johncons

Stikkord: Strømm

  • Jeg sendte en Facebook-melding, til han som skriver om Berger, på nettet

    berger på nettet

    PS.

    Her er mer om dette:



    Erik Ribsskog

    for 2 minutter siden

    Erik Ribsskog


    • Hei,

      er det du som skriver om Berger, på nettet?

      Du sier at onkelen din Karl solgte fisk på Krok, og jeg mener å huske at han dukka opp på døra til farmora mi Ågot, på Sand, for å selge makrell en gang.

      Kan det stemme?

      Jeg kjefta litt på a, for jeg visste ikke hvem det var, og sa at hu ikke burde kjøpe makrell av han, men da bare svarte hu 'jo'.

      Men men.

      Er det dere som driver den marinaen, ved Holmsbu?

      Jeg var der sommerne på slutten av 80-tallet, sammen med tremenningen min ØA, (han 'kineseren').

      Dere hadde gode burgere, vil jeg si.

      Han Ole Paus var jo hos dere, og underholdt, husker jeg.

      (Min onkel Runar, syntes at han var så artig).

      Min grandonkel Idar Sandersen holder til like ved dere, og han gidder ikke å sende meg noe slektsforskning, så hvis du prater med han, så kan du kanskje høre om han kan skjerpe seg å sende det, og låne han kopimaskin, eller noe.

      Bare fleiper.

      Jeg skriver en del om Bergeråsen og Sand, på blogg, så vi skriver liksom om nesten hele søndre Strømm, eller hva man skal kalle det.

      Men det var veldig artig å se hva din forfar skrev om Berger, i gamle dager.

      Det er bra at noen publiserer det.

      Hvis du husker meg fra marinaen, så har jeg senere jobba som butikksjef i Oslo, (på Rimi Nylænde, gamle Balstad), og overhørte seinere at jeg er forfulgt av 'mafian', og har rømt til England, uten at politiet hjelper, eller gir råd.

      Jeg husker også en sommer, på mariaen deres, at en brei kar var der, og ropte og vel kanskje stjal.

      Og han kjente jeg igjen, det var en av de som hang, eller drev, treningsstudioet, i Sandehallen, hvor vi hadde klasserom ved siden av, for jeg gikk første og andre året på VGS., på Sande VGS., Handel og Kontor.

      Så det her må ha vært sommeren 1987, mener jeg, at jeg så han 'gærne' bodybuilderen hos dere.

      Jeg pleide å spise burger hos dere, men ØA pleide å spise løvstek vel.

      Båten var faren til ØA sin, etter at båten til faren min og Haldis, ble ødelagt, i en høststorm, i enten 1986 eller 87.

      Men ØA hadde ikke lært å kjøre båt, så jeg var kaptein da.

      Så sånn var det.

      Med Strømm-hilsen

      Erik Ribsskog








  • Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for ‘Saga’




    Folketelling 1910 for Strømm herred







    S. Lersbryggen


    Nyttig tips!


    Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.




    ID:

    pf01036491000773

    Kjønn:

    m

    Rolle:

    Alder:

    Husholdningsnummer:

    01

    Fødselsdato:

    01.01.1861

    Personnummer:

    001

    Fødested:

    Sande

    Familiestilling:

    hf

    Bostatus:

    b

    Sivilstand:

    g

    Sedvanlig bosted:

    Yrke:

    Gaardbruker og trælashandler

    Antatt oppholdssted:

    Arbeidsledig:

    Bygning for natteopphold:

    Trossamfunn:

    s

    Statsborgerskap:

    n

    Sykdomstilstand:

    Etnisitet / fars etnisitet:

    Varighet av sykdom:

    Mors etnisitet:

    Forsørgers livsstilling:

    Språk:

    Slektskap med ektemann:

    Etasje:

    Merknader:





    Husstandsmedlemmer



    P.nr.

    H.nr.

    Navn

    Fødselsdato

    Fødested

    Familiestilling

    Sivilstand

    Yrke

    Bostatus

    001

    01

    S. Lersbryggen

    01.01.1861

    Sande

    hf

    g

    Gaardbruker og trælashandler

    b

    002

    01

    Ingeborg Lersbryggen

    30.03.1870

    Røken

    hm

    g

    Hustel

    b

    003

    01

    Ragnhild Lersbryggen

    31.07.1897

    Strømmen

    d

    ug

    Hjælper moren

    b

    004

    01

    Sigurd Lersbryggen

    08.07.1901

    Strømmen

    s

    ug


    b

    005

    01

    Karsten Lersbryggen

    07.05.1904

    Strømmen

    s

    ug


    b

    006

    01

    Einar Lersbryggen

    08.05.1906

    Strømmen

    s

    ug


    b

    007

    01

    Helge Lersbryggen

    06.03.1910

    Strømmen

    s

    ug


    b

    008

    01

    Olaf Olsen

    30.06.1889

    !!

    tj

    ug

    Gaardsgut

    b

    009

    01

    Elise Lersbryggen

    24.10.1870

    Strømmen

    tj

    ug

    Budeie

    b

    010

    01

    Mari Lersbryggen

    26.02.1834

    Norderhov

    fl

    e

    Rentenist

    b




    Bosted (hus/gård/tomt)



    B.nr.

    Bostedets navn

    Matr.nr/Gnr

    Løpenr/Bnr

    Antall husholdninger

    Tilstedeværende personer

    Hjemmehørende personer

    0021

    Høien

    4

    2


    10

    10




    Tellingskrets



    K.nr.

    Tellingskretsens navn

    Sogn

    Prestegjeld

    Herred / by

    Merknader

    002

    Søndre Strømmen


    Strømmen

    Strømmen








    http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/

    PS.

    Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:

    sand 70-tallet

    https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html

    PS 2.

    Og jeg mener da at det blir sånn.

    At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).

    Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.

    Nede på Høyen, som vi sa.

    (Vi kalte dette for Sand).

    Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.

    Det blir litt feil, mener jeg.

    For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).

    (Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.

    Et par ganger vel.

    For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.

    Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Men men.

    Så sånn var nok det).

    Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.

    (Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).

    Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.

    Men det er en felleskommune.

    Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.

    Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.

    Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.

    Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.

    (Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).

    Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    (Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).

    Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.

    Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.

    Noe sånt.

    (Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).

    Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).

    Jensen Møbler har utvida mer og mer.

    Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.

    (Og som jeg mener jeg har hevd på da.

    Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.

    Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.

    Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.

    Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.

    (Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.

    Men men).

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    hyttegjester krok

    http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf

    PS 6.

    En av hytteforeningene skriver også om området her:

    en av hytteforeningene skriver også

    http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94

    PS 7.

    Her fant jeg enda mer om Høyen.

    Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).

    Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.

    Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:



    Vi trives på Krok Gårdshistorie, Høien 14. mai 111

    Høien Nordre, g.nr.6, b.nr.9Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950:

    ''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.

    Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.

    Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''

    Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.

    Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:

  • Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)
  • Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)

  • Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)

    Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.

    Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:

    '' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''

    I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.

    Tekst og bilder: Egil Nordem








  • http://www.skole.bfk.no/~egil.nordem/krok/m_historie.html

  • Her kan man se hvordan det er, hvis man er i min hjemkommune Svelvik, og ser østover

    fra svelvik ser østover

    http://www.facebook.com/photo.php?fbid=139222199432087&set=o.2306015054&theater

    PS.

    Men egentlig så er ikke Svelvik og Berger, i Vestfold.

    For Vestfold, betyr noe av det samme som Follo.

    At landet folder seg rundt Oslofjorden.

    Men Strømm/Svelvik, folder seg rundt den vestre sida av Drammensfjorden.

    Så det er egentlig en del av Drammen da.

    Og regnes som en del av Drammensregionen, selv om Svelvik kommune ligger i Nordre Vestfold.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så at det heter Strømm, det må være fordi at det ikke er så mye strøm i Oslofjorden da.

    At noen fra Hurumlandet har funnet på det navnet Strømm.

    Det er nok mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har jeg tegna inn ‘Ågot-huset’, på et kart som egentlig hører til en Facebook-gruppe for Holmsbu

    holmsbu mer kjent enn berger

    http://www.facebook.com/#!/pages/Holmsbu/106047676094221?ref=ts

    PS.

    Siden det har vært forfatterstudenter, osv., på bloggen, mener jeg.

    Så blir det kanskje enklere, for folk, å skjønne det, at de stedene jeg skriver om, på bloggen, som ‘Ågot-huset’, Sand, Strømm og Berger, osv.

    At dette faktisk er ekte steder, (som finnes i virkeligheten), og ikke noe jeg finner på.

    Som kanskje noen tror, siden det at man ikke får rettighetene sine, i dagens Norge, nok må høres veldig usannsynlig ut, for enkelte, det skjønner jeg.

    Men den gåten er det altså politet i Norge, som sitter på.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Strømm er visst oppkalt etter en gård. Men hva het det før det het Strømm, het det Hurum på begge sider av Drammensfjorden da? Hm

    strømm engelsk

    http://en.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mm

    PS.

    Nei, det området som heter Svelvik kommune nå, det het visst ‘Strømmen’, i gamle dager.

    Og var en enhet, sammen med Hurum.

    Så sånn var det.

    Så kanskje det er noen fra Strømmen, i Skedsmo, som ikke liker dette?

    Og som tuller med meg?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    hurum og strømmen

    http://homepage.mac.com/tangen/museumno.html

  • Traktor’n på tunet

    Jeg har tidligere skrevet om på bloggen, at snekkerverkstedet, som min farfar, Øivind Olsen, bygget.

    Det verkstedet, det kunne nesten se ut om en låve utenfra, (bortsett fra at det var en murbygning).

    Og ‘Ågot-huset’, like ved siden av, kunne nesten minne om hovedbygningen på en bondegård da.

    Bortsett fra at det var grønt på 70-tallet.

    Før det ble hvitt på 80-tallet.

    Men verkstedet var aldri rødt, sånn som låvene på de fleste gårdene jeg har sett, oftest var.

    (Verkstedet var hvitt, fra noe murpuss, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt).

    Men men.

    Men hva kaller man området rundt og mellom huset til Ågot og verkstedet da?

    Jo, det må vel bli ‘tunet’ det da.

    (Selv om jeg ikke kan huske at noen av dem brukte det ordet.

    Men men).

    Og på det tunet, så stod det også en traktor.

    Og det her var på 80-tallet, før det kom internett osv.

    Og faren min hadde advart meg mot en gutt på Sand, som het Geir Arne Jørgensen, og han var med i gjengen på Sand der, må man vel si.

    Så jeg hadde ingen kamerater på Sand.

    Men men.

    Så det hendte jeg kjeda meg, for jeg var borte hos Ågot hver dag, (fram til et godt stykke ut på 80-tallet), for å spise middag, og for å sjekke om jeg hadde fått noe post, og for å lese aviser, osv.

    Men men.

    Så det hendte at jeg kjeda meg, etter at jeg hadde spist og lest avisa, osv.

    Og da kunne jeg noen ganger gå ut i skogen med luftpistol eller luftgevær.

    Eller hvis jeg var lei av det, (jeg kunne liksom ikke drive med det for mye heller, for noen hyttefolk osv., likte kanskje ikke det).

    Så kunne jeg kanskje kjøre litt med den traktoren som stod utafor der da, f.eks.

    Og den var det masse knapper og greier på da.

    Som jeg ikke skjønte halvparten av, egentlig.

    Men faren min sa at jeg kunne kjøre med den traktoren da.

    Og da kjørte jeg vel en gang ihvertfall, litt utafor det tunet der også, tror jeg.

    Dette var vel da jeg var sånn 15-16 år kanskje.

    Så da hadde jeg kanskje lov til å kjøre traktor?

    Det var en blå traktor, mener jeg å huske.

    Det er mulig at faren min brukte den som jekk?

    For jeg tror den hadde jekk bakpå muligens?

    Men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    For jeg har jo skrevet om det, at bygningene til farfaren min, de bygningene ble nesten som en gård, mener jeg.

    Og med Jordet til Lersbryggen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), så ble det nesten som en bondegård der, vil jeg si.

    Det var selvstendig og uavhengig og sånn.

    Og bestemor Ågot skreik ut, hver gang noen dukka opp på tunet, enten til fots eller med bil.

    Det fulgte hu med på.

    “Nå er hu dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen”.

    Sånne ting.

    Så der hadde dem/vi kontrollen.

    Det er helt sikkert.

    Men dem luska sånn på farfaren min og faktisk.

    “Hva skal’n bortpå Jordet til Lersbryggen?”, sa farmora mi Ågot, til faren min, den eneste gangen vel, som farfaren min kom seg opp fra plassen i sofa’n sin, og gikk ut for å gå litt.

    Så da fulgte dem med fælt, og ble urolige vel.

    Det husker jeg godt enda.

    At dem stod å kikka i kjøkkenvinduet da, og jeg måtte nesten se litt i det ene stuevinduet jeg da.

    For å prøve å skjønne hva det var som var så viktig.

    Men det skjønte jeg vel ikke egentlig helt.

    Det var som at farmora og faren min var nesten ‘på lag’, mot han farfaren min da, vil jeg nesten si.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og trematerialene, (råvarene), dem ble lagra utendørs, med grønn presenning over.

    Og det var ganske mye råvarer, for dem produserte ganske mye da.

    Og det lønte seg vel, å kjøpe et trailerlass, eller lastebillass, av gangen, når det gjaldt ‘bord’ da, som dem kalte det, dvs. treplanker.

    Og de treplankene, (med grønn, tjukk plastpresenning over da), de mener jeg må ha stått ihvertfall delvis på den eiendommen, som Jensen Møbler har bygget ut på nå, (som jeg har skrevet om på bloggen).

    Så jeg mener at vi nok hadde litt hevd, på det Jordet til Lersbryggen også.

    Hvor Jensen Møbler nå har bygget en svær og skjemmende mur-koloss del av sin store fabrikk da, på Sand, i Svelvik kommune.

    Så det er litt ergerlig, synes jeg, når sånt skjer.

    Men men.

    Det er kanskje ikke så mye jeg kan får gjort med det nå.

    Men jeg kan vel prøve ihvertfall.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.