johncons

Stikkord: Svelvik

  • Den sommeren jeg bodde hos farmora mi på Sand, før jeg flytta til Oslo, i 1989, så la Cecilie Hyde igjen denne singelen på rommet til meg og søstra mi

    PS.

    Hvorfor jeg og søstra mi skulle ha samme rom, (det gamle rommet til farmora og farfaren min), det veit jeg ikke.

    Det var farmora mi Ågot, som hadde vært husmor i det huset, siden 60-tallet, som styrte nesten litt myndig med sånt.

    Da farfaren min, Øivind, døde, så flytta farmora mi, Ågot, inn på et annet rom, så det gamle soverommet deres ble stående tomt.

    Og da faren min solgte leiligheten som jeg hadde bodd i fra 1981, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, i mai 1989 vel.

    Så ble jeg og søstra mi innlosjert i det gamle rommet til Ågot og Øivind, på Sand.

    Hvorfor vi måtte dele rom, da jeg var 18 og søstra mi var 17, det veit jeg ikke.

    Men sånn var søstra mi, og venninna hennes, Cecilie Hyde også, at dem pleide å ligge ved siden av meg, i vannsenga mi, på soverommet som liksom var faren min sitt, men som han aldri brukte, og som jeg hadde tatt over, siden det var vannseng der, og større plass til skrivebord, (jeg monterte om skrivebordsplata fra det første soverommet mitt, på veggen på det soverommet mitt, som liksom var faren min sitt), og data med TV, osv., (med klær på da, med Cecilie Hyde i midten), en del ganger, det halve året søstra mi bodde sammen med meg i Leirfaret, (fra jula 1988 ca., til faren min solge leiligheten i mai 1989 da).

    Før jula 1988, så bodde søstra mi nede hos Haldis Humblen, fra 1983, (da hu rømte fra mora si i Larvik), til ca. rundt juletider 1988, som sagt.

    Jeg var veldig travel det skoleåret, 1988/89, for jeg gikk siste året på videregående, (i Drammen, med lang skolevei), var russ, jobba deltid på CC Storkjøp i Drammen, og tok kjøretimer.

    Og så flytta pluteslig søstra mi, (og delvis Cecilie Hyde), inn hos meg, midt i det travle skoleåret.

    Og da hadde jeg bodd aleine fra jeg var ni år.

    Så jeg var ikke så vant til å bo sammen med jenter og sette grenser osv.

    Jeg var nedtrykt etter å ha bodd i nesten ti år alene, som barn, så jeg bare lot de jentene ligge i vannsenga mi, og gjøre nesten hva de ville.

    For jeg var litt sånn nedfor, og var bare glad for at jeg slapp å bo aleine lenger.

    Så jeg protesterte ikke på det, at jeg måtte bo på samme rom som søstra mi, eller at søstra mi og hennes venninne Cecilie Hyde, flytta inn og var mye hos meg, i leiligheten i Leirfaret, det siste halve året, som jeg bodde der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men da sa ikke jeg det, som jentene i klassen min på Gjerdes VGS. i Drammen sa.

    (Jeg tror det var hun Lise).

    Etter at Cecilie Hyde, maste seg til vel, å bli med meg på en russekro i Hokksund, i mai 1989, (mens mormora til Cecilie Hyde, var på ferie vel, så Cecilie sa at jeg og søstra mi kunne bo hos henne da, (i et hus ikke langt fra båthavna i Svelvik, eller hva det heter der), en god del ihvertfall, siden hu hadde bodd så mye hos meg, i månedene før).

    Så jeg bodde mye hos Cecilie Hyde, i russetida, (ihvertfall noen dager), og sov i senga til mormora hennes, (som hu kalte for ‘mor’).

    Men men.

    Og da, på den russekroa, så ble jentene i klassen min, i Drammen, var på hun Cecilie Hyde.

    Så da jeg kom inn i klasserommet, en gang i mai 1989 vel, så sa hu Lise vel, høyt, så alle hørte det, (inkludert meg), at hu Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter, (og dette var skoleåret 1988/89, og jeg og Cecilie Hyde, gikk på samme skoletrinn, så vi var begge 18-19 år).

    Så hvordan søstra mi fikk så ‘dårlige’ venninner, som Cecilie Hyde, som visstnok hadde hatt tre aborter, allerede da hu var 18 år gammel, det veit jeg ikke.

    Men det er kanskje noen andre som veit det.

    Det er mulig.

    PS 3.

    Det er også mulig at det var en kassett med den sangen på, som hun Cecilie Hyde la igjen, på Sand.

    Hu spilte ihvertfall den sangen for meg, husker jeg.

    (For jeg var vel også litt musikk-fan, selv om jeg ikke var like mye musikk-fan som henne vel).

    Og så la hu igjen den sangen på kassett, var det kanskje da.

    Noe sånt.

    Og hu lot meg også få låne Martin Gore, (fra Depeche Mode)-plata, med litt depressive versjoner, som han hadde av noen sanger han hadde covret.

    ‘Counterfeit’, het vel den plata.

    Men det var sånn at jeg lå på en madrass på gulvet der, tror jeg.

    Ihvertfall så hadde jeg ikke så mye møbler og sånn, på det rommet jeg delte med søstra mi.

    Så jeg ble litt sånn daff der, den sommeren jeg bodde der.

    Og da hadde jeg ikke tatt på coveret, på den plata med Martin Gore.

    Og da Cecilie så det, noen uker seinere, så eksploderte hun da, siden jeg ikke tok vare på plata like fint som en platesamler ville ha gjort det.

    For jeg lot plata stå på gulvet, lent mot stereoanlegget, uten å ta på coveret.

    Og da tilta Cecilie, for da kom det støv på plata osv. da.

    Mens jeg var litt mer ‘laid back’, når det gjaldt sånne ting, for det var jo bare å børste støvet av plata, jeg hadde vel en sånn plate-børste osv., f.eks.

    Men jeg var litt deprimert osv. den sommeren.

    Jeg hadde møtt en finsk dame i Brighton osv., og hadde vært i bråk der og jobba i Drammen, på CC, men jeg kjeda meg i sommerferien i Drammen, og traff ingen jeg gikk bra med der, etter jobben osv.

    Men men.

    Så det var vel litt uvant å ikke bo på Bergeråsen vel.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Det var ganske kjedelig den sommeren vel.

    Kanskje det var det, at jeg bodde hos farmora mi, som kunne være myndig, og også til og med gjøre seg morsk.

    Og som alltid lagde mat for meg, og vekka meg osv.

    Men jeg hadde ikke noe kontakt med noen kamerater den sommeren, 1989.

    Og var bare en uke på ferie vel, i Brighton, allerede i juni.

    Så juli og august ble litt kjedelige og tomme.

    Så jeg var ikke helt på topp, den sommeren, husker jeg.

    Det var ikke sånn som sommerne før, at jeg var en måned på ferie i Brighton, eller nærmere to uker i Sveits, f.eks.

    Det kan ha vært fordi at denne sommeren jobbet jeg heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, i kassa for det meste vel.

    Og jeg bodde som sagt hos farmora mi.

    Og hadde søstra mi og Cecilie Hyde veldig nærme innpå.

    Unntatt når dem var på ferie, i mange uker i Spania da.

    (Da de vel også var i Amsterdam og jobba med noe greier, mener jeg de prata om, og virker det som for meg, nå i ettertid).

    Søstra mi var så sur på meg, da hu kom tilbake fra Spania, fordi jeg ikke hadde sendt henne penger.

    Men det var noe hu tok med faren min.

    Og jeg betalte et gebyr, på nesten 150 kroner, (av mine egne penger).

    Men hu var sur på meg, fordi at faren vår bare ville sende henne 300 kroner.

    Men det var vel mellom faren min og henne, mener jeg.

    Så hu søstra mi er ikke helt god, vil jeg si.

    Og da var hu 17 og et halvt, så hu var nesten myndig da.

    Så hu har vel ikke så mye unnskyldning, vil jeg si.

    Kanskje hun tror at jeg og faren min er den samme personen?

    Klarer hun ikke å skille?

    Hva vet jeg.

    Hun har kanskje noen problemer.

    Det er mulig.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Det hører vel med til historien, at jeg satt på den sangen, på full guffe, på stereoanlegget mitt, da tanta mi, Inger, fra Sande og i Jehovas Vitner, (som nå bor i Son), var på besøk, og skulle plukke plommer fra plommetreet til Ågot, med hennes velsignelse vel.

    (Rett utafor vinduet til meg og søstra mi).

    Jeg vet ikke hvorfor jeg satt på den sangen så høyt da.

    Men jeg bodde jo der, den sommeren, så jeg reagerte kanskje på å få tanta mi på besøk.

    For det ble kanskje for mange mennesker for meg.

    For jeg var jo vant til å bo alene.

    (Eller, det var vel kanskje det at hu tanta mi oppførte seg som om hu var hjemme der, som jeg reagerte på.

    Jeg bodde liksom der, også plutselig dukka det opp ei tante, fra ingensteder, som oppførte seg som om hu bodde der da.

    Så jeg kræsja nok litt med hu tanta mi Inger, fra Son, den sommeren.

    Så sånn var det.

    Hu gikk også for nærme, synes jeg.

    Hu gikk liksom mellom meg og Ågot.

    Og Ågot hadde nesten vært som en mor for meg, på 80-tallet.

    Så begynner pluselig Inger å gå mellom oss, og spørre meg om ikke jeg er glad i Ågot osv.

    For Ågot var så trist og lei seg, for ingen brydde seg om henne, sa Inger, at Ågot hadde sagt.

    Men jeg ble litt fornærma over at Inger gikk så nærme.

    For det var nesten som at hu gikk imellom en mor og en sønn da.

    Og det skjønte nok ikke hu Inger, at hu fornærma meg da.

    Så jeg bare svarte noe, mens huet mitt ble varmt da, litt av sinne, eller noe, at jeg ikke brydde meg noe om Ågot.

    Men det var pga. måten hu spurte på, og at hu, tante Inger, gikk mellom meg og Ågot.

    Og vi var vel ganske nærme, tror jeg, siden Ågot var nesten som en mor for meg, på 80-tallet.

    Mens jeg ikke kjente hu Inger så bra.

    Men det skjønte hu kanskje ikke selv.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Vi får se).

    Og de plommene, de var det noe galt med.

    Ågot hadde fortalt meg at de var sure, så de burde jeg ikke spise av, eller noe.

    (Jeg mener hu, eller noen andre, sa det var victoria-plommer?

    Men det er mulig jeg husker feil).

    Og hu pleide sjelden å plukke de vel.

    Det samme med ripsen der, det var ikke sånn at jeg gikk og spiste av ripsen og plommene til Ågot.

    Selv om jeg var vant til å spise moreller, (og noen ganger epler og vel også pærer vel), i hagen, da jeg bodde hos mora mi i Jegersborggate i Larvik, noen år før jeg bodde i Svelvik da.

    Så det var liksom som at det var noe galt med de plommene og ripsen til Ågot.

    (Ågot hadde ikke epler eller pærer f.eks., kun rips og plommer).

    Seinere har jeg tenkt, om de hadde noen sex-slaver i kjelleren der, eller noe, og at det sluket som var i kjelleren der, at vannet som gikk i det sluket, gikk under det plommetreet, f.eks.

    Hva vet jeg.

    Men ting som min fars brødre sa og gjorde og reagerte, har fått meg til å lure på det, om de hadde sex-slaver i kjelleren der, på 60-70 tallet f.eks.

    Men det skal jeg ikke si sikkert altså.

    Dette har jeg skrevet om i ‘Kjeller’-tråden på VGD, som også er på bloggen.

    Så sånn er det det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Og hu tante Inger.

    Hu er ikke dattera til Ågot altså, bare for å få med om det.

    Ågot hadde tre sønner.

    Og Inger er gift med den yngste sønnen til Ågot, Runar.

    Så det var ikke sånn at det var dattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.

    Nei, det var svigerdattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.

    Filletanta mi, blir det vel.

    Så filletanta gikk nærmere enn farmora.

    Da er det noe gæernt, mener jeg.

    Ihvertfall når farmora mi, Ågot, nesten var som ei mor for meg, siden jeg bodde hos faren min.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 6.

    De plommene og ripsbuskene til Ågot, de var også på nordsia av huset, forresten.

    Det var kanskje litt rart?

    Det var vel ikke der hekken rundt huset vokste best, for å si det sånn.

    Eller husker jeg feil?

    Hm.

    Det var like ved det plommetreet, at Petter og Christian Grønli skulle ha meg til å gå inn i en trang snøhule, med hue først, en vinter på begynnelsen av 80-tallet.

    (Men det ønska ikke jeg).

    Det var sånn en annen gutt fra Bergeråsen, (sønn’ til Ruth Furuheim), døde i hagen til Petter og Christian forresten, et par år før vi leika og bygde snøhule, i hagen til Ågot.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til hu Lill-Doris Gustavsen, fra Sande




    Erik Ribsskog 8. mai kl. 15:41

    Hei,

    jeg bare kom på en ting til å mase om.

    Du har ikke klassebildet, fra 2. klasse, da vi gikk i samme klasse.

    For tinga mine fra Berger, de forsvant mange, da faren min solgte leiligheten jeg bodde i, noen uker før skolen var ferdig, våren 1989.

    Og jeg har ikke fått noen ting etter farmora mi, Ågot Mogan Olsen, (jeg hadde noen ting i huset hennes, for jeg pleide å spise middag der, så jeg hadde noen skuffer i reolen, hos hu og farfaren min).

    Men det huset har jo onkelen min Runar fått, etter at farmora mi dro på sykehjem.

    Og etter at hu døde, så fikk jeg ingenting etter henne, enda hun var nesten som en mor for meg, ihvertfall den tida før jeg begynte på videregående.

    Så de tinga som lå der, de har kanskje fetterne og kusinene mine og søstra mi fått.

    Fetteren min fikk ihvertfall en del av de tinga hu hadde på veggen, (noe egyptisk kunst/trykk, mener jeg det var, og noe kitch da, sånn som negerdame som hang på veggen osv.).

    'Det er dama mi det', pleide farmora mi å si enten om negerdama på veggen eller dama uten armer på fontena.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Den fontena til Ågot, den stod der år etter år, uten vann i.

    Hele 80-tallet ihvertfall, vil jeg si.

    Men jeg tror hu fikk vann i fontena, en gang på begynnelsen av 90-tallet.

    Selv om jeg ikke skal si det sikkert.

    Hvem vet.

    Hu fikk heller ikke mann’ sin, Øivind, (min farfar), til å lage hylle til henne, for å ha pyntegjendstander på.

    Heller ikke faren min gadd å lage det.

    (Enda de hadde snekkerverksted, noen meter fra huset hennes).

    Så alt var nok ikke bare fryd og gammen i huset til farmora mi.

    Det tror jeg nok ikke.

    Men var Ågot lesbisk tro, lurer jeg litt på nå.

    Siden hu ville ha fontene med naken dame på osv.

    Og hu var ikke så glad i farfaren min heller, men behandla han litt bryskt vel, og klagde på at han ikke hadde vært noe snill mot henne, etter at han var død.

    Hvem vet.

    Vi får se om dette er mulig å finne ut.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Russ 88 var noen gærninger

    Jeg skrev om at Svelvik-ordfører Lippert, var med i strippekonkurransen til RUSS 88, på Sande VGS.

    Og han skryter på Facebook-sida til Sande VGS., om at RUSS 88 var så stort.

    Så da skreiv jeg om at han var med i strippekonkurransen, på Facebook-sida til Sande VGS.

    Og de RUSS 88, de var noen gærninger.

    De to største festdagene i Svelvik.

    (Kanskje bortsett fra nyttårsaften, jeg har vel aldri vært på noe nyttårsaften i Svelvik).

    Det er 16. mai og Svelvikdagene.

    Så da samler alle ungdommene seg, utafor samfunnshuset, i Svelvik.

    Og jeg også var med, for de andre i klassen min, fortalte meg det, at det var stor fest da, på 16. mai, i Svelvik.

    Så jeg pleide å dra til Svelvik hver 16. mai, og feste hele kvelden og halve natta, når jeg gikk på ungdomsskolen.

    Som de fleste i klassen min gjorde vel.

    Jeg fikk lett tak i drikkevarer, for faren min var mer eller mindre alkoholiker, og de låste aldri garasjen, hvor ølen stod, og heller ikke inngangsdøra, til huset til Haldis, hvor de hadde barskap.

    Men men.

    Og en gang lagde jeg 25 liter vin selv, selv om den ble sånn, at vinen fortsatte å gjære, i magan, og man ble sjuk av vinen, som jeg solgte en del av.

    Men men.

    En som het Halvor, tror jeg, fortalte meg, at russen kidnappa masse jenter, som dem kjørte til en øde vei, også måtte dem gå nakne tilbake til Svelvik sentrum.

    Det var jeg ikke helt sikker på om jeg trodde på.

    Men jo, det var visst sant.

    Og jeg hadde ikke noe å prate med der, for det var mest klikker og gjenger, og de i klassen var kanskje fulle da, og jeg passa ikke inn i sånne gjenger og klikker da.

    Så jeg gikk ofte ganske aleine rundt på Svelvikdagene og 16. mai.

    Men det året jeg gikk i Drammen, da var jeg ganske gæern, og smalt en sånn nødrakett, som jeg hadde kjøpt på Tybring-Gjedde, ut mot Krokstadelva vel, hvor onkelen min, Håkon, dro meg med.

    Så da hadde jeg flaks at jeg ikke fikk lensmannen etter meg.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så jeg hadde ikke noen å stå sammen med, så jeg gikk bort til to russebiler, som stod der, rødrussbiler, fra Sande vgs.

    Så kom plutselig fire-fem russ, gutter og jenter, fra Berger vel.

    Og dro på Christell, som da må ha vært 15-16 år vel.

    Jeg var russ året etter, så jeg var 17, snart 18 da.

    Da var Christell 15 og et halvt da.

    Og Halvor hadde jo sagt det til meg, at de kjørte jenter langt bort, opp mot der Svein Hellum bodde ca. vel, tror jeg.

    Og kledde dem nakne.

    Også måtte dem gå hjem.

    Og det syntes han var så morsomt.

    Det var orangeruss-jenter, som de kledde nakne, sa han.

    Altså 9. klasse jenter.

    Så det stemmer, for det året må Christell ha gått i 9. klasse.

    Det var 16. mai 1988 da, ved ungdomsskolen i Svelvik, på parkeringsplassen der, som to russebiler fra Sande hadde parkert da.

    Og det var jo hundrevis av ungdommer der.

    Og plutselig ser jeg dem kommer med ei jente.

    Som jeg regna med dem skulle kle naken da.

    Så var det Christell.

    Det var fire russ, som holdt henne, en i hver arm og bein.

    Og Christell var jo aggressiv til å være jente, og sprelte jo, og vrei på seg, som en orm, mens de russefolka holdt henne, en i hver arm og hvert bein da.

    Christell var sporty og smidig osv., og de hadde jo skrevet, mora hennes osv., i konfirmasjonssangen hennes, året før, at hu hadde ‘sex-appeal’.

    Så hu var vel sikkert en av de mest smekre 9. klassingene, så det var sikkert derfor rødrussen fra Sande kidnappa henne.

    Men dem hadde nok ikke regna med at hu skulle være så aggressiv.

    Men det var ikke så mye jeg kunne gjøre, mot fire-fem-seks rødruss.

    Jeg var et år yngre enn dem, og spinkel for alderen, siden jeg bodde alene og ikke spiste nok mat osv. da.

    Men men.

    Så kanskje Christell har fått noe slags hat mot meg, siden jeg ikke gjorde noe annet enn å stå der, og se på det, at Christell vrei seg, mens alle russene holdt henne, en i hver arm og hvert bein da.

    Jeg vet ikke helt hva jeg skulle ha gjort.

    Men dem lot henne ihvertfall gå igjen.

    Dem tok ikke med henne til noe gårdsvei oppe ved Hellum, og kledde henne naken der, som han Halvor sa at de gjorde med andre orange-russ jenter.

    Så det gikk vel ganske greit.

    Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort, hvis dem hadde kjørt avgårde med Christell.

    Da måtte jeg nesten ha gjort noe, siden hu var stedatteren til faren min.

    Men hva liksom?

    Ikke godt å si.

    Hm.

    Så dem var ihvertfall noen gæeringer, russ 88, det er helt sikkert.

    Selv om jeg ikke kan huske at han ordføreren, Knut Erik Lippert, var med på å prøve å kidnappe Christell.

    Han var nok med på en annen russebil.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så Christell hadde også nesten et slags strippeshow, selv om hu hadde klær på da.

    Og det tror jeg egentlig var bra for meg, å se på at hu hadde noe som minnet om spasmer, hu og, etter å ha sett han ordføreren fra Svelvik, Knut Erik Lippert, strippe til underbuksa, med CP-spasmer, på taket til Sande VGS., en dag jeg kom for seint på skolen, i 1988, på Sande VGS.

    Jeg syntes at Christell tok seg bedre ut, med spasmer, eller hva man skal kalle det, enn han Svelvik-ordføreren.

    Selv om hu bare var orangeruss.

    Men hu var sånn at hu fikk tidlig pupper og sånn da, så hu kunne nok ha passert for å gått på videregående, i det minste.

    Det kan man vel si vel.

    Selv om hu ikke var så høy og tjukk akkurat, mer ganske lav og slank osv.

    Men men.

    Jeg bare kom på det, siden hu Christell også hadde noe lignende av spasmer, når de russefolka holdt henne en i hver arm og hvert bein, og skulle ha henne inn i russebilen, og kjøre henne opp til Hellum gård, og kle av henne klærna og la henne gå hjem da.

    Jeg lurer på om dem bare nøyde seg med å kle av dem klærna.

    Det var jenteruss med på det her og, så det er mulig at dem nøyde seg med det.

    Det var nok ikke sånn som i Oslo, at jenter og gutter, var på hver sine biler og busser.

    Jeg tror det var blanda russebiler, med gutter og jenter, på Sande VGS., på 80-tallet, hvis jeg husker riktig.

    Så det hadde kanskje vært litt artig å vært russ der, og ikke i Drammen som jeg var.

    Men men.

    Uten at jeg vet om de hadde det noe kult som russ, den markedsføringsklassen jeg gikk i, på Sande vgs., det skoleåret.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Noen av pengene til mora mi, fra Tagtvedt, har visst gått til et boligbyggerlag i Holmestrand. Har mora mi bodd der da. Hm







    Google Mail – VS: Påminnelse/Fwd: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra 1983 til 1985 ca.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    VS: Påminnelse/Fwd: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra 1983 til 1985 ca.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Mar 12, 2010 at 11:13 AM





    To:

    Anette Gullaksen <anette@labo.no>



    Hei,

    det fikk jeg ikke helt å stemme, Holmestrand og omegn bbl.
    Men mora mi var på institusjon rundt der, i 1997.
    Men i 1985, da bodde hu vel hos noen venner i Svelvik.

    Var det mora mi som stod som eier?
    Du har ikke mulighet til å scanne en kopi vel?
    Det er ikke noe som haster, hvis du ikke har scanner, for jeg har ikke fått melding om offentlig skifte fra tingretten i Larvik enda.

    Men du får se på det.
    Tusen takk for svar ihvertfall, jeg var en del på Tagtvedt jeg og, da mora mi bodde der, og jeg spilte fotball, på fotballbanen deres, da jeg var ung tenåring, og en gutt hadde en svær olabil, som 15-20 unger satt på meg, og så godt som alle falt av, da han gærne gutten kjørte ned en gårdsvei, eller noe.

    Men men.
    Og mora mi bodde der da Bobbysocks vant grand prix, husker jeg, for da var jeg på besøk, og det var vel våren 1985.
    Så rømte hun til noen venner i Svelvik.

    Men hun hadde en leieboer ved navn Steinar, kanskje det var han som trua til seg pengene, og flytta til Holmestrand?
    Hm.
    Tusen takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/3/12 Anette Gullaksen <anette@labo.no>

    Ved salget av leil 51 i tagtvedt brl ser det ut som om

    overskuddet har gått til å kjøpe noe i holmestrand og omegn bbl da den største

    oppgjøre gikk dit dette var i 24/10-85 så da tror jeg ikke det skal med i bo

    oppgjøret.

    Mvh Anette Gullaksen

    Tlf: 33 13 85 14

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 11. mars 2010 11:34

    Til: Anette Gullaksen

    Emne: Re: VS: Påminnelse/Fwd: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra

    1983 til 1985 ca.

    Hei,

    jeg bor i England, så det er +44 151 236 3298.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/3/11 Anette Gullaksen <anette@labo.no>

    Hva er tlf nr. ditt

    Mvh Anette Gullaksen

    Tlf: 33 13 85 14

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. mars 2010 14:35

    Til: Anette Gullaksen

    Emne: Re: VS: Påminnelse/Fwd: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra

    1983 til 1985 ca.

    Hei,

    det

    jeg har funnet er skifteattest etter min mormor, som er det boet som gjøres opp

    nå.

    Der kommer det fram at jeg er min mors eldste barn, og at min mor var min

    mormors eldste barn.

    Jeg har også skifteattest etter min mor, men der står min søster oppført som

    ansvarlig, og det var fordi hun var arbeidsledig da, mens jeg var travel

    butikksjef i Rimi, og det var heller ikke noen store midler i boet etter min

    mor, så Tingretten i Drøbak bare ga det til søster, uten å høre med meg og

    lillebroren vår, ettersom jeg husker det, Tingretten i Drøbak var ihvertfall

    ikke i kontakt med meg, enda det var jeg som kjørte mora mi til Holterveien i

    Drøbak, den gangen hu skulle se på leiligheten, som hu leide.

    Men

    men.

    Så du får se om det er nok til å sende meg det dokumentet du nevnte.

    Det er fordi jeg gjerne ville finne ut hvem som fikk pengene, etter leiligheten

    på Tagtvedt, om det var mora mi eller mormora mi, fordi mormora mi er litt

    unøyaktig når det gjelder de pengene, i testamentet, så hu huska kanskje

    dårlig, eller hva det kan ha vært.

    Jeg sender ihvertfall med alle papirene etter min mormor og min mor, så kan du

    se om det er bra nok.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/2/23

    Anette Gullaksen <anette@labo.no>

    Bare hyggelig 😉

    Mvh Anette Gullaksen

    Tlf: 33 13 85 14

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 22. februar 2010 17:11

    Til: Anette Gullaksen

    Emne: Re: VS: Påminnelse/Fwd: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra

    1983 til 1985 ca.

    Hei,

    ja,

    jeg skal kontakte tingretten i Moss, blir det vel, og få oversendt kopi av

    skifteattest, etter min mor.

    Jeg regner med jeg står som ansvarlig der, selv om søsteren min og min mormor

    ordnet mye, siden jeg hadde en travel jobb som butikksjef, på Rimi Nylænde, på

    Lambertseter, i Oslo.

    Jeg

    tar kontakt igjen senere, når jeg hører mer fra skifteretten!

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/2/22

    Anette Gullaksen <anette@labo.no>

    Jeg fant noe på det , men jeg vil gjerne

    at du kommer inn med skifteattest på Karen Ribsskog

    Jeg har kopiert dokumentet.

    Så lenge du står som ansvarlig på boet

    kan vi gi dette ut.

    Mvh Anette Gullaksen

    Tlf: 33 13 85 14

    Fra: Janne

    Andersen

    Sendt: 22. februar 2010 08:48

    Til: Hilde Merete Ramberg; Anette Gullaksen

    Emne: VS: Påminnelse/Fwd: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra 1983

    til 1985 ca.

    Med hilsen

    Janne Andersen

    Labo

    Dir.tlf: 33 13 85 23

    ja@labo.no

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 20. februar 2010 02:14

    Til: Larvik_labo

    Emne: Påminnelse/Fwd: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra 1983 til

    1985 ca.

    Hei,

    jeg

    kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en

    påminnelse om dette.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———-

    Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/1/4

    Subject: Eier av Hestehavna 10, på Tagtvedt, fra 1983 til 1985 ca.

    To: labo@labo.no

    Hei,

    min

    mormor Ingeborg Ribsskog, døde i fjor sommer.

    Og min mor Karen Ribsskog, døde i 1999.

    Og jeg har ennå ikke fått arv etter min mormor, som jeg skulle ha fått siden

    min mor døde i 1999.

    Det

    stod i min mormors testamente, at 131.000 ble satt inn i min mors leilighet, i

    Hestehavna 10, i 1983, var det vel.

    Men hvem fikk pengene, da Hestehavna 10 ble solgt, i 1985 eller 1986, lurer jeg

    på.

    For min mormor har tulla med gaver til meg, og tatt de tilbake, ved en eller to

    anledninger, så jeg lurte på om hun gjorde det samme med arv til mora mi.

    Så derfor håper jeg at dere kan svare på hvem som fikk pengene da huset mora mi

    bodde i, ble solgt.

    Siden

    det har å gjøre med et kronglete arveoppgjør.

    På forhånd takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Farfaren min produserte elementer, for Jensen Møbler. Faren min ville heller lage vannsenger og bygge hus for onkelen min i Son, så de gikk konkurs

    jensen møbler

    http://www.jensen.no/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS.

    Da jeg flytta til faren min, i 1979, så lå Jensen Møbler i Svelvik, som man kan se på det bildet øverst til venstre, ovenfor.

    Men så kan se på det bildet, miderst på raden under.

    Og da ser man at Jensen Møbler har flytta.

    Og de flytta til Sand, på Berger, (også i Svelvik kommune), og ble naboer til fabrikken til farfaren min, Strømm Trevare(industri).

    Jensen Møbler har utvida og utvida.

    Så hvis farfaren min hadde fått kontrakt på de elementene, så hadde kanskje Strømm Trevare vokst like mye og.

    Det er mulig.

    Men det er vel mye som er mulig.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se at nå er Jensen Møbler mye større enn Strømm Trevare var:

    gikk på ski

    Det lå en kiosk der før, som Jensen Møbler holder til nå, som solgte godteri til hytteturistene, fra Drammen og Oslo, og som ble drevet av ei som het Liv, husker jeg, fra feriebesøk på Sand, på 70-tallet.

    PS 3.

    Jeg sendte en e-post til Jensen Møbler:







    Google Mail – Bygging på jordet til Lersbryggen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Bygging på jordet til Lersbryggen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Mar 7, 2010 at 7:11 AM





    To:

    jensen@jensen.no



    Hei,

    jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog, og skifta navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen.
    Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm Trevare, og som solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet, husker jeg at han prata om.

    Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i 2003 og 2004, så nå har jeg flykta til England.
    Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet til Lersbryggen.

    Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den av etterkommerne til Lersbryggen?
    (For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd på den tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen).

    For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta, som min farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg var der, så var Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom Strømm Trevare og den gamle saga, som det ble kalt.

    Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen der.
    Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine, for farmora mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde to skuffer i en reol der.

    Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset.
    Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset.
    Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk.

    Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik igjen, ved Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg flytta tilbake til Berger i 1979.
    Bare et forslag!

    Håper dette er i orden!

    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Rektoren fra ungdomsskolen, var også i Svelvikposten. Han kjekke ordføreren er storebroren til Irene fra klassen min. Han har CP, men kler seg pent

    rektor 2

    http://svelviksposten.no/nyheter/kongens-solv-for-samfunnsengasjement-1.3514678

    PS.

    Jeg hadde EDB i valgfag, i 8. klasse.

    Men, en dag var EDB-læreren syk.

    Så måtte vi ha maskinskriving, istedet.

    Og da var rektor Kjølås faktisk lærer for det valgfaget.

    Og han sa til meg, husker jeg, at jeg ikke trengte å skrive ‘touch’, for jeg skrev så raskt med pekefingerne.

    Og det er fordi jeg hadde skrevet på skrivemaskinen som stod i huset til besteforeldrene mine, på kontoret til Strømm Trevare.

    Og fordi jeg hadde datamaskin da.

    Men, da jeg begynte på Sande Videregående, på Handel og Kontor, i 1986 vel, da lærte jeg meg touch likevel da, siden det var et eget fag.

    Så da måtte jeg nesten lære meg touch da.

    Og da fikk jeg karakter 6, i maskinskriving, husker jeg, av en lærer fra Tønsberg, eller noe.

    Som jeg også fikk karakter 6 av, i faget korrespondanse og dokumentlære, som vi hadde samme året.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    img031

    PS 3.

    Man kan se det, at som ungdom, så var jeg ganske nedbrutt, av at faren min flyttet fra meg, da jeg var ni år, og lot meg bo alene, frem til jeg ble myndig.

    Man kan se at jeg ofte forsov meg eller ble hjemme fra skolen.

    Så jeg var en nedbrutt og tynn og bleik og nesten sykelig ungdom.

    Likevel, så skulle militæret absolutt ha meg inn i infanteriet, (som er det tøffeste), da jeg ble 18-19 år.

    Jeg fikk utsatt det noen år, men det var tøft nok likevel.

    Så jeg synes det er en underlig samfunnsform vi har i Norge, for det var ikke lett for meg, som tynn og underernært ung mann, som var preget av omsorgssvikt, under oppveksten, å kommer meg gjennom militæret.

    Jeg vil si det er derfor jeg sitter her fattig i dag.

    Det er fordi at militæret tullet i stykket livet mitt, og jeg fikk ikke fullført utdannelsen min, på datahøyskole, men måtte jobbe i Rimi i mange år, for å få penger til å betale mat og husleie.

    Og jeg har aldri kommet meg såpass opp i lønn, at jeg har fått spart opp noen penger heller.

    Så verneplikten, den kan tulle i stykker folks liv, avhengig av hvor mye støtte man får, fra familien.

    Det blir litt urettferdig, synes jeg, for de som ikke får støtte av familien.

    Så mens de er i etableringsfasen, så må de gjennom et års helvete, og bli tulla med ofte, av breiale befal, i månedsvis i strekk.

    På en måte som kan ta mange år å komme seg over.

    Så Norge er nesten som et skrekkabinett av et land, ifølge vestlig standard, vil jeg si.

    Ihvertfall basert på min oppvekst og mitt liv.

    Man kunne nesten ha plassert Norge, i skrekk-kjelleren hos Madame Tussauds, i London, vil jeg si.

    Så sånn er nesten det.

    Så sånn er nok det.

    Vi får se.

  • Her kan man se at Svelvik, (og Berger, som ligger i Svelvik kommune), regnes som del av Drammensregionen, som igjen regnes som en del av Osloregionen

    svelvik osloregionen

    http://no.wikipedia.org/wiki/Stor-Oslo

    PS.

    Så jeg kunne egentlig føle meg hjemme, da jeg bodde i Oslo, siden jeg er fra Berger, som ligger i Svelvik, som er i Osloregionen.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog