Christell hadde også nylig vært hos fotograf (sommeren 1993) husker jeg.
Pia viste meg noen ‘fotograf-bilder’, hvor Christell liksom så fager/dydig ut.
(Må man vel si).
Men hvorfor ville Christell gå til fotograf.
Dette virka muligens litt rart.
Kanskje hu gikk dit, for å ta porno/naken-bilder.
(Som hu brukte, i den nevnte kontakt-annonsen.
Som egentlig var en fordekt ‘hore/salgs-annonse’.
Sånn som jeg forstod det).
Og så tok hu noen ‘dydige’ bilder samtidig.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 8.
Det var også noe rart som skjedde, mens jeg jobba som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).
Min far ringte meg på jobb.
Og ville at jeg skulle dra innom Uelands gate-leiligheten (til Haldis) i Oslo.
(På vei hjem fra jobb).
Dette var på den tida, som jeg hadde en rød Toyota HiAce (som jeg hadde kjøpt brukt (for 4.000) av Glenn Hesler og Øystein Andersen sitt spilleautomat-firma).
Og den bilen, måtte jeg skrote, på grunn av en ødelagt dør blant annet (dette var en bil, som Glenn og Øystein ofte hadde bulka med) i februar 1997 (for den passerte ikke EU-kontrollen).
(Var det vel).
Så dette må ha vært, en gang mellom mai 1996 og februar 1997.
(For å si det sånn).
Og det min far trengte hjelp med.
Det var å bære en seng (som var skrudd fra hverandre) ned fra leligheten i Uelands gate.
(Noe sånt).
Og det var vel egentlig noe, som en kar burde ha klart selv.
(Må man vel si).
Min far hadde også Haldis med seg.
(Husker jeg).
Selv om hu hadde en dårlig arm.
(For å si det sånn).
Men dette var rart, også av en annen grunn.
Nemlig at det var sånn, at jeg egentlig hadde kutta ut min far (siden tidlig på 90-tallet).
Så dette ble som noe absurd (må man vel si) fra min far (som ‘alltid’ pleide å ha et par ansatte/underordnede (som Erik Thorhallsson og Dag Furuheim) rundt/med seg).
Så det var muligens en greie med den senga.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan forresten ha vært sånn.
At Christell hadde fått pengene (nærmere 100.000, var det vel) av sin Sunnmøre-far (Oddbjørn Humblen) som etterhvert ble havnesjef i Ålesund.
Og det er mulig, at Christell ville ha noen fine bilder, å gi i julegave, til slektninger på Vestlandet.
(Noe sånt).
Og det kan ha vært sånn, at Christell _ikke_ bodde i Uelands gate.
Men at mora meldte adresseforrandring dit.
(Av en eller annen grunn.
Det var visst sånn, at det var noen regler (i Uelands gate/’Ulvetrappene’) som begrenset utleie av leiligheten.
Noe sånt).
Og det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min far (og muligens Haldis) meldte adresseforrandring til Drammen (vannseng-butikken i Tordenskioldsgate) sommeren/høsten 1988.
Og det skoleåret (1988/89) så gikk Christell på Holmestrand gymnas.
(Sånn som jeg husker det).
Men året etter, så hadde hu muligens Drammen-adresse.
Og det er mulig, at hu ikke har fått med seg det.
(Min far og Haldis sa ingenting til meg, ihvertfall.
Før de bytta adresse (fra Bergeråsen/Vestfold til Drammen/Buskerud)).
Så Christell har muligens ikke fått skoleplass (skoleåret 1990/91).
Men det var sånn, at jeg var med på min far og Haldis sin julefeiring, på Highland hotel (på Geilo) jula 1989.
Men etter det, så så jeg vel ikke Christell igjen, før jula 1992 (da feira Pia og jeg hos Haldis og dem i Havnehagen, mener jeg å huske).
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Saksnummer: 1872194 - Ubetalt krav til Lowell Finans AS Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 3. oktober 2025 kl. 14:26 Til: Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com> Kopi: Anne-Britt Lund <anne-britt.lund@aktivkapital.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, postmottak@dfd.dep.no, mail@retshjaelpen.dk, h.bleken@haavind.no, goa@gjeld.org, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, post@rettferdnorge.no, customer_services@lowellgroup.co.uk, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, RBS <DigitalBanking@information.rbs.co.uk>, ~ RBS Customer Relations <Customer.Relations@rbs.co.uk>, Q&A <contactus@stepchange.org>, Internethelp <internethelp@barclays.com>, Rina Begum <Rina.Begum@cases.financial-ombudsman.org.uk>, "complaint.info" <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>, Lowell Norge AS <strom.no@lowell.com>, Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>, Lowell Norge - kundesenter <kundesenter.no@lowell.com>, data.access@justice.gov.uk, "emb.london" <emb.london@mfa.no>, customer.complaints@ee.co.uk Hei,
dette har jeg som nevnt tatt med dere tidligere.
Og da (i 2010) fikk jeg et detaljert skriv, hvor Aktiv Kapital mente, at det ikke var avtale-brudd.
Men jeg mener, at jeg sendte noen mailer, hvor jeg forklarte, at lønninga fra Packing Europe ble forsinka (og dermed også den aktuelle bank-betalingen, som gikk via min engelske Barclays-konto).
Også rart at dere bare bruker fornavn.
Jeg ønsker heller svar fra en overordnet om dette.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
2010/3/22 <Kundeservice@aktivkapital.no>
Hei,
Jeg er ikke sikker på hva du mener du med at avtalen ble brutt av oss og Nordea? Vi inngikk 3. may 2007 en avdragsavtale med deg på NoK 300,-/mnd. Etter at denne ble misligholdt mottok vi en e-post fra deg 17.08.2007 hvor du skrev at pengene skulle betales til oss rundt 25 – 26 august via Nordeas konto grunnet dyr betaling fra utlandet. 29.08.2007 skrev du en ny e-post om at pengene var på vei. 18.09.2007 skrev du så at du skulle låne penger for å få betalt. Ingen innbetaling er per i dag registrert på noen av de to sakene.
Når det gjelder din overtrukne konto hos Nordea sendte vi denne til forliksrådet 23.11.2009 for å sikre kravet mot foreldelse. Klagen endte i en uteblivelsesdom og du fikk registrert en betalingsanmerkning. På ditt Sparebank 1 Visa Gold fra Entercard fikk du likeledes en uteblivelsesdom 30.08.2005. Ingen av disse vil bli slettet for sakene er oppgjort og avsluttet.
Det stemmer at vi tidligere har hatt registrert adresser på deg i England, hhv. i Sunderland og Liverpool, men det som skjer ved mangel på respons eller brev i retur er at vi retter opp adressen i forhold til folkeregisteret. Det er derfor sterkt anbefalt at du registrerer din korrekte adresse der.
Etter vår mening er begge disse kravene rettmessige. Dersom du fortsatt er uenig kan du sende en klage til oss eller til kredittopplysningsselskapene (Lindorff Decision, Experian og Dun & Bradstreet). Du kan også be om en oppfrisking av saken i forliksrådet dersom du føler at det er hensiktsmessig.
Mvh
Kundeservice
Aktiv Kapital
PS 2.
Jeg bodde på denne tida i England.
Og så hadde de saker mot meg, hos Forliksrådet, i Larvik (hvor min mors yngre bror Martin bor (i Kvelde) og han fikk meg til å endre adresse til Kvelde, da jeg jobbet noen måneder på gården hans/deres, våren/sommeren 2005).
Men jeg har gått på handel og kontor, og lært at ingen saker skal sendes til forliksrådet, uten at _begge_ parter er enige.
Så dette er justismord, må jeg si.
Jeg ble tullet med av Lånekassa og HiO IU da jeg bodde i Sunderland, høsten 2004 (jeg leide bolig av University of Sunderland).
Og da kontakta jeg alle kreditorene mine (jeg hadde bil-lån, Mastercard og kassakreditt hos DNC blant annet, noe jeg fikk meg, da jeg ble Rimi-butikksjef, høsten 1998) hver måned.
Så jeg fikk den regninga (på mellom 5.000 og 10.000) hos Netcom (for på den tida, var det veldig dyrt, å bruke en norsk mobil, i England).
Så de visste om at Lånekassa somla fælt, når det gjelder å sende studielånet.
(Det har på en slags 'krokkodille-tårer-måte' nå sletta hele studiegjelden min.
Så det må man vel si, at er en innrømmelse, av skyld).
Så det med Entercard har jeg forklart om, da jeg ringte fra England (flere måneder på rad) høsten 2004.
Og det var også sånn, at Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993) han dro meg med på fotball-sparking med IT-akademiet, fra høsten år 2000 (var det vel).
Og en gang (rundt 2001) så kjørte jeg en 'sytepave-keeper' til Frogner, etter en kamp, på Ekeberg.
Og da glemte jeg lommeboka i bilen (han keeperen klagde så mye på, at leie-prisene var så høye, på Frogner).
Og da ble Entercard-kortet mitt borte.
Og det ble brukt mye, til å kjøre taxi med, i Trondheim, osv.
Så jeg husker at da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus (noe jeg gjorde fra våren 2001 til sommeren 2002).
Så fortalte jeg assistent Sølvi Berget, at jeg måtte ringe til Entercard (fordi det hjalp visst ikke å ringe de fra mobil).
Og det hjalp ikke å ringe fra jobb heller.
Fler og fler taxi-regninger (fra Trondheim) dukka opp.
Og da jeg flytta tilbake fra England (i 2014) så sa Intrum Justitia (var det vel) at den gjelden (Entercard-gjelden) var foreldet.
Så den skulle slettes.
Men den har jeg likevel fått purringer på, ved seinere anledninger.
PS 3.
Det aktuelle Nordea-kontonummeret husker jeg fortsatt i huet.
Det er 6065.10.61531.
Og da jeg flytta tilbake til Norge i 2014 (etter ti år i England).
Så dro jeg innom Nordea på Majorstua.
Og da fikk jeg en _ny_ konto av de.
Men jeg fikk ikke lov å bruke det gamle kontonummeret (som jeg kan utenat) av en eller annen grunn.
Så det var kanskje litt snodig.
PS 4.
Mer dokumentasjon (fra 2007):
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/3/23 Subject: Re: Anmerkning i kredittregister To: Kundeservice@aktivkapital.no
Hei,
jeg ringte Nordea, på begynnelsen av 2007, og da sa de at kontoen var bare å overføre til.
Og avtalen med Nordea var at jeg skulle få beholde den kontoen og sende et månedlig beløp dit, som jeg så sendte videre pr. nettbank, til dere og City Self Storage.
For da slapp jeg unna med et gebyr av ca. 200 kroner hver måned, som Barclays forlangte for å sende penger til Norge.
Når da kontoen ble stengt, så ble det mye dyrere for meg å betale to regninger i Norge, for da kosta det plutselig 400 kroner i måneden og ikke 200 i måneden.
Og i England så er ikke lønningene så høye, så derfor hadde jeg ikke råd å betale den regningen til dere på 300 i måneden da.
Og jeg måtte klage til Nordea, for de hadde ikke sagt fra om dette, så pengene ble sendt tilbake til Barclays, som da skulle ha tilsammen £55 i gebyrer, som jeg prøvde å få tilbake fra Nordea.
Og dette trakk ut, så det er mulig at Nordea ikke sa fra til dere, at de brøt avtalen.
Men dette burde være en sak mellom dere og Nordea, mener jeg.
Hvilke betingelser det er, for tilbakebetalingsavtalen.
Så det burde vel være noe dere kontakter Nordea om, og ikke meg?
Her er det jeg som får svi, mener jeg, pga. kommunikasjonsproblemer, mellom dere og Nordea, og det synes jeg er urettferdig, at dette skal medføre at jeg får betalingsannmerkninger.
Så dette håper jeg dere skjønner, at er deres ansvar, siden dere ikke har kommunisert ordentlig med Nordea, sånn som jeg ser det.
Mvh.
Erik Ribsskog
2010/3/23 <Kundeservice@aktivkapital.no>
En overtrukket konto blir alltid sperret for å unngå ytterligere mislighold. Men du må gjerne sende oss kopi dersom du har en avtale med Nordea som tilsier noe annet.
Mvh
Kundeservice
Aktiv Kapital
fre. 3. okt. 2025 kl. 13:38 skrev Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com>: Hei,
Takk for din henvendelse.
Vi ber deg sende eventuell dokumentasjon som underbygger påstanden om avtale-brudd eller ugyldighet ved kravet, slik at vi kan vurdere saken nærmere. Inntil videre vil kravet fortsette sin saksgang.
Dersom du ønsker å inngå en nedbetalingsavtale tilpasset din økonomi, er du velkommen til å ta kontakt.
Med vennlig hilsen, Torkel Lowell Norge AS
>Hei, > >dette er egentlig avtale-brudd. > >Aktiv Kapital (Anne Britt Lund) representerte Nordea, angående en overtrekk-sak (jeg ble tulla med av min arbeidsgiver Arvato, og trengte litt penger, til mat osv., for å orke å drive med en arbeidssak, på fritiden, for det ble som at jeg jobbet dobbelt, hver dag, i en periode). > >Og da (dette har jeg forklart om mange ganger tidligere). > >Så var avtalen, at jeg skulle sende et beløp, fra min engelske konto, til min Nordea-konto, hver måned (når jeg fikk min lønn, fra Packaging Europe/Positive Publications, i Norwich (jeg jobbet fra min leilighet i Leather Lane, i Liverpool sentrum)). > >Men disse pengene kom i retur. > >(Jeg skulle så sende halvparten cirka til City Self-Storage. > >Og cirka halvparten til Aktiv Kapital). > >Nordea-kontoen var tullet med (av Nordea). > >Og Barclays forlangte da, mesteparten av pengene, i retur. > >Så jeg stiller meg litt tvilende til, at dere har et gyldig krav, når Aktiv Kaptial (som dere har kjøpt denne gjelden av) er involvert i avtale-brudd. > >Og det er også sånn, at jeg fortsatt er sosial-klient, og kun får til livsopphold hver måned (fra Nav). > >Så det er ikke sånn, at jeg har noe mulighet til å betale denne gjelden, for tida. > >Jeg har nettopp kontaktet deres engelske søster-firma. > >Og de har kommet med et ugyldig krav mot meg, fra EE. > >Og da har jeg forklart at EE solgte meg en ruter, som hadde en feil på ledningen, eller noe, og derfor ikke klarte å lade ruteren raskt nok (noe betjeningen i EE-butikken, ikke skjønte bæret av (jeg dukket opp to ganger der, hos EE i Parker Street, i 2017, etter at jeg flytta til Liverpool, etter at jeg fikk realisert en arv (en hus/eiendom-brøk) etter noen grandonkler (i Holmsbu) som Nordea Tveita nekta å gå meg et lån på, rundt 2007). > >Så jeg har foreslått at EE da ihverfall betaler meg tilbake halvparten av det jeg betalte dem (for denne ubrukelige ruteren). > >Og da kan de kanskje sende pengene til dere (i Lowell Norge). > >Og da tror jeg kanskje at det kan være riktig, å sette en strek der. > >Siden at de dere kjøpte gjelden av (Aktiv Kapital) var involvert i avtale-brudd. > >Jeg fikk meg også et kredittkort fra Capital One, da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011). > >Og jeg dreiv mye med arbeidssaker og rettighetssaker, så jeg fikk ikke dedikert meg, så mye, til Packaging Europe-jobbing, som jeg vanligvis ville ha gjort. > >Derfor ville jeg egentlig ha lån fra Nordea, på den eiendomsbrøk-eier-andelen min i Holmsbu. > >Men ei hurpe (må man vel si) hos Nordea Tveita, bare lo av meg nærmest (selv om denne eiendoms-brøken min, var verdt nærmere 300.000, i 2017). > >Så her var det muligens noe tull hos Nordea og (som Aktiv Kapital kjøpte gjelden fra, aller først). > >Da jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton. > >Så fikk jeg meg et kreditt-kort (jeg var da arbeidsledig, men the Jobcenter tulla med støtten) fra Vanquis. > >Og den gjelden betalte jeg i 2017. > >(For de fant ut at jeg hadde flytta tilbake til England). > >Men jeg måtte så rømme tilbake til Norge igjen (på grunn av forfølgelse fra britiske myndigheter). > >Men jeg betalte ihvertfall Vanquis-gjelden (høsten 2017) når jeg hadde litt gryn (som de sier). > >Men EE-gjelden og Nordea-gjelden (Aktiv Kapital-gjelden) de synes jeg ikke, at det er riktig, at jeg skal betale (det at jeg ikke fikk sendt penger til City Self-Storage ødela, sånn at jeg den dag i dag blir nektet tilgang, til min lagerbod hos de, som jeg fikk meg, høsten 2004, da jeg flyttet til England, for å studere ved University of Sunderland). > >Så dette må jeg klage på. > >Skjerpings! > >Erik Ribsskog > > >fre. 3. okt. 2025 kl. 11:47 skrev Lowell Norge AS <svc.no.nova@lowell.com<mailto:svc.no.nova@lowell.com>>: >Hei, > >Vi viser til utestående sak 1872194 fra Lowell Finans AS. Utestående saldo er i dag kr 40 798,49. > >For å gjøre det så enkelt som mulig å betale kravet ønsker vi å informere om at du kan gjøre dette med Vipps eller kort på Min Lowell. > >Logg inn med BankID på https://min.lowell.no > >Her vil du også kunne se en oversikt over utestående gjeld eller chatte med våre erfarne rådgivere for en løsning. > >Alternativt kan du benytte betalingsinformasjonen under ved bankbetaling innen 10 dager. > >Kreditor: Lowell Finans AS >Utestående saldo: 40 798,49 >KID: 0101872194052410067 >Kontonummer: 63180520351 > > >Med vennlig hilsen > >Lowell Norge AS > >------------------------------------ >KUN TIL INTERN BRUK: X0Z010187219405241006130 >KUN TIL INTERN BRUK: X0Z1307672891304 >NB: Oppgi alltid saksnummer 1872194 ved henvendelse til oss. >
På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):
PS 2.
De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):
PS 3.
Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):
PS 4.
Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:
PS 5.
Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.
(Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.
For å si det sånn).
Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.
Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.
(For å si det sånn).
Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.
Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.
Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.
Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.
(Og muligens også flere kjede).
Så dette er ikke bare en kjede.
Men såvidt meg bekjent.
(Jeg har bodd mange år i England.
Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).
Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.
Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.
Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).
Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.
Hvem fant opp disse kontrollene
Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
Osv., osv.
PS 8.
Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.
Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.
(Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):
PS 11.
Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:
PS 12.
På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.
(Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.
For å si det sånn).
Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.
Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.
Før de festa den nye kortautomaten der.
(For å sånn det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
På Burger King Klingenberg.
Så er det sånn.
At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).
Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.
Når de skulle ta seg brus.
Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):
PS 20.
Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Enda mer om dette:
PS 23.
Og enda mer om dette:
PS 24.
Og enda enda mer om dette:
PS 25.
Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.
(Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).
Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.
Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).
Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).
Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.
Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.
Så jeg var litt lei av bofelleskap.
Og jeg åt derfor på rommet mitt.
Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.
Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.
Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).
Og det var god og billig (og sunn) mat.
(Må jeg si).
Noen mener kanskje, at man må varme maten først.
Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.
Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.
(Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.
Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.
Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).
Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Man kan se (på bildet i PS 24).
At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).
Og det høres kanskje fristende ut.
Men jeg har lest bak, på de pakkene.
At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.
Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.
(Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.
Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.
For å si det sånn).
Så derfor skyr jeg det merket litt.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):
PS 28.
Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):
PS 29.
Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.
(På bildet overfor).
Så kan man se at det står: ‘EF’.
Og de har tulla med meg.
For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).
(En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.
Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.
Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.
Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).
Må man vel si).
Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.
(Sånn som jeg husker det).
Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).
Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.
Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.
For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.
Og i den kofferten, så lå den permen min.
Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.
(For å si det sånn).
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.
(For å prøve å rydde opp i livet mitt.
Må man vel kalle det).
Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.
(Av en eller annen grunn).
Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.
For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.
Så det hører ikke hjemme noen steder.
(Vil jeg si).
Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.
(Sommeren 1988).
Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).
(Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.
Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.
Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.
Hm.
At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.
Noe sånt).
Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.
(Mener jeg å huske).
Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:
PS 31.
Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Og enda mer om dette:
PS 34.
Og enda enda mer om dette:
PS 35.
Det har tidligere skjedd meg noe lignende.
Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.
Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.
Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.
(For å si det sånn).
Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.
Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):
PS 38.
Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):
Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:
PS 48.
Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):
Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:
PS 52.
På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):
PS 53.
Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:
PS 54.
På bildet overfor, så kan man se.
At selv om danskene prøver så godt de kan.
(Må man vel si).
Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):
Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):
PS 57.
Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):
PS 58.
Her er mer om dette:
PS 59.
Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):
PS 60.
Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):
PS 61.
I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:
PS 62.
Jeg søkte på nettet nå.
Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.
Men dette var på Burger King, i Brighton.
Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.
For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Husker jeg).
Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.
Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 63.
Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.
(Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.
Høsten 1979).
Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.
Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).
Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.
Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.
(Husker jeg).
Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.
(Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.
Det er mulig).
Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.
Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.
Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.
(Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.
Og noen av hans bekjente/kamerater).
De dro meg med, til McDonalds.
(Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.
Og disse var fra steder som Gøteborg.
Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).
Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.
(Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.
Men de var mer som sjokolademelk i forhold.
Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.
For å si det sånn).
Det var de dagene der.
(Sommeren 1985).
For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.
(Sånn som jeg husker det).
Men disse dro meg ikke med til Burger King.
Men når jeg dro på min tredje språkreise.
(Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).
Sommeren 1988.
Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Som nevnt overfor).
Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.
(For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.
Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.
Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.
For å si det sånn.
Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.
Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.
(Husker jeg).
Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.
(Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.
Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).
Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).
Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.
Men jeg var ikke vant til å spise der.
Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.
Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.
Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.
(Var det vel).
Og da sa jeg det samme.
(Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.
Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.
For å si det sånn).
Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.
Så bestilte jeg etterhvert det samme.
For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 64.
‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):
PS 65.
Bilka er en hypermarked-kjede.
(Noe lignende av OBS i Norge).
Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).
Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.
For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Her er mer om dette:
PS 67.
Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:
PS 68:
De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):
PS 69.
Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:
PS 70.
DFDS hadde problemer med landgangen.
Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.
23. oktober i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På veien til t-banen var det en del rot/kaos:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Extra Bekkestua var utsolgt for dusjsåpe av merket Xtra:
PS 7.
Bekkestua Senter feirer ti års-jubileum denne uka, men allerede i fjor, så dreiv de med noe slags oppussing (så man skulle kanskje tro at senteret var eldre):
PS 8.
Det står: ‘Bruk den andre inngangen til Bekkestua Senter’.
Men Bekkestua Senter har ihvertfall noe sånt som 5-6 innganger (vil jeg si).
Så her er det noen tullinger, som har skrevet plakaten.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De som leser den nevnte plakaten, vil kanskje tro, at det menes, at man skal bruke hovedinngangen, men plakat-skriveren mente muligens ‘nabo-inngangen’, noen få meter unna:
PS 10.
Meny Bekkestua har veldig ofte stikkprøve-kontroll (i selvbetjenings-kassa) må jeg si.
Disse særnorske stikkprøve-kontrollene minner meg om en bok av Axel Jensen (Leonard Cohen sin kamerat) som jeg lånte på Hoved-Deichmann (hvor jeg lånte halve science fiction-hylla) studieåret 1989/90.
Da var det sånn, en gang i fremtiden.
At hvis man kjørte bil, til og fra stranda.
Så kunne man bli tatt, når myndighetenes ‘befolknings-reduserings-tunnel’ lukket seg (på et tilfeldig tidspunkt).
Og disse folka (som da ble fanget) så man aldri igjen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Jeg har tidligere skrytt av Rema sine EMV-kjøttboller (må man vel kalle de).
(Nordfjord-varen: ‘Svenske Kjøttboller’).
Dette var en vare, som jeg begynte å spise, mens jeg bodde i Trondheim (vinteren 2018).
For Rema hadde denne varen på tilbud, til 39.90 (eller om det var 44.90).
Og på den tida, så var den varen, i brett-pakning.
Så det var bare å ta av plasten, og helle over et glass salsa-dressing.
Så hadde man 600 gram kjøttboller foran seg (med taco-saus) som man ble stapp-mett av (mer eller mindre).
(For som jeg har blogget om tidligere, så er jo denne varen stekt på fabrikken.
Så den skal det vel være mulig å spise, uten å varme opp.
Sånn som enkelte spiser wienerpølser.
Nemlig rett fra pakken).
Og nå har Norgesgruppen begynt med en lignende vare.
Men smaken på deres ‘kopi’, var ikke så god, synes jeg.
Det er mulig at dyra til Nordfjord (Rema) beiter utendørs (på Vestlandet).
Og at det er derfor, at deres kjøttboller, smaker godt.
(Noe sånt).
Men Norgesgruppen sine (av merket Folkets) smakte veldig kjedelig (i forhold) må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg hadde ikke månedskort.
Så jeg kjøpte en enkelt-billett, i Ruter sin app.
Og den kjøpte jeg, etter at jeg var på Extra.
(Før jeg dro på Meny).
For man må liksom finne, et sted, hvor man kan stå i fred.
(Hvor det ikke er folk, som går en ned).
Når man skal handle, via en app.
(Vil jeg si).
Så derfor kjøpte jeg billett, i parkeringshuset, til Bekkestua Handelshus.
(Må det vel ha vært).
Muligens for at jeg ikke skulle glemme, å kjøpe billett.
For tidligere så var det sånn, at jeg brukte Reisekort.
Men under pandemien, så fjernet Ruter/Sporveien alle sine billett-automater.
(Av en eller annen grunn).
Så derfor har jeg begynt å bruke app.
(For å si det sånn).
Også fordi at det er sånn, at Narvesen sin Ruter-billett-salg-automat visst aldri virker.
Noe som høres rart ut, vil jeg si.
(Som tidligere NHI-student (som har lært om systemutvikling) osv.).
At Ruter/Oslo/Narvesen har noe så åndssvakt, som det billett-systemet som de har nå.
Det kan man lure på (vil jeg si) hva dette skal bety.
At det har et slags ‘ikke-jordnært/ikke-robust) billett-salg-system, som liksom aldri virker (på Narvesen osv.).
(Aftenposten skrev om noen folk, som skulle prøve å klare seg uten app, på t-banen.
Og da var det også sånn, at det ikke gikk an å kjøpe billett, på Narvesen.
Sånn som jeg husker det).
Og da var det sånn.
At akkurat da jeg gikk av t-banen, på Nasjonalteateret.
Så tok jeg opp mobilen.
Og jeg åpna den riktige appen.
(Selv om jeg hørte på musikk).
Og akkurat i det sekundet, så gikk billetten ut.
Men dette lærte jeg meg, det første året jeg bodde i Oslo (ved å chatte med Kjetil Reinli, som hang utafor Abildsø-kiosken osv., hvor jeg også hang en del, siden at min lillesøster Pia hadde fått meg til å begynne å røyke, når vi ble sendt for å besøke min mors yngre søster Ellen, i Sveits, sommeren 1987).
Og det som teller, er når man går på t-banen.
Så når billetten var gyldig, når jeg gikk på t-banen.
Så behøver den ikke å være gyldig, når man går av t-banen.
Men de nye app-billettene, de er sånn, at de skiller veldig på, om tida på billetten har gått ut.
Tidligere stod det bare et tidspunt (et ‘time-stamp’) på billetten.
Og da la kanskje kontrollørene til en halvtime, til tida på billetten.
(Noe sånt).
Men nå så må man nesten krangle, for å få gjennomslag for, at det er greit å ha en enkeltbillett, som har gått ut, sålenge man gikk på t-banen, da og da.
Det var en godt voksen pakistaner (som hadde kontroll, sammen med 3-4 andre folk).
Som sa bryskt: ‘Greit’ (når jeg viste fram mobilen).
Og så frekke, ville ikke kontrollørene ha vært, 90-tallet, hvis jeg hadde hatt en enkelt-billett (av kartong/papir-slaget) som jeg hadde vart like lenge.
(Vil jeg nesten si).
Og det var også sånn, at ei dame hadde blitt stoppa, av kontrollørene.
Og hu stod og hang der (i en slags ‘limbo-situasjon’) kunne det virke som (uten at det skjedde noe bot-skriving, eller noe, såvidt jeg kunne se).
Men hu dama (ei norsk ei, som ikke hadde billett, kunne det virke som).
Hu fulgte med, på at jeg ble kontrollert.
Og hu ville kanskje si, at jeg slapp unna, selv om jeg ikke hadde gyldig billett.
(På grunn av at kontrolløren begynte å mukke, på en høylydt måte).
Generasjon Z prater kanskje ikke så mye, med generasjon X og 68-er-generasjonen, om sånt som billetter, osv.
Så henger kanskje ikke helt med.
Og sier kanskje bare noe lite gjennomtenkte greier.
(Noe sånt).
Litt styrt av et degenerert billett-system (må man vel kalle det).
Som visst er resultatet av, at en ved navn Reitan, prøvde å få til et lignende system (Flexus) som i London (når det gjelder t-banen osv.).
Men så ble det liksom hverken fugl eller fisk.
Så slutt-resultatet (på de mislykkede prosjektet) ble dårligere, enn det var før han Reitan fikk sine ‘geniale’ ideer.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Enda mer om dette:
PS 16.
Og enda mer om dette:
PS 17.
Som vanlig, så var det sånn, at nesten ingen av DFDS sine innsjekkings-automater virka:
PS 18.
Jeg fikk lugar i ‘badeland-korridoren’ (Bubble Zone) selv om jeg bare hadde bestilt en vanlig billett:
PS 19.
Mer om Meny sine kjøttboller (av merket Folkets):
PS 20.
Jeg var i København (med DFDS) for to uker siden.
Og da kjøpte jeg en pakke, med 500 gram frikadeller, på Lidl (i Vesterbrogade).
Og de var det fett-klumper i, osv.
Og dette var en vare, som jeg pleide å kjøpe, da jeg bodde i Sunderland (den andre perioden, nemlig fra høsten 2011 til vinteren 2012).
Og da bodde jeg, på et sted, som het Azalea Lodge (etter at University of Sunderland hadde kasta meg ut (i samarbeid med politiet) uten å oppgi noen saklig grunn).
Og på Azalea Lodge så bodde det, masse prøve-løslatte kriminelle, osv.
(Ettersom jeg forstod det).
Og de (ei negerdame som var sjef der) forlangte en del hundre (i norske penger) hver uke, for mat.
For mat (felles-måltider) var inklusivt.
Men jeg ønsket ikke, å bli for godt kjent, med de kriminelle, i Sunderland.
Så jeg åt min egen mat, på rommet mitt.
Så mat-pengene (som var obligatoriske) var som en skatt (kall det kanskje dimmi-skatt) for meg.
Og jeg hadde da bare noen pund igjen (av arbeidsledighetstrygden/livsopphold-støtten min) hver uke (etter å ha betalt ‘mat-skatt’).
Og de pengene, måtte jo da også gå til mat.
Og da hadde jeg, kanskje 2-3 pund, hver dag, til mat/klær, osv.
(Etter å ha betalt regninger.
For jeg skyldte noen penger til noen strøm-firmaer osv., var det vel.
Fra da jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og da kjøpte jeg noen ganger disse frikadellene (500 grams pakker).
For de kunne man spise rett fra pakka (jeg kjøpte meg seinere et sandwich-jern, til cirka fem pund, fra Argos).
Og da var denne varen av bedre kvalitet.
(Sånn som jeg husker det).
Men det var sånn, at Aldi hadde, en helt lik vare nesten (500 gram frikadeller).
Så det er mulig, at Aldi begynte med denne varen.
(Har jeg tenkt).
Og så har Lidl kopiert varen.
Og gjort den litt ekkel.
Og folk husker kanskje ikke, om det var på Aldi eller Lidl, at de kjøpte det vare-slaget først.
Og så vil de tenke, at Aldi sin vare, også er ekkel.
(Hvis de handler denne varen, både på Lidl og Aldi.
For å si det sånn).
Og her har Norgesgruppen kopiert Rema sin vare.
(Må man vel si).
Nemlig 600 gram svenske kjøttboller.
Og da mister man kanskje smaken, for Rema sine kjøttboller.
Hvis Norgesgruppen/Meny sine kjøttboller (som de har begynt med for å ape/konkurrere, kan det virke som) er vonde.
(Noe sånt).
Hvis man ikke skiller nøye, på hvor man handler denne varen (og kanskje blander Folkets og Nordfjord).
(For å si det sånn).
Så jeg har lurt på, om enkelte kjeder, begynner med ‘ekle’ varer, for å liksom skade konkurrenten.
Hm.
(At Lidl har begynt med ‘ekle’ frikadeller, for at folk skal slutte å handle disse på både Lidl og Aldi.
Og at Norgesgruppen har begynt med ‘ekle’ kjøttboller, for at folk skal slutte å handle disse på både Meny/Kiwi og Rema.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Jeg kan også ta med om, at etter at jeg flytta tilbake til Østlandet (fra Trondheim) våren 2018.
Så har jeg nå og da, pleid å kjøpe de samme kjøttbollene (fra Nordfjord).
(For eksempel hvis de har vært på tilbud.
Eller hvis jeg reiser med DFDS (som ikke har hamburger-bar)).
Og noen ganger, så har det vært sånn, at jeg har funnet kjempe-råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-posen (de har byttet emballasje, fra brett til pose).
Så det virker nesten som sabotasje.
(Må jeg si).
Er det sånn, at kjøttbollene setter seg fast, i noen maskiner.
Og så løsner de, etter X antall dager/uker.
Og er da gjennområtne.
Og så blander de seg, med de nystekte kjøttbollene.
Hm.
Det er jo så ekkelt som det går an.
(Må man vel si).
Men varenavnet er jo _svenske_ kjøttboller.
Så det er mulig, at Nordfjord og Norgesgruppen (som begge er norske) liksom skal tulle, med vår arve-fiende Sverige.
Hm.
(Disse kjøttbollene (svenske kjøttboller/Swedish meatballs) er vel noe jeg såvidt begynte å kjøpe (på Tesco osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Hvis ikke så hadde jeg kanskje skydd denne varen (på grunn av navnet).
For å si det sånn).
Og frikadeller er vel Danmarks nasjonalrett nesten.
Så de tyske butikk-kjedene (Aldi og Lidl) lager kanskje frikadellene litt ekle.
For å tulle med sitt naboland i nord.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Jeg søkte på nettet.
Og stekt flesk (med persillesaus) er visst Danmarks nasjonalrett.
Frikadeller er visst egentlig et tysk/italiensk ord.
Det er mulig, at de nevnte fettklumpene smelter, hvis man varmer opp frikadellene igjen.
Og at frikadellene da blir kjempegode.
Jeg har tidligere kjøpt ferdigstekte (og varme) frikadeller, på Føtex (i Vesterbrogade).
Folkets kjøttboller skal visst være milde, men Nordfjord sin identiske vare (må man vel kalle den) har en mye bedre (mer appetitt-vekkende) smak (vil jeg si) muligens på grunn av at de bruker bedre råvarer (dyr som har fått bedre for) i utgangspunktet:
PS 25.
Jeg savnet, at man kunne se underholdnings-programmet osv., på ferja sin info-kanal.
Hvorfor har de en sånn info-kanal, hvis de ikke bruker den?
Og det lå heller ikke noen brosjyre, på lugaren, hvor det stod om hva kveldens underholdnings-program var.
(Var det diskotek (i nattklubben).
Eller var det øst-europeisk folksang.
For å si det sånn).
Men det er vel som regel, ikke noe spesielt, på programmet.
(Tidligere var vel disse ferjene kjent for å huse øst-europeiske band, osv.
For å si det sånn).
Så det er kanskje sånn, at DFDS (som nå forresten har solgt disse ferjene, til et svensk rederi) ønsker å gjemme underholdnings-programmet litt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Det er kanskje sånn, at underholdnings-programmet står, et eller annet sted, på internett.
Men man kan ikke surfe som vanlig, ombord på ferja.
Jeg pleier å skru av mobilen (sim-kortet).
For det har stått skrekk-historier i avisene.
Om at folk har fått mobil-regning, på flere hundre tusen, etter å ha dratt med danskebåten/Kiel-ferja.
For da brukes det en satelitt-linje, hvis man har på roaming (noe man må ha på, for å få mobilen til å virke i København).
Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.
(Etter ti år i England).
Så dro jeg først, med Stena Saga (til Frederikshavn).
(For de billettene var billigst.
Sånn som jeg husker det).
Og på Stena Saga var det gratis internett.
(Husker jeg).
Men på DFDS (og Kiel-ferja) så koster det et par hundrelapper (eller noe i den duren) for å ha internett (wifi) under hele cruiset.
Og da blir jo cruiset dobbelt så dyrt nesten.
(Siden at DFDS sine billetter ofte er på tilbud/salg.
For å si det sånn).
Og da får man jo et par hundre mindre, å bruke, på ferja (og i København).
Så jeg har ikke pleid å kjøpe wifi, på disse ferjene.
(For å si det sånn).
Men da blir cruiset noen ganger litt kjedelig.
(Hvis man ikke har mye penger å bruke).
Og derfor pleier jeg ikke å bestille cruise, hvis ikke jeg får TV-lugar.
For når man ikke har en formue, å bruke, på ferja.
Så kan det bli litt kjedelig.
Men med danske, svenske, norske og engelske/amerikanske TV-kanaler.
Så blir det overlevbart.
(Må man vel si).
Og jeg pleier også å gå i nattklubben (litt utpå kvelden/natta, sånn at det ikke blir for dyrt, når det gjelder drinker, osv.).
Og i tax free-butikken.
(For å si det sånn).
Og i København så pleier jeg som regel, å handle mat (til tilbakereisen osv.) og jeg pleier også å kjøpe burger på McDonalds (i Danmark er de billigere enn Burger King, har jeg funnet ut).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Vanligvis bruker jeg ikke noe av vin-kvoten, når drar på Danmark/Kiel-tur, men DFDS hadde en kampanje, hvor man fikk 450 danske (på boarding-cardet) for 450 norske, og da var det sånn, at jeg nesten fikk problemer, med å bruke opp alle pengene (hadde jeg nær sagt) så derfor tenkte jeg, at jeg da kan jeg jo kjøpe en flaske Baileys (selv om den var nesten like dyr, som på polet, av en eller annen grunn):
PS 29.
Det var sånn, at whiskey-en kosta cirka 100 danske (150 norske).
Så den sparer man nesten en 500-lapp på.
Men Baileys-en sparte jeg kanskje bare en 50-lapp på.
(Noe sånt).
Og kildevann og potetgull, er cirka like dyrt på ferja (som i norske matbutikker) av en eller annen grunn.
Snack Chips koster 29 danske (selv om den var på tilbud, to for 45 danske).
Og 29 danske blir cirka 45 norske.
Og den varen koster 46.90 på Meny (sjekka jeg nå).
Så Snack Chips sparer man et par kroner på.
Men den varen kjøper jeg aldri i land.
(For jeg prøver å være økonomisk/flink med penger.
For å si det sånn).
Da kjøper jeg heller to pakker ostepop, på Extra, til 36 kroner (er det vel).
(Hvis ikke Meny har potetgull på tilbud.
Noe de noen ganger har).
Da blir det atten kroner, per pakke.
Og da blir jo det nesten 30 kroner billigere, enn på ferja.
For på ferja så har de bare dyrt potetgull/snacks.
(Vil jeg si).
Og det samme gjelder kildevann.
Og et brett cola koster på Kiel-ferja 129.
Men på DFDS så koster et brett cola det dobbelte.
For et brett koster vel nærmere 200 danske.
Så det vil si nesten 300 norske.
Og det er jo ikke akkurat billig.
(Brus-brett får man noen ganger kjøpt i Norge, til cirka en hundrelapp.
Mener jeg å huske.
Selv om jeg på land kjøper halvannen liters-flasker.
For det blir som regel billigere.
Og et brett cola, kan bli litt mye å bære på noen ganger (for jeg pleier å handle for en uke av gangen, som regel).
Må man vel si).
Så derfor kjøper jeg cola-brett når jeg drar med Kiel-ferja.
Men ikke når jeg drar med DFDS.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
En liter Baileys koster visst nærmere 400 på Polet, og på ferja kosta den 129 danske, så da sparte jeg mer enn jeg trodde (cirka 200 norske):
PS 31.
I nattklubben (Colombus Club) så var det sånn.
At mellom bar-disken og shuffleboard-et.
Så var det en slags bås (som jeg først lurte på om var en slags dj-bås) hvor ei dame satt/gjemte seg.
Så det var litt rart.
At jeg (som har vært så mye på nattklubber osv., som russ og student med mer) ikke skjønte hva som foregikk.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Det var også sånn, at når jeg skulle kjøpe en øl, så var det en homse (eller noe) bak disken.
Og han nekta å tappe øl.
(Av en eller annen grunn).
Men det var en annen bartender der.
Og det var en pakkis (som de sier) med ‘talibanist-skjegg’.
(For å si det sånn).
Og det at de bruker muslimer (som hater alkohol) som bartendere.
Det synes jeg, at blir litt merkelig.
Det er vel å be om bråk (fra DFDS).
(Må man vel si).
Og sist jeg reiste med DFDS (for to uker siden) så smakte øl-en pyton.
Så man kan lure på, hva de egentlig driver med, på disse ferjene.
De (DFDS) klarer visst ikke å ansette de riktige folka.
(Må jeg si).
Og sånn var det også på Stena Saga (i sin tid) at de hadde tyrkisk bartender (eller noe) som solgte varm øl (husker jeg).
(Noe jeg har blogget om).
Og på Kiel-ferja har de også hatt muslimske gubber (må jeg kalle det) bak bardisken, i nattklubben.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Her er mer om dette:
PS 35.
Det var også en homse, som gikk rundt og vaska der, før klokka ett.
Jeg husker fra sommeren 1989.
Da dro min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, på ferietur, til Spania.
Og da de kom tilbake (etter en drøy måned).
Så sa de, at de hadde vært mye, på et diskotek, som het Pacha.
Og det stengte visst, klokka 6-7 om morningen (sa de).
(Noe sånt).
Men i DFDS er visst besatt av, å stenge så tidlig som mulig.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Det var vel sånn, at jeg flytta meg, fra det ekle/masete ‘homse-greiene’ som de danske sjøfolka begynte med.
Og da var det, ei norsk blondine (ei Rebecca fra Mandal) som ‘skrålte-hilste’ til meg (etter å ha reist seg, fra stolen sin).
(Noe sånt).
Og hu spanderte jeg en drink på etterhvert.
(Husker jeg).
Og da spurte hu, om hu skulle vipse meg penger.
(For å si det sånn).
Men jeg blir jo nekta å ha Vipps.
For noen nett-troll opprettet en falsk Vipps-konto, i mitt navn.
Og når jeg klagde, så fikk Vipps fullstendig mensen (som de sier) på alle måter.
Og de nekter meg, å ha Vipps-konto.
Det funker ikke å opprette Vipps-konto (sist jeg prøvde).
Og deres kundeservice er ræva.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Her er mer om dette:
PS 39.
Rebecca og venninna.
De satt plutselig og gjorde noe slags arbeid, på mobilene.
Det er mulig at de spilte et slags spill.
Eller om de bare manet/’kødda’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Da jeg gikk i land i København, så stod det en haug av ‘refleksvest-folk’ og lagde helevete, inne i terminal-bygget:
PS 41.
Den svenske kirken har noe rot (gamle takstein-kasser som har gått i ‘oppløsning’) utafor bygget sitt:
PS 42.
Her er mer om dette:
PS 43.
Min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth (fra økonomi-linje-året, på Sande videregående, skoleåret 1987/88) pleide alltid å si: ‘Er det ekko her’ (uten at det ga noe særlig mening) og denne skulpturen (i Kongens Have) heter visst: ‘Ekko’:
PS 44.
Rema har kjøpt opp Aldi sine butikker i Danmark, men de er treige med å få til noe (må man vel si):
Jeg har prøvd å kontakte det sykehuset i Tønsberg, som min mor (som døde i 1999) hadde mest med å gjøre.
Men de nekter å sende meg min mors journal (annet enn noe fra midten av 90-tallet, da min mor visst prøvde å selvmord, siden at min lillesøster Pia, fikk en negerunge (med en arbeidsledig somalier) osv.).
Men min mors mental-pasient-historie begynte mange år tidligere.
Min far sa, på midten av 70-tallet, at min mor var: ‘Gæern’ (husker jeg).
Og min mors samboer Arne Thomassen sa noe lignende (han brukte vel ordet ‘sinnsyk’) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
(Arne Thomassen hadde en kamerat (som kjørte meg til Gulf/Shell-bensinstasjonen en gang) som hadde greie på sånt.
Og han kameraten mente dette.
Sånn som jeg husker det).
Og så var det sånn, da vi bodde i Jegersborggate.
(Hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979.
Da jeg flytta til min far på Berger).
At min mor var på institusjon, i et par uker.
(Noe sånt).
Og det kan godt ha vært Modum Bad.
(Tenker jeg nå).
Selv om jeg vel innbilte meg (på den tida) at hu var på et sykehus (eller noe) i Porsgrunn eller Skien.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 65.
Mens vi bodde i Mellomhagen.
(Var det vel).
Så var min mor også på et par obskure London-ferier.
(Husker jeg).
Og da bodde Pia og jeg, hos Cathrine Gran og dem (de som eier Grans Bryggeri) i Stavern.
(Husker jeg).
Og det kan godt hende, at min mor da egentlig, var på for eksempel Modum Bad.
For den ene gangen, så hadde hu bare med, en pakke Sor-Bits tyggegummi (den gule) tilbake.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Det at min mor var på sinnsykehus (eller noe) i Skien/Porsgrunn.
Det må ha vært før min yngre halvbror Axel ble født (i november 1978).
På den tida vi flytta inn i Jegersborggate.
(Våren 1978).
Så fikk min mor seg, en deltids-jobb, som serveringsdame, på restauranten Ferdinand.
(En litt harry kro/restaurant (like ved Larvik togstasjon).
Må man vel si.
Hvor det seinere har vært strippe-klubb, eller noe.
Noe sånt).
Og Pia og jeg, måtte legge oss tidlig, hver dag.
(Min mor var ganske gammeldags.
For å si det sånn).
Men det var ikke alltid, at vi sovna, med en gang.
Og en kveld hørte jeg, at min mor kom hjem fra jobb.
Og da hadde hu et slags anfall/nervesammenbrudd (når hu fortalte noe som hadde skjedd, til Arne Thomassen).
Så det er mulig at min mor, trengte terapi, etter å ha jobba på Ferdinand.
(En jobb hu slutta i, etter noen få dager/uker.
Var det vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 67.
Min mors sammenbrudd (nevnt i PS-et overfor).
Kan muligens vært på grunn av, at hu har skjønt at hu var gravid.
Og så var det kanskje sånn, at Arne Thomassen, ikke kunne få barn.
(For han var en gang forlovet (ifølge ‘Bokhylla’) med ei fra Hadeland.
Uten at han noen ganger nevnte henne.
Såvidt meg bekjent).
Og derfor så klikka min mor (som da måtte forklare om sin graviditet til Arne Thomassen) da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 68.
Arne Thomassen fikk ihvertfall ikke noen barn, med Mette Holter.
(Som han ble samboer med, i 1982.
Var det vel).
Og Mette Holter (som døde tidligere i år) var født i 1939.
Så hu var 43 år, i 1982.
Så det er mulig, at hu var for gammel til å få barn.
Min mor sa en gang, at Arne Thomassen hadde tre barn, med ei mystisk dame, i Larvik.
Men hvem hu dama var.
Det var ikke lett å forstå.
(Må jeg si).
Så det er mulig at min mor tulla.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 69.
Grunnen til at jeg lurer på, hvem som var faren, til min yngre halvbror Axel.
Det var fordi at på den tida, som vi flytta, til Jegersborggate (våren 1978).
Så var min far innom, med noen køyesenger (til Pia og meg) selv om våre foreldre var skilt.
(Arne Thomassen jobba, med å lede et hytte-byggings-prosjekt, i Rauland.
Noe sånt).
Og da tagg min far seg (mer eller mindre) til å få ligge over.
(Han klagde over at han hadde vondt i magen (han måtte sitte med buksesmekken åpen) muligens etter at han kjørte i fjellveggen (på Berger) på vei hjem fra sin yngre bror Håkon sitt bryllup (på midten av 70-tallet) var det vel).
Husker jeg).
Og så bytta min mor (og Arne Thomassen) seinere soverom (i første etasje).
(For å si det sånn).
Og det var sånn, at dagen etter (at min far lå over) så dro jeg med min far, til en lekebutikk (som også var bokhandel) i DNC-bygget (heter det vel) ved Larvik torg.
For jeg lurte på om jeg kunne få et Lego-byggesett.
(Var det vel).
For jeg forbant min far (og de) med gaver (og godteri) og sånn.
(Fra noen tidligere påskeferie-besøk osv. (i 1974 muligens) på Sand.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 70.
Da jeg flytta inn her (sommeren/høsten 2018).
Så måtte jeg kjøpe gardinstang og gardiner til stua.
For det pleide å være persienner der.
Men der hadde Boligbistand (Bærum kommune) fjernet.
Av en eller annen grunn.
Og da ble det skummelt, å bruke, en panelovn, som stod, under vinduene.
Så jeg kjøpte en vifteovn, på Clas Ohlson.
Og sånne vifteovner er visst brannfarlige.
(Ifølge min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde.
For jeg kjøpte en sånn vifteovn, mens jeg jobba deltid på CC Storkjøp (det året jeg var russ).
Og så flytta min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) inn hos meg (i Leirfaret, hvor min far tvang meg til å bo aleine, for han bodde hos Haldis Humblen, hvor jeg ikke fikk lov til å bo, av en eller annen grunn).
Og da ville ikke Cecilie Hyde gå og legge seg (hu delte mitt minste soverom der, med Pia, en periode).
Før jeg hadde skrudd av vifteovnen (som jeg kjøpte i en el-butikk ved Drammen rutebilstasjon).
Husker jeg).
Så jeg kjøpte også en billig konvektor-ovn (heter det vel) fra Clas Ohlson.
Men den ovnen røyk, etter noen få måneder.
Og da kjøpte jeg en lignende ovn, på Jula.
Og det samme skjedde med en ovnen.
(Og med enda en sånn ovn (muligens fra samme fabrikk) fra Clas Ohlson).
Og til slutt (dette var vel under pandemien).
Så flytta jeg den gamle panelovnen (som hadde stått under stue-vinduene) til en annen vegg.
(For å slippe å drasse med meg nye konvektor-ovner (til 200-300) hver måned.
Hadde jeg nær sagt).
Men ifjor, så røyk den panelovnen også.
Så jeg bestilte en ny ovn, fra Elektroimportøren.
Som hadde et slags ‘super-tilbud’ på konvektor-ovn.
(Noe sånt).
Og jeg sjekka før jeg bestilte.
Og den ovnen ville ikke få plass, i Pakkeboks.
Så jeg valgte levering hos Rema.
Og på veien hjem fra ferja.
(Jeg tok toget til Stabekk.
Og gikk derfra.
Siden at det ‘Cobra-greiene’ ikke virka.
For å si det sånn.
Og han som satt i Ruter sin lite besøkte bu (med lugubert kø-lapp-system) var så svartmusset.
Må jeg si).
Så sjekka jeg (på mobilen) om varmovnen hadde blitt levert (noe den skulle ha blitt, ifølge noen tidligere mailer/meldinger).
Men den var ikke levert.
(Av en eller annen ‘surre-grunn’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 71.
Her er mer om dette:
PS 72.
Enda mer om dette:
PS 73.
Og enda mer om dette:
PS 74.
Og enda enda mer om dette:
PS 75.
Her kan man se, at min mor jobba som serveringsdame (på Ferdinand) sommeren 1978:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Klage/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 27. august 2024 kl. 05:18 Til: sifirmapost@skatteetaten.no Kopi: "rana.tingrett" <rana.tingrett@domstol.no>, post <post@finanstilsynet.no>, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, helgeland.tingrett@domstol.no, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, postmottak@sivilombudet.no, report@phishing.gov.uk, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, firmapost@sismo.no Hei,
jeg viser til Deres brev/varsel fra 7. august.
(Se vedlegg).
Som nevnt i mail-historien, så er det egentlig Lånekassa som skylder meg penger (og ikke omvendt).
De (og HiO IU) saboterte mot meg, da jeg studerte ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.
Jeg dro over til Sunderland, i september 2004.
Men studielånet kom ikke før i januar 2005.
Så jeg måtte bruke det meste av tida på å ringe kreditorer osv., i Norge.
(For dette var min andre studietid.
Jeg hadde i mellomtiden jobbet som Rimi-butikksjef.
Så jeg hadde bil-lån og en del andre smålån.
For Rimi hadde bransjens laveste lederlønninger).
Og det var også sånn, at jeg bodde i Liverpool, fra 2005 til 2011.
Og da var det sånn, at Lånekassa bare la på røret, når jeg ringte de om studier (ved University of Liverpool).
Og som man ser i mail-historien, så sendte jeg en klage, til Lånekassa sin klagenemnd, i 2013.
(For ingen hadde informert meg om, at gjelden var overført til Statens Innkrevingssentral, i 2005).
Og så har jeg sendt en klage til Finanstilsynet.
For Lånekassa sin klagenemnd svarte ikke.
I den klagen (til Lånekassa sin klagenemnd, i 2013) så forklarer jeg mer i detalj, om problemene med Lånekassa.
Det var også sånn, at jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.
Og da dro jeg og besøkte Lånekassa sitt hovedkontor.
(Dette var vel mens de holdt til på Økern.
Det var ihvertfall et sted i Oslo Øst.
Husker jeg).
Og det hjalp ikke å besøke de.
De fortalte bare, at jeg ikke fikk mer studielån (i forbindelse med at jeg hadde tenkt å ta opp noen fag på UIO (ex-phil osv.) studieåret 2014/15, for jeg prøvde meg litt på ex-phil, som privatist, i et friår/sandwich-år fra NHI, studieåret 1990/91, men jeg lurer på om UIO liksom fikk 'mensen', siden at jeg egentlig gikk på NHI, og derfor tulla med min besvarelse, for de har seinere nekta å sende meg kopi av min ex-phil-eksamen fra 1991).
Det er også sånn, at jeg er arbeidsledig for tida.
Og jeg får kun til livsopphold, av sosialkontoret/Nav.
Så dette må jeg klage på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: man. 26. des. 2022 kl. 08:35 Subject: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa To: <firmapost@sismo.no> Cc: rana.tingrett <rana.tingrett@domstol.no>, post <post@finanstilsynet.no>, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <helgeland.tingrett@domstol.no>
Hei,
jeg viser til Deres brev fra 1. desember.
(Se vedlegg).
Jeg pleier å lese nettavisene hver dag.
Men jeg har ikke fått med meg, at domstolene har bytta navn.
Den i Drammen heter visst nå Buskerud tingrett (de har ranet med i X antall arvesaker i 10-20 år nå).
Og den oppe i 'Gokk', som styrer over dere Lånekassa-folk visst, heter nå Helgeland istedet for Rana.
Det er kanskje Domstoladministrasjonen som står bak dette.
Hva vet jeg.
Jeg bodde noen måneder i Trondheim, i 2018.
Og da stakk jeg innom de (for jeg lurte på hvorfor de ikke strakk Larvik tingrett og Drammen tingrett litt, etter at de hadde latt mine slektninger forbigå meg, i arvesaker, både på mors og farssiden).
Så var det sånn, at to folk (blondina hadde på seg en slags rød nisse-genser, selv om det ikke var jul) bare satt der, uten å gjøre noen ting.
Og så skyldte de på tingretten i Trondheim.
Så hva de driver med oppi der, det kan man lure på.
Og det endte med at Nav heiv meg ut i kulda for å dø, en kald dag, rett etter påskeferien, i 2018 (etter at noen unge ansatte på vandrerhjemmet der (med svart neglelakk osv) først lagde stry for meg).
Men poenget er, at det er frekt av Statens Innkrevingssentral, å si, at jeg har kommet med noe, som er uklart.
Det må jeg klage på.
At det egentlig er Lånekassa som skylder meg penger (og ikke omvendt) hva er det som er uklart med det.
Dette må være fordi at dere ikke gidder å lese hele mailen (og de mailene jeg har sendt dere før).
(Dere har vel fått den klagen jeg i sin tid sendte fra England, til Lånekassa sin klagenemnd.
Og der er jo dette forklart med teskje.
For å si det sånn).
Så det må jeg klage på.
Jeg ønsker å heller få svar fra en overordnet om dette.
Eller aller helst fra den nevnte 'Gokk-tingretten'.
Siden at det er de som mailen egentlig var sendt til.
Statens Innkrevingssentral har svart på en kopi.
(Kan det virke som).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: søn. 27. nov. 2022 kl. 21:42 Subject: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa To: rana.tingrett <rana.tingrett@domstol.no> Cc: post <post@finanstilsynet.no>, <firmapost@sismo.no>, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>
Hei,
nå har jeg fått enda et brev om dette.
Som nevnt tidligere, så må man vel si, at det er Lånekassa, som skylder meg penger, og ikke omvendt.
Jeg mener også at ei saksbehandler-dame (ei fra Bergen ved navn Thorild Gundersen) hos Nav i Trondheim, begynte å lage et tema, av denne gjelden, vinteren 2018.
Så det er mulig at hu mente, at det burde være en formalitet, å få slettet, denne mer eller mindre foreldede gjelden.
(Selv om hu bergenser-dama bare sa 'A' og ikke 'B', liksom.
For å si det sånn.
Før de heiv meg ut i kulda, for å dø der (etter at Vandrerhjemmet osv. hadde tulla).
Noen uker seinere).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: ons. 2. nov. 2022 kl. 15:28 Subject: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa To: rana.tingrett <rana.tingrett@domstol.no> Cc: post <post@finanstilsynet.no>, <firmapost@sismo.no>, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>
Hei,
nå ypper de tomsingene hos Statens Innkrevingssentral seg igjen.
(Se vedlegg).
Som jeg har opplyst om tidligere, så har jeg sendt klage, til Lånekassa sin klagenemd, om dette.
HiO IU rota bort min ordinære søknad, når jeg skulle studere ved University of Sunderland, høsten 2004.
(De avslo også tre Erasmus-søknader med vage/varierende begrunnelser.
De sa først at jeg ikke kunne et fag, men det hadde jeg dokumentasjon angående, fra NHI, hvor jeg studerte 1989/90 og 1991/92.
Likevel ga de seg ikke, og dette tok også mye av min tid.
Det var en albino neger (eller noe) ved navn Frode Eika Sandnes.
Som stod bak dette tullet, som leder for den aktuelle HiO IU-seksjonen.
Sånn som jeg forstod det).
Og jeg prøvde også å kontakte internasjonalt kontor, ved HiO Bislett.
Og ei dame der (som drakk mye sukkerfri brus, hu hadde en rad av store tomflasker på kontoret, og hu sa at hu dro mye til Latin-Amerika, i embeds medfør, blant annet).
Hu insisterte på, å fylle ut Lånekassa-søknaden for meg.
Men da jeg ringte Lånekassa, fra Sunderland, høsten 2004.
Så hadde de ikke fått noe søknad, sa de.
Jeg måtte kontakte ELC (het de vel, de heter nå Kilroy Education) for å få en plass i Sunderland, sommeren 2004.
Så derfor ble det surr.
Men når jeg først ringte Lånekassa, og opplyste om min situasjon, som blakk student i England, høsten 2004.
Så burde de ha kjappa seg.
Men det drøyde likevel til januar 2005, før jeg fikk studielånet (fire måneder før sent).
Så jeg måtte overtrekke min DNB-konto og låne penger av slektninger (selv om jeg hadde jobba hele sommeren, men jeg sparte ikke på kronene, noe særlig, i førsten i Sunderland, for jeg huska at studielånet kom kjapt, når jeg gikk på NHI, etter at jeg hadde hatt et friår, mens jeg blant annet jobba på OBS Triaden og tok forberedende (ved UIO) som privatist, som noe slags tidtrøyte).
Og noen år seinere, så bodde jeg fortsatt i England (jeg bodde der fra 2004 til 2014, minus noen måneder våren/sommeren 2005, da jeg bodde på gården til en onkel i Kvede, etter at studiene gikk i vasken, på grunn av at jeg ikke fikk studielånet, blant annet, og University of Sunderland, ville plutselig flytte meg, til et nytt kollektiv, enda jeg ville ha egen leilighet, da jeg dro dit, noe som visst var mulig, ifølge en 'leaflet' de hadde sendt meg, men prøv å forklare det til noen vrange britiske 'husmødre', på Accommodation Office, ved University of Sunderland).
Og da (dette var vel rundt 2010) så ringte jeg Lånekassa.
For jeg lurte på om jeg skulle studere i Liverpool (etter å ha starta arbeidssak mot Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation, hvor jeg jobba fra høsten 2005 til høsten 2006).
Og da la dere på røret, på veldig uhøflig vis.
Så dere har ødelagt for mine studier, må jeg si.
Så Lånekassa skylder meg penger (la oss si en million i tapte lønnsinntekter per år, i 30 år) og ikke omvendt.
Så dette må jeg klage på.
Jeg er også en sosial-klient (som kun får til livsopphold-støtte) uten noen formue.
Og det blir uansett feil at Lånekassa skal få noen penger av meg, etter å ha behandla meg på uhøflig vis, og trenert for mitt studielån, mens jeg var bosatt i utlandet, i et land som jeg kun hadde vært på språkreise og ferier i tidligere (på 80-tallet mest).
Så dere (eller Lånekassa) har lagd helvete for meg (ved å trekke ut på tiden, når det gjaldt å sende meg studielån) må jeg si.
Så det må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Dette har jeg forklart dere om før.
Så at jeg må forklare det samme, hvert år (eller annethvert år) det blir noe tull, synes jeg.
Så det må jeg klage på.
Skjerpings!
PS 2.
University of Sunderland var det også mye tull på.
Det var noen satt på brann-alarmen, på the Forge (som var University of Sunderland sitt minst sentrale boligkompleks for studenter).
Jeg burde heller fått bodd mer sentralt.
Jeg var ikke en student som nettopp hadde flytta hjemmefra.
Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.
Og da jeg dro til Sunderland (for å studere tredje år av en Bachelor-grad, under min andre studietid, etter å ha jobbet som Rimi-butikksjef osv., men jeg sluttet på grunn av arbeidssak) så var jeg 34 år.
Og jeg hadde bodd som student/butikkleder i Oslo, siden 1989.
Så det å stue meg bort, sammen med masse yngre tyskere, på the Forge, var noe tull, må jeg si (av de nevnte britiske husmødrene/hurpene).
Skjerpings!
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: tor. 6. des. 2018 kl. 04:31 Subject: Klage/Fwd: Klage på Lånekassa To: <rana.tingrett@domstol.no> Cc: post <post@finanstilsynet.no>, <firmapost@sismo.no>, Postmottak <Postmottak@domstoladministrasjonen.no>
Hei,
dette kravet, (se vedlegg), ønsker jeg å klage på.
Jeg sendte klage, (se vedlegg), til Lånekassa sin klagenemnd, for cirka fem år siden.
Og likevel så sender de disse svada-kravene sine.
Jeg går på sosialen for øyeblikket, og eier heller ikke nåla i veggen.
Så dette må jeg klage på.
Erik Ribsskog
PS.
Det er også rart, at Statens Innkrevingssentral, har 'firmapost', i sin e-post-adresse.
De er ikke et firma.
Og e-post-adressen er for borgere og ikke for firma.
Så det er en meningsløs e-post-adresse, (vil jeg si), og det viser, (mer eller mindre), at det er kaos hos dem.
Så dette må jeg klage på.
---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: Mon, 15 Jul 2013 04:13:24 +0100 Subject: Klage på Lånekassa To: post@finanstilsynet.no
Hei,
jeg har tidligere klaget til dere, på tull fra Nordea, osv.
Og nå klager jeg på Lånekassa, siden de ikke har svart på et brev som jeg sendte de, i mars.
Jeg vedlegger kopi av brevet og håper at dere får ut fingeren nå, (som min stesøster Christell pleide å si, på 80-tallet, ihvertfall).
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Klage Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 3. august 2024 kl. 00:46 Til: cr@auktionshuset.com Kopi: ag@auktionshuset.com, mar@auktionshuset.com, hjk@auktionshuset.com, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no> Hei,
er det dere som har kjøpt opp QXL og Lauritz.com?
Jeg har tidligere studert ved University of Sunderland, og ettersom at den byen er en del i nyhetene nå, så kikket jeg på noen gamle bloggposten.
(For politistasjonen i byen står i brann.
Og den politistasjonen var jeg innom, i 2011, for jeg fant en mobil-telefon, i en park der, en gang (når jeg hadde vært på biblioteket, eller noe lignende) husker jeg).
