johncons

Stikkord: Svelvik Ungdomsskole

  • Oppdatering fra diskusjon om lærere osv., fra Facebook-siden til Svelvik Ungdomsskole. (In Norwegian)

    Er
    det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
    Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.

    Back
    to Vi som har vært elever ved ungdomsskolen i Svelvik

    Topic:
    Er
    det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
    Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.

    Reply
    to Topic

    Displaying
    all 7 posts by 2 people.

    Post
    1

    1
    reply

    You
    wroteon 18 December 2008 at 08:46

    Jeg
    gikk i 7-9b var det vel, fra 83 til 86, var det vel.

    Og vi
    hadde ei lærerinne i samfunnsfag blant annet, som ble kallt Fru
    Ness, eventuellt Fru Næss.

    Jeg tror ikke hu hadde noe
    fornavn.

    Hun var vel i 50-60 åra da tror jeg.

    Ei
    lita dame med mørkt hår.

    Hu sa en gang i
    samfunnsfagstimen at noen i USA hadde noe prosjekt om at alle folk på
    jorda skulle få samme hårfarge og hudfarge, etter 2.
    verdenskrig.

    At det var politisk, men at det visst ikke skulle
    bli noe av alikevel.

    (Men jeg lurer på om dette ble noe
    av og at det er derfor man har så mye innvandring og sånn
    nå for tiden, at dette er styrt fra Bilderberger-group, eller
    noe. Noe sånt. At det er noe krig mot lyshårede som har
    Hams forbannelse ifølge Talmud eller Bibelen, selv om vi ikke
    lærte om det her i kristendomstimene med en som ble kallt
    Teoball).

    Men men.

    Vi hadde en kalender i klasserommet,
    hvor noen hadde skrivd bak, at ‘Ness er heks’.

    En gang så
    leste hu fru Ness opp en stil jeg hadde skrevet i norsk-timen, med
    masse personlige ting osv., som jeg hadde skrevet for jeg kom ikke på
    noe annet å skrive om.

    Så alle skjønte at
    det var min stil, for jeg var den eneste som var fra Larvik og som
    spillte fotball på Berger, i klassen.

    Men men.

    Men
    da sa Nessa, som hu ble kallt, at jeg skulle skrive noe på
    tavla.

    Og da tok jeg bort kalenderen da, tok kalenderen til
    side, sånn at alle begynte å le i klassen.


    begynte Nessa å spørre om noen hadde tegna med kritt på
    noen osv.

    Men jeg tror ikke hu visste at det stod det, at hu
    var heks, bak kalenderen.

    Men sånn er det.

    Jeg
    lurer på om hu kan ha vært noe kabalistisk (les jødinne),
    eller noe.

    Hvorfor hadde hun ikke fornavn f.eks?

    Og hun
    prata også en gang i 9. klasse vel, om at noen kom til å
    bli direktører og andre kom til å få lave
    stillinger.

    Og da virka hu så rar i stemmen, at her var
    det noe som lå under nesten.

    Bare noe jeg kom på
    nå.

    Men kanskje noen andre husker hu lærerinna, så
    kanskje de kan spørre henne hva det her prosjektet var, om at
    alle skulle ha samme hudfarge og hårfarge, som det var noen som
    prøvde å få til, i USA, ifølge Nessa, for
    de var lei av kriger, eller hva det var de brukte som unnskyldning.

    (Men jeg mistenker at den egentlige grunnen er dette med Hams
    forbannelse, at etterkommerne av Ham fra bibelen er forbannet, (og
    skal tulles med av jøder og konservative kristne da), og at
    dette kan være ikke bare de mørkhudede, som jeg har sett
    på YouTube at noen mener har Hams forbannelse, (se hvordan
    afroamerikanerne sliter i USA, med å komme seg frem og ut av
    ghettoen osv, de kan være at de møter motstand i
    samfunnet, fra folk i offentlig forvaltning osv., som tuller med de,
    siden de har Hams forbannelse, og at noe av de samme skjer med
    norrøne, altså lyshårede i Norge, med
    blondinnevitser og tulling med Julebruskongen og mafia og alt mulig
    tull).

    Bare sånn det kan virke noen ganger, så da
    tenkte jeg det var best å skrive om det her.


    kanskje noen andre husker mer om hu her lærerinna, som
    tydeligvis noen syntes var heks. (kabalist som Madonna f.eks)?

    For
    jeg lurer på om det heksegreiene egentlig bare har fortsatt,
    etter middelalderen, og at det var reelle hekser, som ble jaktet
    på.

    At det var kabalistiske (jødisk mystisk
    religion), som ble jaktet på.

    Og at de kan utføre
    svartekunst/trolldom, ved at de manipulerer folk.

    At de vet
    hvordan mennesker er, og f.eks. sånn det var på Microsoft
    sin produktaktivering, hvor jeg jobbet.

    Da ble jeg manipulert
    av en svensk-amerikansk dame, hva het hun da, Katarina Murie, med
    brunt hår vel, til å gi en norsk dame, Marianne Høksass,
    en lapp eller noe, på Valentines day.

    Så da ble
    kanskje følelsene hennes manipulert da, som om jeg ga henne en
    gave, men jeg ga henne bare en lapp som to svenske brunetter sa jeg
    skulle gi henne.

    Men da var det kanskje såkallt
    ‘heksekunst’.

    At da fikk de kanskje manipulert hennes
    følelser, og så kanskje hun ble forelsket og ble værende
    i England, og ble brukt som noe hore, eller noe, av noen lokal mafia
    etc.

    Noe Illuminati-frimurer greier da.


    heksejakten blir mye kritisert nå for tiden.

    Men jeg
    tror det var hekser da, som i Roald Dahls heksene.

    Da sier hun
    norske bestemora til han gutten på slutten, at de mørkhårede,
    de er hekser og ser ut som vanlige damer.

    Og det er nok dette
    med kabalistiske jøder og Hams forbannelse mot de blonde, en
    krig mot de norrøne da, sånn ser det ut for meg.


    det var nok ikke sånn at heksejakten var noe folk innbilte
    seg.

    Det med at de fløy på kosteskaft det kan vel
    folk som ser annonser for kondomeriet forestille hva egentlig
    var.

    De fløy til Bloksberg og hadde seg med
    djevelen.

    Men det var nok med bildelig talt enn bokstavelig
    talt.

    Det var nok at de hadde kontroll selv, pga.
    kondomeriet-aktige kosteskaft, og derfor ikke trengte å ha en
    mann.

    Så hekser, som kanskje Ness var, de er nok minst
    like aktive nå for tiden som i middelalderen, og de er nok ikke
    noe mindre skadegjørende nå, men det er bare det at de
    kabalistene og illuministene har tatt over mye av samfunnet, så
    samfunnet har mistet kontrollen.

    Det er sånn det virker
    for meg.

    Så her burde kanskje folk våkne opp
    litt.

    Hun Cecilie Hyde, i Svelvik, hun var kanskje litt som en
    sånn moderne heks hun og, vil jeg si.

    Og kanskje hun
    Anne Grossvold, i klassen.

    Så det er nok hekser i
    Svelvik og, og de er nok ikke noe mindre heksete nå enn de var
    i middelalderen.

    De lagde nok de lokale blonde jentene til
    horer, sånn som Eva Olsen og hun som jobba i butikken i
    Storgata, like ved der Cecilie bodde.

    At det var nok noe
    lureri som foregikk.

    Og også hun Fru Ness, hun visste
    nok en ting eller to, om den her jødiske
    verdenskonspirasjonen, og at jødene kontrollerer verden
    osv.

    Og Akvåg, han hadde noen filer, hvor det stod at
    jeg ikke var flink, husker jeg han sa, så da skulle ikke jeg ha
    bra karakter.

    Det husker jeg han og jeg og en som het Erik Ree
    prata såvidt om, i 7. klasse, i 1983 eller 84 da.


    det var nok ikke bare karakterboka de gikk etter.

    Han Aakvåg
    hadde nok noen andre filer og, virka det som.

    Hvordan filer
    var dette lurer jeg på.

    Men sånn er det, man kan
    ikke skjønne alt.

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply
    to Your Post
    Delete
    Post

    Post
    2

    Bente
    Heyerdahl

    replied to
    your
    post
    on
    17 February 2009 at 18:40

    Hei

    Er
    vel noe inhabil her kanskje, men hun hette Solveig Næss, min
    mors tante bl. a. Var også min klasseforstander på
    begynnelsen av 70 tallet. (begynner å bli gammel jeg). Hun døde
    for noen dager siden, mange og 80 år.

    Reply
    to Bente
    Report

    Post
    3

    You
    wroteon 17 February 2009 at 19:02

    Ok,

    da
    får jeg si kondolerer da.

    Hun var jo egentlig ikke som
    en heks, selv om hun leste opp min personlige stil i timen.

    Det
    var litt over kanten.

    Men hun fortalte ikke noe om den teorien
    hennes da, fra USA, om at alle folk skulle få samme hår
    og hud-farge osv., som Næss fortalte om i
    Samfunnsfagstimen?

    Som amerikanerne visstnok skulle ha gått
    bort fra?

    Hun sa at det var krefter i USA, blant annet, som
    ville ha det sånn, at alle folk på jorda skulle ha samme
    hår og hudfarge.

    Så da får man si takk til
    henne, at hun ihvertfall sa ting, som det ikke var om i
    nyhetene.

    Jeg vet ikke hvor hun fikk dette fra.

    Men man
    får si takk uansett, selv om hun også prøvde å
    roe det ned, å si at dette var noe de hadde gått bort
    fra.

    Hvem som skrev bak kalenderen, at Næss var heks,
    det vet jeg ikke.

    Og Solveig var kanskje et litt rart navn på
    Fru Næss.

    Ikke at det er min business, men hun så
    vel ikke så ‘norsk’ ut.

    Jeg mener, hun hadde vel ikke
    blondt hår og blå øyne akkurat, som man kanskje
    skulle forvente, hvis noen het Solveig, siden det er et såpass
    norskt navn(?)

    Men jeg skal ikke rippe for mye opp i dette nå,
    livet går jo videre.

    Hun var nok en kunnskapsfull og
    klok lærerinne, vil jeg si.

    Så det vi lærte
    nok mye av Fru Næss, det vil tro, som vi har tatt med oss
    videre i livet.

    Så da må jeg si kondolerer igjen,
    og et litt sent takk for det vi lærte i samfunnsfagstimene og
    norsktimene med Fru Næss.

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply
    to Your Post
    Delete
    Post

    Post
    4

    You
    wroteon 18 February 2009 at 03:00

    Jeg
    kom forresten på, at i en time så fortalte fru Næss,
    at faren hennes, han var en av de sjeldne som stemte mot
    unionsoppløsningen med Sverige.

    Det var vel bare noen
    hundre, eller noe, som gjorde det.

    Så spurte noen da,
    hvorfor gjorde faren hennes noe så rart, som å stemme mot
    unionsoppløsningen med Sverige.

    Og da sa hun bare sånn,
    ‘jo, fordi’, også stoppet hun.

    Så det er tydelig
    at det har vært et eller annet som har foregått, som det
    ikke har vært om i nyhetene.

    Og at fru Næss visste
    om ting som nok ikke var i nyhetene.

    Hvis vi skal relatere
    dette til New World Order og slikt, så er vel gravmonumentet
    til Wergeland satt opp av de norske jødene, som Wergeland
    hjalp å endre grunnloven for, eller hva det var, sånn at
    de fikk tilgang til riket, eller hvordan man skal forklare det.

    Men
    hva som egentlig har skjedd, det tørr jeg ikke spå
    om.

    Men det er tydelig at det var noe, som fru Næss
    mente var noe hun ikke kunne si i timen da, iforbindelse med
    avstemningen om unionsoppløsningen.

    Så sånn
    var det.

    Men det vet kanskje du som svarte, Fru Heyerdahl, hva
    det kom av, dette som fru Næss ikke ville si, siden hun var din
    grandtante, mener jeg.

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply
    to Your Post
    Delete
    Post

    Post
    5

    Bente
    Heyerdahl

    wroteon 18 February 2009 at 08:43

    Dessverre,
    det kan jeg ikke si noe om. Kan ikke huske at hun tok dette opp med
    oss på skolen. Privat hadde vi ikke noe omgang..
    Men en
    flink lærer var hun, selv om det kanskje skortet litt på
    hvordan hun gav fra seg lærdommen og hvordan vi tok i mot.

    Reply
    to Bente
    Report

    Post
    6

    You
    wrote24 minutes ago

    Ja,

    det
    var kanskje ikke så være lærer, på Svelvik
    Ungdomsskole, ihvertfall ikke for de som hadde fra Berger
    kanskje.

    Jeg husker at fru Næss, var ikke så
    veldig populær i klassen, men det var vel egentlig ingen av
    lærerne.

    Jeg kan ikke si at Aakvåg eller en vi
    hadde i kristendom, som ble kallt Theoball, eller noe, var så
    veldig mye mer populære.

    Det var noen som syntes
    gymlæreren var kul, tror jeg, men jeg syntes han ligna litt for
    mye på noe befal i militæret, eller noe.

    Ellers så
    var en lærer vi hadde i bordtennis og sjakk valgfag, han var
    ganske grei, så de timene var nesten som fritimer.


    det kom bra med, siden resten av timene var ganske ampre noen ganger,
    eller hva man skal kalle det, både mellom lærerne og
    klassen og også innad i klassen.

    Men, det er mulig det
    er sånn det er vanlig at det er på alle ungdomsskoler,
    for alt hva jeg vet, det skal ikke jeg svare på.


    sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply
    to Your Post
    Delete
    Post

    Post
    7

    You
    wrote5 minutes ago

    Og
    nå kom jeg på et par ting til her, i samme slengen.

    Det
    var en i klassen som het Sten, eller Sten Rune, og i friminuttene så
    pleide han å fortelle en fortelling, eller en regle, om
    kristendomslærer Theoball da.

    Han sa at Theoball satt på
    gjerdet.

    Så kom oksen og stanga Theoball så balla
    satt igjen.

    Så ble’n bare Theo.

    Noe sånt.

    Jeg
    vet ikke hvor han Sten-Rune hadde den regla fra, men et eller annet
    sted var det vel fra.

    Jeg ser du heter Heyerdahl, og det minte
    meg på Larvik, siden han var derfra.

    Mora mi flykta jo
    omtrent, fra Bergeråsen, til Larvik, i 1973, eller noe.

    Fra
    faren min da.

    Vi bodde på Bergeråsen, på
    Toppen, der hvor Røkås-familien bodde seinere.


    flytta vi ned til Larvik, jeg og mora mi og søstra mi, enda vi
    ikke hadde noe slekt der.

    Jeg var bare tre år, så
    jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt.

    Men jeg maste
    om å få flytte tilbake til Berger da, så i 1979, så
    fikk jeg lov å flytte tilbake.

    Men da hadde faren min
    flytta til Hellinga, på Bergeråsen, i mellomtida, siden
    leiligheten på Toppen der, ble for stor til bare en person da,
    antagelig.

    Men men.

