PS.
Strømmen, det er det som seinere ble kalt Strømm.
Og som nå for tida mest blir kalt Svelvik kommune.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Stikkord: Strømmen
-
Min Bok 2 – Kapittel 98: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo IV
Det første året jeg bodde i Oslo, forresten.
(Skoleåret 1989/90).
Da jeg leide av Berit og Gunnar Jorås, på Abildsø.
Så pleide jo Magne Winnem ofte å henge hos meg, i helgene, før vi dro ut på byen.
Vi pleide ofte å gå ut både fredag og lørdag, husker jeg.
Og da ville vi ofte kle oss i dress, men vi prøvde å ikke bruke for mye penger da.
(Selv om jeg må innrømme at hundrelappene gikk ganske radig unna.
En sånn her kveld på byen, så kunne det fort gå 400-500-600 til halvlitere, mat, sigaretter og inngangspenger på diskotekene, husker jeg).
Winnem var jo i militæret, og jobba før det som leder i Rimi.
Og jeg var jo student.
Så vi pleide så og si alltid å ta bussen, ned til Sentrum, fra bussholdeplassen i Dumpa, på Abildsø der, (hvor jeg bodde like ved da), når vi skulle ut på byen.
Og jeg kom på et par ting, i dag, som jeg overhørte, på den bussen, dette året, forresten, på to kvelder i helgene, når Winnem og jeg skulle ut på byen da.
En gang, så var det to tenåringsjenter, som snakka sammen, på den 71-bussen, husker jeg.
Hu ene sa til hu andre at Lars Saabye Christensen, ‘han forfatteren’, som hu vel kalte han.
Han skulle ha fest da.
Og han likte visst det, (virka det som ihvertfall, fra det jeg overhørte, at disse to jentene snakka om), at pur unge tenåringsjenter dukket opp på de her festene hans da.
Hu som fortalte om det her, hu lo litt da, mens hu fortalte om denne festen da, til hu andre jenta, som hu prøvde å overtale, til å bli med henne da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen episode, som hendte, på den 71-bussen, på vei fra Abildsø og ned til Jernbanetorget.
Den var rimelig pinlig, må man vel si.
En gutt, i slutten av tenårene, (eller om han var i begynnelsen av 20-årene), og to damer, på omtrent samme alder vel.
(Som bodde sammen alle tre vel).
De satt på bussen, gode og brisne, ikke langt unna der Winnem og jeg satt da.
Ganske langt bak i bussen.
Hu ene dama fortalte til hu andre, at hu hadde ‘knela’, (som hu vel sa det), når hu hadde hatt sex sammen med han nevnte karen da.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig sa han fulle karen, til meg, om jeg og hu andre dama, på bussen, skulle gjøre noe lignende.
Men jeg syntes, at dette ble veldig pinlig, og var ikke interessert i det, husker jeg, at jeg svarte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fikk forresten heller ikke helt med meg hvordan sex det her var snakk om da.
Men de her folka var så rølpete, fulle og harry.
Så det ble rimelig pinlig det her, må jeg nok si.
Jeg likte ikke å ha så mye åpenhet og oppmerksomhet, mot sexlivet mitt liksom.
Jeg likte heller å være litt diskret om sånne ting, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første året jeg bodde på Ungbo, så dro Wenche og de andre folka som bodde der, meg med, til et ganske kjedelig utested, i Strømmen.
Wenche hadde ei venninne, med lyst hår, som nesten så ut som om hu hadde Downs, må man vel si.
De damene, som dro meg med, til det utestedet, i Strømmen.
De fikk meg også til å bli med hu dama, som så ut som om hu hadde Downs omtrent, ut i en bil, som stod utafor det utestedet, husker jeg.
Jeg husker at vi prata, om noe greier, som hu dama begynte å prate om vel.
Kanskje om noe problemer hu hadde, eller noe.
Men jeg syntes ikke at hu så noe fin ut, så jeg prøvde meg ikke på henne, (for å si det sånn).
Dette med å dra til Strømmen, (med de her Ungbo-folka), det var bare noe jeg ble dratt med på.
Og jeg var jo vant til å gå ut, på de kuleste utestedene, i Oslo, osv.
Så jeg våkna ikke helt av det her utestedet i Strømmen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer forresten på om det foregikk noe, som jeg ikke fikk med meg, rundt hu her dama, som så litt ut som om hu hadde Downs, eller noe, da.
For den neste gangen, som hu som så ut nesten som om hu hadde Downs, var på besøk, hos Wenche, på Ungbo der.
Og jeg satt i stua, og så på TV vel.
Mens de to damene surra rundt der da.
Så smalt det fra hu som så ut som om hu hadde Downs, at hu ‘skulle finne seg en ordentlig gutt’.
(Utenom sammenhengen).
Så det er mulig at det foregikk noe, som jeg ikke fikk med meg, som Wenche og hu med Downs prata om kanskje da.
Men for å være ærlig, jeg var ikke så interessert, for å si det sånn.
Så jeg bare lata som ingenting, og så bare på TV da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, et av de første årene, som jeg bodde i Oslo.
Så satt jeg på med Glenn Hesler og Øystein Andersen i en av varebilene de hadde, mens de dreiv på med spilleautomatfirma.
Det var plass til tre foran, så dette var nok en hvit varebil, som dem hadde, etter at de først hadde hatt en rød Toyota HiAce, som de fikk kjøpt billig, av firmaet til faren til Øystein, (nemlig Tetra Pak, i Oslo Vest/Bærum vel).
Jeg satt på passasjersetet, til høyre.
Det var vel Glenn Hesler som kjørte vel.
Og antagelig Øystein Andersen som satt i midten da, (hvis jeg skulle gjette).
Da vi kjørte forbi Sentralsykehuset i Akershus, som ligger like ved Maxi Skårer der, i Lørenskog.
Så sa Øystein til Glenn, (mens han gliste og lo, mens han prata da), at ‘har du hørt at dem har bytta ut alle vinduene på SIA da?’.
(SIA var en forkortelse for Sentralsykehuset I Akershus, da).
Fordi at så mange folk hadde hoppa ut av vinduene der, fortsatte Øystein.
Det er mulig at Øystein glemte at jeg satt der, eller noe.
For da jeg spurte om hvorfor så mange folk hoppa ut av vinduene der.
(For jeg fikk litt sjokk da, over å høre det her da).
Så svarte ikke hverken Øystein eller Glenn vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men de bare så litt på hverandre kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at på en av varetellingene, på OBS Triaden.
Så sa butikksjef John Ellingsen til Cathrine Løvdahl, som jobba som ekstrahjelp, i frukta, at hu skulle telle, liksom i tospann, med meg, da.
Men det ville ikke Cathrine Løvdahl, (husker jeg at hu svarte, til John Ellingsen).
For hu og hu lyshåra venninna hennes, de skulle telle i frukta da, (husker jeg at hu svarte, til butikksjef John Ellingsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min tremenning, Øystein Andersen, han var jo heavy-fan.
Og han pleide noen ganger å kjøpe heavy-plater, fra en plateforretning, i Gøteborg, på postordre, (må man vel kalle det).
Øystein viste meg postordrekatalogen, til den plateforretningen.
Og sa at de hadde også en plate der, som han trodde, at jeg ville like.
Og det var en sang, med et band som ble kalt Spacemen 3, som het ‘Big City’, vel.
Og den fikk Øystein overtalt meg til å kjøpe da.
En av de ganske mange gangene, som jeg var på besøk hos dem, i Markus Thranes vei, på Hanaborg, i Lørenskog der.
Og det var litt rart, husker jeg.
For alle platene i den katalogen, var heavy-plater da.
Unntatt den ene maxi-singelen, (var det vel), som Øystein overtalte meg til å bestille da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en god del fler ting som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og disse tingene tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 62: Mer fra OBS Triaden, mm.
Etter at jeg hadde jobbet på OBS Triaden i bortimot et år kanskje, så begynte det å jobbe ei jente/dame der, som hadde gått i klassen til min tremenning Øystein Andersen, (som bodde like ved), som het Hanne, (husker jeg).
Hanne hadde helt veldig lyst hår, og var høy og slank, (må man vel si).
Og Øystein hadde et kallenavn på henne, som var ‘Hanne-Panne’.
Som sikkert var noe fra skoletiden da.
Sikkert fra før de begynte på ungdomsskolen, eller noe.
Og som jeg ikke kjente opprinnelsen til da.
Hanne-Panne, hu svarte vel ganske høflig, hvis jeg prata til henne om noe der, (mener jeg å huske ihvertfall).
Så hu visste kanskje at jeg var tremenningen til Øystein da.
For Øystein, (og noen ganger Glenn), dem var jo innom i kassa på på OBS Triaden der, for å si fra til meg, at dem var på Biljardhallen, for eksempel, en gang i uka, (eller en gang i måneden), kanskje, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var altså to Hanne-er der.
Hu andre Hanne, som jeg hadde spist burger med en gang, på ‘gatekjøkkenet’ der, (på Triaden, ovenfor Matland/OBS der).
(Og som han broren til hu ‘frukt-venninna’ til Cathrine Løvdahl, hadde advart mot, fordi hu hadde dratt på dansketur, med for mange gutter).
Hu var vel et par år eldre, enn Hanne-Panne, (vil jeg tippe på ihvertfall).
Og hu var kanskje litt kraftigere, enn Hanne-Panne da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter militæret, så begynte jeg jo å jobbe i Rimi.
Og der, så ble jeg etterhvert låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef.
Og jeg fikk meg lappen, i desember 1995, var det vel.
Og på begynnelsen av 1996, så fikk jeg meg også Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.
Og da trengte jeg vel noe til leiligheten da.
Så jeg kjørte innom Triaden-senteret, med en brukt, rød Toyota HiAce, (som nesten var vrak, må man vel si), som jeg hadde kjøpt av Glenn og Øystein, for 5000, (var det vel), etter at jeg fikk lappen.
Og da hadde jeg nettopp vært på fruktkurs selv, (med Gartnerhallen, på Økern), som nestsjef vel, på Rimi Nylænde.
For vi skulle begynne å legge opp frukta selv der da.
Så derfor kikka jeg nok litt ekstra, på fruktavdelingen, til OBS Triaden da.
(Mens jeg var innom der liksom da).
Og da jobba Hanne-Panne som fruktansvarlig der, (sånn som jeg skjønte det ihvertfall).
(Dette var en ganske stille hverdag vel).
Og da slo jeg av en prat med henne, husker jeg, når jeg var innom OBS Triaden der da.
Og de fikk ikke frukt fra Gartnerhallen, (sånn som oss på Rimi Nylænde).
De fikk vel fra Bama og/eller Finstad vel.
Unntatt noen ganger på lørdager, da kunne det hende, at de bestilte litt frukt, fra Gartnerhallen også, (husker jeg at Hanne-Panne sa da).
Hvis det var noe de andre leverandørene deres var utsolgt for, eller noe, da vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den tida jeg jobba på Matland/OBS Triaden, så var det også en dverg som jobba der, husker jeg.
Og han jobba på gølvet, på den tida jeg jobba der.
Men da jeg var innom OBS Triaden, i 1996 vel, så jobba vel han under Hanne-Panne, i frukta, tror jeg.
Ihvertfall nevnte Hanne-Panne han dvergen, (mener jeg), mens jeg var innom der, og tok en ‘butikk-prat’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han dvergen, han så jeg forresten en gang, (mener jeg å huske, ihvertfall), på So What, når jeg var innom der en gang.
En gang som det muligens var en sånn tema-kveld, som het Gotham Nights vel.
Eller om det var sånn ‘sex-frik-kveld’.
Jeg mener at jeg så han dvergen, fra OBS Triaden, fly rundt på en sånn frike-kveld, på So What, muligens kledd i noe lær-drakt, eller noe sånt, vel.
En kveld jeg bare stakk innom So What for å ta en halvliter, og høre på noe kul musikk da.
Som det hendte at jeg gjorde da.
Siden jeg liksom bodde opp Akersgata og Ullevållsveien.
Så når jeg gikk ned til Sentrum, så var So What liksom et av de nærmeste utestedene da.
Og der var det også gratis inngang.
Og kul musikk, (litt ala den musikken som jeg hadde blitt litt vant til å høre på, da søstera mi og Cecilie Hyde, fra Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen, flytta inn hos meg, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), i en del måneder, i skoleåret 1988/89).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var muligens også denne gangen, som jeg møtte hu Brit, fra Trøndelag, (som da jobba som kassaleder der vel), i kassa der.
På OBS Triaden der da.
Og nevnte vel det da, at jeg ikke hadde fått noe ordentlig attest da.
(Litt bare for å ha noe å prate om vel).
Og da sa hu Brit sa det, at ‘han John var kontoret, hvis jeg ville ta’n’.
(Som jeg har skrevet om tidligere i Min Bok 2).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det hendte at Øystein og Glenn (Hesler), henta meg etter jobben, på OBS Triaden der da.
(Ihvertfall etter at ‘Biljardhallen-tida’ tok litt slutt vel).
Og da kjørte dem ganske ofte, i Glenn sin blå vel, Volvo stasjonsvogn da.
(Og jeg hadde jo ikke lappen og bil da).
Så da måtte jeg ligge baki bilen, der hvor blikkenslager-tinga, til Glenn og onkelen hans vanligvis lå vel.
Fordi Glenn sin bestefar og onkel, dem var blikkenslagere, uti Skjetten/Strømmen der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da ble jeg flau, (må jeg si).
(Siden jeg måtte ligge baki bilen dems da).
Og jeg begynte vel å si ting som at, ‘jeg er ikke noen bikkje’, eller noe.
Og at jeg måtte tenke på ryktet mitt, og sånn da.
Men det her skjønte visst ikke Glenn og Øystein så mye av da.
Men altså, hvis man jobber i et stort firma.
Og noen av ens kolleger, ser at man ligger bak i en Volvo stasjonvogn.
Da kan man jo få problemer på jobben liksom, siden folk kanskje slutter å respektere en der da.
Så derfor likte jeg ikke det her, at jeg måtte ligge baki bilen til Glenn og/eller Øystein da.
Noen ganger.
Når Glenn og Øystein henta meg etter jobben, for at vi skulle spille blackjack, (eller noe), hjemme hos Øystein da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Glenn pleide vel også å kalle meg ‘hvit neger’, på den her tida.
(Uten at jeg skjønte hvorfor).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når jeg satt på med Glenn og Øystein, etter jobben, på OBS Triaden.
Så kunne det hende, at jeg sa noe, som dem plutselig ikke likte da.
Og da kunne det smelle fra en av dem.
(Ihvertfall fra Øystein vel).
At, ‘skal du gå hjem, eller’.
Og da var det en del ganger at jeg nesten sa, ‘ja, heller det enn å behandla sånn her’.
Så det kunne være ganske anspent da, mellom Øystein og Glenn på en side, og meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Biljardhallen der.
Hvor jeg tilbragte nesten hver ettermiddag/kveld, den siste tida, mens jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Så ville Øystein og Glenn også henge da.
Og det var derfor jeg pleide å dra dit da, siden dem var kamerata mine liksom da.
Og den biljardhallen, den åpna vel like etter det, at jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden der vel.
Så Øystein, Glenn og jeg, vi følte oss etterhvert ganske hjemme der da.
Siden dette var en ny biljardhall, (og gatekjøkken), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein begynte å chatte med sønnen til eieren der, en gang, (som vi tilfeldigvis hang der, etter at jeg var ferdig på jobben), husker jeg.
(Øystein og jeg, vil pleide noen ganger å gå på bowlinga, på Metro-senteret der.
Hvis vi kjeda oss, for eksempel.
I årene før det her da.
Når jeg besøkte han på Lørenskog, (i forbindelse med ferieturer til Brighton, eller at jeg skulle låne eller levere noen videofilmer, eller lignende).
Så at vi også gikk innom for å se hvordan det var på den nyåpnede Biljardhallen der.
Det var kanskje ikke så rart da, siden Øystein og jeg, noen ganger pleide å spille biljard i Oslo Sentrum og sånn, (på en biljardhall ved Rockefeller der og sånn), da).
Det viste seg at sønnen til eieren der, het Bengt-Rune, (som Øystein etterhvert begynte å kalle ‘Benk-ern’), og faren het Kurt da, (og som ihvertfall Glenn Hesler etterhvert begynte å kalle for ‘Skurt’).
Denne familien bodde på Rasta, som var like ved Skårer/Triaden der da.
(Triaden lå vel på grensa mellom Rasta og Skårer vel.
Eller altså, Biljardhallen og Triaden lå begge i den enden av Skårersletta, som vendte mot Rasta da.
Hvis jeg fikk det riktig nå.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg kanskje følte meg litt vel hjemme der etterhvert, (på Biljardhallen der da).
For en dag, like før jeg fikk lønning, våren 1991 en gang vel.
Så krita jeg en burger, av han Kurt, (faren til Bengt-ern), der da.
Og sa at jeg kjente Bengt Rune da.
Enda det vel egentlig var mest Øystein som kjente Bengt Rune egentlig men.
(Hvis jeg skal være ærlig).
Men jeg var kanskje rimelig sulten og sånn da.
(Etter en ganske lang arbeidsdag kanskje da).
Og det blei så fristende å bestille burger der liksom.
For de hadde veldig gode burgere der faktisk da.
(Og jeg hadde vel sett at noen andre folk nettopp hadde fått krite der da.
Ellers så hadde jeg nok ikke turt å spørre).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Biljardhallen, så hadde dem også spilleautomater, i et ‘side-rom’ der da.
Øystein, han hadde jo laget seg sin egen spilleautomat, (eller kabinett, som han kalte det), hjemme på rommet sitt, på Hanaborg.
Og spilleautomat-firmaet, til Øystein og Glenn.
Det begynte på Biljardhallen der.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For da avtalte vel etterhvert Øystein, med Kurt og/eller Bengt Rune da.
At Øystein skulle la sin egenbygde Street Fighter-spilleautomat, (som han vanligvis hadde på rommet sitt vel), stå i spillehall-rommet, på Biljardhallen der da.
Og Street Fighter, (eller om det var Street Fighter 2), det var et populært spill, så myntene strømma inn der da.
(Og ble nok til tusenlapper da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Samtidig, så var det sånn, at Glenn Hesler, han hadde fått skada foten sin, i en mopedulykke, noen år tidligere, like ved Nordbyveien der, på Skjetten, hvor han bodde da.
Så Glenn Hesler, han fikk noen ganger, (med noen års mellomrom vel), utbetalt noen store beløp, i erstatning, fra noen forsikringsselskap, (var det vel antagelig).
For egentlig, så var det faktisk Øystein og meg, som hadde prata om det, (etter å ha vært mye i Brighton osv., i spillehaller der), å starte opp et spilleautomat-firma da.
Men siden Glenn hadde fått så mye penger, i erstatning, for den skadede foten sin.
Så ble det istedet sånn, at Glenn og Øystein, starta opp sitt eget spilleautomatfirma.
Og jeg, jeg kunne få ‘kjøpe aksjer’, sa dem til meg da, (plutselig en dag, når de fortalte om den her nyheten da, at de skulle starte eget firma).
Men det var jo som en vits.
For begge de to, de visste jo det, at jeg, (mer eller mindre ihvertfall), var ‘blakk som en kjerkerotte’.
Og at jeg prøvde å spare opp penger, til andreåret, på NHI.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etterhvert, så kjøpte Glenn og Øystein fler og fler spilleautomater da.
Og de begynte å stille ut disse automatene både her og der da.
Over hele Østlandet vel.
Under firma-navnet ‘Action Arcade’, (eller om det var ‘Arcade Action’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og Glenn, dem hadde altså en god del bedre økonomi, enn meg da.
Enda jeg var 20 år, på den her tida.
Og jobba på OBS Triaden.
Og de var vel 18 år da.
De gikk jo i samme klasse, på Skedsmo Videregående.
(Hvis jeg har forstått det riktig).
