Stikkord: Svelvik Ungdomsskole
-
Mer fra Facebook
Erik Ribsskog · Company Researcher hos Self-Employed
På 50-tallet, så klarte de seg med den murbygningen der, på Berger.
Og så på 70-tallet, (må det vel ha vært), så fikk de den røde murstein-bygningen.
Og på 2000-tallet, så dukket det mørke bygget i midten opp.
Hva skulle man med dette million-prosjektet?
Det må da ha kostet like mye som kommunen har i gjeld?
Og nå skal man legge ned skolen.
Våren 1983, så hadde den Berger-klassen jeg gikk i besøk av en Grunerløkka-klasse, som vi hadde vært på Barnas gård sammen med, (på leirskole), høsten før.
De hadde nettopp solgt sin egen leirskole Trudvang, på Toten.
Så dette er nesten en Grunerløkka-skole og, vil jeg si.
Fotball-laget mitt, (Berger IL), de spilte mot et lag i Gøteborg, som trener Skjelsbek kjente treneren til.
Og de bodde på Berger skole, da de besøkte oss.
Så dette er nesten en Gøteborg-skole og.
De på Grunerløkka og i Gøteborg vil nok ikke like dette.
Nei, gjør om Berger, Tangen, Ebbestad og Tømmerås skoler, til barne og ungdomsskoler, (som de har i Nord-Norge).
Og legg ned Svelvik ungdomsskole, (og gjerne lei ut den til Høgskolen i Buskerud og Vestfold, for eksempel).
Det er jo som å lese om gjengene i Oslo, å lese om denne skole-debatten.
De snakker om A, B og C, liksom.
Hva med å bruke vanlige ord.
Folk blir fremmedgjort her.
Rådmannen burde hatt sparken, mener jeg.
Hun har ikke tenkt på det at man kan legge ned ungdomsskolen og så spare opp mot 25 millioner i året.
Det er foreslått å hive inn opp mot tolv nye klasser, på Tømmerås, (når man legger ned Tangen og Berger).
Men hva med å gjøre om alle disse fire skolene, til barne og ungdomsskoler.
Da må man ‘bare’ hive inn fire nye klasser, på hver skole.
Dette koster kanskje en million eller to, i året, på hver skole.
Men det blir bare cirka fem millioner, i året.
Steng ungdomsskolen, og man sparer 25 millioner, i året.
Da blir det 20 millioner mindre, i utgifter, for kommunen, i året.
Og lei ut Svelvik ungdomsskole, til Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Så blir det noen ekstra millioner i inntekter.
Og man får beholdt alle barneskolene, og man slipper eiendomsskatten.
Bare et forslag, (som jeg ikke har finregnet på, men det klarer kanskje noen andre eventuelt å gjøre), her fra England.
Mvh.
Erik Ribsskog
Svar · Liker · Ikke følg innlegget lenger · for 4 timer siden
Erik Ribsskog · Company Researcher hos Self-Employed
Jeg kan også ta med om det.
At da jeg gikk på Sande videregående, handel og kontor, på midten av 80-tallet.
Så måtte vi ha klasserom i en slags Moelven-brakke, (eller noe sånt), det andre året, (på økonomilinja, skoleåret 1987/88).
Og det første året, så måtte vi ofte ha klasserom i Sandehallen, i mange timer, (husker jeg).
Og da ble det bare tull, som at en muligens inkompetent mattelærer løp etter Gro Marit Fjellner, (fra Svelvik), i klasserommet, osv.
Så kanskje Sande kommune også hadde syntes at det var greit, om Svelvik gjorde om ungdomsskolen til videregående.
Så hadde de sluppet å bruke Sandehallen og diverse Moelven-aktige brakke-løsninger, som klasserom, (mener jeg).
Og da hadde jo fylket betalt for den tidligere ungdomsskolen, (og ikke kommunen).
Og vips, (må man vel si), så ordnet kommunens økonomi seg.
For da kunne man bare brukt de fire barneskolene som barne- og ungdomsskoler.