    Så faren min var fra Berger,
    og mora mi var fra Holmsbu, da dem møttes, men hun var også
    vokst opp i Lofoten, ved Pollen eller Stokmarknes, eller noe, tror
    jeg.

    Men mange i klassen min, trodde nok at jeg var fra
    Larvik, da jeg dukka opp i klassen, på slutten av
    70-tallet.

    Men da visste dem nok ikke det, at jeg hadde bodd i
    huset til Røkås-familien før dem, og at jeg også
    pleide å være i huset til besteforeldrene mine på
    Sand, i sommerferiene osv., og at foreldra mine var Berger og
    Holmsbu, og ikke fra Larvik.

    Men men, jeg gadd ikke å
    forklare det her i detalj.

    Så når folka i klassen,
    som ikke visste at jeg egentlig var fra Berger, spurte hvor jeg var
    fra, så sa jeg Larvik da, siden jeg jo hadde bodd der, en seks
    års tid, eller noe.

    Men hvis dem skal ha det til at det
    er der jeg er fra, så tar dem nok litt feil.

    Jeg er fra
    Berger, og er født i Drammen.

    Men jeg har vokst opp i
    Larvik da, det kan man nok si.

    Men jeg var også en del
    på Sand og på Bergeråsen i feriene, så jeg
    har også vokst opp på Berger da.

    Men jeg får
    nok si at jeg er fra Berger, men at jeg har vokst opp i Larvik
    da.

    Noe sånt.

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

    Reply
    to Your Post
    Delete
    Post
    Edit
    Post

    http://www.facebook.com/topic.php?uid=2406850733&topic=6906

  • Fru Næss, lærerinna vår fra ungdomsskolen er død. Det var hun som fortalte i timen, at noen i USA ville at alle skulle ha lik hår-, øye- og hudfarge

    Er
    det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
    Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.

    Back
    to Vi som har vært elever ved ungdomsskolen i Svelvik

    Topic:
    Er
    det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
    Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.

    Reply
    to Topic

    Displaying
    all 4 posts by 2 people.

    Post
    1

    1
    reply

    You
    wroteon 18 December 2008 at 08:46

    Jeg
    gikk i 7-9b var det vel, fra 83 til 86, var det vel.

    Og vi
    hadde ei lærerinne i samfunnsfag blant annet, som ble kallt Fru
    Ness, eventuellt Fru Næss.

    Jeg tror ikke hu hadde noe
    fornavn.

    Hun var vel i 50-60 åra da tror jeg.

    Ei
    lita dame med mørkt hår.

    Hu sa en gang i
    samfunnsfagstimen at noen i USA hadde noe prosjekt om at alle folk på
    jorda skulle få samme hårfarge og hudfarge, etter 2.
    verdenskrig.

    At det var politisk, men at det visst ikke skulle
    bli noe av alikevel.

    (Men jeg lurer på om dette ble noe
    av og at det er derfor man har så mye innvandring og sånn
    nå for tiden, at dette er styrt fra Bilderberger-group, eller
    noe. Noe sånt. At det er noe krig mot lyshårede som har
    Hams forbannelse ifølge Talmud eller Bibelen, selv om vi ikke
    lærte om det her i kristendomstimene med en som ble kallt
    Teoball).

    Men men.

    Vi hadde en kalender i klasserommet,
    hvor noen hadde skrivd bak, at ‘Ness er heks’.

    En gang så
    leste hu fru Ness opp en stil jeg hadde skrevet i norsk-timen, med
    masse personlige ting osv., som jeg hadde skrevet for jeg kom ikke på
    noe annet å skrive om.

    Så alle skjønte at
    det var min stil, for jeg var den eneste som var fra Larvik og som
    spillte fotball på Berger, i klassen.

    Men men.

    Men
    da sa Nessa, som hu ble kallt, at jeg skulle skrive noe på
    tavla.

    Og da tok jeg bort kalenderen da, tok kalenderen til
    side, sånn at alle begynte å le i klassen.


    begynte Nessa å spørre om noen hadde tegna med kritt på
    noen osv.

    Men jeg tror ikke hu visste at det stod det, at hu
    var heks, bak kalenderen.

    Men sånn er det.

    Jeg
    lurer på om hu kan ha vært noe kabalistisk (les jødinne),
    eller noe.

    Hvorfor hadde hun ikke fornavn f.eks?

    Og hun
    prata også en gang i 9. klasse vel, om at noen kom til å
    bli direktører og andre kom til å få lave
    stillinger.

    Og da virka hu så rar i stemmen, at her var
    det noe som lå under nesten.

    Bare noe jeg kom på
    nå.

    Men kanskje noen andre husker hu lærerinna, så
    kanskje de kan spørre henne hva det her prosjektet var, om at
    alle skulle ha samme hudfarge og hårfarge, som det var noen som
    prøvde å få til, i USA, ifølge Nessa, for
    de var lei av kriger, eller hva det var de brukte som unnskyldning.

    (Men jeg mistenker at den egentlige grunnen er dette med Hams
    forbannelse, at etterkommerne av Ham fra bibelen er forbannet, (og
    skal tulles med av jøder og konservative kristne da), og at
    dette kan være ikke bare de mørkhudede, som jeg har sett
    på YouTube at noen mener har Hams forbannelse, (se hvordan
    afroamerikanerne sliter i USA, med å komme seg frem og ut av
    ghettoen osv, de kan være at de møter motstand i
    samfunnet, fra folk i offentlig forvaltning osv., som tuller med de,
    siden de har Hams forbannelse, og at noe av de samme skjer med
    norrøne, altså lyshårede i Norge, med
    blondinnevitser og tulling med Julebruskongen og mafia og alt mulig
    tull).

    Bare sånn det kan virke noen ganger, så da
    tenkte jeg det var best å skrive om det her.


    kanskje noen andre husker mer om hu her lærerinna, som
    tydeligvis noen syntes var heks. (kabalist som Madonna f.eks)?

    For
    jeg lurer på om det heksegreiene egentlig bare har fortsatt,
    etter middelalderen, og at det var reelle hekser, som ble jaktet
    på.

    At det var kabalistiske (jødisk mystisk
    religion), som ble jaktet på.

    Og at de kan utføre
    svartekunst/trolldom, ved at de manipulerer folk.

    At de vet
    hvordan mennesker er, og f.eks. sånn det var på Microsoft
    sin produktaktivering, hvor jeg jobbet.

    Da ble jeg manipulert
    av en svensk-amerikansk dame, hva het hun da, Katarina Murie, med
    brunt hår vel, til å gi en norsk dame, Marianne Høksass,
    en lapp eller noe, på Valentines day.

    Så da ble
    kanskje følelsene hennes manipulert da, som om jeg ga henne en
    gave, men jeg ga henne bare en lapp som to svenske brunetter sa jeg
    skulle gi henne.

    Men da var det kanskje såkallt
    ‘heksekunst’.

    At da fikk de kanskje manipulert hennes
    følelser, og så kanskje hun ble forelsket og ble værende
    i England, og ble brukt som noe hore, eller noe, av noen lokal mafia
    etc.

    Noe Illuminati-frimurer greier da.


    heksejakten blir mye kritisert nå for tiden.

    Men jeg
    tror det var hekser da, som i Roald Dahls heksene.

    Da sier hun
    norske bestemora til han gutten på slutten, at de mørkhårede,
    de er hekser og ser ut som vanlige damer.

    Og det er nok dette
    med kabalistiske jøder og Hams forbannelse mot de blonde, en
    krig mot de norrøne da, sånn ser det ut for meg.


    det var nok ikke sånn at heksejakten var noe folk innbilte
    seg.

    Det med at de fløy på kosteskaft det kan vel
    folk som ser annonser for kondomeriet forestille hva egentlig
    var.

    De fløy til Bloksberg og hadde seg med
    djevelen.

    Men det var nok med bildelig talt enn bokstavelig
    talt.

    Det var nok at de hadde kontroll selv, pga.
    kondomeriet-aktige kosteskaft, og derfor ikke trengte å ha en
    mann.

    Så hekser, som kanskje Ness var, de er nok minst
    like aktive nå for tiden som i middelalderen, og de er nok ikke
    noe mindre skadegjørende nå, men det er bare det at de
    kabalistene og illuministene har tatt over mye av samfunnet, så
    samfunnet har mistet kontrollen.

    Det er sånn det virker
    for meg.

    Så her burde kanskje folk våkne opp
    litt.

    Hun Cecilie Hyde, i Svelvik, hun var kanskje litt som en
    sånn moderne heks hun og, vil jeg si.

    Og kanskje hun
    Anne Grossvold, i klassen.

    Så det er nok hekser i
    Svelvik og, og de er nok ikke noe mindre heksete nå enn de var
    i middelalderen.

    De lagde nok de lokale blonde jentene til
    horer, sånn som Eva Olsen og hun som jobba i butikken i
    Storgata, like ved der Cecilie bodde.

    At det var nok noe
    lureri som foregikk.

    Og også hun Fru Ness, hun visste
    nok en ting eller to, om den her jødiske
    verdenskonspirasjonen, og at jødene kontrollerer verden
    osv.

    Og Akvåg, han hadde noen filer, hvor det stod at
    jeg ikke var flink, husker jeg han sa, så da skulle ikke jeg ha
    bra karakter.

    Det husker jeg han og jeg og en som het Erik Ree
    prata såvidt om, i 7. klasse, i 1983 eller 84 da.


    det var nok ikke bare karakterboka de gikk etter.

    Han Aakvåg
    hadde nok noen andre filer og, virka det som.

    Hvordan filer
    var dette lurer jeg på.

    Men sånn er det, man kan
    ikke skjønne alt.

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

    Reply
    to Your Post
    Delete
    Post

    Post
    2

    Bente
    Heyerdahl

    replied to
    your
    post
    9
    hours ago

    Hei

    Er
    vel noe inhabil her kanskje, men hun hette Solveig Næss, min
    mors tante bl. a. Var også min klasseforstander på
    begynnelsen av 70 tallet. (begynner å bli gammel jeg). Hun døde
    for noen dager siden, mange og 80 år.

    Reply
    to Bente
    Report

    Post
    3

    You
    wrote8 hours ago

    Ok,

    da
    får jeg si kondolerer da.

    Hun var jo egentlig ikke som
    en heks, selv om hun leste opp min personlige stil i timen.

    Det
    var litt over kanten.

    Men hun fortalte ikke noe om den teorien
    hennes da, fra USA, om at alle folk skulle få samme hår
    og hud-farge osv., som Næss fortalte om i
    Samfunnsfagstimen?

    Som amerikanerne visstnok skulle ha gått
    bort fra?

    Hun sa at det var krefter i USA, blant annet, som
    ville ha det sånn, at alle folk på jorda skulle ha samme
    hår og hudfarge.

    Så da får man si takk til
    henne, at hun ihvertfall sa ting, som det ikke var om i
    nyhetene.

    Jeg vet ikke hvor hun fikk dette fra.

    Men man
    får si takk uansett, selv om hun også prøvde å
    roe det ned, å si at dette var noe de hadde gått bort
    fra.

    Hvem som skrev bak kalenderen, at Næss var heks,
    det vet jeg ikke.

    Og Solveig var kanskje et litt rart navn på
    Fru Næss.

    Ikke at det er min business, men hun så
    vel ikke så ‘norsk’ ut.

    Jeg mener, hun hadde vel ikke
    blondt hår og blå øyne akkurat, som man kanskje
    skulle forvente, hvis noen het Solveig, siden det er et såpass
    norskt navn(?)

    Men jeg skal ikke rippe for mye opp i dette nå,
    livet går jo videre.

    Hun var nok en kunnskapsfull og
    klok lærerinne, vil jeg si.

    Så det vi lærte
    nok mye av Fru Næss, det vil tro, som vi har tatt med oss
    videre i livet.

    Så da må jeg si kondolerer igjen,
    og et litt sent takk for det vi lærte i samfunnsfagstimene og
    norsktimene med Fru Næss.

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

    Reply
    to Your Post
    Delete
    Post

    Post
    4

    You
    wrote52 minutes ago

    Jeg
    kom forresten på, at i en time så fortalte fru Næss,
    at faren hennes, han var en av de sjeldne som stemte mot
    unionsoppløsningen med Sverige.

    Det var vel bare noen
    hundre, eller noe, som gjorde det.

    Så spurte noen da,
    hvorfor gjorde faren hennes noe så rart, som å stemme mot
    unionsoppløsningen med Sverige.

    Og da sa hun bare sånn,
    ‘jo, fordi’, også stoppet hun.

    Så det er tydelig
    at det har vært et eller annet som har foregått, som det
    ikke har vært om i nyhetene.

    Og at fru Næss visste
    om ting som nok ikke var i nyhetene.

    Hvis vi skal relatere
    dette til New World Order og slikt, så er vel gravmonumentet
    til Wergeland satt opp av de norske jødene, som Wergeland
    hjalp å endre grunnloven for, eller hva det var, sånn at
    de fikk tilgang til riket, eller hvordan man skal forklare det.

    Men
    hva som egentlig har skjedd, det tørr jeg ikke spå
    om.

    Men det er tydelig at det var noe, som fru Næss
    mente var noe hun ikke kunne si i timen da, iforbindelse med
    avstemningen om unionsoppløsningen.

    Så sånn
    var det.

    Men det vet kanskje du som svarte, Fru Heyerdahl, hva
    det kom av, dette som fru Næss ikke ville si, siden hun var din
    grandtante, mener jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.facebook.com/topic.php?uid=2406850733&topic=6906&post=31801#post31801

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog voldelig mot geir arne’ mm., på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog voldelig mot geir arne’ mm., på Google. (In Norwegian).

    PS.

    Nei, jeg kan ikke si at jeg har vært voldelig mot Geir Arne.

    Vi var uvenner rett og slett.

    Jeg får forklare det fra starten.

    Jeg bodde jo i Larvik, på 70-tallet, men om sommerne, og i de andre feriene, så pleide jeg å være på Sand og på Bergeråsen da.

    Besteforeldre min, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, bodde på Sand.

    Og firmaet til farfaren min, Strømm Trevare A/S, det lå like ved huset dems da.

    Og der jobba faren min, Arne Mogan Olsen, og onkelen min, Håkon Mogan Olsen.

    Både faren min og onkelen min bodde på Bergeråsen, ca. en kilometer fra Sand.

    Bergeråsen er et byggefelt, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.

    Både Sand og Bergeråsen ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold og ca. tre mil sør for Drammen, langs Drammensfjorden.

    Så sånn er det.

    Det som skjedde, var at jeg var jo en del hos farmora mi, på Sand, i sommerferiene på 70-tallet da, siden faren min jobba der.

    Og faren min var ikke gift, så de første åra, så bodde han også i huset på Sand der.

    Han var skilt fra moren vår, Karen Ribsskog, som nå er død, men hun har også bodd på Bergeråsen faktisk.

    Frem til 1973, var det vel, da tok hun med meg og søstra mi, og flytta først til foreldrene sine på Klokkarstua i Hurum, på andre siden av fjorden, og etter det til Larvik.

    Men vi var på Sand og Bergeråsen i feriene da, jeg og søstra mi, bortsett fra et år eller to, midt på 70-tallet, da mora vår nekta faren vår, å noe med oss å gjøre.

    Helt til 1976, må det vel ha vært, da faren min og broren hans Runar, kidnappa meg og søstra mi, da vi bodde på Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Så det kan kanskje ha vært i 1977, som jeg var på Sand.

    Og da leika jeg med Geir Arne da.

    Og da ville han ikke komme i bursdagen min.

    Så da blei vi litt uvenner.

    Familien hans bodde i ei hytte, i veien ned til Snippen der, noen hundre meter fra der farmora mi og farfaren min bodde da.

    Så flytta jeg til Berger, i 1979, og bodde hos faren min.

    Og da advarte faren min meg mot Geir Arne.

    Han sa at Jørgensen, de var det et eller annet med, til farmora mi, så de burde man ikke ha noe med å gjøre.

    Så jeg gadd ikke å ha noe med Geir Arne å gjøre.

    Så vi var uvenner da.

    Han hadde oftest to-tre stykker med seg.

    Jan, som bodde like ved butikken, med lys afrosveis, og Jan-Rune, sønnen til Havre, som eide Sandbu Tepper.

    De var liksom gjengen på Sand.

    Seinere, så flytta Ditlev Castelan, eller Castellan, også til Sand, fra Nesodden, tror jeg.

    (Han har nå bytta navn til ‘Don Ditlev Castelan’).

    Men men.

    Så da ble det en enda større gjeng på Sand.

    Men, jeg var aldri med i den gjengen.

    For faren min advarte meg mot Geir Arne.

    Men vi var uvenner.

    Men jeg var ganske tynn, og dårlig til å slåss.

    Så jeg har aldri slått Geir Arne, for eksempel.

    For jeg hadde aldri lært å slå ordentlig.

    Men, jeg fikk en på tryne av han en gang, som jeg jagde han.

    Så jeg har nok prøvd å jage han, og skremme han, noen ganger, under oppveksten.

    Men oftest så har han hatt en hel gjeng rundt seg.

    Så vi bare unngikk hverandre, for det meste.

    Men jeg ville at han skulle ha litt respekt, sånn at han ikke begynte å tulle med eiendommen til besteforeldra mine på Sand, for eksempel.

    Eller tulla med verkstedet der.

    For han Geir Arne hadde visst rappa noe sprengtråd, som lå like ved verkstedet da.

    Og da mente Geir Arne, at han hadde lov til det, siden det var Lersbryggen som eide eiendommen, eller noe sånt.

    Og en gang så var det noen som hadde driti, inne på et lager, som faren min hadde, borte ved et sted som het Saga.

    Der hvor Jensen Møbler er nå.

    Og da trodde faren min at det var Geir Arne, som hadde bryti seg inn og driti der da.

    Og det var vel da jeg gikk i fjerde eller femte klasse.

    Så da sa jeg det til Geir Arne da, på skolen, i gangen på Berger skole der, at faren min skulle arrestere han, siden han hadde driti på lageret.

    (Men jeg mente ‘anmelde’).

    Men jeg var ikke så god på sånne politi-utrykk.

    Men men.

    Så dette foregikk, i mange år.

    Jeg bodde på Berger fra 1979, til jeg flytta til Oslo, i 1989.

    Og vi var vel stort sett uvenner hele tida.

    Untatt de siste par åra kanskje, da krangla vi ikke noe og sånn.

    Da var dem, Ditlev og Geir Arne til og med på besøk hos meg, et par ganger.

    Selv om jeg fulgte med skikkelig på dem.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, da jeg gikk i 7. klasse for eksempel.

    Da syntes jeg og søstra mi og Christell, og kanskje Gry Stenberg.

    Vi syntes det var artig å leike butikk.

    Så vi solgte noen gamle leker og sånn, på et bord, utafor huset, der hvor jeg bodde aleine.

    Så kom de andre ungene på Bergeråsen, og kjøpte tinga våre da.

    Noe sånt.

    Så det gjorde vi et par-tre ganger kanskje.

    Vi kjeda vårs da.

    Det var nesten som loppemarked, eller garasjesalg da.

    Men da, så kom jeg på skolen, i 7. klasse, tror jeg det må ha vært.

    Og da spredde Geir Arne rykter, foran de jentene i klasse fra Svelvik osv.

    At jeg og søstra mi og Christell, at vi hadde solgt tinga våre, for at faren min skulle få råd til bensin.

    Men, det var ikke sant i det hele tatt.

    Vi hadde masse ting, selv om jeg ikke hadde så kule klær.

    (Jeg var mer opptatt av ting).

    Og, faren min hadde ikke noe med det her å gjøre.

    Vi bare solgte noen av de gamle tinga våre, for moro skyld, for vi syntes det var morsomt.

    Jeg hadde nok av penger og ting, det hadde jeg alltid, så det var ingen fare.

    Men da skulle han Geir Arne og vel også Ditlev, ha det til, at det var for at vi skulle få penger til bensin til bilen til faren vår.

    Det var så bak mål, så jeg gadd ikke å kommentere det engang.

    Så det er vel litt sånn mafia-aktig juging, vil jeg si.

    Så om Geir Arne og Ditlev var noe mafia-greier.

    Og at det var derfor jeg ikke fikk lov til å ha noe med han Geir Arne å gjøre?

    Hva vet jeg, det er mulig.

    Geir Arne hadde vel tre yngre søsken, tror jeg.

    Så de bodde vel seks stykker, i ei lita hytte, så det ut som for meg, på veien ned til Snippen.

    Så hvis det var noen som hadde dårlig råd, så var det vel dem.

    Bare for å mobbe litt tilbake.

    Men men.

    Og sånn var det ofte, at dem holdt på, Ditlev og Geir Arne.

    Jeg har skrevet om mer av de tingene de gjorde, på bloggen tidligere, så det er bare å trykke på de ‘label’-ene, med navnene dems, så burde det eventuelt være mulig å lese mer om det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg har heller aldri vært nazist nei, siden det er noen som søker på det.

    Og kommer heller aldri til å bli det.

    Så sånn er det.

  • Facebook-samtale med Frode Vidar Holm fra Berger. (Oppdatering). (In Norwegian).

    Hallå
    Frode,

    Between
    Frode
    Vidar Holm

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    January
    26 at 1:01pm

    husker
    du på ungdomsskolen, da sa du at dere hadde funnet noen gamle
    bøker, på loftet hjemme hos deg, eller noe, fra før
    krigen,hvor det stod ting som ‘du din jødelort’, osv.

    Hva
    var dette om da.

    Og hvorfor fortalte du og Sten Rune, eller
    hvem det var, dette til meg, utenom sammenhengen?

    Jeg har jo
    bodd i Oslo, siden slutten av 80-tallet, så jeg har ikke vært
    så mye på Berger de siste 20 åra.

    Men jeg
    leste i avisa, på 90-tallet, var det vel, at ei jente hadde
    blitt drept, i huset deres, eller nabohuset.

    Hva var det
    da?

    Takk for sist, på Svelvik Ungdomsskole osv., jeg har
    vel ikke prata så mye med deg etter det.

    Men jeg så
    du dukka opp på Facebook-sida til Erland, som er på
    Facebook-sida mi.

    Men men.

    Men jeg tenkte jeg kunne
    sende en melding siden vi gikk i samme klasse i 6-7 år, på
    Berger og i Svelvik.

    Jeg het Erik Olsen da.

    Eller jeg
    kalte meg det.

    Men faren min glemte å forrandre navnet
    mitt hos folkeregisteret.

    Så jeg har egentlig heti Erik
    Ribsskog, hele tida, mens jeg gikk på skole på Berger og
    i Svelvik og i Sande.

    Men sånn er
    det.

    Med vennlig hilsen

    Erik

     

    Frode
    Vidar Holm

    Add
    as Friend

    January
    26 at 9:58pm

    Report
    Message

    Hei.
    Den episoden kan jeg ikke huske, men bøkene tror jeg var noen
    jeg hadde lånt av en fetter. Det var bøker om 2.
    verdenskrig hvis jeg ikke husker feil.
    Når det gjelder den
    jenta som ble drept var det i huset over oss.
    Jeg
    husker deg også. Hyggelig å høre fra deg.

     

    Erik
    Ribsskog

    January
    26 at 10:19pm

    Hei,

    ok,
    det var det ja.

    Mens vi er inne på sånne ting,
    stemmer det at hun Nina Monsen fra Bergersåsen tok selvmord
    eller, vet du noe om det?

    Kanskje ikke så hyggelige tema
    men, jeg har ikke så mye kontakt med familie osv., så jeg
    bare hørte søstra mi sa det, i år 2000, var det
    vel.

    Men men.

    Hvordan går det med Lene Andersen
    forresten, bor hun på Berger enda eller?

    Jeg husker hun
    måtte være taxi for Tom Bråten og dem, tror jeg det
    var, i 1989, hvis jeg husker riktig, med Open Manta-en sin.


    jeg syntes det var rart, for hun virka som en av de mest ordentlige
    folka i klassen, også skulle noen sånne, mer eller
    mindre, rølpete folk, bare bruke henne som taxi, som de kunne
    ringe når de trengte noen til å hente seg i Drammen.

    Men
    det er kanskje bare jeg som synes sånt er rart.

    Jeg veit
    ikke hva som foregår på Berger så du svare på
    det du evt. har mulighet til.

    Takk for svar uansett.

    Er
    det liv i Berger-kafeen fremdeles forresten, og postkontoret?

    Hva
    med butikken på Sand og det gamle Samvirkelaget på
    Berger?

    Sorry hvis det blir mange spørsmål.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Frode
    Vidar Holm

    Add
    as Friend

    January
    27 at 7:33pm

    Report
    Message

    Vet
    ikke hvem denne Nina er.
    Lene bor i Sande, med mann og
    barn.
    Kafeen, postkontoret og Samvirkelaget er borte for mange år
    siden. På sand er det storkiosk drevet av en mørk en fra
    Drammen. Greit med en liten butikk i nærheten.
    Ellers er det
    ikke så mye som skjer på Berger, det har på en måte
    stått litt stille her. Det eneste som er av store endringer er
    at barneskolen blir bygd om og ut akkurat nå. Gamleskolen
    er revet.

     

    Erik
    Ribsskog

    January
    27 at 8:15pm

    Hei,

    ok,
    hun Nina Monsen var ei som bodde i Ulvikveien, som vel var et år
    yngre enn oss, men som gikk to klasser under oss, mener jeg å
    huske, i klassen til Christell, som er datra til Haldis, dama til
    faren min.

    Jeg bodde jo i egen leilighet jeg, først i
    Hellinga og så i Leirfaret.

    Men du bodde jo et stykke
    unna, du var jo ikke akkurat så mye på Bergeråsen,
    så du visste vel ikke det.

    Jeg husker at fetteren min
    Tommy, fortalte at det var så ille på Bergeråsen
    etterhvert, med Ola Uglum osv., som lagde mye ugang, visstnok.

    Men
    jeg har jo ikke vært omtrent på Berger, siden jeg flytta
    til Oslo i 1989.

    Det er fordi at faren min solgte jo
    leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, så jeg hadde likesom ikke
    noe sted å dra til, på Berger, i ferier f.eks.

    Jeg
    hadde jo farmora mi på Sand, men hu begynte å bli litt
    senil og sånn, så det ble kjedelig å være der
    en hel helg.

    Og det var kanskje litt langt å dra bare
    for å være der noen timer.

    Jeg fikk jo ikke lappen
    og bil før i 1995, eller noe.

    Jeg var litt treig.

    Og
    da hadde jo farmora mi blitt flytta til eldrehjem i Svelvik.


    jeg har liksom ikke hatt så mye med Bergeråsen osv., å
    gjøre, de siste ca. 20 årene.

    Men sånn er
    det.

    Du får ha det fortsatt bra på Berger da.

    Jeg
    bare så deg på Facebook-sida til Erland.

    Du husker
    vel ikke Viggo du, storebroren til Christell?

    Og jeg skal vel
    ikke gå mer inn på det at Christell sa at rektor Borgen
    snoka i jentegarderoben dems i 6. klasse.

    Og Annika Horten,
    hun sa også at det var sant.

    Og det virka som at det
    kunne være noe mer som hadde skjedd og.

    Men jeg har
    egentlig nok å stri med selv, men jeg burde vel ha prata med
    Erland om det her kanskje, siden jeg tok det opp nå.

    Det
    er mye rart som skjer i familien min og, jeg prater ikke med søstra
    mi, hun ville ikke være venn med meg på Facebook.

    Og
    hun har også løyet og sagt at Viggo, storebroren til
    Christell, er gigolo i USA.

    Og faren min lot meg jo bo alene
    på Bergeråsen fra jeg var ni år.

    Og nå
    så driver han å kødderinger hele tida, så
    jeg har måttet fått meg nytt telefonnummer osv.

    Men
    det er vel ikke så interessant for deg.

    Du bor jo et
    stygge unna Bergeråsen osv., du var vel ikke akkurat så
    mye på nedre der.

    Men men.

    Det var kjedelig at
    dem stengte kafeen da, og postkontoret og samvirkelaget.

    Er
    det noe liv på lokalet der da, Samhold?

    Eller det er jo
    kro der nå, eller pub, i Fossekleiva, så det er vel
    kanskje der det foregår?

    Med vennlig
    hilsen

    Erik

     

    Frode
    Vidar Holm

    Add
    as Friend

    Today
    at 3:39pm

    Report
    Message

    Samhold
    er leid ut til en kunstre. Men det er en pub i Fossekleiva, er ikke
    der så mye selv heller. Du får stå
    på me ditt.

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 4:35pm

    Ja,
    takk i lige måde.

    Takk for oppdatering fra Berger!

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Den her sangen, er fra 1984, stod det på YouTube.

    Så det var vel i 1984 eller 85, som det her skjedde.

    Stesøstra mi, eller dattra til Haldis, Christell Humblen, hun hadde en storebror, Viggo Snoghøj, som var norsk og nordisk bodybuilding-mester, for junior vel, og som hadde flytta til Køge i Danmark, for han hadde truffet en dansk flyvertinne der.

    Viggo var også halvt dansk, han hadde en dansk far, men samme mor som Christell, Haldis Humblen.

    På den tida her, så prata ikke jeg så mye med Christell, av en eller annen grunn.

    Søstra mi bodde også der nede, Pia.

    Og da prata jeg ikke så mye med henne heller.

    Men, Viggo Snoghøj, (Nå Viggo Snowhill, som bor i USA, og søstra mi sier er en som en gigolo for en dame der).

    Han bodde jo i Køge.

    Og i Køge så hadde de MTV, på kabelnettet.

    På Bergeråsen, så fikk vi jo ikke satellitt-tv inn på fellesanlegget, som de ble kallt, før i 1987, eller 88, var det vel.

    Så sånn var det.

    Og da fikk vi bare Sky og Super-channel.

    Jeg fikk ikke MTV, før jeg flytta til Oslo, i 1989.

    Men men.

    Og det her var i 1985.

    Så da var det gjevt, med en tretimers-kassett, med musikkvideoer, fra MTV.

    Så da skulle Christell og Pia opp til meg da, for å se på den kassetten, for jeg hadde videospiller.

    Det er mulig de hadde videospiller der nede, eller om den hadde blitt ødelagt.

    Det var en episode rundt det og.

    Men men.

    Så så vi på musikkvideoene da, så syntes vi den Rock Steady Crew-videoen var kul.

    For Hip-hop var nytt i 1985 da.

    Så var det en annen gang, et par uker seinere, eller noe.

    Da var Ulf Havmo, fra klassen, på besøk.

    Også kallt ‘tømmerstokken’, av Geir Arne i klassen osv.

    Nok om det.

    Pia og Christell var det også.

    (Ulf Havmo, lånte 300 kroner, av meg, før han slutta å være kamerat med meg, så han skylder meg noen penger fortsatt, fra 1986, eller noe.

    Så det blir nok mye penger 300 kroner, med renter og renters rente, fra 1986.

    Det er jo 22 år.

    Men men.).

    Og da så digga vi den sangen igjen da.

    Rock Steady Crew.

    Og da begynte Ulf å drite ut meg i klassen, for at vi hørte på den samme sangen flere ganger.

    Men men.

    Jeg husker at Hans Martin Fallan, dreit meg ut for at jeg bare satt hjemme.

    Jeg gjorde vel ikke det, jeg spillte fotball og skøyt med luftgevær og dro ut med båten til Haldis, som hadde fatterns motor osv.

    Men jeg var en del borte på Sand også, på ettermiddagene, hos farmora mi, og på jobben til fattern.

    Så da jeg kom hjem til Bergeråsen, på kvelden, så hadde jeg vel fått dagens dose av gåing osv., så da satt jeg vel og så på TV, og spiste digg og leste avisa, og gjorde lekser, noen ganger.

    Jeg skjønte ikke hva han mente.

    Skulle jeg gå rundt på Bergeråsen og leike da?

    Det var vel ikke noe gøy, når man var tenåring.

    Det var mindre folk borte på Sand, så da kunne man gå å skyte med luftgevær der, når det var midt i uka, for da var hyttefolka i Drammen, eller hvor dem var.

    Så skulle jeg gå ut, av leiligheten min, for å henge på Bergeråsen, når jeg hadde en hel leilighet selv, med TV, video, og stereoanlegg osv.

    Og jeg syntes de folka var kjedelige på Bergeråsen.

    Nei, det gadd jeg selvfølgelig ikke.

    Det var jo ikke noe å finne på, på Bergeråsen.

    Det var bare kjedelig, annet enn å dra på fjorden med båten da.

    Det var jo ikke engang en butikk, eller en kiosk, på Bergeråsen.

    Det er ikke så gøy å henge i gatene på Bergeråsen, hva er det man kan gjøre der.

    Ikke lett å si.

    Jeg så noen som skøyt måker med hagle på Ulvikfjellet en gang.

    Jeg nevnte det for Karl Fredrik i klassen, han mente det kunne ha vært Hans Martin.

    Det var ganske rart å stå nede på Ulvikstranda, og se på måkene seile halvdøde i sirkel ned ned mot vannet.

    Men men.

    Sånn var det.

    Jeg lurer på om Christell og Hans Martin, som gikk i samme klasse, da kan ha baksnakka noe om meg.

    For jeg tror Hans Martin må ha snakka med noen, om meg da.

    Siden han begynte å bable, på en nesten hatsk måte, om at jeg bare satt hjemme.

    Hvem vet.

    Noe var det nok i hvertfall.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 9. klasse. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 9. klasse her, så tenkte jeg, at jeg kunne skrive om det her, før jeg glemte det.

    Jeg leste litt om ‘sionisme’ nå, på nettet.

    Men det er vel ganske tunge greier, så jeg fikk ikke med meg alt.

    Men, jeg har jo skrevet tidligere, at jeg ble mobbet, av Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, i 9. klasse.

    På slutten av 9. klasse, eller når det var.

    Det året, så snakket nesten ingen i klassen til meg.

    Men jeg tror det var det året.

    Så dukket plutselig Frode Holm, som bodde like ovenfor Berger kafe’n, og jeg tror kanskje Sten Rune og/eller Rune Bingen, eller noe sånn.

    De dukka opp, i klasserommet, og begynte å fortelle meg, uten noen foranledning, at Frode Holm, hadde funnet noen gamle norske bøker, hvor det ble brukt uttrykk som ‘jødelort’, osv.

    Også lo dem, og synes det her var spesiellt da.

    Men, disse gutta her, de syntes ikke det var tøft å lese bøker.

    Det her var sånne som brente salmeboka, i skolegården og sånn, når skolen var ferdig.

    Hvis det ikke var nynorsk-boka.

    Det var vel kanskje salmeboka.

    Det var veldig tøft miljø i klassen.

    Så jeg tar ikke dette med, fordi de sa stygge, rasistiske ord.

    Selv om det var litt rart, at de her moderne folka, skulle si sånne gammeldagse, litt rare skjellsord.

    Det var litt rart, det ligna ikke på dem.

    Men det rareste, var at de skulle si det her til meg.

    Sånn uten noen foranledning.

    Jeg snakka ikke med de her folka så mye.

    Hvis det var 9. klasse, så snakka jeg ikke med noen som helst omtrent.

    Så her var det noe rart.

    At de plutselig begynte å snakke om de her bøkene.

    Som Frode Holm hadde fått fra et eller annet sted.

    Så det fikk jeg flashback til nå.

    At her må det nok ha foregått noe spesiellt.

    Så sånn er det.

    Fordi dette her var ikke tonen i klassen.

    De her prata aldri til meg, om sånne ting, uten noen foranledning.

    Det gikk mest på å slenge spydigheter og kommentarer osv., i klassen.

    Og ikke lange setninger.

    Da var man pastor, eller geni og sånn da.

    Hvis man sa noen setninger, som inneholdt mer enn noen få ord osv.

    Så det her syntes jeg var litt rart.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 9. klasse. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback, til 9. klasse på ungdomsskolen.

    Det var slags isfront, det året, mellom meg og resten av klassen.

    Odd Einar Pettersen, på signal, virka det som, fra Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castelan, mine uvenner på Sand, der hvor jeg gikk forbi hver dag, for jeg spiste mat hos farmora mi.

    De ga Odd Einar signal, så satt Odd Einar seg på fanget mitt.

    Jeg likte ikke sånn tull.

    Odd Einar, dukka opp i klassen vår, i 7. klasse, eller noe.

    Og han var 90 kg, kanskje, i 7. klasse.

    Han var som en fullvoksen mann, da han var 13 år, vil jeg si.

    Så da han var 15 år da, så satt han seg oppå fanget mitt, i et friminutt, høsten i 9. klasse.

    Jeg veide kanskje 50 kg.

    Noe sånt.

    Jeg var en av de mest pinglete i klassen.

    Så satt han Odd Einar, som veide ca. dobbelt så mye.

    Han satt seg oppå fanget mitt, der jeg satt ved pulten min.

    Jeg fulgte litt med på han, for det var mye mobbing og krangling osv., som skjedde i friminuttet, i klassen vår.

    Så jeg la merke til dette, at Geir Arne og Ditlev, de ga Odd Einar noe slags startsignal.

    De nikka med hue.

    Som for å få han til å starte en plan.

    Så om Odd Einar var under kontroll, av de her, mer eller mindre, pøblene, eller hva man skal kalle de, Geir Arne og Ditlev.

    Det kunne kanskje virke sånn.

    Han Odd Einar, var jo dobbelt så tung, som meg, så jeg klarte ikke få han vekk.

    Jeg prøvde å hive ranselen min, på han osv.

    Men det var ikke så mye jeg kunne gjøre, siden han jo satt bom fast, oppå fanget mitt.

    Som en veldig stor jente, vil jeg si.

    Men jeg synes det her var litt for spesiellt.

    Han Odd Einar, var som et barn, må man vel si, sperret inne i en overdimensjonert mannskropp.

    Noe sånt.

    Han var rimelig ekkel, må man vel si.

    Noe sånt.

    Jeg fikk tatt igjen en gang på han.

    Han sa at Drammens Is, hadde en ny is, som het pen-is.

    Så sa jeg, de har en annen ny is også, Odd Einar.

    Hva er det da, sa Odd Einar.

    Så sa jeg Odd-is.

    For han ble kallt Oddis.

    Han sa en gang, at jeg var flink på skolen, men jeg var ikke så smart mente han.

    Jeg var sånn, at jeg var lett å overkjøre osv.

    Eller hvordan skal forklare det.

    Lett å vinne over i diskusjoner osv., tror jeg han mente.

    Noe sånt.

    Så da tenkte jeg, at jeg fikk prøve å være litt rappkjefta jeg og da.

    Så det var derfor jeg sa det her om Odd-is osv., siden han Odd Einar hadde fremstilt det, som at jeg var litt dårlig, til å ta igjen og krangle og diskutere med folk osv.

    At jeg var litt dum, eller dum-snill, var det kanskje han mente.

    Noe sånt.

    Men den gangen han satt på fanget mitt, da synes jeg at det her gikk litt vel langt.

    Så jeg dro hjem fra skolen, midt på dagen.

    Det var kanskje 3-4 timer igjen.

    Jeg tenkte at jeg behøvde ikke å være på skolen, når det sitter en 100 kg’s overdimensjonert pubertsgutt oppå fanget ens osv.

    Da har man lov å dra hjem, tenkte jeg.

    Så det gjorde jeg.

    Da traff jeg Nina Monsen, som hadde høstferie, eller noe, på skolen sin på Romsås, og begynte å mobbe meg, fordi at jeg hadde skulka skolen osv.

    Noe sånt.

    Men Geir Arne og Ditlev, de sa til de andre i klassen, at jeg hadde beskyldt dem, for å være med på det her, ugrunnet.

    For det ble jo sånn, at jeg måtte møte på lærerværelse, for å forklare fraværet osv.

    Så da sendte klasseforstander Aakvåg, han sendte meg til hun Enger-dama, som var, hva heter det, sosial-ansvarlig, eller noe sånt.

    Det måtte hun ta seg av, sa Aakvåg.

    Han ville ikke høre omtrent, på hva som hadde skjedd.

    Jeg forklarte til hun Enger-dama, at Odd-Einar, hadde gjort det her på signal fra Geir Arne og Ditlev.

    Jeg var fortsatt sinna, så jeg sa vel bare, at de var med på det.

    Og det var dem, vil jeg si, siden jeg så jo, at de ga et slags startssignal, til Odd Einar.

    Så fortalte jeg vel også i samme slengen, til hun Enger-dama, at Geir Arne, eller Gærry, som han ble kallt, og Ditlev, hadde skyti etter meg, med luftgevær, en gang, da jeg gikk fra Bergeråsen, til Sand, for å spise hos farmora mi, på Sand der.

    Da hørte jeg luftgeværkula, forbi øra, snudde meg, og så Gærry og Ditlev, ligge oppi skråningen der, på venstre side av veien, ved noe hus og sånn der, like før jeg kom til butikken der, på Sand.

    Så det fortalte jeg hu Enger, i samme slengen, siden jeg var irritert på dem her da, Ditlev og Gærry og Odd-Einar.

    Dem var fiendene mine, fra før.

    Og jeg hadde slåss eller krangla mye, spesiellt med Gærry, helt siden tredje klasse.

    Jeg kjente egentlig Gærry, fra før, at jeg flytta til Bergeråsen.

    For det hendte jo, at jeg var på ferie, på Sand og Bergeråsen.

    Og jeg husker en gang.

    Det må ha vært 7 årsdagen, eller 8 årsdagen min.

    Da hadde Ågot stellt istand bursdagselskap til meg.

    Farmora mi.

    Og da inviterte jeg Geir Arne, for han bodde like ved Ågot, så jeg hadde leika litt med han.

    Dette her var mens jeg fortsatt bodde i Larvik.

    Men var på ferie om sommeren, på Berger da.

    Men Geir Arne ville ikke komme i bursdagen min.

    Men noen andre folk, kom i bursdagen, som farmora mi, hadde invitert.

    Jeg lurer på om det var hun dama som hadde kiosken før, hun Liv, som hadde kiosken, på 70-tallet, der hvor Sandbu Tepper, ble bygget på 80-tallet, mellom Jensen Møbler, på Sand og riksveien.

    Jeg tror det var hun Liv, som hadde noen unger, eller barnebarn, som kom i bursdagen min.

    Men han Gærry, ville ikke komme.

    Dette her må ha vært 7 eller 8 årsdagen min.

    Gærry hadde bursdag to dager seinere enn meg, husker jeg, så jeg er to dager eldre enn han.

    Dem bodde like ved der farmora mi bodde, i veien ned til Snippen der.

    Jørgensen heter dem.

    Og fattern advarte meg seinere mot han Gærry, for den Jørgensen familien, var ikke noe bra.

    Det var et eller annet med Jørgensen familien da.

    Så fattern synes dem var dårlige folk.

    Skjønte jeg da jeg flytta til Berger, da jeg var ni år da.

    Men på syv eller åtte års dagen min, så ville ikke Gærry komme.

    Det er mulig dem feira bursdagen min, to dager seint eller noe, sånn at det var på bursdagen hans.

    Jeg er ikke sikkert hvordan det var.

    Men det var kanskje fordi han hadde bursdag selv, at han ikke ville komme på bursdagen min.

    Hva vet jeg.

    Men ihvertfall.

    Etter det her, og etter at fattern advarte meg mot han, så blei vi uvenner da.

    Så vi krangla og slåss ganske mye, oppigjennom årene.

    Gærry hadde en gjeng.

    Med han Jan Stadheim vel.

    Og sønnen til han som hadde Sandbu Tepper, Jan Rune, eller noe.

    Men de her var ganske fredelige.

    Og Gærry var vel ikke så tøff selv heller.

    Så selv om dem var en gjeng, så turte dem ikke å angripe meg.

    Men det var heller sånn, at han spredde rykter om meg, og sånn da.

    Det var også det dem gjorde, i 9. klasse.

    Han og Ditlev.

    Dem sa at jeg hadde beskyldt dem, uten grunn, for å være med på det, at Odd Einar satte seg på fanget mitt.

    Og hadde nekta til Enger-dama, på at dem hadde vært med på det her da.

    Men jeg så jo, at dem hadde gitt Odd-Einar et startsignal da, som jeg skjønte det, så jeg synes det virka klart, at Gærry og Ditlev, måtte ha vært med på det.

    Så etter det her, så var det nok mange rykter som gikk rundt i klassen osv.

    For jeg prata nesten ikke med folk, i klassen, resten av skoleåret.

    Det var liksom en slags front der.

    Jeg hadde kjøpt sånn metalldetektor, på postordre, sommeren før det her, var det vel.

    Det må ha vært sommeren 1984 eller 85.

    Og da hadde jeg med den metalldetektoren, da jeg og søstra mi, dro på ferie-besøk, en ukes tid, til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Dette var et par år kanskje, etter at bestefar Johannes hadde dødd, på ferie i Spania.

    Men bestemor hadde fortsatt det gamle huset.

    Så da fant jeg en kniv, var det vel, i hagen der da.

    Og en nøkkel til en bod, som Johannes hadde mista, så bestemor ble lei seg, da jeg fant nøkkelen, for da ble hun minnet på at Johannes hadde leita lenge etter den nøkkelen da.

    Så sånn var det.

    Jeg tror det var den kniven.

    Eller en annen kniv, etter bestefaren min, tror jeg.

    Da ble den mobbinga så mye på skolen, at jeg tok med en kniv, fra bestefar Johannes, tror jeg det var.

    Hvis det ikke var onkelen min Martin sin kniv.

    Noe sånt.

    Og stod med den, i inngangspartiet til ungdomsskolen.

    Et av årene vi gikk der, på ungdomsskolen i Svelvik, så kom vi på skolen en mandag.

    Og da hadde noen kjøpt masse kulturmelk, og drikke-yogurt, og forskjellig.

    Mange litre.

    Og klint utover dørene til ungdomsskolen osv.

    Hele inngangspartiet til skolen var klint inn med sur melk og drikkeyogurt osv.

    Og det syntes vi var artig.

    Det var en kjedelig skole å gå på, med mange sure lærere.

    Vi likte ikke lærerne, det var sånne litt sure sosialister osv.

    Aakvåg, klasseforstanderen vår, var vel en av de sureste.

    Det var liksom sånn, at lærerværelse, det var ikke et sted man gjerne gikk, for der var det bare sure lærere.

    Som hadde sine diskusjoner og fraksjoner osv. sikkert, over kaffekoppene.

    Noe sånt.

    Men iallefall.

    Det dukka ikke opp noen inspektør-lærer, i det friminuttet, da jeg stod med kniv, i inngangspartiet, til ungdomsskolen der.

    Det var to sett med ytterdører, til skolen.

    Antagelig for at varmlufta ikke skulle forsvinne.

    Noe slags sluse-greier, for å unngå varmesvinn, kanskje.

    Noe sånt.

    Og mellom de settene med ytterdører.

    Der stod jeg med kniv da, og var forbanna, for jeg ble så mye mobba.

    Så sa Rune Bingen, at han var ikke redd for meg.

    Så utfordret han meg da.

    Om jeg turte å stikke han osv.

    Han var ikke redd for meg, selv om jeg hadde kniv og sånn da, sa han til de andre.

    Og jeg er vel sånn, at selv om jeg var dritt forbanna, og veldig sinna, og ganske desperat, pga. all plaginga, i klassen.

    Så er jeg vel sånn, at jeg vel aldri helt mister kontrollen.

    Så jeg var kanskje ikke så farlig, selv om jeg stod der med kniv, og var sinna og veldig irritert, pga. den her mobbinga.

    Jeg var så desperat, at jeg tok med kniv på skolen, og ikke klarte å snakke, men bare tok fram kniven, som en advarsel.

    Og etter det her, så ble det litt bedre.

    Men da sa vel Gærry og Ditlev, til alle, at jeg hadde blitt gæern da.

    Noe sånt.

    Men da fikk jeg i hvertfall være i fred.

    Ingen turte å sette seg på fanget mitt, eller noe sånt, etter det.

    Og da synes jeg det var greit.

    Aakvåg, angrep meg, for at jeg hadde meldt meg ut av klassen, på slutten av skoleåret.

    Men det var en front der, som ikke var mulig å gjøre noe med, uansett.

    Og ungdomsskolen var jo snart ferdig.

    Og jeg skulle begynne på handel og kontor, på videregående, i Sande.

    Så å prøve å fikse noe sånt, når Gærry og Ditlev, hadde sagt til folka at jeg var gæern, og tydeligvis, hadde noe kampanje, mot meg, som gikk ut på å legge planer osv.

    Det hadde ikke vært verdt bryet, mener jeg, å prøve å bli et vanlig medlem i klassen, de få ukene og månedene som var igjen av ungdomsskolen.

    Da fantes det nok mye mer fornuftige ting, å bruke tiden på.

    Som var mer sannsynlig, å gi resultater tilbake, for tiden man brukte på det.

    Så derfor ble det sånn.

    Men det var ikke like ille, hele skoleåret.

    De siste månedene, så ble det litt bedre.

    Jeg synes ikke det ble bedre av å prate med hun Enger-dama.

    Jeg var ikke så flink til å forklare, til henne.

    Så da hun dukka opp, i klassen, i et friminutt, og ropte nesten til meg, fra døra til klassen, gjennom klasserommet, om det gikk bedre nå.

    Mens halve klassen satt og hørte på.

    Da ble jeg drit sur.

    Da bare kjefta jeg på henne, sånn så hun forsvant.

    For jeg synes ikke det var tid og sted, å diskutere sånne personlige ting, foran halve klassen osv.

    Hun hadde sagt før, at hun ikke kom noen vei, med Gærry og Ditlev, og vel også Odd-Einar.

    De bare nekta.

    Men de var veldig opptatt av, at jeg måtte få straff, for å ha skulka skolen.

    Det var de veldig opptatt av.

    Og sa vel at det var urettferdig da, at jeg ikke ble straffa, for skulking osv.

    Men, jeg synes ikke at jeg hadde plikt til å være på skolen, når sånne overforvokste klumper av noen tenåringsgutter, setter seg på fanget mitt, og later som at de er en stor dame, i friminuttet.

    Nei, da mener jeg, at sånt, det behøvde jeg ikke å finne meg i.

    Så derfor dro jeg hjem.

    For å markere ovenfor skolen og klassen osv., at sånt fant ikke jeg meg i.

    Da var jeg så forbanna på hele skolegreiene, at da bare dro jeg hjem.

    Så, hvis skolen ikke kunne forhindre, at sånne kjøttklumper, setter seg på fanget, til elevene, i friminuttene.

    Så synes jeg ikke skolen kunne forlange, at man skulle oppholde seg der heller.

    Sånn tenkte jeg.

    Men Ditlev og Gærry, de hadde ikke noe problem, med å takle møtene med lærerne osv., om den episoden.

    De ble ikke nedtrykte, av å få oppførselen sin tatt opp i møter, med hun Enger-dama osv.

    Så det var nok ganske tøft klima i klassen.

    Og lærerne, og hun Enger-dama, osv., var nok ikke helt på høyden.

    Det var nok ikke de som hadde kontrollen i klasserommet vårt.

    De hadde nok ikke så mye respekt.

    Så sånn var det.

    Jeg bodde jo aleine, på Bergeråsen.

    Så ingen brydde seg om, om jeg kom meg på skolen, eller ikke.

    Så, det hendte vel, sånn i hvertfall en dag i uka, at jeg forsov meg, eller ble hjemme hele dagen.

    Men sånn å dra hjem, midt på dagen, fra skolen, det gjorde jeg bare en gang.

    Da den episoden jeg nevnte skjedde.

    Men f.eks., på idrettsdagen, våren 1986, det samme skoleåret.

    Da forsov jeg meg, et par timer vel.

    Så da jeg kom med bussen, til Svelvik.

    Så gikk jeg av bussen, på bussholdeplassen, ved ungdomsskolen da.

    Og da var Rune Bingen, og Frode Holm, tror jeg, og muligens også Sten-Rune.

    Noe sånt.

    Dem var på bussholdeplassen da.

    For det var idrettsdag, og dem hadde vel bare gjort noe tull, og fått registrert at dem hadde møtt opp.

    Og var på vei tilbake til Berger.

    Så sa dem til meg da, at bli med tilbake til Berger da.

    Og jeg var jo i litt rabagast-humør, det skoleåret her.

    For jeg måtte nesten være litt tøff.

    For jeg måtte jo prøve å stå opp, mot den her mobbinga, fra Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, osv.

    Så jeg synes det hørtes ut som en artig ide.

    Istedet for å måtte tråle gjennom utkanten av skoleområdet, etter en eller annen lærer, sikkert fra en annen klasse.

    Som jeg ikke visste hvor var, hva het, og hvordan så ut.

    For å registrere noe greier.

    Det var litt difust, hva man egentlig skulle gjøre, på den her idrettsdagen.

    Det var at man måtte gå rundt der, og spørre masse folk, om hva det var man egentlig skulle gjøre.

    Men jeg var jo på bussholdeplassen, og kunne nesten ikke si til Rune Bingen og Frode Holm, og Sten Rune og dem.

    At nei, jeg gidder ikke å bli med tilbake til Berger.

    Nei, kan ikke dere heller istedet fortelle meg, hvor han læreren fra Svelvik står, og hvordan han ser ut, og hvordan jeg skal gå frem for å skrive meg på, og så snike meg unna så fort som mulig osv.

    Nei, det ble for mye.

    Da hadde jeg sikkert blitt mobba enda mer.

    Så da bare ble jeg med bussen tilbake til Berger.

    Den bussen kom like etter.

    Men da skulle de her folka fra Berger, si det, seinere, hvis jeg fikk problemer, at jeg hadde faktisk vært på idrettsdagen.

    Så noen uker senere, da Aakvåg angrep meg.

    På en morsk måte, at jeg ikke hadde vært på idrettsdagen.

    Så sa jeg, at jeg var der jeg.

    Så sa jeg ikke noe mer.

    Jeg gadd ikke å se bak ryggen min, engang.

    Jeg var ganske kald.

    Så sa Aakvåg vel, at det stod noe annet i hans papirer, eller noe.

    Men da sa de Rune Bingen og Frode Holm og Sten-Rune osv. vel.

    At, jo han var der han.

    Så da måtte Aakvåg gi seg gitt.

    Så det var ikke så ille, at f.eks. alle i klassen heller ville støtte Aakvåg, enn meg.

    Så det kunne ha vært værre da, det må man vel si.

    Og da begynte også de jentene fra Svelvik i klassen.

    Jeg tror det var Line Nilsen, og Jeanette Aunli, heter hun vel, osv.

    De begynte å diskutere hva det var som skjedde nå da.

    For de hadde vel fått høre det her med da Odd-Einar satt seg på fanget, og at Gærry og Ditlev, sa jeg hadde skyldt på dem, men at dem ikke var med på det.

    Det hadde dem sikkert hørt.

    Og sikkert det med at jeg stod med kniven i friminuttet, nede i første etasjen på skolen der, i et friminutt.

    Og sikkert det med at jeg fikk hun Enger-dama, til å emigrere, fra klasserommet.

    Så lurte dem på hva det var nå da.

    Og da visste faktisk en Svelvik-dame.

    Om det var Jeanette, eller noe.

    At jeg hadde bare tatt bussen tilbake igjen.

    Så lo dem litt da.

    Dem synes vel det var artig, at det skjedde noe.

    Noe sånt.

    Jeg hørte de prata om det, mens Aakvåg prata med meg om det her.

    Eller like etterpå.

    Men jeg vet ikke om Aakvåg hørte det, at de Svelvik-jentene prata om det her.

    Men han kunne vel ikke gjort noe uansett.

    Så det var ganske velkjent, i klassen, det her, at jeg var i en slags krig, mot Odd Einar og Ditlev og Gærry.

    Og også fler i klassen, dreiv å kødda med meg.

    Det var vel ingen som var på min side, vil jeg si.

    I hvertfall ingen som turte å støtte meg, mot Ditlev og Gærry og Odd Einar og dem.

    Men jeg kjente en kar, i parallell-klassen.

    For jeg hadde bordtennis og sjakk, som valgfag.

    For jeg likte ikke tysk.

    Jeg var litt skolelei, så jeg tenkte jeg fikk ta noe enkelt.

    For jeg ville ikke sitte å pugge tysk.

    Jeg ville ha litt kontroll, og da var det bedre synes jeg, å ta et enkelt fag.

    Man fikk ikke karakter på valgfag, uansett.

    Så da tenkte jeg, at da var det like greit, å ta noe enkelt noe.

    Så fikk man mer tid, til å konsentrere seg om, de fagene, som faktisk telte, på opptak til videregående osv.

    Så jeg tror jeg hadde bordtennis og sjakk, i enten ett, eller kanskje to år.

    Det er mulig.

    Så tilslutt, så ble vi så lei av bordtennis og sjakk, så vi hang for det meste bare i timene, og dreiv dank.

    Så det var helt greit fag.

    Det var litt kult, å ha noen slags fritimer og.

    Jeg synes at man kan jo ikke bare strebe, med sånn tørr teori.

    Det er greit å ha noen timer, som er litt mer laid-back og.

    Det husker jeg, at var nesten som fritid, de timene der, så det var artig.

    Og da var det ikke så mange fra Berger, som hadde det valgfaget der.

    Så da ble jeg kjent med en som het Kenneth Sevland, var det vel.

    Fra Svelvik da.

    En av de byggefeltene der.

    Ebbestad, eller noe sikkert.

    Eller Mariåsen, eller hva heter det der.

    Det er noen sånne byggefelt dem har, som ligger litt oppover vekk fra fjorden der.

    Så det er litt obskurt, tror jeg, for noen fra Berger, å vite så mye om de byggefeltene der.

    Det er greit å vite hvor de gatene i sentrum er.

    Men de byggefeltene.

    Det er noe Svelvik-greier, som man helst skal blande sammen, tror jeg, hvis man er fra Berger.

    Og de feltene, har jeg alltid blanda sammen.

    Så det tror jeg er like smart, hvis man er fra Berger.

    Det samme med de byggefeltene, rundt Sande Videregående osv.

    Det er greit å vite hvor de forskjellige stedene, som Kleivehagan, eller hva det heter, og Rølleshaugen, og sånn er.

    Men å vite hvilket byggefelt, som ligger hvor, ved Sande der.

    Nei, det blir litt suspekt, synes jeg, hvis man er fra Berger.

    For det er bare noe Sande-greier, mener jeg.

    Men sånn er det.

    Det er kanskje greit å vite hvor et sånt felt er, men å skjønne alt det greiene der, det tror jeg er litt obskurt, hvis man er fra Berger.

    Men samme det.

    Det er mulig det er bare jeg som synes det.

    Men samme det.

    Hva skreiv jeg om.

    Jo jeg kjente han Kenneth Sevland da, og noen andre folk, i bordtennis og sjakk-timene.

    Så der var jeg vel som en vanlig elev, vil jeg si.

    Men i klasserommet vårt, der prata jeg ikke med noen omtrent, hele skoleåret.

    Han Kenneth Sevland, dukka opp i klasserommet vårt, en gang.

    Og hun Linda Moen, hun skulle latterliggjøre han da.

    Han hadde lyst hår, og digga Erasure osv.

    Og Falco.

    Og hadde vel lyst, krøllete hår vel.

    Det her var hun Linda Moen, som stesøstra mi, Christell, hadde spurt meg om, om det var sant, at hadde barbert kjønnshårene sine, som et hjerte, det her året, eller året før.

    Det var også samme Linda Moen, som pleide å hente sagflis, til kaninen sin, i siloen utafor verkstedet til fattern, på Sand.

    Hun bare nevnte han Kenneth, også lo hun en sånn rå, rølpete latter.

    Så han så vel ikke barsk nok ut for henne.

    Sånn tolket jeg latteren hennes.

    Enda hun hadde jo lyst hår selv.

    Men, hun Linda Moen, hun hadde jeg aldri noen ordentlig samtale med.

    Ikke engang en utveksling av ord, tror jeg.

    I løpet av 8 eller 9 år, som vi gikk i samme klasse, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.

    Hun bare kom med noen stygge glis, eller noe rølpete latter.

    Så noen mer ufordragelig jente eller dame, enn henne, det tror jeg man skal leite lenge etter, for å finne.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, med weekendtur til Paris osv. og.

    Og bodd hos to forskjellige vertsfamilier, i Brighton, og på hotell i Paris, sommeren 1985.

    Sommeren før det her klasseåret begynte, 9. klasse, da han Odd-Einar, på ca. 90-100 kg, satt seg på fanget mitt osv.

    Brighton, var jo som en annen verden, og jeg var jo vant til å bo i Larvik, i sentrum der, i Jegersborggate, da jeg var 8-9 år, og også seinere, da jeg besøkte muttern og søstra mi der.

    Så jeg trivdes med å bo i en by.

    Så jeg var rundt i hele Brighton, i spillehallene, og pubene, og alt mulig.

    Og bodde sammen med en svensk kar, fra Gøteborg, som dro meg med på puber osv., med en gjeng med svensker, som han kjente.

    Så ble jeg raskt kjent i Brighton.

    Selv om jeg ikke kom meg på skolen, de to første dagene.

    Men det var artig å se seg rundt i Brighton osv.

    Så jeg fortalte vel om den her ferien da, til han Kenneth osv., i Bordtennis og sjakk-klassen.

    Så sa han, at han og to andre i klassen hans, fra Svelvik, skulle til Weymouth, sommeren 1986.

    Så da ble det sånn, at jeg hang meg på den språkreisen.

    For jeg fikk lov av fattern å dra.

    Hvis det var noe jeg spurte om, så pleide jeg å få det.

    Untatt ny sykkel, da apache-sykkelen min ble stjålet.

    Da måtte jeg fikse Peugout-sykkelen hans, sa han.

    Det var noe dritt med giret osv., som jeg ikke var så flink til å fikse.

    Noe klin, som var rimelig umulig å fikse.

    Man fikk bare masse olje på fingra, og det var noe uforståelige gir-wirere osv., som man måtte skjønne, men som var rimelig uforståelig.

    Så det ble ikke noe sykkel.

    Før jeg fant en gammel damesykkel, ved Jensen Møbler/Sandbu Tepper der, som var lakkert lilla.

    Så om det var noe plott.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men noen ganger, så måtte jeg mase, hvis det var noe jeg ville ha.

    Og jeg var ganske flink til å mase, så det hendte jeg fikk det.

    Men noen ganger fikk jeg det ikke, sånn som ny sykkel osv.

    Jeg kunne ikke bare be om alt jeg ville.

    Men englandsturer, fikk jeg lov å dra på.

    Så det var jo artig.

    Så da hadde jeg litt sånn avveksling, fra mobbinga i klassen, med valgfagtimene osv.

    Og jeg så jo fram til sommeren, og neste skoleår, med ny skole, videregående i Sande osv.

    Så der var det mye bedre, i handel og kontor-klassen der.

    For de her Odd Einar, Ditlev og Geir Arne, dem gikk vel på noe elektro, eller noe.

    Hvis Ditlev gikk på videregående da, eller om han flytta til mora si i Oslo.

    Eller Nesodden.

    Det husker jeg ikke.

    Men noe var det vel.

    Jeg husker han satt på toget, samme toget som meg, da jeg tok toget hjem fra englandsturen til Weymouth.

    Og han bodde på Sand, det året, som søstra mi flytta opp til meg, på Bergeråsen.

    Så hva Ditlev dreiv med, etter ungdomsskolen, det husker jeg ikke.

    Men han gikk ikke i handel og kontor-klassen min, i hvertfall.

    Så det klagde jeg ikke på.

    Og jeg klagde heller ikke på at Odd Einar og Geir Arne, heller ikke gikk der.

    Det var i stedet masse pene damer.

    I hvertfall andre året.

    Og også greie damer, i første året.

    Så det tok litt tid, før jeg vendte meg til det her, at jeg ikke ble så mye mobba i klassen.

    Men det var kult husker jeg, så da begynte jeg å kødde en del med lærerne osv. der.

    Satt katetere, på kanten av en sånn forhøyning.

    Sånn at katetere datt ned, midt i timen, osv.

    Og hadde en sånn kassettspiller eller walkmann, med høytalere med innebygget forsterker.

    Så jeg tok opp hva en udugelig lærer, sa i timen.

    For de timene hans, var bare kaos.

    Så ble jeg hivd ut av timen, siden jeg tok opp hva som ble sagt, på walkmanen da.

    Så ble jeg sur, for jeg mente at jeg ikke gjorde noe galt.

    Så satt jeg på walkmannen, med opptaket fra klassen.

    På full guffe, utenfor klasserommet.

    Så da måtte jeg til rektor, og fikk nedsatt ordenskarakter.

    Rektor likte meg ikke, for jeg tok med en cola, til møtet.

    Det var mangel på respekt, mente han.

    Sigmund Stige, het han.

    Og sentralborddamene, latterliggjorde han.

    Husker jeg.

    De som jobba på forværelse, eller hva det heter.

    Men han var bortimot senil, tror jeg, han Sigmund Stige.

    Så jeg prøvde å forklare, at det var kaos i timen osv.

    Men han hørte mer på lærerern.

    Jeg tror ikke at det ville gått å forklare han rektoren hva som egentlig skjedde, for han var rimelig forstokka.

    Han satt i et par timer, og fulgte med.

    Og da oppførte jo læreren seg bra.

    Men da fikk vi i klassen kjeft av rektor.

    Men helt på slutten av året, så fikk han læreren sparken, mener jeg.

    Og da sa rektor Stige unnskyld da.

    Og det var noe sånn, at vi kunne stryke resultatet av en matte-prøve, som vi hadde fått dårlig karakter på, pga. dårlig lærer.

    Jeg tror han fikk sparken pga. at alle fikk dårlig karakter på matte-prøven.

    Untatt meg da.

    Jeg fikk vel en 5-er.

    Men jeg pleide å ligge på S og sånn, i matte, på ungdomsskolen.

    Og fikk en 6-er i matte, det året.

    Men jeg hadde en tidligere prøve, som jeg hadde fått 2 på.

    Som jeg hadde vært litt slapp på å lese til.

    Så jeg fikk lov å stryke den istedet.

    Av den nye mattelæreren.

    Så det var ganske grei skole, det der.

    Så da fikk jeg 6-er i matte, på vitnemålet, første året, på Sande VGS.

    Uten å pugge all verden, og med en umulig lærer.

    Og med masse ugang, med å ta opp på kassett i timene, og fortsette å skulke en dag i uka, som jeg gjorde på videregående.

    Og når det var nordisk mesterskap i håndball, for ungdommer, eller noe.

    Så så vi heller på det.

    For det var ikke så mye som skjedde der, ute i skogen, i Sande.

    Så vi var litt laid-backe.

    Det var meg og en som het Trond Johansen, fra Svelvik, i klassen.

    Så det var ikke så vanskelig å få bra karakter i matte, på handel og kontor, de første par årene i hvertfall.

    Før vi fikk en dårlig lærer, vil jeg si, tredje året, i matte valgfag, på Gjerde i Drammen.

    Men samme det.

    Så sånn var det.

    Det var greit å slippe de plageåndene, på videregående.

    Selv om jeg fortsatt måtte se på de stygge glisa og høre på den stygge latteren til Linda Moen, fra tid til annen.

    Men sånn er det.

    Man kan ikke slippe alt.

    Og det var mange andre damer i klassen, som var både greie og fine, må man vel si.

    Så hun Linda Moen, var det vel ikke så ofte jeg la merke til.

    Det tror jeg nok ikke.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Example that shows that Customer-support, wasn’t that highly valued, at Arvato’s Microsoft-activation.

    Read this document on Scribd: scan0120

    This file, is from right after I started on Arvato MSPA, in August 2005.

    This was when we still had the automated system there, for reading the activation-code up, for the customers, over the phone.

    So calls where hardly any work at all, back then.

    But around Christmas 2005, they moved some of the MSPA-jobs, to Arvato Germany, and removed the automated systems, so that we had to manually type the installation-id, and also manually read the activation-code.

    The installation-id, is nine groups of six numbers, I think it was.

    And the activation-id, is seven goups of six numbers, I think.

    Something like this.

    We also had to start typing the product-key, on _all_ activations.

    This was around July 2006.

    Later, around Oktober/November 2006, then the team-leaders recieved counter-information regarding this, it was only on a few of the calls were this was necessary, even if I can’t remeber exactly which now, the rules changed a bit to often.

    At the same time, after the automated systems were gone.

    And that we had to type the product-key, also on Danish calls. (Which are tricky due to that it’s difficult to understand the Danish pronounciation).

    And the time we had to log, between calls, was reduced from 30-40 seconds, to only five seconds.

    And then the call-time, was to be reduced.

    A program to reduce call-time, was interduced.

    So after the calls, became two or three times more time-consuming, due to loss of automated systems, and new, strict rules, for typing product-keys on each activation.

    Then call-times were to be reduced!

    After making calls two or three times as time-consuming.

    And I was the only Norwegian workin full-time taking calls then.

    And there weren’t enough Danish speakers, one many of my shift, there weren’t any Danish speakers at all.

    So I sat all day, answering Danish calls, which I had to understand the product-key on, and with no automated systems.

    And with only five seconds between the calls, to log.

    And with only three minutes, to type the installation id, that the customer read.

    To type the product-key.

    And Danes often don’t understand Norwegian.

    So, this wasn’t allways easy.

    And then to ask the probing-questions etc.

    And to get the Danes to understand what I was asking about.

    And then to read up the activation-code.

    And Danes also has a differnt system, on how to read numbers.

    They don’t say sixty-four.

    Like we say in Norway, ‘seksti-fire’.

    The Danes, have number units, that goes in twenties, like the French, I think.

    So they have a system, thats called ‘snes’.

    The numbers goes like this, ‘fire og tress’.

    Which means, ‘four and three snes’.

    Which means, ‘four and three twenties’.

    That’s not that bad, for sixty and eighty, couse they are possible to divide, by twenty.

    Three times twenty, is sixty, or tress, in Danish.

    And four times twenty, is eighty, or fiers, in Danish.

    But eg. seventy-four.

    In Danish thats four and to the half of the fourth twenty.

    If you go to the half of the fourth twenty, then thats three and a half twenties.

    Three twenties is sixty, and a halftwenty, is ten.

    So ‘fire og halvfiers’, in Danish, is four and to the half og the fourth twenty.

    Four and ten and sixty.

    Seventyfour.

    So it wasn’t easy for Norwegian speakers, to take Danish calls.

    During training at Arvato, I was told, by team-leader Marianne, from Norway, I think it was.

    Possibly before she became team-leader.

    She said, that sometimes it was impossible to understand what the Danes said.

    And then one should only act like you understood, and just say something.

    And she, team-leader Marianne, she’s half Danish.

    She has a Danish mother, I think she said, but they live in Norway.

    And Marianne, didn’t understand the Danish calls, even if she has a Danish mother.

    So I think it’s bad customer support, for the Danish Microsoft-customers, to get their calls answer by a Norwegian-speaker.

    And I think I have to say, that it was more or less insane, by Arvato MSPA, to start a program, to get eg. me, a Norwegian speaker, to sit all day, answering tricky, Danish calls, without the automated systems, and with having to enter the product-key, on all activations, in three minutes.

    I think I have to say, that this was insane.

    I can’t find another word, that describes this better.

    It was like the program was invented, to make me, the person, who had to answer calls in three languages, over-worked.

    That’s how it seems to me now.

    Some kind of Illuminati-plot?

    To do with the Swedish girl that disapeared from work?

    I can’t say for sure, but I think this was insane, so it’s clear that something was very wrong there.

    Back to the file from 2005.

    It says we should log the calls, and ask the customer to wait.

    I think this is problematic, since then you can’t focus on the call.

    I think, if you tell the customer to wait.

    Then, you have to say why.

    And you can’t say, ‘Could you please wait, while I log the previous call’?

    I think this is just something they made up at Arvato, to get more money from Micosoft, or something.

    And I don’t think this is right from a customer-service perspective.

    Since the customer, can feel poorly threated, and not welcomed, if you tell him to wait, without telling why.

    I think that’s a bit inpolite.

    And also, many customers, are going to speak anyway.

    So it’s tirering for the employee, who has to log the call, and speak at the same time.

    I was told, in the automn of 2006, by team-leader Steinsland, that I should log the call, at the end of the call, to reduce the wrap-up time, inbetween the calls.

    But I explained, that I liked to focus on ending the call.

    I did’t think it was easy to end the call right, and log at the same time.

    The loggin took away the focus from the call.

    But, the wrap-up time, was reduced from 30-40 seconds, to five seconds.

    And there was a program going on, surrounding this, with the wrap-up time, being calculated, for each representative, for each day, and put on a big board.

    With smileys etc.

    So we were under presure, from managers, to reduce call-time, and to reduce wrap-up time.

    So these months, in the late summer of 2006, and in the automn of 2006, were very tirering, especially for me, since I recieved calls in three languages, and had to work a lot of overtime, since the rent, in my new flat, was much higher, than when I lived in the shared house, in Walton.

    So, it took a long time, before I recovered, after I was constructivly dismissed, from Arvato, in December 2006.

    And even now, I can notice, while taking business-calls, in my new job, that I’ve still not really recovered fully.

    I get very fast tired, from taking business-calls.

    But back to the logging.

    Most agents, like the representatives at Arvato MSPA, were called, had a wrap-up time, on between 0 and 1 seconds.

    So all the agents must have logged the call, during the call.

    Because the call is supposed to be logged, twice, electronically.

    And also on a form, if the call took more than three or four minutes.

    So I think the quality of the customer-support, was affected by this, since I don’t understand how one can focus on the call, and ending the call, while loging the call electronically in two different systems, at the same time.

    I think this and other things that went on there, meant that we weren’t really threated like people, but more like machines or animals.

    Something like this.

    PS.

    The reason I started to write about the Illuminati-stuff, or what it is.

    Is because, the only time in my life, that I’ve experienced anything similar, with what I experienced, the last months at Arvato, was when I went in the ninth grade, at school, in Norway.

    At Svelvik Ungdomsskole, or Svelvik High-School, in English.

    Then I had a step-sister, or the daugter of the woman my father lived with.

    (I lived alone in a flat by myself, not far from where they lived).

    And my steph-sister, was about the prettiest girl in town.

    She went in the seventh grade, on the same school.

    So she was thirteen, and I was fifteen.

    We lived in a town called Berger, about 5 miles from the town Svelvik, where the High-scool was.

    My steph-sister, got a boyfriend that year.

    It was a guy called, Simen Grossvold, who was maybe one year older than her.

    Something like that.

    His sister, Anne Grossvold, was in my class.

    I was bullied all the time, that year.

    Anne and Simen Grossvold, was from Svelvik.

    So Anne, should have sat, with the group from Svelvik, in the ninth grade, like she had done in the two previous years, the two first years of high-school.

    We were a split class.

    It was our class from primary-school, at Berger.

    And when our class started at High-school, then six girls from Svelvik, joined our class, so that we were around 30 pupils.

    But in the ninth grade, I was so much bullied, and I wasn’t really part of the class, and never spoke to anyone.

    But that year, I sat at the front of the room, by the windows.

    That year, if I turned around, I could see, that Anne Grossvold, from Svelvik, for some reason, sat in the middle of the bullies from Berger, so that if I turned my head, to lock at people who sat behind me, then I looked right at Anne Grossvold, who really should have been sitting with the Svelvik-girls.

    But sat with the Berger-guys, for some reason.

    This was the year her brother and my steph-sister, started a relationship.

    Later, I heard that my steph-sisters reputation in Svelvik, was distroyed.

    By Simen Grossvold, or someone he knew, so that the girls in class, talked shit about my steph-sister, due to something that happened in the mentioned relationship.

    And I also seem to remember that my steph-sister, didn’t like this guy, after they split up.

    But I don’t know what really happened.

    I wasn’t that close with my steph-sister then.

    I didn’t deer to speak with her at school, in case the bullying, was ‘contagiuos’, and that they would have started to bully her then.

    My sister also went in the same grade, as my steph-sister.

    And, I didn’t want my sister and steph-sister, to know, how unpopular I was, in class, so I tried to aviod them, because I thought it was a bit embarrasing, to be so much bullied.

    At Berger, or Bergeråsen, the lower field of houses there, I was seldom bullied.

    So I don’t think they were used to me being bullied, I had my own house and all, so the years before these years, I think I had been quite popular, at Bergeråsen, at least not so that I was bullied all the time.

    But anyway.

    I suspect a bit now, that the bullying could have been organised.

    That there is a war against blond people.

    And that they wanted to make my steph-sister to a whore, or something.

    And that this was why Anne Grossvold sat behind me there, to try to find out when they should attack, to wear me down, or something.

    So that I couldn’t give my steph-sister support, if she needed it.

    Something like this.

    That’s just a thought that has come to mind, now recently.

    It seems to me, that something similar happened, at Arvato.

    There there was a pretty, blond, Swedish girl, who I got to know a bit, since I was a bit shocked really, that they deared to send such a pretty girl, abroad, alone.

    So I thought that this had to go wrong, because I knew from living in the shared house, in Walton, that it can be a bit tricky, for a Nordic person, to deal with Brits, if there is eg. a conflict etc., because I think that Brits can be quite sophisticated, and clever, so one have to watch up, so that you don’t get tricked, in any way, if you are unlucky with the people you live with or work with, etc.

    Since of course, that you have a weakness, as a Nordic person, in Britain.

    Or at least two weaknesses.

    You don’t know the language that well.

    And you don’t know the country that well.

    And you haven’t got a network etc.

    So there are really many weaknesses one have, as a Nordic person, moving alone to Britain, if you are unlucky, and meet the wrong people.

    And then, at Arvato, like I wrote earlier in this post, somethink almost similar, with what happened, at Svelvik Ungdomsskole, in 1985/86, happened.

    Noone spoke with me in a polite way, of the people working there.

    And I was attacked, in bullying-attacks.

    It seemed that on both occations, it was to wear me down.

    Something like this.

    And I’ve never experiensed this, before or after, these two mentioned periods.

    So, if this was connected in anyway, with, that I was an indipendant person, that could have given a beautiful girl, my stephsister, and the Swedish girl, at Arvato, help, since I was in their network.

    So they tried to passify me, or something like this.

    Maybe to get the girl, to ditch me, so that they didn’t want to know me any longer.

    Since they would thing I was a puff, since I had been worn down.

    Something like this.

    And when they control all the people, in the pretty blond girls network, then they attack, and try to make her to a whore.

    Since, blond people are the ham-people, the slave people, from the bible, and the Jews control the world.

    Or the Illuminati, or what they are.

    Something like this.

    That blond people, are living in a Matrix-world, and that there is a war against them, to make them into whores and slaves.

    And that the UN-report, a couple of years ago, that stated that the last blond person would be born, in the next century, in Finland, actually is true, it’s just that it has been covered up, by the Illuminati, or New World Order, who control the world, more or less, and are experts on cover-ups etc.

    This is how it seems to me at least, since I saw a guy, with a ‘New World Order’-avatar, on a Norwegian message-board, last year.

    (The Avatar, in the heading, on this blog).

    After that I started reading a bit up, on the New World Order, and the Illuminati.

    And what I’ve written now, is the conclusion I’ve reached now.

    But I’m continuing, to thing about, how this really is.

    So it’s not like a conclusion, it’s just about how I think this is, at the moment.

    A ‘hypotese’, like it’s called in Norwegian, which I learned, when I read some philosophy etc., after I got imatriculated, at the University in Oslo, in 1991, since I wanted to study a bit, besides working, in a gap-year, that I had, between my years of Infomation-technology-studies.

    I didn’t take the course, at the University in Oslo, that serious.

    It was just, that I felt a bit ashamed, of working in a food-store, OBS Triaden, at the time, so I thought I had to find something else to do as well, since I hadn’t really planed, at the moment, to work in a food-shop all my life.

    I thought I had to try to do something usefull as well.

    So then I started to read, at the philosophy etc., that people need to read, to be allowed, to study at the University of Oslo.

    Even if you want to study computers there, or media, or whatever, you first have to pass the philospy etc. module, called ex-phil.

    And now later, another module, called ex-fac.

    I mention this, since I think Oslo University, is one of very few universities, that demand that people have to pass philosphy-test etc., to be allowed to study there.

    A lot of it, was difficult to understand.

    Like Platons cave-theory, and things like that.

    So, one really have to concentrate, on stuff, that one really haven’t planned to study, to be allowed to study there.

    So I’m not sure what to think of this.

    But I think it sounds a bit strange maybe.

    But it could be, that there actually is a good reason behind demanding all students to pass these modules.

    That’s possible.

    It’s just me, who haven’t understood why yet.

    But one can’t understand everything.

    But maybe I’ll understand it later sometime.

    We’ll see.

  • Jeg kom inn på videregående skole i Buskerud, selv om jeg bodde i Vestfold. (In Norwegian).

    Jeg var ganske flink på skolen, da jeg vokste opp, og jeg pleide alltid å være en av de beste i klassen, selv om jeg hadde mange andre interesser, enn å lese lekser osv., som kanskje synes var litt kjedelig, men jeg pleide å følge med i timen osv.

    Men men.

    Jeg bodde jo på Bergeråsen, i Svelvik kommune, nord i Vestfold.

    Men Vestfold, og Buskerud, hadde en avtale, som sa, at de 10 beste søkerne fra Vestfold, på videregående skole, de kunne få lov å gå på skole i Buskerud.

    Dette fordi, at Svelvik kommune, spesiellt vel, og kanskje også Sande, soknet til Drammen by, som ligger i Buskerud.

    Fra gammelt av, så var Svelvik en del av Hurum preste-distrikt, eller sogn, eller hva det heter.

    Svelvik, eller Strømm, som det het før, var del av et preste-sogn, som lå på Hurumlandet, på den andre siden av Drammensfjorden.

    Og Hurumlandet, ligger jo i Buskerud fylke.

    Det er nesten som for Oslofjorden, at på samme måte som at Bærum sogner til Oslo, selv om det ligger i Akershus, så sogner Svelvik til Drammen.

    Så sånn er det.

    Mens for Oslofjorden, så ligger jo både den østre og vestre delen av Oslofjorden, nærmest Oslo, de ligger i Akershus, som f.eks. Bærum og Ski.

    Mens for Drammensfjorden, så ligger Hurum i Buskerud, og Svelvik i Vestfold.

    Så sånn er det.

    Men jeg fikk en av de plassene da, så jeg kom inn på skole i Drammen, på 3. året, på videregående.

    For jeg hadde tre 6-ere, og resten 4-ere.

    Selv om jeg ikke skjønte hvorfor jeg ikke fikk 5-ere i språkfagene f.eks., for jeg hadde vært mye i England, og på ungsskolen fikk jeg bra karakterer i norsk, enten M, selv om det også var noen år, som jeg fikk 3-4 S-er, særlig i 7. og 8. klasse.

    Andre halvåret, i 7. klasse så fikk jeg 3 eller 4 S-er, og det samme første halvåret i 8. klasse.

    Enda jeg bodde alene siden jeg var ni år, og ikke gjorde noen lekser, for jeg hadde så mange andre interesser, data, elektronikk, fotball, skyte med luftgevær, kjøre båt på fjorden, være med kamerater, blant annet tremenningen min fra Lørenskog, og noen gangen noen fra klassen, jobbe for fattern på verkstedet og annet, alt mulig egentlig.

    Vi dreiv mye å kopierte Rambo og Mad Max-filmer og C64-spill og sånn, i helgene, det synes vi var artig.

    Men jeg fikk noen S-er alikevel, hvis jeg prøvde.

    Men jeg ble mye mobba, pga. jantelov osv., så de siste halvårene, på ungdomsskolen, så lå jeg på bare M-er.

    Jeg tror jeg gikk ut med bare M-er, fra ungdomsskolen.

    Jeg tror ikke jeg hadde noen G-er, muligens i håndarbeid, det skal jeg ikke si for sikkert, men vi måtte strikke, og da synes jeg nesten det var litt i flaueste laget, av vi måtte sitte å strikk luer, i 8. eller 9. klasse, så da lagde jeg en grønn og orange dusk, til en blå lue, og da likte ikke frøken fargene, så det er mulig jeg fikk G i strikking, det er mulig.

    Men dette var altså noe vi måtte gjøre.

    Jeg vet ikke hvordan det er i dag.

    Men jeg kom nå inn på førstevalget, alle årene på videregående, og jeg kom også inn der jeg ville etter videregående, for jeg fikk mye 5-ere og 6-ere, på videregående.

    Jeg gikk vel ut fra Gjerde, med mellom 4 og 5 snitt, så det var ikke så galt, enda jeg jobba mye, og feira mye russetid, så jeg fikk mest 5-ere, enda jeg vel ikke fokuserte så mye på skole, må man vel si.

    Men det som jeg kom på da.

    Det var et skolen i Drammen, begynte jo klokken 8.45, eller 9, eller noe.

    Og bussen jeg måtte da, den gikk vel klokken 7, eller noe.

    Så jeg måtte vente en time, i Drammen, før skolen begynte.

    Så det var litt kjedelig, jeg var vant til å ta skolebussen til Sande, og den gikk kanskje klokken 8.30.

    Så da måtte jeg stå opp et par timer før.

    Og jeg jobba mye på CC, i Drammen, siste året på videregående.

    Så da ble jeg ganske sliten.

    Og søstra mi flytta opp til meg, på Bergeråsen.

    Og hu hadde med venninner og sånn der, ofte.

    Så da ble det ofte at jeg forsov meg, selv om Pia og Cecilie, var flinke til å vekke meg, tror jeg nok.

    Så jeg tror kanskje det hjalp litt muligens, på forsovinga, at de flytta dit.

    Jeg husker ikke helt.

    Men da var det ofte, at jeg ikke rakk 7-bussen.

    Og da gikk den neste bussen klokken 9, eller noe.

    Og da kom jeg jo en time for sent.

    Og da fikk man anmerkning.

    Så da pleide jeg å haike.

    Og da var det ofte jeg fikk haik.

    Jeg var så trøtt, så jeg haika nesten hver dag, i en periode.

    Jeg stod vel opp samtidig med Pia og Cecilie da, og de skulle vel på skole i Sande, så de kunne ta 8.30 bussen.

    Med da haika jeg, til Drammen, nesten hver dag, eller annenhver dag, i noen måneder.

    Og var det noen som var greier, og lot meg sitte på da.

    Det var foreldra til Espen, i klassen, på Berger skole, og ungdomsskolen.

    Og det var vel faren til Ola og Anne Uglum, i Havnehagen.

    Også var det mannen til ei dame fra Bergeråsen, som var en av sjefene mine på CC Storkjøp.

    De bodde der hvor Petter og Christian bodde før, tror jeg, i Havnehagen 4, eller noe.

    Enten der, eller i huset ved siden av.

    Og hu dama, fikk jeg ofte sitte på med, hjem fra jobb og.

    Selv om hun kjørte veldig sakte på Svelvikveien, og var redd når bussen skulle kjøre forbi osv., eller om det var omvendt.

    Noe sånn.

    Han mannen hennes jobba med data vel, i Oslo, så han kjørte også innom Drammen, og kjederøyka vel, kom jeg på, Prince, som han pleide å kjøpe på bensinstasjonen i Svelvik, to pakker av gangen.

    Det er det vel ingen som kjøper nå lengre i Norge, to tjuepakniner sigaretter av gangen, det er vel for dyrt nå vel, da kjøper dem vel heller røyk i utlandet, eller slutter å røyke kanskje.

    Noe sånt.

    Jeg klarte også å forsove meg, til juletentamen, i norsk.

    Da fikk jeg haik med en som hadde mobiltelefon.

    Det her var 1989, så det var ikke dårlig da.

    Og da ringte jeg inspektøren, og forklarte, at jeg kom på skolen en time eller to for sent, men at jeg klarte fint å skrive en stil på fire timer, så jeg kunne sitte i et rom dem hadde ved siden av kontoret til inspektøren da.

    Og da gikk han med på det.

    Jeg var litt trøtt da, så jeg glemte å ta med noe å skrive med.

    Men da gikk jeg innom kiosken, ved Gjerde Videregående, hvor jeg var god kunde, som jeg var i nesten alle kioskene og gatekjøkkenene og kafeene osv, i gågata, i Drammen.

    For jeg hadde mye lommepenger, siden fattern eide leiligheten jeg bodde i, så jeg kunne bruke opp nesten alle pengene fra CC, på hva jeg ville.

    Så sånn var det.

    Og da fikk jeg låne en penn i kiosken da.

    Så skrev jeg stil om noe presidentvalg, eller noe, i USA.

    Noe sånt.

    Og da var det så kjedelig å sitte der, aleine, så da skrev jeg vel den stilen på et par timer.

    Og så så jeg over en halvtime eller noe da.

    Jeg måtte drøye det litt, ellers så hadde kanskje han inspektøren fått enda dårligere inntrykk.

    Det var han med mørkt krøllete hår, som hadde hytte, på Sand, i Svelvik.

    Og da fikk jeg dårligere karakter, på den stilen.

    Da fikk jeg vel bare 3/4, eller noe.

    Så klagde jeg.

    Jeg gjorde nesten aldri det, kanskje en gang i året, maks.

    Men da klagde jeg til lærerinna, Høstmælingen.

    Og da fikk jeg bedre karakter.

    Så her kan det ha vært noe muffens.

    Man skal jo ikke få dårligere karakter, avhengig av hvilket rom man satt i, da man skrev stilen.

    Da sa hun lærerinna, at stilen var egentlig bra den, da jeg fikk den tilbake andre gang.

    Hun gjorde et poeng av det.

    Men jeg hadde jo ikke sagt at den ikke var bra.

    Men kanskje inspektøren hadde sagt noe negativt da.

    Det er mulig, det vet jo ikke jeg, men det kan virke sånn.

    Så får vi se hva som skjer.

    Men, jeg har jo skrevet mye negativt, om at jeg ble mye mobbet, da jeg bodde på Berger osv, av folka i klassen osv.

    Men, da jeg kom på det her, om folka i Havnehagen, som jeg pleide å få sitte på med til Drammen, da jeg gikk på skole der, da synes jeg at jeg måtte ta med det.

    For på nedre, det nedre byggefeltet, på Bergeråsen, der var det aldri noen som turte å kødde med meg, når jeg var der.

    Men i klassen, så mobba dem meg fælt, det var liksom en hel gjeng mot meg da, og jeg hadde ikke noen andre på min side akkurat.

    Men det var ikke bare negativt da.

    Det var jo kult gjort, at de folka gadd å la meg sitte på til Drammen osv., når bussen gikk så tidlig.

    Så da tenkte jeg, at jeg kanskje burde skrive om det og, når jeg kom på det.

    I tilfelle folk trodde at alle folka var en gjeng med bøller, på det stedet, men det er ikke hele bildet.

    Jeg tror egentlig ikke at de folka på nedre, var så værst.

    Men det var jo også øvre, også var det Berger og Sand.

    Alle disse stedene var liksom Berger.

    Men det var egentlig fire steder, vil jeg si.

    Og i tillegg, så hadde man Svelvik da, Sande, Selvik og Tangen.

    Og i Sande var det jo mange steder.

    Og i Svelvik var det jo byggefelt.

    Og Tangen hadde også et annet navn, som jeg ikke kommer på nå.

    Men det var folk fra mange forskjellige steder, så man kan ikke at alle under en kam.

    Men det var vel bare sånn det ble noen ganger, at man kunne ha flaks eller uflaks med klassen.

    Så på ungdomsskolen ble jeg mye mobba.

    Men f.eks., i 1. og 2. klasse, på Handel og Kontor, i Sande, så var det ikke så galt.

    I 3. klasse på Gjerde, så var det noen sosser fra Drammen og Kongsberg, i Markedsføringsdelen av klassen, som jeg ikke gikk så bra overens med, Ole Skistad, og en som het Helge f.eks., fra Kongsberg, og også noen andre fra Kongsberg.

    Så det var folk fra mange forskjellige steder dette.

    Så det er ikke sånn at man skal ta alle over en kam, eller hva det heter.

    Noen var helt fine, mens andre var kanskje mer bøllefrø da.

    Men sånn er det kanskje overalt.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Weymouth, sommeren 1986. (In Norwegian).

    Weymouth, sommeren 1986. (In Norwegian).

    Nå kom jeg på sommeren 1986.

    Det var etter niende klasse.

    Det skoleåret, så hadde jeg sjakk og bordtennis valgfag, så da ble jeg kjent med noen folk fra Svelvik og, mest med en som het Kenneth Sevland, men også noen andre vel.

    Og da prata sikkert jeg om, at jeg hadde vært på språkreise i Brighton, sommeren 1985 da.

    Og det syntes jeg jo var artig osv.

    Så skulle noen folk fra Svelvik, til Weymouth sommeren 1986 da, så da spurte han Kenneth om jeg skulle bli med dem, siden jeg synes det var så artig i England, og kanskje hadde tenkt meg over igjen neste sommer da.

    Siden fattern sa det var greit at jeg dro til England om sommeren.

    Og dem skulle til Weymouth, som er en litt mindre by enn Brighton, og som ligger i Dorset da.

    En ganske rolig by vil jeg si, så det er vel fint å slappe av der, om sommeren.

    Jeg lurer på om det er rundt der som fawlty towers er fra og, i hvertfall i Dorset.

    De hadde en hest, på veien inn til Weymouth, skal jeg se om jeg finner den.

    Jeg tror det var den her.

    Det skulle forestille en konge, sa kurslederen.

    Men da kongen kom til byen, og fikk se hesten, og folka fortalte at det skulle være kongen da.

    Da ble kongen sur visstnok og dro visst ganske kjapt hjem igjen, siden hesten som kongen satt på, red vekk fra Weymouth da.

    Så da mente kongen at han var uønsket da.

    Så kongen var ikke så begeistret for den hesten da, kan man si, ifølge kurslæreren vår.

    Så sånn var det.

    Weymouth var kanskje en kjedelig by, for meg som hadde vært i Brighton, og stranda var vel ikke noe særlig der heller, ikke sand, men pebbles da, eller hvordan det skrives.

    Men familien vi bodde hos, var ganske grei da, må man vel si.

    De hadde en jobb, som gikk ut på å feste sammen noen trekuler, i en strikk, og hive dem oppi en sekk.

    For en fabrikk da sikkert.

    Dem er ganske kreative med jobber i England, og finne jobber som passer til alle osv., alstå, jobber er vel ofte mer spesialisert, i England, enn i Norge, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men samme det.

    Jeg ble også lært opp til å feste sammen de her trekulene da, da jeg satt å så på tv der osv.

    Og da kom hun kona i huset, hele tida, med potetgull og annet godteri da.

    Så da følte jeg meg hjemme, for det var det jeg var vant til å spise på Bergeråsen.

    Men samme det.

    Dem hadde en sønn, i huset der, som var yngre enn meg og Kenneth.

    Han var vel kanskje 12-13 år da, og likte a-ha, som var populære da, så det var derfor de ville ha noen norske til å bo der da.

    Men jeg vet ikke om han gutten var homo selv om han likte a-ha, det var kanskje bare at han likte musikken, det er nok mulig.

    Der hadde de også et supermarked, like ved der vi bodde.

    Og der kosta f.eks. en boks cola, 16 pence, hvis jeg husker riktig, og nå koster nok de boksene to-tre ganger så mye, så prisene øker her og.

    Også pleide jeg å kjøpe barbecue hoola-hops snacks, eller hvordan det skrives.

    Også hadde de en kiosk der og, og der solgte de blant annet, Judge Dredd, eller hvordan det skrives.

    Så jeg pleide å kjøpe de her tinga, og andre ting da.

    De politifolka i Judge Dreed da, de hadde lov å dømme selv, og også straffe selv, jeg lurer litt på om politifolk, som jobber i politiet nå for tiden, også har lest det bladet, uten at jeg skal si dette for sikkert, i og med at jeg ikke nøyaktig vet hva som foregår, men noe er det ihvertfall, siden folks rettigheter ikke står så høyt i kurs, må man vel kunne si.

    Men men.

    Jeg pleide også å da inn til byen da, etter skolen osv.

    Og der hadde de noen spillehaller, som var kjedeligere enn de i Brighton, selvfølgelig.

    Men men.

    De hadde en Dixons butikk da, som heter Curry Digital, eller noe, nå.

    Og der hadde dem en Casio klokke, som jeg synes var kul.

    Det var digitale visere, og også digitale tall da.

    Så den så ganske kul ut, synes jeg.

    Men den kosta kanskje 29 pund da.

    Og jeg kom hjem, så sjekka jeg, på en klokkeforretning, ved Bragernes Torg der, på venstre side, av torget, hvis man ser mot kirka.

    Og der kosta den samme klokka 600, mener jeg det var.

    Så da ringte jeg først, og hørte om de hadde klokka enda.

    Og så sendte jeg et brev, med sedler, 30 pund da sikkert, og at de skulle kjøpe noe godteri fra en kiosk der, for resten av pengene.

    Det gjorde de ikke da.

    Men de sendte i hvertfall klokka.

    Så stakk fattern, på posten, og sa at det var gave, og da slapp jeg å betale toll.

    Så fikk jeg klokka da, for 600 var litt mye for en klokke egentlig, men 30 pund, det gikk ann.

    Noe sånt.

    Og den klokka mista jeg i militæret, for reima røyk.

    Og da spurte noen, jeg tror det var sersjant Johansen, om noen hadde mista en klokka.

    Så merka jeg det da, at det hadde jeg, for reima var av svart plast, så den måtte byttes, sånn annenhvert år, eller noe.

    Så spurte han hvordan merke da.

    Casio da.

    Jeg vet ikke om den finnes på nettet.

    Det var samme klokka, som den her, bare at reima osv. var svart da.

    Og den klokka brukte jeg til langt ut på 90-tallet, til jeg jobba som leder i Rimi.

    Da hadde jeg også personsøker, fordi mobiler var litt dyrt enda, og vi hadde ikke fasttelefon, på Skansen Terrasse.

    Og det var jo klokke på personsøkeren.

    Men jeg ble nok drevet litt for hardt, som Rimi assistent, på Rimi Nylænde, i 1994-96, med Elisabeth Falkenberg, som butikksjef, som tok over etter Kristian Kvehaugen, som ansatte meg der, til å jobbe 3-4 dager i uka, i kassa, høsten etter militæret, ved siden av at jeg jobba noen vakter på Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud.

    For jeg orka ikke å bruke klokka lengre, for jeg ble stressa av alt stresset på Nylænde.

    For alle hyllene skulle være shina hver dag.

    Og det var også mye varer jeg måtte sette opp, og melka og brøda skulle telles, og det var kjølevarer som jeg måtte sette opp.

    Så det var ganske mye egentlig.

    Men jeg var i topp form etter militæret, hvor jeg løp 3000 meter på litt over 11 minutter osv., etterhvert, som var nesten fire minutter under kravet.

    Og jeg løp vel 5 kilometer, på Osloløpet, på 15-16 minutter, eller noe, uten at jeg husker tida helt nøyaktig, men jeg slo noen som var elite idrettsøvere, som Magne Winnem kjente, som løp sammen med oss, var det vel.

    Så jeg i bra form.

    Og jeg trente også etter militæret, og slutta å røyke, så jeg jobba nok for to, kan man nok si, hvis ikke tre, uten å overdrive for mye.

    Og lønna var kanskje 130 eller 140 tusen i året.

    Så jeg tror nok ikke Rimi tapte på å ha meg ansatt som leder der, på Rimi Nylænde, med den lønna, og hvis man tenker på hvor hardt jeg jobba.

    Så det var nesten slaveri, vil jeg si, sett på, i ettertid.

    Så sånn er det.

    Så tilslutt, så ble jeg så stressa, hvis jeg så på klokka, at jeg måtte bare slutte å bruke klokka, og da hadde jeg personsøker da, så var det jo klokke på personsøkeren, så da overlevde jeg.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er personsøkeren jeg hadde da jeg jobba på Rimi Nylænde.

    Bare at min var mørkeblå da, (og ikke gjennomsiktig).

    Og når det gjaldt mobiler, så kjøpte jeg en Alcatel mobil, som var ganske billig, i 1995, eller noe.

    Så slutta vel den å virke, eller at jeg slutta å bruke den, jeg husker ikke hvordan det var.

    Det var ganske luksus å ha mobil rundt 1995, det var nesten unødvendig, i hvertfall når jeg hadde personsøker også.

    Så fikk jeg låne en sånn ‘murstein’-mobil, Sony Ericsson vel, hvis jeg husker riktig, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 1998, kan det vel ha vært.

    Så ble jeg butikksjef, seinere samme året da, og da kjøpte jeg en Bosch-mobil, som virka helt greit, jeg var ikke så opptatt av at mobilen skulle være kul osv., jeg var fornøyd så lenge mobilen funka.

    Så døde muttern, i 1999, og da fikk jeg og søstra mi og Axel, over 100.000 hver, i noe dødsforsikring, som muttern visstnok hadde tegna.

    Enda jeg ikke hørte noe om det, før hu døde.

    Og hu hadde jo kreft, så det var kanskje rart, at hu skulle få lov å tegne sånn forsikring.

    Men det var veldig snillt gjort av henne egentlig, hun hadde jo masse problemer å slite med selv, så at hun gjorde noe sånt, det hadde jeg ikke forventa, selv om jeg synes kanskje det der var litt rart, uten at jeg skal noe for sikkert.

    Så da fikk vi sånn 108.000 eller noe da, i noe dødsforsikring, jeg og Axel og Pia.

    Og da, når Bosch mobilen vel begynte å streike, så kjøpte jeg meg Nokia 3210 da.

    Den veit vel alle hvordan ser ut, men alikevel.

    De kosta ca. 2000, vinteren 1999/2000.

    Så mista jeg den mobilen da, en dag det var mørkt, etter jobben, når jeg skulle kjøre hjem, jeg var vel litt sliten etter jobben.

    Så tenkte jeg at jeg måtte jo ha mobil, siden jeg var butikksjef osv.

    Så da kjøpte jeg meg en lik mobil til, en dag eller to seinere.

    Jeg var litt stressa på den tida, med at det var mye stress som butikksjef, og muttern hadde nettopp død osv.

    Så kom jeg på jobben da, så opplyste Jan Henrik, i kassa, og seinere assistent, meg om, at noen hadde funnet mobilen min, og sett at telefonnummerne til assistent Jan Henrik og assistent Wenche, var på mobilen, så hadde dem levert mobilen på Rimi Nylænde da.

    Så da hadde jeg plutselig to Nokia 3210.

    Og da kjente jeg David Hjort, fra Rimi Bjørndal.

    Og han skulle absolutt ha meg med ut på byen, etter at muttern hadde dødd osv.

    Jeg tenkte han var sånn at han alltid skulle feste osv., så han skjønte kanskje ikke at man skulle ta det litt rolig, etter at foreldrene hadde dødd osv.

    Men da skulle han absolutt ta bilde av vårs, utafor Rimi, kameraten hans Roger, var det vel, eller noen andre, tok bilde, utafor tilbudsplakaten, til Rimi, for November 1999, husker jeg.

    Og da lagde han sånn rar grimase vel, hvis jeg husker riktig, hva nå det kan ha vært i forbindelse med.

    Men uansett da, han hadde ikke mobil da, så jeg sa han kunne få kjøpe den ene Nokia 3210 mobilen min, for tusen kroner da, som var halv pris av hva de kosta da.

    Men jeg kan ikke si at han betalte det tilbake, for han skylder meg vel et par tusen enda, eller noe vel.

    Noe sånt.

    Men jeg har sagt til han, at det er nok smartest at vi ikke har så mye med hverandre å gjøre, siden han kjenner en del kriminelle folk osv., og jeg ikke får rettighetene mine av politiet og myndighetene, uten at jeg skjønner hva det kommer av.

    Så de pengene har jeg nok egentlig avskrevet, som det heter, så det er ikke sånn at jeg regner med å få tilbake de.

    Og det er vel ikke så smart å ha noe med folk som kjenner mange kriminelle å gjøre heller, særlig ikke etter forskjellige ting som har skjedd, så de pengene kan han David bare beholde, for min del.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog