Stikkord: Svelvik
-
Min Bok 2 – Kapittel 22: Mer fra det første året jeg bodde i Oslo
Som jeg tidligere har skrevet om, så var det ikke bare jeg som dro tilbake til Sand, på helgebesøk, det første året, som jeg bodde i Oslo.
Pia og Cecilie Hyde, de dukket også opp i Oslo, ved et par anledninger.
Men da var det ikke sånn, at søstera mi lå over hos meg, på Abildsø.
Nei, Pia og Cecilie Hyde, de lå jo da ute på fortauet, på Grønland der, hvor Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea bodde.
(Siden det var en krangel, i venninne-flokken, fra Svelvik/Sande/Berger, inne i Oslo da).
Det var også en krangel, mellom Cecilie Hyde og meg, når Pia og Cecilie Hyde var inne i Oslo.
Jeg husker at Cecilie Hyde, Pia og jeg, (og muligens noen flere Svelvik-damer), satt utafor en bokhandel, (som nå heter Ark, mener jeg), ovenfor nedgangen til Stortinget T-banestasjon, på Egertorget, i Karl Johan vel.
Cecilie Hyde satt og stirra på ei ung Oslo-jente, med røde basket-sko og lyst hår vel.
Som satt ovenfor oss, på den andre siden av Karl Johan der, mens hu lente ryggen til trappekonstruksjonen, ned til Stortinget T-banestasjon der vel.
Cecilie Hyde mente at hu var så fin da, hu unge tenåringsjenta.
Men jeg klagde, og sa at jeg ikke syntes at de rød basketskoa hennes så så særlig kule ut.
Jeg syntes at de så litt billige og glorete ut, for å være ærlig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og etter den krangelen, mellom Cecilie Hyde og meg, så ville ikke Cecilie Hyde være venn med meg lengre.
Etter dette, så sa hu at pga. denne diskusjonen, så likte hun ikke meg lenger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Lill Beate Gustavsen, hu fikk også hele den gjengen med frike-damer, fra Svelvik og Sande, mot seg, en gang, som jeg hang sammen med de her unge damene, i Oslo Sentrum da.
Og da måtte jeg velge, om jeg skulle henge sammen med den gjengen, som jeg ikke kjente så bra.
Eller om jeg skulle henge med hu Lill Beate Gustavsen.
Og da valgte jeg å henge med hu Lill, fordi hu kjente jeg egentlig best.
For det var oftest hu jeg prata med, da jeg besøkte Pia fra Korea og hu Lill da.
For hu Lill var mer interessert i musikk.
Og vi digga begge Morrissey og the Clash, osv., husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var en stor gruppe-voldtekt-sak, som det stod om i løssalgsavisene, (på forsidene, osv.), dette skoleåret.
Jeg har lurt på om det var noe med hu Lill Beate Gustavsen, og han marokkaneren, som hu var sammen med.
(Han som jobba på restauranten Costa, ved RA4 der).
For jeg husker at hu Lill engang prata med ei annen dame, på Grønland der, hvor hu bodde.
Og da hadde visst noe skjedd med ei veldig ung tenåringsjente.
Og da sa hu Lill, at hu syntes at hu jenta var for ung.
Og da ville hu Lill liksom ‘la dem få’, da.
Og Pia fra Korea spurte meg en gang, om ‘hvor godt kjenner du Lill egentlig?’.
‘Jeg kjenner henne godt’, (eller noe), svarte jeg.
(For hva skulle jeg svare liksom da.
Det var vel et lurespørsmål, tror jeg).
‘Har du hørt om rettsaken?’, spurte Pia fra Korea da.
‘Nei’, måtte jeg innrømme.
Det hadde jeg ikke.
Og da dreit jeg meg ut da skjønte jeg.
For da kjente jeg ikke hu Lill så bra da.
Men det kan ha vært at hu Lill Beate Gustavsen, gikk til rettsak, for gruppevoldekt, mot noen marokanere.
Fordi at hu ikke likte det, at de hadde utnytta ei ungjente.
Sånn som jeg skjønte det.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lill sa engang, til Pia fra Korea, da jeg lå over hos dem en gang, (etter en bytur antagelig), at ‘du vet hvordan jeg er’.
Så hu Lill var nok litt sånn at hu lå med alle, (tolka jeg det som, ihvertfall).
For dette var når en eller to andre karer lå over der og vel.
Og hu Lill spilte også en gang den sangen, som het ‘Let’s go to bed’, med the Cure, en gang, som jeg var på besøk hos henne, da hu var aleine hjemme, på Grønland der.
Men jeg fulgte ikke opp med noe sjekking.
Fordi jeg syntes at hu Lill kanskje var litt billig da, og ikke så sexy kanskje, men litt sånn skitten nesten kanskje.
Så jeg var ikke så interessert i hu Lill Beate Gustavsen, pga. noe med sex, liksom.
Men mer pga. at vi hadde felles interesser.
Hu var ganske kul da.
Men jeg syntes det virka som at hu hadde hatt mye tilfeldig sex, og var litt ‘horete’ da.
Og samtidig så var hu ikke så spesielt høy, og hadde ikke så store pupper og sånn heller.
Så jeg syntes ikke hu var så sexy akkurat.
Selv om jeg syntes at hu var hyggelig og trivelig, osv. da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg besøkte hu Lill, (etter at Pia fra Korea hadde flytta derfra), så hadde Lill fått seg ny, norsk kjæreste.
Dette var en fra Grorud, som digga U2.
Og etter at hu ble sammen med han, så begynte også hu Lill å bare digge U2, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lill, hu dro meg også en gang med på Oslo City.
Og da møtte hu også noen andre damer, fra Oslo, som ga henne støtte og prata om noe som foregikk da.
(Uten at jeg skjønte hva dette var).
Og det stod også i VG og Dagbladet, at hu offeret, for den gruppevoldtekten hadde skamklipt seg.
Og hu Lill hadde en litt sånn rar frisyre, (mener jeg at jeg la merke til), denne våren da, i 1990, mens den rettsaken foregikk da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og sånn som jeg skjønte det, så foregikk det også litt av hvert, på den Nato-basen, på Kolsås, hvor hu Lill jobba som vaskedame da.
Så det ville ikke vært så kult kanskje, å knulle ei som hele Nato-basen på Kolsås hadde knulla liksom.
(For å si det sånn).
For å forklare litt om hvordan det virka for meg, på den her tida da.
Selv om jeg ikke skal si dette helt sikkert, at hu Lill knulla så mye på den Nato-basen der da.
Selv om hu riktignok sa det, at det foregikk mye rart der da.
Og det tolka jeg som noe ‘koffert-greier’ da.
(På den her tiden).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg skulle besøke bestemor Ågot, på Sand.
Så møtte jeg hu Lill, på toget, fra Oslo, til Drammen.
Og da skulle hu sitte på med mora si, videre til Svelvik.
Og da fikk jeg også lov til å sitte på da.
Og da kjørte hu mora hennes meg helt til Sand da, husker jeg.
(Som er cirka en halv mil ekstra vei da).
Så det her var jo rimelig alright gjort, (av hu mora til Lill Beate Gustavsen), må jeg si da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når denne jente-gjengen, fra Svelvik og Sande, var i Oslo.
Og jeg hang sammen med dem, i Oslo Sentrum.
Så syntes jeg at det ble litt for mye dameprat og sånn da.
Så da spurte jeg om jeg skulle gjøre noe for dem.
(Eller noe sånt).
Ihvertfall så ble det sånn, at hu som jeg hadde spleisa på å kjøpe pizza sammen med, i bursdagen til Tina ‘Turbo’, i Drammen, skoleåret før.
(Eller om det var venninna hennes).
Hu spurte meg, om jeg kunne kjøpe med noe vin, for dem, på Polet, på oslo City der.
Og det var greit, syntes jeg.
For da slapp jeg å traske rundt i Oslo Sentrum, i klesbutikker og sånn, sammen med de her da.
Så fikk jeg liksom markert det, at jeg ikke syntes at alle de dametingene som de her jentene dreiv med, var så utrolig morsomme da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg skoleåret etter.
(Da jeg hadde et friår fra NHI).
Skulle lese til forberedende, ved UIO, (som privatist).
For jeg syntes det, at det var så flaut, å bare jobbe på OBS Triaden, (når jeg hadde et friår, fra NHI).
Så fikk jeg faktisk låne en ex-phil-bok, av en av de Svelvik-damene, i den frike/kommunist-gjengen, fra Svelvik da.
Så det var jo litt kult gjort, (for å si det sånn).
(Hvis jeg husker dette riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så spilte jeg Geni, i Lill sin leilighet, på Grønland der, sammen med alle disse frikejentene da.
Og de banka jo meg, (som var mest vant til å spille Trivial Pursuit, hos min tremenning Øystein Andersen, på Lørenskog), ned i støvlene.
Så jeg husker at jeg lurte litt på det, om de her frike-jentene hadde juksa fælt, når de spilte Geni da.
At de hadde pugga spørsmålene eller tulla med rekkefølgen på spørsmålene, eller noe sånt.
For det var liksom sånn, at jeg bare fikk kjempevanskelige spørsmål, mens de alltid fikk lette da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var litt mer som skjedde, dette skoleåret, borte hos min tremenning, Øystein Andersen, på Lørenskog og.
(Og vi dro også på ferie sammen, til vår tidligere vertsfamilie, i Brighton, sommeren 1990).
Mer om hva som skjedde dette skoleåret 1989/90.
Og også i sommerferien 1990.
Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Plumbo, som vant spellemannspris, med sangen ‘Møkkamann’, er forresten fra Sande, som er nabokommunen til Svelvik, hvor jeg er fra
http://dt.no/kultur/madcon-raser-etter-a-ha-blitt-kalt-mokkamenn-1.6715765
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
For å prøve å hjelpe Plumbo litt, siden de er fra nabobygda, til Berger, hvor jeg er fra.
Så var jo ikke ‘Mokkamann’, en vits.
Det var jo et ordspill.
Og i ordspill så er det vel kanskje lov å gå litt lenger, enn i vanlige vitser liksom.
(Selv om jeg ikke er noe ekspert på det her da).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Og det at Kaizers Orkester liksom skal straffe Plumbo, fordi at Plumbo fortalte et ordspill om Madcon.
Det synes jeg ikke at Kaizers har noe med, for å si det sånn.
Det der er mellom Plumbo og Madcon, mener jeg.
Så Kaizers skal liksom sitte på sin høye hest og straffe da.
Men det har de faktisk ingen rett til.
Kaizers trakasserer Plumbo her.
Men de trakasserer også faktisk Madcon, siden de patroniserer Madcon, på den måten, at de straffer Plumbo, på vegne av han.
(Hvis ikke dette var noe Madcon ville at Kaizers skulle gjøre da.
Isåfall så ble jo ikke Madcon trakassert).
Så sånn er det, mener jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn er nok det.
-
Min Bok 2 – Kapittel 18: Enda en Lill fra Svelvik
Som jeg har skrevet om, i et av de tidligere kapitlene, av Min Bok 2, så ble jeg såvidt kjent med Lill Beate Gustavsen, fra Svelvik, skoleåret før jeg flyttet til Oslo.
Og som jeg også har skrevet i et tidligere kapittelet, så hadde Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea et sporveiskart, på veggen, hvor andre Svelvik/Berger/Sande-folk, som bodde i Oslo, måtte krysse av, for hvor de bodde.
Noen andre enn meg, som måtte krysse av der.
Det var ei annen Lill, fra Svelvik.
Hu hadde gått i klassen min, i et år eller to, på Handel og Kontor, på Sande Videregående, husker jeg.
Dette var ei, som var lamma liksom, i den ene halvparten av trynet sitt da.
(Av en eller annen grunn).
En gang, i andre klasse vel, på Sande Videregående, så kom hu Lill Rugset på skolen etter en ferie, (eller om det var etter en helg), helt rosa i trynet, (husker jeg), etter å ha brukt høyfjellssol vel, (som man hadde før i tida da, og som var vanlig å ha, før solariene kom, mener jeg).
Hva hu Lill heter til etternavn igjen, det husker jeg ikke i hue nå.
Men jeg skal se om jeg klarer å finne det på nettet.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS.
Lill Rugset het visst hu Lill, som var lamma i halve trynet, så jeg nå.
Lill Rugset, hu bodde sammen med en kar, i Gamlebyen, husker jeg.
Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, de tok meg med, på besøk til Lill Rugset og typen hennes, en gang, husker jeg.
De bodde i en bygård i, (eller rundt), Schweigaardsgate vel.
Da jeg var der, så fortalte Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, (var det vel), at hu Lill Rugset, (og typen vel), de hadde kunnet se inn i en leilighet, at et par i 40-åra, eller noe vel, hadde hatt sex.
(Fra taket i bygården sin, eller noe).
Så de hadde skikkelig utsikt da, til det her paret da.
Fortalte de her damene da, (som fortsatt var i tenårene, på den her tiden), mens de lo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så flytta Lill Rugset og typen, til Hauketo.
Magne Winnem, ble også kjent med dette paret, siden jeg kjente Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea da.
Så Magne Winnem og jeg, vi ble bedt i bursdagen, til typen til Lill Rugset, (var det vel).
Typen til Lill Rugset, hadde ganske langt hår vel.
Og var ikke fra Svelvik, (eller noe), sånn som hu Lill Rugset da.
Men han var vel fra Oslo, tror jeg.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem og jeg, vi tok toget, til Hauketo stasjon, mener jeg at det var.
Iført de vanlige pub-til-pub/diskotek-dressene våre da.
Men ‘bursdagsbarnet’, han gikk i olabukse, (mener jeg å huske).
Og de Svelvik/Sande-damene, (for Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea var også på denne festen vel), de hadde vel ikke pynta seg så utrolig de heller vel.
Så Winnem og meg, vi skilte oss ut en del der da.
Og jeg husker at jeg syntes det, at det ble litt flaut.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det var på denne kvelden, at Winnem og jeg, havna sammen med de Svelvik-damene, på utestedet Marylin, (i Grensen der).
Det som skjedde ihvertfall, det var det, at noen av de Svelvik-damene, ble forsøkt banka opp, inne på doen, (eller noe), på Marylin, av noen Oslo-damer vel.
Uten at jeg skjønte hva grunnen til dette bråket var.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så Lill Rugset, hu ble jeg ikke så bra kjent med, som hu Lill Beate Gustavsen, (og Pia fra Korea).
Det var bare sånn, at vi hadde gått i klasse sammen før.
Og hadde det til felles, at vi begge hadde flytta, fra Svelvik/Berger og inn til Oslo da.
På rundt den samme tida.
Jeg husker også at jeg møtte hu Lill Rugset, (var det vel), i Drammen, skoleåret før.
Og jeg var jo innom Sande Videregående, skoleåret før, og chatta med hu Jeanette Auli der.
Og jeg lurer på om det var hu som fortalte meg det, at hu Lill Rugset, (som var i noe russestyre vel), hadde brukt av russe-kassa, (eller noe).
Eller om det var hu Lill Beate Gustavsen(?).
Det var ihvertfall en av de Svelvik-damene, som flytta til Oslo, som hadde blitt beskyldt for å ha rappa penger av Sanderussen sin russekasse, (mener jeg å huske).
(Uten at jeg husker helt nøyaktig hvordan det her var nå men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, i vårsemesteret, dette skoleåret, så hang jeg litt i Karl Johan, (husker jeg), mens jeg lurte på om jeg skulle dra på noen utesteder, (var det vel).
Så møtte jeg hu Kari, (het hu vel), hu med piggsveisen, fra studietrinnet mitt, på NHI.
Hu var ute på byen, sammen med fire venninner da.
Og det endte med at jeg ble med dem, og drakk, på Scotsman, (eller noe), vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mens jeg gikk rundt ved Oslo S. der.
Sammen med hu Kari fra NHI og venninnene hennes da.
Så møtte jeg han samboeren til hu Lill Rugset der.
Som lurte på hva jeg dreiv med.
For han mente det, at ingen av de fem damene, som jeg var ute sammen med, var noe fine da.
Men jeg ignorerte han litt.
Det var ikke sånn, at jeg kjente han samboeren, til Lill Rugset, så særlig bra.
Og han var jo selv sammen med Lill Rugset, som var lam i halve trynet da.
Så hvem var han som klagde på meg, siden jeg gikk rundt med stygge damer liksom?
Det her syntes jeg at ble litt dumt, husker jeg.
Så jeg hørte ikke så særlig mye på han da.
Men gikk heller videre sammen med de her fem stygge damene da.
(Bedre med fem stygge fugler i hånda enn ti på taket liksom, tenkte jeg kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter drikkinga, på Scotsman, (eller hvor det var igjen), så endte denne kvelden, (husker jeg), med at jeg ble med hu Kari fra NHI og ei venninne av henne, hjem til rommet til Kari, som lå på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer, på Tøyen eller Grønland, (eller noe sånt).
Kari sa at det egentlig ikke var lov, for henne, å ta med for gutter/menn dit.
Men det blåste hu i da.
Hu syntes ikke at den regelen var noe kul, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Venninna til hu Kari, hu lå i en seng der da, husker jeg.
Mens hu Kari runka meg, (husker jeg), på en madrass eller seng der, i det samme rommet da.
Og hu var skikkelig flink til å runke, husker jeg.
Dette hadde hu gjort før, det er helt sikkert.
Hu runka meg, til like før jeg kom.
Og så stoppa hu da.
Helt jeg slappa av litt igjen, (uten å miste ereksjonen).
Og så fortsatte hu å runke igjen da.
Helt til jeg syntes at det var min tur, til å fingre hu litt da.
Og så bare fingra jeg henne en stund da.
Til hu fortsatte å runke meg, på den samme måten igjen da.
Hu Kari, hu begynte å si det, at hu heller ville det, at jeg skulle knulle henne.
Og da spurte jeg henne, om hu hadde kondom.
Men det hadde hu ikke, sa hu.
Så da sa jeg det, at jeg ikke gadd å knulle henne.
(For jeg var redd for å få Aids da.
Siden Aids liksom var den tidens store skrekk da.
Som alle avisene skreiv om at man kunne dø av da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da lo venninna hennes, (fra senga si), husker jeg.
Siden jeg ikke ville knulle hu Kari da.
(Som heller ikke var så utrolig sexy akkurat, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så ble jeg litt irritert, av at hu Kari bare runka meg, til akkurat like før jeg kom.
Igjen og igjen.
Så jeg klagde litt da.
Og da runka hu meg, til det gikk for meg da.
Og jeg stakk inn på badet der, hos Frelsesarmeen sitt hybelhus, for damer da.
Og der var det helt åpent, mellom vaskene og dusjene, og sånn, (mener jeg å huske).
Så hvis jeg ikke husker helt feil.
Så må noen damer ha dusja, mens andre damer pussa tenna, for eksempel, da.
Så da tenkte jeg det, for meg selv, husker jeg.
At den som hadde vært flue på veggen her.
På en annen tid av døgnet, liksom.
For eksempel på morgenene på hverdagene da.
Når det sikkert var masse nakne damer der inne samtidig, (forestilte jeg meg, ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Kari, hu begynte å si noe til venninna si, husker jeg, om at hu holdt med Storhamar, (i ishockey), eller noe.
(Enda hu var fra Trøndelag vel).
Noe sånt.
Og hu sa vel også til meg, en annen gang, at hu hadde måttet ha forkurs matte, (mener jeg å huske), før studieåret liksom begynte på ordentlig da, på NHI.
(Et forkurs som jeg slapp å ha, siden jeg hadde jeg hatt matte valgfag, det siste året på handel og kontor, i Drammen, året før da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, en del uker eller måneder etter det her.
Så satt jeg i gangen på NHI der, husker jeg.
Før en forelesning, eller noe, vel.
Jeg satt ved siden av hu Kari da, og ei venninne av henne, som også gikk på NHI da.
‘Skal vi ta en ‘repeat’?’, spurte hu Kari da.
(Repeat, det var en kommando, i programmeringsspråket Pascal, (som vi lærte om på NHI da).
Så dette var snakk om intern NHI-humor da).
‘Nei’, sa jeg.
Mens jeg gliste eller lo litt vel.
(Eller om jeg bare rista på huet).
For hu Kari var egentlig litt som ei dundre, må man vel nesten si.
Spesielt fin var hu ihvertfall ikke.
(Uansett hva han på studietrinnet vårt, fra Hurum, hadde ment.
På den første studentkroa, på Josefines, dette studieåret.
(Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, av Min Bok 2)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Året etter det her, (var det vel).
Så var Magne Winnem og jeg, inne på et diskotek, som lå ovenfor Dagbladet sine gamle lokaler cirka vel, i Akersgata.
Det var et diskotek som det var gratis å komme inn på, (mener jeg å huske).
De hadde noen slags selvlysende tørkeapparater, (eller noe), inne på doen der, (mener jeg å huske).
Men det var nesten bare utlendinger der vel, og nesten ingen damer, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så Magne Winnem stakk ut i retning av utgangen igjen, ganske kjapt, (husker jeg.
Så vi drakk vel maks en halvliter der, tror jeg.
Og akkruat mens vi skulle gå ut derfra.
Så stoppa hu Kari fra skoleåret før, på NHI meg da.
Og sa hei da.
Og hu var vel omtrent den eneste dama der, tror jeg.
Sammen med masse utenlandske menn da.
Jeg sa vel noe sånt som at jeg jobba på OBS Triaden nå, (eller hva jeg dreiv med på den her tida).
Noe sånt.
Også sa jeg vel hadet da.
Og stakk etter Winnem igjen da.
Uten at jeg husker om jeg forklarte det for Winnem at hu der stygge dama hadde runka meg fælt, på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer da.
Det husker jeg ikke helt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg traff vel også hu Kari fra NHI en annen gang, på Oslo City, eller noe vel.
Det året vi gikk sammen på NHI vel.
Da hadde jeg gått rundt på Oslo City, med den grå ranselen min, som faren min hadde kjøpt til meg, skoleåret før, da jeg gikk på Gjerdes Videregående, i Drammen da.
Kari fra NHI lurte på om meg jeg prøvde å virke ‘important’, (eller noe), siden jeg gikk rundt på Oslo City der, med ransel, selv om jeg ikke hadde vært på NHI, den dagen.
Jeg husker ikke hva jeg svarte nå.
Men hvis jeg hadde prøvd å virke important, så hadde jeg vel heller gått rundt med dress og stresskoffert, eller noe, vel.
Men jeg fikk jo ikke lov, til å lage Pizza Grandiosa, hos Jorås-ekteparet, på Abildsø.
Så jeg var ofte sulten, dette studieåret da.
Og jeg måtte jo bytte buss, ved Jernbanetorget der.
(Siden faren min jo hadde sagt det, at NHI lå ved Østensjøvannet, og at jeg derfro jeg burde bo der.
Noe som jo ikke stemte).
Så når 71-bussen stoppa ved Jernbanetorget.
Så ble det ofte mye mer fristende, for meg, å heller gå inn på hamburgerrestauranten Wendys der, på Oslo City, (som åpna tidlig da).
For å kjøpe meg en burger da.
(Siden jeg var så sulten).
Men da ble jeg jo forsinka, sånn at jeg ikke rakk fram i tide, til forelesningene, på NHI.
Så da hendte det noen ganger, at jeg tenkte sånn, at det er ikke noe vits i, å dra hele veien opp til NHI, bare for å ha en eller to forelesningstimer da, (eller noe).
(For det var også litt flaut, å ‘alltid’ være den siste, som dukka opp, på forelesningene, i auditoriet der).
Så da ble det mer fristende noen ganger, (husker jeg), å bare gå rundt og kikke litt, i butikkene, på Oslo City og i resten av Oslo Sentrum der da.
Men da mente visst hu Kari at jeg prøvde å virke important da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så det er mye rart.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Etter det, at Magne Winnem og jeg, møtte hu Kari, den gangen, på det diskoteket, i Akersgata, i 1991, eller noe, vel.
Så har jeg hverken sett eller hørt noe mer fra hu Kari fra NHI.
Men jeg husker at jeg lurte på det, om hu hadde blitt sånn, at hu bare hang med utlendinger og sånn.
Etter at Magne Winnem og jeg, hadde truffet henne, på det diskoteket, i Akersgata der da.
Siden det vel var nesten bare utlendinger der vel.
(Altså for det meste pakistanere, var det vel, hvis jeg skjønte det riktig).
Sånn som jeg husker det.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var fortsatt mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det hadde jeg tenkt å skrive mer om i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 16: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 2)
Da jeg fulgte hu Caroline forresten, fort til Abildsø-kiosken, den fredagen.
(Da hu trodde at jeg snakka om å ‘hoppe i høyet’, når jeg snakka om å gå til høyre).
Så måtte jeg si noe til a da, tenkte jeg, mens vi gikk bort mot kiosken der da, på Abildsø da.
Så sa jeg at, ‘der ligger Lambertseter og der ligger Manglerud’.
Og liksom pekte da.
(For Manglerud og Lambertseter, det er vel stedsnavn, som ihvertfall jeg kjente fra Oslo, fra å ha sett mye på Sportsrevyen osv., under oppveksten).
Men da sa ikke Caroline noe særlig.
Så det virka ikke som om hu var noe særlig interessert, i å vite cirka hvor hu var hen da, i Oslo da.
Men men.
(Siden vel både Lambertseter og Manglerud, vel var mer kjente steder, enn det Abildsø var vel).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
De her to Alarm-damene, de lurte på hvordan de skulle komme seg hjem til meg, etter Alarm-konserten da.
De hadde ikke så mye penger, så de hadde ikke råd, til å ta taxi, hele veien.
Så jeg dro og sjekka T-bane-tidene for dem da.
Og sa at de kunne ta en t-bane, som gikk i 23-tida vel.
(Og som var den siste t-banen da).
Og så ta den til Ryen.
(For 71-bussen slutta å gå litt før T-banen vel).
Og så måtte de ta taxi, fra Ryen, til Abildsø.
Noe som var bare et kort stykke da.
Det var kanskje bare 3-4 minutter, å kjøre, eller noe.
Jeg hadde også måttet ta taxi, fra Ryen en gang.
Når jeg ikke hadde rukket den siste 71-bussen hjem.
Og da hadde bare taxi-sjåføren sagt det.
Husker jeg.
At hvis jeg bare ga han 30 kroner, (eller noe).
Så skrudde han ikke på taksameteret.
Og det var greit for meg, (husker jeg), for jeg var student, og hadde ikke så god råd da.
Så det er mulig at de to Alarm-damene, også fikk kjøre taxi billig da.
(Uten at taksameteret ble skrudd på da).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Også sa jeg det, at hvis jeg sov, når dem kom hjem, (for jeg prøvde å ikke virke så veldig interessert i dem da, sånn at de ikke ble overlegne, for eksempel), så lå nøkkelen til døra, i vinduskarmen.
Sånn at de bare kunne ta nøkkelen i vinduskarmen min, og låse opp inngangsdøra, til Jorås-ekteparet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha dratt tilbake igjen, til køen, utafor Chateau Neuf.
Og fortalt om det her med hvordan de kunne komme seg tilbake, til Abildsø igjen, til Siri Rognli Olsen og venninna da.
Så dro jeg ned til Sentrum igjen, for å møte Magne Winnem der.
Som jeg hadde avtalt.
(Var det vel).
Winnem ville dra til et helt nybygget hotell, ved navn Oslo Plaza.
Som nettopp hadde åpnet, og som var det høyeste bygget i Oslo vel.
Winnem ville gjerne kjøre heisen der, husker jeg.
Og vi kjørte heisen da, (husker jeg), opp gjennom alle etasjene da.
Og kikka litt i baren, i den øverste etasjen der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så dro Winnem og jeg, bort til Grønland, til hu Lill Beate Gustavsen, i Wahls gate der da.
Hu hadde besøk av mange venninner, fra Svelvik.
Det var de ‘kommunist-venninnene’, til søstera mi da.
(Hu som hadde flørta med meg, på Svelvik-dagene, den gangen, blant annet.
Da jeg var på Svelvikdagene, sammen med Espen Melheim, da.
Sommeren 1988, eller noe, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De jentene hadde reke-party der.
Og jeg var sulten, siden studielånet mitt begynte å gå ganske tomt da.
Så jeg spiste masse brødskiver med reker der, husker jeg.
(Så alle de jentene der, de ble vel kanskje ikke så særlig mette, hvis jeg skulle tippe).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Så dro jeg hjem til Abildsø da.
Og jeg la meg vel tidligere enn vanlig, (mener jeg å huske).
Og da de Alarm-damene kom hjem.
Så hadde jeg nesten sovna, husker jeg.
De damene var i godt humør.
Og hu Siri Rognli Olsen, hu ville ligge i vannsenga mi, husker jeg.
(Hu hadde også sagt til hu Caroline, husker jeg.
At jeg kanskje ikke hadde noe imot det, hvis hu også lå i senga mi da.
Eller noe sånt.
Dagen før vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at hu Siri Rognli Olsen, hadde lagt seg sammen med meg.
(I min Super Singel vannseng da).
Så gikk jeg på do, (mener jeg å huske).
Og jeg kom inn på rommet mitt igjen, så lå hu Caroline der, på gulvet, med dyna si tatt vekk, sånn at de nakne beina hennes og den rosa trusa hennes, var synlige da, husker jeg.
(Hu lå liksom og viste seg fram da).
Jeg hadde jo ikke hatt noe privatliv, dagen før.
Så jeg fikk jo ‘benner’n’ da, siden hu var litt sexy, hu 18-19 år gamle Alarm-blondinna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen minutter seinere, (mens jeg lå på ryggen, i vannsenga mi), så tok plutselig hu Siri Rognli Olsen, og lirka ut pikken min, av underbuksa mi da.
Jeg hadde fått ståpikk da, antagelig av å se på at hu Alarm-blondinna lå og blotta seg litt da, (må man vel si), på gulvet, i hybelen min da.
Og så begynte bare hu Siri Rognli Olsen å ri meg da.
I vannsenga mi der da.
Og hu var jo den skikkelige dundra, (må man vel nesten si).
Og jeg var litt redd for å få Aids, (siden det var den tids store skrekk liksom, at man kunne dø av aids, hvis man hadde ubeskyttet sex da).
Så jeg både ville og ikke ville dette. (på en måte da).
Men hvis jeg hadde vært med, på å bestemt dette selv, så ville jeg nok det, at vi skulle ha brukt kondom, ihvertfall.
Men jeg ble rimelig paff da, og flau og overrasket da.
Av å plutselig ble ridd, i vannsenga mi der, på Abildsø, liksom.
Så jeg sa ikke noe da.
Men etter noen minutter, så gikk det for meg da, husker jeg.
Og hu Siri Rognli Olsen hoppa av meg igjen da.
Og da gikk jeg inn på badet igjen, husker jeg.
For å vaske pikken min i vasken der da.
For jeg var redd for å få Aids da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Siri Rognli Olsen, hu hadde forresten fortalt om det, at ei venninne av henne.
Hu hadde bådde sopp og flatlus, og det som var da.
(Hvis det ikke var sopp og klamydia da).
Noe sånt.
(Kanskje det var hu Caroline, som hadde dette?
Og at hu Siri Rognli Olsen, tulla med hu Caroline da?
Hvem vet).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Men men.
De Alarm-damene, de dro tilbake til ved Mjøsa der vel og til Trondheim/Ranheim da, dagen etter det her da.
Og jeg hadde påskeferie, (mener jeg å huske).
Så jeg dro til Sand da.
Det er mulig at jeg fikk låne penger til toget, av hu Lill Beate Gustavsen.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men jeg sneik med toget uansett husker jeg.
Jeg gikk av toget på Jar, (eller noe), for det ble billettkontroll, (mener jeg å huske).
Også tok jeg det neste toget derfra da.
Til Drammen da.
Men da hadde jeg ihvertfall penger igjen til bussen, til Sand.
For den var det rimelig vanskelig å snike på, (for å si det sånn).
Også fikk jeg kanskje lånt noen penger da, (av bestemor Ågot, eller noe).
Fram til pengene fra sosialkontoret på Ryen begynte å komme inn, på kontoen min, (var det vel kanskje).
Jeg fikk dekket både 2500 i husleie og drøye 3000 kroner til livsopphold, i måneden, de siste tre månedene, som jeg bodde på Abildsø der da.
Så det var en ‘bra timelønn’, som jeg sa, til min tremenning, Øystein Andersen, en gang jeg besøkte han, ute i Lørenskog, det her skoleåret, husker jeg, (siden det møtet jeg var på, hos Ryen Sosialkontor, bare tok en halv time, eller noe, da).
(Liksom for å fleipe litt bort det, at jeg måtte gå på sosialen da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, hadde jeg tenkt meg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 77: Enda mer fra Sand, (del 2)
En gang, sommeren 1989, så begynte faren min, å chatte med meg, i gangen, i huset til Ågot.
Solveig, (telegrafisten på Scandinavian Star), kjente en som eide noen studenthybler, (som jeg tror at var Anker Studenthybler), i Oslo.
Faren min sa at det ble avgjort ved loddtrekning, om man fikk hybel der.
Jeg sa det var greit, at han sa til Solveig, at jeg var interessert, i å være med på en sånn loddtrekning da, for en sånn studenthybel da.
Derfor gikk dette med hybel i Oslo, litt i glemmeboka, for meg.
Men så, i juli, (eller om det var i august), en gang, så sa vel faren min fra om, at jeg ikke hadde fått plass, hos de studenthyblene, til hu Solveig da.
Så da måtte jeg sette inn annonse i Aftenposten, husker jeg.
NHI hadde noe de kalte for løpende opptak.
Så jeg fikk ganske tidlig svar, fra NHI, om at jeg hadde kommet inn der.
På et to-års NHI-kandidat-studie, (som de kalte det), i Informasjonsbehandling da.
Jeg ringte Aftenposten.
Jeg jobba jo 9-17 vakter, eller noe, på CC Storkjøp.
Hvis det ikke var 10-18 vakter, eller noe.
Og jeg hadde jo merka at Ågot hadde begynt å bli litt senil.
Og jeg syntes også at Ågot kanskje var litt dum og barnslig osv.
Og litt umoden da.
Så jeg ville ikke at Ågot skulle svare telefonene.
For jeg orka ikke noe tull da, for å si det sånn.
(Hu hadde jo ‘gura’ om den underbuksa til faren min, osv.
(Jeg var vokst opp på landet.
Og det å kjøpe underbukser, det var kanskje litt vanskelig da.
Det var kanskje litt flaut, for det første.
Og for det andre, så måtte man jo skjønne størrelsene og sånn da, på underbuksene.
Og jeg var ikke så flink i klesforretninger da.
Og jeg var vant til å få sånt som underbukser og sokker, av mora mi da, da jeg bodde i Larvik.
Så sånn var det).
Og Ågot kalte meg jo for Runar, istedet for Erik, osv).
Så jeg skrev noe sånt som at ‘rolig student søker hybel i Oslo’.
Og at folk skulle ringe, enten før klokken 16.
(For da kunne dem prate med onkel Håkon, nede på verkstedet).
Eller etter klokken 20.
(For da var jeg hjemme fra jobb, i Drammen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rich Hudson og dem, de hadde forresten fått Sky-antenne, av Soutwick Council, (eller noe), den sommeren, husker jeg.
Jeg var litt ovenpå, når det gjaldt sånn.
Siden jeg jo blant annet hadde vært den første, på Bergeråsen, som hadde fått video, TV-spill, elektronisk spill og digitalt armbåndsur, osv.
Hudson var vant til at jeg latterliggjorde deres engelske arbeiderklasse-hjem litt da.
Og fortalte om hvordan jeg var vant til å ha det, på Bergeråsen, og sånn, da.
(Jeg fikk jo mye ting, under oppveksten, så det var kanskje nesten som å vokse opp i USA.
Jeg hadde to TV-er, på 80-tallet, video, vannseng, oppvaskmaskin, ‘konge-stol’, datamaskiner, videokamera, brusmaskin, osv., osv.).
Rick og Tina Hudson, de sendte meg inn, til naboen deres.
(Ikke hu som hadde begravd en baby i hagen.
Men til de andre naboene, som også hadde språkstudenter boende hos seg, om somrene.
Og hvor mannen i huset noen ganger var med, på å spille fotball, i hagen, hos Hudson og dem da.
En høy kar med mørkt hår vel).
Kona i huset viste meg en telefonautomat, som hu hadde kjøpt.
Man skulle putte mynter, på en automat, og så kunne man ringe da.
Jeg lo jo fælt da, siden noen ville ha en sånn mynt-telefon, i sitt eget hjem, liksom.
Dette var ikke noe jeg hadde sett i Norge.
Men jeg skjønner det nå, hvis den her ekteparet, syntes at jeg var uhøflig.
Men jeg hadde jo gått Markedsføringslinja og sånn, på handel og kontor da.
Så jeg var vel en sånn utadvendt type da, på denne tiden.
Som kunne gå rett inn i huset til folk, og prate med dem om alt da.
Det er mulig.
Men jeg skjønner det hvis dem egentlig ble sure.
For jeg var vel ganske ovenpå da.
Og prata liksom dritt om arbeiderklasse-tinga dems da.
Men Rick og Tina Hudson, de liksom fyrte meg opp ganske mye da.
Og fikk meg til å prate dritt om naboene sine da.
Ved å fortelle meg om ting de hadde kjøpt, (før de sendte meg inn dit), som jeg syntes var dumme da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før jeg dro til Brighton, så ga jeg en konvolutt og en tier kanskje, til Andre Willassen da.
For å få han til å sende meg vitnemålet mitt.
(Hjem til Ågot da).
Siden jeg ikke fikk vært med på skoleavslutninga, på Gjerde.
Siden Cecilie Hyde hadde fått meg til å bestille billett til England, på den samme dagen, som skoleavslutningen var da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Da jeg kom tilbake til Norge igjen.
Så jobba jeg vel på CC, en dag da.
Ihvertfall så gikk jeg innom Vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen da.
Og da ga faren min meg vitnemålet mitt, fra Gjerde.
Det var mest fem-ere, men også en to-er i Matte Valgfag, husker jeg.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel vel.
Så fikk Magne Winnem meg til å skulke, noen av de matte-timene.
Og jeg syntes at han matte valgfag-læreren var noe helt forferdelig ustrukturert da.
Og også for streng mot meg, syntes jeg.
Men men.
Jeg hadde jo allerede kommet inn, på NHI, så det spilte ikke så stor rolle, husker jeg, at jeg syntes.
Men det var høyt fravær, på vitnemålet.
Det var sånn, at jeg nesten ikke fikk karakter, i Sos. Øk., husker jeg.
For jeg lå helt på grensa.
Sos. Øk.-lærer Herbjørnsen, han sa det, i en time, (når jeg hadde forsovet meg vel), at jeg hadde for mye fravær, i Sos. Øk., så jeg kunne bare gå igjen.
(Når jeg kom inn i timen da).
Man kunne ha 10 timer fravær, i løpet av skoleåret, og jeg hadde da akkurat 10 timer fravær da.
(Som jeg skreiv opp, og holdt oversikten over, i en skoledagbok, eller noe, da).
Jeg kontaktet klasseforstander Karlsen, og forklarte det, at Herbjørnsen hadde hivd meg ut, av klasserommet da.
Og sagt at jeg hadde for høyt fravær.
Jeg mente at det måtte være sånn, at når grensa var 10 timer.
Så var det greit å ha 10 timer fravær.
Men ikke 11 timer.
Så jeg mente at jeg ikke hadde gått over grensa da.
Og det mente vel Karlsen også, tror jeg.
Han tok en chat med Herbjørnsen ihvertfall.
Og jeg fikk så fortsette, å ha Sos. Øk. da.
Og dette var vel rundt påsketider vel, at denne episoden oppstod, i en av Sos. Øk.-timene, til Herbjørnsen da.
Og etter påske, så skjerpa jeg meg da.
Så jeg hadde ikke så mye fravær, etter påske.
Så jeg fikk karakter i alle fag da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg var litt flau, sommeren 1989, over alt fraværet, på vitnemålet mitt.
Jeg var kanskje blakk, etter Brighton-turen og russetida.
Så jeg skulle kanskje sitte på med faren min, tilbake til Sand, eller noe.
Jeg kjeda meg ihvertfall, husker jeg.
Samtidig, så hadde jeg jo hatt Kontorfag, i første klasse, på handel og kontor.
Så jeg tenkte at jeg kunne leke meg litt, med kopimaskinen, som stod der.
Mens jeg kjeda meg da, i Vannsengbutikken, i Tordenskiolsgate, i Drammen da.
Jeg dreiv og tygde på noe tyggegummi.
Jeg tok ut en bit tyggegummi, fra kjeften, og klinte tyggegummien over fravær-tallet da, på vitnemålet.
(For enten antall dager eller timer).
Også skulle jeg se, om det tall-feltet, ble blankt da, på kopien.
Noe det vel ikke ble.
Dette var bare noe jeg gjorde for morro skyld, siden jeg kjeda meg der, i Vannsengbutikken da.
(Jeg var ikke så hjemme der.
Siden jeg var uvenn med Haldis da, under hele oppveksten.
Og dette liksom var mest Haldis sin butikk da.
Så det vitnemålet, det var omtrent det eneste jeg kunne ‘drive med’, mens jeg holdt på å ‘kjede meg ihjel’ der da).
Det var stille i sommerferien, og ingen kunder der, husker jeg.
Det var ikke så smart, å tulle, med å ta tyggegummi på vitnemålet, merka jeg.
For den var umulig å få bort igjen, merka jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Men jeg tok det ikke så nøye, for jeg hadde jo allerede kommet inn på NHI.
Og da var det jo papirene fra NHI, som telte, når man var ferdig der da.
Tenkte jeg.
Så jeg tulla egentlig bare fælt.
Men jeg gjorde egentlig ikke noe galt da.
Jeg hadde ikke tenkt til å bruke den forfalskede versjonen, av vitnemålet, fra Gjerde, til noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg stod sånn, og tulla, med det vitnemålet.
Så dukka Viggo Snoghøj, (Haldis sin bodybuilder-sønn), opp i vannsengbutikken der.
Og kom med en, (ganske overlegen vel), kommentar, til meg da, om at jeg dreiv og tulla med vitnemålet da.
Også gikk han ut igjen.
Viggo Snoghøj, (kjent som Viggo Snowhill i USA), han bodde vel egentlig i Danmark, (på den her tiden), tror jeg.
Men han var kanskje på sommerferie-besøk, hos Haldis og dem, (i Norge), da.
Noe sånt.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Viggo forsvant ut av Vannsengbutikken igjen, like raskt som han hadde dukket opp der.
Så jeg fikk ikke forklart for han, at jeg allerede hadde kommet inn på NHI.
Og at jeg bare tulla med vitnemålet fra Gjerde, siden jeg kjeda meg fælt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble vel også kanskje litt sur, siden faren min hadde vitnemålet mitt der.
Det skulle jo egentlig ha dukket opp med posten, hos Ågot, mener jeg.
Jeg ba jo Willassen, om å sende det.
Men hva som egentlig hadde skjedd, siden vitnemålet mitt var i Vannsengbutikken, og ikke hos Ågot.
(Da jeg kom hjem fra England).
Det vet jeg ikke.
Faren min forklarte ikke noe om hvordan han hadde fått tak i vitnemålet mitt.
Han bare sa noe sånt som at ‘her er vitnemålet ditt’, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da ble vel jeg opptatt av å kikke på det da.
For å se hvilke karakterer jeg fikk.
Eller det visste jeg vel, for det hadde Karlsen lest opp, i en time, på skolen, en av de siste dagene.
Og da gjorde han et stort poeng ut av det, at jeg fikk en 2-er i matte valgfag og en 3-er i Sos. Øk., husker jeg.
Enda jeg vel omtrent hadde flest 5-ere, av alle i klassen, vil jeg nok nesten tippe på.
Men Karlsen liksom hevet stemmen da, når han fortalte om at jeg hadde fått 3-er i Sos. Øk., osv. da.
Sånn at den ‘opplesings-seansen’ hans, ble som noe dramatisert nesten, (sånn som jeg husker det).
Så folk som ikke fulgte med, i timen.
Men bare våkna av Karlsen ble dramatisk da.
De må vel ha trodd at jeg fikk skikkelig dårlige karakterer, eller noe.
Når jeg egentlig kanskje fikk best karakterer, av alle på datalinja ihvertfall.
Hvis jeg skulle gjette.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Geri hadde mobba meg, da han var ‘narver’, utafor Prima på Sand.
Etter at jeg hadde flytta til Ågot da.
Han syntes vel at jeg så for fin og sossete ut.
Med mine nye sossete Levis-gensere, fra Drammen.
Og med min vel litt kanskje jålete pigg/gele-frisyre.
Så Geri begynte å kalle meg ‘Erika’ da, husker jeg, noen ganger, den siste tiden, før jeg flytta til Oslo.
Dette var mens jeg bodde på Sand.
Og jeg hadde ikke lenger leiligheten min, i Leirfaret 4B.
Og Geri, han var i denne narver-gjengen da.
Men det var ikke jeg, for å si det sånn.
Jeg var ikke i noen gjeng.
(Selv om søstera mi var i Lyche/Depeche-gjengen.
Så var ikke jeg det.
Jeg kjente bare en del av folka i den gjengen.
Og det var også en ganske pysete gjeng, sånn som jeg skjønte det.
Omtrent som en Goth-gjeng kanskje.
Som tenkte mye på hvordan de så ut og sånn da.
Og som kanskje ikke var noe flinke til å slåss, og sånn.
Hvem vet.
Cecilie Hyde, sa seinere, etter at jeg flytta til Oslo, at hu ‘hadde det i kjeften’.
‘Det har jeg og’, svarte Magne Winnem da.
En helg de begge var på besøk hos meg, samtidig, i Haldis sin leilighet, i Uelands gate da.
I august 1989 da.
Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, da Geri kalte meg for ‘Erika’.
Dette var jeg ikke vant med, av mobbing, fra før.
Så det endte vel med, at jeg ikke gjorde noe.
Jeg var ikke vant til å bli mobba, på skolen eller jobben. (på den her tiden).
Det var kanskje fordi jeg var på den samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold da.
Jeg følte meg ihvertfall ganske ‘important’ da, dette skoleåret.
Siden jeg hadde kommet inn på den avtalen da, som var for elever med gode karakterer da.
Og siden jeg hadde fått busskort, som gjaldt mellom Drammen og Bergeråsen da.
(Siden jeg var på den samarbeidsavtalen da).
Og siden jeg hadde fått meg jobb på CC, osv.
Så jeg tok det kanskje ikke så nøye, disse kommentarene fra Geri da.
Siden jeg var ganske ovenpå, på den her tiden da.
Siden jeg hadde så stor suksess, på skolen, osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første skoledagen min, i Oslo.
Så skulle jeg ta buss og tog, til Oslo, sa faren min.
Men jeg klagde, for den første bussen gikk ikke tidlig nok.
Da måtte jeg sitte på med Bertil, sa faren min, inn til Drammen.
Så en kamerat av faren min, som het Bertil.
Han venta på meg, ved butikken på Sand da.
I 6-7 tida, en morgen, rundt 18. til 20. august, i 1989 da.
Han hadde en gammel Volvo Amazon, eller noe, tror jeg.
Og jeg fikk sitte på med han, (som jeg syntes at var nokså mye som en sånn original, eller noe), inn til togstasjonen i Drammen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde, hun lånte meg noe musikk, sommeren 1989.
Mens jeg bodde hos Ågot da.
Hu lånte meg en maxi-singel/EP, med Martin Gore, som het Counterfeit, eller noe, vel.
Det var cover-versjoner, som Martin Gore, i Depeche Mode, hadde spillt inn da.
Jeg vet ikke hvorfor Cecilie Hyde ville låne meg denne plata.
Hu syntes kanskje at jeg ligna på Martin Gore da, eller noe.
Hva vet jeg.
Hvem vet.
Hyde lånte meg også en kassett, (var det vel), med Ole I Dole.
(Altså Ole Evenrud da).
Hyde likte spesielt sangen, ‘hvis jeg var Gud’, fortalte hun meg.
Jeg hadde jo stereoanlegget mitt, fra Leirfaret, stående inne på rommet, til Pia og meg, på Sand der da.
Og en gang, som jeg spilte musikk der, (husker jeg).
En fridag, fra jobben i Drammen vel.
Så var Inger, (kona til Runar), utafor huset til Ågot der.
(Og rett utafor vinduet ‘mitt’ da).
For å plukke plommer, fra plommetreet, til Ågot.
(Uten at jeg hadde fått med meg det, at Inger hadde dukka opp der).
Jeg satte på musikken høyt, husker jeg.
Og spilte den ‘hvis jeg var Gud’, av Ole I Dole, rimelig høyt der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde var glad i bøker.
Hun spurte ofte, ‘Har du lest Beatles da?’, til folk, (sånn som jeg husker det).
Da mente hun ikke bandet Beatles, skjønte jeg etterhvert.
Men en ungdomsroman, som var nesten litt som den Lillelord-boka, (av Johan Borgen), som norsklærer Samland, på Sande Videregående, hadde fått oss til å lese, året før da, da jeg gikk andre året, på handel og kontor, på Sande Videregående da.
Lillelord, det var vel den første boka jeg leste, tror jeg, som ikke var krim eller historie da.
Før det, så hadde jeg lest masse krim-bøker, av forfattere som Follett, McLean, Bagley, Le Carre og Ludlum.
Bøker som jeg hadde kjøpt, som pocket-bøker, på Varemagasinet Lyche da, i Drammen.
(De hadde stort utvalg i krim pocket-bøker der, husker jeg).
Jeg hadde også lest to danske, historiske bøker, om Napoleon.
Som jeg hadde fått av Arne Thomassen.
En gang jeg besøkte mora mi i Larvik.
(Og de bøkene, de lurer jeg på om ka ha vært etter Holger Adeler, eller noe.
Siden de var på dansk.
Og de lå i en eske da, (sammen med mange andre bøker), i garasjen til mora mi og Arne Thomassen.
Under en blokk, i Hestehavna der da, på Tagtvedt, i Larvik).
Så sånn var det.
Men men.
Jeg hadde også lest noen Morgan Kane-bøker, skrekk-bøker og sex-historie-bøker, som faren min hadde kjøpt selv, eller tatt med opp fra Haldis.
For noen av Morgan Kane-bøkene jeg leste, (blant annet den om en kar som brukte en avskjært kvinnepupp, som tobakkspung, eller noe), var egentlig Jan Snoghøj sine da, skjønte jeg.
Men faren min tok de med opp til Leirfaret.
Av en eller annen grunn.
Enda han vel ikke leste de der selv.
(For han var der aldri lenge av gangen.
Eller så og si aldri, ihvertfall).
Dette var den første tiden jeg bodde i Leirfaret, husker jeg.
For jeg husker at jeg leste de Morgan Kane-bøkene.
På senga.
I det første soverommet, som jeg hadde der.
Altså før faren min satte inn en vannseng, i Leirfaret 4B der da.
På det største soverommet.
(Så jeg pleide å lese Morgan Kane-bøker da, som 10-11-12 åring, eller noe, kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Men men).
Hyde ‘hypet’ også andre forfattere, som jeg ikke hadde hørt om.
Hun hypet jo ‘Beatles’ og Lars Saaby Christensen.
Men hu hypet også Ingvar Ambjørnsen og en bok han hadde skrevet, som het ‘Hvite Niggere’, husker jeg.
Hvite Niggere handlet om Ambjørnsen sin oppvekst, i Larvik vel.
Og jeg husker at Ambjørsen skrev om at de dro på telttur.
Og at de hadde sett nabojenta si naken mange ganger.
For hu hadde epilepsi.
Og hver gang hu besvimte tre ganger, og tok ‘en trippel’, som Ambjørnsen skrev.
Så kom det ei nabokone ut.
Og reiv av hu pene nabojenta hans buksa og trusa.
Og stakk en stikkpille, oppi rumpa på henne.
(Eller noe).
Mens alle de andre ungene i bakgården der visstnok stod og så på da.
Så man kan kanskje si det.
At jeg ikke bare er inspirert litt av Knausgård og Åpen Post, (og kanskje også litt av Hamsun, siden jeg har lest mange av hans bøker, opptil to ganger vel).
Men jeg hadde også lest Ambjørnsen og Lars Saaby Christesen, og Johan Borgen allerede, i slutten av tenårene.
Etter råd fra norsklærer Thor Samland og Cecilie Hyde, (min søsters venninne), da.
Så det er kanskje derfor at jeg tar med om alt som har skjedd, i detalj da.
Også når det gjelder pupper, osv.
Siden jeg har lest Ambjørnsen og sånn da.
Når han skriver, om ting fra sin ungdomstid, i Larvik, vel.
(Selv om jeg ikke kan huske å ha sett Ambjørnsen, da jeg bodde i Larvik.
Så det er ikke sånn at jeg visste hvor han bodde, eller noe.
Han bodde nok i en annen del av Larvik, enn meg, vil jeg nok kanskje tippe på.
Selv om jeg veit hvor den ene fabrikken han jobba på.
(Rockwool vel).
Ligger hen.
Den ligger vel ut mot Østre Halsen der, fra Larvik, tror jeg.
(Sånn som jeg har skjønt det, ihvertfall).
Isåfall, så gikk vi gikk forbi den fabrikken, når vi gikk i 17. mai-toget, med Østre Halsen skole.
17. mai 1978 da.
Da jeg gikk i første klasse.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Kanskje Ambjørnsen var på jobb, på Rockwoll da?
Når jeg gikk forbi i 17. mai-toget der.
(Den dagen rektor Ness, på Østre Halsen skole, døde).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Men men.
Den tida, som jeg bodde hos Hyde, i Svelvik.
Det vil si rundt russetida da.
(For Hyde inviterte jo meg, til å bo hos henne litt, siden hu hadde bodd, i 2-3 måneder vel, mye hos meg, i Leirfaret 4B der da).
Hyde fant fram en bok, i Svelvik, til meg.
Hu spurte, ‘har du lest ‘Uten en tråd’ da?’.
Og fant fram Jens Bjørnebo sin halvpornografiske roman, til meg.
Den boken hadde jo vært forbudt, i Norge, på 70-tallet vel.
Noe sånt.
Det var jo ikke så mye annet å gjøre der.
Så jeg leste den boka da.
Det var noe pornografiske greier, husker jeg.
Som gjorde meg rimelig kåt da, husker jeg.
Jeg husker at jeg lå i dobbelsenga til ‘mor’ og leste.
Mens Cecilie Hyde, lå og sov der, (ved siden av meg, i senga), med klærna på da.
Jeg må innrømme at jeg tok meg en ‘stille Anders’ da.
(I senga til ‘mor’ der da).
Siden jeg ble så kåt av å lese den boka da.
Og dagen etter, så skjønte Cecilie Hyde det, (at jeg hadde runka), tror jeg.
For jeg overhørte at hu sa det til søstera mi.
At ‘hva hvis mor … senga’.
Noe sånt.
Men jeg hadde ikke ‘sperma’ i senga til mor da.
Jeg fant vel noe dopapir på doen dems, eller noe, og fikk sæden ned i doen vel, på en eller annen måte da.
Men men.
Men hvordan Cecilie Hyde skjønte det, at jeg hadde runka, i senga til ‘mor’.
Mens jeg leste i den ‘porno-boka’, til Bjørnebo da.
Og mens Hyde lå og sov, i senga, ved siden av meg der.
Med klær på.
Det veit jeg ikke.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og hvorfor jeg lå i senga til ‘mor’.
Det var fordi at ‘mor’ var på ferie, eller noe.
Og fordi at jeg ikke hadde noe eget rom der.
Og hvorfor Hyde også lå i den senga.
Det veit jeg ikke.
Jeg var jo i russetida, og tok ikke det så nøye, siden Hyde hadde klær på og sånn da.
Så var ikke dette som noe spesielt seksuelt for meg.
For jeg var jo vant til å se russejenter som sov, med klær på, osv., når de russejentene, fra Drammen, som Tim Jonassen, i klassen, kjente, henta meg hos Hyde da, i Svelvik.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i Leirfaret 4B, så hadde jo Pia og Cecilie pleid å ligge, i vannsenga ‘mi’, sammen med meg da, de første nettene, etter at de flytta inn der.
Det var jeg også vant til, fra tidligere på 80-tallet.
At Christell og Gry Stenberg og Tom Ivar Myrberg osv., lå i den senga sammen med meg der da.
(Alle med klær på da).
Siden vannseng var så kult da, på 80-tallet.
Så ‘alle’ liksom ville prøve det da, å ligge i den vannsenga da.
I den ‘gjengen’ vår da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde nevnte vel også en bok, som het ‘Den store revejakta’, av Ambjørnsen.
Men det var vel ikke sånn, at jeg lånte den først, tror jeg.
Det var vel ‘Hvite Niggere’, som jeg lånte først, av henne og søstera mi, tror jeg.
Selv om jeg nok syntes at det navnet på den boka, nok var litt rart da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom hjem fra England.
(Sommeren 1989 da).
Og var ferdig, med å lese den ‘Watership Down’-boka.
(Som jeg hadde fått låne av Pia da.
Etter råd fra henne da).
Så hadde jeg ikke noen bøker, å lese på, husker jeg.
Så jeg prøvde meg, på en bok jeg fant, i bokhylla til Ågot da.
Jeg hadde vel også lest ‘Mysterier’, av Hamsun, denne sommeren, tror jeg.
En bok jeg likte godt, og som jeg hadde fått av mora mi til jul, tror jeg.
Noe sånt.
Men jeg så gjennom bokhylla til Ågot da.
Men ikke noen bøker fristet.
Jeg lurte litt på noen russiske klassikere, som stod der.
Det stod en eller to russiske klassikere, i den bokhylla der, (husker jeg).
(Oversatt til norsk da).
Jeg prøvde meg på en av de da.
(‘Stille flyter Don’, eller noe, tror jeg.
Men det kan også ha vært en helt annen bok.
(Men det var ihvertfall en bok av en russisk forfatter da, det husker jeg).
Det er mange år siden det her, så jeg husker ikke helt).
Men den russiske boka.
Den måtte jeg bare legge fra meg, husker jeg.
Den klarte jeg ikke.
Den var så ‘fæl’, hadde jeg nesten sagt.
Jeg fiksa ikke å lese den.
Den var kjedelig og sånn da, husker jeg, at jeg syntes.
Den bydde meg nesten imot, etterhvert, å lese, husker jeg.
(Siden den var så kjedelig, osv).
Selv om jeg prøvde å lese den.
For jeg prøvde å skjønne hva den boken gikk ut på da.
Jeg prøvde kanskje å analysere den boken litt da.
Av nysgjerrighet kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg ikke fant noe interessante romaner, i bokhylla til Ågot.
(De fleste bøkene der, var nok noen Øivind hadde kjøpt, vil jeg nok tippe på).
Så leste jeg litt i den Kinsey-rapporten der, husker jeg, en gang.
Kinsey-rapporten, det var en bok, (en da ganske kjent bok vel), om sex-vanene, til det amerikanske folket, etter krigen, mener jeg.
Hvorfor Øivind hadde kjøpt den, (i sin tid), det veit jeg ikke.
Men han var vel nysgjerrig da kanskje.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det stod for eksempel der, i den boka, at så og så mange av amerikanerne, hadde forsøkt seg på, å ha sex med dyr, osv., da.
Dette var visst vanligst på landet, (mener jeg at det stod).
Noe jeg syntes var artig da.
At besteforeldrene mine hadde en sånn bok, hvor det stod om sånne her rimelige tabuiserte ting da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Natta før jeg forsov meg, til jobben på CC Storkjøp, forresten.
(Sommeren 1989, under Svelvikdagene).
Så lå vi en del kjente av Cecilie Hyde, og sov, i kjelleren, i huset til ‘mor’ der da, i Svelvik.
Hyde hadde en del folk på besøk, siden det var Svelvikdagene da.
Folk syntes vel at det var artig, med fest og feiring og sånn da.
Jeg kjente få av disse, som var ungdommer vel.
Og husker dem bare ganske vagt.
Men jeg husker det, at Hyde satte på radioen, nede i kjelleren til ‘mor’ der da.
Før vi sovna.
Og da var det Nattønsket.
(Eller noe).
På NRK radio da.
Noen hadde ønsket å høre DumDumBoys, med ‘Slave’.
Og den hørte vi på da.
Og Hyde syntes det var bra da, (og nesten utrolig vel), at NRK spilte så bra musikk, (til en forrandring), akkurat da hu skrudde på radioen.
Husker jeg.
Dette var vel første gang, som jeg ordentlig hadde lytta, til DumDumBøys.
Og skjønt litt av hvordan musikken til det bandet egentlig var da.
På Bergeråsen, så pleide vi vel å si noe sånt som at, ‘bra til å være norsk’, om norsk musikk, og sånn da.
Så musikk på norsk.
Det var jeg ikke så vant til å ta seriøst da.
Men denne sommeren, så hadde jeg jo prata med hu frike-dama, i Stavern.
Som hørte på Jokke og Valentinerne da.
Og Hyde hørte jo på DumDumBoys, og syntes at det var bra musikk da.
Så det var kanskje litt de rare ‘frike-damene’, som fikk meg til å begynne å ta norsk musikk og litteratur, på alvor igjen.
Sammen med norsklærer Thor Samland da, på Sande Videregående.
Og mora mi da, som ga meg bøker av Knut Hamsun, i julegave da.
På det meste av 80-tallet, så hadde jeg vel vært ganske amerikanisert vel.
(Som min far kanskje vel.
Eller ihvertfall Haldis vel).
Men på 90-tallet, så begynte jeg vel å høre mer på norsk musikk og sånn og, tror jeg.
Selv om jeg jo hadde sett på norsk TV mye også, på 80-tallet.
Jeg pleide alltid å se på Halv-Sju og Midt i Smørøyet, sammen med den ‘Havnehagen-gjengen’ mye da, på 80-tallet.
Og jeg hørte jo på norske band noen ganger og.
Som the Kids da.
Og hadde også kjøpt to singler, av de norske artistene, Jan Teigen og Janniche.
(På Lyche Platebar, i Drammen, på begynnelsen av 80-tallet da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har fortsatt litt mer her, på den notatboka mi, over ting som skjedde, dette siste året, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989.
Det får jeg prøve å skrive mer om, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
