På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:
PS 2.
Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:
PS 3.
Apropos piloter.
Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).
Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.
(Husker jeg).
Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).
(Tenker jeg nå).
Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):
PS 5.
Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):
PS 6.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.
Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.
Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.
(For å si det sånn).
Så man kan lure på hva politikerne tenker på.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.
Og den har nå blitt nedlagt.
Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.
(Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.
For å si det sånn).
Og t-bane-stasjonen har litt få benker.
(Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).
Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).
Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.
(Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.
Noe sånt).
Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.
Og da blir det veldig klamt.
(Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.
For å si det sånn).
Så hvis de skal legge ned trikken.
Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.
(Vil jeg si).
Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.
(For å si det sånn).
Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg dro innom Vika Postkontor.
(For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.
Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).
For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.
Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.
At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.
Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.
Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.
Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.
Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).
For å si det sånn).
Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.
(Som jeg nokså nylig har blogget om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Og enda mer om dette:
PS 13.
Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.
Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.
Så har de noe lignende.
Men der har de ihvertfall skjermen over disken.
Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.
(Må jeg si).
For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).
Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.
Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.
(For det var mange andre automater ledige.
Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.
Argos i England, har for eksempel noen stoler.
Hvor man skal sitte og vente.
Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.
Kom jeg på nå).
Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.
Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.
Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.
(Må jeg si).
De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.
Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Jeg gikk innom Narvesen Continental.
Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).
(Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.
For jeg er vant til å ha månedskort.
Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.
Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.
Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).
Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).
Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.
For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.
Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.
Har jeg inntrykk av).
Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.
Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).
Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.
(Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.
Mener jeg å huske).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Enda mer om dette:
PS 18.
Og enda mer om dette:
PS 19.
Og enda enda mer om dette:
PS 20.
Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.
For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.
Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.
(Må man vel gå ut fra).
Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
(Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.
(Unntatt et halvår.
Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).
Var det vel).
Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.
(På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).
En som lå nesten oppe ved Stortinget.
Var det vel.
Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.
(Hvis ikke enda lenger).
Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.
Det virker litt rart.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:
PS 22.
Extra var utsolgt for alkohol-wipes.
Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.
Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.
Hm.
Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.
(For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).
Og så spurte jeg han, hva den varen var.
Husker jeg).
Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.
(Muligens med unntak av OBS.
For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.
For å si det sånn).
Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).
For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.
Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.
(Da kan det hende at noen tuller med maten.
Må man vel si).
Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.
Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.
(Som på 70/80-tallet.
Og under pandemien).
Vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
PS 24.
Her var det rot:
PS 25.
DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.
Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).
(Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).
Så derfor begynte jeg å ete de.
På den tida ble de solgt i brett (av plast).
Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).
Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.
Og så åt jeg dette med plast-gaffel.
(Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).
Noe sånt).
Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.
Hvis jeg ikke tar mye feil).
Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.
Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.
For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.
De inneholdt mer proteiner.
(Jeg har sjekka bakpå pakkene).
Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.
(Må man vel gå ut fra).
Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.
(Av ganske bra kvalitet.
Virker det som).
Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.
(Noe sånt).
Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.
(Vil jeg si).
Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.
(Må man vel si).
Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.
Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.
Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.
Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.
Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).
Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.
Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).
(Å spise pølser rett fra pakken).
For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.
(Mener jeg å huske).
Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.
Skal det også varmes opp, før man spiser det?
Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.
Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.
(Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.
Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.
(Vil jeg si).
Og det samme med varer som grilla kylling.
(Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.
Noen meter lenger bort (som regel).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:
PS 30.
Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:
PS 31.
Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:
PS 32.
Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).
Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.
Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.
(Klokka halv to).
Så var den stengt.
Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.
(Fra 1989 til 2004).
Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.
Og så må man gå, før klokka halv fire.
Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).
Så var alt stengt.
(Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.
Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.
Men prøv å forklar det, til noen late dansker.
Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).
Og stenger de en time seinere (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Enda mer om dette:
PS 35.
Det står på plakaten overfor.
At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.
Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).
Sånn var det vel ikke tidligere.
(Såvidt meg bekjent).
Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.
(Må man vel si).
Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.
De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.
Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.
Når jeg gikk opp til Sky Club.
(For å si det sånn).
Så alt var helt dødt, på ferja.
(Må man vel si).
Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).
Men det mangla informasjon (må jeg si).
Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.
(Sånn som jeg husker det).
Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).
Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Jeg skulle til Ballerup.
For å purre på Tryg.
Som skylder meg en erstatning.
(Ifølge norske myndigheter).
Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.
Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.
(Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.
Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.
Sånn som jeg husker det).
Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.
Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.
(Noe sånt).
Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.
For Ida Valen Rukke var forsikret der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.
For å levere bilag til Nav.
(Siden at jeg er sosialklient for tida).
Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.
(De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.
Noe sånt).
Så rett før pandemien.
Så gikk jeg av toget der.
Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).
(Såvidt jeg kunne se).
Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.
(Noe sånt).
Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.
Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.
(De har sluttet å svare.
For å si det sånn).
Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).
(Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).
Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.
Må jeg si).
For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).
(Tenkte jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Nå er det forresten sånn.
At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.
Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.
Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.
(Av en eller annen grunn).
Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.
(Mens jeg først var i Ballerup.
For å si det sånn).
Men jeg søkte på nettet.
(Før jeg dro).
Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.
(Eller noe lignende).
Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).
(Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).
Og det veit jeg.
For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.
Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.
Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.
(Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.
For å si det sånn).
Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.
Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.
For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.
(Sånn som jeg husker det).
Så hvor den ble av.
Det veit jeg ikke.
For å si det sånn.
Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.
Hm).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.
Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.
Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.
Men jeg har også testa, å ta toget.
For eksempel, så var det sånn, før pandemien.
At jeg tok toget til Amager en gang.
For å se der.
(Siden at det ligger ved havet.
For å si det sånn).
Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.
(Som ligger der trappa opp til plattformen er.
For å si det sånn).
Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.
(Sånn som jeg husker det).
Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.
(Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.
For å si det sånn).
Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.
Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.
Men disse billettene var til et bestemt tog.
Og de gikk hvert tiende minutt.
Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.
Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.
(Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.
For å si det sånn).
Og siden at jeg var skillsmissebarn.
Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.
(Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.
Mens min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.
Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.
(På den samme billetten).
Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.
Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.
(Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).
Før pandemien).
Men da jeg dro tilbake igjen til København.
(Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.
Til Ballerup sentrum).
Og da ble det kontroll på bussen.
Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.
Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.
Så jeg fikk bot.
Og den boten klagde jeg på, til Solvit.
For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).
(Sånn som jeg husker det).
Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.
(Vil jeg si).
Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Her er mer om dette:
PS 42.
Enda mer om dette:
PS 43.
I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:
PS 44.
Disse brukte kjempelang tid:
PS 45.
Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):
PS 46.
Her er mer om dette:
PS 47.
Enda mer om dette:
PS 48.
Og enda mer om dette:
PS 49.
Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:
PS 50.
Mer om han på 7-Eleven:
PS 51.
Mer om kommune-arbeiderne:
PS 52.
Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):
PS 53.
Mer om hu som sneik:
PS 54.
På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.
Så jeg måtte liksom bytte plass.
Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).
Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).
Og disse åt jeg, i etasjen over.
Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.
Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.
Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.
(Sånn som jeg husker det).
Men nå er det ofte homsete der.
(Vil jeg si).
Så jeg har helt slutta å spise der.
Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.
Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.
Så de siste gangene jeg har vært i København.
Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Her er mer om dette:
PS 56.
Enda mer om dette:
PS 57.
Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:
PS 58.
I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:
PS 59.
Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:
PS 60.
Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.
Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.
For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.
(Noe sånt).
Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).
Det fantes kun to telefoner.
Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).
Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.
Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).
Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).
(Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.
Noe sånt).
Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.
Men det kom ikke noe ut av det.
Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.
Men de har ikke svart på den mailen heller.
Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.
(Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).
Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.
Noe sånt).
Men de ville heller ikke svare ordentlig.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 61.
Her er mer om dette:
PS 62.
Enda mer om dette:
PS 63.
Og enda mer om dette:
PS 64.
På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.
(Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).
Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).
Jeg gikk jo økonomilinja (markedsføringslinja) det andre året, på Sande videregående.
Men Jan-Tore Hagen gikk KA (Kontor og Administrasjon).
Og den linja (som ikke ledet til artium/generell studiekompetanse) gikk også Søren Larssen på.
(Vi tre pleide å spille bordtennis noen ganger, hjemme hos Søren (som var sønn av den nye direktøren på Sande Paper Mill).
Skoleåret før).
Og Søren og Jan-Tore pleide ganske ofte, å dukke opp, i klasserommet mitt, i spise-pausen.
(Det andre (og siste) året, som jeg gikk i Sande).
Og da pleide Søren Larssen å kjøpe med potetgull osv. (eller om det var loff, som folka i ungdomsskole-klassen min pleide å kun spise innmaten i) for meg, nede i Sande sentrum.
(Noe sånt).
Og Jan-Tore pleide noen ganger, å selge meg musikk-kassetter (blant annet det nye albumet ‘Bad’ med Michael Jackson) til cirka halv pris.
Og disse kassettene fikk han tak i, siden at moren jobbet som vaskedame, i en eller annen matbutikk (muligens AKA, LIGO eller Sparland) i Drammen.
(For å si det sånn).
Og hu (og/eller Jan-Tore) hadde derfor den frynsegoden, at de fikk gratis musikk-kassetter osv. (som de vel må ha rappa, sånn som jeg forstod det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg snakka forresten med mora til Jan-Tore, en gang.
Det var sånn, at Jan-Tore dro med Søren Larssen og meg, hjem til seg (på Ebbestad).
(Det var muligens sånn, at mora ville møte oss (siden at vi spilte bordtennis med sønnen).
Noe sånt).
Og så gikk Søren, Jan-Tore og meg, inn i huset/leiligheten dems.
Og da var det sånn, at bikkja deres hoppa opp.
Og så klappa kjeven til bikkja igjen, rett under strupen min (med et smell).
Og da sa mora til Jan-Tore: ‘Så du det’ (til meg).
At ungdomsskolen lå en snau mil unna, der jeg bodde (på Bergeråsen).
Så vi Berger-folka måtte ta buss, til skolen.
Og i vår Berger-klasse, så var det bare drøyt 20 elever.
Så vi fikk seks Svelvik-jenter, i klassen, på ungdomsskolen (fra sjuende til niende klasse).
Og disse seks jentene satt, i en slags klynge/gruppe, bakerst til høyre, i klasserommet.
Mens jeg satt (ihvertfall i sjuende) bak Erik Ree, foran til venstre i klasserommet (med utsikt til Drammensfjorden osv.).
Men på slutten av niende.
(Var det vel).
Så var det sånn, at jeg en dag snudde meg.
(I niende satt jeg litt vekk fra vinduet (noen meter nærmere kateteret) av en eller annen grunn.
Men likevel på ‘Berger-sida’ av klasserommet.
For å si det sånn).
Og da satt Anne Grosvold rett bak meg (husker jeg).
Og hu smilte/gliste, når jeg så på henne (og lurte på hva hu gjorde der).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det at Anne Grosvold satt bak meg i klasserommet (en kort periode).
Det kan muligens ha vært noe med, at min yngre stesøster Christell (som gikk to klassetrinn under meg) da var sammen, med Anne Grosvold sin lillebror Simen.
Men jeg hadde mest med Christell å gjøre på begynnelsen av 80-tallet (siden at det ble en konflikt, ettersom at min far (og hans partner Haldis Humblen) tvang meg til å bo aleine, et steinkast unna der han, Haldis, Jan, Christell og Pia bodde).
(Mens dette var skoleåret 1985/86).
Så det var ikke sånn, at jeg var med Christell noe, opp til Grosvold-familien (etter skolen) og besøkte de.
Så jeg har aldri møtt foreldrene til Anne Grosvold.
Og det er vel sånn, at jeg heller aldri har hilst ordentlig, på han lillebroren Simen.
(For å si det sånn).
Men det var vel sånn, at min lillesøster Pia nevnte, at Christell var sammen med Simen Grosvold.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er kanskje litt rart, at faren til Anne Grosvold, har en traktor, øverst i dødsannonsen.
Hvis jeg husker riktig, så har både Anne og Simen ravnsvart hår.
Så i middelalderen, så ville man nok heller kalt disse tatere, enn bønder.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og det var heller ikke sånn, at Pia fortalte, at Simen (og Anne) bodde på en bondegård.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg gikk vel ut fra, at Anne Grosvold bodde, på et byggefelt (i åsene/liene/skråningene bak Svelvik sentrum).
(Som alle de andre Svelvik-jentene i klassen.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den yngste broren Knut (som jeg ikke har hørt om før) tok visst selvmord (fra Svelviksposten 5. mai 2011):
PS 5.
Kona (til han som tok selvmord) er visst fra Brasil (fra Drammens Tidende 2. juli 2006):
Så var det sånn, at klassen vår, dro på klassetur, til Sandsbukta (heter det vel) på Hurumlandet.
Og dette var våren/sommeren 1986.
(Eller om det var våren/sommeren 1985.
Hm).
Og da var det sånn, at min klassekamerat Carl Fredrik Fallan (som døde for noen år siden).
Han hadde forvilla seg inn i teltet, til Anne Grosvold (og hvem det nå var, som hu campa sammen med).
Og så hadde han visst (fortalte han) liggi under Anne Grosvold (i soveposen hennes) og knadd brøa hennes, mens hu liksom vrika på rumpa, mot hans edle deler, da.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Ei av de andre Svelvik-jentene i klassen (nemlig Jeanette) var mulatt (eller noe i den duren).
Og hu sa forresten, en gang.
(Like ved der jeg satt, i klasserommet.
I et friminutt.
Muligens på slutten av niende klasse).
At: ‘Hu kjærringa burde holde seg unna Svælvik’.
(Noe sånt).
Og det lurer jeg på, om kan ha vært noe, med Christell.
(Siden at Jeanette sa dette, like ved der jeg satt.
For å si det sånn).
Og at Christell muligens hadde vært slem, mot enten Simen, Anne eller Knut.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Nå fant jeg et konfirmasjons-bilde for vårt kull.
(I Svelvik Nytt 2. mai 1985).
Og jeg lurer på om Jeanette er hu i rød ramme.
Og at Anne Grosvold er hu i grønn ramme.
(Og så er Line Nilsen og Hege Rønjom (som jeg har blogget om tidligere).
I blå ramme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette (fra Svelvik Nytt 2. mai 1985):
PS 10.
Det står forresten, at jeg er med på bildet (eller ihvertfall i kullet).
Men jeg lurer på om det var sånn, at jeg syntes at dette foto-greiene, var noe klamme/svette greier.
Og at jeg derfor ble stående bak alle de andre.
(Eller noe i den duren).
Og ikke kom med på bildet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
I ‘Min Bok’, så nevner jeg en sykkeltur.
Carl Frederik Fallan, Ulf Egil Havmo og jeg, sykla inn til Svelvik en gang (muligens sommeren før vi begynte på ungdomsskolen) for å se på damer (eller noe lignende).
Og de som vi møtte (mer eller mindre).
Jeg lurer på om det var hu pene lyse, på første rad, på bildet overfor.
Hm.
Og det var sånn, på juleballet i sjuende klasse (husker jeg).
At jeg lurte på, om jeg skulle prøve å finne henne (og høre om hu ville danse).
Men jeg fikk ikke helt avtalt med Carl (for eksempel) om noen liksom ble med på det.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg hadde ikke vært på juleball før.
(For å si det sånn).
Og i åttende og niende klasse, så tror jeg ikke at jeg dro på juleballet.
Nå har jeg prøvd å finne noen folk, fra ‘Min Bok’, på bildet overfor:
PS 16.
Rød ramme, det er Trond Johansen fra Svelvik (som var min bestekamerat nesten, det første året på handel og kontor (i Sande)).
Rosa ramme, det er vel Erland Borgen.
Grønn ramme, det er vel Ole Christian Skjelsbek.
Grå ramme, det tror jeg er Stig Melling.
Oransje ramme, det er vel Vibeke Kjølstad.
Gul ramme, det er vel Gøril Kjos (som begynte på CC Storkjøp (i Drammen) et snaut år etter meg).
Brun ramme er vel Espen Melheim.
Blå ramme er vel Ulf Egil Havmo.
Lilla ramme er vel Cecilie Hyde.
Gull-ramme er vel Lill Astrid Tollefsen (RIP) fra Min Bok 2.
Lyse-grønn ramme er vel Carl Frederik Fallan (RIP) til høyre for nevnte Anne Grosvold.
Cyan ramme er vel Sten Rune Nilsen.
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Jeg lurer på om det her er meg forresten (ved siden av Odd Einar, er det vel):
PS 18.
Det her mener jeg må være Sissel Tysnes og Tone Heidi Berge:
PS 19.
Hu ved siden av Cecilie Hyde, lurer jeg på om må være Lill Beathe Nilsen (fra Min Bok 2):
PS 20.
Jeg lurer på om Hanne Steen (som på dette bildet er 49 eller 50) er hu som jeg alltid tok ballen fra, når vi spilte fotball (på ungdomsskolen) for vi måtte ha gym sammen med ‘Tangen-dyra’, av en eller annen grunn (fra Svelviksposten 30. april 2020):
PS 21.
Gøril (som min farfar mente at juksa, når det gjaldt skolebussen, for det var mindre enn tre kilometer å gå, til Berger skole) har visst spilt i korps (fra Svelviksposten 19. mai 1987):
PS 22.
Når det gjelder de andre som fikk premie, for åtte år deltagelse i Svelvik Skolekorps.
Så er Bjørn Hovland med i Min Bok og Min Bok 5.
Erik Friedmann var med på Weymouth-språkreisen (i Min Bok).
Og Sigmund Landaas gikk jeg samme klasse som, på det andre året på handel og kontor (på Sande videregående).
Og hu Torill Aakvåg er vel antagelig dattera til min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg (hu ligner på faren (må man vel si) og hu bruker også noen lignende briller av faren (hvis jeg ikke tar feil)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Hu som Carl, Ulf og jeg så i Svelvik, sommeren 1983 (var det vel) var muligens Vibeke Thoen (fra Drammens Tidende 2. juni 1997):
For hu jobba i den lokale Rimi-butikken (Rimi Skjønhaug) i Svelvik).
Og han i grønn ramme er muligens Jan Tore Hagen (som jeg gikk i samme klasse som, det første året, på handel og kontor, på Sande videregående).
Og han i gul ramme er muligens Kenneth Sevland (som dro meg med på EF-språkreise til Weymouth, sommeren 1986 (året etter at jeg var på STS-språkreise til Brighton)).
(Selv om bilde-kvaliteten er dårlig.
Men han står ved siden av Jan Tore Hagen (som han er kamerat/nabo med).
For å si det sånn).
Og han i blå ramme er muligens Frode Vidar Holm (selv om bilde-kvaliteten er dårlig).
Og hu i lilla ramme er muligens Lill Astrid Tollefsen (RIP).
(Da er det isåfall feil, at det er hu i gull-ramme, i PS 15.
Det er muligens Gry Stenberg (tenker jeg nå).
Og så er muligens hu til venstre for henne igjen Lene Lillevik.
Noe sånt.
Og han (som ser helt dau ut) ved siden av Sten Rune Nilsen, er muligens Rune Bingen.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Det er vel muligens også sånn, at Odd Einar Pettersen, er han som har huet sitt, bak Carl.
(Odd Einar driver og sjekker noen damer.
Kan det virke som).
Og da er det ikke han, som jeg står ved siden av.
Men da er det muligens May Birgitte Hellum (som er nesten like svær som Odd Einar, må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
For å oppsumere litt.
Han i rød ramme er vel Odd Einar Pettersen.
Han i oransje ramme er vel Rune Bingen.
Hu i gul ramme er muligens Lene Lillevik.
Og hu i blå ramme er muligens Gry Stenberg.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Her er mer om dette:
PS 40.
Mer om hu (May-Birgitte Hellum) som jeg først trodde at var Odd Einar (i PS 17) som konfirmant (fra Tønsbergs Blad 3. september 1988):
Her er hu klart mørkere enn Hege Rønjom, selv om avisa visst blander dem, for sånne navne-opplistinger pleier vel å være, fra venstre mot høyre (fra Drammens Tidende 12. juli 2006):
Så gikk hu rundt, og viste fram, en kjempesvær dildo.
(Som først så ut (før man tok av lokket) som en svær slangeagurk.
For å si det sånn).
Og det var visst sånn, at en Svelvik-kar (som var noen år eldre) hadde kjøpt en sånn dildo, til henne og Line Nilsen (som også gikk i klassen) i Syden.
(Av en eller annen grunn).
Så Jeanette og Line Nilsen er kanskje litt sure på meg, etter det.
Siden at jeg veit at de ikke har trange dåser, liksom.
(For å si det sånn).
Og det var ikke bare meg, som fikk med meg dette.
Jeanette ville visst, at flest mulige skulle se dildoen hennes.
(Denne skoledagen).
Så det var sånn, at når Jeanette var rødruss.
(Noen år seinere).
Så hadde Ole-Christian Skjelsbek (som var min klassekamerat på Berger skole og Svelvik ungdomsskole) tulla med russekortet hennes (for han var med i russestyret, var det vel).
Sånn at det stod Jeanette ‘Låvedøra’ Oulie, på det.
(For å si det sånn).
Og en gang, det året jeg var utvekslingselev (russeåret) på Gjerdes videregående (i Drammen).
Så hadde vi planleggingsdag.
Men skolene i Vestfold, hadde andre fridager/planleggingsdager.
(Dette viste jeg.
For min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) flytta inn hos meg (der min far tvang meg til å bo aleine) dette skoleåret))
Så jeg tenkte, at jeg skulle besøke, min tidligere handel og kontor-klasse.
(På denne fridagen).
Men jeg kom ikke så langt.
For da jeg kom fram til skolen.
(Sande videregående).
Så stod Jeanette og Vibeke Kjølstad, liksom vakt (eller hva man skal si) utafor hovedinngangen der.
Og de ga meg russekortene sine.
(For å si det sånn).
Og da jeg kom opp til den brakka, hvor vi hadde hatt klasserom, året før.
Så stod min lillesøster Pia der (av en eller annen grunn) og sperra veien (på en merkelig måte, må man vel si).
Så jeg ble litt satt ut.
(Siden at Pia ikke ville flytte seg).
Så tilslutt, så ble det til, at jeg bare dro rett hjem igjen.
(Uten å hilse på mine tidligere klassekamerater.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 48.
Det kan muligens ha vært sånn.
(Tenker jeg nå).
At Jeanette hadde tapt et veddemål
(Eller noe).
Og at hu derfor gikk rundt og viste fram den kjempesvære dildoen sin (for gud og hvermann).
(En gang mens hu gikk i åttende eller niende klasse.
Var det vel.
Så det var vel enten det skoleåret hu gikk for presten (ble konfirmert).
Eller året etter.
For å si det sånn.
Det er mulig, at det var, på grunn av dette (at hu dreit seg ut, når hu viste fram dildoen sin).
At hu stod med ansiktet sitt feil vei, på konfirmasjons-bildet overfor.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 49.
Jeanette er muligens ikke noe flink med dyr (må man vel si):
Og så tenkte jeg, at kanskje London-negeren Harry Voss (‘Truse-Maria’ fra Robinson sin far) også er Jeanette sin far.
Det var jo sånn.
At ‘Truse-Maria’ sin mor.
Nemlig Eva Brekke Voss.
Hu var au-pair i England.
Og så dro hu til den internasjonale nattklubben i London.
(Noe sånt).
Og så møtte hu Harry Voss der.
Og da Eva Brekke Voss var ferdig med å jobbe som au-pair.
Så hadde visst Harry Voss (som muligens kan ha vært en åttendel norsk (eller noe) som Sjaman Durek) kommet etter henne, og flytta inn hos henne (i Svelvik).
Da kan det kanskje ha vært sånn, at den trusa, som ‘Truse-Maria’ la på huet mitt.
(Mens min mor (som også var au-pair i England, muligens samtidig med mora) bodde hos hennes foreldre.
Skoleåret 1985/86.
Var det vel).
Det kan kanskje ha vært Jeanette sin truse.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 51.
Som jeg vel har skrevet om i ‘Min Bok’.
Så var det sånn, at vår skolebuss (til ungdomsskolen) gikk cirka samtidig, med rutebussen.
Og jeg synes, at det var litt hipp som happ, hvilken av de bussene jeg tok.
Og en gang, som jeg (og mange fler i klassen) satt på rutebussen.
Så var det sånn, at en neger gikk på bussen, på/ved Grunnane.
(Cirka halvveis til skolen.
Var det vel).
Og det ble til, at han negeren, satt seg ved siden av Stig Melling (i klassen) husker jeg.
Og den negeren var muligens, den første negeren, som var på Berger/Grunnane, liksom.
(Noe sånt).
Og den negeren må vel antagelig ha vært (når jeg tenker mer på det) han Harry Voss (faren til ‘Truse-Maria’, Tanja og Robin).
(For å si det sånn).
Og noen uker/måneder seinere (var det vel).
Så var det sånn.
(Som jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).
At Jeanette flørta med Stig (utafor guttegarderoben, før en gym-time).
(Stig hadde da på seg en åletrang treningsbukse (selv om vi vel ikke hadde skifta til gym-tøy enda).
Sånn at man kunne se tissen hans.
(Han gikk liksom og viste seg fram.
Må man vel si).
Eller, man kunne se en blodåre, på tissen hans (gjennom treningsbuksa).
Var det vel).
Og da kan kanskje Jeanette ha tenkt sånn.
At Stig kjente faren.
Og derfor kunne hu også kjenne Stig.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 52.
Stig (her sammen med sin orientering-sønn) gikk med enda trangere treningsbukser, på 80-tallet:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Skoleskyss på 70/80-tallet Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 15. september 2024 kl. 18:55 Til: post@bfk.no Kopi: post@vestfoldfylke.no, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, toreohan@gmail.com, lise.loff@nav.no Hei,
jeg viser til Deres brev av 20. august.
(Se vedlegg).
For det første, så er det sånn, at jeg kun oppga min _mail-adresse_ når jeg kontaktet dere, om dette.
Likevel så får jeg et brev i posten, om dette.
Så det blir litt sånn Stasi-aktig (må man vel si).
Så dere klarer å finne adressen til folk (selv om dere ikke har fått den opplyst).
Så dere klarer visst å være som Stasi, hvis dere vil.
Men når man ber dere om å finne det og det.
Så steiler dere (virker det som).
Så det må jeg klage på.
Jeg har tidligere også bedt Drammen kommune/Buskerud fylke, om å finne reglene/dokumentasjon, for en samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, som jeg kom inn på (på Gjerdes videregående) som blåruss, skoleåret 1988/89.
Så dere klarer å samarbeide med Vesfold, hvis dere vil (virker det som).
(Svelvik/Berger lå da i Vestfold.
Og Gjerdes videregående lå i Drammen.
Som da lå i Buskerud).
Så dette er at dere liksom har 'mensen', og ikke vil gjøre jobben deres (kan det virke som).
Så det må jeg klage på.
Jeg sender kopi til Sivilombudet, sånn at de kan rydde opp i dette.
Jeg er til og med i slekt med en del Drammens-politikere.
Men det hjelper ikke (kan det virke som).
AP-politiker Lise Løff er min far yngre bror Håkon sin svigerinne.
Og min onde stemor Haldis Humblen sin datter Christell, har ei kusine (Ingunn Brekke) fra Vestlandet, som har blitt partner/samboer, med en tidligere Drammen-ordfører (for Høyre) som heter Tore Opdahl Hansen.
Og han er visst nå fylkesordfører i Buskerud (ifølge hans nettsted).
Da må jeg mistenke litt tull, for disse (min far og min stesøster Christell og de) raner meg for arv.
Og jeg har også en omsorgssvikt-sak mot min far (han og Haldis tvang meg til å bo aleine (i min farfars firma sin leilighet) fra jeg var ni år gammel).
Og den leiligheten var visst deleiet av min fars yngre bror Håkon, som er svoger av Lise Løff (hennes søster Tone er min fille-tante).
Så jeg sender kopi til Sivilombudet om dette.
Så får de se på det.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Dette at jeg ønsker å ha dokumentasjon, angående at fikk en skoleplass (russeåret) som var del av en slags samarbeids-ordning, mellom Buskerud og Vestfold.
Det er fordi at HR-folk (i forskjellige firmaer) kanskje stusser på det, at jeg bytta videregående-skole.
Så hadde det vært greit å hatt papirer om dette.
Og det at dere ikke vil finne ting, som ikke ligger på data.
Det kan kanskje tyde på at dere har det for enkelt, til vanlig.
Alt ligger på data (til vanlig) sånn at det er veldig enkelt å finne.
Og når dere så må gjøre ting på gamlemåten (les: Lette på ræva) så streiker dere, for dere er tydeligvis mest vant til å sitte å drikke kaffe, og denslags.
Og så nekter dere å gjøre ting, som kanskje tar fem minutter, eller noe.
Fordi at dere er for bortskjemte, og bare skal drive og dasse, da.
Dette må jeg klage på.
Skjerpings!
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: ons. 3. juli 2024 kl. 17:34 Subject: Skoleskyss på 70/80-tallet To: <post@bfk.no> Cc: <post@vestfoldfylke.no>, <post@forbrukerombudet.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>
Hei,
jeg flyttet fra min mor i Larvik til min far på Berger høsten 1979 (som ni-åring).
Og siden at min mor bodde i Larvik, så pleide jeg å spise middag hos min farmor Ågot Mogan Olsen, på Sand.
Og min fars foreldre hadde også en trevarefabrikk (Strømm Trevare) hvor min far jobbet.
Og jeg pleide å sitte på tilbake til Bergeråsen, med min far.
Og mens jeg venta på at han ble ferdig på jobb, så pleide min farfar (som ikke jobba like mye overtid) å konversere om forskjellige ting.
Og han sa en gang, at Gøril og de (Gøril Kjos Mork) som bodde på en av nabo-eiendommene (Høyen) ikke hadde så lang skolevei, som tre kilometer.
Likevel så fikk de gratis skolebuss, inn til Svelvik, hver dag.
Hva kan ha skjedd her?
Min farfar var i kommunestyret til Strømm (for Arbeiderpartiet) på 50/60-tallet.
Har han likevel misforstått noe?
Hadde disse jentene (var det vel for det meste) juksa på en eller annen måte?
Eller var det min farfar som misforstod.
I forbindelse med at kunstneren Tor Rafael Raael aka. Tor Bråthen visst tok selvmord, for noen måneder siden.
Så har jeg lurt på noe.
Jeg trodde at Tor var sønnen til Tove Erna Gjelseth, siden at han hele tida var hos de (i Havnehagen).
(Dette var på begynnelsen av 80-tallet.
Og min far hadde liksom blitt stjålet, av Haldis Humblen og hennes halvt danske sønn Jan Snoghøj (som var med i samme sykkelklubb som min far) våren 1980.
Og derfor var jeg en del på besøk, hos min far (siden at jeg da ble boende alene) i Havnehagen 32.
Og Humblen/Snoghøj-familien var naboer med Gjelseth-familien).
Og da lurer jeg på om det var det samme med Bråthen-ungene.
At de bodde i Hagadalen (som var kortere enn tre kilometer fra Berger skole).
Og at de likevel gikk på skole i Sande, og fikk gratis skolebuss dit.
(For min fars arbeider Erik Thorhallsson bodde vel like ved Bråthen-folka.
Og han gikk på Berger skole (husker jeg) for jeg intervjua han for Skoleavisa (rundt 1980) når han hadde vært med i Donald Duck-lekene i kulestøt.
Men jeg kan ikke huske at Tor sin lillebror Tom gikk på Berger skole.
Og jeg kan heller ikke finne Tor og Tom (og deres lillesøster Nuppi) på Bergerhistorie.no (som forresten er et litt lugubert nettsted, må man vel si, for det mangler 'Om'-side og 'Kontakt-side').
Så lurte på om min farfar har forstått reglene riktig, angående skoleskyss.
Juksa Gøril og de (og Bråthen-folka).
På forhånd takk for eventuelt svar!
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Noen klassekamerater, på Sande videregående (blant annet Kristin Sola var Kleiverhagen og Snorre Skau fra Svelvik) overtalte meg, skoleåret 1987/88, til å søke utvekslingselev-plass, på datalinja, på Gjerdes videregående (i Drammen) russeåret (skoleåret 1988/89).
Da var det ikke tilrettelagt med skolebuss fra Berger (vil jeg si).
Det var visst veldig fint (mente Snorre Skaug, blant annet) å gå på Gjerde.
Vestfold fylke hadde bare ti skoleplasser i Drammen.
Så man måtte ha gode karakterer.
Jeg har tidligere prøvd å få tak i reglene, for denne samarbeids-ordningen, som jeg kom inn på (skoleåret 1988/89).
Har dere nå funnet disse reglene.
Var jeg utvekslingselev, eller hvordan var denne samarbeidsavtalen igjen (som jeg fikk forklart om, av noen medelever, så det er mulig at jeg ikke fikk med meg alt).
Da jeg søkte etter Pia sin ulykke, så fant jeg også dødsulykken til Lene Andersen (min tidligere klassekamerat fra Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående) sin far (fra DT/BB 28. desember 1987):
Det mest spesielle ved Arne Andersen sitt dødsfall.
Det var jo, at han (ifølge Svelviksposten) var med på en skole-reunion (i lag med min far blant annet) mer enn 20 år _etter_ at han døde.
(Hvis det ikke var en navnebror.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette (fra Svelviksposten 23. juni 2011):
PS 14.
Det var også sånn, at jeg gikk i samme klasse (og samme klasse-del) som Lene Andersen, det året, som faren hennes døde.
(Dette var det andre året på økonomi-linja (hvor Lene Andersen og jeg begge hadde spesialisering i markedsføring) på handel og kontor, på Sande videregående (før jeg gikk tredjeåret, på datalinja, i Drammen).
For å si det sånn).
Men jeg kunne ikke merke noe på henne.
Det var ikke før min lillesøster Pia sa (eller tiska om) at Lene Andersen ikke syntes at det gjorde noe at faren døde (siden at hu likte å gå med svarte klær) at jeg fikk greie på, at faren til Lene Andersen var død.
(For jeg abonnerte ikke på noen aviser, på den tida.
For å si det sånn).
Og det var sånn, at Lene Andersen satt, litt bak (og til siden) for meg, i klasserommet.
(Og hu satt hele tida (eller ihvertfall i sos. øk.-timene osv.) ved siden av Elin Mikalsen, fra Nesbygda.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Den Tsarens Kurer-geskjeften, til Lene Andersen sin far.
(I PS 11).
Den virksomheten, var jo nesten, som noe James Bond, kunne ha drevet med.
(Må man vel si).
Så det er mulig, at Lene Andersen sin far, er/var en slags James Bond-type, som iscenesatte sin egen død.
Før han så returnerte, cirka 20 år seinere.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Pia sin ulykke, blogga jeg om i 2015 (blant annet):
At Pia slo huet sitt fælt, i den nevnte ulykken, i PS 7.
(Men at hu ikke begynte å blø.
Sånn at hu ikke ble kjørt til sykehuset).
Og at hu derfor ikke klarte, å få seg artium, noen år seinere.
(Hu var vel Russ 91.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Dette firmanavnet (Tsarens Kurer) kan muligens ha vært litt på min (og Pia) sin bekostning.
For det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere) at min tipptippoldefar Ludolph Fog (min danskfødte mormors oldefar) muligens var faren, til den siste tsaren (som ble drept av kommunistene, under den russiske revolusjonen).
For den siste tsarens mor, var dansk (Maria Fjodorovna aka. prinsesse Dagmar av Danmark).
Og min tipptippoldefar var en slags ‘manager’ eller ‘støttekontakt’ (utnevnt av danske myndigheter) for henne, borte i Tsar-Russland.
(Hu skulle egentlig gifte seg med ‘tsar-kronprinsen’ sin storebror.
Men han døde før bryllupet.
Og min tipptippoldefar ble da med bruden, til Russland (som en slags støttekontakt) siden at hu skulle gifte seg med en fremmed mann (og disse likte muligens ikke hverandre).
Noe sånt).
Og det var sånn, at min mor, ble helt gal nesten, når den TV-serien (‘Tsarens Kurer’) ble visst på TV (husker jeg).
(Dette var mens jeg bodde hos min mor i Larvik.
Noe jeg gjorde fra 1973 til 1979.
For å si det sånn).
Og dette kan muligens min far ha visst om.
Og så har han muligens ‘jazzet’ med Arne Andersen (som var min fars klassekamerat, og Arne Andersen hadde vel også et bil-verksted, mer eller mindre i lag med min far, borte på mitt ‘gromgutt-territorium’ (i samme bygg som Systua, hvor Smia MC seinere holdt til) på Sand/Roksvold) om dette.
Og det var i forbindelse med, at min far, hadde flytta ned, til en dame, ved Haldis Humblen.
Og dette (at han lot meg bli boende igjen aleine, i Strømm Trevare sin leilighet, et par hundre meter unna).
Det var etter, at min far, hadde blitt kjent med Haldis sin unge sønn Jan, i en lokal sykkel-klubb, våren 1980.
Da var Jan søtten og et halvt.
Og året etter (eller noe).
Så mekka min far, på en folkevognboble, for Jan.
Og Jan skulle så prøvekjøre denne bobla.
Og da kjørte han ned forbi Berger Samvirkelag (like ved der det nå heter Fossekleiva Kultursenter).
Og så fortsatte han, på noen gamle gårdsveier.
Og da han kom opp ved Berger kirke.
Så skjente bilen mot høyre, og inn i et tre.
(Et stort/solid tre, som nesten ikke fikk en skramme.
For å si det sånn).
Og da dette skjedde, så hang jeg, nede der min fars bil stod parkert (like ved postkassa til Haldis).
Så jeg fikk med meg alt.
Og Haldis fikk en telefon om, at Jan hadde kræsja.
Og jeg fikk sitte på (med min far og Haldis).
Og så kjørte vi ned, til Berger kirke.
Og der stod Arne Andersen (som bodde like ved Berger kirke) i lag med sin kone og datter (Lene Andersen).
Lene Andersen sa ikke noe.
(Selv om vi gikk i samme klasse.
For å si det sånn).
Ingen av disse tre sa noe.
(De bare stod der, i samlet flokk.
Sånn som jeg husker det).
Så dette var også en lignende ulykke, av Arne Andersen sin dødsulykke (og Pia sin ulykke).
Alle bilene skeina ut til høyre.
(For å si det sånn).
Og lensmannen var også der, da Jan kræsja (husker jeg).
Lensmannen forhørte Jan litt, mens han fortsatt satt i bilen (husker jeg).
Og Jan sa, at han som kjørte, hadde løpt nedover et jorde (ned mot Bergerbukta).
(Noe som var løgn.
Må jeg si.
For jeg så jo selv, at det var Jan, som kjørte avgårde.
Så dette var muligens sommeren/høsten 1980.
Siden at Jan ikke ville innrømme, at det var han som kjørte.
Så var det nok muligens sånn, at Jan ikke var atten enda.
For å si det sånn).
Og noen dager seinere, så var jeg med, å besøke Jan, på sykehuset (husker jeg).
(Dette var enten i Tønsberg.
Eller i Horten.
Noe sånt).
Og da fortalte jeg Jan, hva han hadde sagt, til lensmannen (noen dager før) husker jeg.
Men da svarte ikke Jan noe (der han lå, i sykesenga).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Noen år seinere, så var Jan i enda en bilulykke (da en bil full av tenåringsgutter kjørte i fjellveggen) men det var muligens et par år før denne ulykken (fra Fremtiden 12. juli 1984):
Så brakk Jan beinet, i en fotgjenger singel-ulykke, ved Strømm gamlehjem.
(Våren 1980.
Var det vel).
Så Jan var en skikkelig ulykkesfugl, som tenåring.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Så Jan sin første bil-ulykke.
(Den ved Berger kirke).
Den kan ha vært på grunn av, at Jan måtte tråkke så hardt på gassen (i den mer eller mindre daukjørte bobla) opp mot Berger kirke, at han tilslutt besvimte.
(På grunn av at han fikk vondt, i det brekte beinet (som ikke var helt bra igjen muligens).
Noe sånt).
Og så har bilen kjørt (av seg selv) inn i et tre, da.
Min tipptippoldefar Ludolph Fog (som var en slags støttekontakt (attache) for den siste tsaren sin danske mor og hennes russiske tsar-tronfølger-ektemann) hadde en fin og fornem personlighet og en pen og beskjeden fremtreden:
Jeg var og besøkte min mor, en gang, i Svelvik (i 1986).
(Jeg ble dratt med av min lillesøster Pia).
Og jeg visste ikke at det også bodde en neger der (Harry) fra London (som seinere tok selvmord).
Og det er mulig, at han Harry skjønte, at Pia ikke fortalt meg dette.
For han negeren satt bare på rommet sitt.
(Eller noe lignende).
Og den eneste av de fargede, som jeg møtte.
Det var datteren Maria (som seinere har vært med i Robinson).
Men Maria (som da var en liten jentunge) sneik seg innpå meg bakfra, og la en av storesøsteren (var det vel) sine underbukser, oppå huet mitt.
Og den underbuksa var hvit.
Så jeg ble da litt snøblind (har jeg seinere tenkt).
Og derfor skjønte jeg ikke, at Maria var mulatt, når jeg snudde meg.
(For å si det sånn).
Og hu Maria pilte så inn på rommet sitt (eller om det var storesøsteren Tanya sitt rom) som var i samme etasje, som stua.
Og jeg visste hvem storesøstera Tanya var (som en periode har vært fotball-WAG i Danmark).
(For hu gikk i parallell-klassen min (på Svelvik ungdomsskole).
For å si det sånn).
Men jeg trodde at hu Tanya var indisk (eller noe).
(Jeg husker at hu og jeg, var de to første, som satt oss på bussen igjen, når vi var på en niende klasse-tur, til vikingskip-museet (på Bygdøy) det samme skoleåret (1985/86).
Klasseforstander Aakvåg elga på meg (inne på vikingskipmuseet der) må jeg si.
Så jeg fikk litt nok av å gå rundt der.
Og Tanya syntes kanskje ikke, at hu var en ekte viking, siden at hu hadde en afrikansk far.
Så hu var den første (bortsett fra meg) som gikk og satt seg, på skolebussen igjen.
(Husker jeg).
Dette kan kanskje ha vært høsten 1985 (noen måneder før min mor flytta til Tanya og dem).
I 2013, så prøvde jeg å etterlyse denne familien på en Svelvik-Facebook-gruppe, og Maria (som jeg seinere har skjønt, at nok var hu ‘truse-jenta’) mente at dette kunne være dem, mens mora (Eva Brekke Voss) muligens kom med røverhistorier (må man vel si):