Jeg mener at Glenn Hesler gikk datalinja, som meg selv, i Drammen, et par år tidligere.
Og Øystein gikk vel Allmenn, tror jeg.
Så det er mulig at de ikke gikk i samme klasse.
Men at de hadde noen felles lærere.
De hadde vel blant annet ei norsk-lærerinne, (var det vel), som de noen ganger prata om, (mens jeg var der), som de kalte for ‘Blenda’ vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein fikk vel en god del penger, av foreldra sine, tror jeg.
Som begge jobba på Tetra Pak, ute i Lysaker-området der vel.
Så dem var litt sånn ‘snobbete’ nesten, både Øystein og Glenn da.
Selv om dem fortsatt var i tenårene da.
Når dem spilte biljard, på Biljardhallen, for eksempel.
Så kunne dem ikke bruke vanlige biljard-kø-er, for eksempel.
Neida, Glenn og Øystein måtte begge to kjøpe seg egne, dyre, ‘proffe’ biljard-kø-er, til flere tusen kroner stykket da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Biljardhallen, så hendte det vel aldri, at jeg betalte for å spille biljard, tror jeg.
Jeg var egentlig ikke så fan av biljard og spilleautomater.
Men det pleide å stå et flipperspill, eller to, der.
Og dem pleide jeg å spille på da.
Selv om jeg ikke syntes at det var så utrolig kult heller kanskje.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men de hadde gode burgere der da.
Og jeg jobba jo på OBS Triaden, like ved da.
Så Biljardhallen, det ble som stamstedet, til Øystein, Glenn og meg da.
(På den her tida).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det hendte at Øystein, Glenn og meg.
Vi kunne være hele kvelden og natta, noen ganger, på Biljardhallen, i helgene.
For vi kjente jo eierne der.
Og vi var nesten i en gjeng, med sønnen til eieren, (altså Bengt Rune), da.
Og Øystein og Glenn, de hadde jo spilleautomater, stående på Biljardhallen der da.
Og dem begynte vel å henge der, siden jeg jobba på OBS Triaden.
Så jeg fikk lov til å henge på Biljardhallen og også spille biljard vel, (selv om jeg oftest tapte), selv etter stengetid da.
Så det var nesten som at Glenn og Øystein jobba der.
Og jeg fikk også lov til å henge der, siden jeg var nesten som i en gjeng, med Glenn og Øystein da.
Og jeg har også vært med Glenn og Øystein, en eller to ganger kanskje, hjem til Kurt og Bengt Rune og dem, på besøk, i villa-en deres, på Rasta der.
Hvor dem hadde biljardbord, husker jeg.
Og hvor Øystein seinere flytta inn vel.
(Fortalte Glenn Hesler meg en gang).
En del år ut på 90-tallet vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Biljardspillinga til Øystein og Glenn.
Den gikk mest på et spill som het ‘nier-ball’.
Forskjellen fra vanlig biljard, (som de kalte åtter-ball), det var det, at man bare brukte cirka halvparten av biljardkulene.
Også skulle man skyte ned først kule en og så kule to da, osv.
Og når man bommet, så var det motstanderen sin tur vel.
(Noe sånt).
Så det var kanskje lettere å vinne på flaksen.
(Hvis jeg husker det riktig),
På nier-ball da.
(Enn på vanlig biljard da).
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lærte noe biljard-kunnskap, av Øystein, (og Glenn da), på den her tida.
For jeg var ikke så glad i å spille biljard.
Men hvis jeg var på en bowlinghall, så spilte jeg heller biljard enn å spille bowling da, (som jeg syntes at var kjedelig), for å si det sånn.
Men jeg lærte meg det da, (av Øystein og Glenn vel).
At når man spilte biljard, og man ikke ville, at kula som man støtte på.
Skulle følge etter den kula man siktet på, ned i et av hullene, på biljardbordet da.
Så burde man støte, nederst på den hvite kula den.
For hvis man slo nederst på den, (med biljard-kø-en).
Så ville den hvite kula, begynne å rulle tilbake igjen, på bordet, etter at den hadde klinket inn i, den kula, som man sikta på da.
Mens hvis man støtte øverst på den hvite kula, så fulgte den ofte etter nedi hullet, (for eksempel), på biljardbordet da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bengt-Rune, han pleide visst ofte, å være med i mesterskap, i biljard.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og det hang også andre ungdommer, som var gode i biljard, på Biljardhallen, i helgene, etter stengetid, osv. der da.
Som Øystein, Glenn og meg, nesten var i en slags gjeng med da.
(Ihvertfall så blei vel Øystein og Glenn ganske kjent med dem).
Han ene, som var i eliten, i biljard-miljøet, i Norge.
Og som hang sammen med Glenn, Øystein, Bengt-Rune, (og lillesøstera hans), og meg, og mange fler der da, på Biljardhallen, på den her tida, (fra begynnelsen av 1991 kanskje vel, og noen måneder fremover).
Det var en som het Kalle, (husker jeg).
Og han var i en gjeng der.
Som også hang mye der da, på Biljardhallen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kalle, han var en lav og tynn tenåring vel.
Som kanskje var enda et år eller to yngre enn Glenn og Øystein vel.
Jeg husker at han satt og spiste Doritos, på Biljardhallen, etter stengetid, en natt til lørdag eller søndag en gang vel.
(Ihverfall så var det tortillachips).
Så etter det, så begynte jeg å kjøpe tortillachips noen ganger jeg og, husker jeg.
(Noe som var ganske nytt, i Norge, på begynnelsen av 90-tallet vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kalle og noen av de andre kara, som var i den samme gjengen som han.
De flytta etterhvert ned til Larvik.
(Fortalte vel Glenn og/eller Øystein meg, et par år seinere, på 90-tallet vel).
Og de tok faktisk over den fiskebutikken, i Nansetgata, som jeg pleide å sykle forbi, som guttunge, i Larvik, på Apache-sykkelen min der da, (på 70-tallet).
(Som jeg har skrevet om i Min Bok da).
En fiskebutikk, som jeg husker det om, at den pleide å lukte vondt, da jeg sykla forbi der.
Og det fikk jeg vel høre, av Glenn og/eller Øystein vel.
At de folka, som hadde drevet den fiskebutikken, før Kalle og dem da, dem hadde visst ikke pleid å vaske der.
(Noe vel Glenn og/eller Øystein, hadde hørt, av Kalle og dem da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer fra #blablatemp
Session Start: Wed Apr 13 14:25:55 2011Session Ident:#blablatemp[14:25] * Leirsund (~Leirsund@223.68.202.84.customer.cdi.no ) has joined #blablatemp[14:26] <Leirsund> Er dette chatten for Leirsund?[14:26] <Leirsund> Jeg fikk adressa av en kamerat fra Strømmen.[14:26] <Leirsund> Jeg er interessert i opplysninger om Leirsund. Er det noen som kan hjelpe?[14:29] <Leirsund> Jeg lurer pÃ¥ om det skjer noe mystisk pÃ¥ Leirsund. Det er mange mystiske mennesker som kommer derfra, tror jeg. Jeg har fÃ¥tt høre det. Jeg er interessert i mysterium og mystiske mennesker.[14:29] <Leirsund> For Ã¥ skjønne hva som skjer i verden, liksom.[14:29] * Leirsund (~Leirsund@223.68.202.84.customer.cdi.no ) has left #blablatemp[14:31] * Erketor (~raeg@89-162-34-29.insignal.net ) has joined #blablatemp[14:32] <Erketor> HVORFOR KICKA DU MEG?[14:32] <Erketor> HÆ?[14:32] <Erketor> JÆVLA FITTE[14:32] <Erketor> GÃ… OG HENG DEG![14:32] <Erketor> PS DU SUX[14:32] <Erketor> >:([14:32] * Erketor (~raeg@89-162-34-29.insignal.net ) has left #blablatemp[14:34] * Mandark (~stjele@220.193.16.62.customer.cdi.no ) has joined #blablatemp[14:35] <Mandark> Jeg sier HEI[14:35] <Mandark> Det var fint å treffe deg[14:35] <Mandark> Skal vi rusle samme vei[14:35] <Mandark> Og ha det hyggelig sammen[15:23] * _cons sets mode +b *!*@220.193.16.62.customer.cdi.no for #blablatemp[15:23] * Mandark was kicked by _cons (~vbeider@host86-150-95-168.range86-150.btcentralplus.com ) Reason (Mandark)[17:23] * Einstein2 sets mode -b *!*@220.193.16.62.customer.cdi.no for #blablatemp
-
Strømm er visst oppkalt etter en gård. Men hva het det før det het Strømm, het det Hurum på begge sider av Drammensfjorden da? Hm
http://en.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mm
PS.
Nei, det området som heter Svelvik kommune nå, det het visst ‘Strømmen’, i gamle dager.
Og var en enhet, sammen med Hurum.
Så sånn var det.
Så kanskje det er noen fra Strømmen, i Skedsmo, som ikke liker dette?
Og som tuller med meg?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Pia levde et solo-liv, da hu bodde sammen med meg og Glenn Hesler, med fler, i Ungbo-bofelleskap
Pia hadde liksom ikke noe interesse, av å ha noe felleskap, virka det som for meg.
Ikke at jeg var sånn kjempe hippie akkurat.
Men vi var jo liksom søsken også da.
Og jeg hadde jo latt henne bo, på rommet mitt, i flere måneder, (fra sommeren 1993), til hu fikk eget rom der, etterhvert.
Men hu var ikke sånn, at hu tok opp med meg, hvis det var noe problemer der.
F.eks. så syntes hu at dusjforhenget var møkkete, eller fullt av fett.
Det hadde ikke jeg lagt merke til, kanskje fordi jeg ikke dusja så lenge av gangen.
Men bare ble ferdig fortest mulig.
Noe sånt.
Men det tok hu opp med Ungbo-dama, på Ungbo-møte, uten å ha tatt det opp med noen andre, av de som bodde der.
(For jeg husker at jeg ble overraska, i Ungbo-møtet, og ikke kjente meg igjen i det søstra mi prata om).
Så Pia levde i en solo-verden.
Hu var ikke noe sånn typisk Ungbo-boer.
Det var Pia først, og så Pia og så Pia igjen vel.
Noe sånt.
Bare sånn for å prøve å forklare.
Selv om jeg kanskje ikke klarer å forklare det her bra nok, hvordan det var å bo på Ungbo der, mens søstra mi også bodde der.
Men Pia sa seinere, mens hu Hildegunn var der vel.
At hu ikke hadde bodd på rommet mitt, i begynnelsen, på Ungbo.
Men det stemmer jo ikke.
Så Pia, hu er sånn, at hu kan juge, og liksom bare kynisk kjøre over folk, som en bulldoser da.
Pia, (søstra mi), er litt sånn bulldoser-typen, tror jeg.
Samtidig som at hu er inneslutta, og kanskje spekulerer i å være inneslutta og knytt, når det passer henne.
Andre ganger kan hun være aggressiv.
Taus.
Mens andre ganger kan hun prøve å være hyggelig.
Så kan hun være sånn at hun bare sier noe ut av lufta, som ikke passer inn i sammenhengen.
Når hun finner på sosiale ting, så er det ikke hyggelig likevel.
Som da vi skulle ut med Ungbo, jeg og henne og Glenn Hesler, (på bowlinga på Strømmen Storsenter, for å spille biljard).
Og en gang dro hun med meg og broren min, på Aker Brygge, for å spise pizza på Peppes.
Dette var vel begge gangene, etter hennes initiativ.
Men det var liksom sånn, at dette ikke var noe Pia hadde lyst til.
Det virka så falskt.
Så dette var noe hu hadde prata med noe nettverk om kanskje.
Hun er vel sosialist/kommunist og vel også mer eller mindre anarkist.
Så det er kanskje like greit å bo i et annet land, når man har en søster som henne.
Jeg tenkte ikke så mye på det her, da jeg bodde i Oslo.
Men nå som jeg bor i England, og tenker tilbake, så tenker jeg at hu søstra mi, Pia, er helt forferdelig.
Og en pine å ha som søster.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
