
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:


PS.
Det med Amedia, er en lang historie.
Det var jo sånn, at under pandemien, så skrøyt de av, at nå var alle avisene deres gratis å lese.
Og når det gjelder Aftenposten, så kan man bestille nytt velkomsttilbud (til en krone) hver måned.
Men Amedia har blitt skikkelig nazier, når det gjelder dette.
De har visst en database, hvor de vet hva folk har kjøpt, av abonnement, i år og dag.
(Noe sånt).
Så det nytter ikke å bruke et gammelt telefonnummer, på nytt.
(Og OneCall har også begynt, å slette de gamle sim-kortene.
Når jeg har hatt de i X antall måneder.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at jeg må si, at det var Amedia som begynte dette.
For Svelviksposten skrøyt av, at det var halv pris, på abonnement.
(For noen år tilbake).
Og så fakturerte de meg to ganger.
(Sånn at det likevel ble full pris).
Og uansett hvor mange ganger jeg klagde, så nekta de å sende tilbake, det de hadde trukket for mye, fra kontoen min.
Og jeg har gått på økonomilinja, på handel og kontor.
(Blant annet).
Så jeg har lært om kjøpsloven, i det lange og det breie.
Og dette fra Amedia strider mot kjøpsloven.
Og jeg lurer også på, om det strider mot Datatilsynet sine regler, når de oppbevarer kjøps-informasjon, om kunder, i flere år (kan det virke som) etter at abonnementet er avsluttet.
(For å si det sånn).
Og det at en vare (som sim-kortene til OneCall) er gratis.
Det høres kanskje fint ut.
Men de begynner å tulle etterhvert.
(Kan det virke som).
Hvis man ikke bruker mobil-abonnementet sånn og sånn.
(For å si det sånn).
Så det hadde kanskje vært bedre, hvis OneCall tok en femtilapp (eller en hundrelapp) for denne varen (sånn som Telenor gjør, når det gjelder deres kontantkort, som også har litt ringetid, inkludert i prisen).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn, at da jeg bodde i Liverpool sentrum.
(Hvor jeg bodde fra 2005 til 2011).
Så var det sånn, at jeg kontaktet min far (siden at politiet ikke ville etterforske noen trusler og mordforsøk mot meg).
Og før min far så begynte å trakassere meg, med bølle-ringing, osv.
(Noe jeg til slutt måtte anmelde).
Så manet han meg til, å lese mye, i lokal-avisene, fra Drammensregionen.
Så det er egentlig min fars ting, at jeg skal lese så mye i de.
Dette var egentlig ikke noe jeg pleide å gjøre, de årene jeg bodde i Oslo (fra 1989 til 2004).
(For å si det sånn).
Det var bare hvis jeg besøkte min farmor Ågot (på Sand, ved Svelvik) eller min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (i Lørenskog) at jeg pleide å lese Svelvik-avisa (de årene jeg bodde i Oslo).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forreste sånn, at i romjula (var det vel) så prøvde jeg å kjøpe et e-sim-kort (som også var gratis) fra OneCall.
(For Amedia hadde da (helt uten videre) kanselert et jule-tilbud-abonnement (til en krone) som jeg kjøpte, cirka en uke før.
Noe sånt).
Og det e-sim-kortet funka ikke, på min mobil (Sony Xperia).
Og den mobilen har jeg kjøpt (på avbetaling) fra nettopp OneCall sin nettbutikk.
(For å si det sånn).
Og han som er direktør for OneCall.
(En ved navn Pål Rune Kaalen).
Han er forresten sønn av, han som eide/drev nærbutikken (Prima/Micro 1000) som min farmor Ågot pleide å handle i (på Sand) på 80-tallet.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så da blir det litt rart, å ha med OneCall å gjøre.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg har til og med kontaktet konsernsjefen i Amedia om dette (uten å få svar):

https://johncons-blogg.a2hosted.com/2023/05/19/mer-fra-facebook_19-5/
PS 5.
Mer om Pål Rune Kaalen:

https://e24.no/teknologi/i/nAgLpm/telia-tar-nye-grep-fjerner-get-navnet-etter-14-aar
Det var visst Dagbladet som begynte å si dette (på 60-tallet):
PS 2.
Det var visst sånn, at en Frithjof Gartmann brukte dette uttrykket, i Svelviksposten, i 1995, og så har de andre fortsatt å si det, etter dette (fra Svelviksposten 29. juni 1995):
PS.
Som jeg har skrevet om i Min Bok.
Men det kunne sikkert Harald Eia ha gjort og.
(For å si det sånn).
Så hvor seriøst dette var ment (fra Sevvi).
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
Det var sånn, at Sevvi er fra Svelvik.
Så derfor så kjente ikke egentlig vi hverandre.
Og da pleide Sevvi og jeg å spille bordtennis (i gymsalen/aulaen) husker jeg.
(For jeg hadde spilt en del bordtennis (med Carl Fredrik Fallan osv.) på Tirsdagsklubben/Onsdagsklubben (eller hva det het igjen) på Berger skole (noen år tidligere).
(Samt på leirskole, på Barnas Gård.
Da Carl og jeg spilte mot noen Grünerløkka-gutter.
Husker jeg).
Så jeg hadde bordtennis-racket fra før, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 2.
Så gikk Sevvi på folkehøyskole (i Bærum) mens jeg gikk det første året på NHI.
Og i den forbindelse, så har visst Sevvie vært ildsjel, og arrangert reunion.
(Det var forresten sånn, at Sevvi og jeg begge gikk på handel og kontor (fra 1986 til 1989).
Men Sevvie gikk på noe litt ‘klamt/ekkelt’ (må man vel nesten si) som het KA (kontor og administrasjon).
Mens jeg gikk data/økonomi-linje.
Og jeg hadde matte som valgfag det siste året, og da fikk jeg generell studiekompetanse.
Men det fikk ikke Sevvi (for KA hadde færre timer med allmennfag).
Så for å komme inn på NHI, så måtte Sevvi liksom gå et slags ‘strafferunde-år’ på folkehøyskole, da.
(Noe sånt).
Og da (på folkehøyskolen) bodde han visst i lag, med ei kvisete KA-dame (som han sa) fra Sande videregående.
Og det var vel sånn (for denne folkehøyskolen er vandrerhjem om sommeren, så jeg har bodd der en del, i forbindelse med at jeg har flytta tilbake til Norge, fra Danmark og England).
At denne folkehøyskolen er kristen (baptistisk).
Så det er mulig at Sevvi skøyer, når han går med Lenin-pins (i England).
For kommunister hater religion.
Mener jeg å huske, fra 80-tallet (da det var veldig fokus på den kalde krigen og Sovjet/kommunisme).
For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
Så gikk visst både Sevvi og jeg, på NHI.
(Sevvi gikk første-året.
Og jeg gikk andre-året.
For å si det sånn).
Men jeg kan ikke huske Sevvi derfra.
(Selv om vi kjente hverandre bra.
Vi bodde jo blant annet, på samme rom (hos en britisk vertsfamilie) i tre uker, i Weymouth, sommeren 1986).
Så jeg fikk nesten sjokk, da jeg så (på Facebook) at Sevvi hadde gått, på NHI.
Da trodde jeg at Sevvi tulla (når jeg leste dette) må jeg innrømme.
Og jeg har fortsatt ikke fått bekreftet, at Sevvi faktisk gikk på NHI.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Nå var det sånn.
Så var han en gang innom klasserommet vårt (for å låne en videofilm av meg, eller for å gi informasjon om Weymouth-språkreisen, eller noe lignende).
Og da lo min firemenning (og klassekamerat) Linda Moen (av Sevvi) husker jeg.
Må man vel si).
Men hva hu lo av.
(Og det skjønner jeg fortsatt ikke.
Må jeg innrømme).
Men på den tida, så hadde Sevvi helt lyst hår (og nesten noen slags afro-krøller).
(Husker jeg).
Men på 90-tallet.
Så hadde han kanskje fått mye mørkere hår, osv.
Sånn at jeg ikke kjente han igjen, i gangene, på NHI.
(Han gikk kanskje mye i ‘to-spann’ med andre.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn.
Så var det inkludert to weekend-turer til London.
Og en kveld, så gikk Sevvi og jeg, på McDonalds (for vi hadde vel noen mat-kuponger, som vi ikke hadde fått brukt, eller noe lignende).
Og på veien tilbake til hotellet.
(Dette var i Bayswater-området.
Sånn som jeg husker det).
Så hadde Sevvi funnet fram en lommekniv.
Som han gikk og fekta med.
(For han syntes at London-folk var skumle.
Noe sånt).
Og da var det sånn, at en gjeng, med 3-4 negre, begynte å krangle med oss (på gata).
De lurte på hvorfor Sevvi hadde kniv.
Og dette kan muligens ha vært noe tull, fra Sevvi (tenker jeg nå).
For det minner om en episode, det siste året, på Svelvik ungdomsskole.
(Noen måneder før Weymouth-turen).
Da ble jeg utsatt for mobbing, fra min klassekamerat Odd Einar Pettersen (som satt seg oppå fanget mitt, i bortimot halve storefri, mens han oppførte seg/flørtet, som en dame (han var svær som fullvoksen mann, allerede i sjuende klasse, så det var umulig å få den svære kjøttklumpen/gorillaen, til å flytte seg, uansett hvor mye jeg kjempet imot)).
Sånn som jeg husker dette).
Og da tok jeg første buss hjem (som en slags protest).
Og så måtte jeg ned på lærerværelset, for å snakke med klasseforstander Jan Aakvåg, dagen etter (eller om det var uka etter).
Og da forklarte jeg om hva som hadde skjedd.
Og da sendte Aakvåg meg til ‘mobbing-ekspert-lærer’ Marit Enger.
Men etter dette, så var det vel sånn, at mobbingen ble enda værre.
Så jeg klikka litt (må jeg innrømme).
Og jeg tok med min morfar (Johannes Ribsskog) sin lommekniv (som jeg hadde fått av min mormor, etter at min morfar døde) på skolen (husker jeg).
Og så stod jeg med den, i vindfanget, til hoved-inngangen (på ungdomsskolen) i et friminutt.
For jeg var lei av å bli hersja med.
Og jeg gjorde dette i et slags desperat forsøk, på å få litt respekt/fred, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette: