johncons

Stikkord: Svelvik Ungdomsskole

  • Noen tror at jeg stjal penger, da jeg jobbet på Rimi. (In Norwegian).

    Noen tror at jeg stjal penger, da jeg jobbet på Rimi. (In Norwegian).


    Noen tror jeg stjal penger, da jeg jobbet på Rimi, de 12 årene jeg jobbet der.

    Men det gjorde jeg altså ikke.

    Jeg var nok såpass kjedelig, at jeg prøvde å ha kontroll på økonomien, sånn at lønningen rakk, helt til slutten av måneden osv., sånn at jeg ikke behøvde å tulle med sånne ting.

    Jeg har vært åpen om hva som har skjedd i løpet av oppveksten osv., og som jeg har skrevet om på bloggen.

    Og da har jeg innrømmet, at da jeg var i begynnelsen av tenårene, og var på besøk i Larvik, hos muttern, så var jeg ganske kleptoman i de forskjellige bokhandlene osv. i byen.

    Og de som gikk i klassen min, i syvende eller åttende klasse, var det kanksje.

    De husker kanskje at jeg hadde noen sånne dyre sølv og gull-tusjer, som jeg skrev på pulten med.

    Ulf, i klassen, var også med da jeg rappa de.

    Det var i åttende klasse, tror jeg.

    Da var Ulf med meg og søstra mi, til muttern.

    Så fikk vi ikke noe mat, muttern hadde en litt eldre kar boende der, på det gamle rommet til søstra mi, av en uforklarlig grunn.

    En som likte å hekle, eller noe sånn, men jeg tror ikke han var homo, uten at jeg skal si det helt sikkert.

    Men samme det.

    Men da fikk vi ikke noe mat, omtrent, hele helga.

    Jeg og Pia, vi hadde jo bodd mange år med muttern, i Jegersborggt. og andre steder i Larvik, så vi var vant til, at maten til muttern, den var ofte såpass lite god, så den havna oftest i søppla, eller under bordet til katta.

    Men sånn var det.

    Men Ulf, var ikke vant til sånn her.

    Så jeg fant på et triks, på veien hjem.

    Fordi vi var sultne.

    Så gikk vi på toget, i Larvik.

    Så sa vi, at vi ikke hadde hatt tid å kjøpe billett.

    Jeg hadde tatt toget alene til Larvik, mange ganger, så jeg kjente rutinene til konduktørene.

    Da ville nemlig konduktøren, dukke opp, etter Sandefjord, og selge vårs billetter, på toget.

    Men da fikk jeg med de andre på det her, så hoppa vi av toget i Sandefjord.

    Så dro vi på en kafeteria, og kjøpte en pizza til 30 kroner, eller noe, for de pengene vi sparte på togbilletter, ved å lure konduktøren.

    Men det var bare fire biter i den pizzaen.

    Så det er mulig de andre ble litt sure, når jeg rappa den fjerde biten også.

    Men det var ikke så store pizzabiter, så det var ikke så lett å dele dem heller.

    Men det var kanskje litt uhøflig, det er umulig.

    Så tok vi toget til Holmestrand da, og bussen hjem.

    Egentlig sa vi på toget i Larvik, at vi skulle til Drammen.

    For det gikk også ann, og så ta bussen fra Drammen.

    Det her gjorde vi litt forskjellig, når vi besøkte muttern, ettersom hva vi synes hørtes artig ut osv.

    Toget stoppa ikke i Sande, på 80-tallet, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Og jeg rappa også litt på sånne datamesser osv., da jeg gikk på videregående.

    Men, da jeg begynte på skole i Drammen, i 1988, så slutta jeg med de kleptomane tendensene da.

    Jeg gjorde det vel mest for adrenalinkicket osv., for jeg pleide alltid å få penger av fattern.

    Untatt en gang, så hadde jeg ikke penger til bussen, da jeg jobba på CC Storkjøp.

    Det var sommeren 1989 vel.

    Og da hadde jeg haika de tre milene hjem til Berger, hver dag.

    Dette var vel etter at jeg hadde vært på ferie i Brighton, det var vel derfor jeg var så blakk.

    Så hadde dem plassert meg ute i hallen, i CC-bygget i Drammen der.

    For der hadde dem 10-kroners salg.

    Så ble jeg stående alene der da, for å selge 10-kroners varene, som det gikk mye av.

    Og noen ganger, så ga bare en kone meg noen tiere, mens jeg slo inn varene til ei kone som var foran i køen.

    Så ble noen tiere liggende der da.

    Så mangla jeg noen kroner til bussen da.

    Så da må jeg innrømme at jeg rappa en tier gitt.

    Det har jeg vel også skrevet om på bloggen før.

    Jeg var ikke sikker på om de lurte meg, siden jeg måtte stå aleine ute i hallen der, og passe på ti-kroners salget, eller ikke.

    Så jeg lurte litt på det her da.

    Men etter det, etter at jeg flytta til Oslo, i 1989, så bestemte jeg meg, for at nå måtte jeg være voksen, å ha kontroll på økonomien osv.

    At det var såpass stressende, å sitte på toget f.eks., hvis man ikke hadde billett.

    På månedskort-vogna, til Drammen f.eks., og vente på at det skulle være kontroll.

    Så da bestemte jeg meg for, at nå fikk jeg være voksen, og slutte med sånn sniking på toget og t-banen osv.

    Og jeg kan ikke huske at jeg har stjålet noe, etter at jeg flytta til Oslo, i butikker, eller noe sånt.

    Det tror jeg ikke.

    Untatt smågodt, på Rimi og OBS Triaden, men det var fordi, at en sjef vi hadde, på OBS Triaden, sa at det var lov, å ta noe smågodt, en gang i blandt.

    Hun finske eller svenske Helene vel.

    Så da blei det en vane, at man gjorde det en gang i blandt, selv om jeg ikke spiste så mye smågodt i Rimi, men kanskje for 5 eller 10 kroner tilsammen eller noe, siden jeg huska den uvanen, fra OBS Triaden.

    Dessuten, da vaskefirmaet kvalitetsrengjøring, skulle bone gulvet, i 1997 eller 1998, var det vel, på Rimi Bjørndal, så sa sjefen der, Kristian Kvehaugen, at da måtte jeg jobbe, den søndagen.

    (Uten lønn da selvfølgelig, det var jo Rimi).

    Men da kunne jeg ta is og brus, sa Kristian, under boninga, da var det lov.

    Så det har jeg gjort et par ganger, når det har vært boning.

    Men ellers, så kan jeg ikke huske at jeg har rappa noe.

    Så hvis jeg har spist smågodt og is og brus, for kanskje 40-50 kroner da, i de 12 årene i Rimi, under boning osv., så tror jeg ikke det er så galt beløp.

    Men om dette er lov eller ikke, det tror jeg ikke egentlig.

    Men det er vel ikke lov, å la noen jobbe en hel søndag uten lønn heller.

    Og butikksjefen sa jo, at dette var vanlig, at det var lov å ta en is og en brus, når det var boning.

    Og hun sjefen på OBS Triaden, sa at det var lov å ta smågodt, en sjelden gang.

    Så da festa vel dette seg på minnet da.

    Og ofte, når jeg jobba i butikk, så var jeg veldig overarbeida, og jeg tok smågodt, når jeg jobba på Rimi Langhus, så var veldig sliten, og jobba kanskje aleine i butikken, etter stengetid.

    Så da var det sånn, at det var vanskeligere å dy seg da.

    Så huska man kanskje det hun sjefen hadde sagt på OBS Triaden da, at det var lov å ta et eller to godteri på slutten av dagen, en sjelden gang, så da må jeg vel innrømme at vel gjorde det på Rimi et par ganger og, spesiellt på Langhus, men da var jeg alstå veldig sliten, da jeg jobba der, etter å ha jobba som en slave omtrent, må man vel si, i Rimi, i mange år.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Fra Ungdomsskolen. (In Norwegian).

    Da klassen vår fra Berger, begynte på ungdomsskolen i Svelvik, i 1983, må vel det ha vært da.

    Da dukket det plutselig opp seks jenter, eller noe, fra Svelvik, som skulle være i klassen vår.

    Bare jenter, av en eller annen grunn, så de jentene fra Berger, Linda Moen vel, hun ble litt sur, og begynte å snakke om sosse-jenter osv., hvis jeg husker riktig, da vi fikk høre det her.

    De jentene, skal jeg se om jeg husker hvem det var.

    Det var Vibeke Kjølstad, Anne Grossvold, Jeanette Aulie kanskje hun het, Line Nilsen da, som jeg også i klassen med på handel og kontor et år vel, i Sande, også var det Irene Lippert, også var det en jente med mørkt hår, som het, hm, tja, hva het hun igjen da.

    Det var en som farga håret blondt en gang, husker jeg, og da sa Odd Einar til lærerne, at vi hadde fått en ny jente i klassen.

    Så hun farga håret mørkt igjen, dagen etter.

    Så sånn var det.

    Men det var sånn, at de jentene fra Svelvik, de satt til høyre i klasserommet, bakerst.

    Untatt hun Anne Grossvold, hun satt bak i klasserommet til venstre.

    Det var litt rart husker jeg.

    Jeg satt foran i klasserommet, til venstre, ved vinduet der, så jeg så mot Svelvikveien, og jeg husker ikke om man kunne se så langt som til fjorden, kanksje hvis man reiste seg opp.

    Men jeg pleide da å ha en gjeng med plageånder, må man vel kalle dem, gutter fra Berger da, bak meg i klasserommet da.

    Jeg satt kanskje litt utsatt til, foran i klasserommet det er mulig.

    Men da, i 9. klasse, var det vel, så var det sånn, mener jeg å huske.

    At hvis jeg snudde meg da, så satt det plutselig en mørkhåret jente fra Svelvik der, som het Anne Grossvold, like bak og til høyre for meg da.

    Hvor det vanligvis satt sånn ganske tøffe gutter fra Berger, så hadde plutselig hun flytta seg, hun Anne Grossvold, vekk fra de andre ‘sosse’-jentene, fra Svelvik, så satt hun der og så smilte litt vel, når jeg snudde meg, og nesten måtte gni meg i øya, og ikke skjønte hvorfor det satt en jente fra Svelvik der, blandt alle gutta, og noen jenter fra Berger da.

    Det var litt rart.

    Dette var kanskje samme året, som han broren til hun Anne Grossvold, Simen, var sammen med stesøstra mi, Christell.

    Hvis ikke jeg blander nå da.

    Jeg bare tenkte på det jeg skrev i går, og da husket jeg, at jeg ble ganske forundra, over at hun Anne Grossvold, plutselig satt bak der hvor jeg satt, i høyre side av klasserommet, sammen med alle de tøffe gutta, og ikke sammen med sossejentene fra Svelvik, det synes jeg var litt rart.

    Christell fikk visst dårlig rykte, i Svelvik, etter å ha vært sammen med han Simen.

    Men jeg vet ikke helt hva som skjedde egentlig, jeg prata ikke så mye med Christell og dem på den tida, så helt nøyaktig hva som skjedde det skal jeg ikke utale meg om.

    Men noe må det vel ha vært.

    Bare noe jeg kom på nå.

  • Er det en Svelvik-mafia? (In Norwegian).

    Fattern ringte i går, og da prøvde jeg å forklare han hva det var som foregikk, om hvorfor jeg skreiv på blogg osv.

    Jeg forklarte om han trudaduren, eller musikeren, i Eiker, som hadde blitt plaget av offentlig forvaltning, som samarbeidet bak scenen, til de klarte å knuse han.

    Her er linken til en bok om dette:

    https://secure.kolofon.no/searchdetails.aspx?docid=78&pid=1826

    Og jeg sa, at jeg synes det virka som, at myndighetene, i Staten, samarbeider på samme måten, bak scenen, som en mafia, bare på et høyere plan da.

    Så sa fattern, at han kjente igjen det jeg forklarte om han karen i Eiker.

    For sånn hadde det vært i Svelvik og, sa han.

    På slutten av 80-tallet, så husker jeg at fattern kjøpte et gammelt hus i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.

    Det er en vei som går ned fra riksveien mellom Svelvik og Sande, og ned til Drammensfjorden, og til Sand gård da, de som opprinnelig eide hele Sand, og som dyrker jordbær, hvor jeg jobba en sommer, eller var det to, med å plukke jordbær.

    Så jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det, husker jeg, for man bli litt lei.

    Men vi fikk kr. 2.50 pr kurv vi plukka, mener jeg å huske.

    Og hvis vi fant brennesle, så tror jeg vi fikk 5 kroner pr. brennesle.

    Noe sånt.

    Det siste var bare i åkern da, men samme det.

    Fattern kjøpte et hus der, rundt 1988 kanskje.

    Fattern han kan masse forskjellig, han har bygd hus, blant annet et svært hus for onkelen min i Son.

    Han har bygd masse båter, blant annet en havseiler på 30-40 fot vel, som måtte støpes i sement osv.

    Han har drevet snekkerfirma, og startet opp produksjon av vannsenger, på 80-tallet, og solgte mye av dem, og importerte vannsengmadrasser fra USA osv.

    Nå har visst Jensen Møbler kjøpt opp jordet, som lå like ved snekkerverkstedet, og det gamle huset til besteforeldra mine, så nå er det visst ikke så trivelig å bo der lengre.

    Men samme det.

    Jensen Møbler hadde visst gode kontakter i Svelvik kommune osv., så det var visst ikke få folk han hadde overkjørt gjennom åra.

    Og fattern sa, at det var en sånn gjeng i Svelvik og, som hadde knust noe sånt som ti folk opp igjennom åra.

    Ledet av banksjef Berg, i Svelvikbanken, visstnok.

    Mens fattern dreiv å bygde nye hus i Sandsveien, så hadde visst banksjef Berg & Co., i Svelvik-banken, nå heter den vel Dnb NOR, men den har hatt flere andre navn opp i gjennom tidene også.

    Svelvik Sparebank, eller sparebanken NOR, het vel banken på den tida.

    Så hadde Banksjefen, Berg, & Co., sperra kontoene til fattern, mens han dreiv å bygde.

    Så han fikk vel ikke kjøpt materialer osv. da.

    Til å bygge ferdig de siste husa.

    Så da gikk vel prosjektet med underskudd, og fattern gikk konkurs da.

    Og det husker jeg allerede fra den tida, at fattern kalte dem for Svelvik-mafian.

    Så det kan virke som at det noe lignende i de forskjellige stedene rundt omkring, som var beskrevet i den boka, av Freddy Kristoffersen, mafiaen i Eiker.

    For det var visst et titall personer, som hadde blitt knust av denne banksjefen Berg, i Svelvik.

    Fattern sa også, at datra hans, var venninne, med stesøstra mi, eller datra til dama til fattern, Christell, og også med søstra mi.

    Jeg husker mange av venninnne til Christell og Pia, men at det var noen av dem som het Berg, det skal jeg ikke påstå at jeg husker.

    Men dem hadde visst vært mye sammen med hu dattra til banksjefen, ettersom jeg skjønte, uten at jeg skal påstå at jeg veit hvem det var.

    Noe som jeg syns var litt rart, at jeg ikke visste det, hvis dem var mye sammen.

    Men nå bodde jo jeg i et hus for meg selv på Bergeråsen da, så det var vel ikke alt søstra mi og Christell gjorde, som jeg fikk med meg nei.

    Jeg hadde egentlig ikke noe sjangs til å ha kontroll på dem.

    Jeg hadde nok med meg sjæl, for jeg ble mobba ganske mye på skolen, når jeg gikk på ungdomsskolen, så jeg trodde at jeg gjorde dem en tjeneste, hvis jeg holdt meg unna dem, på ungdomsskolen osv., så kanskje ikke folk skjønte at vi var i slekt, for da ville kanskje dem bli mobba og.

    Og jeg var litt flau over at jeg ble så mye mobba, så jeg ville ikke at Christell og Pia, skulle se at jeg ble mobba hele tida, så jeg holdt meg unna dem, det året jeg gikk i 9. klasse, og dem gikk i 7. klasse, på Svelvik Ungdomsskole.

    Så det var vel bare et år vi gikk på samme skole, og da ble jeg mobba hele tida, som sagt.

    Og, vi bodde jo ikke i samme hus heller, så det var litt begrensa hvor mye jeg kunne følge med på dem.

    Jeg tenkte at Christell hadde jo to storebrødre, Jan og Viggo, selv om dem flytta vekk etterhvert.

    Pluss at hu hadde fattern da.

    Og søstra mi, ville jo ikke bo i samme huset som meg, hu ville bo i Havnehagen, med Christell og Haldis og fattern.

    Så da regna jeg med at fattern passa på hu da.

    Og Jan også da, som vel ble nesten som broren hennes da, siden dem bodde i samme huset der, de første åra da.

    Pluss at Haldis passa vel på dem.

    Så jeg så ikke på det som min jobb, å passe på dem, husker jeg.

    Jeg husker når fattern traff Haldis, så slutta han plutselig å bo i Hellinga, der hvor jeg bodde da.

    Så jeg var bare ni år, så jeg var ikke vant til å bo aleine.

    Så noen uker etter, så tok fattern med meg ned til Haldis, og der var det to jenter, Nina og Christell, som var et og to år yngre enn meg.

    Så jeg så vel ikke på Christell som søstra mi.

    Jeg så vel på hu og Nina osv., som noen jenter jeg kjente der, omtrent.

    I hvertfall i starten.

    Jeg hadde jo masse familie på stedet, som besteforeldre, og onkel og tante og fetter og kusine osv.

    Så det var liksom den ordentlige familien min.

    Og søstra mi, hu var jo hos moren min i Larvik da.

    Larvik, synes jeg var såpass fredelig, så jeg trodde egentlig ikke at noen turte å gjøre noe mot søstra mi.

    Jeg tenkte ikke på sånne ting, i det hele tatt.

    Og da søstra mi valgte å bo nede i Havnehagen, når hu flytta til Bergeråsen, i 82, eller når det var.

    Så tenkte jeg, at da ville hu jo, at fattern skulle passe på hu, og ikke ha så mye med meg å gjøre.

    Så jeg ble litt såra da, siden jeg ikke likte å bo aleine, da jeg var sånn ni, ti, elleve år osv.

    Så jeg tenkte ikke på det sånn, at jeg måtte passe på, og følge med på dem.

    Siden dem hadde Jan og Viggo og fattern osv.

    Og Christell likte ikke meg så bra heller, husker jeg, så hu tålte omtrent ikke meg, i hvertfall ikke alltid, husker jeg.

    Så de siste åra jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg ikke alltid like mye kontakt med dem.

    Så jeg veit vel ikke hvem alle venninnene dems fra Svelvik var, osv.

    Men kan han Berg, ha vært med i noe frimurere, eller noe sånn.

    Jeg tror dem hadde Lions og Rotary, i Svelvik.

    Kanskje dem har noen fler og.

    Og så har dem sitti der, og styrt hvem dem skulle knuse osv?

    Bergeråsen ble forresten solgt fra Jebsen, som eide Berger Gård, til Svelvik kommune, for dem ville ha flere innbyggere i Svelvik, av en eller annen grunn.

    For en halv million, rundt 1970 da antagelig.

    Jebsen solgte også Blindvann, innsjøen som drikkevannet til Svelvik kommer fra, til kommunen.

    Så den elva som går fra Kafe-dammen, til Drammensfjorden, den var det sikkert en god del mer liv i før da, når den ble brukt til å drive maskinene på Berger-fabrikkene.

    Nå går vel mye til drikkevann, så da blir det sikkert ikke like mye vann igjen i elva, men det er vel ingen som bruker vannkraft fra den elva lenger nå, så det spiller vel kanskje ikke så stor rolle.

    Men det virka ikke som at fattern synes det var så god ide, å bygge byggefelt på Bergeråsen.

    Det blei vel mye mer folk med en gang da.

    Men kommunen ville kanskje ha mer skatteinntekter da.

    Det er mulig.

    Men det hadde kanskje vært artig, å visst mer om hvordan disse lokale ‘mafiaene’, er bygd opp.

    Om dem følger et visst mønster, og at det er sånn, at det er en mafia på hvert sted?

    Og at det bare er untaksvis, at dette kommer ut, sånn som det skjedde i Eiker?

    Så hvis noen har noe mer kunnskaper om dette, så hadde det vel vært artig, om dem hadde skrevet en kommentar om dette.

    Noe annet jeg har tenkt på i det siste, er at det virker som at jeg har havnet borti Illuminati, her på Arvato, i Liverpool.

    Jeg overhørte noen sa, like etter jeg sluttet der, at ‘they only want the girls/women’.

    Om dette var politiet som kommenterte Illuminati-agendaen da.

    Og, at de har alle de pene damene.

    Men ingen av de, vil at det skal bli kjent, at de må jobbe for dem, på den og den måten.

    Så derfor, er det ingen som vil at dette skal bli kjent.

    Var det derfor Merseyside-politiet, kalte meg ‘Miss’, tro.

    Fordi de damene som dette med, ikke vi at dette skal bli kjent, så det blir holdt skjult?

    Eller var det bare for å kødde.

    Man kan i hvertfall se det brevet, i denne linken:

    http://nb.xiandos.info/Politiet_i_England

    Jeg har i hvertfall lest, at alle har plikt å stå opp for sine sivile rettigheter.

    At det er de vanlige folkas plikt, hvis man blir tullet med, av myndighetene.

    Jeg skjønner jo det, at hvis nordiske jenter, har blitt tulla med, av noe Illuminati, eller noe, i Liverpool, så vil de ikke at dette skal bli kjent.

    Men jeg synes jo ikke det er riktig, at vanlige folk skal bli tulla med hele tida da.

    Det kommer jo bare til å fortsette og fortsette, hvis ingen forklarer hva som foregår.

    Kanskje damene synes dette er artig?

    De bare synes ikke det er så artig, hvis det blir kjent?

    Hva vet jeg.

    Men jeg får bare forholde meg til det som jeg har lest, om rettigheter osv.

    At det er enhvers plikt å stå opp for sine sivile rettigheter, overfor maktmisbruk fra myndighetene osv.

    Så får de heller kalle meg ‘Miss’, hva nå grunnen er for det.

    Ikke at jeg aksepterer det, jeg har rapportert om dette videre til IPCC osv., men de gjør ingenting.

    Så hva som foregår, det kan man lure på.

    Men jeg lurer på, om Illuminati, kan være beskyttet av politiet.

    Eller hvordan dette foregår.

    Eller om det er noen andre enn Illuminati.

    Noe tull var det i hvertfall på den Microsoft aktiveringa.

    Så vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Terian i Svelvik. (In Norwegian).

    Og mer jeg kom på i forbindelse med Odd Einar.

    Det var vel da jeg vi gikk på Ungdomsskolen det her og.

    Så tok jeg bussen inn til Drammen da.

    Og da var Odd Einar også på bussen, og ei jente fra Svelvik da.

    Jeg lurer på om det kan ha vært hu jenta han fikk til å ringe.

    Når jeg gikk av bussen, jeg tror det var ved Grans på Strømsø, for da lå vannsengbutikken til fattern og Haldis der.

    Da lo Odd Einar av meg, og dreit meg ut ovenfor hu jenta, siden foreldra mine, eller fattern og Haldis, hadde vannsengforretning da.

    Dette var jo flaut, siden det var senger osv. da.

    Så det gjorde Odd Einar det klart for meg, og hu jenta, og resten av bussen omtrent, at det her var flaut da.

    Men han forrandra seg litt.

    Noen år seinere.

    Det var like etter 18-års dagen min.

    Da var vi nede på stranda på Sand der.

    På den tida, så pleide jeg å gå rundt å se om det var noe fester osv., noen ganger.

    For det pleide å være det noen ganger på sommeren.

    Da krangla Odd Einar, med en som var typen til Annika Horten vel.

    Og da sa Odd Einar til han karen, at det slår ikke 900 m/s.

    Så skjønte ikke han karen noe.

    Så sa jeg at det var ei kule.

    Og da sa Odd Einar at jeg var smart da.

    Så da mobba’n ikke.

    Så det er mulig han forrandra seg litt etter ungdomsskolen.

    Men den dagen som han Ingebretsen, sønnen til han i The Kids, vant VM i hopp, med ny bakkerekord osv.

    Den dagen, var jeg og fettern min Ove, på besøk hos bestemuttern på Sand.

    Det var på midten av 90-tallet vel.

    Jeg får sjekke det med Google, siden jeg er nerd.

    [rediger] Stor bakke K 120
    Plass Land Utøver Poeng
    1 Tommy Ingebrigtsen 272,6
    2 Andreas Goldberger 269,5
    3 Jens Weißflog 229,9
    4 Lasse Ottesen 224,4
    5 Kazuyoshi Funaki 218,3
    6 Nicolas Jean-Prost 216,0
    Dato: 12. mars 2005

    Ja, det var lørdag 12. mars 2005.

    Da gikk jeg og fettern min Ove, bort på puben, i Fossekleiva, etter hopprennet.

    Og da møtte vi fettern vår Tommy.

    Og da mener jeg at jeg så Odd Einar og Sten Rune fra klassen der.

    Men jeg fikk liksom ikke kontakt med dem.

    Jeg stod like ved dem, og omtrent gnei meg i øya, for det var litt rart å plutselig se dem igjen.

    For jeg hadde hørt at det var bare den eldre garden som gikk dit.

    Noen år før.

    Sa vel onkelen min eller noe, var det kanskje.

    Så jeg hadde ikke forestilt meg å møte noen fra klassen der.

    Så da fikk jeg litt sjokk.

    Det hadde jeg ikke forberedt meg på.

    Men det var vel rimelig korttenkt av meg.

    Men jeg stod like ved dem da, men jeg fikk ikke noe kontakt.

    Dem var opptatt av hverandre, og hadde vel kanskje drikki en del.

    Så jeg sa ikke noe.

    Jeg satte meg bort til fettern min.

    Og da satt vel søstra til Espen i klassen der og.

    Så fortalte hu, at han var i Belgia og studerte eller noe.

    Så da sa vel jeg at hu skulle hilse tilbake.

    Så kom Tommy og dro vårs med til Terian i Svelvik.

    I underetagen der.

    Og der traff jeg lillesøstra til Heidi i klassen fra markedsføringslinja på Sande VGS, mener jeg det var.

    Og hu skulle hjem og hente noe.

    Eller noe.

    Så var a ikke sosial lengre.

    Så dro vi hjem etterhvert da.

    Jeg traff hu jenta (og broren hennes vel), fra parallellklassen, som jeg huska fra klassetur til vikingeskipmuseet der.

    Dem som var fra utlandet et sted.

    Jeg husker ikke hvor.

    Men dem var omtrent dem eneste jeg kjente igjen der.

    Hva het dem igjen da.

    Vanskelig å si.

    Men dem het vel noe dem og.

    Men det var litt rart at vi plutselig havna i Svelvik.

    Men Tommy skjønner vel det.

    Selv om han bor i Fredrikstad nå.

    Og jobber i forsikringsselskap vel.

    Men samme det.

    Jeg prøvde å drikke noe kaffe for å gjort noe jobb her.

    Og det skjønner folk kanskje.

    Når dem ser hvor mye poster jeg skriver.

    Hvis det er noen som leser det her da.

    Så jeg får se om jeg klarer å konse litt om jobbinga her osv. da.

    Vi får se.

  • Jente med rødt hår i klassen. (In Norwegian).

    Og han Odd Einar, som fikk hu jenta fra Svelvik til å tulleringe, og skulle liksom flørte med meg da, og ha det moro på min bekostning, siden jeg var inbilsk osv.

    Han gjorde også noe lignende med Sissel Tysnes var det vel.

    Enten var det hu, ellers så var det hu med det rød håret.

    Hva het hu igjen da.

    Vanskelig å si.

    Men hu het vel noe hu og.

    Jeg får se om jeg kommer på det seinere.

  • Pia kontrollerte Christell? (In Norwegian).

    Jeg husker da jeg bodde på Bergeråsen, så var det sånn krig omtrent, mellom meg og Haldis og fattern og dem.

    Haldis sa blandt annet, at jeg ikke fikk lov å bruke båten, siden Christell og Pia ikke var gamle nok til å bruke båten.

    Så jeg, måtte vente til Pia og Christell ble 16 år, da jeg var 18 år da, før jeg fikk lov å bruke båten, ellers ble det urettferdig.

    Så de bare fucka med meg, generellt sett.

    Så jeg var ganske i krigstilstand.

    Og jeg bodde jo aleine, og noen ganger trengte jeg en pause fra det skolemaset, for det var ganske mye mobbing og tull på skolen osv. innimellom.

    Og det var egentlig ganske kjedelig også noen ganger.

    Og jeg var egentlig mer eller mindre traumatisert noen ganger, når jeg bodde der, husker jeg.

    Det var sånn, at jeg kunne sitte i sofaen, og se på undervisnings-tv, hele formiddagen, og ikke orke å gå ut døra.

    Men det er mulig at det var fordi jeg egentlig skulle ha vært på skolen, og ikke hadde lyst til å gå i butikken, eller bort på Sand, til bestemuttern og verkstedet osv., for da hadde det vel dukket opp spørsmål om hvorfor jeg ikke var på skolen.

    Men jeg fikk sånn vane, at jeg raidet frysern til Haldis, som stod i garasjen dems.

    Og døra dems stod alltid åpen, til huset, selv om dem var på jobb og skole osv.

    Så noen ganger, så raidet jeg huset dems.

    Og et en eller to ganger, så raidet jeg romma til søstra mi eller Christell.

    Det her må ha vært like etter at jeg begynte på videregående.

    Så det var vel da jeg var sånn 16 år, i skoleåret 86/87 da.

    Jeg tror det her må ha vært den siste gangen jeg raida huset dems, jeg begynte å bli litt gammel for å gjøre sånne ting.

    Og da fant jeg en boks av noe slag, på rommet til Pia.

    Og da hadde Pia tatt vare på en lapp fra Christell.

    Som Christell hadde skrevet til henne, og kanskje lagt under døra da, før dem dro på språkreise til Bournemouth, sommeren 86.

    Så det var når dem var sånn 14 år da.

    Og da stod det vel noe som var litt komprimerende for Christell da.

    Men da hadde søstra mi tatt vare på den lappen.

    Så om hu brukte den lappen for å kontrollere Christell da.

    Og si sånn at jeg viser lappen til Haldis, hvis du ikke gjør sånn og sånn.

    Det er mulig.

    For det så ikke ut som noen lapp som var ment å taes vare på.

    Så hva poenget var.

    Jeg kan ikke skjønne at det kan ha vært noe annet poeng.

    Hvis hun ikke bare samlet på lappen, for å ha den i bakhånd, hvis noe skjedde.

    Men husker jeg at det var feil år.

    Det her var sommeren før vi var på EF fest på sjølyst.

    Som var vinteren 88/89.

    Så det var sommeren 88.

    Og da var dem sånn 16 år da.

    Det var samme sommeren jeg og Øystein var i Brighton.

    Jeg blanda med den sommeren jeg var i Weymouth med noen folk fra parallell-klassen på ungdomsskolen.

    Da var jeg kanskje litt gammel til å raide rommet til søstra mi ja.

    Men kanskje jeg kjeda meg.

    Det var ikke så mye å gjøre på den tida.

    Det var ikke internett osv.

    Så hvis man skulka skolen, så var nesten det eneste man kunne gjøre, var å se på undervisnings-tv, eller raide huset til Haldis og dem.

    Jeg vet ikke om det var noe bra unnskyldning men.

    Men dem var i huset mitt også, minst et par ganger, når dem gikk inn vindu for eksempel, og også en annen gang, som Store Oddis, fortalte meg at Pia, eller i hvertfall Christell hadde vært der.

    Så det var sånn krig da, men det er kanskje dårlig unnskyldning.

    Men det er mulig jeg hadde en bedre unnskyldning da, men at jeg har glemt det.

    Men det må ha vært det siste raidet jeg hadde der.

    For det var ikke så ofte jeg turte å gjøre det, og det i hvertfall ikke når jeg begynte å gå på videregående osv., da prøvde jeg vanligvis å oppføre meg i hvertfall.

    Untatt at jeg raidet barskapet dems, når vi skulle ha fest hos meg da.

    Men noen folk fra handel og kontor klassen osv, i 86/87 osv. da.

    Men men.

    Jeg skriver om det uansett, selv om det kanskje ikke var så bra oppførsel.

    Siden det kanskje kan ha vært noe tull fra Pia sin side her.

    Det er mulig.

  • Her ser vi at Aakvåg holder på enda. (In Norwegian).

    Her ser vi at Aakvåg holder på enda. (In Norwegian).

    http://www.svelvik.kommune.no/asp/svelvik/svelvik.nsf//0C9915D6C2004808C12572920032CCDF/$FILE/Moetereferat_14_03_06.pdf

  • Ungdomsskolen osv. (In Norwegian).

    Som jeg skrev i en annen post, så pleide hun Melissa fra Mandeville St., å gå inn i trusa på rommet mitt osv:

    http://www.blogger.com/posts.g?blogID=407973739067553285&searchType=ALL&txtKeywords=&label=Mandeville+St.

    Men jeg stolte ikke helt på hu.

    For det første så visste jeg at det var noen mafia-greier som foregikk i Norge.

    Og jeg skjønte at jeg ble spionert på uansett hvor jeg gikk i byen.

    På jobb, og av hu Melissa og andre i leiligheten osv.

    En gang rappa hu mobilen min, og jeg fikk den ikke tilbake før dagen etter.

    Så jeg mistenkte at dem kunne ha prøvd å finne ut hvem jeg hadde ringt osv.

    Men jeg skrev det, at jeg stolte ikke på damer alltid, at det kunne være noe lureri med dem, hvis dem bare la seg i trusa og bh-en i senga og lot som dem sov, og ikke sa noe.

    Sånn som hu Melissa gjorde, en av de første månedene i Mandeville St.

    Og det er blandt annet av noe som skjedde i 8. eller 9. klasse.

    Jeg var jo veldig upopulær og ble mye mobba i klasse osv. da.

    Jeg bodde jo aleine siden jeg var ni år, så jeg hadde jo bare sånne stygge 70-talls klær osv.

    Og jeg kom jo seint i puberteten, og var veldig pinglete, og ble mobba av hu tre, eller fire-menningen min Linda Moen, husker jeg blandt annet, i tillegg til omtrent alle gutta i klassen.

    Og Odd Einar, han dukka opp i klassen vår i 7-klasse, og var allerede så kraftig som en fullvoksen mann.

    Han satt seg oppå meg en gang husker jeg, og leika at han var dame og skulle flørte med meg eller noe.

    Og han veide sikkert 80 kg i 8. klasse.

    Så prøvde jeg å hive ranselen på’n.

    Men han var umulig å få bort.

    Da bare stakk jeg hjem fra skolen.

    Jeg synes ikke jeg behøvde å være på skolen, hvis jeg ble behandla sånn der.

    Men sa det ikke til fatteren eller bestemuttern eller noe.

    Jeg bare gikk av bussen på Bergeråsen.

    Så gikk jeg bort til bestemuttern.

    Og da var Nina Monsen fra Oslo på besøk hos onkelen sin.

    Så hu var vel på vei tilbake til Bergeråsen, fra butikken på Sand.

    Så spurte hu meg om, skulka skolen nå da.

    Jeg bare sa nei og gikk videre.

    Hu hadde vel fri fra skolen i Oslo hu da, av noen anledning.

    Men han Odd Einar da.

    I 8. eller 9. klasse.

    Så fikk han ei jente fra Svelvik til å ringe meg, mens jeg var hos bestemuttern for å spise middag.

    Og hu jenta skulle liksom flørte med meg da.

    Jeg skjønte med en gang at det var noe av Odd Einars verk det her.

    Så jeg var ikke med på flørtinga.

    Så hørte jeg hu prata lavt til noen da, at jeg skjønte opplegget.

    Så hørte jeg Odd Einar sin stemme da.

    Så avslutta vel hu dama den ‘flørtinga’.

    Men da var det jo noe sånn lureri.

    Dem fikk ei dame til å ringe lureri-samtale, til meg.

    Så etter det, så jeg alltid hatt det litt i bakhodet, at du må være litt forsiktig når du driver med damer, for det kan være en sånn Odd Einar-aktig luring i bakgrunnen, som trekker i trådene.

    Selv om jeg kanskje glemmer meg en gang i blandt.

    Og da han Odd Einar på 80 kg eller noe, satt seg på fanget mitt i 8. klasse, eller når det var.

    Da observerte jeg han, da han gikk bort mot der jeg satt, ved pulten min, i friminuttet.

    Og da fikk jeg med meg, at det var Ditlev og Geir Arne i klassen, som liksom ga startsignal til Odd Einar.

    Så dette var nok noe dem hadde planlagt på forhånd.

    At han skulle sette seg på fanget mitt, og oppføre seg som ei dame som var klar og flørta.

    Så sa jeg det seinere vel, fordi læreren lurte på hvorfor jeg dro hjem fra skolen.

    Og da sa jeg det at Geir Arne og Ditlev var med på det.

    Men jeg var vel ikke så flink til å forklare alt.

    Lærer Åkvaag, eller hvordan man skriver det, sendte meg til ei sånn dame, som var mora til en i parallell-klassen.

    Som var noe ansvarlig for miljøet på skolen eller noe.

    Men det ble ikke noe bedre etter dette.

    Jeg snakka såvidt med hu.

    Men det var i 9. klasse, det her tror jeg.

    Så det ble nesten sånn at det ble en isfront, mellom meg og resten av klassen.

    De Geir Arne og Ditlev, dem klagde på at jeg hadde skyldt på dem da.

    Dem leika uskyldige.

    Så dem jugde muligens om meg osv. da.

    Noe foregikk.

    Og jeg var dritt lei den mobbinga dems.

    En sommer, etter at bestefar Johannes var død.

    Men Ingeborg fortsatt bodde i huset ovenfor bedehuset i Nevlunghavn.

    Det var kanskje sommeren mellom 7. og 8. klasse, eventuelt 8. og 9. klasse.

    Så hadde jeg kjøpt metalldetektor på postordre.

    Fordi Sand og Berger, det ligger litt sånn 40 minutter med buss til Drammen osv.

    Så postordrekataloger er ganske spennende.

    Så søkte jeg i hagan dems i Nevlunghavn, som det har vært bilder av i Aftenposten osv., for bestefattern var flink til å få hagen til å se bra ut.

    Han ville egentlig bli bonde, men han kunne ikke, for det var noe odelsrett lover osv., som umuliggjorde det husker jeg noen sa.

    Og da fant jeg en lommekniv, som var enten bestefattern eller Martin sin.

    Så fant jeg en nøkkel, til en lås, til en bod.

    Som bestefattern hadde leita mye etter, så bestemuttern ble trist, når hu så jeg hadde finni den.

    Fordi bestefattern hadde nettopp daua.

    Et år eller to før, eller noe.

    Men jeg fikk den lommekniven da.

    Og jeg ble nesten helt gæern av den mobbinga i klassen.

    Så jeg tok med kniven på skolen.

    Og stod i et friminutt, like ved hovedinngangen til Svelvik Ungdomsskole.

    Og da tok jeg fram den lommekniven til bestefattern da.

    Jeg var nesten helt fra meg av raseri.

    Jeg tror Geir Arne og Ditlev stod der, og Rune Bingen.

    Og Rune Bingen, daret meg, at jeg skulle stikke han da.

    Men han var ikke av dem som mobba mest, så jeg bare trua han litt.

    Jeg var i en sånn tilstand, så jeg stakk han ikke.

    Han var ganske tøff.

    Og det kom ikke noen inspeksjonslærer, enda jeg stod der med kniven i 5 minutter eller noe.

    Men etter det, så var det nesten ingen som prata med meg.

    Og jeg synes det var greit, for jeg synes dem var stort sett idioter hele gjengen uansett.

    Neida, ikke så ille da.

    Men, jeg visste jo at ungdomsskolen snart var slutt.

    Så om jeg ikke prata med noen idioter på skolen de siste månedene, så spilte ikke det så stor rolle.

    Men Åkvaag, han kjefta på meg, på slutten i 9. klasse, at jeg hadde meldt meg ut av klassen.

    Men det var jo sånn, at jeg meldte meg inn i klassen, og prøvde å være normal.

    Så endte jeg opp med å få Odd Einar på fanget osv.

    Så det var ikke så artig.

    Men jeg tror ikka han Åkvaag skjønte helt det her.

    Og han hadde ikke så respekt i klassen.

    Han prøvde å skremme klassen til å være redd han, og forklarte at han hadde hatt en vanskelig klasse før.

    Så første dagen i 7. klasse, så heiv han en bok, så den landa flatt, på pulten, foran en som satt forrerst da.

    Ulf eller Ronald, kanskje.

    Fordi den personen var litt uoppmerksom da.

    Så da skvatt jo personen skikkelig.

    Så da ble klassen vår skikkelig tøff.

    Vi hadde jo hatt Allum som lærer i 5. og 6. og muligens 4. og.

    Og vi fikk høre en gang, når vi skulle i kirken, på Berger.

    At vi var den snilleste klassen på skolen.

    Så vi kunne sitte i 2. etage i kirken, eller hva det heter.

    Siden vi var den mest veloppdragne klassen.

    Etter det, så ble klassen bare værre og værre.

    Ingen hadde lyst til å være englebarna til alle lærerne på skolen.

    Sånn skjønte jeg at det var.

    Så vi skjønte vel det, at vi var for englebarn.

    Så da justerte vi oss litt vel.

    Og med Åkvaag, som prøvde å skremme vårs.

    Så skjønte vi vel etterhvert, at han ikke dreiv å banka opp folk og sånn, selv om han kasta bøker.

    Så det var nok ikke så lurt av Åkvaag, å ha den terror-strategien der, for han mista til slutt all respekt, og ingen brydde seg så mye om hva han sa.

    Så om jeg hadde forklart han, hvorfor jeg ikke var så sosial, og meldte meg ut a klassen, mer eller mindre, så tror jeg ikke han hadde fått gjort noe med det, uansett hvor mange bøker han hadde kasta.

    Så da svarte jeg ikke han engang.

    For jeg synes han hadde spillt seg ut.

    Så jeg synes ikke han var den riktig personen til å begynne å prate om å bidra til mijøet i klassen, sånn som posisjonen hans var, og sånn som oppførselen hans var.

    Så da blei det bare sånn.

    Men det er jo sånn med 9. klasse, at til slutt, så blir det jo juni, og sommerferie, og man kan dra til Brighton, eller Weymouth osv.

    Og det skjønner man jo av seg selv.

    For man har jo gått i alle de andre klassene før, og da skjønte man jo det, at når 1-8 klasse tok slutt, så ville nok 9. klasse ta slutt en gang og, så det husker jeg, at det skjønte jeg godt.

    Og de Ole og Erland og Stig og dem, i klassen, som begynte på Almenn.

    Jeg synes ikke de var så muntre osv. alltid heller.

    Så jeg hang ikke akkurat med de.

    De var vel liksom sånn litt snobbete, kanskje, eller hva kan kalle dem.

    Sånn så jeg dem i hvertfall.

    Og det hørtes kjedelig ut, med tre år til, med tørre teori-fag, og sammen med de Ole, Erland og Stig osv., som jeg kanskje synes var litt kjedelige.

    Og at tre år med sånn skole, virka litt kjedelig.

    Så da vi var på Sande VGS., på omvisning i 9. klasse.

    Så synes jeg handel og kontor så artig ut.

    For da hadde dem skrivemaskiner og det var ikke så tørre fag da.

    Så det virka litt artigere, enn sånn ungdomsskolen var da.

    Jeg forestilte meg, at almenn, var akkurat som ungdomsskolen, bare med vanskeligere teori.

    Og jeg kjeda meg ganske mye i de ungdomsskole-timene.

    Og jeg skjønte det, at man kunne gå på Universitetet osv., selv om man hadde gått på handel og kontor.

    For man fikk artium osv.

    Og i huset til bestemuttern på Sand, så var det jo et eget kontor, av noen anledning.

    Selv om det var kontor nede på verkstedet og.

    Men det kontoret var mest til å svare telefonen osv.

    Men i det kontoret oppi i huset til bestemuttern, der var for å skrive brev og sånn.

    Da måtte man vel være rein på henda.

    Og ikke ha masse trelim og greier på henda, fra køyesengene osv.

    Så jeg var jo hos bestemuttern hver dag etter skolen.

    Og når jeg var på besøk der, når vi bodde hos muttern i Larvik, så leika jeg jo i hele huset der.

    Så jeg satt ganske ofte inne på kontoret der, og synes det var artig med elektrisk skrivemaskin og elektrisk regnemaskin osv.

    Det var ikke så vanlig på 70-tallet, med sånne maskiner.

    Og det dukka opp kopi-maskin der på 80-tallet.

    Og jeg lagde sånn avis der, som het vitseposten, fra 79/80 vel.

    Men fattern hadde noe sånn aktuell rapport og alle menn osv.

    Så klipte jeg ut vitsene der da.

    Men i noen Vitseposten, så hadde jeg vitsene fra bladene til bestemuttern, det vil si Hjemmet, Allers, Norsk Ukeblad.

    Og bestefattern abonerte på Aftenposten, og Drammens Tidende.

    Så jeg leste ganske mye.

    Og bestefattern og fattern diskuterte nyhetene hele tida.

    Så jeg var ikke sånn at jeg leika med Geir Arne hele tida, som var nærmeste mulige lekekamerat på Sand vel.

    Fattern advarte meg mot Jørgensen familien, så jeg burde ikke leike med han Geir Arne, skjønte jeg.

    Så i stedet for å sykle rundt på Sand, så satt jeg mye å leste Aftenposten og Drammens Tidende, og lagde Vitseposten osv, på kontoret der, rundt 79/80 osv.

    Jeg var jo vant til å sykle rundt i hele Larvik sentrum, fra da jeg bodde der,
    og jeg var jo på besøk hos muttern, i Larvik, og da var jeg jo mye ute med kamerater osv.

    Og jeg gikk jo på fotball, og skøyt med luftgevær i skogen osv.

    Og kjørte med båten til Haldis og fattern på fjorden osv.

    Så det var ikke sånn at jeg var helt nerd, og bare satt og leste avisa.

    Men jeg hadde vel et ganske variert liv da, til å være 9-10 år, siden jeg hadde jo egen leilighet på Bergeråsen og.

    Og det var kanskje ikke så kult for meg, som hadde bodd mitt i Larvik sentrum, å sykle rundt med noen sånne folk jeg ikke likte på Sand osv.

    Så de ble bare sånn.

    Men jeg hadde alltid nok å gjøre.

    Og jeg var jo ofte med fattern inn til Oslo for å levere køyesenger osv.

    Og jeg hadde jo noen kamerater borte på Bergeråsen osv.

    Så det var ikke sånn at jeg bare satt hjemme.

    Og jeg fikk jo datamaskin, som jeg lærte å programmere på.

    Og video og TV-spill, jeg fikk alt mulig sånt.

    Og var ofte på ferie i Larvik, Nevlunghavn, Stavern, Brighton osv.

    Så det var ikke sånn at jeg bare satt hjemme heller, jeg hadde vel et ganske variert liv og interesser da.

    Det var egentlig mer variert da, enn da jeg f.eks. jobba på Rimi i Oslo alle de åra på 90-tallet.

    Det var egentlig mer som skjedde på 80-tallet da, enn 90-tallet.

    I hvertfall midten av 90-tallet.

    Men det er klart, med familie som lar deg bo aleine fra du er ni år.

    Så er dem ikke så ansvarlige.

    Selv om du får mye penger og blir bortskjemt.

    Og med sånne folk i klassen, som Odd Einar, Geir Arne osv., og det var ganske tøft mijø der da.

    Da frister det jo litt å flytte til Oslo osv.

    Så da blei det sånn.

    Og i Larvik bodde jo muttern, og hu var jo sinnsyk, sa dem, og oppførte seg vel sånn og., så der var det ikke så fristende å være for mange dager av gangen, for det ble slitsomt.

    Og det var jo sånn, da stefaren min, Arne Tormod, måtte selge huset vårt på Østre Halsen, i 74 vel.

    Så flytta vi ut på ei hytte, i Brunlandnes, uten do og dusj, i 74 da vel.

    Da kom bestemor Ågot på besøk, men muttern dytta hu ned trappa så hu brakk armen.

    Året etter kom fattern på besøk, men muttern sa at jeg og søstra mi, måtte gå inn i hytta, og fikk ikke lov å prate me’n.

    Der var det ikke dusj og do, så vi dro til besteforeldra våre i Nevlunghavn, for å bade hver 14. dag.

    Og når vi var på besøk hos fattern, seinere, i Hellinga, så sa’n at det lukta møkk av vårs.

    Og da måtte vi dusje husker jeg, og det likte vi ikke, for det var vi ikke vant til.

    Og da vi flytta til Mellomhagen på Østre Halsen, i 75 eller 76, så kom fattern og onkel Runar, og kidnappa meg og Pia, og kjørte vårs til Bergeråsen, i bilen til Runar, tror jeg det var.

    Og da satt kusina mi Heidi, i bilen, og drakk Solo, som hu kalte saft, så jeg husker jeg skjønte at hu var litt dum.

    Men samme det.

    Men da var jeg kanskje ikke den i klassen som var flinkest til å dusje og pusse tenna osv.

    Og få nye sosseklær fra foreldra mine osv.

    Jeg skjønte meg ikke så mye på klær og sånn.

    Jeg ga faen og gikk med det samme hele tida.

    Så da ble jeg vel ikke så populær da.

    Men når jeg begynte på markedsføringslinja på handel og kontor i 86/87 da, så begynte jeg vel å kjøpe sånne sosseklær noen ganger, som Ball-gensere osv.

    Selv om jeg ikke gadd å kjøpe en garderobe akkurat.

    Men jeg begynte å skjønne litt at det var en del sossemerker osv da.

    At det gikk ann å kjøpe noen litt kulere klær i Drammen osv.

    Selv om jeg ikke hadde noe gjennomført sosse-stil akkurat.

    Men jeg tenkte jeg måtte ha noen sosse-gensere, siden jeg gikk på markedsføringslinja.

    Og når jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, på begynnelsen av 90-tallet.

    Da begynte jeg jo å komme litt opp i 20-åra osv., så da skjønte jeg jo, fra dem andre som bodde der osv., at det var sikkert smart å dusje hver dag osv.

    Jeg var jo pinglete før jeg var i militæret osv., og da lukter det vel ikke så ført ille, som hvis man er litt mindre pinglete.

    Men jeg begynte å skjønne at dem andre som bodde der, dusja hver dag da.

    Og jeg jobba jo i matbutikk, Obs Triaden, så da begynte jeg å prøve å få til det jeg og.

    Så det er jo sånn, at selv om man ikke lærer ting av foreldra sine, så kan man jo lære ting sjæl, seinere osv.

    Det virker som at det er en del rare ting som foregår i Norge osv., så jeg tar med den del forskjellig.

    Så kanskje det er noen som skjønner mer av det enn meg.

    Og jeg skjønner jo det, at jeg ble mye mobba på ungdomsskolen, når jeg hadde gule tenner av all colaen, og aldri dusja omtrent og alltid gikk med de samme klæra.

    Og alltid var trøtt, fordi jeg satt oppe så lenge jeg ville, og så på TV og video osv da.

    Så det skjønner man vel da.

    Men sånn er det vel.

    Det er mulig, det får man håpe.

    Så skal jeg se om jeg får gjort noe jobb her.