johncons

Stikkord: Svelvik

  • Dette må vel sies å være nesten plagiat, av det jeg blogget om, (angående min tidligere klassekamerat Sigmund Landaas sitt Svelvik-byggeprosjekt), her om dagen

    plagiat

    https://www.svelviksposten.no/reagerer-pa-massivt-inngrep-ved-bokeroya-det-blinker-ganske-mange-rode-varsellamper/s/5-74-135493

    PS.

    Artikkelen overfor, er et slags intervju med Oslo Friluftsråd.

    (Denne ‘slurve-avisa’ mener muligens Oslofjordens Friluftsråd.

    Noe sånt).

    Og de sier noe lignende av meg, angående bygging i/ved naturvern-område.

    Men de er kanskje litt treige, med å komme på banen.

    (Må man vel si).

    For jeg har blogget om dette prosjektet, (til Sigmund Landaas & Co.), i mange uker/måneder nå.

    (For å si det sånn).

    Og det er fordi at Svelviksposten.no hele tida skriver om dette.

    (Og har bilder av min tidligere klassekamerat Sigmund.

    Som visst har blitt skalla/skinnhead.

    Siden 80-tallet).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er min søsters venninne Camilla Skriung som var i Natur og Ungdom.

    Og hu bodde så mange år, i Svelvik, under oppveksten, at mange, (som meg), vel gikk ut fra, at hu var innfødt Svelvik-jente.

    (For å si det sånn).

    Så man kan kanskje lure på, hva hu driver med.

    (Hvorfor passer hu ikke på fuglene på Grunnane.

    Har hu blitt lei av ‘naturvern-demonstrasjon-spetakkelet’, (med medfølgende arrestasjoner, osv.).

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Camilla Skriung har jeg nevnt, i Min Bok 2:

    camilla skriung min bok 2

  • Min tidligere klassekamerat Sigmund Landaas, (fra det andre året på handel og kontor, på Sande videregående), ordner det sånn at Svelvik sentrum får et slags anneks, der hvor søppeldynga lå før

    anneks

    https://www.svelviksposten.no/her-ser-ordforeren-for-seg-a-sitte-pa-restaurant-med-skalldyrtallerken-perfekt-i-trad-med-identiteten-til-svelvik/s/5-74-135692

    PS.

    Det ligger også et naturreservat like ved, (med fugler, som kanskje blir forstyrret av det planlagte ‘fjord-lekelandet’):

    naturreservat wiki

    https://no.wikipedia.org/wiki/Grunnane_naturreservat

    PS 2.

    Skolebussen min gikk forbi Bokerøya og Grunnane mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.

    (Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    Og plutselig et år, så kunne vi se, et svane-par, som hadde etablert seg, på en rolig/øde del av Grunnane.

    Og svaner hadde jeg før dette, ikke sett lenger nord, enn på en hovedgård, (eller noe lignende), i Sandefjord/Tønsberg-distriktet, (langs E18).

    (Hvor min far noen ganger stoppa.

    Når han henta min lillesøster Pia og meg, hos vår mor i Larvik.

    På 70-tallet).

    Jeg vet ikke om det var på grunn av de nevnte svanene, at det ble naturreservat.

    Det er mulig at det var naturreservat der tidligere.

    Og på 50/60-tallet deromkring, så var det visst snakk om, at de skulle mudre opp Grunnane, (hvor det er veldig langgrunt), og ha et stor olje-rafineri der, (i regi av et amerikansk oljeselskap).

    (Noe sånt).

    Men det ble ikke noe av, (av en eller annen grunn).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg har også lest, (i Svelviksposten vel).

    At de skal ha gang/sykkelveier, som skal ligge, mellom veien og fjorden/naturreservatet.

    (For å få kunder til dette ‘søppeldynge-senteret’, da.

    For å si det sånn).

    Hvis de ikke har bygget disse gangveiene allerede.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er en stund siden Google-bilen har kjørt der, men hvis jeg har forstått det riktig, så skal de ha gang/sykkelvei, midt ute i naturreservatet der, (mellom veien og fjorden):

    sykkelvei

    https://www.google.no/maps/@59.5865332,10.3922249,3a,75y,154.66h,91.21t/data=!3m6!1e1!3m4!1stM3nl0hEfXl0Nrd_FV3Msg!2e0!7i16384!8i8192

    PS 5.

    De har også en modelfly-bane, på Grunnane.

    Så de nevnte svanene, har muligens strøket med for lengst, (i kollisjoner/styrter osv.).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    De kunne kanskje ha lagt gang/sykkelvei, på jordene til bøndene, istedet for å forstyrre fuglene:

    jordene

    Da jeg bodde hos min mor i Larvik sentrum, på slutten av 70-tallet.

    Så lå butikken til fru Landhjem, noen få meter unna.

    Og hu pleide å ta inn katta vår.

    (Av en eller annen grunn).

    Så derfor ble jeg kjent med henne.

    Og så flytta jeg til min far på Berger, høsten 1979.

    Og da, (når jeg var på helgebesøk hos min mor), så fortalte fru Landhjem, (som visst egentlig var en gammel jomfru), meg.

    At hvis hu skulle på møter i Oslo, (i en eller annen handelsforening, (for eksempel), eller hva det kan ha vært).

    Så pleide hu å kjøre en omvei om Svelvik.

    For hu syntes at det var så fin natur der, (langs fjorden osv.).

    Så man trenger ikke, å krabbe opp i noen fugletårn, osv.

    (Og forstyrre fuglene).

    For å få en naturopplevelse.

    (Som de kaller det, i PS-et overfor).

    Det holder å kjøre en tur, eller å ta bussen der.

    Eller gå en tur.

    (Må jeg si).

    Man trenger ikke å surre rundt i det nokså lille naturreservatet der.

    Det er nok av natur, langs hele Drammensfjorden/Strømmlandet der.

    (Vil jeg si).

    Og det er også mye skog og fjell, hvis man går litt bort fra fjorden.

    Så at man absolutt må beskue de stakkars fuglene, på Grunnane, for å få en naturopplevelse.

    Det høres litt rart ut.

    (For å si det sånn).

    Kanskje hvis dette hadde vært et naturvernområde, (eller en park), i London, (for eksempel).

    Men i Strømm, så er det vanskelig å unngå naturopplevelser, nesten uansett hvordan man snur og vender på seg.

    (Vil jeg nesten si).

    Så at de fuglene er så veldig interessante sånn sett, (å beskue).

    Det tenkte aldri jeg, da jeg bodde der, (før fugletårnet sin tid osv.).

    (For å si det sånn).

    Jeg/vi var fornøyde, bare ved å se de nevnte svanene, fra bussen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det virker nesten som, at Svelvik-folka går inn for, å plage de nevnte fuglene.

    (Med sine fugletårn, modellfly-klubber og mer eller mindre suspekte gangvei/bygge-prosjekter.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Lokalavisa forklarer ikke, at gang/sykkelveien skal ligge, i et våtmark-naturvernområde, for fugler, (de tar bilde, på det eneste stedet liksom, på Grunnane, hvor man ikke ser fjorden/våtmark-områdene):

    våtmark

  • Min tidligere klassekamerat Tone Heidi (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole) har visst mistet sin ektemann. Kondolerer

    idealtid

    PS.

    Tone Heidi var en av de stilleste jentene i klassen, (sånn som jeg husker det).

    Og med sitt røde hår så var hu vel ikke så populær blant gutta.

    (Jeg mener å huske at Odd Einar Pettersen en gang, (i et friminutt), lurte henne til å tro, at han var interessert.

    Noe sånt).

    Det var også sånn, (mens vi gikk på ungdomsskolen), at Tone Heidi en gang vant et idealtid-sykkel-løp, (som gikk mellom Svelvik og Nesbygda), på skolens idrettsdag.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har blitt ansvarlig, for en Facebook-gruppe om Svelvik-ferja, (for en del år tilbake), siden at de tidligere administratorene har mista mobilen sin i do, (eller hva som kan ha skjedd)

    blitt ansvarlig

    https://www.facebook.com/groups/56045802735

    PS.

    Nå er jeg fra Svelvik sitt nabosted Berger.

    Så da jeg var på de traktene, (jeg dro til Sande videregående, høsten 2014, for å prøve å få tak i noen papirer, om da jeg var utvekslingselev i Drammen, skoleåret 1988/89).

    Så dro jeg ikke og tok bilder av Svelvikferja.

    Men jeg tok noen bilder av utsikten, fra Ulvikfjellet, (som ligger like ved Bergeråsen, hvor jeg bodde, under mye av oppveksten).

    Så jeg har ikke noen bilder av Svelvikferja, som jeg eier copyrighten til.

    Det er mulig at det finnes noen ‘public domain’-bilder.

    Og nå har de fått en ny ferje, (fra Tyrkia), som det er mye problemer med.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    nina ellefsen facebook 11

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook nina ellefsen 12

  • Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

    krøllhår folk

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2

    PS.

    I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

    Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

    Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

    (Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

    I Son og på Sand).

    Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

    (Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

    Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

    (Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

    Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

    Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

    Men hva dette eneleverandør, vil si.

    Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

    Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

    Det veit jeg ikke.

    Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

    Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

    Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

    Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    eneleverandør østlands posten

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 4.

    Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

    trerammer understell

    https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5

    PS 5.

    I artikkelen overfor.

    Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

    Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

    Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

    (Mellom lager-delen og produksjons-delen).

    Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

    (Så det var ikke åpenbart for meg.

    At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

    Må jeg si.

    Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

    Husker jeg).

    Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

    (Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

    Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

    Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

    Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

    For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

    For å si det sånn).

    Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

    Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

    Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

    Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

    Så det ble kanskje litt kaos der.

    Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

    materialer innendørs

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 7.

    Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

    jensen og sandbu tepper

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”

    PS 8.

    Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

    Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

    (En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

    Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

    For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

    Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

    (Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

    Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det er disse som har bygget på et jorde, (som min farmor kalte: ‘Jordet til Lersbryggen’), som jeg mener at jeg har bruksretten til, (eller hevd på)

    bygget på jorde

    https://www.dt.no/jensen-helt-uforstaelig/s/5-57-1804974

    PS.

    Denne utbyggingen, fant jeg ut om, da jeg kikka på Google Maps, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og det er ikke bare det jordet, som jeg har hevd på.

    Det er også huset til min farmor, og min farfars møbel-fabrikk.

    Og muligens også jordet på nordsida av de nevnte bygningene, (hvor min farmor mente at jeg burde gå på ski, på begynnelsen av 80-tallet).

    Jeg disponerte noen skuffer, i reolen, (som stod i stua), til min farmor.

    Og da mener jeg at jeg har bruksretten, til det huset.

    Og verkstedet og de nevnte jordene, (hvor min farmor mente at min lillesøster Pia og jeg burde fange humler, på midten av 70-tallet), følger med, (må man vel si)).

    (Humlene lot seg gladelig fange, av Pia og meg, (sånn som jeg husker det).

    Og fuglene på hele Sand/Krok/Baskomti/Kjelleråsen, (inkludert noen flotte ugler), lot seg gladelig skyte/fange, av meg, (og Ulf Havmo), på 80-tallet, (husker jeg).

    Og det sammen med noen ekorn, osv.

    Så disse dyrene/fuglene/insektene, skjønte kanskje, at dette stedet var mitt/vårt.

    For å si det sånn.

    Det var blant annet sånn, at den siste fuglen jeg fanga, (en linerle), var helt rolig, når jeg tok den ut av fella.

    (Dette var vel høsten 1988.

    Noe sånt).

    Og den linerla fløy rundt på rommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager, (og kvitra muligens).

    Og den prøvde ikke å rømme, (eller noe lignende).

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg har prøvd å klage, til Svelvik kommune, på dette.

    Men de har bare lagt ned, og blitt del av Drammen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn, at min farfar, hadde en enerett, på å produsere innmaten, (treverket), til Jensen sine madrasser.

    Og disse madrassene har nå blitt verdenskjente.

    (De selges blant annet på Harrods, i London.

    Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så en sånn rettighet, kan være verdt mange penger.

    Så hva har skjedd her, lurer jeg.

    Jeg har ihvertfall ikke fått noen kompansasjon, for denne rettigheten.

    Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (Jensen holdt tidligere ikke til på Berger/Sand, men de holdt til i sjølve Svelvik, en snau mil lenger nord, (før de ble naboer med min farmor og farfar, på 80-tallet)):

    eneleverandør

    https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At min farmor Ågot, hu klagde på sin nye nabo Jensen, på 80/90-tallet.

    For Jensen hadde en alarm, (på sin fabrikk, som ble bygget ut, cirka hvert skuddår, eller noe i den duren).

    Og den alarmen starta bortimot hver natt da, (og skapte søvn-problemer for min farmor).

    (Fortalte hu meg.

    En gang jeg var på helgebesøk på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo for å studere/jobbe, høsten 1989).

    Og Jensen sjøl, bodde kanskje en mil unna, (i tettstedet/byen Svelvik).

    Så han ga visst fanken i, at det ulte, (i mange timer).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette huset ligger på veien, fra der jeg bodde på Bergeråsen, og til der min farmor på Sand bodde, hvis man går langs fjorden, (noe jeg blant annet gjorde høsten 2014, etter å ha vært innom Sande videregående, (etter å ha bodd ti år i England), fordi at jeg prøvde å få tak i noen papirer, angående min skoleplass i Drammen, skoleåret 1988/89)

    på veien fra bergeråsen til sand

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/PoEPKb/bolighus-brant-ned-i-svelvik-familie-paa-fire-savnet

    PS.

    Her kan man se det samme hyttefeltet, (i bakgrunnen), hvor det forresten brant, på begynnelsen av 80-tallet, (og da hadde muligens min far en rolle, i forbindelse med sluknings-arbeidet, mener jeg vagt å huske):

    hyttefelt

    https://johncons-blogg.net/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS 2.

    Hyttefeltet heter vel forresten Breidablikk, (mener jeg at jeg så på kart, (på nettet), en gang).

    Men min farmor mente at det het Krok der og, (som nede på Høyen), og at Krok starter/slutter der.

    Og noen mener vel at det heter Baskomti, (eller om det er et annet hyttefelt).

    (Noe sånt).

    Kjelleråsen er vel forresten også et aktuelt navn.

    (Veien som går nedenfor der heter ihvertfall Kjelleråsveien.

    For å så det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her ser man forresten de husene, som min far har bygget, (og hvor jeg var med og legge veggpanel, i en av stuene, sommeren 1991), da er nok dette cirka midt i Sandsveien, (muligens Sandsveien 18):

    min fars hus

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/PoEPKb/bolighus-brant-ned-i-svelvik-familie-paa-fire-savnet

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om brannmann

    PS 5.

    Disse har visst tidligere bodd, i et av min fars hus, rett over veien, (jeg jobba ganske mye på OBS Triaden, sommeren 1991, så jeg husker ikke om det var i nummer 27 eller 29, at jeg spikra panel, (min far ‘shanghaiet’ meg, og fikk meg til å jobbe, når jeg hadde dratt med min yngre halvbror Axel, til Sand, (vi besøkte min farmor Ågot og vår søster Pia), i ferien min)):

    29 eller 27

  • Mer fra Facebook

    hans berger 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    hans berger facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    eivin berger facebook 3