johncons

Stikkord: Sunderland

  • Det var en som ville lage noe intervju, siden jeg skriver om forskjellige problemer på blogg osv., så tenkte jeg at jeg kunne publisere om dette selv.







    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    b j

    <nubanews@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 8:49 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei

     jeg kikket litt kapt på bloggen din, og det så ut som du hadde en spennende historie.Det var litt vanskelig å få tråden siden mye informasjon var spredd på forskjellige poster.

    Jeg hadde en ide her om dagen, og det var at jeg kunn lage noen intervjuer av andre bloggere å poste på bloggen min…

    Kunne du være interessert i å bli intervjuet?

    Kanskje vi kunne lagt en relativt kort og lettfattelig utgave av det du skriver om på bloggen din?

    Den 25. november 2008 09:26 skrev b j <nubanews@gmail.com> følgende:

    [Quoted text hidden]






    [..]







    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    b j

    <nubanews@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 2:52 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Om du oversetter talen så er det jo ditt arbeid, og din eiendom som du kan poste på bloggen.

     

    Dat har jeg spørsmål noen spm klar.(jeg kommer selvsagt til å vise deg hele intervjuet før jeg poster det)

     

    1.) hvor lenge har du blogget?

    2.) hva blogger du mst om?

     

     

    Mvh Bjørn

     

    Den 26. november 2008 14:52 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    [Quoted text hidden]












    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 3:56 PM





    To:

    b j <nubanews@gmail.com>



    Hei,

    1. Jeg begynte å blogge i august ifjor, var det, sjekket jeg nå, på

    http://johncons.angelfire.com/blog/.

    Den bloggen hadde bare en hvis antall megabyte lagringskapasitet.

    Så jeg måtte starte en ny blogg.

    Så etter det, så har jeg blogget på www.johncons-mirror.blogspot.com.

    (Som først, som navnet sier,

    var en mirror-blogg, av angelfire-bloggen).

    Jeg har også hatt blogger oppe, på www.blogg.no, www.blog.co.uk, og www.blog.dk.

    Men disse har blitt slettet, av for meg uklare grunner, siden jeg ikke

    kan si at jeg skriver noe galt

    på disse bloggene, jeg bare skriver om ting som foregår, og har foregått.

    2.

    Jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i Oslo, i 2003, at jeg

    var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og jeg ble forsøkt drept, på gården til onkelen min, i Larvik, i 2005.

    Så bloggen havnet mye om min kamp, for å prøve å få myndighetene til å

    forklare for meg hva

    som foregår.

    Og at jeg prøver å få rettighetene mine da, for å få kontroll.

    Men jeg blir bare tullet med, av omtrent alt og alle, når det gjelder

    myndigheter, i Norge,

    Storbritannia, og USA.

    Så jeg mistenker at det kan være noe frimureri, som tuller med meg.

    Med tanke på at jeg har jobbet 12 år i Rimi, i Norge.

    Og at Stein Erik Hagen, visstnok ikke er så begeistret for at folk

    slutter å jobbe for han.

    Så jeg lurer på om jeg har fått han på nakken, og at det

    ‘mafian’-greiene er i forbindelse

    med det.

    Og at politiet også er inne i dette frimurer-greiene, og derfor

    spiller på lag med Hagen.

    Noe sånt.

    Og jeg mistenker også at agendaen til dette Illuminati/New World

    Order-greiene, kan være

    en krig mot norrøne, og at dette er i forbindelse med kabalisme og

    Illuminati, som sagt,

    og at norrøne, ifølge kabalistene da har Hams forbannelse, og blir

    brukt som slaver, og

    blir tulla med, og har problemer med å få rettighetene sine.

    Omtrent som i heksene, av Roald Dahl, hvis det sier deg noe.

    Og, jeg forklarer dette med linker og dokumentasjon osv., på bloggen,

    sånn at det ikke ser

    like dumt ut, som det kanskje ser ut her.

    Så i det store og hele, så er hovedtemaet på bloggen, min kamp for å

    få rettighetene mine,

    fra myndigheter, som viser tilsynelatende meget stor motvilje mot å gi

    meg disse.

    Så jeg skjønner at noe er galt i Norge, siden man ikke kan få

    rettighetene sine, og siden

    myndighetene skjult for folk, om hva dette ‘mafian’-greiene, som jeg

    overhørte om, er.

    Så derfor prøver jeg også å sette søkelys, på ting jeg har kommet på,

    i Norge, som ikke

    er som det burde være.

    Jeg har tatt litt ‘brainstorming’, som vi kallte det da jeg gikk på

    handel og kontrol, på

    videregående, på 80-tallet.

    For å prøve å finne ut hva som kan være galt i Norge.

    Og da har jeg funnet ut, at det nok er noe tull med kjøttet på vanlig

    grandiosa, siden denne

    ikke lenger selges i Sverige, selv om Big One-pizza som produseres i

    nabo-fabrikken, fortsatt

    selges i Sverige, enda vanlig Grandiosa jo er Norges mest solgte

    pizza, som hver nordmann

    spiser fem av i året, så er denne trukket tilbake fra markedet i Sverige.

    Da er det tydelig at noe nok må være galt her, mener jeg.

    Jeg skriver også om Stoltenberg, at han gikk på kino, med Grandiosa

    (igjen!) reklame-mannen,

    Kjetil Try.

    De sa de skulle på James Bond, men dro på ‘Broene i Madison County’,

    som er en romantisk

    film.

    En dame på kinoen, sa at Stoltenberg burde ta med kona si, på sånne filmer.

    Så sa Stoltenberg, at ‘nei jeg tar med vennen min jeg’.

    Så sier de i ettertid, at de skulle vært på James Bond.

    Men jeg sjekket på internet movie database. imdb, skrives det vel, og

    det kom ikke ut noe

    James Bond-film, det året.

    Jeg ser også på en tracking-cookie jeg har på bloggen, at det søkes

    mye på, om det er en

    forbindelse mellom Stoltenberg og Illuminati.

    Så jeg prøver å gjøre research på, om det var de som hadde et

    komplott, f.eks. mot Gerd-Liv

    Valla, at dette var iscenesatt av Kjetil Try, f.eks., Yssens eks-mann,

    som er et geni, når det

    gjelder markedsføring, og sikkert også å manipulere mennesker.

    At han vet hvordan han skal presentere et budskap, i media, for å få

    best mulig effekt.

    Så jeg lurer på om Valla-saken, nok var regisert av han, som en slags

    Grandiosa-reklame

    kampanje nesten.

    Noe sånt.

    Jeg skriver om Mette Marit-videoen, (selv om det er en stund siden jeg

    skrev om den nå), at

    det kan være en sikkerhetsrisiko, for kongeriket Norge, om den kommer

    på fiendlige hender.

    La oss si hvis Norge og Russland f.eks., drev forhandliger om

    delelinjen i Barentshavet, e.l.,

    også satt KGB med Mette-Marit-videoen, og truet med å spre en XXX-film

    med Mette-Marit,

    på internett, etter at hun var Norges dronning f.eks.

    Eller noen andre enn Russland da.

    Da ville de nok hatt hele landet i lomma.

    Så det er en sikkerhetsrisiko, med Mette-Marit og den videoen, mener

    jeg. At den som har

    den videoen, egentlig har hele landet, mer eller mindre, i lomma, vil jeg si.

    Så her har kongehuset gjort en bommert vil jeg si, som har sveket

    rikets sikkerhet.

    Det virker som at ingen i Norge, tenker sånn, og det synes jeg er

    rart, at folk bare lar

    sånne ting skure og gå.

    Det burde tenkes litt lenger enn nesa rekker noen ganger synes jeg.

    Men, det er vel sånn, at vi nordmenn har blitt flasket opp, og får

    høre hele tiden, at Norge

    er verdens beste land.

    Så da tenker vel ikke folk over sånne ting.

    Men hvis man begynner å grave litt, under overflaten, da tror jeg nok

    mange og enhver kan

    bli overrasket, over hva som foregår i Norge.

    Så hvis man gjør som jeg gjorde, og tar litt brainstorming, på hva som

    er galt i Norge.

    Også begynner man å søke om disse temaene, på nettet osv., og skriver

    om det på detattforum,

    f.eks.

    Da tror jeg noen og enhver kan få seg en overraskelse, når mafian

    eller frimureriet, eller Illuminati,

    eller hvem det, føler seg for mye tråkket på tærne.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg skal se om jeg får oversatt den talen endelig nå.

    Og bare si fra hvis det er noe mer jeg skal forklare om.

    [Quoted text hidden]












    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    b j

    <nubanews@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 6:30 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Hei

    takk for svar:)

    tror jeg må korte litt ned og plukke ut det viktigste…

    Kanskje vi kan se mer på det med drapsforsøket.

     

    kanskje noen oppfølgings spørsmål kan være:

     

    Hva sjedde under drapsforsøket?

    Fikk du trusler før eller etter drapsforsøket?

    Og hva gjør mydighetne som skaper problemer for deg?

     

     

    Så du hadde oversatt mye av talen, og det så ut som en meget bra oversettelse for meg..

     

    Jeg er forresten temmelig sikker på at JFK skrev denne talen selv..

    Han sier også i talen etter det du har oversatt, at ingen i regjering eller militer skal "forkrøple" hans ord i talen…

     

    Mvh Bjørn

     

    Den 26.11.08 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    [Quoted text hidden]












    Google Mail – Angående nettavis.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angående nettavis.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Nov 26, 2008 at 9:25 PM





    To:

    b j <nubanews@gmail.com>



    2008/11/26 b j <nubanews@gmail.com>:

    > Hei

    > takk for svar:)

    > tror jeg må korte litt ned og plukke ut det viktigste…

    > Kanskje vi kan se mer på det med drapsforsøket.

    >

    > kanskje noen oppfølgings spørsmål kan være:

    >

    > Hva sjedde under drapsforsøket?

    Hei,

    jeg får ta med noe av forhistorien.

    Jeg overhørte på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Så jeg bestemte meg for å dra til utlandet.

    Jeg endte opp, for å studere siste året, av bachelor-graden min, i informasjons-

    behandling, i Sundeland, høsten 2004.

    HiO, lagde krøll med tre erasmus-søknader, vanlig søknad til Sunderland,

    og med lånekasse-søknaden, som de sa de skulle ordne med, våren 2004.

    Og de fortsatte å lage krøll, med å godkjenne fagene mine, i Sundeland, selv

    om dette skulle være ren rutine.

    Og lånekassa rota også.

    Så studielånet mitt ble fire måneder forsinket.

    Jeg brukte så mye tid på dette, (kronglete å ordne fra en studentleilighet,

    uten vanlig fasttelefon, i England).

    Så jeg mistet kontroll på lån i Norge, og studier i England.

    Da vi måtte bytte studentleilighet, i februar, så flyttet jeg istedet

    til London,

    for å få meg en jobb, for jeg var så forsinket med studiet, så det var

    nytteløst,

    må jeg vel si, å fortsette.

    Men det var ikke så lett å få seg jobb og leilighet osv. i London.

    (Jeg tror politiet kan ha brukt meg som noe ‘target-guy’, i denne perioden,

    for det var som om folk visste hvem jeg var osv., og folk ringte når jeg

    var på Harrods, og sa fra, til noen gjenger og sånn, overhørte jeg,

    så jeg mistenker at politiet har tulla med meg, fordi jeg valgte å

    avbryte studiet mitt, og brukt meg i noe uro-operasjon, eller noe,

    som target-guy).

    Så jeg dro fra London, men det samme gjentok seg i Amsterdam og Paris,

    så jeg dro tilbake til Norge.

    Jeg ville jo være litt i skjul, siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt

    av ‘mafian’, så jeg dro til gården til onkelen min, i Kvelde i Larvik.

    Eller dama hans var det som eide gården da, ved påsketider, 2005.

    Jeg fortalte alt som hadde skjedd, til søstra mi og broren min, som jeg

    fikk til å ta toget ned fra Oslo, og til onkelen min da.

    Men onkelen min trodde ikke på meg.

    De ville at jeg skulle jobbe på gården, men de sa også at jeg måtte gå

    til lege osv., for onkelen min trodde ikke på dette med at jeg var forfulgt

    av noe ‘mafian’, sa han.

    Så jeg måtte til lege, og da ville de at jeg skulle gå til psykolog, i Larvik.

    Noe jeg gikk med på, for å prøve å roe ned onkelen min, og for å prøve

    å få han til å skjønne, at de måtte ta dette på alvor.

    Men men.

    Jeg jobbet på gården der, i tre måneders tid.

    Veldig detaljstyrt osv., og jeg jobba mange ganger mer, enn de andre

    der.

    Så jeg var som en slave omtrent, og jeg betalte for maten, men jeg bodde

    i en hytte, som var ulovlig oppført på eiendommen vil jeg tro.

    Som var på størrelse med en bod, omtrent, og uten isolering, eller

    innlagt vann, eller strøm.

    (Men dem la en skjøteledning fra låven da, så jeg kunne se TV og hadde

    en elektrisk ovn, som jeg satt under hemsen, for ellers så var det rimelig

    kaldt, i april, i det uisolerte skjulet, eller hva jeg skal kalle det.

    Så frostskaden min, som jeg fikk på et øre i militæret, den blusset opp

    igjen).

    Men men.

    Men så en julidag, så overhørte jeg at onkelen min, sa til dama si Grethe,

    at ‘det var ingen måte jeg kunne komme unna’.

    Og på bursdagen min, 25. juli, så sa han, ‘de får ikke ta’n mens han sitter

    foran PC-en ihvertfall’.

    Martin og Grethe, skulle på MC-ferie, til Danmark, og ba meg ta meg av

    gården.

    Dvs. hestene, og bikkja og katta.

    De dro med MC-en, og sa ‘Thor kommer hjem fra ferie i dag’, og

    ‘se opp for banditter’.

    Så dro de.

    Hestene var ikke på gården likevel, så de løy om det.

    Jeg skjønte, fra det jeg hadde hørt, at noe ville skje.

    Jeg ga hunden og katten mat for en uke omtrent.

    Så stoppa bilen til Thor, (naboen som dyrket

    marijuana, på hytta han bodde, sa Martin, og de hadde

    lurt i meg noe sterk dop, en gang jeg ble med for å være

    sosial, så jeg ikke klarte å bevege meg omtrent).

    Noen gikk ut av bilen til Thor.

    (Jeg hadde fulgt med litt på trafikken på veien, en ganske

    øde gårdsvei, og fler biler enn vanlig kjørte der).

    Jeg tenkte dette var noe med de bandittene de prata om.

    De sa det med at Thor kom hjem fra ferie, og se opp for

    banditter, på en spesiell måte, de var nervøse da.

    Så jeg gikk ned på enga, på gården.

    Og inn i skogen der.

    Og  venta der, i tilfelle onkelen min og Thor, samarbeida

    med de her folka i Oslo, som jeg hadde hørt var etter meg,

    den her ‘mafian’, hvem nå de er.

    Så hørte jeg to folk prata sammen.

    Og at det var flere folk på gården.

    Han ene, som var ved enga der, sa at han ikke turte å gå inn

    i skogholtet jeg var, i tilfelle jeg hadde kniv.

    Jeg hørte de prata, og en kar kom fra gården, og oppdaterte

    dem, og sa, at de hadde funnet brev fra Stein Erik Hagen der,

    til og med.

    (I skjulet, eller hytta, hvor jeg bodde.

    For jeg fikk et brev fra Stein Erik Hagen, da Rimi Langhus, som

    jeg var butikksjef for, vant ‘Rimi Gullårer’, en butikkdriftskonkurranse,

    i 2001.

    Og jeg hadde vitnemål og papirer i kofferten min.).

    Men men.

    Så sendt jeg tekstmeldinger, til psykologen da, som onkelen min

    hadde fått meg til å gå til, og en kamerat fra videregående og seinere

    kollega i Rimi, som het Magne Winnem.

    Om at dem kunne prøve å få politet til gården, fordi noen prøvde å

    få tak imeg osv.

    Da fikk de folka ganske snart etter, overhørte jeg, vite dette.

    (Av enten Winnem eller psykologen).

    Så, de banna osv., og klagde og ble irriterte da.

    (Jeg bare hørte dem, dem hørtes ut som norske folk i 40-åra, vil

    jeg si).

    Mer da.

    Jo, ikke noe skjedde, så jeg sendte nye meldinger, om at dem

    kunne få en taxi til gården, i hvertfall.

    Og da hørte jeg dem ble lettere til sinns, de som sto ganske nærme,

    der jeg var, og han ene sa, ‘for det så skal jeg bare skyte han i

    balla, og ikke i hue’.

    Så sånn var det.

    (Jeg hadde jo overhørt at onkelen min prata til hu Grethe, noen dager

    før, at det ikke var noen måte jeg kunne slippe unna, at de hadde folk

    der og der, osv.).

    Så dette var nok to av de folka, som de hadde der og der, da, for å

    forklare det sånn, rundt gården da.

    Men da hørte jeg en bikkje som bjeffa, to bikkjer var det vel.

    Antagelig hunden på gården, som het Gunnar, mener jeg.

    Og en eller to andre hunder.

    De banna på gården.

    Jeg tenkte det var fordi hundene løp feil vei, eller noe, og fulgte spora

    jeg hadde gått, tidligere på dagen, for å se etter hestene, som dama

    til onkelen min, sendte meg for å gjøre.

    (Hestene var ikke der, forresten).

    Men det kan ha vært politiet som kom til gården og, men jeg vet

    ærlig talt ikke.

    Jeg tenkte at det var sporhunder, så jeg slapp klærna og sånn, som jeg

    hadde i en pose, (for jeg tok de trusslene, fra onkelen min, om

    banditter osv., ganske alvorlig, pga. hvordan ting hadde vært på

    gården ukene før, med at jeg ble dopa ned, av han og han naboen,

    Thor og mye mer).

    Så jeg forberedte meg, da de dro avgårde med MC-en.

    Og da løp jeg til Farris-vannet, som var en drøy kilometer fra gården.

    Gjennom skogen da.

    Med noen folk i hælene.

    Jeg ringte Magne Winnem, mens jeg løp.

    Jeg hadde trent mye vekter og svømming, de månedene jeg studerte,

    i Sunderland.

    Flere ganger i uka.

    Og jeg hadde jobba mye på gården.

    Så jeg var i bra form.

    Selv om onkelen min, ikke ga meg noe arbeidsoppgaver omtrent, de

    siste ukene.

    Men kjøpte mye potetgull og cola og godteri, for mine penger da,

    og det ble slutt på grøftegraving og slikt, som det gikk mye i på

    våren og tidligere på sommeren.

    Så dette var nok planlagt i flere uker, at jeg skulle miste kondisjonen,

    og bli litt tjukk og treig da.

    Men jeg hadde rimelig bra grunnlag fra Sunderland, hvor jeg trente

    annehver dag omtrent, for å slappe av pga. problemene med studie-

    lånet osv.

    Så jeg klarte å roe meg ned, og holde hodet kaldt, sånn at jeg ikke tok

    meg helt ut, men løp i en jevnt tempo, ned til Farris, mens jeg bl.a.

    ringte nevnte Winnem da, mens jeg løp mellom gården og Farris.

    Ved Farris fant jeg en robåt, og jeg rodde i et par timer.

    (Jeg hørte folka på land, sa ‘ute og ror jo’, som at de syntes dette

    var artig, de samme folka som var i hælene mine på veien til

    Farris fra gården).

    (Jeg tenker nå, at det kan ha vært noe med frimureri, og Stein Erik

    Hagen, som jo flyttet ned til Larvik, på herregården til hun kona

    hans Trescow, vel, i 2003, eller noe.

    At han kan ha stått bak mye av dette, både problemene i Oslo

    og Larvik, for han liker visst ikke at folk slutter i firmaene han

    driver.

    Det er en mulig teori da).

    Men men.

    Jeg rodde til et hyttefelt, hvor jeg så det var folk.

    Jeg hadde mobil på meg, og lommebok osv., for jeg tok jo de

    varselsignalene da, fra Martin og Grethe.

    En dame på en hytte der, ringte til taxi for meg.

    Så tok jeg taxi til Larvik.

    Winnem kom tilfeldigvis, eller ’tilfeldigvis’, med Petter Wessel,

    fra Danmark samme kveld, og ville møte meg, i Larvik.

    Jeg syntes det hørtes litt rart ut, for han bodde i Spikkestad,

    at han skulle til Larvik, tilfeldigvis, samme dag.

    Så jeg tok en buss til Kristiansand, fra togstasjonen i Larvik,

    omtrent.

    Så sov jeg over på hotell Skagerak, heter det vel, i Kr. Sand.

    Så tok jeg ferge til Hirtshals, dagen etter.

    Der leide jeg en Toyota Avensis, på Q8-stasjonen der, med

    Visa-kortet, var det vel.

    Og kjørte nedover kontinentet.

    (Jeg overhørte på ferja, av noen jeg ikke har peiling på hvem

    kan ha vært, at ‘mafian’ har folk på alle bensinstasjonene

    langs autobahn).

    Så jeg tok det rolig på autobahn, jeg fyllte full tank, i Sør-Jylland,

    men jeg ble kjent igjen i Lille, tror det eller ei.

    Jeg så det var en sånn tigger, som tydelig så etter folk da.

    Som gliste osv., som satt og tigde, på bakken, utenfor en

    bensinstasjon, i Lille.

    Så dette var nok noe ‘mafian’, hvem nå de egentlig er.

    Kanskje det er de samme som den italienske mafian?

    Hvem vet.

    Men men.

    Jeg hadde tenkt å dra med toget, Eurochunnel, fra

    Calais til Dover.

    For å dra tilbake til Sunderland, og studere osv.

    Men jeg ble litt stressa, av at han som satt på bakken,

    utenfor den bensinstasjonen, tydelig kjente meg igjen.

    Han snakka til meg, på tysk osv.

    Men men.

    Samme det.

    Jeg hadde jo en danskregistrert bil.

    Hva mer da.

    Jo jeg kjørte istedet til Rouen, jeg hadde tenkt å

    ta fly til Canada.

    For jeg ante jo ikke hva den her mafian var.

    Men jeg ville jo et stykke bort da, for å prøve å få

    kontroll, og så kontakte politiet i Norge.

    Men jeg fant ikke flyplassen der, jeg var trøtt etter

    å ha kjørt i flere dager.

    Jeg kjørte istedet til Amsterdam, etterhvert, og

    Schipol flyplass.

    Der var det en gjeng albanere, sikkert albansk

    mafia, som dukka opp på flyplassen.

    Så om de var etter meg, eller ikke, det vet jeg

    ikke.

    Men jeg hadde noen lignende folk, etter meg, som

    spanet på meg, i Paris også, tidligere samme år.

    Men men.

    (Ja, jeg vet det høres litt mye ut, og litt rart ut.

    Men jeg prøver bare å forklare hvordan det var.).

    Jeg fikk ikke så mye søvn, og jeg var innom politiet,

    i Utrecht, og forklarte om problemene i Norge, og

    at jeg lurte på om familien min, kunne være under

    kontroll, av noe mafia-kriminelle, eller noe.

    Siden de tydeligvis, ihvertfall onkelen min, samarbeidet

    med de.

    Så kjøpte jeg en billett til Liverpool, med Easyjet, fra

    Schipol da.

    Og her har jeg vært siden.

    Jeg prøvde å dra til Sunderland, men da hørte jeg noen folk,

    på toget, prate om, mens jeg overhørte det, at dere skulle

    folk kverke meg osv.

    Så noen må ha sagt mye rart, og underverdenen må ha vært

    i sving her, som jeg mistenker at søstra mi, som har hengt

    mye i det somaliske miljøet osv., (jeg har aldri klart å kontrollere

    henne), i Oslo, nok er en del av.

    Og det er mulig det er søstra mi, som kontrollerer de andre i

    familien.

    For hun er ganske tøff, og kjenner mange somaliere og andre

    utlendinger, i Oslo.

    Og han etioperen, som hun bor med nå, er sånn at de plutselig

    har laptoper, som er registrert i en ukjent norsk dames navn osv.,

    antagelig stjålet fra en bil, eller noe.

    Så sånn er det.

    Ja, jeg har prøvd å forklare det hvordan det var.

    Det er mulig det lyder rart, men jeg kan liksom ikke gjøre noe

    annet, enn å forklare det sånn det var, uten at jeg skal påstå

    at forstår alle sammenhengene rundt dette, men jeg skriver det

    som jeg fikk med, av hva som skjedde.

    Så sånn var det.

    > Fikk du trusler før eller etter drapsforsøket?

    Se det forrige punktet, for hva som skjedde før draptsforsøket.

    I ettertid, så fikk jeg rare telefoner, fra søstra mi, og Winnem, mens

    jeg jobba på Arvato’s Microsoft-aktivering, her i Liverpool.

    Winnem begynte å prate om at jeg ikke måtte gå på feil tribune

    på fotballkamper, her i Manchester, som han kallte Liverpool.

    Og han sendte mange rare tekstmeldinger osv.

    Søstra mi, tok også rare telefoner, hvor hun var klart forstyrra.

    Så om hun var under trussler, eller lot som, jeg skal ikke si det sikkert.

    Men direkte trussler mottok jeg ikke da.

    Men jeg har mottat drapstrussler, på debattforum, i ettertid, som tydeligvis

    er noe gjeng/mafia-relatert, (uten at jeg er inne i sånne miljøer og forstår

    alle kodene så bra, untatt at jeg skjønte det var snakk om drapstrussler),

    og som jeg har anmeldt til politiet.

    Skal jeg se om jeg finner link:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/e-post-til-politiet-i-oslo-in-norwegian.html

    > Og hva gjør mydighetne som skaper problemer for deg?

    Altså, politiet, de har ikke åpenhet, om hva denne ‘mafian’ er.

    For meg, som er en vanlig Rimi-ansatt, så er mafia noe som er i USA og i Italia.

    Hva er denne ‘mafian’, som man kan bli forfulgt av i Oslo?

    Jeg aner ikke hva det er.

    Så myndighetene, lager problemer for folk, ved at de ikke forteller

    folk hva som foregår,

    gjennom aviser osv.

    Hvis jeg hadde visst hvem denne ‘mafian’ var, og det stod om de i avisene.

    (Som Kennedy pratet om, i den talen jeg driver å oversetter nå, at de

    skulle ikke tilbakeholde

    relevante fakta og relevant informasjon, fra offentligheten.

    Her synder norske myndigheter.

    Og jeg tror også de synder mot noe annet Kennedy pratet om, og det er

    at de ikke skal

    dekke over tabber.

    Men det tror jeg de gjør hele tiden, og at de prøver å holde dette

    mafia/mob-greiene skjult.

    Det var tydelig noe sånt som foregikk på Microsoft-aktiveringen, hvor

    jeg jobbet, og det

    har nok blitt dysset ned, vil jeg tippe.

    (Se bl.a. den videoen jeg lagde, fra Bertelsmann Arvato’s Microsoft-aktivering.

    Jeg skal også lage fler deler av den videoen).

    Det er også sånn, at jeg dro til ambassaden i London, etter det jeg

    har foklart om,

    i den Bertelsmann-videoen.

    Og jeg forklarte ambassaden, at det nok var noe mob. i det firmaet.

    Og jeg mistenkte at nordiske statsborgere, var under kontroll, av noe

    organisert

    kriminell organisasjon da.

    (Fra å ha jobbet der, i nærmere et og et halvt år).

    Så ringer jeg ambassaden, ca. tre-fire måneder senere, etter at jeg har prøvd å

    få saken tatt opp av poltitiet og andre myndigheter her.

    Og da sier ambassaden, at jeg får ta det med politiet og CAB, Citizens Advice

    Bureau, som kanskje kan sammenlignes med Statens Infoservice, eller Norge.no,

    i Norge.

    Men er en veldedig organisasjon.

    Jeg forsøker, å få den Bertelsmann/Microsoft-saken:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Gjennom rettsystemet, her i England, men klarer det ikke.

    Politiet lyver, og bøller med meg, og kaller meg ‘Miss Erik Ribsskog’,

    og sånne ting:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/11/here-is-more-about-appeal-that-i-sent.html

    Og Citizens Advice Bureau, driver også og lyver og trakasserer.

    Så jeg sender ambassaden en e-post, for et drøyt år siden, og

    forteller, at det hjalp ikke

    å ta det med britisk politi, og CAB, ettersom de mobber og lyver, og

    ikke gjør jobben sin.

    Ambassaden svarer ikke.

    Jeg kontakter UD.

    UD svarer ikke.

    Jeg sender det etterhvert, til Sivilombudsmannen.

    Og de har nå to ganger kontaktet UD, og UD har tre ganger instruert

    ambassaden, om å

    kontakte meg tilbake.

    Men ambassaden har ikke kontaktet meg, enda det er over et år siden UD

    instruerte de,

    om å gjøre dette, første gangen.

    Og den britiske instansen, tilsvarende Spesialenheten i Norge, de

    svarer ikke på e-poster,

    angående klagen på Merseyside-politiet.

    Og Home Office, de svarer heller ikke ordentlig på klager på IPCC.

    Og politiet i Norge, de henlegger anmeldelser, enda det er klart at

    onkelen min har drevet

    identitestyveri, av identieten min, og fyllt ut mine selvangivelser,

    på en merkelig måte,

    med sin intekt og underskrift, mens jeg har vært i England.

    Og Kripos har unnlatt å ringe tilbake, etter først å ha lovt å ringe

    tilbake, mm.

    Det er masse tull over hele linja.

    Fylkesmannen i Oslo og Akershus, nekter å gi meg støtte til advokat, enda det

    er åpenbart at jeg blir tullet med av det meste som finnes av

    myndigheter, i Norge

    og England.

    Liverpool City Cuncil, The Local Government Ombudsman,

    Politidirektoratet, SMK, Pressens

    Faglige Utvalg og Aftenposten, VG, Dagbladet, Veggavisen.

    The Law Society, the Legal Services Ombudsman, Solvit, Norge.no, NITH

    (De som eier NHI,

    en høyskole jeg gikk på, på 90-tallet, angående karakterutskrifter).

    Det er advokat-firma i England, tre-fire av de.

    Det er fler og, men jeg får bare henvise til bloggen min, det er litt

    deprimerende, å ramse opp

    alle som driver å tullet også.

    Jeg får bare henvise til bloggen, eller spør gjerne, hvis det er noe

    jeg skal forklare mer om,

    av disse problemene med myndighetene.

    Ja, nå ble det en del her.

    Så du får bare kutte ut det som er unødvendig informasjon osv.

    Og bare spørr hvis det er noe jeg burde forklare mer om.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    >

    >

    > Så du hadde oversatt mye av talen, og det så ut som en meget bra

    > oversettelse for meg..

    >

    > Jeg er forresten temmelig sikker på at JFK skrev denne talen selv..

    > Han sier også i talen etter det du har oversatt, at ingen i regjering eller

    > militer skal "forkrøple" hans ord i talen…

    Ok, jeg skal prøve å bli ferdig med den talen, i morgen.

    Vi får se, jeg skal på noen kurs-greier, i regi av noe som heter Learn Direct,

    her i England, i morgen.

    Så kanskje jeg skal ta noe spåk-kurs, så blir det bedre kvalitet på

    oversettelsen.

    Jeg har ikke drevet så særlig med å oversette fra norsk til engelsk.

    Jeg har oversatt noen fotball-artikler, fra norsk til engelsk, og postet om det

    på fotball-forum, men fra engelsk til norsk, har jeg ikke drevet å oversatt.

    Men Kennedy skriver veldig artig, og må nok ha vært rimelig

    intelligent, vil jeg tippe,

    når man ser på hvordan talen er skrevet, med et godt språk osv., og sammenligner

    med andre, senere presidenter, som Reagan og Bush jr. osv.

    Så jeg tror nok ikke mange av de senere amerikanske presidentene, kan

    nå opp mot JFK,

    når det gjelder intelligens osv.

    Hvis det er riktig, som du skriver at han skrev talen.

    Og mange av de temaene, som Kennedy tar opp, er jo veldig aktuelle, i dag også.

    Dette med åpenhet fra myndighetene, og at de ikke skal dekke over tabber osv.

    Så det var virkelig en interessant tale, så det var det bra at du ba

    meg oversette.

    Han ble jo drept av mafian og, som vel bl.a. Oliver Stone, regiserte en film om.

    (Så om det kan være samme ‘mafian’, som i Norge?).

    Og Seinfeldt, spøkte jo med dette.

    Jeg skal se om jeg finner en link.

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/seinfeld-tuller-med-filmen-jfk-av.html

    Så det peker vel kanskje litt i retning av khasarene og kabalistene

    osv., det her og.

    Noe er det nok.

    Så sånn er det.

    Jeg skal prøve å få oversatt resten så fort som mulig.

    Det var artig å oversette, når det var en så bra skrevet tale.

    Så da må jeg innrømme at jeg ble imponert, over Kennedy.

    Så sånn var det.

    [Quoted text hidden]







  • Bonfire Night, eller Guy Fawkes Night, i England i dag. (In Norwegian).

    Det er ikke så bra kvalitet, på den kameramobilen jeg har, så det ble ikke så bra bilde.

    Men det er Guy Fawkes night, i Storbritannia, idag.

    Jeg husker da jeg studerte i Sunderland, i 2004.

    Da gikk jeg fra Metroen (t-banen), etter skolen, med en spansk kar og amerikansk dame, Nicole vel, som bodde i naboleiligheten.

    Fra Metroen til the Forge da, der hvor mange av utenlandsstudentene, og de britiske studentene, leide studieleiligheter av universitetet da.

    Og da visste han spanske karen, som jeg ikke husker navnet på.

    Han kjente til den her skikken da.

    Eller tradisjonen, og forklarte at det var Guy Fawkes Night da.

    Han pleide å gå med GAP hettegenser.

    Hva het han da.

    Han dro over til Nicole og besøkte henne i USA seinere, har jeg lest på Facebook-siden til Nicole, var det vel.

    Så de hadde vel nesten et forhold de, tror jeg.

    Men sånn er det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.

    Han Guy Fawkes, han prøvde vel å sprenge parlamentet.

    Kanskje de hadde samme problem, på den tiden, som nå, med Illuminati, og korrupte politikere og mafia osv.

    Hvem vet.

    De feirer han jo enda så.

    Enda han vel må sies å være en forbryter.

    Uten at jeg husker alt hva som skjedde da i hue.

    Men jeg kan prøve å finne ut mer om det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om det:

    Guy Fawkes Night (also known as Bonfire Night, Cracker Night, Fireworks Night, Blarg Night (which is a random exclamation of joy and jubilance) is an annual celebration on the evening of the 5th of November. It celebrates the foiling of the Gunpowder Plot of the 5th of November, 1605 in which a number of Catholic conspirators, including Guy Fawkes, attempted to blow up the Houses of Parliament in London, England.

    It is primarily marked in the United Kingdom where it was compulsory, by Royal Decree, to celebrate the deliverance of the King until 1859, but also in former British colonies including New Zealand, parts of Canada, and parts of the British Caribbean.[citation needed] Bonfire Night was also common in Australia until the 1980s[citation needed], but it was held on the Queen’s Birthday long weekend in June in some states (e.g., New South Wales) and 5 November in others (e.g., Victoria). It is also celebrated in the British Overseas Territory of Bermuda.[1] Festivities are centred on the use of fireworks and the lighting of bonfires.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Guy_Fawkes_Night

    PS.

    I filmen V for Vendetta, f.eks., så er det en del referanser til Guy Fawkes Night:

  • Radiotips. (In Norwegian).

    Radiotips. (In Norwegian).

    Da jeg studerte i Sunderland, så hadde vi ikke TV i leiligheten.

    For ingen hadde råd å betale lisens, og heller ikke kjøpe TV vel.

    Men Brusk kjøpte TV, i naboleiligheten da.

    For han fikk Erasmus-stipend og hele pakka.

    Som ikke jeg fikk da.

    Men men.

    Selv om jeg vel fikk for mye studielån, når det endelig dukka opp fire måneder forsinka osv.

    Det er mulig.

    Men jeg pleide å sitte mye inne på rommet mitt, da jeg ble blakk.

    De dagene jeg ikke var på universitetet eller sports-senteret da.

    Men det var ikke sånn at jeg bare satt på rommet da.

    De første ukene.

    Og den første uka spesiellt, da jeg ikke hadde internett.

    Da dro jeg på byen hver kveld, og dro og drakk meg full i Sunderland første kvelden, og Newcastle andre kvelden, mener jeg det var.

    Hvis jeg ikke dro til Newcastle allerede første kvelden.

    Det er mulig.

    Så jeg var ganske mye på byen der.

    Så det var ikke bare studentene der, som kjente meg igjen.

    Det var vel noen av de lokale folka og, tror jeg.

    For jeg pleide å prøve å finne kule klær, i de kule klesbutikkene i Oslo osv.

    Så jeg hadde vel ganske kule klær og sånn, tror jeg.

    Og hadde også trent en del på Sats osv., de siste årene i Oslo.

    Så hvis jeg fant fram noen av de kuleste klærna mine, samtidig mens at jeg trente mye der, og fikk bort alt mageflesket, vil jeg si, etter å ha svømt noen timer i det bassenget i Sunderland der.

    Jeg trengte å trene skikkelig, for å slappe av, jeg var stressa og anspent, pga. det her ‘mafian’-greiene, i Norge, og også at tryne mitt så rart ut hele tida.

    Ei dame på Bentsebru-gata legesenter.

    Som hun Cecilie Hyde, hadde anbefalt meg, i Oslo, det første året jeg bodde der vel.

    Hun dama på legekontoret der, sa at huden trengte tid for å fikse seg.

    Så regna med at trynet ville bli i orden igjen.

    Og det hjalp vel, at jeg stressa med å rydde og vaske leiligheten i Oslo osv., natta før jeg dro til Sunderland.

    For hvis jeg hadde ringer under øya, da så jeg ikke så ung og femi ut, som trynet mitt så ut, siden det hadde blitt fucka opp, som jeg har forklart om på bloggen her før.

    Og hvis jeg trente, og svømte da, så jeg omtrent drakk all kloren i bassenget.

    Da så trynet mitt mer normalt ut, av en eller annen grunn.

    Så jeg gjorde det noen ganger da, svømte i en time eller noe, i et strekk, som jeg leste at Stein Erik Hagen, eks-kjøpmann og Orkla-eier osv., hadde gjort, før han bestemte seg for å selge aksjene i Steen og Strøm-gruppen, til utlandet.

    Så det er kanskje noe man får en hang til, etter å ha jobbet i Rimi, det er mulig.

    Så sånn var det.

    Men jeg satt en del inne på rommet mitt der da.

    Fordi hun tyske dama.

    Hva het hun da.

    Dörthe, som var sammen med Iwo, også fra Tyskland, eller egentlig Romania, eller noe.

    Dörthe, satt hele tida, i loungen, som var et rom, med kjøkkenet.

    Hun satt der med laptopen sin, og trådløst internett-kort da.

    Og Iwo pleide å spørre henne om hun var ‘frisky’, kåt, ganske ofte, da jeg var i kjøkkenet der, og lagde mat, kylling-nuggets og chips og chilli con carne, og biff og sånn pleide jeg å lage.

    Biff, siden jeg trente så mye der.

    Og jeg hadde litt bedre råd, de første ukene i hvertall, en her.

    Og vi hadde Aldi-butikk der.

    Som er billigere enn Lidl, men bedre varer, synes jeg.

    I hvertfall likte jeg den Aldi butikken de hadde i Sunderland.

    Du kunne få masse øl og biff og halve butikken nesten for 20 pund, som hadde kosta kanskje 500 kroner i Norge.

    Så da var det litt artig å bo noen måneder i utlandet osv.

    Da skjønner man, at om Rimi eller Rema eller Kiwi, er en krone billigere, på Pizza Granidosa og sånn, i Norge.

    Da er ikke det så nøye, hvis du går på Aldi, i England, så er det halv pris, og sikkert enda billigere, enn hvis du går på Marks and Spencers, som også de er billigere, vil jeg tro, enn de norske butikkene.

    Så i Norge, så er det ikke konkurranse på samme måte, på matpriser osv., som det er i England.

    Og det er heller ikke på langt nær det samme utvalget.

    Bårde Marks and Spencers og Aldi, f.eks., de har mange varer, som man bare får kjøpt hos dem omtrent.

    Om det er egne merkevarer, eller ukjente merker, som har egne avtaler med den kjeden.

    Så hvis det er ti syltetøy-merker i Norge, så er det kanskje hundre i England da.

    Bare for å ta et eksempel.

    Så det kan være at det er noe slags samarbeid mellom kjedene i Norge.

    Nå vet ikke jeg som mye om Lidl.

    Og jeg har hatt dårlig erfaring med dem, her i Liverpool.

    Men i Berlin, så synes jeg de var billige og bra.

    Men hvorfor de forsvant fra Norge, det vet jeg ikke.

    Men det har kanskje med, at nordmenn er skeptiske til Tyskland ennå, pga. krigen osv.

    Det er mulig.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men når jeg ikke lagde mat, eller trente, eller var på universitetet, eller på biblioteket som lå i gåavstand fra the Forge, eller på byen i Sunderland eller Newcastle.

    Eller på studentfester, som jeg faktisk var på noen ganger og.

    Når jeg ikke dreiv med sånne ting, da satt jeg på rommet, og hørte på musikk, eller så på fotball.

    Eller studerte data da.

    Eller prøvde å ringe lånekassa eller HiO for å ordne med fagene og studielånet osv.

    Men men.

    Men da likte jeg å høre på alternative rock-stasjoner.

    Som jeg fikk inn på Winamp osv.

    Det var mange forskjellige alternativ rock online radio-stasjoner.

    Jeg husker ikke alle navnene nå.

    Men den som det har blitt til at jeg hører på nå for tida da.

    Og som jeg vel kan anbefale av de online alternativ rock radiokanalene.

    Det er den som heter ‘the Buzz’, osv.

    Den går det ann å få inn på Real Player osv.

    Og den har ikke så alt for nerdete jingles osv., mener jeg å huske, som noen av de andre online radiokanalene har.

    Hvis jeg ikke husker feil.

    Det er musikk i samme stilen som MTV2 omtrent vel.

    Jeg synes det er bra musikk de spiller i hvertfall.

    Litt blanding av ny musikk, og kanskje 10 og 20 år gammmel alternativ musikk osv.

    Mest kjente sanger da.

    Så jeg tenkte jeg kunne ta med om det i samme slengen.

    Mens jeg hadde pause fra jobbing osv.

    Så får vi se om jeg får gjort noe jobb her også.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens sitemeter II: Noen i Rogaland søker på ‘Lars Ramslie Fatso internett chatting’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens sitemeter II: Noen i Rogaland søker på ‘Lars Ramslie Fatso internett chatting’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=nn&client=firefox-a&rls=com.ubuntu%3Ann-NO%3Aofficial&hs=qJz&q=Lars%20Ramslie%20Fatso%20internett%20chatting&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Da jeg så det søket der, så kom jeg på da jeg bodde i Oslo, før jeg hørte om det her, at jeg var forfulgt av den her ‘mafian’.

    Da jobba jeg på Rimi, i 8-10 timer om dagen, som forskjellige grader av leder, fra låseansvarlig til butikksjef.

    Og på kvelden så satt jeg foran pc-en og enten quizzet på #quiz-show på irc, eller chattet med venner og kjente på #blablabla på irc, eller på MSN eller Mirabilis ICQ, som kom først.

    Så når det ble kveld.

    Eller natt ble det vel gjerne før jeg tok kvelden, med den døgnrytmen jeg hadde.

    Jeg pleide å stå opp kl. 12, og dra rett på jobben, for jeg pleide å ha seinvakt.

    Og da la jeg meg sånn i 3-4 tida da, ofte.

    Det ble bare sånn, for når jeg kom hjem fra jobb, sånn i 21-22 tiden.

    Da pleide jeg å spise mye mat.

    Så den maten måtte jo synke osv.

    For da hadde jeg gjerne jobbet hardt i butikken, og løpt rundt og spredd varer, eller noe annet morsomt, gjerne i full fart, for at vi ikke skulle miste kontroll på butikken osv.

    Men men.

    Men poenget var, at da måtte jeg prøve å roe ned, etter all jobbingen, og all chattingen og quizzingen osv.

    Så da pleide jeg å lesen noen bøker, helt til jeg sovna da.

    For, da var jeg så stressa ofte.

    Så hvis jeg ikke konsentrerte meg, om å sovne, så lå jeg gjerne våken i timer.

    Særlig hvis jeg skulle jobbe lørdag.

    Da måtte jeg jo stå opp klokka 6, for da skulle jeg åpne butikken klokka 7.

    Og jeg pleide å legge meg klokka 3-4.

    Pga. døgnrytmen min osv.

    Det nytta ikke å spise på jobb.

    For da var det bare retur, og kø i kassa, og tipping osv., hele tida.

    Eller en selger som skulle spørre om noe.

    Så det var bare å gi opp.

    Magne Winnem, en kamerat fra videregående i Drammen, han pleide å få en av jentene i butikken, til å smøre brødskiver for han.

    Pga. de nevnte problemene.

    Men det er å be om bråk i Norge.

    Det gjorde jeg aldri.

    Det tenkte jeg ikke på en gang.

    Hvis du spørr feil jente, så putter hun sikkert noe dritt i maten, eller noe.

    Så det tenkte jeg ikke på.

    Men det var som sagt nesten håpløst å sette seg ned å spise, hvis du var den eneste lederen i butikken.

    Som jeg nesten alltid pleide å være, siden jeg pleide å ha seinvaktene.

    Men jeg orka ikke å ha en butikksjef Kristian Kvehaugen, på Bjørndal, eller en assistent Irene Ottesen, på Bjørndal, løpende rundt, og kommandere eller intrigere, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg var veldig takknemelig, da jeg fikk lov å jobbe seinvaktene på Bjørndal, som eneste leder der, det var digg.

    Og i tillegg, så dukket det opp bare fine, unge damer, som jeg skulle sjefe for, på seinvaktene.

    Det var vanligvis 4-5 fine snupper, eller hva man skal kalle dem, fra Norge, men også mange utenlandske da, siden det var på Bjørndal.

    Men jeg gikk stort sett bra sammen med de utenlandske jentene, på jobb osv.

    Fordi, jeg har litt skeive og gule tenner og sånn.

    For jeg ville ikke ha regulering på ungdomsskolen, for jeg syntes jeg ble nok mobba fra før.

    Og det ble jeg og, så jeg synes det var rett valg ennå.

    Og faren min lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.

    Så jeg var ofte ganske nedfor.

    Og jeg drakk veldig mye cola, for det fikk jeg alltid av fattern.

    Og det er koffein i cola, så det ble jeg vel mer eller mindre avhengig av.

    Og jeg var ikke så flink til å pusse tenner, siden jeg var ofte så nedfor, at jeg satt omtrent som paralysert i sofaen av stress og angst noen ganger, siden jeg ikke var vant til å bo aleine, og ikke forstod hvorfor jeg absolutt skulle bo i det huset aleine, når fattern og dama hans og søstra mi, og fra to til tre stesøsken bodde i et hus et par hundre meter ned en vei osv.

    Så da var det ofte at jeg var så nedfor at jeg ikke pussa tenna og sånn så mye.

    I hvertfall ikke før jeg begynte på ungdomsskolen.

    Og da var tenna allerede ganske gule, mener jeg å huske.

    For det husker jeg Per Furuheim, sa engang, da fattern lot meg sitte i bilen, mens han var oppe hos Ruth Furuheim.

    Da sa han, ‘han har gulere tenner enn meg’, til noen kamerater.

    Og det var vel før jeg begynte på ungdomsskolen tror jeg.

    Men men.

    Og jeg jobba ofte så mye, at jeg fikk mørke ringer under øya osv.

    Så de norske damene, synes nok kanskje ikke at jeg så sossete og boyband-aktig nok ut.

    Mens de utenlandske jentene, de tror jeg er vant til gutter og menn, som ser litt tøffere ut.

    Eller mindre boyband-aktige ut.

    Så jeg gikk stort sett greit overens med de utenlandske jentene på jobben.

    Men det går jo på oppførsel osv. og det.

    Men jeg synes mange av de, spesiellt de pakistanske damene, husker jeg, de oppførte seg ofte veldig bra.

    Så jeg likte både de norske og de utenlandske damene, som jobba på Rimi Bjørndal, må jeg innrømme.

    Så det var ikke sånn at det var dårlig arbeidsmiljø, eller noe, på Rimi Bjørndal.

    Men jeg jobba like bra på Rimi Nylænde, i årene før, selv om det var kanskje mer kjedelige kolleger for en ungkar der.

    Det er mulig.

    Men men.

    Men jeg pleide som sagt å lese bøker, før jeg fikk sove osv.

    For jeg var ofte oppspillt, eller hva det heter, siden jeg hadde et ganske hektisk liv.

    Jeg hadde fotball-trening osv., i tillegg til data og jobbing osv og.

    Og jeg var på byen med bruttern og noen kamerater osv. og.

    Så jeg hadde litt å drive med.

    Jeg likte å lese bøker på norsk.

    For jeg leste bøker for å slappe av, skal jeg være ærlig.

    Så da foretrakk jeg å lese norske bøker.

    For det var enklere, da slapp jeg å anstrenge meg, for å lese, som jeg vel måtte for å lese på engelsk.

    Selv om jeg sikkert leser engelske bøker mye lettere nå.

    Det er vel bare en vanesak.

    Men men.

    Da jeg bodde på Bergeråsen, så leste jeg mest krim, som LeCarre, Maclean, og han som skrev om gåten Jason Bourne osv.

    Jeg leste mange bøker av hver av de forfatterne.

    Men da jeg flytta til Oslo, og var student, så pleide jeg å lese en del science-fiction osv., det første året jeg bodde i Oslo.

    Orwell og Huxley og mye annet da.

    Og også norske bøker, begynte jeg å lese mye av etterhvert.

    Jeg leste nesten alt av Hamsun.

    Noen av bøkene har jeg lest to ganger nå.

    Jeg leste Mykle.

    Cecilie, venninna til søstra mi, fikk meg til å lese Ambjørnsen/den siste revejakta, og hvite niggere osv.

    Og Lars Saabye Christensen, fikk de vel meg til å lese.

    Beatles prata hun Cecilie om, hele tida.

    Og hun fikk meg til å lese Bjørnboe/Uten en tråd, eller hva den heter.

    Den leste jeg mens jeg lå ved siden av henne, i senga til bestemora hennes, i Svelvik.

    Da jeg og søstra mi var på besøk i 89 en gang.

    Men hun Cecilie pleide å være mye på besøk hos meg på Bergeråsen og da.

    Men jeg rørte henne ikke da.

    Hun hadde vel klær på og tror jeg.

    Noe sånt.

    Men hun var vel også lesbisk eller bifil, må jeg skrive.

    Men det hendte, når hun lå i vannsenga, mellom meg og søstra mi.

    Vi hang mye sammen, i noen måneder, så vi lå til og med i samme seng.

    På rommet mitt.

    Og da hendte det, at hun Cecilie og jeg, i søvne, ble litt nærgående.

    Så det var nesten som sex.

    Og ganske digg faktisk, husker jeg.

    Men vi hadde klær på oss da.

    Men vi bare ble veldig nærgående og var vel litt kåte begge to da, så i søvne så husker jeg sånn vagt at det skjedde noe greier.

    Men ikke noe alvorlig, for vi hadde klær på oss.

    Men sånn var det.

    Men hun fortalte visst søstra mi seinere, at hu hadde vært forelska i henne.

    Og da hadde søstra mi vært venninne med henne i 2-3 år, uten å skjønne tegninga.

    Men da fikk hu vel litt sjokk, og kutta ut henne som venninne da.

    Så søstra mi er nok litt nerd, eller i hvertfall litt treg, må man nok si, når det gjelder sånne underfundige ting, og å skjønne mennesker også.

    Men det er nok jeg litt også.

    Kanskje det er pga. muttern, som var ganske opptatt av at ting skulle være gammeldagse og ordentlige og sånn.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men jeg leste også en bok på Bergeråsen, som jeg kom på nå.

    Det var Johan Borgen – Lillelord.

    Som vi måtte lese, i 1. eller 2. klasse, på videregående.

    Sa norsklærer Samland.

    Og den boka synes jeg faktisk var ganske artig.

    Han gikk inn i noe tilstand, og dro på hytta på Hurumlandet, var det vel, og sånn.

    Og tulla med tanta si osv., tror jeg det var.

    Det ville nok ikke jeg ha gjort men.

    Da hadde det blitt litt slitsomme tilstander i familien.

    Selv om tante Tone skulle danse og sånn noen ganger.

    Og vel må sies å ha flørta litt, i bryllupet til sønnen sin Tommy, i Fredrikstad, i 2002.

    Løff heter hun til etternavn, eller pikenavn.

    Mora hennes bor i Drammen, og heter Fru Løff.

    Hvis hun ikke er død nå da.

    Hun hadde også en dansk mann, en stund, ved siden av onkelen min, Håkon.

    Som ikke dukka opp i bryllupet til sønnen sin, Tommy.

    Men Tone bestemte seg visst for å bli på Bergeråsen med Håkon da.

    Så det er kanskje Tone som er sjefen der.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Hun sa at jeg kunne ha hjemmet deres som et reservehjem osv.

    På Bergeråsen.

    Men Tone og Håkon.

    Ærlig talt.

    Jeg trokke jeg hadde orka det.

    Selv om de er hyggelige.

    Men jeg tror det er litt tilstander der.

    Pia sa at Håkon hadde drevet med incest med ungene til dattra si Lene.

    Men Pia sier jo også mye rart, det må jeg ta med.

    Og Tommy sa at det ikke var sant, i begravelsen til Ågot, i år 2000, eller når det var igjen.

    Men men.

    Men jeg skulle skrive om bøker ja.

    Jeg leste også Axel Jensen, som jeg syntes var bra.

    Og Jens Bjørneboe.

    Og en bok som het Ikaros, husker jeg.

    Og en del nye forfattere, som Vetle Lid Larssen, eller hva han heter.

    Og han som skrev salmer ved reisens slutt osv.

    Erik Fosnes Hansen, var det vel.

    Søstra mi ga meg vel den.

    Og sa at Onkel Runar hadde lest den, da de var i bryllupet til Heidi, kusina vår, var det vel, i Roma, for ti år siden, eller noe.

    Men men.

    Og masse andre bøker.

    Men en av de nye norske forfatterne, som jeg synes har skrevet best.

    Som skriver på en vanlig måte.

    Og ikke på en tilgjort måte, som f.eks. Erlend Loe da.

    Som vel var typisk 90-talls.

    Men Ramslie, og også han med Trynefaktoren og Hilal osv.

    Hva heter han da.

    Jeg leste Kjærstad, og hva de nå heter alle sammen.

    Den siste Dylan.

    Hva heter han da.

    Jeg får søke her.

    Torgrim Eggen ja.

    Han synes jeg også skriver bra.

    Så hvis jeg skal nevne to norske forfattere, av de nålevnde, som jeg synes er bra, så er det vel Eggen og Ramslie, vil jeg si.

    Hamsun synes jeg jo skriver veldig bra.

    Det må vel være favorittforfatteren min, uansett hva han drev med under krigen.

    Men men.

    Bjørneboe og Mykle og Axel Jensen osv., synes jeg også som sagt er dyktige.

    Og Ambjørnsen og Lars Saabye Christensen er jo veldig dyktige også, av de nålevende.

    Halvbroren var kul å lese, for eksempel, synes jeg.

    Men en bok som overrasket meg, det var Mikrokaos, av Lars Ramslie.

    Den synes jeg var skrevet på en kul måte, og var artig å lese egentlig.

    Så det blir spennende å se hva som dukker opp fra forfattere som Eggen og Ramslie osv., i årene fremover.

    Hilal av Eggen syntes jeg også var kul.

    Han var litt forut for sin tid kanskje, med å skrive om islam osv.

    Det er mulig.

    Men men.

    Eggen er jo også flink til å ta opp tidsaktuelle tema, som trynefaktoren, som vel gikk på maktkonsentrasjonen i norsk politikk osv.

    Uten at jeg vel rakk å lese ferdig den boka før jeg dro for å studere i Sunderland, i 2004.

    Men jeg får håpe jeg får jobba og tjent opp noen penger, så kan jeg bestille de her bøkene.

    Eller laste de ned som lydbøker på piratebay.

    Vi får se.

    Skal vi se om jeg finner mer om den Mikrokaos-boka da.

    Mikrokaos er blitt en ganske god roman. Om den er så sterk som Biopsi er vanskelig å avgjøre, fordi de er så forskjellige. Mens Ramslies første roman er tett, vakker og poetisk, er Mikrokaos stor, luftig og høyst prosaisk, både i stil og innhold. Mens Biopsi skildrer et ekstraordinært forhold mellom far og sønn, beskriver Mikrokaos ordinære situasjoner som kjærlighetslivets banale kjekling, på en måte som gjør at de fleste vil kjenne seg igjen. Og mens Biopsi serverer et borgerlig-konservativt menneskebilde i en form rettet mot hjertet, er Mikrokaos en langt mer interessant og tankevekkende bok med et langt mer utfordrende menneskesyn.

    http://www.vinduet.no/tekst.asp?id=201

    Coveret var kanskje litt rart men.

    Jeg hadde glemt at boka hadde et så rart cover.

    Men men.

    Jeg leste også en bok av en franks forfattern, som jeg synes var dyktig, ikke så lenge før jeg dro til England.

    Det var Hollenbeck, eller noe.

    Skal vi se.

    De grunnleggende bestanddeler, av Michel Houellebecq, var det jeg leste.

    Og han hadde en del teorier, i forbindelse med dagens samfunn osv., som var interessant i hvertfall, som en yttring.

    Man trenger jo ikke sluke alt man leser i bøker rått, man kan jo også lese bøker og aviser osv. med en viss distanse.

    Sånn at det er vel ikke automatisk slik at man blir kommunist, av å lese en utgave av klassekampen, f.eks., selv om det kanskje virker som at noen tenker sånn, noen ganger.

    Men men.

    Skal jeg se om jeg finner mer om den boken:

    http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=129078&rom=MP

    Jeg kjøpte også ‘plattform’, av samme forfatter, før jeg dro til England.

    Men den lånte jeg bort til medstudent Brusk, fra HiO, som bodde i naboleiligheten, sammen med noen tyske studenter og en jente fra USA, som het, tja, ikke godt å si, men hun hadde vel en navn hun og.

    Hm.

    Og en fra Bulgaria, eller noe, som het, tja, Gabriella, tror jeg.

    Som studerte til å bli gymlærer osv.

    Så hun studerte ‘sports’, eller hva de kallte det.

    Hun var hyggelig.

    Mora hennes var på besøk.

    Og da bakte de til og med noe ungarske kaker eller flatbrød, eller hva man skalle kalle det.

    Eller hvor hun var fra igjen.

    Det var hyggelig.

    Hva het hun amerikanske da.

    Samme det.

    Men Brusk lånte den boka da.

    Men jeg dro til London, før jeg fikk sagt hadet osv.

    Så han har vel den boka enda.

    Hvis han ikke ga den bort da.

    Så jeg fikk ikke lest den gitt.

    Men men.

    Jeg så den på W.H. Smith, i Sunderland.

    Og vi pleide å ha noe sånn der diskusjonsgrupper, nesten, og diskuterte religion osv.

    Jeg og Brusk og Nelifer, en tyrkisk dame, som bodde i Tyskland, som bodde i leiligheten vår, før hun og en annen tysk dame flytta.

    Og hvem fler det var som var med.

    Brusk dro meg med på det da.

    Og det var jo artig.

    Man måtte passe seg og ikke si noe stygt om islam da.

    Men det er mulig islam blir litt stigmatisert i media osv. nå.

    Hva vet jeg.

    Men det er jo ikke så lett for en som ikke er muslim, å prate om islam, sikkert, uten å si noe feil.

    Men det tror jeg muslimer skjønner selv og.

    Men men.

    Men jeg prøvde å være ganske diplomatisk osv. da, og ikke ha for sterke meninger osv.

    Men jeg har egentlig ikke det nå.

    Nå tror jeg det er mye som foregår i bakgrunnen, som ikke kommer frem i media osv.

    Så nå er jeg ganske avventende og nøytral, før jeg vet mer om hva som har foregått/foregår, med New World Order, og den her såkallte jødiske verdenskonspirasjonen og/eller Illuminati, eller hva det er.

    Men sånn er det.

    Jeg kom vel med noen henvisninger til Houellebecq da, da vi hadde sånn here relgionsdiskusjons-grupper osv., i leiligheten vår.

    Så da kjøpte jeg faktisk den plattform-boka, på engelsk og.

    På W.H. Smith, i Sunderland.

    For de første ukene i Sunderland, så hadde jeg god råd.

    For jeg hadde jobba som leder hele sommeren, på Rimi Langhus, for butikksjef Stian slutta og begynte i noe ingeniørfirma, eller noe.

    Så da trengte de en leder til å jobbe der, den sommeren.

    Og jeg hadde jo fått ødelagt tryne, i Oslo, som jeg har skrevet om på bloggen her før, et halvt år tidligere.

    Så det var kanskje ikke det mest innlysende valget, å jobbe i butikk, med flere hundre kunder innom hver dag, når man så rar ut i tryne.

    Men jeg trengte penger, for å få kontroll, på livet mitt, med det her ‘mafian’-greiene osv.

    Så derfor slo jeg til på det, å være leder på Rimi Nylænde, heltid, sommeren 2004, før jeg dro til Sunderland.

    Og da brukte jeg mye møter og prøvde å vitse og være omgjengelig, ovenfor de unge gutta, som jobba der.

    Og jeg tok de viktigste tingene selv, som frukta og alle bestillingene mer eller mindre.

    Så da tror jeg vi klarte å holde butikken, minst like bra, som vanlig, på Rimi Langhus, som er en litt vanskelig butikk å få til å fremstå bra.

    Siden det er så lite hylleplass og lagerplass der, samtidig som det er fler kunder innom, enn på Rimi Nylænde osv.

    Nå har de jo revet den butikken da, så nå skal det bli ICA Supermarket der, hvis jeg ikke husker feil.

    Og den butikken tror jeg sikkert kommer til å gå bra, siden det er like ved en stor vei, som går fra Ski, til Europaveien osv.

    Så sånn er det

    Men jeg ga den engelske platform-boka til hun Nelufer da.

    Siden hun virka interessert i den forfatteren.

    Fem pund, eller hva den boka kosta.

    Det var ikke så mye for meg, på den tiden, som hadde jobba heltid, i ti år før det her.

    Og hadde hatt noe forbrukslån osv., siden jeg var litt deppa osv., og prøvde å komme meg opp.

    Men men.

    Så jeg bare tok med den boka, da jeg var i bokhandleren, og lånte den til hun Nelufer da.

    Men da tror jeg hun ville betale, noen dager seinere.

    Noe sånt.

    Og det tok jo fire måneder å få studielånet der.

    Hadde jeg visst det, så hadde jeg nok ikke brukt så mye penger de første ukene.

    Men sånn er det.

    Nå får det vel være nok boktips her.

    Jeg får heller skrive mer boktips, på en mer forhåpentligvis mer gjennomført måte, ved en senere anledning.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Rosario from Sunderland.







    Google Mail – Hello from Spain







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hello from Spain





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Sep 7, 2008 at 8:05 PM





    To:

    Rosario González Oria <oria5482@hotmail.com>



    Hi Rosario!

     

    Thanks for your fine e-mail.

     

    Your English is very fine now, you have a very good vocabulary in English, I think, so that I think

    was very impressive.

    I live in Liverpool now.

    As you might remember, I lived at my uncles farm, in Larvik, in Norway, in 2005, but something

    like a hunting-team, tried to kill me there.

    I've later heard that it could have been the Illuminati:

     

     

    I'm writing this to you, since I think you're safe with your family in Spain.

     

    After this, I went to Liverpool, and started working for Microsoft's Arvato-run Scandinavian Product Activation.

     

    There, there were a lot of problems with illigal management-methods etc., and it seemed to me, that the young

    Scandinavian women, that were living there, were under control, by some 'mob' etc.

     

    So I've started on an employment-case, agains Arvato and Microsoft, to try to get control, and to find out what's

    going on, since neighter the Goverment in Norway, or Britain, are giving me any help.

    So I'm like a refuge her in England, since the Norwegian Government, wont give me any help.

    Here is the link to a document publishing site, that I've posted about the problems on the Microsoft-campaign

    on:

     

     

    So I'm going to Wrexham, in Wales(!), on Tuesday, to speak with some lawyers there, about this case.

     

    I think I'm going to be out of work now, and I'm late with all my bills, so I'm not sure how long I'm going to

    be staying here, but I try to get help, and make people aware, of what's going on, on my blog etc.

     

    It seems to me that it could be some kind of Illuminati-war, against Nordic people etc.

    Something like this.

    But anyway, it was very nice to hear from you again!

     

    I don't hear that much from the other people in Sunderland, but I have only good memories, from you, you always acted very fine, so that's very impressing, I don't think many young women these days are so well behaved, and polite, as you are, so that's very impressing.

     

    But if it's ok to ask, by the way.

    Once, I went in to the kitchen, in Sunderland, and then you had fainted.

     

    I never found out what that was about, but I remember it now, so I got a bit curious, about what it was, that was going on.

    I remember it was when Federica had two Italian girls visiting from Italy.

     

    Very nice to hear from you again, so thanks very much for the e-mail!

     


    Erik


    On Sun, Sep 7, 2008 at 6:51 PM, Rosario González Oria <oria5482@hotmail.com> wrote:


    Hi Erik

    How are you? I was very happy when I got your email a long time ago, I´m sorry it has taken me  a long time to reply to it. I have lost all the contact with a lot of our flatmates and people from Sunderland but I haven´t forgotten them, it´s a pity, I feel very bad about that , it just that life is very complicated in Spain and I keep very busy with all my studies. I´m trying to get in touch with some of them because I really think about them, it´s impossible to forget about all the months that we shared in Sunderland.

    I hope you are fine, maybe you have finished your studies, you got a job and maybe you are married…., it has passed a long time, maybe 3 years since we said goodbye in Sunderland. It was very nice to live with you, I still remember all your help with the computting stuff, the romantic film that you downloaded me, the parties that we have in our flat….Ah! I still use the printer that you gave me, so it´s a great reminder of you.

    My life is boring  in my town, I´m back in Spain since 2 years ago, after Sunderland I went to Ireland, got a job in McDonalds, (not great at all! ) and did some english courses, it was a very nice experience. Now I´m back in the University doing another teaching degree. It is very hard to get a job as a teacher here because you have to pass a national exam and there are lots of teachers and only a few places to work but definitely this year i will prepare myself for this exam because I really need to work. So studying and my family keeps me very busy here but sometimes I missed my life when I was away studying in a different city and country, It´s a great freedom. I´m going away every summer, I couldn´t live here all the year around, I need travelling to give me all the energy and strenght that I will need for the university year. I live in a solitary and isolated world here.

    I hope you are fine, don´t know if you are living in Norwey or in a different country. Anyway I wish you all the best and maybe one day we will see each other again, it will be great. I don´t cook any spanish ommellete here, my mum cooks for me!

    Hope we´l keep in touch, I´m sorry, Erik, I was lost and secluded in my world but haven´t forgotten you.

    Take care
    Rosario


    Juega a las preguntas de Live Quiz con tus contactos de Messenger ¡Empieza ahora!












    Google Mail – (no subject)







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    (no subject)





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Sep 7, 2008 at 11:35 PM





    To:

    Rosario González Oria <oria5482@hotmail.com>



    Hi Rosario,

     

    yes you are right.

     

    It was a very cool party, that you made.

     

    Thanks for the whiskey again.

     

    I was wondering.

    There were a lot of people in our flat, at yours and Federicas party.

    But why was Iwo and Dörte just sitting with Leyla and Dörthes friend, in Iwo's room.

     

    I couldn't understand that.

    When the flat we lived in, was packed with people.

    Did you understand about that?

    Thanks again for the Whiskey at the party, I have to start to remember to buy enough vodka and beer etc.

    myself.

    I have to improve my memory.

    Erik


    On Sun, Sep 7, 2008 at 10:55 PM, Rosario González Oria <oria5482@hotmail.com> wrote:

    Hi Erik!

    It is very nice to hear from you , Oh I feel very sorry  about everything that it´s happening to you although it sounds very strange for me because I don´t understand a lot about computer and informatics. I hope the lawyers will help you and you will solve the situation.

    It was very funny what  you said about me lying down on the kitchen, yes I remember. I was sick with a terrible hangover because I think that the night before we had a party in our flat and I had a lot of drinks. You came to the party as well, I remember. My friend from Ireland was staying with me so I was all day travelling and feeling weak and when I got home I fainted, It was rerrible, I was feeling bad for all the week. But anyway it was a very good party. I remember you going into the kitchen that night….it was a mess

    I hope you are lucky and you can continue working there. I wish you all the best

    Rosario


    ¡Trónchate de risa con los mejores capítulos de South Park en MSN Vídeo!






  • Weihnachtsmarkt in Basel.

    Noemie Savoldelli’s Photos – pic o fme

    Photo 2 of 4

    Noemie Savoldelli

    Drag the corners of the transparent box below to crop this photo into your profile picture.

    Click on people’s faces in the photo to tag them.
    Noemie will be asked to approve all tags before others can see them.

    From the album:
    "pic o fme" by
    Noemie Savoldelli

    weihnachtsmarkt in basel, corinne auf besuch. pic by mark oliff

    In this photo: Noemie Savoldelli

    Added August 4

    Share

    Type any name or tag:or choose a person:

    Loading friends…

    Enter ‘s email address and we’ll send a link to this photo.

    Email:

    Tag This PhotoReport This Photo

    I have a cousin, from Switzerland, Rahel Savodelli, who is working as an actress, in Berlin.

    She’s on my Facebook-page, so when she writes on pictures, then I can see it, sometimes.

    I think the one on the right, in this picture, is her cousin, on her fathers side, I think.

    My cousins mother, is my late mothers sister.

    So I’m not really related to the woman on the picture.

    But I remember, from when I studied, in Sunderland, in 2004 and 2005.

    Then, there was a market like this, a Weihnachtsmarkt, in Sunderland, outside of the Bridges shopping-center.

    There were some American students, in Sunderland, and they worked at this market.

    It means Christmas-market.

    I was at a party, that the American students had, at campus, or the Forge, it’s called, one of the places, where the university-students lived, and then they told me this, that they worked there.

    I asked what the market was called in German again.

    And then they had to ask their boss, or manager, who also was at the party.

    After my sister and her friend, Siv, arrived at the Forge, since they wanted to celebrate Christmas and New Year there, then we talked about the market, with one of the German students in the neighbour flat, Julian.

    I didn’t really think the market was that interesting, I reckoned, that it was probably not that useful things that they had on the market.

    So I asked if they had gnomes there as well, like garden-gnomes, but they didn’t Julian said.

    I had looked at the market, in Sunderland, a couple of weeks before, and they had many stands in the market, but I guess that gnomes, don’t sell that much in the winter, since they are meant to be outside in the garden.

    Something like this.

    But I guess the market maybe wasn’t that bad, really.

    It was maybe just me, who didn’t take the time, to look at all the stuff.

    I remember I was in Frankfurt, for a couple of days, in 2005.

    And there, at the railway-station there, one could buy ready made dinner, like meat, from swine, etc.

    Like the same meat, that pork-chops, are made from, I guess.

    And you only had to pay one euro, I think, and you got a snack, that was wery tasty meat.

    At less than half the price of a Big Mac, for instance.

    So to me it seemed, like it is good quality on the food, in Germany.

    (Even if I know that Basel is in Switzerland).

    I can’t remember that I bought food in Germany, that was of poor quality.

    While, I’ve managed to buy food of poor quality many times in Britain.

    But then I’ve been in Britain much longer, than I’ve stayed in Germany, so I guess this is possibly the reason for this.

    But I think this Christmas-market, Weichnachmarkt, in Basel, don’t seem so bad.

    I don’t think the jam, or what it is that they sell, is of as poor quality, as some of the value products, in Tesco etc.

    But it could just be, that it’s me that is to sceptical about the value-products.

    Who knows.

    I think mabye Britain is so crowded, that it’s not that easy to make inexpensive, high quality food, like in Europe, but that’s just a theory I’ve got.

    I’ll try to figure out more about how this really is.

    We’ll see.

  • Sandwich avec jambon et fromage s’il vous plait. (In Norwegian).

    Jeg husker jeg bodde ca. en og en halv måned, i Paris, våren 2005.

    Jeg dro fra Sunderland, i slutten av januar/begynnelsen av februar, like før 2. semesteret startet.

    Jeg hadde hentet nøkkelen til den ny leiligheten, vi skulle bo i, i 2. semesteret, men jeg ga den til en pen spansk jente, som også studerte der, og skulle bo i samme leilighet, men som ville bytte til mitt rom, sa hun.

    Så hun dukka opp i leiligheten i Sunderland, siste dagen.

    Jeg husker ikke hva hun heter, men hun var veldig pen, og med jeans og pent belte osv., husker jeg, så hun så enda bedre ut enn vanlig.

    Så det var ikke dårlig, det må man si.

    Men jeg var deprimert, for jeg hadde egentlig ikke lyst til å dra fra Sunderland, for jeg trivdes veldig bra der.

    Men studiene gikk rett vest, fordi studielånet var forsinket, og HiO lagde krøll, så jeg fikk ikke kontroll på studiene.

    Jeg måtte bruke masse tid på å få kontroll på øknomien, siden studielånet var fire måneder forsinket.

    Men til slutt så mistet jeg kontroll på både økonomien og studiene, så en ironisk takk til HiO og lånekassa.

    Men men.

    Jeg dro til London, for å få meg leilighet og jobb.

    Jeg flyttet inn på et hostell, i Hammesmith.

    Et veldig kult hostell, med treningsstudio, bar, biljardbord, butikk, kjøkken, kino med saco-sekker, to tv-rom, det meste.

    Og da kom det stadig nye amerikanske og italienske og irske damer osv., som man ble kjent med.

    Men jeg så ingen skandinaver der.

    Det het vel Globetrotter Inn, tror jeg, og ligger i Ravencourt St., eller noe sånt, i Hammersmith, i London.

    De hadde internett-rom også, og jeg søkte på leiligheter og sånn.

    Men jeg hadde sittet inne på rommet mitt, i Sunderland, fordi jeg hadde noe problem med tryne osv., de siste ukene, så jeg trengte litt luft, og jeg var kjent i London, fra før, så jeg dro til favoritt internett-kafeen min, i London, som er den i Kensington High St., vel, hva heter den igjen, Easy Internet-cafe der.

    Og jeg gikk å så litt i Oxford St., også gikk jeg til postkontoret i Earls Court, og sendte radioen, med mp3-spiller, som vi hadde hatt i leiligheten i Sunderland, til Federica i Roma, siden jeg tenkte hun kanskje ville ha den.

    Men men.

    Men så begynte personalet, som jobbet på hostellet, og oppføre seg rart, så jeg flytta til et hotell i Kensington, som jeg hadde bodd på, da jeg var på ferie i London, sommeren 2003, var det vel.

    Det var St. Simeons hotell, ved Glouchester Rd, undergrunn-stasjon, i Kensington.

    Like ved en døgnåpen stor Sainsburys, som jeg synes var en artig butikk, som til og med har egen starbucks.

    Ikke at jeg gikk dit, men jeg hørte en brite skrøyt av det til en amerikaner en gang, tror jeg det var.

    Men men.

    Så gikk jeg på en pub der, ved t-banestasjonen, og så Everton slå Birmingham, eller noe, og Marcus Bent scorte.

    Så sa jeg vel yes, eller noe da.

    Så var det Chelsea-kamp, like etterpå.

    Det var en søndag.

    Så de siste minuttene, så hadde puben blitt fyllt opp av lokale Chelsea-fans.

    Jeg gadd ikke å sitte å se Chelsea-kampen, så jeg bare stakk.

    Så gikk til den døgnåpne Sainsburyen, men den stengte tidligere på søndager, da var den ikke døgnåpen, men stengte kl 17, eller noe.

    Så gikk jeg på en annen butikk, som stengte kl 18, men da var kl 18.

    Så jeg måtte gå forbi puben, til Tesco, som var åpent lenge, og da hørte jeg dem banna, inne på puben, og sa at de ikke likte at jeg gikk forbi puben hele tida.

    Og etter det, så kunne jeg ikke gå noen steder, uten at folk fulgte med på meg.

    Så jeg dro til Amsterdam, isteden, det ble alt for anstrengt, å være i London, jeg skjønte ikke hva som foregikk.

    Det høres kanskje rart ut, men det var som man ble spionert på uansett hvor man gikk.

    Hvis jeg gikk på Harrods, så tok en kar i 20-30 årene, opp mobilen, og sa at nå var jeg på Harrods.

    At jeg ikke satt inne, som de trodde.

    Så om dette var linket med det som skjedde i Oslo da kanskje, at jeg var forfulgt av ‘mafian’ der.

    Hvem vet.

    Jeg overhørte diverse rykter, så jeg fant det smartest å dra fra London.

    Tok en taxi til Heathrow, tømte Barclays-kontoen, hvor det var ca. 130-140.000 i norske, vil jeg tro.

    Kjøpte en bilett til Amsterdam.

    Så gikk det noen dager, så skjedde det samme der, så dro jeg til Frankfurt, med toget.

    Så til Detroit, når noen kjente meg igjen på flyplassen, jeg skulle egentlig til Mallorca, for jeg hadde ikke hatt ordentlig sommerferie, med å være ute i sola osv., siden Ayia Napa, i 1998, altså syv år før.

    Så jeg merka at jeg trente å være ute i sola osv., for å få kommet meg igjen.

    Men noen kjente meg igjen, på innsjekkinga, så jeg klikka litt, må man vel si.

    Så jeg dro heller til Detroit, og ble sendt tilbake til Oslo, via Paris.

    Så måtte jeg overnatte på hotelle på Gardermoen, en natt, for jeg måtte vente på kofferten min.

    Jeg tror det stod noen og fulgte med, i en bil, utenfor hotellet, og at folka kjente meg igjen på flyplassen.

    Jeg måtte kjøpe tannbørste osv., siden jeg ikke fikk kofferten.

    Så så jeg en Everton-kamp på TV-en på hotellet.

    Dagen etter, så stod det masse sivile politi-biler, langs veien til flyplassen, og en uniformert bil.

    Jeg skulle egentlig til sentrum, men jeg ombestemte meg, da taxi-sjåføren sa at det var politibiler, 20-stykker kanskje, som stod langs veien, så da tok jeg flyet til Kjøbenhavn.

    Så ble jeg kjent igjen der, etter et par dager.

    Så dro jeg til Helsinki.

    Så dro jeg til Munchen, dagen etter.

    Det var litt tilfeldig hvor jeg dro, ettersom hvor de neste flyene gikk osv.

    Men jeg begynte å bli vant med dette her.

    Jeg skjønte ikke egentlig hvorfor jeg ble kjent igjen overalt, så jeg gura litt.

    Jeg tok toget til Berlin, men ble selvfølgelig kjent igjen.

    Så da gikk jeg av i Nürnberg.

    Så tok jeg toget til Berlin dagen etter, i stedet.

    Så tog jeg toget til Paris, etter et par dager i Berlin.

    I Paris, var jeg i nesten to måneder, vil jeg tro, på tre forskjellige hoteller.

    Til jeg skjønte at det var noen albanere der, eller jeg så de, på togstasjonen, gar le est, eller gard du nord, da jeg tok toget tilbake til Berlin.

    Og jeg hørte noen som ‘tracket’ meg, på en togstasjon, da toget stoppet, uten noen forklarring grunn, i en pause, om natta, mellom Paris og Berlin.

    Så jeg gikk av på Spandauer togstasjon i Berlin, en før Ostbanhof, som jeg pleide å gå av på.

    Så tog jeg toget til Frankfurt, og fly til Oslo.

    Og tog til Larvik, og da hente onkelen min meg der, Martin, for jeg hadde bedt søstra mi, kontakte han.

    Så jobba jeg på gården der, i to-tre måneder, og drenerte enga der, og rydda masse skog osv.

    Så kom det noen folk, som skulle drepe meg der, på 35 årsdagen min, 25. juli 2005.

    Så jeg fant en robåt, ved Farris, og rodde til en hytte, og tok taxi til Larvik, buss til Kristiansand.

    Båt til Hirtshals, dagen etter.

    Jeg leide en bil der, og tenkte jeg skulle ta EuroChunnel, mellom Calais og Dover.

    Men jeg var litt trøtt.

    På ferga til Hirtshals, så overhørte jeg to menn, i 50-åra kanskje, som sa at mafian hadde folk ved alle bensinstasjonene langs autobahn.

    Så jeg prøvde å være litt diskre.

    Så ved Lille, i Belgia vel, så ble jeg kjent igjen, av en amerikaner, med rasta-fletter, eller noe, som jeg synes jeg hadde sett i Amsterdam.

    Jeg klikka litt.

    Og kjørte til Rouen, i Frankrike.

    Så kjørte jeg ut til kysten, for jeg fant ikke flyplassen der.

    Det var et veldig uvær, regna som bare det, så jeg måtte stoppe bilen, og da var det noen i en annen bil, et par i 20-årene, en pakistaner, eller noe, og en fransk dame, som jeg skjønte skulle stå der, og følge med på meg.

    Det samme på bensinstasjonene, og med trailersjåførene, folk så etter meg.

    To trailere, kjørte ved siden av hverandre, i flere mil, da jeg kjørte nordover igjen, fra kysten ute på Normandie der.

    Det var veldig fin natur, i Frankrike der, det var store landskap og veldig fin utsikt noen ganger, over store broer i landskapet osv.

    Kanskje det har vært noen isbreer, fra Alpene, eller noe sånt, som har lagd noe elver og sånn i landskapet der, noe sånt.

    Kanskje ikke alpene, hvem vet.

    Så endte jeg i Utrecht.

    Jeg var også innom Gent, og da var det noen biler som fulgte etter meg, en stor hvit varebil blant annet, og som stoppa i Gent, da jeg kjøpte en mobil der.

    Og da kjørte de ut samtidig, når jeg gikk fra banken, jeg veksla noen sedler, eller noe.

    Og de hilste til meg.

    Jeg lurer på om det var noe mafia.

    Jeg så også en svart Rolls Royce, eller noe, som ligna på Secret Service bilene, som var i Oslo, da Clinton var i Oslo, på måten sjåføren kjørte, mot enveiskjøring helt rolig, da jeg gikk ut til bilen igjen, fra et sted jeg prøvde å se på kartet i fred og ro.

    Og på flyplassen, Schipol, så dukket det opp en hel gjeng med albanere, i 20-årene, jeg husker jeg trodde det kunne være samme folka, som ca. tre måneder tidligere, hadde stått og prata utenfor toget, om meg, at de kjente meg igjen, siden jeg alltid brukte svarte sokker, på tysk da, men jeg skjønte det.

    De skulle gjøre noe på Ostbahnhof, hørte jeg de sa, så jeg gikk av på stasjonen før, Spandauer.

    Så sånn var det.

    Så tok jeg flyet til Liverpool, fra Schipol, og begynte å jobbe på Aravto sin skandinaviske Microsoft aktivering, tre-fire uker senere, jeg fikk jobb, gjennom et vikarbyrå, som aveterte, på hostellet jeg bodde, International Inn, off Hardman St.

    Så sånn var det.

    I Paris da, så skjønte jeg nesten ikke noe fransk.

    Jeg lurer på om alt det her tullet var fordi jeg var jaget av noe mafia, eller at politiet brukte meg som noe target guy.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men i Paris da, så skjønte jeg ikke noe fransk, jeg klarte å si ‘merci’, og ‘oui’, som betyr ‘takk’ og ‘ja’.

    Og da fikk jeg noen rare kaker, på McDonalds, så jeg vet ikke om det var så vellykket.

    Men men.

    Men jeg lærte etterhvert da.

    Så da jeg hadde vært der kanskje fire uker, da klarte jeg å si ‘sandwich avec jambon et fromage s’il vos plait’.

    Og det betyr, baguetter med ost og skinke takk.

    Jeg satt på en sånn fortausresturant, like ved hotellet, i samme bydelen som togstasjonen jeg havnet på der, Gard du Nord, og kjøpte også et par halvlitere.

    Da hadde nemlig sola begynt å dukke opp, og det synes jeg var artig, for jeg hadde jo egentlig tenkt å dra til Mallorca osv., noen uker før, selv om det ikke var så bra vær der da, så det var kanskje ikke så smart.

    Jeg ser det var 25. februar, som jeg var i Detroit.

    Jeg var vel ca. to uker i London da, og to uker i Amsterdam.

    Jeg ble også kjent i Sunderland, selvfølgelig, da jeg studerte der, og også i Newcastle, som var like ved, og som var artig å gå ut i, selv om Sunderland også var bra.

    Så det var litt artig å bli kjent i alle byene.

    Men men.

    Så var jeg vel en uke i Tyskland da, Frankfurt, Nürnberg og Berlin.

    Og også i København, Oslo og Helsinki, før Munchen, og så til Nürnberg og Berlin.

    Så jeg må ha vært i Oslo 26 februar, København 27 februar, Helsini, rundt 2 mars, kanskje.

    Så i Munchen 3. mars, Nürnberg 4. mars, Berlin 5. mars.

    Paris, kanskje 8. mars, da.

    Og jeg var i Larvik, rundt 23. april deromkring tror jeg, i starten av påskeferien vel.

    Så da var jeg i Paris i ca. seks uker da, på tre hoteller.

    Hotel de Campagne, eller noe i Rue de Chabrol, vel.

    Så i et annet hotell, ved en kirke der, hvor det var uteliggere, så det var kanskje bedre hoteller ja, men jeg var så god i fransk, og heller ikke så kjent i Paris.

    Men da bodde jeg vel der en tre uker, kanskje da.

    Og så på hotell som het Opera, jeg tenkte det var fredelig der, i et par-tre uker, i hvertfall to.

    For det satt en som så ut som en mafia hit-mann, i resepsjonen, i det hotellet, ved den kirken hvor det var uteliggere, som satt og fikk mat, en dag, så da gikk jeg til politiet, i Rue de Chabrol, og forklarte at noen spionerte på meg, noen amerikanere, eller noe, som det faktisk var.

    Jeg fikk ikke vasket klær, så da måtte jeg kjøpe nye klær, t-skjorter osv, på en engelsk butikk.

    Ikke Marks and Spenscer, men to bokstaver i navnet, jeg husker ikke hva den butikken het.

    Men der var det ikke så dyrt, men helt greit.

    Og da var det noen amerikanske folk, i sivil, politi eller noe da, en hel gjeng, som fulgte etter meg, overalt.

    Sånn var det hver dag.

    Og sa masse stygt om meg, bak ryggen min osv.

    Jeg tror det var forsøk på mind control, som jeg også opplevde i London, Amsterdam, og også her i Liverpool.

    At sivil-politi, prøver å fucke meg opp sånn.

    Noe New World Order/Illuminati-greier vil jeg si at jeg tror.

    At jeg er i ‘the Slaughterhouse’.

    At de bare kynisk utnytter meg, som på Microsoft da, av noe New World Order/Illuminati-opplegg, som kontrollerer politi og etterettning osv.

    Noe sånt.

    Det kunne også ha vært briter, disse.

    Men men.

    Så det var ikke så lett, å få ordna med leilighet osv., selv om jeg hadde 8-9000 euro, husker jeg.

    Så jeg fikk medlemskap, hos Logica, i Paris.

    Og da kan man leie leilighet, som man ofte trenger der, virka det som, for da garanterer de, at man er ordentlig da, så da ringte jeg på en leilighet faktisk, husker jeg, det var noen utlendiger, altså pakistanere, eller nord-afrikanere, antagelig, eller arabere.

    Noe sånt.

    Men jeg tenkte, at det var jo ikke noe fremtid, å være i Paris, med 8000 euro.

    For jeg ville vel ikke fått noe jobb, siden jeg ikke snakket fransk.

    Så da var det nok smartere å ende opp i Liverpool, hvor jeg er nå, selv om jeg ble forsøkt drept, på gården til onkelen min, i Larvik, sommeren 2005.

    Jeg hadde egentlig tenkt meg til Canada, eller Australia.

    For jeg tenkte at kanskje ikke den her mafiaen var der.

    Men jeg skulle få noen sykepenger, av Dr. Ness, i Helgeroa, siden jeg måtte dra fra Sunderland, så mente han, at jeg kunne få sykepenger på grunn av det, uansett, om det var reellt, at jeg var forfulgt av mafia, eller ikke.

    Men de pengene drøyde og drøyde.

    Men jeg hadde 20-30.000 igjen, av studielånet, fra Sunderland, og søstra mi, triksa noe med selvangivelsen min, for 2004, som hun gjerne ville ordne med, så jeg fikk mye penger tilbake på skatten, merkelig nok.

    Så jeg hadde ca. 30.000 kanskje, så da kom jeg meg til Liverpool, og klarte å få en jobb her da, på Arvato sin Microsoft-aktivering.

    Men den jobben var bare betalt ca. 50 norske kroner, i timen.

    Men jeg har jo ikke papirene mine, fra Norge, fra skole og jobb osv.

    De ligger jo hos onkelen min, på gården i Larvik, i Kvelde, på Løsås, som det heter.

    Så jeg var bare fornøyd, med å ha en jobb.

    For jeg var bekymret, for om familien min, i Norge, og venner, skulle ha problemer med den her mafiaen da, siden de kjente meg.

    Så jeg prøvde å få hjelp, av politiet i Norge og Storbritannia, for å sjekke om familien min, og venner, i Norge, var ok.

    Men jeg fikk aldri noe hjelp.

    Og etterhvert, så måtte jeg bruke tid på jobben og, for det ble så mye problemer der.

    Team-leaderne, var skikkelig sjefete/bøllete/mobbete.

    Så det var nok noe mafia der og.

    Og en jente på jobben, ble plutselig bare hjemme fra jobb, selv om det virka ganske rart.

    Og jeg ble mobba og tulla med, på jobben, der jeg leide rom, i et hus i Walton, og av politiet i Norge og i Liverpool, og i butikkene.

    Så til slutt, så overtrakk jeg kontoen, den norske kontoen, i Nordea.

    Så fulgte en team-leader etter meg hjem fra jobb.

    Så dro jeg til politiet og rapporterte det.

    Og andre problemer i firmaet, som jeg hadde begynt å ta opp.

    Det er i denne linken:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Arvato-case

    Jeg dro til Sunderland, for å studere i 2004, siden jeg hadde overhørt i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og fikk tryne ødelagt:

    (Se passbildet, i en av postene fra i går).

    Men ingen har forklart meg noe av hva det mafia greiene i Norge, Europa, eller Liverpool er.

    Så hvorfor rettigheten mine blir tullet med nå, og jeg ikke får noe hjelp, med saken mot Arvato/Microsoft, det vet ikke jeg.

    Så da får jeg bare prøve å fortsette, til jeg skjønner mer av hva som foregår.

    For alle folk har rettigheter, som er universale.

    De gjelder overalt, og alltid, så her er det noe lureri som foregår, fra politi og myndigheter.

    Så hva som man kan gjøre, det vet ikke jeg.

    Men vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • University of Sunderland. (In Norwegian).

    Da jeg studerte i Sunderland, i 2004 og 2005, så hadde jeg blant annet et fag, som het Final Year Project.

    Og da skulle jeg lage et kalender-program, som elevene kunne bruke, for å strukturere hverdagen sin, for en psykologi-underviser dame der, siden det var et av de få prosjektene som var igjen, når jeg kom meg dit.

    Jeg var jo fra utlandet, så jeg var ikke så hjemme der, mens de britiske studentene der, hadde jo allerede gått på det studiet, i to år fra før, og kjente til hvordan ting fungerte.

    Og det begynte jeg på.

    Og da hadde de også noe som het, at man skulle gjøre research, på to temaer, som man skulle gjøre nytte av, i forbindelse med arbeidet på oppgaven.

    Research skjønte ikke jeg hva var.

    Jeg hadde jo laget masse dataprogrammer før, så jeg tenkte at jeg skulle bare programmere et program, and that’s it.

    Men så ikke her.

    Man måtte gå inn på noe nettverk, som het Athens, var det vel, hvor det lå vitenskapelige forskingsrapporter og avhandlinger osv.

    For vitenskaper som data osv. da.

    Så måtte man finne noe der, som man kunne gjøre nytte av da.

    Forskning, kan man kanskje kalle det.

    Dette pratet jeg med ansvarlig for Eramus-programet og Study Abroad osv., på HiO Ingeniørhøyskolen i Oslo, Espen noe.

    Han er professor eller doktor i data, jeg skal se om jeg finner mer om han.

    Jeg fant ikke han på siden for HiO, avdeling for ingeniørutdanning nå, så det er mulig han har slutta.

    Han het Espen noe, var vel i slutten av 30-årene vel, og høy, med lyst hår, briller.

    Han lagde problemer for meg, før jeg dro til Sunderland, med søknader og møter osv.

    Og da jeg kom dit, så ville han ikke godkjenne fagene mine.

    Så dette ødela veldig mye, for studielånet ble fire måneder forsinket, så jeg måtte bruke mye tid på å ringe kreditorer i Norge, og mistet kontroll både på studier og økonomien.

    Så sånn var det.

    Han var over, og skulle møte meg, om fagene, i Sunderland, høsten 2004.

    Han var der egentlig i noen andre ærend, men siden jeg hadde kontaktet han, så ville han ha et møte, i 2. etg., i databygningen, ved University of Sunderland, i oktober eller november 2004, må det vel ha vært.

    Og da spurte jeg om det, om man også lærte om ‘research’ i Norge.

    Fordi han lurte på hvordan studiene var.

    Så svarte jeg, at det var greit, bare at research, det hadde vi ikke hatt noe om i Norge, hverken på HiO, eller NHI (nå NITH), så det var litt uvant for meg, mens de engelske studente, de var godt kjent med dette.

    Og det viste seg at heller ikke på master-studiet ved HiO, så lærte man om dette.

    Og jeg vet ikke om de gjør det ved Universitet i Oslo heller, fordi jeg mener han Doktoren, Espen, sa det, at i Norge, så var det ikke så mye fokus på dette.

    Men da lærer man jo, å finne ny viten, på databaser osv., så det hadde kanskje vært smart.

    Og vi lærte også ‘referencing’.

    ‘References should be strictly Oxford’, sa de.

    Da skjønte alle hva foreleserne mente.

    Mens jeg skjønte litt mindre.

    Men da var altså hvordan referansene skulle skrives, og det var etter en standard som het Oxford da, høyst sannsynlig etter universitetet i byen.

    Så selv om jeg måtte avbryte studiene, på grunn av problemene som denne lange forsinkelsen for studielånet medførte, at jeg mistet kontrollen over studiene og øknomien, siden jeg måtte bruke mye tid på å ringe kreditorer, og si at pengene kom neste måned, hele tiden, også fikk jeg ikke studielånet likevel.

    Så dette ødela mye.

    Søsteren min, kom også på besøk, med en venninne, og deres to sønner, som skulle låne pc-en hele tida, i hele jule og nyttårshelgen.

    Så jeg fikk ikke jobbet noe med den researchen, som jeg skulle ha gjort, i juleferien, for jeg måtte underholde søsteren min og dem.

    Så det var litt dumt.

    Jeg visste ikke at de skulle bruke pc-en min hele tida.

    Men det var jo ikke så mye å gjøre for de på campus, i juleferien, så det ble bare sånn.

    Så sånn var det jeg mistet kontrollen over studiene.

    Så når jeg skjønte at studiene gikk rett vest, og jeg endelig fikk studielånet, så tenkte jeg, at jeg hadde jo så mye datastudier fra før, fra HiO og NHI, så jeg hadde egentlig en toårig høyskole-kandidat grad, fra HiO, som jeg driver å prøver å få dem til å sende nå, så jeg tenkte at jeg burde heller prøve å få en jobb, og et sted å bo, mens jeg hadde penger, istedet for å ende, uten jobb, bolig og noen grad fra Sunderland, noen måneder senere.

    Så derfor var det at jeg dro til London, for å få meg et sted å bo, og en jobb der.

    Jeg trodde ikke noen ville bry seg om meg der, i en by med mange millioner mennesker, så det regna jeg med, skulle gå bra, smart som jeg var.

    Men men.

    Jeg får heller skrive mer om det en annen gang.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Facebook-conversation: More strange stuff, to do with Dörte Gensow, who studied in Sunderland, in 2004.

    Hey…

    Between You and Dörte Gensow

    Dörte Gensow

    Add as Friend

    Today at 12:32pm

    Report Message

    would you please be so nice to delete our Conversation about Sunderland from your blog? I decided that these things are to personal so I don’t want it readable for the whole world… thx

    Erik Ribsskog

    Today at 12:50pm

    Hi Dörte,

    what was this with, that you wanted to sit in my bed, and explained that you thought it was nice and comfertable etc, some days before Iwo went back to Germany?

    And then you wanted to have a sigarette with me, etc, on your last day there.

    What was this all about?

    Weren’t you together with Iwo then?

    Why did Brusk say that you had a sexual relationship?

    Why did Iwo always ask you if you were ‘frisky’ when I went to the lounge to make some food etc.

    Why did Iwo say, that his sexlife was saved, when I fixed your laptop?

    I think there quite many strange things, in connection with this, so from these things, I suspect that I’m a bit involved myself here, so until I’ve got some answers to these things, then I think I’ll let the blog-posts stay.

    At least till I know more about what has been going on.

    And I remember you also asked me there, in Sunderland, if I wanted to borrow a porn-movie, that you had downloaded.

    Iwo talked about something with a lot of girls in, that lived in the same house etc.

    But I didn’t think I could sit and watch porn, by my desk, in the flat, when you and Iwo and Federica and Rosario, lived there etc.

    And my room was next to the lounge, not like your rooms wich were the rooms that were furthermost away from the lounge there.

    So I thought it was a bit many strange things, and you didn’t want to speak with me about this on the phone, you were only complaining, that you were going to town in ten minutes, even you posted cute pictures of cats, and girlfriend music-videoes, and wanted to be my friend on Facebook, and sent ‘have a nice day’-messages etc.

    And then you didn’t want to talk on the phone.

    I think this is a bit strange.

    So I think the messages stays, untill I know more about what’s going on.

    Hope this is alright!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    Dörte Gensow

    Add as Friend

    Today at 1:57pm

    Report Message

    Erik,

    would you please stop constructing such stories? Do you have any problems? My patience is over now, i I only wanted to be nice and you are constructing strange things all the time wich is all about that other people want harm or deceive you. I would never do this and have never done things like this. So please stop doing this! I did not want to talk with you on phone because i did not understand your speech and because i was tired of you and your theories of things in sunderland happened. but I am to polite saying this loud so i told you that i have no time. If you are not able to understand that is you who creates these horrible stories about , I dont want you to contact me again.. i never had any interests in you i only want being a friend please stop imputing me other things.

    I have enough problems by myself in this moment… being unemployed is not very funny you know? I have to think about paying my food every week becaause i have no money. This is much more important than thinking about your imaginations. I dont have time to correct all your interpretations of things happened.

    I dont understand you, why you alway want to impute bad things to me? Have i done something bad to you?

    And it’s very unfair from you to blackmail me with the deletion of our conversation in your blog.

    Like i remember i was never bad to you so explain why you are doing this to me?

    i am torn between being angry and being sad…. i only wanted to renew a friendship closed some years ago (so i thought) and now i have to see that this friend is contructing fairy tales and imputing me bad things…. i am really disappointed.

    things happened around you where not strange you made it strange in you imagination……

    I am very sad that you are so bad to me because i never have done anything bad to you…. i cant understand your behavior

    i only want you to delete the conversation because i have to look for a new job so i can pay my food and dont have to starve and if a person googles me he will find this conversation and every other person will find it to …no job redruiter will give me a job by reading this…. furthermore is publishing this conversation in internet hurting my privacy…. so you want to hurt me with this?

    so you understand now ?

    Erik Ribsskog

    Today at 5:03pm

    Hi,

    I’m not constructing anything at all.

    How about the cute cats you sent to my Facebook-page, and the ‘girlfriend’ musicvideo, and the ‘Have a nice day’-message.

    Are those constructions as well?

    It looks like you wanted to give the impression that you were my girlfriend, or something, for some phoney reason?

    I’m not accepting to be treated with being sent very friendly messages, for noe reason, and then not wanting to speak with me on the phone.

    And this on top of the stuff that happened in Sunderland.

    You were keeping track of the things I was doing there, I remember.

    I ordered a lot of books etc., from Norway, and then I overheard that you told someone that you had lost track of the stuff.

    You also made a point of once, that I had two different colours of facial-hair, in Sunderland.

    So, with all the strange things that has been going on, I think I’ll keep the conversations etc., and this is no blackmail, this is because I suspect that you have been doing some phoney stuff, on Facebook and in Sunderland.

    So please stop sending me any more messages, I’ll block you now.

    And please remember that we are adult people, who are responsible for our actions.

    You can’t just pretend that what you have done, haven’t happend, and then expect people to just forget about it.

    Hope this is alright!

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog