johncons

Stikkord: Svelvik kirke

  • Her er mer om den Berger-filmen, fra TV Vestfold, som jeg fant på nettet i går

    mer fra berger

    http://www.facebook.com/video/video.php?v=1362355412556&ref=mf

    PS.

    Her er fra Svelvik kirke, hvor min fars foreldre er begravet:

    svelvik kirke

    PS 2.

    Farmora mi, Agot Mogan Olsen, jobba som tjenestepike, på Berger gård, så jeg lurer på om en av de her, kan være Ågot:

    kan en av de være ågot

    PS 3.

    Farmora mi jobba først som tjenestepike, et annet sted, ved Drammen, eller noe sånt, mener jeg å huske.

    Før hu begynte å jobbe for Jebsen, like før krigen da, var det kanskje.

    Noe sånt.

    Og farfaren min, Øivind Olsen, han jobba også for Jebsen, med å spikre stamper, som ble brukt i produksjonen av tekstiler da.

    Så de møttes kanskje på fest på lokalet, selv om farmora mi ikke drakk, for hu var kristen.

    Mens Øivind stemte Arbeiderpartiet.

    Så Ågot satt nok ganske edru, inne på danselokalet da kanskje, og så bøy farfaren min henne opp til den siste dansen, eller noe sånt kanskje.

    Hvem vet.

    Dem bodde ihvertfall på Berger, begge to, så dem traff nok hverandre der da, siden de begge jobba for Jebsen.

    Men like etter at farfaren min døde, så sa farmora mi, mens jeg og onkel Håkon var der, at Øivind ikke var noe snill mot henne.

    Og da prøvde jeg å få onkel Håkon til å trøste henne.

    Men det ville han ikke.

    Kanskje Ågot, var litt sånn dramatisk og skulle ha oppmerksomhet?

    Hva vet jeg.

    Ågot fortalte at en gang, så fikk hu kjeft på Berger gård.

    Det var da dem skulle lage kylling.

    Da hadde Ågot begynt å skjære av kjøttet, på kyllinglåra og kyllingvingene.

    Men det var feil da, så da fikk hu kjeft da, av fru Jebsen, eller hvem det kan ha vært.

    Så det var kanskje det dem gjorde i gamle dager, i Rollag, hvor farmora mi var fra, at dem ikke spiste kjøttet rett av kyllingvingene, men at dem skar av kjøttet på de, og stekte dem som om det var kyllingbryst da, f.eks.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Det var også noe med ‘gutta på skauen’.

    For dem hadde visst spurt farfaren min, om han ville være med dem, under krigen da.

    Men da hadde farfaren min sagt det, at ‘han hadde kjærring og ungær han’, så han ba seg fri, fra å være med dem på skauen.

    Og når farfaren min fortalte det, hva han hadde sagt.

    Så reiste farmora mi seg, og hysja eller fya, på Øivind da.

    Og jeg mener at onkelen min Håkon, også begynte å heve røsten da.

    Hvis det ikke var faren min.

    Dette skjedde i stua til Ågot og Øivind, på begynnelsen av 80-tallet.

    Mens dem forklarte noe om krigen for meg da, som var 9-10 år kanskje, og nettopp hadde flytta dit, fra mora mi i Larvik.

    Det skjedde vel i en av pausene, fra arbeidet på snekkerverkstedet da, Strømm Trevareindustri.

    Kanskje etter middagen i en skoleferie, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Mens min mormor da, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hennes far, eide en av Danmarks største industribedrifter, Jernstøperiet i Fredriksværk, da hun vokste opp, (før faren ble lurt av en svoger, var det vel).

    Så min mormor hun var nok vant til å ha tjenestefolk.

    Hun vokste opp i dette huset i Frederiksværk, i Danmark, (så min far og min mor, kom fra litt forskjellig bakgrunn da, kan man se, ihvertfall så kom min far og min mors foreldre, fra litt forskjellig bakgrunn):

    bestemor ingerborg vokste opp

    https://johncons-blogg.net/2009/07/her-vokste-bestemor-ingeborg-opp-da.html

    PS 6.

    Og jeg fikk også med meg noe av den her danske industriherre-oppdragelsen, eller hva man skal kalle det.

    For mange søndager, i løpet av en del år, mens jeg bodde hos moren min, i Larvik, på 70-tallet.

    Så ville vi spise søndagsmiddag da, som min mormor lagde, i Nevlunghavn.

    Og da ville vår mormor, (som var vokst opp i det store huset, på bildet ovenfor, og var vant til å ha tjenere osv.), hun ville da kritisere meg og søstra mi, for den minste ting ved matbordet.

    Og gjerne finne opp noe mer å kjefte for og.

    På en brysk og streng måte, på sitt dansk da, må man vel kalle det.

    Så det var ganske streng disiplin, det er helt sikkert.

    Så det var sånn, at det var nesten som tortur, å spise søndagsmiddag, i det huset deres i Nevlunghavn.

    Og man gledet seg til man fikk gå fra bordet.

    Og da måtte man si ‘kan jeg være så snill å få gå fra bordet’, (eller noe lignende).

    Og da kunne det hende at man var så heldig å få lov til det.

    Og slippe unna min mormors nitidig granskende blikk da, må man vel kalle det.

    Og hennes nesten sermonielle middager, hvor hun spiste kjempesakte, (ihvertfall var det en gang, som jeg syntes jeg skjønte, at hun spiste veldig sakte, på ‘jurs’, altså at hun gjorde seg til, som for å pine meg og søstra mi, eller kanskje straffe oss, for noe som hadde skjedd, på den forrige søndagsmiddagen, eller noe sånt.), nesten som for å pine oss andre, eller hva det kan ha kommet av.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Selv om min farmora, hadde vært tjenestepike, på Berger gård, så kunne hun ikke noe om moderne kosthold.

    Jeg var jo veldig tynn.

    Og jeg fikk jo middag, borte hos Ågot, hver dag etter skolen.

    Og det var knakkpølser, risgrøt, kjøttkaker, ertesuppe, osv.

    Veldig god mat, i forhold til det mora mi lagde.

    Mora mi lagde mi lagde mest lungemos og sånn, og var ikke så særlig renslig og sånn, som farmora mi var.

    Så jeg klagde aldri, på maten som farmora mi lagde.

    (Untatt hvis det var fisk da, for det var jeg ikke så glad i).

    Men det var ikke sånn sunn, proteinrik mat, som folk spiser nå.

    (Eller som jeg pleide å spise i Oslo, siden jeg jobba hardt, mener jeg.

    Det var ikke noe sånn mat for arbeidsfolk, egentlig, vil jeg si.

    Broren min Axel, han er jo kokk, og han sa det engang, at på kroer og restauranter og sånn, så kunne arbeidsfolk få en skikkelig svær porsjon, hvis de spurte.

    Uten tillegg i prisen.

    Men sånne porsjoner, det lagde ikke farmora mi.

    Men hu lagde helt vanlig norsk mat da.

    Men ikke sånn mat som man vokste seg så særlig svær av da, med mye proteiner osv., for å si det sånn.

    Hu skjønte seg nok antagelig ikke så mye på hvilken mat som inneholdt mye proteiner og hva som inneholdt mye karbohydrater osv., tror jeg.

    Men det var det nok bare bodybuildere, og sånn, som visste, på den tida.

    (Og kanskje ikke alltid de heller).

    Men men).

    Hun lagde ikke kyllingfilet og sånn.

    Og biff, det fikk hun ikke til.

    Hun var nok mer vant til å lage steik.

    Eller, biff ble nok for dyrt.

    Så farmora mi kjøpte sånn biff, som rundbiff eller flatbiff, som egentlig var ment å brukes i gryter osv.

    Og ikke ytrefilet eller entrecote.

    Så biff fikk ikke farmora mi til.

    Men det kunne faren min lage, en sjelden gang.

    Kanskje en gang i året, eller noe, på en lørdag.

    Men mest spiste jeg Pizza Grandiosa, på lørdagene, for da gikk jeg ikke bort til farmora mi.

    Da lagde jeg mat selv.

    Så sånn var det.

    Men faren min smurte matpakke til meg.

    Og jeg hata melk, for mora mi hadde servert meg noe melk, som lukta råttent, like før jeg flytta til faren min, når ei slags kone var på besøk hos henne, i Larvik.

    (Det var som at de ga meg avsmak på melk, med vilje).

    Så jeg kasta ganske ofte matpakka mi, for jeg likte ikke brødskivene med ost, som faren min lagde i full fart.

    Da jeg gikk på Berger skole.

    Svett ost da.

    Eller jeg spiste kanskje maks halve matpakka.

    Jeg ble stressa av å være på skolen og, for det var mye erting og mobbing, osv.

    Og melk likte jeg ikke, så det var ikke sånn, at jeg så fram til skolelunchen.

    Så sånn var det.

    En gang, så var vaktmester Bullen innom klasserommet vår, da vi gikk i 6. klasse.

    Og han begynte å grave oppi søppelbøtta, hvor han fant matpakka mi da.

    Så begynte han å kringkaste, over hele klasserommet, med høy, ganske grov røst.

    Om hvem som hadde kasta matpakka si, med ‘fin’ ost.

    Men da holdt jeg kjeft gitt.

    For det syntes jeg vel egentlig ikke var hans ‘business’, han som var vaktmester.

    Men men.

    De hadde også en forbrenningsovn, hvor vaktmester Bullen innimellom dreiv og brente noe greier da, på den skolen.

    Og den ovnen stod ved siden av fotballbanen.

    (Den med asfalt. Det var også en større fotballbane, med grus).

    Så man måtte ha tunga rett i munnen, når man gikk på den skolen.

    Du måtte ikke støtte deg mot den rustne, brune greia, ved fotballbanen for 1. til 3. klasse.

    For den kunne være varm.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 8.

    Det var kanskje litt rart, at farmora mi Ågot, ble tjenestepike.

    For man kan se det, at foreldrene hennes, oppe i Rollag, de hadde også ‘hjelp’ på gården, eller tjenere da, (de ser jo nesten ut som fanger eller slaver, synes jeg), nemlig de to olderkonene der, (eller hva det heter), i svarte og hvite drakter, eller fangedrakter:

    Mogan-fam0001

    (Dette er bilder jeg har fått tilsendt fra min tremenning, i Drammen, som jeg ikke har møtt, men som jeg kontakta på Facebook, (siden hu hadde de samme etternavna som farmora mi), Stine Mogan Olsen).

    PS 9.

    Så hvorfor farmora mi da ble tjenestepike, det vet jeg ikke.

    Men hu gikk vel da ned i stand, vil jeg si.

    Hu burde vel da ha blitt bondekone, oppi Rollag der, eller noe.

    Hvis hun skulle holdt seg i sin egen stand.

    Så hvorfor hu gikk fra å være ganske fin bondedatter, til å bli kanskje ikke like fin tjenestepike, på Berger gård.

    Dvs. at hun vel gikk fra å være vanlig klasseløs norsk, må man vel kalle det, til å bli arbeiderklasse.

    Men hvorfor hun ikke ble værende vanlig klasseløs norsk bondekone, oppe på en nabogård, eller noe, oppi Rollag, i Numedal, nei det vet jeg ikke.

    Men veldig mange av søsknene hennes, de flytta ned til Svelvik/Berger, og også Drammen da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Men det er det kanskje

    PS 10.

    Det her er fra Rollag bygdebok, som Rollag bibliotek, var veldig greie, som de skannet gratis, (hører dere det dansker, dere som ikke vil sende meg testamentet etter Holger baron Adeler):

    rollag museum ågot og søsken

    PS 11.

    På bildet ovenfor, så kan man se det, at mange av Ågot og hennes søsken, de flyttet helt fra Rollag, (hvor jeg aldri har vært, men det er ganske langt fra Berger), og ned til Sand/Berger/Svelvik.

    (Det står Drammen på Margit og Anne, men de hadde hytte ved Snippen på Sand, (hvor jeg ikke fikk lov å komme inn, for der skulle Ågot og søsknene prate da)).

    Og Margit og Anne, de drev også systue på Sand, før de startet systue, på Strømsø, i Drammen, på 60 eller 70-tallet vel).

    Så hvorfor alle disse skulle flytte ned til Berger/Svelvik/Sand, fra Rollag, i Numedalen, det vet jeg ikke.

    Men det kan nesten virke som noen ganger kanskje, at det var nesten som en invasjon, som Ågot og hennes søsken utførte, mot Berger/Sand-området da.

    Hvem vet.

    Så hvordan dette henger sammen, det er kanskje som et mysterium?

    Ågot tok også med søstra mi Pia, på diverse turer til ‘Dalom’, om sommeren.

    Og da vet jeg ikke hva de dreiv med, for det var jo ikke noe man kunne gjøre der om sommeren, langt fra fjord og det som var vel.

    Men Ågot nevnte ganske støtt ‘svarteboka’.

    Ågot var kristen, men et par-tre ganger, så kunne hu begynne å bable litt om svarteboka da, (nesten truende).

    Og om han ‘Styggen’ da, som vel var et navn på djevelen.

    Så om det er noe ‘djeveldyrkers’ dette, at mora til Ågot var ‘djeveldyrkers’?

    Hvem vet.

    Men man kan vel lure, ihvertfall.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mørkhudet prest fra Sør-Afrika angrepet med klementiner i Svelvik kirke

    Nå stod det på Dagbladet.no, at en dansk popartist ved navn Medina, ble angrepet med egg, av muslimske ungdommer, i Danmark.

    http://www.dagbladet.no/2010/06/08/nyheter/danmark/muslimer/islam/12056196/

    Men vi var ikke noe bedre, på Berger.

    For vi skulle på noe greier en gang, i Svelvik kirke, i forbindelse med enten skole eller konfirmasjon, tror jeg.

    Og da sa vel Rune Bingen eller Frode Holm.

    At vi skulle kjøpe klementiner på tilbud, der det er Rimi nå vel.

    Og kaste på han mørkhuda presten, fra Sør-Afrika, som var på besøk i Svelvik kirke, som gjest da.

    Og presten ble jo fortvilet og sa noe greier da.

    Jeg pleide alltid å gjøre som de andre fra Berger, (siden jeg var fra Larvik, så gjorde jeg ofte bare som de andre, for jeg ville vise at jeg også var fra Berger da).

    Så det er mulig at jeg også kasta klementiner, jeg husker ikke helt.

    Men det var ihverfall ikke jeg som fant på det.

    Og det var ihvertfall ikke jeg som var ivrigst.

    Jeg tror egentlig ikke at jeg kasta, men jeg kan ikke huske det helt sikkert.

    Var det noe symbolsk med den her klementin-kastinga?

    Hva skulle dette isåfall symbolisere?

    (Annet enn rasisme mot mørkhudede da).

    Det kan man lure på.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg skrev om fadderen min, Anna Holmsen, på Romerike Blad sin gruppe, på Origo




    Anna Holmsen, fadder fra Leirsund/Skedsmo


    Hei,


    jeg fikk dåpsattesten min sendt i posten, i forrige, fra Svelvik kirke, hvor jeg ble døpt i 1970, og den første av fadderene som listes opp, er en dame ved navn Anna Holmsen, som jeg aldri kan huske å ha møtt.


    Min morfar, Johannes Ribsskog, (som da jobbet som kontorsjef i Hurum kommune), var fra Leirsund, sønn av Helga Dørumsgaard, (søsteren av den kjente dikteren Asbjørn Dørumsgaard), og Johan Ribsskog, fra Flatanger, i Trøndelag, som hadde flytta ned til Skedsmo, etter at foreldrene til min morfar traff hverandre på lærerskolen i Elverum.


    Men men.


    Jeg vet at en lærinne i Skedsmo, i heimkunnskap, på framhaldskolen, tror jeg, har hett Dagny Ribsskog Holmsen, og jeg lurer på om hun var søster av min morfar.


    Så Anna Holmsen, kunne jeg kanskje trodd var datteren til denne heimkunnskap-lærerinna, fra Asak vel.


    Så hun Anna Holmsen var antagelig min morfars niese og min mors kusine da.


    Hvis jeg skulle gjette.


    Men det kan være at det ikke stemmer, og at hun Anna Holmsen var i slekt med min morfar, som svigerinne, eller noe.


    Hvem vet.


    Men jeg vet at min morfars bror, Øivin Ribsskog, han startet Enebakk Historielag, blant annet sammen med en Holmsen, har jeg lest.


    Så Anna Holmsen er nok fra Skedsmo/Romerike/Enebakk/Leirsund-området, vil jeg tippe på.


    Min morfar døde på ferie i Spania, i 1984 eller 85 vel, og han flyttet til Nevlunghavn, ved Larvik, og min mor separerte seg, og flyttet også til Larvik, (et par år før mine besteforeldre).


    Men jeg flyttet tilbake til faren min på Berger, i Svelvik, da jeg var ni år gammel, så jeg kjente ikke min morfar så bra, og pratet aldri med han om familie og sånn, før han døde.


    (Men min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, født Heegaard, sa at det var visst motsetninger innenfor Ribsskog-familien.


    Og morfaren min flytta jo ikke til Skedsmo, da han ble pensjonist, men ned til der mora mi flytta til, i Larvik.


    Så det kan ha vært noe motsetninger som gjorde at hun fadderen min, og mine foreldre/besteforeldre, ikke gikk så bra sammen.


    Hva vet jeg).


    Så jeg har hatt aldri møtt denne fadderen min Anna Holmsen, såvidt jeg kan huske.


    Så jeg lurte på om noen tilfeldigvis hadde noe informasjon om denne damen.


    På forhånd takk isåfall!


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://meninger.romerike.no/-/bulletin/show/549652_anna-holmsen-fadder-fra-leirsund-skedsmo

  • Nå har jeg fått dåpsattest fra Svelvik kirke

    img324

    PS.

    Det var jo moren min som var født Ribsskog, og ikke faren min.

    Men men.

    Av fadderne, så var Ågot Mogan Olsen, det var farmora mi, som nesten var som en mor for meg, etter at jeg flytta til faren min.

    Og hun ordna også med konfirmasjonen min, uten noe særlig hjelp fra foreldra mine, sånn som jeg kan huske det.

    (Faren min kom ikke engang i konfirmasjonsmiddagen, sånn som jeg kan huske det.

    Men men).

    Johan Martin Ribsskog, det er onkelen min Martin, som dreiv den gården, Løvås, som jeg jobba på, noen måneder, i 2005, (hvor jeg ble forsøkt drept, og derfor rømte til England, sommeren 2005).

    Anna Holmsen, det tror jeg må være søstra til morfaren min, Johannes Ribsskog, (fra Skedsmo antagelig), men det er jeg ikke helt sikker på.

    Jeg kan aldri huske å ha møtt henne.

    Så sånn er det.

    Jeg får vel sende en e-post til Svelvik kirke, og si fra om at det er mora mi som var født Ribsskog, og ikke faren min.

    Det ser litt rart ut.

    Men men, de sendte ihvertfall en dåpsattest.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lurer på om det var noen i slekta mi i Danmark, som var fadderne mine. Jeg tror den eneste måten å finne ut, er å få tilsendt en dåpsattest







    Google Mail – Dåpsattest/Fwd: Melder mer ut av statskirka







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Dåpsattest/Fwd: Melder mer ut av statskirka





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Jan 22, 2010 at 5:44 AM





    To:

    john.magnar.ornes@larvik.kommune.no



    Hei,

    før jeg melder meg helt ut, forresten.
    Hadde det vært mulig for meg å fått tak i dåpsattesten min?
    Jeg bare lurte på hvem i slekta det var, som var fadderne mine igjen.

    Jeg ble døpt i Svelvik kirke, mener jeg at jeg har blitt fortalt.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/1/20
    Subject: Re: Melder mer ut av statskirka
    To: John Magnar Ørnes <john.magnar.ornes@larvik.kommune.no>

    Ok,

    han der Thor forresten, som er naboen til Martin Ribsskog, ute i Løvås.

    Han er kirkegraver hos dere, (ihvertfall var han det, i 2005).

    Og han er sånn at han dyrker masse marijuana, på hytta han leier av

    dama til onkelen min, eller onkelen min, og selger til kriminelle fra

    Larviksdistriktet, som dukker opp på hytta hans.

    Og en gang skulle han ta med en sånn gravemaskin, fra en av kirkene

    han jobba på, i 2005, husker jeg.

    For onkelen min dro meg med bort til han Thor hele tida da.

    Men jeg så aldri at han henta gravemaskin, men han pleide å dukke opp

    med en del annet mulig rart, som han fikk tak i da.

    Jeg trodde at det å bry seg om sine sognebarn, var kirkens oppgave.

    Hva skal vi med den her statskirka, hvis de ikke engang kan gå mellom

    to folk som ikke er på talefot.

    Det synes jeg ikke var noe morsomt, det syntes jeg var dumt.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/1/20 John Magnar Ørnes <john.magnar.ornes@larvik.kommune.no>:

    > Hei

    > Nei dette er noe vi ikke kan gjøre:-)

    >

    >

    > John Magnar Ørnes

    > Larvik kirkekontor

    > Tlf:33 17 30 00

    > www.larvik.kirken.no

    >

    >

    > ________________________________

    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > Sendt: 19. januar 2010 16:05

    > Til: John Magnar Ørnes

    > Emne: Re: Melder mer ut av statskirka

    >

    > Hei,

    > her kunne jo kirken spilt en rolle, forresten.

    > Du kunne ha ringt ditt sognebarn, onkel Martin, og hørt hvorfor han ikke

    > sendte meg kofferten min og posten min, og arven etter min mormor.

    > Men dere har vel kanskje ikke tid.

    > Jeg vil ikke ringe nemlig, for jeg ble utsatt for et drapsforsøk der, som

    > politiet ikke vil etterforske, i 2005.

    > Hvorfor skriver du navnet med rødt forresten, hvis det er lov å spørre om

    > det?

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    > 2010/1/19 John Magnar Ørnes <john.magnar.ornes@larvik.kommune.no>

    >>

    >> OK

    >>

    >>

    >> John Magnar Ørnes

    >> Larvik kirkekontor

    >> Tlf:33 17 30 00

    >> www.larvik.kirken.no

    >>

    >>

    >> ________________________________

    >> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    >> Sendt: 19. januar 2010 14:51

    >> Til: John Magnar Ørnes

    >> Emne: Re: Melder mer ut av statskirka

    >>

    >> Hei,

    >> da må jeg be dere å sende den attesten til den engelske adressen.

    >> For min familie i Larvik, de sender ikke videre den posten som kommer til

    >> min norske adresse, dessverre.

    >> Mvh.

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >> 2010/1/19 John Magnar Ørnes <john.magnar.ornes@larvik.kommune.no>

    >>>

    >>> Hei igjen

    >>>

    >>> Askespredningen er noe de nærmeste pårørende har ansvaret for så det vet

    >>> jeg ikke noe om.

    >>> Utmeldingsatesten kommer i posten – den norske adressen.

    >>>

    >>>

    >>> John Magnar Ørnes

    >>> Larvik kirkekontor

    >>> Tlf:33 17 30 00

    >>> www.larvik.kirken.no

    >>>

    >>>

    >>> ________________________________

    >>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    >>> Sendt: 18. januar 2010 20:19

    >>> Til: John Magnar Ørnes

    >>> Emne: Re: Melder mer ut av statskirka

    >>>

    >>> Hei,

    >>> ok, det er i orden.

    >>> Har dere gjort noe mer i forbindelse med askespredning for min mormor

    >>> Ingeborg Ribsskog, som døde i sommer, forresten?

    >>> Jeg synes hun burde ha fått en grav i sitt kjære Nevlunghavn, jeg da men.

    >>> Men men.

    >>> Jeg har forresten ikke fått et rødt øre, i arv, fra min onkel Martin

    >>> Ribsskog eller tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog, som holder til i

    >>> Larviksdistriktet nå.

    >>> Jeg har Larvik-adressen enda.

    >>> Og det er fordi jeg ble forsøkt drept, på min onkels gård, i Larvik,

    >>> sommeren 2005.

    >>> Og jeg har måttet flykte til England.

    >>> Hvor jeg bor, etter å ha overthørt, i Oslo, i 2003 og 2004 også, at jeg

    >>> er forfulgt av noe 'mafian'.

    >>> Så her er det noe som foregår.

    >>> Men politiet løfter ikke en finger for å hjelpe, når jeg kontakter de.

    >>> Men men.

    >>> Min adresse er den samme som min onkel Martin har, i Norge.

    >>> Det er fordi at jeg er flyktning, så jeg har ikke meldt

    >>> adresseforrandring, til utlandet.

    >>> Adressen er Løvås Gård, Kvelde, Larvik.

    >>> Og personnummer er 25 07 70 30 560

    >>> Adresse i England, hvis du trenger det er:

    >>> Erik Ribsskog

    >>> Flat 3

    >>> 5 Leather Lane

    >>> Liverpool

    >>> GB-L2 2AE

    >>> Storbritannia

    >>> Med hilsen

    >>> Erik Ribsskog

    >>>

    >>> 2010/1/18 John Magnar Ørnes <john.magnar.ornes@larvik.kommune.no>

    >>>>

    >>>> Hei

    >>>> Det er ikke kirken som gir innsyn i kirkebøkene, det er den Norske lov

    >>>> som gjør det.

    >>>>

    >>>> Men i forhold til å melde deg ut må jeg ha ditt personnummer og din

    >>>> adresse.

    >>>>

    >>>>

    >>>> John Magnar Ørnes

    >>>> Larvik kirkekontor

    >>>> Tlf:33 17 30 00

    >>>> www.larvik.kirken.no

    >>>>

    >>>>

    >>>> ________________________________

    >>>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    >>>> Sendt: 17. januar 2010 12:20

    >>>> Til: KIR Larvik kirkelige fellesråd

    >>>> Emne: Melder mer ut av statskirka

    >>>>

    >>>> Hei,

    >>>> jeg fant ut at en tipptippoldefar fra Holmsbu, hadde gjort ei budeie fra

    >>>> Eggedal gravid, da han var sånn 14-15 år.

    >>>> Og de hadde fått et uekte barn da.

    >>>> Som het Ole Sandersen.

    >>>> Så har farfaren min og brødrene kalt seg Olsen, Sandersen og Bergstø,

    >>>> etter plassen.

    >>>> Farfaren min kalte seg Øivind Olsen, så han var oppkalt etter et uekte

    >>>> født barn.

    >>>> Og jeg ble født som Erik Olsen, men mora mi skifta navn på meg, til Erik

    >>>> Ribsskog, da jeg var fem år, etter at hu skilte seg fra faren min.

    >>>> Jeg lurer på om 'hyper-kristne', f.eks. farmora mi Ågot Mogan Olsen, og

    >>>> min fars samboer Haldis Humblen og stedatter Christell Humblen, som er i

    >>>> Johanitterordenen, og min fars bror Runar sin kone Inger Olsen, fra Sande,

    >>>> som er i Jehovas Vitner.

    >>>> Jeg lurer på om de straffer, fordi jeg jeg bla kalt Olsen, etter en

    >>>> uekte født gutt fra Holmsbu?

    >>>> Dette kan jeg ikke støtte, at folk graver i kirkebøker og tuller, så nå

    >>>> vil jeg melde meg ut av det sinnsyke opplegget dere driver med i statskirka.

    >>>> Og når dere legger de bøkene ut på nettet, så kan jo folk finne ut av

    >>>> det, at folk i ens slekt er uekte født.

    >>>> Jeg vet ikke om det er en bra eller dårlig ting, det har jeg ikke tenkt

    >>>> godt nok gjennom.

    >>>> Men hvis det er sånn at noen på bedehus osv., blar gjennom kirkebøker,

    >>>> for å finne ut hvem de skal tulle med, så kan jeg ikke støtte det.

    >>>> Og sånn virker det nesten litt for meg, at det er slik det foregår, så

    >>>> nå vil jeg gjerne melde meg ut av statskirken.

    >>>> Jeg har hørt jeg står i Kvelde menighet.

    >>>> Så jeg håper dere kan ordne dette i Larvik, eller sende det videre til

    >>>> Kvelde, hvis de har en egen e-post adresse, som dette skulle vært sendt til.

    >>>> På forhånd takk for hjelp!

    >>>> Med hilsen

    >>>> Erik Ribsskog

    >>

    >

    >






  • Svelvik – Norges tryggeste by. (In Norwegian)

    Svelvik går forresten for å være Norges tryggeste by, hvis jeg husker riktig.

    I en kåring i VG eller Dagbladet eller noe vel.

    (Det var også her kronprinsen og Mette-Marit hadde generalprøve for kronprinsbryllupet).

    Så at ikke lensmannen i Svelvik skal ha tid til å undersøker den anmeldelsen av faren min for omsorgssvikt, (se den forrige bloggposten), det synes jeg høres merkelig ut.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg søkte på Google, og måtte leite litt, men her fant jeg mer om dette:

    Å mens vi er inne på logikk:
    Svelvik er tidligere kåret til norges tryggeste by, MEN OGSÅ som en av norges værste steder å vokse opp på.
    Annen info om Svelvik: norges nordligste sørlands-by. Svelvik kirke er den eneste kirken i Norge som peker i “feil” retning. Så vidt jeg vet, det eneste stedet i norge som har steder der det er forbudt å flytte inn dersom mann har barn. Og så vidt jeg vet, det eneste stedet i Norge som har forbydd ballonger på 17 mai.

    http://www.nordisk.nu/showthread.php?t=17976

    (Selv om kanskje ikke det nettstedet er helt politisk korrekt, det er mulig.)

    PS 2.

    Jeg gjentar at Svelvik kirke var der kronprinsparet hadde generalprøve før bryllupet.

    Farfaren min og farmora mi, er også begravet på kirkegården der.

    Da farfaren min ble begravet på begynnelsen av 80-tallet, så sa presten ‘Eivind Olsen’, og ikke ‘Øivind Olsen’, og den klart største kransen i begravelsen var fra Jensen Møbler A/S, den kjente madrassprodusenten, som farfaren min hadde lagd elementer for.

    I begravelsen til farfaren min, så begynte også kusina mi, Heidi, å hylgrine, uten noe særlig forklaring.

    (For farfaren min, han var litt sånn at han bare satt i sofaen og løste kryssord, så det var farmora vår, som egentlig var populær.

    Var grininga på kommando fra onkel Runar, (Olsen, tannlege i Ås), og kona hans Inger?

    Hvem vet).

    PS 3.

    Svelvik kirke peker mot Drammensfjorden, eller Svelvikstrømmen, som vel Drammensfjorden heter der.

    Det er en morene, i landskapet der, som isbreene tok med seg i istiden, og så ble all sanden liggende igjen i Svelvik da, et såkalt sandtak, som har blitt industrielt utnyttet og solgt da, så nå er det kanskje ikke så mye sand igjen der.

    Det er mulig.

    Men det er altså kanskje derfor den kirka, peker ‘feil vei’ da, hva nå det vil si, for da står den med utgangen mot fjorden da.

    Men de kunne vel sikkert ha latt kirka pekt andre veien og, det hadde vel blitt nesten like fint det.

    Selv om det nok ser finere ut sånn som det er nå da, med inngangen til kirka pekende mot Storgata i Svelvik og Svelvikstrømmen.

    Så sånn er det.

    Hva nå dette med at kirka pekte feil vei betyr.

    Hvilken vei skal kirker peke?

    Drammensfjorden går jo nord/sør, så Svelvik kirke peker da enten øst eller vest.

    Den peker mot Hurum og videre mot Akershus/Østfold.

    Så Svelvik kirke peker altså østover, kan vi finne ut da.

    Hvilken vei skal kirker peke egentlig?

    Skal de peke mot Jerusalem?

    Betlehem?

    Nidaros?

    Dette har jeg ikke hørt så mye om før, vi får se om det er mulig å finne ut.