johncons

Stikkord: Svelvikferja

  • Min tidligere klassekamerat Gro-Marit (fra Sande videregående) har mista faren sin (og blitt lesbe) kan det virke som. Kondolerer

    https://www.dt.no/vis/dodsannonser

    PS.

    Som jeg vel har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at en gang på begynnelsen av 80-tallet.

    Så dro Petter og Christian Grønli og jeg, inn til Svelvik (med bussen) for å kopiere opp Vitseposten (som jeg lagde på det mest rolige kontoret, til min farfars bedrift Strømm Trevare) på Adax-fabrikken (hvor Petter og Christian kjente en som jobba).

    Og dette var egentlig ikke lov.

    (Å tjuvlåne Adax sin kopimaskin).

    Så vi måtte vente, til at alle de andre (bortsett fra han Petter og Christian kjente) hadde gått hjem.

    (Noe sånt).

    Så da gikk vi først ned til småbåthavna.

    (Nedafor ungdomsskolen).

    Og kikka litt.

    Og så gikk vi bort til det da nye ferjeleiet.

    (Hvor Petter stod litt på isflak.

    Av en eller annen grunn).

    Og da var det sånn, at Gro-Marit (som jeg aldri hadde sett før) plutselig durte forbi oss på en sykkel (ikke langt fra ungdomsskolen der).

    (Mener jeg å huske).

    Og det var vel sånn, at vi lurte på, om hu (eller noen andre der) ville begynne å bråke (siden at vi var fra Berger).

    Men Gro-Marit sa ikke et ord.

    Men hu syklet oss ned (på fortauet) da.

    (Må man vel nesten si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Noen år seinere.

    (Petter og Christian hadde da flytta til sin skips-kaptein-far Carl-Otto i Mexico (seinere Spania).

    Siden at deres mor Tove døde.

    Vinteren 1981.

    Var det vel).

    Så skulle vi på Berger IL (smågutt/gutte-lag) spille hjemme mot Manglerud Star, i en cup.

    (Manglerud Star er vel mest kjent for ishockey.

    Men dette var fotball.

    For å si det sånn).

    Dette var mens vi gikk på ungdomsskolen (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og Manglerud Star hadde med en jente på laget (som dusja naken sammen med gutta, kunne vi se, på vei inn i garderoben, etter kampen).

    Og hu jenta syntes jeg, at ligna fælt, på Gro-Marit.

    Men det var kanskje bare en dobbeltgjenger.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg gikk på Sande videregående, så var det sånn, at Gro-Marit en gang sa til meg (utenom sammenhengen liksom) at: ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby vet du’.

    (Mens vi venta på skolebussen hjem (var det vel muligens).

    Noe sånt).

    Dette (at Svelvik var Norges nordligste sørlandsby) var forresten noe min farfar også nevnte en gang (tidligere på 80-tallet).

    (For jeg pleide å spise middag (og jobbe) borte hos min fars foreldre, etter skolen.

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Men dette var noe kryptiske greier, fra Gro-Marit.

    (At hu plutselig sa dette (og ikke noe mer).

    Var litt rart.

    Må man vel si.

    Det var nesten som noe fra en skrekk-film (eller som noe som kunne ha skjedd under krigen).

    Noe sånt).

    Så man kan kanskje lure på, om Gro-Marit var med i den gjengen (‘Rønningen-guttane’) som jeg hang sammen med, da jeg bodde hos min mor (i Jegersborggate) i Larvik sentrum.

    (Fra våren 1978 til høsten 1979.

    Da jeg flytta til min far på Berger).

    At Larvik liksom hadde Svelvik, som et slags anneks (eller noe lignende).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Gro-Marit syntes kanskje, at det var bra, at jeg hadde fått sparka en inkompetent matte-lærer (ved å ta opp bråket i timen, på en litt avansert walkman (som jeg hadde rappa (noe som var en greie på ungdomsskolen) i el-butikken Aktuell (het den vel) over Mekka Matsenter, på Bragernes, i Drammen)).

    (Nemlig nazisten Aksel Breian).

    For han pleide noen ganger å løpe etter Gro-Marit i klasserommet.

    (Noe jeg syntes, at ble som noe uverdig.

    For å si det sånn.

    Da angra jeg nesten, at jeg valgte handel og kontor (istedet for allmenn).

    Husker jeg.

    Når jeg måtte være del av dette useriøse ‘sirkuset’ (i timene til Breian).

    I klasserommet i Sandehallen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det andre året på Sande videregående.

    (På økonomi-linja.

    Som det vel het.

    Selv om mitt ‘løp’ (som de sier) var datalinja.

    Så da var bare dette året et steg på veien, til dataøkonom-tittelen (som Magne Winnem mente at tittelen var (på Gjerdes videregående) året etter).

    Må man vel si.

    Men dette var også et slags avsluttende årskurs.

    Man måtte ‘komme inn’ hvert år, på handel og kontor.

    Så det var ikke som på allmenn, hvor man liksom ‘kom inn’, for tre år av gangen.

    For å si det sånn).

    Så var Gro-Marit igjen sånn mystisk.

    (Må man vel si).

    Hu gikk bort til meg i klasserommet.

    Og sa så hu til meg (utenom sammenhengen) at vår Svelvik/Mariåsen-klassekamerat Line Nilsen (som jeg lurer på om (sammen med sin far) var med min far og meg til Sjølyst-messa en gang, før vi begynte på ungdomsskolen).

    Gro-Marit sa.

    At Line Nilsen hadde brukt kjempemye Nivea på leppene (sånn at de ble helt hvite) når hu var på slalomtur (i Hemsedal, eller hvor det kan ha vært).

    Det var vel også en rar/snodig ting å si.

    (Må man vel si).

    Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate om Line Nilsen.

    (Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate sammen egentlig.

    Jeg var vel litt frika ut, når det gjaldt Gro-Marit (på grunn av den Svelvik-turen til Petter og Christian Grønli, og på grunn av den nevnte Manglerud Star-kampen).

    Så jeg sa vel aldri noe til Gro-Marit.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men Gro-Marit sa noen ganger ting (korte setninger) til meg.

    (For eksempel, så var det sånn, at hu en gang (grunnkurs-året på handel og kontor) kalte meg: ‘Nysgjerrig Nils’ i et friminutt.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Statens Kartverk

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    SV: Tinglysning/Fwd: Arv CRM:0058019144
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 3. mai 2024 kl. 13:48
    Til: Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>
    Kopi: Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@kartverket.no, postmottak@sivilombudet.no, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no
    Hei,

    jeg så tilfeldigvis i VG i dag.

    At datteren til de som kjøpte denne eiendommen (Bergstø) i 2017 (Inga Bejer Engh) har begynt som leder, i Politiet (PST).

    Så derfor sender jeg en purring om dette.

    Siden at jeg er i konflikt, med foreldrene, til hu ‘Stasi-dama’ (eller hva man skal si).

    For det var sånn, at min far (av en eller annen grunn) frasa seg arv, etter to Holmsbu-onkler (Gunnar og Otto Bergstø) i 2005.

    Og så fikk jeg utbetalt cirka 50.000, av en Hurum-advokat, i 2006.

    Og så prøvde jeg å bli kvitt min del av Bergstø-eiendommene, i mer enn ti år (etter 2006).

    (For jeg ble arbeidsledig i England (hvor jeg levde i eksil, fordi at politiet ikke ville etterforske et mordforsøk mot meg) under Finanskrisen).

    Men til ingen nytte.

    Drammen tingrett bare lo av meg (og nå driver deres etterfølger Buskerud tingrett, med det samme (når det gjelder arv etter min fars onkel Idar Sandersen, hans kusine Marit Olsen og samboer/kone Haldis Humblen).

    (Min lillesøster Pia sa, rundt årtusenskiftet, at hu hadde vært å snakka med hippiene/kjeltringene i Drammen.

    Og de hadde sagt at alle skulle få like mye i arv.

    Noe som jeg seinere har klagd på, siden at jeg ble tvunget til å bo aleine (av denne røver-banden (min far, Haldis Humblen, hennes sønn Jan Snoghøj, og hans yngre halvsøster Christell Humblen) fra jeg var ni år til jeg var 17/18, da min lillesøster Pia flytta opp til meg, i Leirfaret, etter å ha rømt fra ‘Haldis-folka’).

    Så jeg burde også få erstatning for omsorgssvikt, mener jeg.

    For jeg ble også mobbet på skolen (muligens fordi at jeg ikke fikk så kule klær osv.).

    Og derfor så prøvde jeg å få bra karakterer, sånn at jeg kunne dra for å studere, i hovedstaden (på NHI Frysja).

    Og da (vinteren/våren 1990) så kontakta jeg Folkeregisteret, og så fikk jeg mitt eget familie-nummer, osv.

    Sånn at jeg slapp å dra tilbake til Berger/Svelvik/Drammen, selv om jeg etterhvert ble blakk, siden at NHI var en privat høyskole, og Lånekassa drev ikke med full-finansiering av private høyskoler/akademier på den tida (selv om jeg veit at de gjorde det i 2004, da jeg studerte ved University of Sunderland).

    Så jeg brøyt med min far/’Haldis-folka’ i 1990 (ved å få meg mitt eget familie-nummer osv., hos Folkeregisteret).

    Og jeg ble forbigått av Drammen tingrett, når det gjaldt hvem som skulle være bobestyrer (for Bergstø-eiendommene, som jeg eide noen prosent av) i 2017.

    Jeg er/var gromgutten på Bergstø (må man vel si) siden at min avdøde farfar (Øivind Olsen) er den eneste av søsken-flokken, som har levende avkom.

    Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar Øivind.

    Så jeg har vel på en måte hjemmelen der (på Bergstø) enda.

    I og med at jeg ble snytt for cirka 50.000, av min fars yngste bror Runar (som sleipa seg til, å få være bobestyrer).

    Og da er det ikke sånn, at jeg må ha overført hjemmelen, hvis jeg har den fra før.

    Da må man vel si, at de som kjøpte (av Runar) ikke kjøpte hele eiendommen, for jeg mangler betaling, for cirka en prosent av salgssummen (seks millioner).

    For Runar regnet brøkene på en annen måte, enn Hurum-advokat Øvergaard (som sendte skriv, som alle fikk, i 2005).

    Så Runar har drevet med noe slags ‘fylle-rør’ (kan det virke som).

    (Han sa ihvertfall på 80-tallet, at han drakk to kasser øl hver uke, husker jeg.

    Selv om han vel (på 90-tallet en gang) gikk over til vin).

    Så her må jeg enten få penger (det som jeg fikk for lite i 2017, pluss renter).

    Eller at jeg får tinglyst Arnestø-stranden (eller det store uthuset) som var egne eiendoms-deler (for salget bestod av tilsammen fire bøl (som det vel kalles) og min fars yngste bror Runar solgte en eiendomsdel til naboen (et atelier, etter min grandonkel Gunnar, som muligens var fullt av verdifull kunst, siden at Gunnar hadde blant annet Henrik Sørensen (naboen) som lærermester, ettersom at min farfars søsken etterhvert bodde midt i den kjente kunstnerkolonien, i Støa/Holmsbu).

    Så jeg ønsker svar fra en overordnet (som daglig leder) om dette.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min farfar var sjelden på besøk hos sine søsken i Holmsbu.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var Runar som oftest var der (for han bodde i Follo, og kona (Inger) er i Jehovas Vitner, så de besøkte min farmor ofte (en gang i måneden, pluss i jula og i sommerferien).

    Og da tok de ferjene (istedet for å kjøre rundt Drammen).

    Og da kjørte de ofte innom Bergstø (for å plage min farfars brødre) etter å ha reist med den første ferja, fra Svelvik til Hurum-sida.

    Og jeg kjørte en gang min farmor (Ågot) over til Bergstø, i en båt (med min fars påhengsmotor på) som hu nevnte Haldis eide (Haldis fikk etterhvert et slags anfall, og sa, at jeg ikke fikk lov å kjøre båten, før hennes datter Christell var seksten (det vil si når jeg var atten) så det hjalp ikke å bli seksten, for jeg ble behandlet som en slags Askeladden (forøvrig det samme merket som båten hadde) av hu Haldis, som sønnen til stjal min far, må jeg si).

    Hva min farmor skulle hos Idar og Gunnar og Otto.

    Det veit jeg ikke.

    Men hu tok bussen tilbake igjen (husker jeg).

    For jeg hadde visst sett så streng ut (når jeg kjørte båten) sa hu.

    Men det var vel bare det, at jeg konsentrerte meg, om å kjøre forsiktig, siden at min farmor hadde nådd pensjonsalderen, og vel så det.

    (Og jeg var ikke vant med, å ha så gamle folk i båten.

    For å si det sånn).

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    man. 31. juli 2017 kl. 11:49 skrev Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>:
    Hei.

    Dersom du skal ha hjemmel til en ideell andel på 99/9720, må dette overføres til deg med et skjøte fra dagens hjemmelshaver på de aktuelle eiendommene.

    På vår nettside finner du skjøteskjema for utfylling.

    Kartverket logo
    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret
    Kartverket
    Tlf: 08700
    www.kartverket.no

    ——————- Opprinnelig melding ——————-
    Fra: Erik Ribsskog
    Mottatt: 28. jul. 2017 21:10
    Til: Post; post@kartverket.no
    Kopi: Christina.Moller.Austad@domstol.no; Drammen tingrett; Kundesenter; kundesenter@kartverket.no; politikk@hoyre.no; post@akademikerforbundet.no; sande.vgs@vfk.no; tilsynsutvalget@domstol.no; Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no
    Emne: Tinglysning/Fwd: Arv

    Hei,

    jeg har papirer på, (fra advokat Øvergård, fra 2005), at jeg eier 7/216 av hovedbølet, (som de kaller det).

    (Se vedlegg).

    Og min onkel Runar har da kjøpt brorparten av denne brøken av meg, (må jeg si).

    Men jeg har kun fått betalt, for 1/45, av min onkel Runar.

    (Se vedlegg).

    Så jeg ønsker å tinglyse min rest-eierdel, som blir således.

    Jeg finner minste felles multiplum av 216 og 45, det er ikke så lett, men jeg kan gange de:

    216 x 45 = 9720.

    Så jeg eier 7 x 45 = 315/9720 av hovedbolet (gårdnummer 24, bruksnummer 22 og 27).

    Men min onkel Runar har bare betalt meg for 216/9720.

    Så jeg har ikke fått betalt for 99/9720.

    Og det kan man dele på tre:

    Da blir det 33/3240.

    Som jeg ønsker å tinglyse.

    For når jeg ikke har fått betalt, for denne brøken, (som er rundt regnet en prosent av bolet).

    Så har jeg blitt snytt, mener jeg.

    Min onkel kvemer, (må jeg si), i sine e-poster.

    Men brøkene til Øvergård, var noe som alle undertegnet på, i 2005.

    Og kan de ikke komme her og komme her, seinere, med sitt sludder, mener jeg.

    Så dette må jeg klage på.

    Derfor ønsker jeg å tinglyse dette.

    (Mine tidligere tinglysnings-e-poster fra tidligere denne måneden faller da bort, ettersom jeg har fått betaling for noen av ‘eiendomslappene’, det vil si Kvernstua og tomta ved Drammensfjorden, selv om den er taksert for lavt, (cirka 86.000), vil jeg anta, så den burde kanskje ha vært taksert igjen, for jeg eier mer av den tomten, og hvis den tomten hadde blitt oppjustert i prosent, i forhold til tomtene den ble solgt sammen med, (den ble bare vurdert til cirka en prosent, av Foss), så ville jeg fått mer penger, så den lave taksten lukter også svindel, vil jeg si).

    Og jeg har heller ikke fått innbo/løsøre etter Otto, (som Øvergård nevnte, i 2005, (se vedlegg)).

    Og jeg har ikke fått min bruksrett, etter Ågot, som var kona til Øivind, (disse bodde over fjorden, for Bergstø, og jeg hadde noen skuffer i reolen der, og hadde det huset som mitt oppveksthjem og feriehjem fra 70-tallet til 90-tallet.

    Og Runar sier at jeg skal kontakte min far, men det var Runar som arvet det huset.

    Og min far svek meg også, i 2015, da jeg måtte leve av å samle tomflasker, i København, i tre måneder.

    Og jeg har også en omsorgssvikt-sak, mot min far.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>
    Dato: 28. juli 2017 kl. 18:37
    Emne: Re: Arv
    Til: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Kopi: arne <arnemogan@gmail.com>, Håkon <hmoolsen@online.no>

    Hei.
    Da er jeg logget på igjen.
    Du har krav på en forklaring på hvordan den nye brøken for hovedbølet ble til.
    Før jeg ble fullmektig for arveoppgjøret, var disse brøkene ikke av interesse for meg. Da jeg ble fullmektig ble dette en av oppgavene som jeg måtte ta tak i. Det ble da klart at de brøkene advokaten opererte med var feil med hensyn til hovedbølet.
    Videre er ikke de brøkene som advokaten kom med endelige. Han sier også følgende, sitat: “Mitt brev til dere fra 2007 er ikke rettsendrende. Det er ikke noe avtale som er bindende. Kun et forsøk på å beskrive det jeg anså som realiteten og som hver enkelt egentlig kunne bestride.”
    De andre ting du nevner er for meg uvesentlig. Den rette adressat er din far.

    Mvh

    Runar M. Olsen

    28. juli 2017 kl. 10:11 skrev Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>:
    Mer

    Runar

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 28. juli 2017 kl. 10:05
    Emne: Re: Arv
    Til: Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>
    Kopi: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, “Kopi: Kopi: Akademikerforbundet” <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, “Austad, Christina Møller (DRAM)” <Christina.Moller.Austad@domstol.no>, Kartverket – Kundesenter <kundesenter@kartverket.no>, post@kartverket.no

    Hei,

    jeg så nettopp på det nå.

    Og det Øvergård har gjort, var vel å fordele min fars eiendel der, på Pia og meg.

    Men du regner det som, at min far eide der, før Otto og Gunnar døde.

    Og at han fortsatt eier, den delen.

    Men hvis dere skulle protestere, på Øvergård sin brøk, så burde dere vel ha gjort det, i 2005.

    Min far godkjente helt klart det regnestykket, i 2005, og jeg fikk Øvergårds papirer via min far, (og han hadde skrevet notater til meg, på arkene, osv.).

    Og det er rart at min far vil arve Idar, når han ikke vil arve Otto og Gunnar.

    Men nå kom ikke jeg så langt, som at jeg fant ut av, hva grunnen var, til at min far, ikke ville arve, i 2005.

    Og jeg har hatt kontakt med Idar, i mellomtida, (for jeg trodde at min far mente at det var mitt ansvar).

    Så dette blir litt rart.

    Jeg har også prøvd å oppløsne dette sameiet, siden 2011, og har blitt nektet det.

    Jeg har heller ikke undertegnet noen salgsdokumenter eller fullmakter her.

    Så det er mye rart.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er også en bruksrett, til huset til Ågot, som jeg egentlig har, (for jeg fikk disponere noen skuffer, i reolen, i stua der, på Roksvoll, som det visst heter).

    PS 2.

    Var det forresten din kusine Marit, som liksom, hadde odelen, på Bergstø.

    Hvem av Øivind sine søsken, var hun etter?

    Og er det riktig at hun har slekt i Australia, osv.

    28. juli 2017 kl. 09:58 skrev Runar Mogan Olsen <runarmo@gmail.com>:
    Hei.
    Viser til dine innsigelser vedr arvefordeling.
    Regnearket Bergstø Arv viser at det var fem arvelinjer før Gunnar dør. Arne ga dere, Erik og Pia, arven sin etter Gunnar og Otto. Dette vises tydelig i regnearket. Hvis dette skal motgås må du vise hvor feilen ligger. Jeg må få si, som jeg meddelte i foregående mail, at advokaten går god for mitt oppsett.
    Jeg er nå ferdig med mitt oppdrag som fullmektig etter arveoppgjøret. Så lenge du ikke kommer med adekvate innvendinger anbefaler jeg deg å ta videre korrespondanse med din far.

    Mvh

    Runar Mogan Olsen


    Mvh

    Runar Mogan Olsen


    Mvh

    Runar Mogan Olsen

  • Enda mer fra Facebook

    Den var enda kortere i gamle dager, (f.eks. på 70-tallet), men det husker kanskje ikke du. 🙂



    Kommentarer
    Harriet Volden Pedersen
    Harriet Volden Pedersen Dengang gikk ferja rett over Strømmen ,så turen over ,var da på 198 meter 😄
    Liker · Svar · 4 t
    Erik Ribsskog
    Erik Ribsskog Hei,

    stemmer nok det.

    Ferja den gang, gikk rett over fjorden/strømmen, og kjørte ikke ‘sikk-sakk’, liksom.

    Dette var en rødmalt ferje, som kjørte, fra et ferjeleie, som lå, ved siden av en bensinstasjon, like ved kirken, vel.

    (Noe sånt).

    Dette husker jeg, fra første halvdel, av 70-tallet.

    (For min mor flytta/flykta, fra min far, (på Bergeråsen), i 1973.

    Og da dro hu med min lillesøster Pia og meg.

    Og da dro hu, til sine foreldre, i Sætre, (var det vel).

    Og da kjørte vi denne røde ferja, (tidlig på morningen), mener jeg å huske).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Liker · Svar · 1 · 3 t
    Harriet Volden Pedersen
    Harriet Volden Pedersen Pappa arbeidet som maskinist på ferja, til han var 70 år.. Vi bodde i Sundhuset ved Strømmen ,som hørte med til jobben hans..
    Liker · Svar · 2 t
    Erik Ribsskog
    Erik Ribsskog Ok,

    det var morsomt.

    Min mor flytta til Larvik, (etter å ha bodd, noen uker/måneder, på Hurumlandet, sommeren/høsten 1973).

    Så jeg har gått, på Østre Halsen skole og Torstrand skole.

    (Men så flytta jeg tilbake, til min far, som ni-åring.

    For jeg ville egentlig ikke flytte, fra Berger/Bergeråsen, i 1973.

    Det var mora mi som ville det.

    Men jeg var bare tre år gammel.

    Så jeg hadde ikke så mye, som jeg skulle sagt, liksom).

    Og så gikk jeg på Berger skole, Svelvik ungdomsskole, Sande videregående og Gjerdes videregående.

    Og
    på Sande videregående, så var det noen Svelvik-folk, i klassen min, som
    en gang fortalte om, at Svelvikferja, (denne røde, tror jeg), ble tatt
    av strømmen en gang, og derfor kjørte langt ned, mot Berger/Grunnane.

    Men jeg vet ikke om dette stemmer.

    Sånn som jeg husker det, så kjørte denne ferja rett fram.

    Men det kan jo hende, at strømmen ble litt sterk, noen ganger.

    Siden at Svelvikstrømmen vel er Norges sterkeste strøm.

    Det er mulig at din far, var på jobb, da min mor flykta fra min far, i 1973.

    Jeg mener å ha hørt, i ettertid, (av min onkel Håkon), at mora mi fikk hjelp, av noen ferjefolk, til å kjøre bilen på ferja.

    (Av en eller annen grunn).

    Noe sånt.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Liker · Svar · 1 · 1 t
    Harriet Volden Pedersen
    Harriet Volden Pedersen Takk for din historie ..Ja ,det skjer litt av hvert i livene våre..
    Svelvikstrømmen er den nest sterkeste strømmen i Norge ,etter Saltstraumen ,som er den sterkeste….
    Det
    stemmer at det om vinteren skjedde at ferja fikk is i turbinen ,og da
    virket ikke styringen og ferja bare drev avsted ,og gikk ofte rundt og
    rundt…Kunne drive helt til Saltskjær..Eller isen kunne være så
    tettpakket ,at ferja ble bare liggende helt stille ,eller følge med
    isen..Vet ikke om pappa var på jobb ,da din mor reiste over..
    Erik Ribsskog
    Erik Ribsskog Hei,

    ja, det kunne vel være farlig, hvis ferja hadde kjørt på skjæret.

    Dette skjer kanskje ikke med den ‘nye’ ferja/ferje-typen, (som startet, i 1980, vel).

    Det er vel også muligens plass til, litt fler biler, på den nye ferja, (sammenlignet med den gamle røde).

    Det er også mindre is på fjorden, nå for tida, enn på 70/80-tallet, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Husker
    at Petter og Christian Grønli og meg, dro inn til Svelvik, (fra
    Berger), en gang, på begynnelsen av 80-tallet, (for å kopiere opp en
    avis jeg lagde på kontoret til min farfars slektsbedrift Strømm Trevare,
    på Adax, hos noen Grønli-brødrene kjente).

    Da gikk ihvertfall Petter Grønli på isflak, ved det nye ferjeleiet, husker jeg.

    Og jeg husker jo, at folk nærmere Drammen, (på Tangen/Nesbygda), de pleide å sitte og fiske, på fjorden, om vinteren.

    Og Svelvik var jo også ladested, for Drammen, i gamle dager.

    Nettopp på grunn av at isen var så ille, om vinteren.

    Så varene måtte losses av, i Svelvik.

    Og så ble varene frakta, med hest og slede for eksempel, inn til Drammen.

    På grunn av isen.

    Jeg så i avisene, for noen år siden, at noen planla å bygge bru, fra Berger til Rødtangen.

    Men det syntes jeg, at ikke hørtes så morsomt ut.

    For jeg husker, fra 80-tallet, at jeg kjørte, en del på fjorden, med båt.

    Og da jeg bodde i Larvik, så hadde jeg en stefar, som blant annet dro, til Klosterskogen travbane.

    Og han sa at folka ved en bru på veien, klagde så på, at noen kasta flasker, fra brua, (på 70-tallet).

    Så hvis det blir en sånn bru, så blir kanskje farlig, å kjøre båt, på fjorden, tenker jeg.

    For da kan man når som helst, få en flaske, i huet.

    Når man kjører under, denne brua.

    Så da er det kanskje bedre, å heller beholde ferja, i Svelvik, (for å si det sånn).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/56045802735/permalink/10150554900632736/?comment_id=10154088953847736&notif_t=group_comment&notif_id=1475588372488160

  • Den nye Svelvikferja var upopulær, da den startet, i 1978

    upopulær 1

    svelvikferja 2

    PS.

    Jeg husker fortsatt den gamle ferja.

    Da mora mi rømte fra faren min, i 1973, var det vel, så kjørte hun en ganske liten bil vel, til Svelvik, fra Bergeråsen, Toppen, en vei der, hvor vi bodde.

    Vi bodde i leiligheten hvor Anders Røykås og dem, bodde seinere.

    Men men.

    Toppen 4, tror jeg det var.

    Så kjørte mora vår til Svelvik da.

    Også videre til foreldrene sine, som da bodde på Klokkarstua, tror jeg, like over fjorden fra Svelvik.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog