan ha vært i forbindelse med den barbermaskinen min, som ble stjælt.

    For da var det mye rart, med naboen osv., som foregikk.

    De vaska ikke gulvet, og skyldte på Ungbo.

    Og ei jente som bodde på Ungbo, fra Lindeberg, eller noe, Maylinn, eller noe, hun ble med naboen, til leiligheten deres.

    Jeg likte ikke de folka, så jeg gadd ikke å bli med.

    Seinere sa hun jenta at en gutt som bodde på Ungbo hadde stjålet en lommebok, eller no.

    Og ei bukse jeg hadde til tørk, den forsvant også.

    Så jeg mistenkte at det var han gutten som hadde stjålet barbermaskina mi, siden de jentene sa at han hadde stjålet ei lommebok, eller noe.

    Og da flytta han gutten ut igjen.

    Og han hadde lånt den gamle PC-en min.

    Så fikk jeg tilbake den da.

    For jeg hadde to PC-er, som ikke var så nye noen av de, men som jeg hadde kjøpt brukt for 1000 kroner osv. da.

    Så sånn var det.

    Så jeg levde egentlig et ganske kjedelig og rutinepreget liv, på den tida der.

    For jeg prøvde å jobbe meg opp og få kontroll da.

    For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke noe særlig venner og familie, som jeg var på bølgelengde med og kunne stole på.

    Så sånn var det.

    Og det søket jeg snappet opp, med tracking-cookie programmet mitt.

    Om ‘Erik Ribsskog – Fatwa’.

    Jeg lurer på om det kan ha vært fra Stovner Politistasjon?

    Jeg skal se om jeg finner det søket:

    https://johncons-blogg.net/2009/02/statcounter-noen-pa-stovner-sker-pa.html

    Og også på arbeidsformidlinga, på Stovner, etter at jeg var ferdig med militæret.

    Da ble jeg tulla med, av saksbehandler på arbeidsformidlinga.

    Som begynte å kalle meg ‘fersking på arbeidsmarkedet’ osv., altså han mobba meg.

    Enda jeg hadde jobbet i flere år i dagligvarebransjen allerede da.

    Og han registrerte meg som søker på ADB-jobber, og ikke EDB-jobber, siden jeg hadde gått på NHI.

    Og ADB-jobber, det var det nesten ingen av, det var nok ingen som kom til å finne meg når de så etter folk med datakunnskap, på arbeidsformidlingens systemer da.

    Så det stedet der, Stovner, det virker litt råttent for meg.

    Ihvertfall når det gjelder politi og arbeidsformidling.

    Jeg kjente jo ei dame på Stovner, på begynnelsen av 90-tallet, som het Ragnhild, som jeg traff på Radio 1 Club, het det vel da.

    Men hun var kanskje ikke helt med hun heller, det er mulig.

    Kanskje hun har spredd noe løgner hos meg hos de lokale offentlige kontorene osv.

    Hvem vet.

    Noe er det vel ihvertfall med det stedet.

    Det kan det virke som.

    Men jeg får vel være forsiktig med å klage på folka der.

    For dem kjenner jeg vel egentlig ikke.

    Men politiet og arbeidsformidlingen der, på Stovner, dem lurer jeg litt på.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen på Stovner søker på ‘Fatwa + Erik Ribsskog’, på Google. (In Norwegian)

    StatCounter: Noen på Stovner søker på ‘Fatwa + Erik Ribsskog’, på Google. (In Norwegian)

    http://www.google.co.uk/search?hl=no&q=Fatwa%20%2B%20Erik%20Ribsskog&btnG=Google-søk

    PS.

    Hvis dette er riktig.

    At noen idiot muslimer har startet en fatwa mot meg.

    Da har jeg bare en ting å si.

    Jævla muslimer.

    Jeg har aldri gjort noe gæernt jeg.

    Dere kan stappe den fatwaen opp i ræva deres.

    Jævla homo muslimer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog