johncons

Stikkord: Sunderland

  • Mette-Marit likte ikke at Kronprinsen måtte fjerne skjegget. (In Norwegian)

    Jeg leste tilfeldigvis at det er Mette-Marit, som nok vil at Kronprinsen skal ha det skjegget sitt.

    http://www.side2.no/kjendis/article2579748.ece

    Så vil jeg nok tro at det er et tegn på at hun er vant til maskuline mannfolk.

    Hun er nok ikke vant til gentlemen, som barberer seg med militærdisiplin hver morgen for eksempel.

    Hun reagerer nok ikke på en mann som er nybarbert, tror jeg da.

    Det virker ikke sånn.

    Så hva kan man si om dette?

    Er alle damer sånn, at mannen må ha en måneds skjeggvekst i ansiktet, før de reagerer?

    Eller kan man kan konkludere noe på bakgrunn av dette.

    Jeg husker søstra mi klagde på meg, til venninna si Siv, da de var på besøk hos meg, i bofellesskapet, jeg bodde i, da jeg studerte ved University of Sunderland, julen 2004, på the Forge som det heter, et boligkompleks som er eiet av universitetet der.

    Da sa søstra mi, til Siv, eller hun klagde, på ansiktet mitt, når jeg var nybarbert, for da reagerte hun ikke, eller hva det kunne være.

    Så det er litt av en søster, som begynner å klage på broren sin, hvis hun ikke blir tent av broren, eller hva det kunne være.

    Og hun oppførte seg også tildels ufordragelig der, vil jeg si, ovenfor meg og de andre studentene som var der i julen.

    Men men sånn er det, hun har kanskje bodd sammen med noen som har hatt dårlig inflytelse på henne.

    Hva vet jeg.

    Eller så har hun alltid vært sånn.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 2005. (In Norwegian)

    Flashback til 2005. (In Norwegian)

    Nå fikk jeg Flashback til 2005.

    Jeg skulle egentlig pusse tenna, men så fikk jeg en tanke i hue.

    For jeg flytta jo fra Sunderland til London, i februar 2005, for å finne meg jobb.

    (For det hadde jeg hørt var vanskelig i Sunderland).

    Og da hørte jeg på jernbanestasjonen i Newcastle, som jeg tok drosje til.

    At om jeg prøvde å ‘run away’.

    Kanskje de folka i Newcastle trodde at jeg var en fra Sunderland?

    Og at det var derfor jeg ble tulla med i London og Amsterdam?

    For på det hotellet jeg bodde i Amsterdam, så var det mye folk fra Newcastle, for det går ferje mellom de byene, og jeg så noe buss, tror jeg, utafor hotellet, hvor det stod firmanavnet til den ferga.

    For da har de nok en ‘mob’ i Newcastle som tuller med folka fra Sunderland, tenkte jeg nå(?)

    Siden folka i Sunderland er så fattige.

    Jeg kan finne noen bilder.

    For det heter jo, om folka i Sunderland, at ‘we mackem and they takem’.

    Om skip og sånn.

    At det produseres i Sunderland, og Newcastle-folka selger dem, eller noe.

    Og det er jo kjent at det er rivaleri mellom de byene.

    Og at Sunderland er fattige.

    Og det holder jo å kikke i Newcastle, så kan man se at den byen er rikere.

    Kan det ha vært at de ikke skjønte at jeg var en student fra Norge, men folka fra Newcastle trodde jeg var fra Sundeland, når de sa ‘ran away’, og tulla med meg, som de ville gjort med en ‘slave’, fra Sunderland, som sikkert den Newcastle-moben har gjort mange ganger før.

    Kan det ha vært sånn det hang sammen.

    Er det derfor husene ser sånn her ut i Sunderland, (Bare en tanke jeg fikk):


  • At least the University of Sunderland seems to be acting responsible

    University of Sunderland

  • Jeg har fortsatt en del minner fra Sunderland, som jeg hadde i lommeboka, da jeg ble forsøkt drept, på gården til min onkels nå eksdame, i 2005. (N).

    Jeg har fortsatt en del minner fra Sunderland, som jeg hadde i lommeboka, da jeg ble forsøkt drept, på gården til min onkels nå eksdame, i 2005. (N).

    Som jeg blogga om i går, så hadde jeg en ganske tjukk lommebok, som jeg hadde kjøpt på Steen og Strøm, som jeg kasta igår, for jeg kjøpte ny lommebok endelig, her i Liverpool.

    Og i lommeboka så hadde jeg også en del penger, som var igjen fra studielånet, i Sunderland.

    For jeg dro fra Sunderland, i begynnelsen av februar 2005, var det vel, og dro fra gården til onkelen min, 25. juli 2005.

    Altså et halvt år seinere.

    Men jeg fikk mye penger, fra lånekassa.

    For jeg fikk også pengene som egentlig skulle til universitetet.

    Men jeg tenkte at det viktigste var å få meg en jobb.

    Så jeg dro til London, for å få meg en jobb og en leilighet, og når jeg hadde fått meg leilighet, så skulle jeg kontakte universitetet, for å gjøre opp for pengene jeg skyldte dem da.

    (Selv om jeg nå synes at jeg burde få litt fratrekk i regninga.

    For vi ble vekket hver natt, av brannalarmen, så det gikk ut over studiene.

    To tyske damer, som bodde i vår leilighet, de var smarte nok til å få seg plass, i en annen del av the Forge, så de slapp vel unna, og fikk sikkert bedre mulighet til å konsentrere seg om studiene sine.

    Pluss at vi ble hevet ut, fra den leiligheten vi bodde i.

    Inn her:

    I begynnelsen av februar 2005.

    Så måtte vi flytte til en leilighet, som jeg ikke er sikker på nøyaktig hvor var, for jeg fikk aldri sett på den engang, jeg bare dro til London, siden studiene mine var ødelagt, uansett.

    Mye på grunn av problemer med HiO, Lånekassa og også det med at brannalarmen gikk hver natt på the Forge.

    Jeg orka ikke å bli kjent med 4-5 nye ‘samboere’ fra halve verden.

    For det kan være ganske slitsomt, det merka vi, i september.

    Så det var slitsomt, og tøysete, når de heiv oss ut, i februar, for at vi måtte begynne på nytt, å bli kjent med en haug med samboere.

    Da syntes jeg det ble for tullete, å fortsette å bo i Sunderland, siden jeg uansett ikke ville klart å ta noen grad, siden studiet mitt var såpass forsinket, pga. de nevnte problemene.

    Og da ville jeg endt opp, i juli, uten penger, uten noen grad, uten noe sted å bo, uten jobb osv.

    Så da syntes jeg det var smartere å heller prøve å etablere meg, mens jeg hadde noen penger, studielånet.

    Men han sjefen for utenlandsstudier, ved HiO, Frode Eika Sandnes.

    Han og kameraten hans fra Sunderland, sa i et møte, på HiO, i 2004, at det var umulig for norske studenter å få seg jobb i Sunderland.

    Og det hang igjen litt i hue, så derfor dro jeg til London.

    Så sånn var det.

    Så prøver jeg å rydde opp i alle problemene nå da, så det var derfor jeg dro til Sunderland, med toget, i forgårs.

    For når jeg ringer til universitetet der, så sier de at de ikke finner noen opplysninger om meg, i datasystemet deres.

    Så noe er tydeligvis feil der.

    Og jeg har ikke fått noe svar, på en søknad om nedbetaling av studieavgift, som jeg sendte dem, i 2006, må det vel ha vært, her fra Liverpool.

    Så sånn er det.

    Det kom noen folk, mange, som jeg hørte sa skulle skyte meg osv., til gården til min onkels nå eksdame, Grethe Ingebrigtsen, i Kvelde, i juli 2005, etter at onkelen min og Grethe hadde dratt på MC-ferie til Danmark, og lot meg passe gården.

    Men jeg så ikke noen hester der, så jeg tror de må ha fjerna hestene.

    Og det samme med sauene.

    Men jeg ga bikkja masse mat, for jeg skjønte at noe var i gjerde.

    Så stakk jeg til Farris-vannet, da de folka dukka opp.

    Der lå det en robåt, som jeg lånte, for jeg regna med at det var greit, siden det var et nødstilfelle.

    Så rodde jeg til en hytte, hvor de ringte etter taxi for meg, for jeg var ikke kjent der, så jeg kunne ikke forklare taxien veien.

    Så dro jeg til Kristiansand, med buss fra Larvik, og så til Hirtshals dagen etter, med ferje fra Kristiansand.

    Jeg hadde på meg olabukse, og en genser som jeg har på meg nå faktisk, som jeg kjøpte på Burton i Sunderland, i the Bridges-senter, i 2004.

    Som er hel enda.

    Men men.

    Og en jakke.

    Men jeg leide en bil i Hirtshals.

    Og kjørte litt på måfå, for jeg overhørte at noen på ferja sa, bak ryggen min, at ‘mafian’ har folk på hver eneste bensinstasjon langs autobahn.

    Det må ha vært ganske kjent, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, for det overhørte jeg, at drosjesjåførene, i Larvik, prata om, ved påsketider, 2005, mens jeg venta på at onkelen min skulle komme å hente meg på togstasjonen, etter at jeg hadde kommet med fly fra Frankfurt samme dag, til Norge, og fått søstra mi til å ringe han og Grethe, og høre om det var greit at jeg var ute hos dem, på gården i Kvelde, noen få dager.

    Så fikk jeg søstra mi, Pia, og broren min, Axel, til å dra ned dit, dagen etter, med toget.

    Så forklarte jeg om at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003, på Rimi Bjørndal.

    Og den dagen jeg stod og venta på onkelen min, den dagen jeg kom med toget til Larvik.

    Da hørte jeg at drosjesjåførene der, sa seg imellom, at ‘dette må vi ikke fortelle til mafian’.

    Så det er tydelig at det er noen ‘mafian’-greier som foregår.

    Så sånn er det.

    Så da kjørte jeg til Rouen.

    Men jeg hadde en jakke, som var svart med for.

    Marlboro Classic.

    Som jeg hadde kjøpt på Oslo City, i Oslo, mens jeg studerte på HiO.

    For jeg jobba på Bjørndal, og der er det en del sånne ungdommer som skal tøffe seg, noen ganger osv.

    Så da var det greit å en litt tøff og varm jakke, syntes jeg, mens jeg stod der, om vinteren og venta på bussen til Mortensrud osv.

    For bilen min, en svart Ford Sierra, 1986 modell, eller noe.

    Den hadde jeg ikke råd til å betale forsikring, vei-avgift, bensin og parkering for, mens jeg studerte, så den hadde jeg parkert i en gate hvor det var lovlig å parkere.

    Ved siden av Gamle Aker Kirke.

    Som var fem minutter å gå fra der jeg bodde.

    Men bilen ble fjernet derfra, da de hadde feiing av gatene, våren 2003, eller noe.

    Så da så jeg ikke noe mer til den bilen.

    Så sånn var det.

    For det var så dyr bot, å betale, for å få tilbake bilen.

    Jeg var jo ikke borte ved Gamle Aker Kirke hver dag heller.

    Så det tok noen uker før jeg fikk vite det, at bilen var taua inn.

    Og da koster jo sånt mye penger i Norge, så bilen var nok ikke verdt det lenger, å betale så mye for.

    For den måtte vel på EU-kontroll også, i 2002 eller 2003, mener jeg å huske.

    Den var på EU-kontroll, i år 2000, tror jeg det var.

    Like før jeg begynte å jobbe på Rimi Kalbakken.

    Sommeren år 2000, var nok det.

    Så da skulle vel den bilen på EU-kontroll igjen, i 2002, kan jeg tenke meg, like etter at jeg begynte å studere.

    Så derfor tok jeg av skiltene på den bilen, og parkerte den utenfor Gamle Aker Kirke.

    For jeg syntes egentlig at bilen var ganske kul.

    For den var svart metallic, og så litt kulere ut, enn en vanlig Ford Sierra, må jeg si.

    Så jeg hadde lyst å beholde bilen, til jeg fikk meg jobb igjen, etter bachelor-studiet, i informasjonsteknologi, som jeg etter planen skulle vært ferdig med, våren 2005.

    Men det gikk jo ikke slik.

    Jeg overhørte jo, i desember 2003, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.

    Så derfor dro jeg til Sunderland, i september 2004, for jeg tenkte at den her ‘mafian’, var kanskje noe Oslo-greier, eller noe.

    Noe sånt.

    Så den jakka, den tenkte jeg at folk kanskje så etter, hvis de leita etter meg.

    Så den kasta jeg i en søppelcontainer, i Rouen.

    Hvor jeg havna, før jeg kjørte til Utrecht, og tok flyet fra Schipol til Liverpool, dagen etter, eller noe.

    Men da hadde jeg ikke jakka da.

    For den kasta jeg jo i Rouen.

    Da hadde jeg bare olabukse og den genseren jeg har på meg nå, en vanlig svart bomullsgenser.

    Og noen brune sko, med snøring, som Grethe egentlig hadde kjøpt til Martin, men Martin ikke ville ha.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men jeg hadde en del penger, i lommeboka, og på en konto hos Nordea.

    Så jeg kom meg til Liverpool, hvor jeg først bodde på hotell, på Travelodge Haymarket, og etterhvert, så bodde jeg på hostell, da det minket på pengene.

    Men så fikk jeg meg jobb på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, drevet av Bertelsmann Arvato, hvor jeg jobbet i et år og tre måneder ca., og som jeg har en arbeidssak mot.

    Pga. mobbing fra ledere, og slavedrift, må man vel nesten kalle det, der:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Men jeg hadde en ganske tjukk lommebok da, fra Steen og Strøm i Oslo, kjøpt inn en del år tidligere på 2000-tallet, og som jeg endelig fikk bytta ut i går:

    https://johncons-blogg.net/2009/01/jeg-har-hatt-drlig-rd-i-mange-r-n-som.html

    Så derfor har jeg mange greier fra Sunderland enda.

    Selv om jeg ble jaget fra Norge, i bare klærne jeg hadde på meg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og der de klarte å skrive ‘EZIK RIBSSKOG’, på Metro-passet mitt.

    Det var i et lite billettkontor, som var like ved Park Lane Metro-stasjon.

    Jeg husker det var to japanske studentinner, som også kjøpte Metro-pass der da.

    Det var veldig mange japanske og tyske studenter i Sunderland, av en eller annen grunn.

    Kanskje det var fordi det var såpass billig å studere der.

    Det kosta vel 50.000 norske i halvåret ca.

    Som var billigere enn Newcastle, for eksempel, husker jeg.

    Så jeg tenkte at jeg fikk dra til Sunderland, for jeg ville ikke få meg mer studielån, enn jeg egentlig trengte.

    Så derfor ble det til at jeg dro til Sunderland da.

    Og også fordi at HiO ingeniørutdanningen, hadde en samarbeidsavtale med University of Sunderland da, og folk kom over derfra, for å forklare om byen osv., på allmøter, på HiO, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Skal jeg se om jeg finner det bildet av den Metro-stasjonen:

    PS 2.

    Jeg dro til Sundeland, en onsdag, tror jeg det var, i september 2004.

    Men jeg hadde ikke internett, den første uka.

    Så jeg dro masse på byen, i Sunderland og i Newcastle da.

    For man kan ta metroen, fra Sunderland til Newcastle.

    Et dagskort, med metroen, koster £3.90, sjekket jeg i forgårs.

    Altså cirka 40 kroner.

    Så kan man dra fram og tilbake mellom Sunderland og Newcastle hele dagen hvis man vil.

    Så ting er ganske billig der oppe.

    Og det er jo artig, syntes jeg, at to såpass store byer, ligger så nærme.

    Jeg tror begge byene har rundt 300.000 innbyggere, eller noe.

    Men det er flest mennesker i Sunderland.

    Selv om Newcastle, nok har finere bygninger osv.

    Men det bor faktisk flest folk i Sunderland.

    Og de prater mer forståelig, i Sunderland, synes jeg.

    De prater skikkelig bredt, i Newcastle.

    Mens i Sunderland, så har de samme orda, som i Newcastle, som er spesielle for Nord-Øst da.

    Men uttalen i Sunderland, ligner mye mer på vanlig engelsk uttale, vil jeg si, enn i Newcastle.

    Hvis jeg ikke tar helt feil da.

    Det er mulig jeg roter.

    Men hva var det jeg skreiv om.

    Jo, jeg dro på fotballkamp, første lørdagen jeg var i Sunderland.

    For jeg tok fly fra Oslo til London, og så til Newcastle.

    Og da tok jeg taxi, fra Newcastle til Sunderland, for jeg visste ikke om metroen da, og jeg hadde med to kofferter, for jeg hadde en hel leilighet i Oslo, som jeg tømte for ting.

    Jeg tok med det jeg fikk plass til i to kofferter, og lagret resten på City Self-Storage Coluseum.

    Så sånn var det.

    Så jeg tok taxi da, til Sunderland.

    Og han taxisjåføren, han fortalte masse artig, om Sunderland og språket og sånn da.

    Stadium of Light, har forresten plass til flere tilskuere, enn Anfield.

    Det var sånn som hørtes rart ut, for en nordmann, som dro til Sunderland, når de var i Championship-divisjonen.

    Da tror du ikke at Sunderland har større arena enn Liverpool, når du ikke har vært på Premiere League-kamper osv. i England før.

    Men det har de faktisk.

    Sunderland er jo en et-lags by.

    Til forskjell fra Liverpool, hvor det er to store lag, Everton og Liverpool.

    Mens i Sunderland, så er det bare Sunderland, som hele byen står samlet bak da.

    Selv om Celtic-skjorter også selger en del der, husker jeg, fra en sportsbutikk.

    De hadde et stativ, hvor det var 75% Sunderland-skjorter, og 25% Celtic-skjorter da.

    Hvis jeg husker riktig.

    For Celtic-skjortene, de ser like ut som Sunderland-skjortene.

    Det er bare det, at Celtic-skjortene er grønne og hvite, og Sunderland-skjortene er røde og hvite.

    Hvis jeg husker riktig om Celtic-skjortene.

    Og overalt i Sunderland, så gikk folk i Sunderland-skjorter da.

    Mer enn i Liverpool, vil jeg nesten si.

    Det var et veldig populært plagg.

    Med Sunderland-skjorte.

    Selv om Sunderland da var i Championship-divisjonen, altså i den nest øverste divisjonen da.

    Og jeg klarte å sette meg på feil plass, på Stadium of Light, da jeg så den Preston-kampen der, i 2004.

    Jeg var tidlig ute, jeg var vel en av de første der nesten.

    For jeg hadde ikke internett, som sagt.

    Så jeg kjeda meg litt.

    Men men.

    Så kom det noen andre folk da, som egentlig hadde den plassen jeg satt på.

    Så måtte jeg flytte meg da.

    Og jeg skjønte ikke så mye av den merkinga.

    Men jeg dro fram den billetten da, på bildet øverst i denne posten.

    Og visste tydelig at jeg hadde faktisk kjøpt billett da.

    Jeg var bare litt dum.

    Og det som skjedde i pausen, var at da dukka det opp to pene Sunderland-damer, i 20-årene vel.

    Som satt seg ved siden av der jeg satt.

    Selv om det var tull med billetten da.

    Jeg satt nok fortsatt ikke på riktig plass.

    De jentene fortalte meg, at det var jeg som rota.

    Så gikk de tilbake igjen, og satt seg ved siden av meg.

    Og de heia på Sunderland.

    Så da måtte jeg nesten reise meg og, syntes jeg, da Sunderland scorte.

    Siden jeg da studerte i Sunderland, mener jeg.

    Preston visste jeg ikke hvor var engang så.

    Men men.

    Men det syntes visst de jentene var rart, for det husker jeg at dem prata med hverandre om, hvorfor jeg reiste meg opp, når Sunderland scorte, som de gjorde tre ganger, (de vant 3-1), når jeg ikke var fra Sunderland.

    Men alle de folka som satt rundt der, på den tribunen, de var skikkelig hyggelig og ordentlige folk.

    Det var ikke noe holiganer, eller noe lignende.

    De folka som jeg rappa plassen til, ble ikke sure, de bare smilte osv.

    Og en kar som satt på raden foran, de bare nikka, og sa at jeg burde bare sitte der det var ledig, de så jo at jeg hadde billett så.

    Så dukka det søren meg opp to pene damer i pausen og, som satt seg på plassene til høyre for meg.

    En kjempepen blond dame, i 20-årene, med Sunderland-drakt, som hadde langt hår, som blåste i trynet på meg, hele tida, i 2. omgang.

    Så det var ikke så galt, husker jeg at jeg syntes, at det var ordentlige og høflige folk, osv., de som satt rundt der, på den tribunen.

    Så det husker jeg enda.

    Så da begynte jeg nesten å holde med Sunderland, som lag nr. 2 i England da, etter Everton, som jeg har holdt med nesten hele livet, siden jeg så de, på tippekampen, på NRK, i 1977, tror jeg det var, da de slo Coventry 6-0, på Goodison.

    Så sånn var det.

    Men jeg holdt egentlig litt med Sunderland og, på slutten av 90-tallet.

    For da hadde de Peter Reid som manager.

    Og han var en av favortitt-spillerne mine, på det Everton-laget, som vant ligaen to ganger, på 80-tallet, og som også vant cupvinnercupen og FA-cupen i 1984, osv.

    Og Peter Reid spilte også på det engelske landslaget, i Mexico-VM, i 1986.

    Et mesterskap, som jeg satt klistra foran skjermen, og kikka på, den sommeren, før vi dro til Weymouth, tror jeg det var.

    Hvis ikke det var etter at vi kom hjem fra språkreise.

    Jeg satt foran en Grundig-tv, som faren min hadde kjøpt, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, hvor jeg bodde aleine, siden jeg var ni år, i Hellinga og i Leirfaret da.

    Så sånn var det.

    Så da Peter Reid ble manager, i Sunderland, da holdt jeg litt med Sunderland og, selv om jeg selvfølgelig holdt mest med Everton da, men jeg syntes det var artig at Peter Reid hadde suksess, som manager, som han hadde de første sesongene i Sunderland.

    Så det var også litt av grunnen til at jeg valgte å studere i Sunderland, når jeg først hadde bestemt meg for å dra til utlandet.

    Det var fordi HiO samarbeidet med universitetet.

    Og jeg syntes fortsatt da, i 2004, at Sunderland hørtes litt ut som et artig sted å dra.

    Pga. fotballen da.

    Siden jeg hadde holdt litt med dem, da Peter Reid, var manager der, på slutten av 90-tallet, var det vel.

    Så sånn var det.

    Men vi var jo på det museumet, i Sunderland.

    Brusk, også fra Oslo, som bodde i naboleiligheten, i the Forge, dro meg med, en søndag.

