johncons

Stikkord: Svelvik

  • Jeg lurer nå på, om Svelvik sitt kommunevåpen, liksom skal symbolisere fjordene. Hm

    svelviks kommunevåpen kan komme fra fjordene

    https://no.wikipedia.org/wiki/Svelvik

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om kommunevåpen

    PS 2.

    Vi har også, at Yeovil i England, kommer fra ‘gifle’, (keltisk for ‘forked river’ eller ‘gaffelformet elv’).

    Og Jæløya, (som ligger nokså sentralt, i tegningen ovenfor), kan også komme, av dette ordet, (gifle), for ‘gaffelformet elv’, tenker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    ‘X-greiene’ overlapper delvis:

    x greiene overlapper delvis

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/04/jeg-har-tidligere-blogget-om-at-mar-fra.html

    PS 4.

    ‘X-greiene’ må være Odin/Gud.

    (Altså goterne, som vel styrer, de norrøne).

    Og ‘gaffel-greiene’ må være djevelen/kelterne, (som blir demonisert, av Gud/Odin), antagelig.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det finnes visst, en dysse/megalitt-grav, på Rødtangen, (i Hurum), midt i dette ‘gaffel-området’, og denne gravtypen, er visst av den typen graver, som kelterne pleide å lage, (noe som kan tyde på, at kelterne, er de folkene, som bodde, i Sodomma og Gomorra, og som ble angrepet, av Odin/goterne, med syndefloden, (etter at det ble tullet, ved Landfalløya og/eller Brakerøya antagelig, med de elvene, som former en V, i X-en, i PS 3 ovenfor):

    dyssegrav

    http://hurumhistorielag.org/?page_id=206

    PS 6.

    Det kan jo ha vært, at det gikk et ras, på Vestlandet, (noe det har vært om, i media, det siste årene).

    Og så har det gått en flodbølge, gjennom Sognefjorden, som har skyllet over fjellet, og ned Drammensvassdraget.

    Og så har det skjedd en naturkatastrofe, som forårsaket syndefloden.

    (For vannstanden lå visst, cirka 30 meter høyere, på den tida, kan man se, i PS-et ovenfor.

    Så det var nok ikke, like mye fjell osv., å klatre opp på, for å komme unna, en eventuell flom.

    For å si det sånn).

    Og så måtte liksom Odin ta skylda, og fant da på den unnskyldningen, at kelterne, hadde vært så fæle, til å synde.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her kan man se, at Drammensvassdraget, har nedbørsfelt, cirka helt til Sognefjorden, (noe min far gjorde et slags poeng av, (på en ‘forenklet’ måte), sommeren 1974, (var det vel muligens), da han, min lillesøster Pia og jeg, dro på bilferie, til Vestlandet):

    drammenselva får vannet sitt fra ved sognefjorden paint

    https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/63/Europ%C3%A4ische-Wasserscheiden-NO.jpg

    PS 8.

    Goterne dro etterhvert, på folkevandringer, nedover i Europa.

    (Det var både vest-gotere/visigots, (som min mormor Ingeborg Ribsskog, en gang skrev et leserbrev om, i Aftenposten), og østgotere).

    Og disse kan muligens, (undrer jeg meg over ihvertfall), ha dratt, for å forfølge kelterne, i andre deler, av Europa.

    (Uten at jeg tørr å si det sikkert, (at dette var målet, for folkevandringene, til goterne).

    Det var bare noe jeg tenkte på nå, tilfeldigvis).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om, det bestemor Ingeborg, skrev om vestgoterne, (i Aftenposten):

    mer om ingeborg vestgotere

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/mer-fra-bestemor-ingeborg.html

    PS 10.

    Her kan man se mer om, at kelterne, pleide å ha dysse/megalittgraver, (som jeg har skrevet om, i PS 5):

    kelternes graver

    https://no.wikipedia.org/wiki/Keltere

    PS 11.

    Her kan man se mer om betydningen, av stedsnavnet Yeovil, som jeg skrev om, i PS 2:

    mer om yeovil

    https://no.wikipedia.org/wiki/Yeovil

  • Det her er min stesøster Christell, sin favoritt-snacks, (fra 80-tallet), sånn som jeg husker det

    christell sin favoritt

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_17.html

    PS.

    Jeg selv, syntes nok, at disse Potet Sticks-ene, (eller om de het Taffel Sticks, på 80-tallet), var litt for små.

    Sånn at det ble litt kronglete, å spise de.

    Og jeg syntes også, at smaken, (det var vel bare salt-smak, såvidt jeg husker), var litt tam.

    Og det var også sånn, (mener jeg å huske), at disse snacksene, var ganske fete.

    Sånn at det glinset, fra sølv-folien, inni snacks-posen, etter at man var ferdig, å spise, disse små potet-stengene.

    Så det var vel sånn, (mener jeg å huske), at man fikk en god del fett, (og muliges også krydder og/eller smuler), på hendene, av å spise disse.

    Så jeg foretrakk Maarud Potetskruer, (med paprika), på 80-tallet, (må jeg innrømme).

    (Også varierte jeg, med Maarud Bacongull, og mange andre typer snacks, (som oftest laget av Maarud), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var jo også sånn, at jeg var, en del, på språkreise, i England, om somrene, på andre halvdel, av 80-tallet.

    Og da fikk jeg sansen, for en type snacks, som het Hula Hoops BBQ Beef.

    Og etter at jeg hadde smakt de, så var ikke Potetskruer med paprika, det samme lenger, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Selv om jeg savnet Potetskruer med paprika, den første sommeren, som jeg var, i England, vel.

    Men så fant jeg disse Hula Hoops, i et supermarked, i/ved Weymouth, (var det vel), sommeren 1986, da.

    Og i Weymouth, så kjøpte jeg også tørr-ristede peanøtter, (som var krydret, med noe slags pikant krydder, som vel Maarud muligens kalte det).

    (Noe sånt).

    Og det var en type snacks, som var ny, på markedet, på den tida, som jeg flytta, til faren min i Svelvik, høsten 1979, (husker jeg).

    Og jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang spurte meg, om hva jeg syntes, om disse nye peanøttene.

    Og etter at jeg hadde svart.

    Så sa Håkon, at jeg bare sa det samme, som stod, i reklamen.

    (En reklame, som jeg hadde lest, i flere av bestemor Ågot sine ukeblader og/eller aviser, da.

    I ‘direktør-lounge-en’, til Strømm Trevare, liksom).

    Men sånne tørr-ristende peanøtter, (som ikke var så fete, noe reklamen vel skrøyt av), de syntes jeg også, at var ganske gode, da.

    (Selv om de var litt dyre, muligens).

    Så da Maarud Potetgull ‘plutselig’ dukket opp, i salt og pepper-smak.

    (På begynnelsen, av 80-tallet).

    Så var det litt morsomt, liksom.

    Men da fantes jo allerede de nevnte tørr-ristede peanøttene, (for eksempel).

    Samt Potetgull-slag, som jeg var vant med, fra 70-tallet, som paprika og ost og løk.

    Så det var egentlig ikke, som i Jugoslavia/Øst-blokken, i Norge, på 70/80-tallet, (vil jeg si).

    Det var litt å velge mellom, (av snacks), allerede på den tida.

    Og Maarud Potetgull, kom etterhvert også, i smaken meksikansk krydder vel, (rundt midten av 80-tallet).

    Og den var det litt smak i, (for å si det sånn).

    Så det var en del snacks-slag, å velge mellom, også på 80-tallet, (i Norge), vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Furuseth, (fra Geværkompaniet), husker visst også, det meksikanske potetgullet, (til Maarud), fra 80-tallet:

    furuseth husker også

    https://www.facebook.com/maarud.potetgull/posts/466033726764101

    PS 4.

    Når jeg kaller Christell, for min stesøster.

    Så er det kanskje litt feil.

    For hu er, i min fars, andre familie, (må man vel si).

    Mens jeg er i min fars første familie, da.

    (Noe sånt).

    Men egentlig, så er det mer komplisert.

    For jeg flytta jo tilbake, til min far, (i Svelvik).

    (Fra min mor, i Larvik).

    Så man kan kanskje si, at jeg var, i min fars, andre familie.

    (Da min far og jeg bodde sammen, i Hellinga 7B, (på Bergeråsen), fra 1979 til 1980).

    Og så fikk min far, sin tredje familie.

    Da han flytta ned, til Haldis Humblen, (også på Bergeråsen), våren 1980.

    Og dit flytta også, min søster Pia.

    Men hu var jo ikke, i min fars andre familie, (i Hellinga 7B), annet enn i noen få ferier/helger.

    Så min søster var i min fars første og tredje familie, da.

    Og jeg var i min fars første og andre familie.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det hadde vært artig, hvis tante Ellen, kunne hatt, en lignende blogg, hvor hun skrev, om hvordan det var, å gå på forsøksgym, (og å være hippie, i Slottsparken), på slutten, av 60-tallet, (som blond tenåringsjente, vokst opp i Nord-Norge)

    tante ellen forsøksgym blogg

    http://ungdom70tallet.blogspot.no/

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om ellen forsøksgym

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/dette-ma-vre-tante-ellen-som-skal-pa.html

    PS 2.

    Her kan man se, at tante Ellen, er født, i 1951, (så hu var søtten år gammel, i 1968, da forsøksgym averterte, etter bolig, for henne):

    søtten år gammel 1968

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 3.

    Og det var noe av det første, som jeg fikk høre, da jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far i Svelvik, (høsten 1979).

    (Av onkel Håkon, vel).

    At tante Ellen, hadde vært narkoman, i Oslo, (i Slottsparken antagelig), mens hu gikk, på forsøksgym.

    (Noe sånt).

    Og bestefar Øivind, (var det vel muligens), fortalte at dette, (narkotika-problemene, til tante Ellen), nok var grunnen til, at hennes sønn, (min fetter), Joakim, ble mongolid/hjerneskadet, da.

    (Noe sånt).

    Og det ble også sagt, at min morfar Johannes, ofte måtte dra inn, til Oslo, (fra Holmsbu/Klokkarstua), for å leite etter tante Ellen, (mens hu gikk, på forsøksgym).

    Og bestefar Øivind sa, at bestefar Johannes da, en gang, hadde møtt, en annen ‘gubbe’, som traska rundt, i Oslo.

    (Noe sånt).

    Og så hadde han ‘gubben’, spurt bestefar Johannes, om hvorfor han traska rundt sånn, i Slottsparken/Oslo.

    (Noe sånt).

    Og da hadde min morfar Johannes svart, at: ‘Jeg leiter etter dattera mi, du da?’.

    (Noe sånt).

    Og da hadde han gubben svar, at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.

    (Noe sånt).

    Så denne hippie-tida, i/rundt 1968, var nok ikke så enkel, for folk, som hadde (blonde) tenåringsdøtre, (og som bodde, i nærheten, av Oslo).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og da min lillesøster Pia og jeg, ble sendt på besøk, (av vår far), til tante Ellen, i Sveits, sommeren 1987.

    Så prøvde jeg, å ta opp dette temaet, (om tante Ellen sin narkomani), husker jeg.

    (Jeg fortalte vel en fleip, (eller noe sånt), om tante Ellen og narkotika, da.

    Noe sånt).

    Og da, så forklarte tante Ellen, at hu dyrka, en slags mild marijuana, i hagen sin, (i Aesch, utafor Basel).

    Og Ellen forklarte, at dette var noen slags frø, som hu fant, i fuglefrø-poser, (som hu kjøpte, i butikken).

    Og tante Ellen fortalte også, at hu til og med, hadde sendt, noe av denne marijuanaen, i posten, til ei venninne, i Danmark.

    Og da, så hadde tante Ellen bare, skrevet på pakken, (forklarte hu), at innholdet, var: ‘Urtete’.

    Og den pakken, hadde visst kommet, fint fram, (og sånn da), forklarte tante Ellen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og sommeren 1989.

    Så ble jeg bedt, ned til bestemor Ingeborg, (i Stavern).

    (I en ferieuke, fra CC Storkjøp).

    Og da, så var også tante Ellen der, (fra Sveits), mener jeg å huske.

    Og da, så skulle jeg begynne, på NHI, (i Oslo), noen uker seinere.

    Og da, (etter at hu fikk høre, om dette), så ga tante Ellen meg, en lapp, med et telefonnummer på.

    Og det telefonnummeret, (som var til hennes ‘raddis-venner’, i Oslo, vel).

    Det skulle jeg liksom ringe da, (sa tante Ellen), hvis jeg kom opp i ‘stry’, (eller noe lignende), i Oslo.

    (Noe sånt).

    Men det nummeret, (til tante Ellen sine ‘hippie-venner’, i Oslo), det ringte jeg aldri, (må jeg innrømme).

    Og det er jeg glad for nå.

    For da hadde jeg vel endt opp, på Plata antagelig, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Bestefar Johannes selger huset i Sætre, (for å heller, nyte pensjonist-tilværelsen, i Nevlunghavn, (like ved Brunlanes, hvor min mor, stefar, lillesøster Pia og jeg bodde, på den tida))

    flytter

    PS.

    Jeg husker, at jeg bodde, i cirka en uke, i dette huset, (til min mors foreldre), i Sætre.

    Og da var jeg ikke så gammel, at jeg snakka så mye, (sånn som jeg husker det).

    Men det var sånn, at min mor og stefar, skulle til Mallorca, (var det vel).

    Og da skulle min lillesøster Pia, være hos min fars foreldre, i Svelvik.

    Og så måtte jeg, være hos min mors foreldre, i Sætre.

    Og det så jeg på, som straff, (husker jeg).

    For min mormor Ingeborg, var mye strengere/slitsommere, (å være hos), enn min farmor Ågot, (husker jeg, at jeg syntes).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det var også sånn, at det var to etasjer, i det huset, som bestemor Ingeborg og bestefar Johannes bodde i, (mener jeg å huske).

    Og jeg husker, at bestemor Ingeborg, sa til meg, at jeg ikke fikk lov til, å gå ned trappa.

    (Noe sånt).

    Og da, så måtte jeg bare sitte, på gulvet der, (i andre etasje), i noen timer da, (sånn som jeg husker det).

    (Uten at jeg fikk lov til, å bevege meg, noe særlig, vel.

    Sånn som jeg forstod det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at min mor, stefar og lillesøster Pia og jeg, var på ihvertfall et helgebesøk, (hos min mors foreldre, i Sætre), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at Pia og jeg, hadde en lekekamerat der, (husker jeg).

    Dette må vel antagelig ha vært, en gutt, fra et av nabohusene.

    (Husene lå ganske tett der, (nesten som på Bergeråsen), sånn som jeg husker det).

    Og vi tre, (Pia, gutten og jeg).

    Vi satt og lekte, (en slags ‘sandkasse-lek’ vel).

    På hjørnet cirka, av min mors foreldre, sitt hus, vel.

    (Dette var ikke egentlig i hagen, men på en slags gårdsplass, må man vel kalle det.

    Noe sånt).

    Og min mors foreldre, satt like ved, (i noen slags hagemøbler), og fulgte med, på denne lekinga vår, (husker jeg).

    (For bestemor Ingeborg, har mange år seinere, (var det vel), gjort et poeng av.

    At Pia og jeg, samarbeidet så bra, om å liksom ‘spille ut’, denne gutten, (som liksom var ‘slem’), da.

    Ved at vi tok plastspaden, (eller noe i den duren), fra denne gutten, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men fra mine/våre besøk, i Sætre.

    Så kan jeg ikke huske, at min morfar, liksom var, så morsom/tøysete, som han seinere kunne være, (i Blombakken, i Nevlunghavn).

    Men det er mulig, at grunnen til, at jeg ikke husker, min morfor, som tøysete, (i Sætre), var at jeg ikke var der, så mye/ofte.

    Hvis det ikke var fordi, at jeg var så liten, (på den tida), at min morfar, liksom ikke turte, å tøyse/tulle.

    (Min morfar, kan for eksempel, ha vært redd, for å skjemme seg ut, ovenfor naboene.

    For i Nevlunghavn, (hvor min mors foreldre flytta, i 1975), så var det, sånne stakittgjerder, rundt ‘alle’ eiendommene.

    Men det var det ikke, i Sætre da, (sånn som jeg husker det).

    Der var det mye mer åpent, (mellom eiendommene da), sånn som jeg husker det.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Senterpartiet sier nå, det samme, som jeg har skrevet om, på bloggen, (flere ganger), nemlig at kommune-sammenslåingene, er noe, som Høyre, trer ned over hodet, på borgerne

    senterpartiet sanner

    http://www.nettavisen.no/na24/–tidenes-mageplask-fra-regjeringen/3423227238.html

    PS.

    På den tida, (nemlig på begynnelsen av 90-tallet), som jeg ble dratt med, av Magne Winnem, på møte/møter, i Unge Høyre, (i Høyres Hus, i Stortingsgata, i Oslo).

    Så var Senterpartiet og Høyre, i samme blokk, (nemlig den borgerlige/ikke sosialistiske blokken).

    Og på den tida, var vel disse partiene enige om, at sentralisering, ikke var en særlig bra ting.

    Høyre mente, (sånn som jeg husker det), at beslutningene skulle tas, nærmest mulig, de det gjelder.

    Så hva som har skjedd, i det politiske landskapet, i Norge.

    Det kan man lure på.

    Senterpartiet byttet blokk, (til sosialistisk/venstre-side), uten at noen, vel forstod noe særlig, av det.

    Og Høyre har visst snudd opp/ned, på politikken sin.

    Senterpartiet mener, at Høyre, vil ha større kommuner, for å: ‘Legge til rette for privatisering’.

    Det vet jeg ikke, om er riktig, (at dette virkelig er grunnen til, at Sanner vil ha, større kommuner.

    Det er mulig, at SP-politikeren her, blander stordriftsfordeler med privatisering.

    Hva vet jeg).

    Men jeg er ikke motstander av privatisering.

    (Kan jeg ta med om, for å markere, at jeg, (som tidligere Unge Høyre-politiker, (må man vel si), selv om jeg ikke var der, så lenge), ikke er enig i alt, som Senterpartiet sier, i denne saken).

    For hvis en kommune kjøper, en tjeneste, av et privat selskap.

    Så kan kommunen bytte leverandør, hvis de ikke, er fornøyde.

    Og det er vel vanskeligere, hvis disse ansatte, (som utfører den jobben, som kommunen, ikke er fornøyd med), selv er ansatt, i kommunen.

    Men det er mulig, at det finnes sektorer, som ikke burde privatiseres.

    (Men jeg ikke er yrkes-politiker, så jeg har ikke tenkt så nøye, gjennom dette, må jeg innrømme).

    Men det jeg tenker, når jeg leser denne kritikken, av Sanner, (fra denne Senterparti-politikeren), nå.

    Er at: Er ikke dette litt feigt?

    Å vente, til valgresultatene, er kjente, med å kritisere.

    Hvorfor har ikke denne politikeren, skrevet om sin motstand, (mot denne reformen), i avisene, i tida opp mot folkeavstemningene, (for da ville politikeren, ha brukt, sin påvirkningskraft), for å si det sånn.

    Istedet så tar vel denne politikeren på seg, redaktørens rolle, (må man vel si), og begynner, å analysere valgresultatene, (altså noe, som allerede, er avgjort).

    Men det er kanskje nå, at det er viktigst, å liksom si sin mening da, (må man vel da tro).

    For nå skal jo kommunene diskutere, (i det lange og det breie liksom), om de skal følge folkets råd, og slå seg sammen, (eller ikke slå seg sammen).

    Og noen kommuner, (som min hjemkommune Svelvik), skal visst ikke ha folkeavstemning, (og en sammenslåing med Drammen kommune), av en eller annen grunn.

    Så det blir spennende, å se, hvilke ‘rare’ kommuner, som blir resultatet, av dette ‘sentraliserings-hysteriet’, til Sanner & Co.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg ‘kræsjer’, med Astrid Meland, for ‘ørtende’ gang. Jeg skjønner ikke at samarbeid, er et argument, for kommune-sammenslåing. For kommunene kan godt samarbeide, selv om de ikke er slått sammen. Så dette kjøper jeg ikke, dessverre

    samarbeid

    http://www.vg.no/nyheter/meninger/kommunesammenslaaing/naa-er-det-kjipt-aa-vaere-statsraad/a/23691123/

    PS.

    Det eneste argumentet, for kommune-sammenslåing, som jeg kan se, det er, at man får stordriftsfordeler.

    (Noe man riktignok også kan få, hvis kommunene samarbeider, uten å slå seg sammen, (så det argumentet, forsvinner også, må man vel si)).

    Men man mister mye, i prosessen, (hvis man slår sammen kommunene).

    ‘Gamlingene’ må bo på sykehjem, langt hjemmenfra, og bli pleiet, av ‘pakkiser’, liksom.

    (Noe sånt).

    Så dette ‘sammenslåings-hysteriet’ forstår jeg ikke.

    Dette klarer kommunene å ordne opp i selv.

    (Uten å bli pisket og manet og det som er).

    Og hvis kommunene ikke klarer å få økonomien på rett kjøl, så får de hjelp, av fylkeskommunen, (som setter kommunen på spare-tiltak, noe som har skjedd, med min hjemkommune Svelvik, etter at Irene Lippert, (som gikk i klassen min, på ungdomsskolen), sin storebror, Knut Erik Lippert, var ordfører).

    Så dette har vi funksjoner for, i samfunnet, fra før.

    Så dette sentraliserings-hysteriet, (må man vel kalle det), fra Sanner og Meland.

    Det forstår jeg ikke, (må jeg innrømme).

    For ‘ørtene’ gang, så gjentar jeg, at dette sentraliserings-hysteriet strider, mot Høyre sin tradisjonelle politikk.

    Som i ‘alle år’, har gått på, at beslutningene skal tas, nærmest mulig, de det gjelder, i samfunnet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg må også si, at jeg lurer på, hva som har skjedd, med Jan Tore Sanner.

    For Magne Winnem, (min russe-kamerat), dro meg med, på kurs, i konservativ politikk, holdt av Jan Tore Sanner, i Høyres Hus, i Stortingsgata, i 1991.

    Og da sa Sanner, at næringslivet, trengte faste rammevilkår, (for å trives).

    Men hva gjør han selv, når han kommer, i posisjon?

    Jo, han truer, med å endre rammevilkårene, for kommunene.

    (For de små kommunene, skal visst nå få, en god del mindre penger.

    Noe sånt).

    Men hvordan logikk er dette?

    Hvis næringslivet trenger faste rammevilkår, (for å trives).

    Så trenger vel også kommunene dette.

    Likevel så endrer Sanner, på rammevilkårene, (altså statsstøtten), til kommuene.

    Så man kan nesten lure på, om Sanner, har ‘klikka’ helt.

    (Siden at han tilsynelatende, har glemt, ‘alt’ han lærte bort, (på kurs), som leder, i Unge Høyre, i 1991).

    Jeg synes ihvertfall ikke, at Sanner er til å kjenne igjen, fra det han sa, på det kurset.

    (Selv om han også, sa en del rart, (om Norges lover, og at de bare var tull og tøys), etter kurs-kvelden og ‘valgkamp-program-komite-møtet’, (som Winnem og jeg ble dratt med på)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette er min oldemor, (Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), sin dødsannonse

    oldemors dødsannonse

    PS.

    Det var faktisk min far, som nevnte for meg, at Helga Ribsskog, var død.

    (Han sa: ‘Oldemora di er dau’, (eller noe sånt).

    Noe sånt).

    Men jeg kan ikke huske, å noen gang ha møtt, Helga Ribsskog.

    (Og jeg var bare fire år gammel, da hu døde, i 1974).

    Men min far fortalte meg, (en gang, mens han kjørte meg, fra Larvik til Svelvik, i forbindelse med, et helge/ferie-besøk, hos han), at hu var død da, (husker jeg).

    (Men min mor, nevnte aldri dette, (at min vel lengstlevende oldemor/oldefar, var død), for meg, (sånn som jeg husker det).

    Selv om, Helga Ribsskog, jo var, min mors bestemor, (og ikke min fars).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog