johncons

Stikkord: Svelvik

  • Mer fra Nordre Vestfold




    Hei,

    Erik Ribsskog 30. september kl. 10:19

    er det du som er fra Berger, og var ute etter han Bergen?

    Søstera mi, Pia Ribsskog, slapp han inn i huset mitt, i 1988, og han ville ikke gå, (men var som en klegg), så jeg visste ikke hvordan jeg skulle bli kvitt han, på 2-3 dager.

    Søstera mi sa han var livredd deg.

    Jeg skal ikke si at jeg visste hvem du er, (og jeg var ikke så oppdatert, om Berger-ting, for jeg hadde kommet inn på Gjerdes VGS., i Drammen det året, på en sammarbeidsordning, mellom Vestfold og Buskerud), men hva var det som foregikk da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Odd Rune Olaussen 30. september kl. 17:44 Rapporter

    ?????????? Nå skjønner jeg ingen ting.

    Erik Ribsskog 30. september kl. 17:49

    Bare lurte på om det var du som bodde på Berger, på 80-tallet.

    Og skulle banke opp en som het Arve, fra Bergen?

    Odd Rune Olaussen 1. oktober kl. 15:44 Rapporter

    Nei det var nok ikke meg.Men jeg har vanket på Berger før.

    Erik Ribsskog 1. oktober kl. 16:07

    Ok,

    faren min, Arne Mogan Olsen, flytta fra meg, da jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen.

    Så jeg satt mye aleine, og så på TV og leste avisa osv.

    Jeg var mye i Larvik og besøkte mora mi, og jobba og gikk på skole i Drammen et år, og var i England, på språkreise, om sommerne.

    Så jeg vanka ikke så mye på Berger.

    Men søstera mi, Pia Ribsskog, hu vanka mye rundt omkring, på Berger, i Svelvik, og i Drammen osv.

    Så hu veit du kanskje hvem er.

    Det var hu som fortalte meg om det her da, men hu da ikke 'Odd Rune Olaussen', hu sa 'Rune Olaussen' da.

    Men men.

    Grunnen til at jeg prøver å finne ut av det her, er at jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.

    Og jeg ble forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog sin samboer, sin gård, i Kvelde, ved Larvik, i 2005.

    Men politiet vil ikke si meg hvem den her 'mafian' er, og de vil ikke etterforske at jeg nesten ble drept, i 2005, i Kvelde.

    Så jeg prøver å grave litt i gamle dager, for å prøve å finne ut, om grunnen til at jeg blir forfulgt, er noe i gamle dager da.

    For jeg jobba som butikksjef i Oslo, og gikk på ingeniørhøyskolen.

    Så jeg var liksom ikke noe kriminell, eller noe.

    Så det her skjønner ikke jeg noe av heller.

    Men men.

    Du kjenner kanskje en av foreleserne mine, fra NHI, som heter Lasse Berntsen.

    Han bor visst nede i Holmestrand.

    Han tulla, på begynnelsen av 90-tallet, da han sjekka damer, og sa han var belgisk professor, visstnok.

    Ifølge noen medstudenter, på juleballet til NHI, på Rica Holmenkollen vel, jula 1989 da.

    Men men.

    Så jeg skal ikke forstyrre noe mer, og beklager hvis jeg forstyrra feil person.

    Bare lurte på hva som foregikk, siden Arve/Bergen, rømte hjem til meg da.

    Og søstera mi slapp han inn da, og han var vanskelig å få ut igjen, for å si det sånn.

    Jeg trodde han skulle gå sjæl, når kvelden kom.

    Men det skjedde ikke gitt.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Fra da jeg var på juleball, med NHI, på Rica Holmenkollen Park hotell, heter det vel.

    I desember 1989.

    Så hadde de i student-unionen, (eller hva det var).

    De hadde leid et eget t-bane tog.

    (Eller ‘trikk’ som de kalte det, på de vestlige banene, i 1989).

    Som gikk fra Stortinget det og det tidspunktet da.

    Før jula 1989.

    Og jeg hadde dress da, (men ikke smoking da, men jeg hadde mørk dress, ihvertfall).

    Men det var ‘propell’-tvang da.

    Som ‘dress-code’.

    Altså det var sånn, at menna skulle ha sløyfe.

    Og det måtte jeg kjøpe, på Oslo City, i en slips-butikk der.

    Og den sløyfa, den skjønte jeg ikke helt hvordan jeg skulle feste.

    Men men.

    Men jeg hadde en pen borddame der, husker jeg ihvertfall.

    Som jeg vel aldri så hverken før eller siden.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og jeg var litt nervøs.

    For juleballet, eller russe-ballet, var det kanskje.

    I Drammen.

    På Park hotell.

    Der hadde jeg bomma på ‘dress-code’-en.

    Og hadde ikke hverken sløyfe eller slips vel.

    Så jeg var litt nervøs, før det her NHI-juleballet.

    Så jeg spiste nesten ikke, i dagene før da, husker jeg.

    Og vi fikk ikke så mye mat der.

    Så jeg var så sulten.

    Og vi var langt oppe i Holmenkollen der.

    Uten noen muligheter til å kjøpe mer mat.

    Så jeg klagde i resepsjonen.

    Og til slutt, så henta han karen i resepsjonen der.

    (En litt eldre kar).

    Han henta et stykke kokt kjøtt, av noe slag.

    (Oksesteik?).

    Til meg, på kjøkkenet.

    Etter at jeg klagde masse.

    (Jeg var litt pussa da).

    For det var ikke noe sted man fikk kjøpt mat der.

    Men men.

    Så spurte jeg han ‘gammern’ da, når han kom tilbake i resepsjonen.

    Om hvordan kjøtt det var.

    Men da svarte han ikke.

    Han visste kanskje ikke hva det var.

    Hvem vet.

    Men men, jeg spiste det ihvertfall, uansett.

    Siden jeg var så sulten da.

    Men jeg tenkte egentlig mer på noe baguetter, eller noe, som de solgte i baren på danskebåten vel.

    Fra Larvik, Petter Wessel, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Det var på det julebordet, mens vi satt ved bordet der, at en medstudent, med blondt hår vel, krøller kanskje.

    At han karen nevnte det da, om at Lasse Berntzen hadde sagt han var belgisk professor.

    Så sånn var det.

    En annen foreleser.

    Som het Kjell vel?

    (Han ligna litt på Lasse Berntzen, men han var ikke like liten).

    (Så det var litt kjedelig å gå der, siden ‘alle’ foreleserne så nesten like ut.

    Dem så omtrent ut som noen belgiere da, omtrent alle sammen da.

    Men men.

    Ihvertfall to av dem).

    Men men.

    Men han Kjell da, eller hva han het.

    Han bomma helt på ‘dress-code’-en.

    Så han ble også baksnakka.

    Av noen damer, mener jeg å huske.

    Som syntes synd på han.

    For han hadde møtt opp der, i svart skinnbukse(!)

    Når det var dress/smoking, med sløyfe, som var ‘dress-code’-en.

    Så han skilte seg jo skikkelig ut.

    Men han bare satt der, som ingen ting, (må jeg vel nesten si), uansett.

    Så han hadde ikke dagen, (må man vel si).

    Men han tok det bra, synes jeg.

    Jeg kunne ikke se noe tårer i øya, på han, eller noe, heller.

    Men men.

    Så han beit tenna sammen, tror jeg.

    Han så vel ikke så anspent ut heller, synes jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg huska fra juleballet, på NHI, jula 1989.

    Jeg var jo på byen, hver helg uansett.

    Enten på studentkvelder, på torsdager.

    Men oftest i helgene, sammen med Magne Winnem da, fra Røyken og russe-året, på Gjerdes VGS., i Drammen.

    Og vi, vi var det ‘radarparet’ da, i Oslo’s uteverden.

    Ihverfall andre halvår, av 1989.

    Det var nok ikke mange lørdagskvelder, det halvåret, som vi ikke var rundt på puber og diskoteker, i Oslo Sentrum.

    Kledd i de samme dressene, (ihvertfall jeg), hver helg.

    Men men.

    Men han dro i militæret, ut på nyåret 1990 vel.

    Så da ble det litt kjedeligere da, å bo i Oslo.

    Men men.

    Og på NHI, så var det omtrent bare kjedelige folk, syntes jeg.

    Men men.

    Juleballet var litt artig da.

    Det var litt snobbete, ihverfall.

    Litt artig å ha vært på juleball i Holmenkollen og, synes jeg, når jeg tenker tilbake på det nå, ihvertfall.

    Selv om dette her, ikke er noe jeg har tenkt mye på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En annen ting, som skjedde, det første semesteret vel, på NHI, (som da lå på Frysja/Kjelsås).

    Det var det, at foreleser Lasse Berntzen aka. ‘Lasse Liten’.

    Tror jeg det var.

    Han, dreiv og gikk gjennom et program, på ‘tavla’ i auditoriet.

    Det var vel en sånn prosjektor, sånn at vi så hva som skjedde, på et lerret.

    Noe sånt.

    Dette var i hoved-auditoriet, til NHI.

    Så det var kanskje ca. 100-200 studenter der.

    Dvs. hele første-årskullet.

    I faget Programmering da, regner jeg med at det var.

    Eller ‘Innføring i programmering’.

    Noe sånt.

    Og ‘Lasse Liten’, han gjennomgikk, et program, som vi hadde hatt i lekse.

    (Men som jeg ikke hadde gjort da selvfølgelig.

    For jeg var nesten som i en slags trass-alder igjen.

    Et ungdomsopprør kanskje.

    Påvirket av søstera mi, Pia Ribsskog, og Cecilie Hyde, vil jeg si.

    Som flytta opp til meg, da jeg bodde på Bergeråsen, et knapt år før det her da.

    Og som vel begge var litt sånn rebell-typer vel.

    Noe sånt).

    Men men.

    Så jeg var så og si aldri på NHI.

    Men jeg var mer i sentrum og spiste burgere og drakk halvlitere.

    Og jeg leste science-fiction klassikere, som jeg lånte på Hoved-Deichmann, osv.

    Men den her dagen, så var jeg tilfeldigvis tilstede da.

    (Jeg råleste før eksamene, så jeg stod på de fleste eksamene, hvis ikke alle vel.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og de sleit og strevde da, både mine medstudenter, og Lasse-liten da.

    Som var helt på bærtur tilslutt.

    Og prøvde noe ‘idiot-greier’, for avrunding.

    Det var, et kassa-program.

    Hvor mye vekslepenger, skal man gi tilbake osv.

    Hva hvis det koster 9.97.

    Jo, da skulle kunden få fem øre tilbake.

    (For jeg mener at 5-ører fantes enda, på den her tiden.

    Ihvertfall 10-ører).

    Men men.

    Men alle sammen.

    Både Lasse-liten og mine medstudenter.

    De tok utgangspunkt, i hvor mye, som kunden skulle ha tilbake.

    Her var det 3 øre da.

    Også rundet de av, på forskjellige måter da.

    Men det ble noe problem, hvis kunden handlet for 9999.99 kroner, eller noe.

    Så sa jeg noe som var veldig smart da.

    Og som ingen andre, av de 100-200 i hoved-auditoriet der, tenkte på da.

    Noe som jeg skjønte av meg selv.

    For jeg hadde drevet så mye, med programmering, (i Basic da), som hobby, som barn og ungdom, på Bergeråsen.

    Jeg sa det, at man burde bare avrunde kjøpssummen.

    Til nærmeste 5-øring da.

    (Eller om det var nærmeste 10-øring).

    Og så legge det beløpet inn i den variabelen da.

    Og da ble kjøpssummen 9.95 da.

    Og den kronglete problem-funksjonen den funka da perfekt.

    Og sa det, at kunden skulle ha tilbake 5 øre.

    Istedet for å krongle med avrundinger og unntak og tull og tøys.

    Og runde av beløpet som kunden skulle ha tilbake.

    Som dem strevde fælt med da.

    Og mine medstudenter, fant unntak som gjorde at foreleserens program ikke virket.

    Flere ganger fant de unntak, i timen da.

    Men hvis man bare rundet av litt lenger opp i programmet.

    Altså litt før i programmet.

    Som jeg sa da.

    (Tenk det.

    Foran 100-200 fremmede Oslo-folk mye osv.

    Som 19-åring fra Bergeråsen.

    Som hadde vokst opp alene osv., og som ikke kunne noe særlig om klær og sånn, som smoking og sløyfe og sånn da.

    Men men).

    Jeg sa det høyt da, mens alle i auditoriet hørte det da.

    Og undret og pønska da.

    ‘Ja, da funker det’, sa en annen student da.

    Så var den biffen løst da.

    For de hadde surra seg så fælt ut på jordet nesten i det programmet da.

    Og Lasse-liten svetta da, (han var vel ihvertfall stressa, mener jeg å huske), og dumma seg nesten ut.

    Så jeg var ganske flink egentlig.

    (Hvis jeg får lov å skrive det om meg selv).

    Jeg tror at jeg kanskje egentlig var den beste i programmering, på hele NHI.

    (Ihvertfall i den timen).

    Av forelesere og studenter, og det som var.

    Men, jeg var litt skolelei da.

    Så jeg orka nesten ikke å gå på NHI da.

    Som var fint egentlig da.

    Men jeg var liksom inne i et ungdomsopprør da, (eller noe).

    Jeg hadde jo nettopp kommet i puberteten, et par år før.

    Så det opprøret, som andre fikk på ungdomsskolen.

    (Og som jeg nesten måtte simulere der, for å ikke bli mer mobba enn jeg allerede ble, og bli kalt ‘pastor’ osv).

    Det opprøret, det fikk jeg som høyskole-student da, på universitets-nivå.

    Men jeg var jo en og en halv måned for tidlig født.

    Fortalte vel faren min meg, tror jeg.

    Eller om det var to måneder for tidlig født.

    Så jeg måtte ligge lenge i kuvøse, osv.

    Etter at jeg ble født, på et sykehus i Drammen.

    Så sånn var det.

    Så kanskje det var derfor, at jeg var så seint ute, med pubertet og ungdomsopprør, og det som var.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Men dette var altså en privat høyskole da.

    Og jeg gikk linja for Informasjonsbehandling.

    Med noe økonomifag også da.

    Så studiene var tilpasset næringslivet da.

    Men jeg mangla et par fag, når jeg måtte i militæret.

    Og etter militæret, så flytta søstera mi, Pia Ribsskog, inn til meg, på Ungbo, hvor jeg bodde da.

    Så da fikk jeg ikke tatt ferdig skolen, men måtte tenke på å jobbe, for å få råd til mat, for meg og søstera mi da.

    Så sånn var det.

    Men det var en ganske fin skole.

    Og kanskje det kuleste stedet, som man kunne studere, i Norge, i 1989(?)

    Det var nok ikke langt unna, ihvertfall.

    For data, eller EDB, som det ble kalt, på den tiden.

    Det var det nye, store og kule, på 80-tallet.

    Så det var ikke bare nerder akkurat, (vil jeg si), som studerte data da.

    (Som det kanskje mye er nå.

    Hva vet jeg).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og NHI, det stod altså for Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

    Så det var jo ganske fint da.

    At høyskolen het noe med ‘Norge’.

    For da var det liksom Norges beste høyskole, for IT da.

    Kan man kanskje si.

    Ihverfall var vel dette antagelig målet, til NHI.

    Hvis jeg skulle gjette.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg er nok ganske intelligent ja, og god til tankearbeid og programmering og sånn da.

    Selv om kanskje noen tror at jeg er dum, fordi jeg har jobbet i Rimi(?)

    Hva vet jeg.

    Men Rimi, det var altså ikke plan A, som var data-jobb.

    Og det var heller ikke plan B, som var kontor-jobb.

    Det var vel heller plan C, kanskje.

    Ikke noe tidligere enn C ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg tenkte mer på det vikingeskipet, ute på the Wirral, som jeg skrev om på bloggen, tidligere i dag

    Og det er, at det vikingeskipet, (som nå bare ligger og råtner, under en pub, (fysj!), ute i Meols, på the Wirral), det burde vel ha blitt tatt med, tilbake igjen til Norge, (mener jeg).

    Sånn som britene har gjort, men egyptiske ting, fra faraoenes tid, som jeg har sett på museum her i Liverpool, osv.

    Også kunne man også ha tatt med noen sånne rune/vikinge-stener osv., som det bl.a. står en av, i St. Bridget’s Church, i West Kirby, (som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere).

    Og satt dette på vikingemuseum i Norge.

    (Eventuelt, hvis jeg får rettighetene mine, og kan dra tilbake til mitt hjemland.

    Som jo er Norge.

    Så har jeg skrevet om på bloggen tidligere, at jeg har planlagt å starte et museum, ved navn Museet Baroniet Strømm, i min farfars gamle snekkerbedrift, Strømm Trevare, på Sand, i Svelvik kommune.

    Så ville det jo også ha vært plass til det vikingeskipet der da.

    For det var et ganske stort snekkerverksted, som var kanskje 30-40 meter langt da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og jeg har jo hevd på disse familie-bygningene på Sand, (i min fars familie), som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere, (og har sendt om til Drammen Tingrett osv).

    Ved siden av Jensen Møbler-fabrikken der, (som kanskje er mer kjent).

    Men men).

    Men da blir kanskje de innfødte, på the Wirral sure, tenker folk kanskje nå.

    Siden det skipet, er nede i jorda, på the Wirral, og noen derfra faktisk har funnet det før meg.

    Men de innfødte der, de har jo ikke så greie på sånt som vikingeskip, osv., som vi har, i Norge.

    Og, jeg kan jo da gjøre sånn, som World Museum her i Liverpool gjorde.

    På den historiske Egypt-utstillingen, ‘Ancient Egypt’.

    At de hadde en seksjon, i museet, hvor de presenterte dagens Egypt.

    Så da kan jo jeg ta opp en video da, av folk og liv osv., ute på the Wirral.

    Også kan jeg spille av den da, ved siden av det vikingeskipet.

    (Eller litt borte i et hjørne kanskje).

    Når jeg har fått det på plass, i den gamle Strømm Trevare-bygningen der da.

    (Sammen med bl.a. testamentet, til bestemor Ingeborg, hvor det stod at hun arvet Holger baron Adeler, osv.

    Og det sølv-ølkruset, fra danskekongen, som jeg har skrevet om på bloggen, fra 1700-tallet, som jeg fikk til min 34-års dag, og som min tipptippoldefar, i Danmark, som var Hofjægermester, L.C. Nyholm, fikk av danskekongen da.

    Jeg har også noen fine gamle kart og bilder, og bøker som kan være der.

    Et gammelt kart jeg fikk av bestemor Ingeborg, (et kart over Norge og Sverige, trykket i Frankrike, med fransk tekst, på 1800-tallet kanskje).

    (Jeg fikk også en gang et kart av min mor, Karen Ribsskog, over Europa, på begynnelsen av 90-tallet.

    Det tok jeg med til et antikvariat, var det vel, i Akersgata/Ullevålsveien, mener jeg.

    Og spurte hvor mye det var verdt.

    Men det var ikke verdt så mye, sa de.

    For mora mi hadde visst farget kartet og latt hvert land få sin farge da.

    Men men.

    Og det kartet, det hadde jeg, da jeg bodde hos min tidligere stefar, Arne Thomassen, og dem, et år, på Furuset/Høybråten, i Oslo.

    Men da jeg flytta derfra, så var det kartet forsvunnet.

    Så kanskje min halvbror Axel rappa det, og solgte det, f.eks?

    Hvem vet.

    Det var kanskje ikke sånn.

    Men jeg vet ihvertfall ikke hvor det ble av.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer).

    Og en gammel tegning, av brannvesenet vel, i Christiana/Kristiania, som jeg fikk av min tidligere stefar, Arne Thomassen, som var sjefen min da, da jeg var med han, som medarbeider, og ryddet et lager, hos Forsvarets Overkommando, ved Solli Plass, i Oslo, i 1992, var det vel.

    En fin innrammet tegning, som jeg reddet fra å bli kastet, som skrot da.

    For glassrammen var litt knust.

    Så noen av de andre folka der, som var med å rydde der.

    Fra nede i Tønsberg osv.

    De hadde kanskje bare kasta den tegningen.

    Så jeg må si jeg redda den fra å bli kasta som skrot da.

    Og sjefen min, (min tidligere stefar, Arne Thomassen), sa det var greit at jeg fikk den så.

    Jeg hadde også et brev fra danskekongen til min tippoldefar, som var øverstkommanderende general, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.

    Og jeg hadde en gammel bok av Shakespiere, som jeg fikk av min mormor.

    Og også et gammelt sølv-askebeger, (som jeg også fikk av min mormor).

    Sånne ting.

    Som kanskje passer å ha i et museum da.

    Som man får litt av, noen ganger, hvis man er heldig, hvis man har en mormor, som er fra gamle danske adelsfamilier, som Gjedde.

    Sånn som jeg hadde.

    Så sånn var det.

    Pluss at jeg skal jo ha arv etter henne og.

    Som mine slektninger i Norge, ikke gir meg.

    Så det kan jo også henge eller stå utstilt på det museet, tenkte jeg.

    Så det kan bli artig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Det blir nok rimelig bra vil jeg tippe på.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    Photo 1701

    https://johncons-blogg.net/2010/09/etter-at-jeg-var-pa-mte-pa-jobcentre-i.html

  • Jeg sendte en ny e-post til Vestviken Kollektivtrafikk







    Gmail – henvendelse vedr busskort 1988-1989







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    henvendelse vedr busskort 1988-1989





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Sep 13, 2010 at 3:49 PM





    To:

    Tove Kværne <tovek@vkt.no>



    Hei,

    jeg tenkte kanskje at dere hadde skiftet navn, eller noe.
    Var det NSB som hadde de bussrutene, ute i Svelvik, før dere igjen?
    Takk for svar forresten!

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2010/9/13 Tove Kværne <tovek@vkt.no>

    Hei

    Du har sendt en henvendelse hit vedr et busskort du hadde

    til/fra skole i 1988-1989.

    VKT ble først etablert 10 år senere – i 1999. Vi kan derfor

    ikke bekrefte noe vedr skoleskyss på et tidspunkt hvor vårt selskap ikke

    eksisterte.

    Med

    vennlig hilsen

    Tove Kværne

    Driftskonsulent

    Vestviken Kollektivtrafikk AS

    tlf 33 30 01 20

    mob 98 06 44 44

    mob 93 21 96 69

    tove.kvaerne@vkt.no

    tk@vkt.no






  • Cecilie Hyde, fra Svelvik, forrandret seg

    Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så hadde jeg nesten en slags søster, (eller adoptivdatter), som het Cecilie Hyde, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, (nemlig skoleåret 1988/89).

    Søstera mi, Pia Ribsskog, hun flytta nemlig plutselig opp til meg, (fra ‘Haldis-huset’), midt i dette skoleåret, (1988/89).

    Jeg fylte 19 år, like etter at dette skoleåret var ferdig.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, hu fylte 17 år, midt i dette skoleåret.

    Og venninna til søstera mi, Cecilie Hyde, (som hang sammen med søstera mi, som erteris, som vel hu Annika Horten, fra Bergeråsen, ville ha kalt det).

    Hu var også født i 1970, som meg, så hu må vel da ha gått i parallellklassen min, på ungdomsskolen i Svelvik.

    (Uten at jeg visste akkurat hvem hu var da).

    Og hun Cecilie Hyde, hun så også en god del år yngre ut, vil jeg si, enn sine da 18 år vel.

    Siden hun var så lav da.

    Og med et rundt, (kanskje nesten litt ‘eskimo-aktig’ ansikt?).

    Hvem vet.

    Kanskje noe sånt.

    Og hun gikk alltid i svarte klær da, vil jeg si.

    Og hun ville vite alt om oppveksten til meg og søstera mi osv. da.

    De kveldene vi satt oppe sammen, i leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, midt i det skoleåret da.

    Men frøken Cecilie Hyde, hun ville ikke fortelle oss så mye om, sin egen oppvekst.

    Når jeg og søstera mi, hadde fortalt om, hvor fælt vi hadde det, mens vi bodde hos mora vår i Larvik.

    Og om hvor uansvarlig, som faren vår, på Berger, også var.

    Så hadde vi liksom fortalt om vår elendighet da, (jeg og søstera mi).

    Og også fått dette litt ut av systemet, vil jeg nesten si.

    Men men.

    Også tenkte jeg, at nå skulle vel også hu Cecilie Hyde fortelle oss, om åssen hennes oppvekst hadde vært.

    For det var vel sånn, at hun hadde fått oss, (eller ihvertfall meg), til å begynne å fortelle om oppveksten vår.

    For hu Cecilie Hyde, hu sa vel da først, (sånn som jeg husker det nå, ihvertfall), at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.

    Også ville hu høre om vår oppvekst da.

    Så prata vi om oppveksten vår, i noen timer da kanskje.

    Også spurte jeg den kvelden, (eller om det var en annen kveld), om hu Cecilie Hyde også skulle fortelle om sin oppvekst da.

    Men det ville hun ikke.

    Hun hadde ikke noe behov for det, sa hun.

    Men jeg hadde vel egentlig ikke hatt noe spesielt behov, for å prate om dette, jeg heller.

    Så det ble litt spesielt, synes jeg.

    For jeg mener det, at det var sånn, at hu Cecilie Hyde, starta det her, ved å hinte om at hu også hadde hatt en vanskelig oppvekst.

    Så jeg fortalte om meg og søstera mi sin oppvekst, mens jeg trodde at også Cecilie skulle fortelle om sin oppvekst.

    Men det skjedde aldri.

    Noe som jeg kanskje syntes var litt merkelig da, husker jeg.

    Når hu plutselig fortalte, at det hadde ikke hu noe behov for.

    Hvem var det som fant på det her da?

    Det var ihvertfall ikke meg.

    Så hele det greiene der var litt spesielt, syntes jeg.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så hu Cecilie Hyde, hu hang jo sammen med søstera mi, som erteris da.

    Og det hendte at begge de, ville ligge i vannsenga ‘mi’ da, på rommet ‘mitt’, (sammen med meg, med klær på da, og med Cecilie Hyde i midten da. Men dette var ikke min ide. Det bare ble sånn, antagelig fordi at de jentene syntes at det var stas, å ligge i vannseng. Og jeg hadde ingen planer om å ofre vannsenga mi, for dette var egentlig mitt hjem, (og ingen andres), sånn som jeg så det).

    (Et soverom som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.

    For han bodde jo nede hos Haldis).

    Men men.

    Og jeg kjente egentlig ikke søstera mi, så bra, på den tida her.

    For hu også hadde jo før dette, bodd i mange år, nede hos Haldis.

    Men men.

    Dette var året jeg var russ, og mye skjedde.

    Jeg jobba også 3-4 vakter, i uka, på CC Storkjøp.

    Og jeg tok kjøretimer osv. også.

    Og Magne Winnem, (som gikk i klassen min det året), dro meg med på Danmarksturer, med Petter Wessel, og på et diskotek i Oslo, som het La Vita, osv., (og som lå like ved Youngstorget, husker jeg).

    Men men.

    Og faren min solgte leiligheten ‘min’, mitt i eksamenstria, i mai, 1989.

    Så jeg måtte også flytte bort til bestemor Ågot, og bo der noen måneder, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere da.

    Men men.

    Og det var jo på en privat høyskole.

    Og da måtte jeg jo betale husleie selv, osv.

    Så jeg måtte få meg jobb i Oslo-området også, og jobbe på OBS Triaden, i et friår, fra studier.

    Og jeg var også i militæret.

    Men det første året jeg var student, så dro Magne Winnem, fra skolen i Drammen, han dro meg mye med ut på byen, i Oslo.

    Og vårt stamsted nesten, (et av flere), det var et sted som het Manhattan.

    Et sted som lå i Karl Johan.

    Senere het det Underhuset der.

    Men det var gratis inngang, i første etasje.

    Mens i kjelleren, så kosta det kanskje 50 kroner da, å komme inn.

    (Andre stamsteder som jeg og Magne hadde, skoleåret 1989/90, det var forresten et diskotek som het Marilyn.

    Hvor vi fikk komme inn gratis, av dørvakta, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Og det er det stedet, som seinere het So What, og så seinere Garage.

    Men men.

    Og vi var også en del på en biljardpub, (eller ihvertfall pub), ganske bortest i Galleri Oslo, for der var det billige halvlitere, mener jeg å huske.

    Vi var også mye på Pizzabussen, ved Oslo Spektrum, for å kjøpe pizza.

    Og vi var også på et sted som lå i tidligere Roald Amundsens gate.

    Og vi var på Cats, (ihvertfall under russetida), og en god del på Radio 1 Club.

    Og også på steder som Comeback, (nå Snorre-kompagniet vel), Stravinsky og Tuth-ank-amon.

    Og også på et diskotek, som het Tiffany, tror jeg, opp mot Frogner der.

    Og også på Eilefs Landhandleri og Lorry, Tut og Kjør, osv., osv.

    Og Rockefeller vel, (selv om det kanskje var mest meg som dro dit, siden det var studentfester der, for NHI, osv).

    Man kan nesten si det sånn, at Magne Winnem og jeg, vi dro nesten på pub-til-pub runder, gjennom ‘alle’ utestedene i Oslo, mer eller mindre, iløpet av skoleåret 1989/90.

    Det var ikke langt unna, ihvertfall.

    Og Magne Winnem hadde fått overtalt meg, til å kjøpe dress, med en gang jeg flytta til Oslo, nesten.

    Noe jeg kjøpte på Cubus, eller noe, en dress til ca. 1000 kroner vel, like etter at jeg fikk det første studielånet, i Oslo.

    Så jeg Magne Winnem vi var overalt i Oslo, som de jappene nesten, på slutten av 80-tallet.

    Men men).

    Men Magne Winnem, han dro i militæret, og så traff han sin Elin.

    Så etter det, så ble han ganske festbrems, må man vel si.

    Så da gikk jeg en del på byen aleine.

    Og en gang, så gikk jeg inn på Manhattan der da.

    (Selv om det ikke var så morsomt aleine kanskje).

    Dette var kanskje 2-3 år etter at jeg hadde flytta til Oslo.

    Og så sitter Cecilie Hyde, fra Svelvik da, ved et bord da, ganske innerst, på Manhattan der.

    Sammen med to karer, som jeg ikke hadde sett, i 20-30 åra vel.

    Også tenkte jeg at jeg kanskje skulle prate litt, med den tidligere ‘adoptivdatteren’ min da, når jeg så det, at hu plutselig satt på et utested i Oslo.

    Et utested som jeg hadde gått en del på, sammen med Magne Winnem osv., og som jeg følte meg nesten litt hjemme på da.

    Så smalt det bare fra Cecilie Hyde: ‘Går du her’, eller, ‘Hva gjør du her?’, eller noe sånt noe.

    Akkurat som om jeg skulle være for fin, eller for dårlig, eller noe, til å gå på det utestedet.

    Jeg skjønte ikke noe.

    Men jeg skjønte at Cecilie Hyde, hadde forrandra seg veldig.

    Og hadde gått fra å være en slags søster eller adoptivdatter av meg.

    Til å bli en som ikke ville prate med meg engang.

    Så Cecilie Hyde, hu forrandra seg veldig, på noen få år, det er helt sikkert.

    Men men, sånn er det.

    Hu hadde mista litt av ‘kulheten’ også, syntes jeg nesten, som hu hadde, da hu liksom var sjef, for Lyche/Depeche-gjengen, i Drammen.

    På det Manhattan-utestedet i Oslo, så var hu sammen med to helt vanlig menn, må jeg vel nesten kalle dem.

    Og ikke sånne kule ungdommer, som hu pleide å henge med, i Drammen.

    Da var hu liksom en sånn superkul ‘sjef’, for alle de alternative ungdommene, i Drammen.

    Mens da jeg møtte henne, på det utestedet i Karl Johan, et par år seinere vel.

    Da var liksom noe av glansen forsvunnet, og hu var liksom en i mengden der, (på et ganske vanlig sted), må man vel kanskje si.

    Det var nesten litt, (syntes jeg), som at hu skamma seg litt, for et eller annet, den gangen jeg traff henne der.

    (Og ville at jeg skulle gå ut da, trodde jeg, så det gjorde jeg også.

    Uten at jeg hilste på dem hu satt sammen med der, engang.

    For dem lata vel som at dem ikke så meg, eller noe.

    Men men).

    Mens jeg var på en bytur da.

    (Oslo var litt kjedeligere syntes jeg, ut på 90-tallet, enn på slutten av 80-tallet.

    Men men.

    Men det var kanskje fordi at jeg hadde mer penger, dvs. studielån og lønn fra CC Storkjøp osv., det første halvåret jeg bodde i Oslo).

    Hva hadde skjedd.

    Hvordan mistet Cecilie Hyde kulheten, (eller ‘kulheten’), sin?

    Eller var det noe annet som var problemet?

    Var det noe med søstera mi?

    Hadde ikke Cecilie Hyde, passet bedre på utestedet So What, for eksempel?

    (Selv om jeg aldri så henne der).

    Hvorfor var hun så uhøflig, etter å ha fått bo hos meg, på Bergeråsen, sammen med søstera mi, i mange måneder, skoleåret 1988/89, et par-tre år tidligere?

    Hvem vet.

    Søstera mi skulle jo forresten ha det til at Cecilie Hyde var lesbisk.

    Så det kan vel kanskje ha hatt noe med det å gjøre?

    Men hvorfor satt hu på Manhattan der da, sammen med to voksne karer da, på et vanlig utested, som ikke vel var noe sånn ‘lesbe-vennlig’, eller noe sånt, kanskje?

    Det kan man vel kanskje lure på.

    Men men.

    Så vi får se om det eventuelt er mulig å finne ut noe mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Da jeg var på Rimi-seminar, på Storefjell, høsten 1998, så fikk alle vi Rimi-butikksjefene, som var der, en ullgenser, av merke Vegard Ulvang

    gave gullkjede

    http://www.na24.no/article2979435.ece

    PS.

    Skulle vi ha skattet for den ullgenseren da, som kanskje var verdt 1000 kroner, lurer jeg på nå, når jeg leser om de gavene til norske politikere, i NA24, osv.

    Jeg har noe som kalles ømfintlig hud, sa en lege i Svelvik en gang.

    Når faren min tok meg med dit, etter at jeg klagde på det, at sånne stil-longs klødde, som 9-10 åring.

    Så jeg er ikke så glad i sånne ullgensere.

    Så jeg ga min Vegard Ulvang-genser, til broren min Axel, etter at jeg hadde kommet hjem fra det seminaret.

    Og søstra mi fikk masse Pringles-bokser osv., som vi fikk masse av der.

    Og et annet år, så fikk min søsters sønn Daniel, han fikk en sånn CD-walkman av meg, som jeg vant i en konkurranse der oppe, (på Storefjell), som vårt lag, (Per Øivind Fjellhøy sitt distrikt), vant.

    (Jeg hadde CD-spiller i bilen og trengte ikke CD-walkman akkurat.

    Og jeg tror ikke at søstera mi ville ha den.

    Noe sånt, jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Men men).

    (Det her må ha vært høsten år 2000, mener jeg).

    Høsten 1999, så var jeg ikke med på noen konkurranser der oppe, for da hadde mora mi, Karen Ribsskog, nettopp dødd.

    Så da satt jeg ikke på med Rimi-bussen opp dit.

    Da bare kjørte jeg opp selv, til Geilo, på fredag morgen.

    Og kjørte tilbake ned til Oslo, på fredag kveld.

    For da var det noe informasjon da, som jeg burde få med meg, sa distriktsjefen min det året, som var Jan Graarud vel).

    Men skulle broren min ha skattet for den ullgenseren da?

    (Som kanskje var verdt 1000 kroner).

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se det, at Svelvik er sentrum i Strømm. Så det er ikke sånn at f.eks. Sand er i Svelvik. Men Sand, Nesbygda, (og Svelvik), er i Strømm

    svelvik er sentrum for strømm

    PS.

    Men den sammenslåtte kommunen, den ble hetende Svelvik, og ikke Strømm.

    Som jeg har skrevet om, på johncons-blogg, tidligere.

    Det stod i Aftenpostens arkiv, at ca. 30 kommunestyre-representanter, stemte for navnet Svelvik.

    Mens kun 11 stemte for Strømm, var det vel.

    Noe sånt.

    Men det, tenker jeg nå.

    Det kan ha vært muligens, fordi man syntes synd på Svelvik, som ikke hadde lyst, til å slutte å være by.

    Og derfor lot ‘felleskommunen’, som Aftenposten kalte den, bli kalt ‘Svelvik’ da, og ikke ‘Strømm’.

    Noe sånt?

    Uansett hva grunnen var, så er jo det kommunenavnet en konstruksjon, uansett.

    Svelvik er jo bare navnet på kommunen.

    Men den kommunen, er jo en sammenslått kommune.

    F.eks. så heter det vel ikke Larvik, i Brunlanes nå, selv om Brunlanes ligger i Larvik kommune.

    Larvik er forsatt en by.

    Og Brunlanes er fortsatt Brunlanes, vil jeg si.

    Det samme kan man si helt nord i Vestfold og.

    Svelvik er fortsatt en by, (ihvertfall nå igjen, de siste årene).

    Og Strømm er fortsatt Strømm, må man vel si.

    (Selv om mange kanskje har slutta å bruke det navnet).

    Men men.

    Så forvirringen, den skyldes nok mye det, at Svelvik, det er både navnet på en by, og på en konstruert (felles-/sammenslått) kommune.

    Man kan jo ikke slutte å kalle Nevlunghavn for Nevlunghavn, selv om det ligger i Larvik kommune nå, mener jeg.

    Nei, det blir feil, mener jeg.

    Derfor blir det også feil, mener jeg, å slutte å kalle Strømm for Strømm, vil jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Svelvik ville altså ikke bli ‘landkommune’, vel altså en vanlig kommune da.

    Svelvik-folk ville ikke være bekjente av, av å ha på seg, at de bor på landet.

    Men nå for tiden, så får jo nesten hver eneste husklynge rundt omkring, lov til å kalle seg by, har jeg inntrykk av.

    Mens i ‘gamle dager’, så var det kanskje mer status da, å bli kalt by.

    Mens folk kanskje ikke bryr seg så mye om det lengre.

    Har jeg inntrykk av, ihvertfall.

    Forøvrig, så har jeg lest på nettet, at Svelvik har fått tilbake by-statusen sin igjen, for noen få år tilbake.

    Så det Berger og Nesbygda kunne eventuelt ha gjort.

    Nå som det snakkes om å legge ned skolene der.

    Det er at de kunne eventuelt ha gjenopprettet gamle Strømm kommune.

    Og kjøpt og solgt tjenester til Svelvik kommune da.

    Hvis det fortsatt blir krevet det, at man skal legge ned skolene på Berger og på Nesbygda, mener jeg.

    Men nå har det vært mye tull, på Berger skole, vil jeg si, da jeg gikk der.

    Faren min, Arne Mogan Olsen, han lot meg jo bo alene, fra jeg var ni år.

    Og jeg kom ofte for seint på skolen, og var ofte hjemme, og skrev ‘rare’ unnskyldninger da, i meldingsboka.

    Men faren min hadde jugi, til Allum, og sagt at han var ofte på forretningsreiser, (skjønte jeg på Allum, ihvertfall).

    Men det var han egentlig ikke noe særlig ofte.

    Men problemet var egentlig det, at han bodde nede hos Haldis.

    Men som barn, så er man jo ofte lojal, mot foreldrene sine.

    For faren min skremte meg, med at barnevernet var fæle, osv.

    Men Allum, og Berger skole, de tok ikke de signalene jeg ga, på at noe var galt.

    Så det hadde kanskje vært like greit, å stengt den skolen.

    Når man ser hvordan lærerne er der, mener jeg.

    For rektor Borgen, dreiv jo også og tulla, og gikk inn i jentegarderoben der, husker jeg at min fars stedatter, Christell Humblen, fortalte meg, da hun gikk i 6. klasse, på Berger skole.

    Så det hadde kanskje vært like greit å stenge den skolen?

    Når lærere og rektorer tuller så mye der, mener jeg.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skrev mer om dette, fra PS-et ovenfor, også på Berger skole sin Facebook-side:

    mer på berger skole facebook side

    http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=2348696867

  • Her kan man se hvorfor jeg hadde problemer med å komme meg på skolen i tide, det året jeg gikk på skole i Drammen. Da startet denne bussen i Svelvik

    mer fra berger

    PS.

    Så jeg måtte ta en buss, som gikk nesten en time tidligere, til Drammen.

    Og den bussen var full av sånne ‘kaffe-våkne’ pendlere, fra Berger osv., som kikka nesten stygt på meg, når jeg gikk på bussen.

    Så den bussen, den skydde jeg nesten.

    Og hvis jeg tok den bussen, til Drammen.

    Så måtte jeg også sitte i klasserommet, i nesten en time, før skolen begynte.

    Og etter 20-30 minutter, så dukka de ‘klysene’ fra Kongsberg opp.

    Kanskje han Helge, fra Kongsberg, i markedsførings-delen av klassen, (jeg gikk datalinja, klassen var delt), skulle prate ‘piss’.

    Så det skydde jeg også, å sitte i det klasserommet, alene, og kun sammen med de ‘klysete’ Kongsberg-folka, (som satt bakerst i klasserommet), før skolen begynte.

    Så jeg haika mye, det skoleåret, som jeg gikk på skole i Drammen.

    For det var ikke tilrettelagt, med skolebuss, enda det fantes en samarbeidsordning, sånn at noen elever, fra Nordre Vestfold, kunne gå på skole, i Drammen.

    Men det gjaldt tydeligvis ikke for Berger, i skoleåret 1988/89.

    De jeg oftest haika med, var mora og faren til Espen Melheim, (faren, det var han som var i HV og hadde AG-3).

    Jeg haika med mannen til ei av sjefene mine, på en ekstrajobb jeg hadde, på CC Storkjøp, i Drammen, hvor jeg satt i kassa, ca. tre-fire vakter i uka.

    For han jobba med data i Oslo, var det vel.

    Så sånn var det.

    Og jeg haika også noen få ganger, med faren til Anne Uglum.

    Han var i Arbeiderpartiet, og holdt også tale, til støtte for Sky og Super-channel, i møte i Bergeråsen Vel, tidligere på 80-tallet.

    Og jobba i Drammen da.

    Mest haika jeg med foreldra til Espen Melheim vel.

    Som jeg tror begge jobba i Drammen.

    Men men.

    Ellers så venta jeg til den neste bussen, eller noe, og kom for seint da.

    Jeg hadde lang skolevei, og jobba mye, det året, så jeg var ganske trøtt, og hadde problemer med å komme meg opp om morgenene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skrev en e-post til det buss-selskapet, som heter Vestviken Kollektivtrafikk, om de husker noen av disse problemene, som jeg skrev om, i PS-et ovenfor, mm:







    Gmail – Busskort fra Drammen til Bergeråsen, skoleåret 1988/89







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Busskort fra Drammen til Bergeråsen, skoleåret 1988/89





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 2, 2010 at 7:15 PM





    To:

    firmapost@vkt.no



    Hei,

    dere har vel tatt over for et tidligere buss-selskap, som kjørte bussene mellom Sande og Drammen, over Svelvik.
    Men, jeg tenker sånn, at kanskje dere har noen tidligere ansatte eller arkiver, etter forgjenger-selskapet deres.

    Jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, på skole i Drammen, skoleåret 1988/89.
    Siden jeg hadde gode karakterer, så fikk jeg en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, det skoleåret.

    Og kunne gå på Gjerdes VGS., på Bragernes, hvor de hadde datalinje, noe de ikke hadde på Sande VGS., handel og kontor, som det het da.
    Men men.
    Men, jeg skulle ønske jeg hadde en bekreftelse på det, at jeg kom inn på den samarbeidsavtalen.

    For det er jo litt gjevt da.
    Og siden jeg gikk på skole i Buskerud, og bodde i Vestfold, det året, så er jeg liksom både fra Buskerud og Vestfold, så det vil vel da si, at jeg var en nesten ganske kjent person, på Østlandet, og da kunne bo hvor jeg ville på Østlandet, inkludert Oslo, mener jeg.

    For jeg overhørte nemlig i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som de kalte "mafia'n" der, så jeg har måttet flykte til England.
    Men men.
    Så jeg lurte på om dere kunne bekrefte, at Gjerdes VGS., (rådgiveren der), ga med et rosa(!) busskort, det skoleåret, som gjaldt mellom Drammen og Bergeråsen.

    Jeg lurte også på det, med at det ikke var satt opp skolebuss.
    For den samarbeidsavtalen, den skulle vel gjelde for Nordre Vestfold, ettersom jeg skjønte det.
    Og Berger, det ligger jo i Nordre Vestfold, og i Svelvik kommune, som blir kalt 'Drammensområdet', ihvertfall på Wikipedia.

    Og farfaren min var jo fra Hurum, og kalte firmaet sitt Strømm Trevare, så jeg hadde jo tilknytning til Buskerud, sånn sett og.
    Og faren min hadde vannseng-forretning i Drammen, (sammen med Haldis Humblen).

    Men men.
    Men skolebussen min, den starta i Svelvik.
    Så jeg måtte ta pendler-bussen til Drammen, som gikk nesten en time før.
    Og ble nesten uglesett, på den bussen, syntes jeg, hvor det var mange sånne nesten litt 'barka' folk, syntes jeg.

    Men men.
    Og så måtte jeg vente i klasserommet, i Drammen, i nesten en time, før skolen begynte.
    Og en fra Kongsberg, som het Helge, og var klysete vel, (og som kanskje var homo. Hvem vet.), som gikk i markedsførings-delen, av klassen, (jeg gikk på datalinja. Klassen var delt), han ville begynne å prate 'piss' da.

    Så jeg ville gjerne klage på det, at det ikke ble satt opp busser, og var tilrettelagt, for den samarbeidsavtalen.
    Var det bare året 1988/89, at den bussen starta i Svelvik?
    For jeg har Johanitterordenen i slekta, (min stesøster sin halvbror Bjørn Humblen, på Vestlandet, er ny-utmeldt, av den ordenen).
    Så jeg lurer på om det er de som har tulla, med meg, og sørga for at jeg ikke fikk skolebuss, (men måtte haike mye), det skoleåret.

    Håper dere har mulighet til å svare meg på disse spørsmålene.
    For jeg har kontakta både Vestfold og Buskerud fylkeskommuner, og de gidder ikke å bekrefte dette for meg, at jeg gikk på samarbeidsavtalen, i Drammen, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, selv om Drammen ligger i Buskerud, og Bergeråsen ligger i Vestfold.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Her kan man se det, at da jeg flytta til Berger, høsten 1979, så lå Jensen Møbler fortsatt i Svelvik

    jensen møbler svelvik

    PS.

    Men Jensen Møbler, de flytta til Sand, på midten av 80-tallet, var det vel.

    Og de har bygget ut mer og mer.

    Så nå, så har de bygget på et jorde, hvor jeg pleide å leike som barn.

    Et jorde, som eies av en som heter Lersbryggen.

    Men min farfar fikk lov å bygge på tomta til Lersbryggen.

    Så jeg mener at den tomta nå må tilfalle den som eier det gamle huset til Ågot og Øivind.

    (Som jeg mener at jeg har hevd på.

    For jeg disponerte noen skuffer, i reolen der.

    Og da har jeg bruksretten, mener jeg.

    Og siden en Lersbryggen eier tomta, så burde eiendomsretten følge bruksretten, mener jeg.

    Og tomta burde jeg også få, for den har vært bygget på, av min farfars familie, siden 60-tallet.

    Så den burde gå til meg, siden jeg har hevd på huset, og siden sedvane-retten, sier at hvis noen har brukt noe lenge, så har de rett til å fortsette å bruke det.

    Så da er det bare tull at Lersbryggen skal eie den tomta, mener jeg.

    Men men).

    Men der har altså Jensen Møbler bygget.

    Man kan se her, at tidligere veier, som pleide å markere grensa, mellom tomta til Jensen Møbler og de andre tomtene.

    De veiene, de har Jensen Møbler bygget oppå.

    Så det her er maktmisbrukt og det som er.

    Her burde Jensen Møbler rive, og flytte til et sted, (f.eks. på Grunnane), hvor det er mer egnet, til å ha så store fabrikker.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    jordet til lersbryggen

    PS 3.

    Sånn her så fabrikken til Jensen Møbler ut, i gamle dager, (det var en fabrikk, som var like ved der Svelvik Kroa er/var, nord i det som nå er Svelvik by, og som tidligere var Svelvik ladested):

    jensen møbler i gamle dager

    http://www.jensen.no/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS 4.

    Så det som har skjedd på Sand der, er litt rart, mener jeg.

    For farfaren min bygde der på 60-tallet.

    Og han bygde også bolighus, på eiendommen, (som Lersbryggen eide).

    (Jeg vet ikke helt hvorfor, at farfaren min bygde på tomta, til en som het Lersbryggen.

    Det var vel ganske så rart vel.

    Jeg har prøvd å kontakte en Lersbryggen, i Svelvik vel, på Facebook.

    Men han har ikke svart.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer).

    Og det er også et stort hyttefelt, like ved den fabrikken til Jensen Møbler, der hvor den er nå, på Sand.

    Et hyttefelt, som heter Krok.

    Så den fabrikken til Jensen Møbler, den skjemmer jo fælt da.

    Det var kanskje derfor at farmora mi maste om at jeg måtte flytte tilbake til Sand, da jeg bodde i Oslo.

    For alarmen til Jensen Møbler, den gikk ofte.

    Og farmora mi var nærmeste nabo da.

    Og Jensen Møbler, de bygde ut og bygde ut.

    Og den typen betong/mur-fabrikk, i dinosaur-klassen, den ser jo helt jævlig ut og.

    Så på 70-tallet, så så det nesten idyllisk ut, der hvor farfaren min hadde fabrikk.

    Det jordet var fint å se på.

    Det ble ikke brukt som jorde, men det var nesten som en eng, må man vel si, med planter, gresshopper og bier og sommerfugler osv.

    Og på andre sida av Kjelleråsveien, så var det en skog, som også var artig å leke i.

    Så det området har blitt mer og mer ødelagt, siden 70-tallet, vil jeg si.

    Dem burde heller ha bygget på Grunnane, mener jeg.

    Jeg så det i Aftenpostens arkiv, at Standard Oil, hadde tenkt å bygge oljerafeneri, på Grunnane, på 50-tallet, var det vel.

    Så der kunne dem vel bare ha mudra opp litt og sånn, så hadde det vært kjempestor plass.

    Jeg har sett noen svaner, noen få ganger, i fjorden, ved Grunnane, men det er nærmere Berger igjen, mener jeg.

    Grunnane er langt, og den veien brukes som ‘fartsetappe’, av ungdommene på Berger.

    På Grunnane, så tester dem hvor høy fart dem klarer å få bilen opp i.

    For det er ei lang slette, på ihvertfall et par kilometer da.

    Så sånn var det.

    Søstra mi, hu satt på med en Svelvik-gutt, som stjal en bil, da hu var 15-16.

    Søstra mi, og ei jente som var kjent for å være ‘Bergers største hore’, (mener jeg det var, at Sten Rune i klassen sa en gang, på lokalet Fremad, hvor Christell hadde dratt meg, men jeg fikk sitte på med noen Berger-folk, som jeg hadde gått i klasse med tidligere, hjem da. Men men), som ble kalt Tina ‘Turbo’.

    Og de kjørte inn i en lyktestolpe, på Grunnane.

    Og da gikk strømmen i hele kommunen, i en del timer.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg klarer mer om det, med at Standard Oil, vurderte å ha oljeraffineri, på Grunnane.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om at det går ann å demme opp, på Grunnane:

    går ann å demme opp på grunnane

    PS 6.

    Man kan se, at Aftenposten, de kaller stedet Grunnane ligger på, for Strømm, på 50-tallet.

    Og hele den vestre sida, av Drammensfjorden, den heter Strømm.

    (Muligens med unntak av byen Svelvik, som tidligere var ladestedet Svelvik.

    Det er mulig at Svelvik bare er Svelvik.

    Men jeg tror egentlig det blir Svelvik i Strømm.

    Men men).

    Så Sand, hvor Strømm Trevare, fabrikken til min farfar lå.

    Der heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.

    For Strømm kommune og Svelvik kommune, de ble slått sammen, og der heter det nå Svelvik kommune.

    Selv om også en del stemte for at den sammenslåtte kommunen, skulle hete Strømm kommune.

    Men hva kommunen heter, det betyr jo ikke noe, for hva stedene heter.

    Kommunenavnet, det er bare et konstruert navn, vil jeg si.

    Men stedene har jo fortsatt sine virkelige navn.

    Kommunene de blir jo slått sammen i hytt og pine, så hva kommunene heter, det er ikke det som bestemmer hva stedene heter, mener jeg.

    Men men.

    Stedsnavn og kommunenavn, behøver nødvendigvis ikke å være det samme, mener jeg.

    Men men.

    F.eks. så heter det Holmsbu, på Hurumlandet, i Hurum kommune.

    Og på samme måte, så heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.

    Jeg vet ikke om det gikk ann å forstå.

    Jeg skal se om jeg finner mer om kommunesammenslåinga, ihvertfall, i Aftenpostens arkiv.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 7.

    Her kan man se det, at det var delte meninger, om nåværende Svelvik kommune, skulle hete Svelvik kommune, eller Strømm kommune, ved sammenslåingen av de to kommunene, (Svelvik kommune og Strømm kommune), i 1963:

    svelvik eller strømm

  • Da søstra mi, Pia Ribsskog, gikk på vgs, så var hu i et ekstremist-miljø, i Drm., bestående av anarkister og nazister, hvorav C. Skriung er mest kjent

    venninne av søstra mi

    PS.

    Så på det halve året, (fra ca. jula 1988), som søstera mi bodde, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Så hadde hu flere fester, hvor hu dro med disse anarkistene og nazistene, fra miljøet rundt Cafe Lyche, i Drammen.

    Det var en gjeng som samlet seg der, rundt min søsters venninne, Cecilie Hyde, fra Svelvik, kan man vel kanskje si.

    Så hun Camilla Skriung, (som vel er ganske kjent), hun har vært på ihvertfall en fest hos meg, på Bergeråsen.

    Og da hadde hu med seg ei lita blond snelle, som hu ofte hadde med seg.

    Og som søstera mi hinta om, at likte meg.

    Pia, (søstera mi), sa at jeg burde prate med, eller flørte med, hu venninna til Skriung.

    Men hvorfor skjønte jeg ikke.

    Hu klarte ikke å snakke, hu venninna til Skriung, virka det som.

    Hu var litt sjenert, og var vel kanskje yngre enn Skriung da.

    Og hu så litt bleik ut, eller noe, så jeg syntes ikke hu venninna til Skiung, så helt normal ut egentlig.

    Men at hu heller så nesten litt sykelig ut kanskje.

    Men men.

    Det var Cecilie Hyde, søstera mi, og Camilla Skriung, pluss hu unge, lyshåra venninna til Skriung.

    Det var de fire som bare la seg på fortauet, på Grønland i Oslo, i soveposer, høsten 1989.

    Etter at de hadde krangla med Lill Beate Gustavsen vel, venninna deres fra Svelvik, som hadde en leilighet, i en falleferdig bygård der, på Grønland.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    RadiOrakel, er jo en ‘kvinneradio’, står det.

    http://radiorakel.no/

    Jeg vet om det betyr at det er en ‘lesberadio’?

    Ihvertfall så så jeg aldri hun Camilla Skriung, med noen gutt.

    Så jeg tror nok at hu Skriung og hu lyse snella hennes, må ha vært lesbiske.

    Så sånn var nok det.

    Og at Skriung nok var ganske dominerende, i det forholdet.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Ja, RadiOrakel, var visst en ‘idealistisk kvinneradio’.

    (Så det er vel en feministisk radiostasjon da, hvis jeg skulle tolke det selv):

    radiorakel feministisk

    http://no.wikipedia.org/wiki/RadiOrakel

    PS 4.

    Og søstera mi, hu har mange sånne venninner, som er feministiske da.

    Og nesten som Blitzere.

    Det er Monica Lyngstad, fra Røyken, som også er sånn anarkist og vel også feminist.

    Og søstera mi kjenner vel fortsatt hu Camilla Skriung.

    Og Siv, (fra Røyken), som var på besøk hos meg i Sunderland, av en eller annen grunn, sammen med søstera mi.

    Men Siv, fra Røyken, har visst gått nedenom og hjem, og blitt manisk-depressiv, sa søstera mi, i 2005.

    Så noen av disse anarkist/feminist-jentene går visst under, virker det som.

    Siv fra Røyken, hadde mange kjærester, (hvorav mange utlendinger), og noen av dem var visst ikke snille mot henne, skjønte jeg, (fordi søstera mi en gang såvidt nevnte det da).

    Så søstera mi, hu er vel kanskje i ytterkanten, av ytterkanten, av Blitz-miljøet, vil jeg si.

    Noe sånt.

    Så søstera mi, hu trenger ikke familien sin.

    Søstera mi, hu har et Blitz-aktig kvinne-nettverk, bestående av folk som Monica Lyngstad og Camilla Skriung, som hun støtter seg til.

    Så søstera mi trenger ikke meg, eller faren min, for eksempel.

    Søstera mi har fortalt meg, at hun prioriterer venner, foran familie.

    Så søstera mi er New Age, på den måten, vil jeg si.

    Cecilie Hyde og søstera mi, de var bestevenninner og nesten uadskillelige, på 80-tallet.

    Men de brøyt med hverandre, på 90-tallet.

    Hyde hadde visst innrømmet, ovenfor søstera mi, at hu var forelska i søstera mi.

    Og det likte ikke søstera mi, men hadde fått sjokk.

    Og etter det, så har de visst ikke hatt kontakt.

    Sa søstera mi til meg og mora mi, en gang som vi var på besøk hos søstera mi, i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, på begynnelsen av 90-tallet.

    Hvor søstera mi bodde med Siv fra Røyken, (som da var sammen med en svær ugander, eller noe, som var ca. fire ganger så svær som henne, og Siv hadde det minste rommet, og de hadde seg, midt på dagen, mens jeg og søstera mi og mora mi satt i stua, og prata om det her da, var det vel. Og søstera mi og mora mi ville på Kafka-film. Dette var vel i en helgeperm jeg hadde, fra militæret. Søstera mi hadde sikkert sagt til meg, at mora vår kom på besøk fra Tønsberg, og at hu ville møte meg, så derfor dukka jeg vel opp hos søstera mi og dem, på en lørdag da, som jeg hadde perm, men ikke jobba, på OBS Triaden eller Rimi Munkelia.

    Monica Lyngstad, fra Røyken, bodde også i den samme leiligheten.

    Disse tre jentene, som da var ca. 20-21 år gamle vel, de hadde en stamkneipe, ved navn Jollys, i Storgata vel.

    Jollys var et sted, hvor det bare gikk afrikanere, (untatt noen norske damer).

    Jeg prøvde å skjønne litt, hva søstera mi dreiv med, så det hendte jeg var med dem dit, i helger, som jeg hadde helgeperm, fra militæret.

    Da sov jeg på sofaen hjemme hos søstera mi og Siv fra Røyken og Monica fra Røyken.

    Og en gang, som jeg sov på sofaen hos dem, så dukka det opp to utlendinger, fra Jollys, etter at jeg hadde sovna, i Christies gate der.

    Jeg hadde drikki mye, og var full.

    Og en av utlendigene, ville sove sammen med meg, på sofaen jeg lå på.

    Men ga opp til slutt, og turte ikke.

    Jeg klagde til søstera mi, dagen etter, og forklarte at jeg ikke skjønte det, at han prøvde å sjekke meg opp.

    Jeg skulle bare være grei, og skjønte ikke noe, trøtt og ganske full som jeg var.

    Men dagen etter, så skjønte jeg det.

    Og forklarte til søstera mi, at det var veldig spesielt, og klagde på den homo-vennen til søstera mi da.

    Men det kan være, at søstera mi, prøvde å utnytte meg, og at hu trodde at jeg var homo, eller at hu trodde at jeg var lett å utnytte.

    Sånn at søstera mi prata med noen homoer, som vanka på Jollys.

    Og at søstera mi sa til de, at hu ville slippe dem inn, sånn at de kunne prøve å pule meg i rompa, eller noe.

    (Noe som de bare ga opp, de skjønte vel at jeg egentlig var ganske tøff, selv om jeg var høflig og satt rolig sammen med søstera mi og dem på Jollys.

    Men jeg var litt sånn nummen kanskje, på den tida, fordi militæret, dvs. infanteriet, det var tøft for meg, med mye hardt soldatliv osv., så jeg var ikke helt tilstede alltid, i helgepermene, og forrandra meg nok mye, det året jeg var i militæret, så jeg kan ikke si at jeg var meg selv, på den tida.

    Men men.

    Og da trodde kanskje søstera mi, at jeg var et bytte, som hun og venninnene hennes, og Jollys-miljøet kunne utnytte.

    Noe sånn mistenker jeg.

    At dette var noe hippie/New Age-greier.

    For søstera mi er også litt hippie/New Age da.

    Kanskje hu har det fra stebroren sin Jan Snoghøj, som hun bodde sammen med i ‘Haldis Huset’, i en god del år, under oppveksten?

    Hvem vet.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Søstera mi har ihvertfall et svært feministisk/anarkistisk/new age-nettverk.

    Så søstera mi, hu er ikke avhenging, av noen i familien.

    Men min mormor, trodde kanskje at søstera mi, var avhengig av meg.

    Men, det var ikke sånn, i det hele tatt.

    Jeg merka det, en gang, som jeg bytta fra permuniform, til en annen bukse vel, hos søstera mi og dem, i Christies gate, under en perm fra militæret.

    Da merka jeg det, at søstera mi reagerte på meg.

    Og prata med ei venninne om, at jeg var så fin, og ‘ripped’, fra militæret.

    Så det at søstera mi ville bo hos meg, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.

    Det kan ha vært for å utnytte meg seksuelt.

    Som del av noe New Age/hekseri-greier, som søstera mi kanskje dreiv med, sammen med venninnene sine og/eller Jan Snoghøj.

    Det var nok derfor at søstera mi dytta på meg en bok, som het ‘Hotell New Hampshire’.

    Og at hu spurte meg, hva jeg syntes, på en instendig måte.

    (For i den boka, (som søstera mi sa var bra), så er det skildret en scene, hvor en bror og en søster, knuller skikkelig mye da.

    Og søstera mi stod i døra, til soverommet mitt, på Ungbo, og liksom bydde seg fram da, og spurte hva jeg syntes om den boka.

    Så dette var nok noe plott, fra et slags hekse-nettverk, som søstera mi var med i, vil jeg tippe på.

    Men søstera mi, hu var jo søstera mi, og hu var jo ikke akkurat min type.

    Jeg likte mer blonde damer osv.

    Eller ihvertfall litt mer feminine damer kanskje.

    Og ikke sånne halvveis Blitz-damer.

    Noe sånt.

    Og hva hadde bestemor Ågot sagt, hvis hu hadde hørt at noe sånt hadde skjedd?

    Nei, da hadde nok bestemor Ågot brutt sammen i skam, og kanskje mista lysten til å leve, tror jeg.

    Så det her var bare tull og tøys, fra Pia.

    Men jeg lurer fælt på nettverket der, som søstera mi er med i.

    Det må nok ha gjort mye skade, for livene, til en god del personer i Norge.

    Det er jeg nok ganske sikker på, dessverre.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Jeg tok jo ikke søstera mi og venninne hennes, Siv og Monica, så seriøst, når det gjaldt politikk og idealisme osv.

    For jeg huska jo det, at de jentene der, hadde vanka sammen med nazister, 2-3 år tidligere, da de var del av miljøet rundt Cecilie Hyde og Cafe Lyche, i Drammen.

    Anarkistene var liksom en stor gjeng sammen med nazistene og punkerne der, hadde jeg inntrykk av.

    Også var det en lokal mob, som hata alle de som vanka på Cafe Lyche, og som ble kalt ‘Depeche’.

    Fordi nesten alle hørte på Depeche Mode, fordi det gjorde Cecilie Hyde.

    De i denne gjengen, som var fra Røyken, de ble kalt ‘Blackis’, av Røyken-folka, i klassen min, siste året på videregående.

    Andre Willassen, var det vel, som jeg husker brukte dette uttrykket, som nok vanligvis ble sagt på en nedlatende måte da, skjønte jeg på Willassen.

    Men men.

    Søsteren min, Pia, virka som å ha en sterk posisjon, i dette miljøet.

    Jeg var jo ofte sammen med dem, for jeg jobba på CC Storkjøp.

    Og da måtte jeg henge et sted, i Drammen sentrum, etter skolen, og før jeg skulle på jobb.

    Og jeg ville ofte møte søstera mi, og Cecilie Hyde, og andre av deres venninner, ved Drammen torg, eller i gågata, de dagene jeg ikke jobba, men bare hadde retning mot Strømsø Rutebilstasjon, for å ta bussen hjem til Berger.

    For eksempel, så pleide ikke disse ungdommene, å ha så mye penger.

    Så noen ganger, så prøvde persjonalet, på Cafe Lyche, å kaste de ut.

    Men da ville søstra mi si, (jeg husker ihverfall at hun gjorde det en gang).

    En cafe-sjef, sa at ‘jeg er lei for at vi nesten må ta farvel nå’, eller noe sånt.

    Så svarte søstra mi, når hele situasjonen var anspent, og foran en gjeng på 8-10 stykker.

    Til han sjefen på Cafe Lyche da.

    Så svarte søstera mi, ‘åja, skal du gå’.

    Og da lo alle.

    (Dette skjedde samtidig med at jeg dukket opp der, og kanskje hadde kjøpt meg et glass brus og en baguette, for jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, så jeg hadde alltid penger, det året der.

    Og da mente vel søstera mi det, at jeg var i deres selskap da.

    Siden jeg satt meg ned ved dem.

    Og da mente hu vel kanskje, at hu kunne sette han cafe-sjefen på plass da.

    Siden den gjengen da var der, sammen med meg, som var kunde i cafeen der da.

    Kanskje det var sånn det hang sammen?

    Hvem vet).

    Og jeg visste ikke at søstera mi, kunne være så ovenpå.

    Så jeg gjorde et poeng av det, at det var søstera mi, som hadde satt han sjefen der på plass.

    Men det virka som at han sjefen var redd.

    Var han redd for søstera mi?

    Hva vet jeg.

    (Og denne episoden, da søstera mi satt cafe-sjefen, på Cafe Lyche, i Drammen, på plass.

    Den skjedde høsten før søstera mi fylte 17 år, mener jeg det var.

    Så søstera mi, hu hadde tidlig utvikla en sterk personlighet.

    Og jeg tror ikke at søstera mi var sånn som f.eks. hu lyshåra venninna, til Camilla Skriung.

    Altså at hun var en usikker tenåringsjente.

    Jeg tror aldri at søstera mi har vært en sånn usikker tenåringsjente.

    Så søstera mi hadde nok selvtillit, fra tida hu bodde i Larvik, tror jeg, før hu flytta til Berger, da hu var 12 år gammel, i 1983.

    Så søstera mi var litt som et sånt frekt bøllefrø, under oppveksten, kan man kanskje si.

    Jeg kan huske at søstera mi brukte den sammen ovenpå tonen, mot meg, og sa at jeg var ‘stygg’, mens vi bodde i Jegersborggate.

    Og jeg flytta derfra, da jeg var ni år.

    Så søstera mi, hu må hatt en sånn ovenpå, bølle-jente holdning/tone, ihvertfall fra hu var 7-8 år, vil jeg si.

    Men hvordan søstera mi blei så selvsikker, det veit jeg ikke.

    Men kanskje hun hadde noen venninner, eller noe, i Larvik, som fikk hu til å bli sånn.

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Men men.

    Jeg tenkte litt på det istad, at søstera mi, hu kjente jo masse folk fra Røyken.

    Hu gikk på skole i Sande, dette skoleåret, som jeg var mye i Drammen, nemlig 1988/89.

    Men søstera mi dro inn til Drammen, etter skolen, nesten hver dag.

    Og hadde vel i perioder også busskort til Drammen.

    For hun kjeda seg vel hjemme da.

    Det var nok antagelig grunnen.

    Men Røyken, det er jo nesten på Hurumlandet.

    Det er ikke så langt unna Tofte, hvor tante Ellen gikk på ungdomsskole, på 60-tallet, altså 20 år før det her.

    Så kan den Cafe Lyche-gjengen, være linket til en gjeng tante Ellen var i, under hennes oppvekst, på Hurumlandet, og på forsøksgymnas, i Oslo?

    Når bestefar Johannes hadde fått grått hår, for han måtte hele tida inn til Oslo, for å leite etter dattera si, som stadig forsvant fra forsøksgym.

    Det tenkte jeg på såvidt nå.

    Hm.

    Men det var sånn, at jeg ikke tok de jentene i den Cafe Lyche-gjengen, så seriøst.

    For, de vanka jo med nazister og skulle liksom være anarkister og sånn selv.

    Så jeg trodde det greiene der, med de svarte klærna og sminken osv., (f.eks. så hadde hun Siv fra Røyken, svart sminke under øya, sånn som jeg husker det. Eller hvordan det var).

    Jeg trodde det bare var noe sånn litt morsomt.

    Som en gimmic, eller noe image-greier.

    Søstera mi, hu hadde ikke noen kule svarte klær, og brukte ikke svart neglelakk, for eksempel.

    Søstra mi kledde seg hverken frikete eller sossete, vil jeg si.

    Hu kledde seg vel helt vanlig, vil jeg si.

    Noe som ikke var lett på den tiden vel, for alle klesbutikkene, de var fulle av moteklær.

    Så søstra mi hadde vel en litt blandet stil.

    Av moteklær, og klær hu hadde fått av mora mi, osv.

    Men hu brukte ikke sånne svarte klær, som venninnene hennes mye gikk i.

    Men likevel, så ble søstera mi fullt ut akseptert, i det miljøet, virka det som for meg.

    Og de vennene til søstera mi, i det miljøet, de aksepterte også at jeg satt der sammen med dem, virka det som for meg.

    Enda jeg var bare en vanlig kar fra Berger, og ikke noen ekstremist, som alle de andre der.

    Jeg ville vel bare prate med søstera mi og Cecilie Hyde da.

    For de bodde nemlig hos meg.

    Så begge de, de var nesten som søstrene mine, eller hva man skal si.

    Eller damene mine, er kanskje riktigere.

    For søstera mi, hu hadde jo bodd nede i Haldis-huset.

    Så da hu og venninna hennes, Cecilie Hyde, flytta opp til meg, i Leirfaret, i 1989, så kjente jeg ikke søstera mi så bra.

    Jeg traff henne kanskje en gang i uka, når hu kom opp til meg i Leirfaret, eller jeg kom ned til dem i Havnehagen.

    Og noen ganger skjedde kanskje det bare en gang i måneden.

    I de 5-6 åra, som vi bodde sånn.

    Fra 1983 til slutten av 1988.

    Så søstera mi, hu var kanskje mer, nesten som en kusine, eller noe, enn som en søster.

    (De årene hun bodde nede hos Haldis).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men så flytta jo søstera mi opp til meg.

    Så hu og Cecilie Hyde, de invaderte nesten mitt liv.

    For der var jeg vant til å bo, helt aleine.

    Men plutselig, så hadde jeg to ekstreme tenåringsjenter der.

    Som vanka sammen med de mest ekstreme ungdommene i Drammen.

    Og ikke bare vanka, men Cecilie Hyde, hun var vel en slags lederskikkelse, eller ihvertfall samlingspunkt, i det miljøet, som ble kalt ‘Depeche-gjengen’, i Drammen.

    Cecilie Hyde, hu så nesten ut som en jentunge.

    Hu var født i 1970, det samme året som meg, og et år før søstera mi.

    Mora hennes, hu hadde visst vært venninne med mora mi, da mora mi bodde på Hurumlandet.

    Mora til Cecilie Hyde, var fra Svelvik da.

    Men hu var kanskje dø?

    Hva vet jeg.

    Cecilie Hyde, hu bodde hos mormora si, i Svelvik, ihvertfall.

    Og jentene, som gikk i klassen min, på Gjerdes VGS.

    De, (ei som het Lise, var det vel, mener jeg), kringkastet i klasserommet vårt.

    Etter å ha sett meg sammen med Cecilie Hyde, på en russekro, på Hokksund.

    At Hyde hadde hatt tre aborter.

    Og dette var i 1989, det året Hyde fylte 19.

    Så Ceilie Hyde, hu var ingen vanlig tenåringsjente.

    Hun var en veldig ekstrem tenåringsjente, vil jeg si.

    Med et hav av seksuell erfaring, og det som var, vil jeg si.

    Selv om hun så ut som en liten jenteunge.

    Lav, med en rundt ansikt nesten, og mørkt hår.

    Hun ligna kanskje litt på Bjørk, som var i Sugarcubes da, og som søstra mi og Hyde likte.

    Og hadde tatt opp på min video, og spilte av for meg, når jeg kom hjem fra jobben på CC Storkjøp, en kveld.

    Cecilie Hyde, hun var veldig karismatisk, og var flink til å prate for seg.

    Hun og søstera mi, de dro meg med på en fest på Samhold, (lokalet på Berger), en gang.

    Og da møtte Cecilie Hyde, en kar hun likte.

    Og det endte med at de satt hele kvelden, og skrøyt av alle de spesielle stedene de hadde hatt sex.

    Så Hyde, hun så ut som en jentunge, men hun hadde den seksuelle erfaringen til en prostituert, eller en ‘femme fatale’, (eller hva man skal si), vil jeg si.

    Noe sånt.

    Jeg tror Cecilie vant konkurransen, om hvem som hadde hatt mest sex, på spesielle steder.

    Jeg gikk for meg selv, inne på Samhold, og traff ei jente fra Svelvik, som jeg bare klinte med.

    Og vel aldri møtte igjen.

    Dette var høsten 1988, ikke mange uker etter at jeg og Magne Winnem hadde vært på Danmarkstur, med Petter Wessel.

    Men men.

    Og jeg hadde ikke hatt noen seksuelle eventyr å skryte av da.

    Unntatt et, med Nina Monsen, som var omtrent på samme tida.

    Antagelig et par uker før det, at vi var på Samhold der.

    Så jeg holdt kjeft, og var ikke med på den sex-skrytinga.

    Men jeg var også seint i puberteten.

    Så jeg hadde bare hatt hår på tissen, i et års tid da.

    Og jeg syntes det var så flaut, da jeg var sånn 15-16 år, og ikke hadde fått hår på tissen.

    Så jeg holdt meg med vilje unna damer.

    Så jeg prøvde ikke engang, å få meg noe sex, før jeg fikk hår på tissen.

    Men hvis jeg, som noen av de andre i klassen, hadde fått hår på tissen, f.eks. som 12-13 åring.

    Så hadde jeg nok prøvd meg mer på jentene på Bergeråsen, som Gry Stenberg osv., og kanskje prøvd å få meg noe sex.

    Men jeg var så flau, over at jeg ikke hadde fått hår på tissen, så jeg prøvde ikke egentlig ordentlig å få meg noe sex, før jeg begynte å bli sånn 18 år gammel.

    Men da var jeg jo litt rusten, når det gjaldt damer, i starten.

    Og selvtilliten, generelt, og spesielt når det gjaldt damer, var dårlig.

    Så min karriere som Romeo/Casanova, den har vel aldri tatt helt av.

    Ihvertfall så har min karriere som ‘sex-mester’, den har aldri helt tatt av.

    Så jeg har måtte nøye meg med et ONS nå og da, kanskje en eller to ganger i året, og noen ganger knapt nok det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.