    Og Nelufer fra Tyrkia og Tyskland, hun var også med, husker jeg.

    Skal jeg se om jeg finner bildet av det museet, hvor vi var i 2004:

    Her, inne i dette museet.

    Der har de en vinterhage, heter det vel.

    Hvor de har trær og planeter, fra varme strøk da.

    Selv om det kanskje ikke passer så bra, i et museum.

    Men de har det nå der alikevel da.

    Men men.

    De har også en utstilling, fra gruvevirksomheten, som det har vært mye av, i Sunderland.

    Og de hadde også en vegg, like ved den delen av museet, som var tildelt gruvedriften da.

    Der hadde de en vegg, hvor det var en vegg-maling, var det vel, av Peter Reid.

    Og det stod at han var manager, for Sunderland da.

    Enda da var det ikke Peter Reid som var manager lenger.

    Han fikk sparken, over et år tidligere, tror jeg.

    Kanskje i 2002, eller noe(?)

    Jeg skal ikke si året sikkert.

    Men det var ihvertfall en god stund før vi var der, høsten 2004.

    Hvem var det som var manager da.

    Jeg husker at en tidligere Everton-spiller ihvertfall, spilte den kampen.

    Hva het han da.

    En som ikke var så veldig god.

    Hm.

    Tja.

    Ja, jeg husker ikke nå.

    Jeg får søke på Google.

    John Oster, var det.

    Han mener jeg spilte den kampen for Sunderland.

    Muligens som reserve.

    Noe sånt.

    Men men.

    Myhre spilte ikke, det var en annen kjent keeper.

    Jeg tror ikke Myhre spilte i Sunderland, etter at jeg dro dit.

    Han ble satt på benken, eller ikke engang der, mener jeg å huske.

    Men men.

    McCarthy, står det at det var, som var Sunderland-manager det året.

    Og Sunderland vant championship-divisjonen, og rykket opp til Premiere League osv., etter den sesongen.

    Og det står at Myhre spilte en del kamper.

    Kanskje det var etter at jeg dro til London, i februar.

    Hvem vet.

    Her er mer om dette forresten:

    http://sunderland.wikia.com/wiki/2004/2005_season

    Men hvorfor det var bilde av Peter Reid, i museumet, høsten 2004, og det stod at han var manager, det veit jeg ikke.

    Men han hadde jo hatt en god del suksess da, de første sesongene i Sunderland.

    Så kanskje det var derfor at de ikke fjernet bildet av han, og teksten der det stod at han var manager.

    Nåværende manager, såvidt jeg forstod det.

    Det er mulig.

    Skal jeg se om jeg kan finne ut når han slutta der da.

    Oktober 2002, var det.

    Etter nesten åtte år som Sunderland-manager.

    Han hadde visst hatt litt uflaks, og kjøpt Tore Andre Flo, for ganske mye penger, osv.

    Så sånn er det.

    Her er mer om det:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Peter_Reid#Sunderland

    Så det var kanskje litt rart, at det skulle stå på veggen, på museet i Sunderland der, at Reid var manger, to år seinere, i oktober 2004, var det vel.

    Det var kanskje litt rart ja.

    Men museer er vel kanskje vant til å leve mer i fortiden, enn i nåtiden, så det var kanskje derfor at det var sånn.

    Det er mulig.

  • Brann i søppelkasse i Sunderland. (In Norwegian).

    Brann i søppelkasse i Sunderland. (In Norwegian).

    Jeg fant det ikke akkurat nå, men jeg tror jeg må ha skrevet om det før på bloggen.

    Det var den gangen jeg kom hjem fra universitetet, St. Peters Campus, eller hva det heter igjen, det ved elvebredden av elven Wear, som den heten, elven i Sunderland.

    Da gikk jeg den veien her hjem:

    Og da begynte å brenne i den søplekassa der, som jeg så, da jeg var i enden av veien, lengst bort på bildet.

    Jeg så det begynte å ryke opp fra søplekassa, akkurat da jeg runda hjørnet, i bakgrunnen på bildet der, virka det som.

    Da hadde jeg vært på Tesco i Sunderland, som er i et stort shopping-center der, som heter the Bridges.

    Det er hvis man fortsetter bortover til høyre på det bildet her:

    Jeg hadde nok gått til Tesco, fra St. Peters, da gikk jeg over den broa da, som man ser på bildene jeg postet fra Sunderland tidligere idag.

    Det er nemlig mulig, å fra universitet, som har to campus, et city campus, og St. Peters, vel, ved elva da.

    Men det er mulig å gå fra St. Peters der, til broa, langs elva faktisk.

    Og så kan man gå opp en del ganske bratte trapper, som nesten er en del av broa.

    Istedet for å gå rundt da, til metro-stasjonen, som vel heter St. Peters, som forøvrig ligger rett ved Sunderland sin fotballbane Stadium of Light, hvor jeg så Sunderland slå Preston North End, tror jeg det var, 3-1, høsten 2004.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, da hadde jeg kjøpt kildevann, på Tesco.

    Siden hun italienske Federica og de tyske folka bodde i samme leilighet som meg, på the Forge, de sa at man ikke kunne drikke vannet.

    Jeg spurte hvorfor ikke, men da svarte de ikke.

    Jeg har jo hørt det før, at man ikke skal drikke vannet i utlandet ofte.

    Men jeg lurte på om det var pga. klor-innholdet f.eks., men de svarte ikke.

    Så jeg bare hørte på de, og kjøpte kildevann da.

    Her i Liverpool, så merker jeg det, at hvis jeg drikker vann fra springen, så er det så mye klor og dritt i det, at jeg får problemer med magen, og får noe sånn slim opp fra magen, og inn i munnen da, delikat nok.

    Og da funker ikke kroppen og etterhvert ikke hjernen så bra, de gangene nå i vinter osv., som jeg har vært så blakk, at jeg ikke har hatt råd til kildevann f.eks.

    Så ikke drikk vannet fra springen, i England, det fraråder jeg veldig sterkt.

    Det hjelper ikke å koke det engang, det er like jævlig.

    Man får sånn slim opp fra magen likevel.

    Hvis det ikke er meg det er noe galt med da.

    Hvem vet.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg tenkte først på å ringe brannvesenet.

    Og jeg hadde en norsk mobil med fra Norge da, som jeg tenkte at jeg skulle prøve å ringe noe slags nødnummer til da.

    Men jeg tenkte at herregud, den søppelkassa har brent opp før brannvesenet rekker å dukke opp.

    Så jeg fant den kildevann-flaska da, og bare tømte den, og prøvde å treffe der flammene kom fra da.

    Så klarte jeg faktisk å kvele flammene, med 1.5 liter, Buxton kildevann, tror jeg det kan ha vært.

    Noe sånt.

    Men det var bare flaks, egentlig, for det hadde allerede da begynt å brenne ganske bra.

    Det var flammer så det holdt omtrent.

    Og jeg synes jeg så, at over muren, så var det noe trebygning-greier.

    Kanskje dem har gjort om fra sånn som det ser ut nå?

    Det så ihvertfall sånn ut for meg, som at hvis søppelkassa hadde tatt ordentlig fyr, så hadde noe trehus-greier, like på oversiden av muren, begynt å brenne, for flammene slikka allerede da jeg helte på vann, oppover langs muren, og i retning av det trehusgreiene da, så det ut som for meg, da jeg så tilbake, på den søppelkassa, etter at det hadde slukket da.

    En annen student, en britisk student tror jeg det må ha vært, som også bodde på the Forge, dukket opp, like etter meg.

    Og han sa, at det var bra gjort, eller noe sånt da.

    Jeg sa sånn, at ja det har vel slutta å brenne nå.

    Jeg tenkte at da var det ikke noe vits i å ringe brannvesenet.

    For jeg var litt var for det, å tulle for mye de britiske folka, som bodde i Sunderland, sine ting.

    Så jeg ville ikke egentlig ha noe med den søppelkassa å gjøre.

    For jeg var ikke så vant til briter og sånn da.

    Men men.

    Men jeg burde egentlig ha rulla søppelkassa over på andre sida av veien, ihvertfall.

    I tilfelle brannen hadde blusset opp igjen.

    For det kunne tatt fyr, på andre siden av muren, i noe trehus-påbygg, eller noe sånt, som jeg mente jeg så der.

    Men det så jeg litt seint, mener jeg å huske.

    Og da hadde vi allerede blitt enige om, at brannen var slukket, og at det så greit ut.

    Men jeg måtte drikke vann fra springen da, klagde jeg litt, halvveis for moro skyld.

    Jeg trodde egentlig ikke det var så ille å drikke vann fra springen i England da, som jeg synes det er nå.

    Men men.

    Men det var sånn at jeg ville ikke drive å flytte på de engelske folka sine søppelbøtter.

    Jeg var livredd for å få skylda for det her.

    Så det gjaldt å komme seg tilbake til Forge, så fort som mulig omtrent, før det ble oppdaget at man hadde helt vann oppi søppelkassa til noen briter, for da hadde man sikkert fått skikkelig kjeft, det mistenkte jeg litt sånn halvveis da.

    Så sånn var det.

    Men det rareste.

    Det var, at i et av de øverste vinduene på the Forge.

    Jeg tror det antagelig var et av disse vinduene, selv om det var fler vinduer det kan ha vært og.

    Dette var jo i 2004, så det er over fire år siden.

    Her er de vinduene som man kan se fra veien der, hvor det brant da:

    Og på the Forge, så var det sånn, ihvertfall i blokk tre, der vi bodde, at utenlandsstudentene, de bodde i ‘the ground floor’, første etasje, og de britiske studentene, som omtrent ingen av var fra byen da, siden de bodde på campus, de bodde i de øverste etasjene.

    Så det var nok noen briter som dreiv å speida, skikkelig hektisk, med at han karen lente seg skikkelig ut av vinduet og speida på hva som skjedde i forbindelse med den brannen da.

    Og det pleide ikke å henge folk sånn ut av vinduene der, å spionere på folk som gikk på den veien der.

    Det så jeg bare den ene gangen.

    Men han var så årvåken.

    Og jeg synes også, i ettertid, at det var rart, at den søppelkassa skulle begynne å brenne, akkurat da runda hjørnet der omtrent.

    Men heldigvis så gikk det en annen student, som jeg tror må ha vært britisk, sannsynligvis, selv om han ikke sa så mye.

    Det gikk annen student bak meg.

    Kanskje ti meter bak meg, eller noe.

    Så han må ha sett det, at det var sånn, at det begynte å brenne, akkurat like før jeg dukka opp der.

    Så det var litt merkelig, kan man si.

    Men jeg måtte nesten prøve å slukke det, syntes jeg, uansett hvordan dette hang sammen.

    Siden den brannen, økte, fra røyk, til flammer, veldig fort da.

    Så jeg regnet med, at hvis jeg ringte brannvesenet, så hadde hele søppelkassa vært brent opp, lenge før de rakk fram.

    Og at det da kanskje kunne ha begynt å brenne, på andre sida av muren også.

    Hvis ikke noen hadde flytta søppelkassa da.

    Men det så man ikke, der den stod, at det var sånn, at flammene kunne tenne på noe, på andre siden av muren.

    Men det så man, hvis man så seg tilbake, litt lenger bort på veien da, mener jeg å huske.

    Omtrent fra der bildet ble tatt fra.

    Men men.

    Men jeg syntes han virka mistenkelig, for han var så årvåken, og hadde så brå bevegelser, og jeg tror han omtrent satt i vinduet der, og speida ut da.

    Så det syntes jeg var litt som å bli spionert på egentlig.

    Så jeg kan ikke forklare helt nøyaktig hvorfor jeg reagerte.

    For hvis man ser en brann, så er det vel vanlig å prøve å se hva som skjer.

    Men, han fyren i vinduet, han var liksom ikke i panikk, eller noe sånn, han var helt rolig og hadde kontrollen da, virka det som.

    Så det var litt sånn at man nesten grøste, av han fyren i vinduet.

    Eller hva man skal si.

    Han var en sånn lokal fyr, og du var en utlending liksom.

    Sånn følte jeg det.

    For han oppførte seg, som om han liksom hadde rett til å sitte og henge ut av vinduet, og stirre på deg.

    Uten at du hadde noe du skulle ha sagt.

    Jeg syntes det var litt rar oppførsel da.

    Brann eller ikke brann.

    Så det husker jeg at jeg reagerte på.

    Men men.

    Men det var ikke sånn, at det var noen der, som jeg pratet med om alt mulig.

    Det var vel sånn, at jeg var vant til å være sjef på jobben, på Rimi i Norge, og ha litt distanse osv., til medarbeiderne der da.

    Så jeg var nok litt prega av det, også da jeg bodde på the Forge, at jeg hadde jobba på Rimi Langhus hele sommeren før.

    Som ansvarlig siden butikksjef Stian slutta der, før sommerferien.

    Så jeg var vant til å være på talefot med alle, på Rimi Langhus.

    Hvor jeg ikke ville ha noen konflikter, siden vi ikke hadde noen ekstra ledere, hvis f.eks. assistent Espen Sigmund ble sykmeldt.

    Så derfor var jeg veldig sånn, at jeg prøvde å være på godfot med de fleste der, for å unngå krise i butikken, hvis noen ble sykmeldt.

    Og jeg var nok litt prega av den sommeren på Rimi Langhus, da jeg bodde på the Forge.

    For der delte jeg en leilighet, sammen med seks andre utenlandsstudenter.

    Fem damer og en gutt.

    Var det vel.

    Joda, Federica, Rosario, Nelufer, Dörthe, og ei tysk ung dame til, som jeg ikke husker navnet på.

    Pluss Iwo, eller Ivo, fra Tyskland, men egentlig Bulgaria, eller noe.

    Men men.

    Men Nelufer og hun tyske som jeg ikke husker navnet på, de flytta et en måned eller to da.

    Så da ble det bare fem folk tilbake der.

    Og da ble det ganske levelig.

    For hun Nelufer, hun var litt sånn, hva heter det.

    Sånn det motsatte av ‘laid-back’.

    Altså, at hun skulle ha møter hver søndag, om alt mulig som skjedde i leiligheten.

    Omtrent som et personalmøte i en butikk.

    Hver eneste søndag, klokken 19, eller noe.

    Men hun flyttet altså, sammen med en av de andre tyske, etter kanskje en og en halv måned, eller noe.

    Men jeg var nok litt prega av å ha hatt ansvaret på Rimi Langhus.

    Så jeg var ganske konfliktsky da, for jeg orka ikke tanken på å måtte bo sammen med noen jeg var i krig med, omtrent.

    Og hun Nelufer var jo muslim da forresten.

    Selv om hun var sammen med en tysker vel.

    Men hun og Brusk, en kar fra Oslo, som bodde i naboleiligheten, og som er fra Nord-Afrika vel, Syria, tror jeg.

    Hvis ikke det er i Midt-Østen.

    De hadde sånne religions-diskusjoner.

    Som de dro med meg på.

    Så det var jo greit det sikkert.

    Men det var ikke så avslappet der alltid da.

    Så man måtte passe på hva man sa og gjorde da.

    Omtrent som hvis man er sjef på Rimi, vil jeg si.

    For da må man også passe seg for å si noe galt, eller gjøre noe galt.

    Så det var litt nesten på samme måte, å bo på the Forge, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men det var artig ellers.

    Det var ofte studentfester, og man traff mye folk.

    Vi hadde en del fester i leiligheten.

    Spesielt første uka, da det gikk med en del øl og vin, som jeg sponsa en del av, siden jeg hadde jobba så mye på Rimi, den sommeren, så jeg hadde en del penger, i begynnelsen av oppholdet i Sunderland.

    Lite visste jeg da, at studielånet mitt skulle bli fire måneder forsinket.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Men men.

    En annen ting som var merkelig der, var at brannalarmen gikk omtrent hver natt, de to første månedene.

    Så det ødela mye for nattesøvn, og fokuset på studiene, vil jeg si.

    Så hva det var som foregikk der, det kan man lure på.

    Men kanskje det var han som hang ut av vinduet, da det brant i søppelkassa, som fant på noe sprell, og skulle lage faenskap for utenlandsstudentene.

    Hva vet jeg.

    Da dukka det opp en litt Hitler-aktig kar, må man vel si, hver gang alarmen gikk, som var sjefen for oppgangen.

    Ordenssjef.

    Og som vel fikk betalt av universitetet for det.

    Det var også ordensvakter, som gikk rundt på the Forge, og avsluttet fester, hele tiden, i helgene.

    Så det var litt sånn nazi-tendenser, blant de ordensvaktene der, må jeg si.

    Studenter må vel tåle litt bråk, natt til søndag(?)

    Men da var det ikke lov å feste for lenge, eller til ordensvaktene fant deg.

    Neida.

    Men brannalarm hver natt, i omtrent to måneder.

    Nei, det var bare noe student-sprell det.

    Jeg skjønner ikke hvorfor noen ville gjøre det.

    Det var kanskje morsomt, de to-tre første gangene.

    Men 20-30 ganger, det var kanskje ikke like morsomt(?)

    Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at brannalarmen gikk 30 ganger, om nettene, de to første månedene der.

    Så tilslutt så gadd man ikke å gå ut.

    Man bare lå i senga til alarmen slutta å ule.

    Og det var ikke så artig det heller, for den ulte ganske bra.

    Og det kunne godt ta en halvtime, eller lengre, å få skrudd av den.

    Men man ble så vant til det etterhvert, at brannalarmen gikk, mer eller mindre, hver natt, så det ble bare en vane.

    Så sånn var det.

    Så jeg synes det var litt merkelig.

    Den speidinga ut av vinduet, fra han britiske studenten, sammen med det med brannalarmen, at den gikk, mer eller mindre, hver natt, de første månedene.

    Så det var kanskje litt rart.

    Men det er kanskje andre som ikke synes det.

    Og som mener det er morsomt at brannalarmen går hver eneste natt, i mange uker, det er mulig.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Noe galt. (In Norwegian).

    Noe galt. (In Norwegian).

    Da jeg var i Sunderland igår, så var jeg en tur innom the Forge, studentleilighet-komplekset, eiet av universitetet, der jeg bodde da jeg studerte i Sunderland.

    Det er litt på utsiden av byen, man må gå i kanskje 15 minutter fra sentrum for å komme dit.

    På veien tilbake til Millfield Metro-stasjon, så gikk jeg gjennom Pallion og Hylton, tror jeg de heter, to bydeler som er like ved the Forge da.

    Og i Hylton, så så jeg at det var en dataforretning, som var åpen.

    For jeg trengte bluetooth-adaptor, til den nye mobilen jeg måtte kjøpe meg, siden faren min driver så mye med sånn telefonsjikane, og vekker folk om natta osv.

    Og da jeg studerte i Sunderland, så hadde jeg egentlig tenkt å bli i England en stund, siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Norge.

    Jeg ville ha meg egen leilighet, og ringte Kripos og sånn i Norge, og samarbeide med de, for å ordne opp i det som foregikk.

    Men universitetet nekta meg, første dagen i Sunderland, å leie en egen leilighet.

    Må jeg vel si at de gjorde.

    Så jeg ble plassert i et rom i en studentleilighet, sammen med seks andre utenlandsstudender, fra Tyskland og Italia og Spania, på the Forge da.

    Og da ville jeg ha en stasjonær pc.

    Siden jeg hadde med hovedkort og sånn, som jeg fikk med i kofferter til Sunderland.

    Og da kjøpte jeg en god del datadeler, i forskjellige butikker, i Sunderland.

    Blant annet TV-kort, radio-kort, nytt hovedkort tror jeg det var, og til og med en gyldig Windows OEM-lisens, og sånne ting.

    (Jeg ringte og installerte den lisensen, fra gården til min onkels nå eksdame, i Kvelde, våren 2005.

    Og da lot han Erik, fra Trøndelag, som jobba på Microsoft-aktiveringa.

    (Jeg husker at han het det samme som meg, så det må ha vært han).

    Han spurte ikke om det var samme maskin.

    Jeg bare forklarte at jeg hadde kjøpt lisensen i England, så fikk jeg installere på to gamle PC-er som bekjente av hun Grethe, min onkels nå eksdame, hadde da.

    Så det var ikke så bra nivå på den produktaktiveringen, i 2005 og sånn, noen måneder før jeg begynte der, det er helt sikkert.

    Men sommeren og våren 2005, da visste ikke jeg at den aktiveringen lå i Liverpool heller f.eks.

    Men jeg la bare merke til at man ikke måtte svare på så mange spørsmål, og at han karen hadde det samme navnet som meg, Erik.

    Og han ble jeg jo senere kollega av, så han vet jeg nå, at var fra Trøndelag, og vel studerte på universitetet i Liverpool, i 2005 og 2006, var det vel.

    Noe sånt).

    Men, de folka, i dataforretningen, de tror jeg må ha kjent meg igjen, fra 2004 og begynnelsen av 2005, da jeg bodde i Sunderland, på the Forge.

    For det var tre fullvoksne karer, i 40-åra kanskje.

    Og alle tre så ned.

    Ingen av de så meg i øya.

    Ingen av de løfta blikket.

    Det var omtrent som å være i en begravelse, eller noe.

    Og de hadde ikke heller bluetooth-adaptere, sa de, så jeg måtte kjøpe det i Newcastle, på Currys, i en ‘High-street’, handlegate, ved the Monument, der.

    Så jeg tror noe må ha foregått i Sunderland.

    At noe nok er galt, som ingen forteller meg om.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Den dataforretningen ligger i samma gata som den her butikken, hvis jeg husker riktig, på andre siden av gata, litt nærmere Metro-stasjonen mener jeg å huske, (bare for å forklare om det, mens jeg husker det):

  • Fra Wearmouth Bridge i Sunderland. (In Norwegian).

  • Det er noen fler bilder og, men jeg brukte programmet til den gamle bluetooth-adapteren, som bare kunne overføre 5MB, med ny adapter. (N).

    Det er noen fler bilder og, men jeg brukte programmet til den gamle bluetooth-adapteren, som bare kunne overføre 5MB, med ny adapter. (N).








































































  • Jeg har nettopp byttet ut den ene mobilen, så det er litt surr i systemet her. Så jeg glemte å lade den ene mobilen, så jeg har bilder fra to mobiler.

    Jeg har nettopp byttet ut den ene mobilen, så det er litt surr i systemet her. Så jeg glemte å lade den ene mobilen, så jeg har bilder fra to mobiler.




































































































































  • Jeg har nettopp byttet ut den ene mobilen, så det er litt surr i systemet her. Så jeg glemte å lade den ene mobilen, så jeg har bilder fra to mobiler.

    Jeg har nettopp byttet ut den ene mobilen, så det er litt surr i systemet her. Så jeg glemte å lade den ene mobilen, så jeg har bilder fra to mobiler.