For da hadde kommunen hatt råd til det, (vil jeg si), hvis de slapp å betale for ungdomsskolen.
Det ville bare blitt en liten økning, på hver barneskole, for fire klasser, (7.-10. klasse).
Men Tangen skole står visst halvtom, (mener jeg å ha lest).
Og Berger skole har et kjempestort nybygg.
Så på disse skolene burde det vel ikke være noe problem å få plass til fire nye klasser.
Tømmerås skole er jo ment å ha cirka tolv nye klasser, (siden de vil stenge Berger og Tangen skole, og flytte elevene til Svelvik).
Så der er det vel ikke noe problem, å hive inn fire nye klasser, (vil jeg tippe på).
De kan vel også sjonglere litt på timeplanen, (på Ebbestad, for eksempel), siden elevene slipper å dra ekstra langt, for å gå på ungdomsskolen.
Og så kan de la skoledagen begynne litt før eller vare litt senere.
Eller bruke den tidligere fritidsklubben, som ekstra klasserom.
Noe sånt.
Da hadde det nok løst seg.
Hvis ungdomsskolen ble videregående.
Og de fire barneskolene i kommunen ble til barne og ungdomsskoler, (som for eksempel Brønnøysund Barne og Ungdomsskole kan være et eksempel på, så jeg, da jeg søkte, på Google, om det fortsatt fantes sånne skoler).
Mvh.
Erik Ribsskog
Svar · Liker · for 2 sekunder siden
-
Da jeg var i Geværkompaniet, så gjorde Berget, (på lag 3), et poeng av det, at jeg syntes at det var artig, å lære mer, om å lese kart, (siden jeg måtte gjøre noe orientering, sammen med han Berget, da). Men jeg har gått i klasse, (på Berger skole og Svelvik ungdomsskole), sammen med et par orienteringsløpere, nemlig Stig Melling, (på bildet), og Espen Melheim, (som en gang dukka opp på døra mi, på Bergeråsen, og dro meg med ut i skogen, for å løpe en tur, av en eller annen grunn). Så jeg syntes at var litt artig da, å lære mer, om symbolene, på kartet, osv. Selv om jeg vel også hadde lært litt om dette, på Berger skole, når vi hadde aktivitetsdager, osv. Men jeg var jo ikke i militæret, før sommeren jeg fylte 22 år. Så disse kart og kompass-ferdighetene mine, (fra barneskolen), de hadde nok rukket å bli litt rustne da, (for å si det sånn). Noe sånt
http://svelviksposten.no/nyheter/kneskjelven-gar-pa-lordag-1.8136607
PS.
Det var forresten sånn.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
At en gang, som vi hadde aktivitetsdag, (eller noe sånt), på Berger skole.
Så gikk Tom-Ivar Myrberg og meg.
Og to andre karer, i klassen.
(Muligens Ronald Lund, og en til, vel.
Noe sånt).
Vi gikk opp mot Brekke gård der, litt oppå fjellet, på Berger.
Med kart og kompass, da.
For å prøve å skjønne noe av det, da.
Og da mobba en jentegruppe meg, (husker jeg).
Det var den vanlige ‘troika-en’, bestående av Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise aka. Brumma.
(Fra vår klasse, da).
Og når jeg prøvde å tyde kartet.
For å se om jeg skjønte det.
Så ble hu Linda Moen sur og grinete, og sa noen sure kommentarer, til meg, da.
(For de jentene gikk sammen med vår gruppe, da).
Og det var også sånn, at disse tre jentene, de tisket litt sammen.
Og så begynte de plutselig å klenge, på hver sin gutt, da.
(Nemlig alle guttene, på ‘min’ gruppe, unntatt meg, da).
Så det var nesten som at disse tre ‘hurpene’, gjorde alt de kunne, for å være ondskapsfulle, (mot meg), da.
Men jeg tok meg ikke så utrolig nær av dette, (husker jeg).
For jeg kjente jo magne pene jenter, (på Nedre), som gikk en eller to klasser under meg.
Som for eksempel Christell Humblen, Annika Horten, Anne Uglum, Aina Svendsen og Nina Monsen, (hvis man kunne kalle henne pen), da.
Men disse tre ‘plage-hurpene’, (nemlig Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise aka. ‘Brumma’).
De bodde på Berger, da.
Så jeg slapp ihvertfall å se de, etter skoletid.
(Siden de var så jævlige mot meg, mener jeg).
Så jeg tok det ikke så veldig alvorlig, hvis de var ekle mot meg, husker jeg.
De krangla også med Ole-Christian Skjelsbek, (i klassen), husker jeg.
Så det var ikke bare meg de ikke likte da, (for å si det sånn).
Og dette var jo tre jenter, som sammen såvidt klarte å dytte meg utfor en akebakke, (ned mot fotballbanen), da vi gikk i fjerde klasse, (eller noe sånt), sa.
(For jeg hadde jo gått i diverse barnehager osv., på Østre Halsen og i Larvik.
Så å leke ute i snøen, det var jeg litt vant med, da).
Så disse tre jentene, de var ikke et stort problem for meg, (vil jeg si).
De klarte ikke å banke meg opp, (eller noe sånt), vil jeg si.
Jeg ville nok klart å ‘ta’ to av de, (ihvertfall før disse jentene, (og jeg), kom i puberteten), da.
For det var bare såvidt, at disse tre jentene tilsammen, var sterkere enn meg, i skolegården da, (husker jeg).
Jeg hadde nok vunnet, hvis det bare hadde vært to av disse, som hadde angrepet meg, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Da ville det nok heller ha vært disse ‘plageånd-jentene’, som hadde blitt dytta, ned den ganske bratte akebakken, da.
(Hvis jeg hadde giddet og tatt meg bryet, da).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 249: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXII
Jeg leste mer på Wikipedia her om dagen, (i dag er det 21. august 2013), forresten.
Og der hvor Haldis eide leilighet, ved Kiellands Plass.
(Der hvor jeg bodde, de par første ukene, som jeg bodde, i Oslo.
Høsten 1989.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Der heter det Ila-komplekset, (så jeg nå).
Og denne leiligheten kjøpte jo Haldis, en gang på første halvdel av 80-tallet, (må det vel ha vært).
Og jeg husker det, at jeg var så fascinert, av denne leiligheten, til Haldis, i Oslo.
For det boligkomplekset, (som ble bygget, av Oslo kommune, og stod ferdig, i 1930, stod det, på Wikipedia), det ser veldig flott ut da, (må man vel si).
Boligkomplekset er bygget på en symetrisk måte, (må man vel si).
Og boligkomplekset består ikke av moderne, firkantede og funksjonalistiske 70-talls-blokker.
Men det er snakk om delvis buede bygninger i nyklassisk stil, da.
(Var det vel, at det stod, på Wikipedia).
Og disse byggene står altså symetrisk, rundt en flott trapp, som heter Ila-trappen, så jeg på Wikipedia nå.
Og den Ila-trappen, den skal visstnok minne om en kjent trapp, (spansketrappen vel), i Roma, da.
Så det var ikke fritt for at jeg ble imponert, når jeg så dette boligkomplekset, (husker jeg).
Og det var også to fine ulve-statuer, på hver sin side, av Ila-trappen.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
Og disse ulvestatuene, de er visst i bronsje, (leste jeg på Wikipedia nå).
Og de er laget av en Rauland-kunstner, ved navn Dyre Vaa vel, (leste jeg på Wikipedia).
Og han hadde visst også laget blant annet svanefontenen, utenfor Oslo rådhus.
Og også sjøfartsmonumentet i Bergen.
Og det hadde visst vært cirka 30.000 personer tilstede, (eller noe sånt), ved åpningen av dette boligkomplekset, i 1930.
(Så jeg på Wikipedia, må det vel ha vært).
Og jeg husker at jeg skrøyt av denne leiligheten til Haldis, til blant annet Espen Melheim, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole, (og også på Berger skole, før den tid igjen), da.
For i Ila-komplekset, så hadde de også Sky Channel, (var det vel), allerede på midten av 80-tallet, da.
Og Sky Channel, den TV-kanalen, den hadde vi bare lest om, på TV-programsidene, i avisene, på Berger, på den her tida.
Så jeg foreslo til og med det, at vi kunne dra og se på Haldis sin leilighet, i Ila-komplekset, når vi skulle på klassetur, til Oslo, da.
Men det ble ikke noe av, da.
For det å få nøkkelen til den leiligheten, av Haldis, det var vel kanskje ikke så enkelt.
(Og det bodde vel kanskje også noen der.
For vanligvis, så gjorde det vel det).
Og vi hadde bare tre timer, (på denne klasseturen), til å gå rundt for oss selv, (i små grupper), i Oslo sentrum, da.
(Etter at det ‘offisielle’ programmet var ferdig.
Og det pleide enten å være bedriftsbesøk eller museumsbesøk.
Det varierte litt, for vi var vel på klassetur til Oslo, minst en gang i året, mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
Og det samme da jeg gikk på handel og kontor, på Sande videregående).
Så det hadde kanskje blitt litt stress, å dratt opp til Uelands gate, da.
Men det hadde vel nesten vært verdt turen.
For den Ila-trappen er vel nesten verdt et besøk i seg selv, bare den, (må man vel si).
(Med de fine ulvestatuene, osv).
Og dette var jo like ved Kiellands Plass osv., og så.
Og det var en døgnåpen bensinstasjon, rett over gaten, fra Ila-komplekset, (husker jeg).
(Og den bensinstasjonen, (Norol/Statoil Kiellands Plass), den var nesten som en del av Ila-komplekset, må man vel si.
For der den bensinstasjonen lå, så var det meningen at det egentlig skulle ligge en park, som liksom hørte til Ila-komplekset, da.
Så det var vel kanskje derfor at jeg havnet på den bensinstasjonen så ofte.
Både de par ukene jeg bodde, i Ila-kompekset.
Mens også seinere, blant annet da jeg bodde på St. Hanshaugen, et par steinkast unna.
Hvem vet).
Men jeg visste ikke helt veien, til Ila-komplekset, fra Oslo sentrum, (husker jeg).
(På den tida, som jeg gikk, på ungdomsskolen).
Men da jeg bodde der, (i et par uker), høsten 1989, så fant jeg jo ut det, av det vel bare tok cirka tjue minutter, å gå ned til sentrum, derfra.
Selv om jeg ikke likte like godt, å gå i Uelands gate/Maridalsveien.
Som å gå i Akersgata/Ullevålsveien.
(Noe jeg ofte pleide å gjøre, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004)).
Det er liksom noe litt vel østkant-aktig, ved å gå, nederst i Maridalsveien, (synes jeg).
Mens Akersgata liksom er et mye mer sentralt sted, da.
(Med regjeringskvartalet, avis-husene, Deichmanske bibliotek og Karl Johan, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror at Haldis bare betalte cirka 150.000, for den leiligheten i Ila-komplekset, på første halvdel av 80-tallet, (en gang).
Og det var visst et røverkjøp, som hun fikk til.
Siden han som bodde der, hadde fått økonomiske problemer, (eller noe sånt).
(Husker jeg at Haldis sa til faren min, (med en ganske fornøyd tone vel), mens vi kjørte i Uelands gate, vel.
Etter at vi hadde vært og sett på Haldis sin eldste sønn Viggo Snoghøj/Snowhill, som hadde holdt foredrag, (om body-building), på treningsstudioet, på Stovner Senter.
Noe vel kun jeg var med på, (og ikke Christell), tror jeg.
Og Pia bodde vel fortsatt hos mora vår i Larvik, på den her tida, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var visst noen rare regler, for hvem Haldis kunne leie den leiligheten, (i Ila-komplekset), ut til.
Nå var det jo Oslo kommune, som bygget Ila-komplekset, i sin tid, (leste jeg, på Wikipedia).
Så det er mulig at Oslo kommune eier Ila-komplekset ennå.
(Hva vet jeg).
Og at Haldis bare eier en slags rett til å bo der, (eller noe lignende).
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg skrev jo det, i et av de forrige kapitlene.
At jeg liksom gikk en ‘rar’ vei hjem, etter at jeg hadde tatt taxi, til Statoil Kiellands Plass.
Den siste dagen, som jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, (i desember 2003).
Etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og den ‘rare’ veien.
Det var altså at jeg gikk opp Ila-trappen, da.
Og videre bortover, ‘oppi der’, litt ovenfor, (og langs), Waldemar Thranes gate, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når det gjelder Aleksander Kiellands plass.
Så synes jeg at det er mye trafikk, rundt den parken.
Så jeg har aldri sitti og slappet av, i den parken, (for å si det sånn).
Selv om det var en telefonkiosk der, som jeg brukte, de par ukene, som jeg bodde, i Ila-kvartalet.
(For å ringe søstera mi Pia og hennes venninne Cecilie Hyde.
For å prate om de musikk-videoene, som jeg så i leiligheten til Haldis, på MTV, osv.
Og også Christell ringte jeg jo derfra, for å spørre om å få telefonnummeret, til Nina Monsen.
Men hu hadde jo flytta, til Lillehammer, sa Christell).
Men så bodde jo jeg, i Ila-komplekset, i slutten av august, i 1989.
Mens jeg gikk de første par ukene, på NHI.
Og jeg var mer opptatt av å gå på byen, med Magne Winnem og Cecilie Hyde, som besøkte meg der, den første helgen, som jeg bodde der, vel.
Og sånn ting, da.
Enn å sitte i parken.
Det var vel litt for kjølig, til å sitte så mye i parken, i slutten av august, (det året), tror jeg.
Og jeg var jo litt opptatt av NHI og, da.
Samt Oslo City, som var et relativt nyåpnet kjøpesenter, på den her tiden.
Og jeg hørte også mye på Radio 1.
Og så mye på MTV osv., da.
Så det var ikke sånn at jeg lå og solte meg i parken, (Kiellands plass), hele tiden, mens jeg bodde, like ved den parken.
Og jeg kan ikke huske at det lå noen toppløse damer, og solte seg der, heller.
(De par ukene, som jeg bodde der).
Det var nok mest i Frognerparken, at de pene Oslo-damene, lå og solte seg, (med eller uten topp), tror jeg.
Kiellands Plass var vel ikke så usjenert.
Siden den ligger langs Maridalsveien, (med en del trafikk), da.
Og det hang også en del alkoholikere, i strøket der, på den tida, som jeg bodde der, (husker jeg).
Og de ville kanskje ha trakassert folk, hvis de la seg ned, (for å sole seg), i den parken, da.
(Det er mulig).
Så det er ikke sånn, at jeg er like glad, i Kiellands plass, som Lillebjørn Nilsen synger om, at han er, i en sang som er ganske kjent, vel.
Jeg må liksom tenke meg om, for å prøve å skjønne, hva det er som er så fint, med Kiellands plass, når jeg hører den sangen.
Og det er ikke kanskje ikke Kiellands plass, som er så utrolig fin, synes jeg.
Men strøket rundt, likte jeg ganske bra ihvertfall, må jeg si.
(Jeg føler meg liksom litt hjemme der, når jeg kjører forbi der for eksempel.
Må jeg vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde jo jobba, på CC Storkjøp, i Drammen, fram til uka før jeg flytta til Ila-komplekset, (tror jeg).
Så jeg var vant med å kunne handle Pizza Grandiosa, til i underkant av tredve kroner, osv.
(For CC Storkjøp hadde ganske lave priser, da).
Men jeg husker at jeg nevnte det, til Magne Winnem, da han var på besøk hos meg, i Ila-komplekset.
At det ikke lå noen ‘budsjett-matbutikker’, (som Rimi eller Rema), i nærheten av Ila-komplekset.
Jeg måtte handle mat i storkiosker osv., (husker jeg).
(Det lå en i krysset Waldemar Thranes gate/Uelands gate, blant annet).
Så jeg brukte jo omtrent dobbelt så mye penger, på mat.
Da jeg bodde, i Ila-komplekset.
Enn det jeg hadde gjort, da jeg bodde, på Bergeråsen, (noen måneder tidligere).
Men da jeg flytta til St. Hanshaugen.
(6-7 år seinere.
På begynnelsen av 1996).
Så lå det et par Rimi-butikker og også en Rema-butikk, i gåavstand, fra Ila-komplekset, (husker jeg).
Men det hadde jeg ikke klart å finne, i 1989, (husker jeg).
Men så bodde jeg der bare i et par uker, da.
Så det er mulig at den Rimi-butikken, i Waldemar Thranes gate 5, fantes, på den her tida.
(Altså i august 1989).
Isåfall så kunne jeg jo bare ha gått og handla mat der.
(For det var vel bare cirka 5-10 minutter å gå dit).
Eller kanskje Rema-butikken i Bjerregaardsgate fantes, i 1989?
Hvem vet.
Den butikken fantes ihvertfall litt ut på 90-tallet, (mener jeg å huske).
(Fra et besøk hos Cecilie Hyde, som søstera mi vel dro meg med på.
Kan det vel kanskje ha vært, at jeg husker den Rema-butikken.
For da gikk jeg og handla røyk, (eller noe sånt), der.
(For jeg måtte betale med kort, vel).
Mens jeg egentlig var på besøk, (hos en eller annen Svelvik/Sande-dame), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Waldemar Thranes gate.
Den blir plutselig breiere.
Akkurat utafor Rimi-bygget, (der jeg bodde, på St. Hanshaugen).
Og det er fordi, at byplanleggerne, hadde planer om å lage motorvei, gjennom Waldemar Thranes gate, i gamle dager.
(Mener jeg å ha lest om, i Aftenposten vel, på den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen).
Antagelig før folk ble så opptatt av forurensing osv., da.
Så Waldmar Thranes gate, er delvis veldig bred, da.
Så man må vel si at det er en spesiell gate.
Den krysser også Akerselva.
Og det er nesten litt rart at den gaten heter det samme, etter krysset Uelands gate/Waldemar Thranes gate, (synes jeg).
For jeg har også sett på kartet, at retningen på den gata, forrandrer seg litt, ved det krysset, (altså ved Kiellands plass der), da.
Og det krysset er også veldig stort.
Så jeg tenkte vel ikke akkurat alltid på Waldemar Thranes gate, på Akerselva-sida av Maridalsveien, som Waldemar Thranes gate liksom, da.
Det ble som noe litt rart ihvertfall, siden denne gaten krysser Akerselva, da.
Og dermed også krysser grensen mellom øst- og vest-kanten, (i Oslo), da.
En grense som kanskje er litt skummel, (må man vel nesten si).
Siden det vel er en del kulturforskjeller osv., mellom østkanten og vestkanten, (tror jeg ihvertfall).
Dette er vel et kjent tema ihvertfall, (mener jeg).
Dette med forskjellen mellom øst- og vest-kanten, (i Oslo), da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting, som jeg kan ta med om, fra det strøket som jeg bodde i, på/ved St. Hanshaugen.
Det er at det apoteket, som ligger ved krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.
Det heter Ila Apotek.
Selv om grensen mellom Ila og St. Hanshaugen, vel ligger flere kvartaler lenger øst.
(Mener jeg å ha skjønt, fra Wikipedia, ihvertfall).
Det senteret, som ligger noen hundre meter lenger øst, (i Waldemar Thranes gate), enn Ila Apotek.
Det heter jo St. Hanshaugen senter.
Så Ila Apotek, det ligger på feil side av St. Hanshaugen senter, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.












