johncons

Stikkord: Svelvikposten.no

  • Disse glassjentene var fra Sverige, og de var det noen som sa at var lesber, så de kasta vi snøball på huset til, husker jeg, etter en fotballtrening

    glassjentene

    http://svelviksposten.no/nyheter/hvor-ble-det-egentlig-av-fossekleiva-og-kulturen-1.6762423

    PS.

    Det er forresten min slektning, (og tidligere klassekamerat), Linda Moen, som har tatt over puben på Fossekleiva der nå, (nemlig Smia).

    Men hu husker jeg som at ofte var ganske sur.

    Så jeg skjønner det, hvis lokalbefolkningen der klager nå, på at det ikke er så særlig mye som skjer der, for tiden.

    Det skjønner jeg godt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at Linda Moen fortsatt holder på, med puben sin, i Fossekleiva der, (2-3 dager i uka i hvertfall).

    (Men hvor har det blitt av hu Martha, som gikk i klassen over oss, på skolen?

    Hvem vet.

    Hm).

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    linda moen smia to tre dager i uka

    http://www.facebook.com/groups/134328490175/

    PS 4.

    Man kan nesten se det, at, (min slektning, ifølge min far), Linda Moen er i slekt med Anniken Huitfeldt, synes jeg.

    Så da stemmer nok det, som faren min sa, at min farfar Øivind Olsen, var etter Iver Huitfeldt.

    Så sånn var nok det.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    linda moen i slekt med anniken huitfeldt

  • Her er direktør Jensen, i Jensen Møbler fra, dvs. ‘Norges nordligste sørlandsby Svelvik’. Dette er et annet sted enn Sand, som er i Strømm, dvs. Hurum

    her er direktør jensen fra

    http://svelviksposten.no/nyheter/klart-for-byvandringer-med-historiske-tablaer-1.6248524

    PS.

    Her kan man se det, at det er spesielt nord i Svelvik _by_, at det er som på Sørlandet.

    Og hvor i Svelvik, lå firmaet Jensen Møbler, før de flytta til Sand/Strømm/’Hurum’, på 80-tallet?

    Jo, de lå, (husker jeg, for jeg var med faren min dit, et par ganger, på begynnelsen av 80-tallet, før Jensen Møbler flytta til Sand, for farfaren min pleide å produsere ‘elementer’ for Jensen-madrassene, blant annet).

    Jo, Jensen Møbler holdt tidligere til ved Svelvik Kroa, nesten så langt nord man kan komme, i Svelvik _by_, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    nordre bydel i svelvik er sørlandet

    http://svelviksposten.no/nyheter/boplikten-et-nodvendig-onde-1.6229674

    PS 3.

    Her kan man se den gamle Jensen-fabrikken, som lå nord i Svelvik _by_ da.

    Den var vel hvit, som nesten alle de andre bygningene, i området der.

    Men men.

    Så dette var kanskje et firma som lagde kasser til å frakte ting i, fra seilskipene, og inn til Drammen, i gamle dager?

    (Da Svelvik var vinterhavn/ladested for Drammen).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    jensen ved svelvik kroa

    http://www.jensen-beds.com/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS 5.

    Hva gjorde faren min inne hos Jensen Møbler?

    Jo, de prata, husker jeg, for jeg var med inn der, en gang vel.

    (Jeg lot dem prate i fred, mens jeg kikka litt rundt der, hvor det var noen høye hyller osv., mener jeg å huske, i 2. etasje der vel.

    Men men.

    For jeg kjeda meg litt vel.

    Så jeg hørte ikke hva dem prata om, i det hele tatt, hvis jeg skal være ærlig.

    Men men).

    Og en gang, så kom faren min tilbake til Sand, fra Jensen Møbler.

    Og da hadde han fått en ide, som skulle hjelpe for pakkinga av skruer, til køyesengene, som dem lagde da, (på Strømm Trevare).

    Det var min jobb, som 9-10 år gammel gutt, å pakke skruene.

    (En jobb jeg overtok fra onkelen min Håkon, da jeg flytta til Berger fra mora mi i Larvik, i 1979.

    Men det var ikke jeg som pakka alle skrueposene.

    Håkon pakka vel også noe.

    Og etterhvert så lurer jeg på om noen andre tok over den jobben, uten at jeg husker det helt nøyaktig.

    Jeg hadde også andre jobber, som å hive ved, (det vil si avkapp, fra møbelproduksjonen), ned i kjelleren til Ågot.

    (Som hu fyrte med).

    Og også å bli med faren min, rundt i Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo, å levere køyesenger og vannsenger, og noen ganger hjelpe til med å montere disse, (hvis kundene betalte ekstra for det).

    Så sånn var det.

    Faren min, han hadde blitt inspirert av hvordan noen damer, hos Jensen Møbler, (nord i Svelvik by, ved Svelvik Kroa), pakket skruer.

    Så faren min lagde et sånt pakkebrett, laget av noe finer og/eller sponplater, eller noe.

    (For det hadde noen damer, inne hos Jensen Møbler hatt, når de pakka skruer der da).

    Men jeg syntes at det brettet var kanskje litt sånn ‘ruglete’/uhøvla.

    Og det var også skrått.

    (Og det hadde litt skarpe kanter da, så det kunne gjøre litt vondt å pakke skruene, vil jeg si.

    Men men).

    Så jeg slutta å bruke det brettet, når jeg pakka skruer.

    Jeg syntes det var bedre, å bare ha de skruene liggende oppå skrivebordet.

    (Som før).

    Når jeg pakka skruer.

    Så jeg bare slutta å bruke det litt upussede pakkebrettet vel, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det her tror jeg er min kollega Gøril, fra CC Storkjøp, og ei av de, som farmora mi Ågot, pleide å kalle ‘jentene på går’n’

    gøril bærum

    http://svelviksposten.no/n-ringsliv/vikarpatriotene-1.3399658

    PS.

    Jeg visste ikke at Gøril og dem, var fra Bærum.

    Jeg trodde at de hadde hatt den nabogården, til ‘Ågot-huset’, i alle år.

    Men hvis hu flytta dit, da hu var fem år.

    (Hu er vel født i 1970, eller i 1969, for jeg leste et sted, at hu var 41 år nå).

    Så må dem ha tatt over den gården i 1974 eller 75 da.

    Altså bare noen få år før det, at jeg flytta til faren min, på Berger, fra mora mi i Larvik, i 1979.

    For da spiste jo jeg middag, hos bestemor Ågot, og dem, hver dag, etter skolen.

    Og da sa bestemor Ågot det, at jeg kunne få lov til å gå på ski, i det øverste hjørnet, av jordet, til Gøril og dem.

    (Vinteren 1979/80, må vel det her ha vært.

    Men men).

    Og det var nok antagelig da, ettersom at dem ganske nylig, (kanskje 3-4-5 år tidligere), hadde tatt over den gården da.

    (Og de hadde kanskje ikke rukket å være noe særlig oppi der, ved huset til Ågot og dem, og pløyd og sånn enda da.

    (Siden den ganske nylig hadde tatt over).

    Hvem vet).

    Kanskje faren min og hans brødre hadde fått lov til å gå på ski, på det jordet, i gamle dager?

    Hvem vet.

    Det kunne vel kanskje ikke slekta til Gøril og dem, vite så mye om, siden dem på den tida bodde i Bærum antagelig, (på 50 og 60-tallet).

    Men men.

    Så sånn var nok det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    høyen

    PS 3.

    Og en gang, det første året, som jeg bodde på Berger.

    Så gikk jeg til Ågot, fra skolen.

    Det var vel kanskje våren 1980 da.

    Og da jeg kom bort til huset til Ågot.

    Så tok jeg igjen 3-4 sånne slanke og pene ungjenter.

    Som jeg aldri hadde sett før.

    Og når jeg så på dem, så så dem på meg med noen sånne ‘sugende’ blikk, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg ble jo nesten svimmel.

    (De minte kanskje litt om hu prestedattera, som jeg såvidt kjente i Larvik.

    Men hu var det jo bare en av.

    Men her, så var det snakk om cirka tre sånne brunetter og ei yngre blond jente vel).

    Og det tror jeg må ha vært hu Gøril og søstera, og vel også Anette Eknes og søstera.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Jeg syntes det var litt rart, at jeg skulle møte dem der.

    De som vel gikk på skole i Svelvik, osv.

    Jeg kom jo dit fra Berger skole.

    Men de hadde kanskje vært i butikken til kjøpmann Oddmund Larsen, på Sand, og kjøpt et eller annet da.

    Hvem vet.

    Jeg sa ihvertfall ikke hei, eller noe, når de jentene fortsatte å gå ned langs veien der, til Høyen.

    Men men.

    Men jeg så at det var noen jenter, som bodde ned på der.

    Selv om 3-4 sånne gærne, (eller hva man skal kalle dem), og slanke og pene, (må man vel si), jenter, kanskje ble litt for mye av det gode.

    Kanskje det var derfor, at jeg aldri lot meg lokke av farmora mi, når hu ville at jeg skulle gjøre som min fetter Ove, fra Son, og søstrene hans, Heidi og Susanne.

    Nemlig å gå ned å besøke de ‘jentene på gården’.

    Det tror jeg at hadde blitt litt for mye av det gode.

    Jeg var ikke sikker på hvor mange jenter det var der heller.

    Men jeg lurte på om det kanskje kunne være tre av dem vel.

    Jeg var ikke helt sikker på det her, hvor mange av de slanke jentene, som var på hvilken gård der nede på Høyen osv.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Og jeg var liksom også ‘gromgutten’, i familien.

    (Syntes jeg selv, ihvertfall.

    Jeg var jo det eldste barnebarnet, til Ågot og Øivind).

    Så jeg syntes nok det, at jeg kanskje burde prøve å holde litt mer på verdigheten, enn resten av ‘barnebarn-flokken’.

    Men men.

    Så det ble ihvertfall aldri til det, at jeg gikk ned på den gården der.

    For å hilse på de ‘jentene på gården’.

    (Eller hva det var, som det var meninga at man skulle gjøre der).

    Det ble liksom som noe litt dumt, for meg.

    Men for fetterne og kusinene mine, fra Son, så var det kanskje greit.

    Siden de var på Sand, på ferie, og ikke var lokale folk, fra Sand, osv.

    Så sånn ble vel kanskje det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Det var også en episode som skjedde, mens jeg jobba på CC Storkjøp, i Drammen, skoleåret 1988/89.

    Jeg skulle jobbe der heltid, sommeren 1989, før jeg flytta inn til Oslo, for å studere, på NHI.

    Og han nestsjefen der, (en kar fra Nesbygda, med mørkt, krøllete hår vel), hadde fått brev, fra hu her ‘jenta på gården’, Gøril, da.

    Og hu hadde sendt brev til alle matbutikkene, i Drammen, (sa hu seinere), for hu ville ha sommerjobb.

    (Og han nestsjefen, (som han Henrik, (som en gang hadde med en sex-kontrakt, som han hadde med dama si, husker jeg, på jobben, som han viste meg i garderoben der vel), som jobba som vanlig medarbeider der vel, fra Drammen/Solbergelva, eller noe vel, sa at bare satt inne på kontoret og leste Aftenposten, når han var på jobb). Han jobba også med å drive en butikk, på Nesbygda, tror jeg.

    Han nestsjefen, han sa til meg, at ‘er ikke du og slekta di fra Sand der, kjenner du noe til hu Gøril, fra Høyen’.

    Noe sånt.

    Enda jeg var jo ikke ansvarlig der, og jeg var ikke vant til å prate med han nestsjefen der, om butikkdrift/ansettelser, og jeg kjente egentlig ikke hu Gøril så bra, for selv om hu var nabo, med familiebedriften vår, og huset til farmora mi, så gikk hu på skole i Svelvik, under oppveksten, og jeg selv gikk på Berger skole. Jeg gikk til skolen, mens hu vel antagelig må ha tatt bussen da, for å si det sånn. Men men).

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle si.

    Jeg kjente jo ikke hu Gøril så bra.

    Jeg var bare 18 år, og ikke vant til å snakke om sånn butikkdrift, osv.

    Så jeg bare sa, at hu var ‘en av de dydige jentene på Høyen’.

    (Ikke veit jeg hvorfor jeg sa det.

    Jeg syntes jeg måtte si noe.

    Og det vare bare det som smalt ut da).

    Så hu ble ansatt da.

    Og hu var vel kanskje ikke så dydig.

    Ihvertfall flørta hu fælt, husker jeg.

    Ihvertfall en gang, som jeg satt på med henne, hjem fra jobben.

    (For jeg var litt treig med å få meg lappen.

    Og jeg hadde ikke bil.

    Jeg tenkte mest bare på å komme meg bort fra Haldis-familien, osv., og faren min, som behandla meg dårlig, vil jeg si).

    Og hu spilte også Pink Floyd/Mother, i bilen, hu Gøril.

    Og hu råflørta med en kar, (ektemannen hennes?), på en bensinstasjon, på Rundtom, husker jeg, i Drammen, (en av de gangene jeg satt på med henne hjem fra jobben, og hu måtte fylle bensin).

    Men men.

    Så en gang på jobben.

    Mens jeg vel kanskje ante, at hu stod og skifta.

    (I fellesgarderoben vår, på CC Storkjøp).

    Så tenkte jeg at jeg måtte være litt tøff og.

    (Siden hu liksom overkjørte meg litt, syntes jeg, med at hu hadde bil og var litt sånn flørtete osv).

    Så jeg bare storma inn i garderoben, og lata som at jeg ikke skjønte at hu var der.

    Og der stod hu, i bare tanga-trusa.

    Uten et gram overflødig fett på kroppen, vil jeg si.

    Men likevel med ganske velformede og fine pupper, vil jeg si.

    Hu fikk nok ganske høy karakter, på 1-10 skalaen, for å si det sånn.

    Ganske høy og slank var hun også.

    Hun var vel kanskje den eneste dama på Sand/Høyen/Berger der, som kunne sies å måle seg med stesøstera mi Christell, og hennes klassevenninner Anikka Horten og Anne Uglum vel.

    Men men.

    Så hu var en veldig velskapt og smekker ung dame, husker jeg, hu Gøril, ‘jenta på gården’, som farmora mi sa.

    Så spilte jeg overrasket da, og spurte henne ‘skal jeg gå ut eller’.

    Også svarte hu Gøril: ‘Ser du noe du ikke liker eller’.

    Og det måtte jeg innrømme, at jeg ikke gjorde.

    Hu så helt fin ut, for meg, for å si det sånn.

    Så da bare ble jeg der, og kikka kanskje litt mer på henne, og skifta da.

    Men det roa det kanskje litt ned.

    For dette var en sommer, og vi var i 18-19 års alderen.

    Så det var nok en del hormoner i lufta, for å si det sånn.

    Og hu var jo også nabojenta til farmora mi på Sand, osv.

    Og bestemor Ågot, hu var jo nesten som en mor for meg.

    Så det huset til Ågot, på Sand, det var nesten som mitt barndomshjem.

    Og en av de første tingene jeg mener jeg husker, det var vel det, at mora og faren min, de gikk tur, med meg og søstera mi, i hver vår barnevogn.

    Fra huset til Ågot, (og sikkert først fra Bergeråsen), og ned mot Høyen der da.

    (Uten at jeg veit hva de skulle der).

    Og det hendte også at jeg sykla, til Svelvik-kroa, fra Sand.

    Før sykkelen min, (en Apache-sykkel, som jeg hadde fått av min morfar, Johannes Ribsskog, da jeg bodde i Larvik), ble stjålet.

    Noe vel Ågot foreslo at jeg skulle gjøre.

    Og det med at jeg gikk på ski på jordet deres, det var også noe som ble initsiert, (eller foreslått da), av Ågot.

    Uten at jeg skjønte helt hvorfor hu ville at jeg skulle gå på ski, på jordet, til naboen.

    Men men.

    Skjønn det den som kan.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Jeg syntes også at det var litt rart, at hu Gøril har jobba innen ‘MC’, som det står i Svelvikposten.no.

    Det var kanskje litt rart.

    Jeg kan for eksempel ikke huske, at hu hadde MC, da jeg bodde ute på Berger der.

    Men men.

    PS 6.

    Og det står i Svelvikposten.no, at hu Gøril flytta til Krok.

    Men jeg mener at vi kalte det Høyen.

    Og at Krok, det var helt nede ved fjorden, der hvor hyttene var.

    Men det er mulig at jeg har misforstått.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Journalisten i Svelvikposten.no, han skriver også det, at hu Gøril har bodd i _byen_, siden hu flytta til ‘Krok’, som femåring.

    Men Krok/Høyen, det ligger i Strømm, og ikke i selve byen Svelvik, som har fått bystatus.

    Man kan se på bildet ovenfor, at der den gården deres ligger, osv., det er ihvertfall ikke noe by, for å si det sånn.

    Det er på landet, må man nok si.

    Adressen til farmora mi, den var Ågot Mogan Olsen, Sand, 3075 Berger.

    Så at det skal ha vært noe by, det tror ikke jeg noe på, dessverre.

    Men men.

    PS 8.

    Etter at jeg var i militæret, i 1993, var det vel.

    Etter at søstera mi Pia, var hjemløs i Oslo, og ville bo hos meg, (igjen).

    Så ville hu også ut på byen en helg.

    På et utested som het ‘Marylin’, i Grensen, i Oslo sentrum.

    Et utested som senere har hett ‘So What’, (da det ble et alternativt utested, Marylin var et mainstream utested, må man vel kalle det).

    Og senere ‘Garage’ vel, rundt 2004 vel.

    Men men.

    Så ville søstera mi absolutt danse, etter at vi hadde helt i oss en del øl.

    Og jeg tenkte at det var greit, for jeg trodde ikke at noen i Oslo, ville vite at søstera mi var søstera mi uansett.

    (Selv om jeg syntes det var litt rart, så hadde jo vi dansa før, da vi var små, og mora vår sa at vi skulle gjøre det, osv).

    Og plutselig er det noen som sier ‘hei’, eller prikker meg på skulderen, eller noe.

    Også syntes jeg at det ligna på hu Gøril.

    Også spurte jeg om det var hu.

    Så svarte hu ‘søstera’.

    Så da var det hu yngre søstera, til Gøril, (hu andre av de som farmora mi kalte ‘jentene på gården’ da), som var på Marylin der da, i Oslo, (av en eller annen grunn).

    (Hu hadde jeg såvidt møtt, når jeg satt på med Gøril og typen hennes, hjem fra jobb, i Drammen, noen ganger, sommeren 1989, for jeg brukte litt mye penger i Brighton, den sommeren, og var nesten blakk, en del uker.

    Og det kunne også være lenge å vente på bussen, som bare gikk hver annen time, om kvelden, (og ihvertfall ikke oftere, i sommerferien).

    Det er mulig.

    For det hendte et par ganger vel, at hu lillesøstera til Gøril, pleide å sitte på med dem, når jeg fikk haik.

    En gang var det sånn ihvertfall, når dem hadde gjort noe annet, etter jobben.

    Så tok dem igjen meg, når jeg hadde gått i en time kanskje, ut mot Berger.

    For jeg forklarte at jeg var blakk, og spurte hu Gøril om jeg kunne sitte på med dem den dagen.

    Men det kunne jeg ikke, akkurat den dagen da, forstod jeg.

    For dem skulle et eller annet, som hu ikke forklarte hva var.

    Hu og søstera hennes, og typen hennes da.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Så da ble jeg litt paff.

    For da ble det plutselig litt flaut, syntes jeg, det at jeg dansa med søstera mi, på Marylin der.

    Jeg hadde også, (mer eller mindre, eller ihvertfall glemt/distansert meg en del fra Berger, og den vonde oppveksten min der, i tankegangen), kutta ut Berger, (hvor jeg ble mye mobba), og likte ikke helt det, å møtte Berger/Svelvik-folk, (på byen i Oslo), husker jeg.

    Selv om hu søstera til Gøril, virka som at hu var mer eller mindre like smekker og fin, som storesøstera si, (må man vel si).

    Men men.

    Så da sa jeg ikke noe mer til henne.

    Men forklarte søstera mi, at søstera til Gøril var der, osv.

    Så det var litt flaut, husker jeg.

    Men etter dette, (som vel var i 1993, eller noe, vel).

    Så har jeg ikke sett noe mer til de ‘jentene på gården’, (som farmora mi Ågot, kalte dem), tror jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg skrev om Tyskland og Berger museum på Facebook

    tyskland og berger museum

    http://www.facebook.com/pages/Berger-I-Vestfold-Norway/Berger-museum/108767235831634

    PS.

    Dem er visst helt nazister på Berger nå.

    Dem publiserer bilder fra juli 1940, også nevner dem ikke at det var under krigen:

    helt tyskerfans

    http://www.facebook.com/pages/Berger-I-Vestfold-Norway/Berger-museum/108767235831634

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ikke før krigen

    http://svelviksposten.no/nyheter/bergerbukta-for-krigen-1.5733266

    PS 3.

    Dem skriver i Svelvikposten.no, at 10. juli 1940, var _før_ krigen.

    Men det må være hu Gro-Marit, som gikk i klassen min.

    Som Cecilie Hyde, sa, i 1990, eller noe, at hadde begynt i Svelvikposten.

    Hu gikk vel ikke for å være så smart tror jeg.

    (Ihvertfall ikke ifølge Cecilie Hyde, som reagerte på det da, at Gro Marit skulle jobbe som journalist i Svelvik-avisa).

    Andre verdenskrig begynte 9. april 1940 i Norge, Gro-Marit.

    Men men.

    Gro-Marit gikk i klassen min, første året på handel og kontor.

    På Sande Videregående.

    Og jeg har også skrevet om det, da hu løp med en mattelærer, (som seinere fikk sparken), etter seg, gjennom klasserommet, i Sandehallen, var det vel.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Trond Johansen fra Svelvik




    Åssen går det da Trond,

    Erik Ribsskog 24. oktober kl. 09:58

    løper du fortsatt rundt på Svelvikdagene og roper om det er noen damer som vil ha sleika fitta?

    Erik Ribsskog

    Trond Johansen 24. oktober kl. 10:07 Rapporter

    Heisan:) her er det bra:) det er ikke flere å rope på for alle er blitt sleika:)

    Erik Ribsskog 24. oktober kl. 10:24

    Tviler ikke.

    Søstera mi, Pia, hu likte ikke at du ropte sånn, husker jeg at hu sa.

    Men hu har jeg kutta ut nå.

    Husker du at jeg bodde aleine, på VGS., for jeg skal ha rettsak mot faren min tenkte jeg.

    Har også overhørt at jeg er forfulgt av noen i Oslo, kalt 'mafian', så jeg har flykta til England.

    Trond Johansen 24. oktober kl. 10:43 Rapporter

    Det husker jeg.

    Såpass ja. Går det bra sånn ellers med livet etter alt dette rote?

    Erik Ribsskog 24. oktober kl. 11:00

    Hei,

    nei, politiet vil jo ikke engang fortelle meg hvem den her 'mafian' er.

    Så jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre.

    Jeg kan jo ikke ha noe vanlig liv, mens dette foregår.

    Og dette var noe jeg overhørte, i Oslo, i 2003.

    Og jeg ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog sin gård i Larvik, i 2005.

    Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg har blitt forfulgt osv.

    Så jeg prøver å ta opp problemer fra gamle dager.

    Kanskje det har noe med gamle dager på Berger osv., å gjøre.

    Jeg husker at Kristin Sola og Monika Johansen fra klassen vår, tok meg til side i et friminutt, og spurte om det var sant at jeg bodde alene.

    Så jeg har prøvd å få tak i de.

    De hadde visst hørt det et sted.

    Problemet mitt er at Lensmannen i Svelvik, han krever at jeg møter opp på lensmannskontoret i Svelvik, for å anmelde faren min, for omsorgssvikt.

    Men, jeg er jo flyktning, i utlandet.

    Jeg synes ikke jeg kan dra tilbake til Norge, før jeg får rettighetene mine, fra politiet.

    (Jeg vil at de skal etterforske drapsforsøk mot meg, og at de skal fortelle meg hvem den her 'mafian' er, som forfølger meg, som dem har i Oslo.

    Det er jo ikke meninga at dem skal holde sånt hemmelig.

    Det skal jo politiet få avisene til å skrive om det, hvis dem har noe 'mafian' i Oslo.

    Men men).

    Men hvis du gidder så kan du jo høre med han Lensmannen i Svelvik, om han kan gjøre et unntak, og begynne å etterforske.

    Hvis du sier at du veit at jeg vokste opp aleine, så er jo det bevis.

    Og Kristin Sola og Monica Johansen og han Jan Ivar, som gikk i klassen min, 2. året, visste visst også det.

    Men men.

    Du får se det ann.

    Takk for svar ihvertfall.

    Takk for sist og, som vel var Svelvikdagene en gang etter at jeg hadde flytta til Oslo.

    Sorry hvis jeg var litt usosial da, men det var litt sånt tøft i Oslo, med gjenger og sånn overalt, og narkomane og tigger osv., så jeg ble nok litt prega av det.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Trond Johansen 24. oktober kl. 11:09 Rapporter

    Skjønner nå veldig mye om hvorfor her ja.

    Kan du ikke bare sende en beskjed etterhvert om hva jeg kan gjøre for å hjelpe med noe?

    Det var jo gøy å høre fra deg etter så mange år da og att det er sånn ganske bra deg.

    Erik Ribsskog 24. oktober kl. 12:13

    Hei,

    takk for svar!

    Ja, kanskje du kunne fått Gro-Marit til å skrive i Svelvik-avisa.

    Eller hørt med han Lensmann Håkestad, tror jeg han heter, om han kan etterforske faren min for omsorgssvikt.

    Skriver også om alt som skjer på blogg, inkludert om det her, for å prøve å få rettighetene.

    Kanskje noen leser det, som har foreståelse for at folk har rettigheter, og ønsker å skrive klage til politiet, på hva som foregår, eller innlegg i avisa, f.eks.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Trond Johansen 24. oktober kl. 12:47 Rapporter

    Skal se hva jeg får gjort.

    Vet ikke hvem som er lennsmann, for her er det bare rot ja.

    Erik Ribsskog 24. oktober kl. 14:39

    Ok,

    det er kult Tjoms.

    (Hvis du blir kalt det enda).

    Nei, jeg har jo lest at dem nettopp har bygd dyr skole til mange millioner på Berger, og nå skal dem stenge ned skolen.

    Jeg så også at Jensen Møbler hadde bygd på jordet 'mitt' borte på Sand, der hvor farmora mi bodde.

    (Jeg pleide å spise middag der, før jeg begynte på VGS., før jeg lærte å steike Grandiosa osv).

    Så jeg har hevd på det huset til Ågot og, for jeg disponerte noen reol-skuffer i stua der.

    Faren min solgte jo leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, i eksamen-stria, siste året på VGS., når jeg gikk i Drammen.

    Her er en av e-postene jeg har fått av han lensmann.

    Men han er visst litt som en sånn paragrafrytter og kommunist nesten.

    For jeg mener at omsorgssviktssaker, de må ha lang foreldelsesfrist.

    For det tar offerne lang tid å få kontroll i livet sitt.

    Hvis han ikke skjønner det, så vil han kanskje ikke skjønne.

    Men det er jo noe som heter 'Svelvik-mafiaen', som jeg har hørt om, som alle kjørte Mitshubishi osv.

    Uten at jeg veit nøyaktig hvem det var.

    Men jeg har hørt om snakk om dem.

    Men om han er der, det veit jeg ikke.

    Men jeg må si takk for svar og for eventuell hjelp.

    Jeg har kontakta mange folk, men det er nesten ingen som oppfører seg normalt, når jeg kontakter dem, og sier fra hva som foregår.

    Så det er ikke værst, hvis du kan takle det at jeg kontakter deg om det her.

    Så igjen takk for eventuell hjelp.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er en av de e-postene jeg sendte lensmann, men jeg blei litt forbanna på han, etterhvert og kalte han fitte og det som var vel.

    Men men.

    Her er mer om dette:

    2009/5/15 Jan Henrik Håkestad <jan.henrik.hakestad@politiet.no>

    Viser til din mail som er sendt til Søndre Buskerud

    PD.

    Jeg
    har lest din siste mail og tidligere mailer som er sendt i forbindelse
    med telefonsjikanesaken. Sistnevnte sak er med dens påstander
    henlagt på bevisets stilling av påtalejurist.

    I din
    mail , som jeg forstår du ønsker å bruke som en anmeldelse, er det mange
    formelle feil. Dette har også vært gjennomgående ved din tidligere
    mailkorrespondanse med politiet.


    generellt grunnlag kan jeg opplyse at det vil være vanlig å oppsøke

    politiet for å avgi en politiforklaring, i en slik sak. Når
    man sender en slik anmeldelse vil det være viktig å forklare seg om
    hvilke straffbare forhold som har skjedd, når de har skjedd, hvor
    og på hvilken måte. Din beskrivelse av situasjonen fra du var 9 år

    er "at faren min lot meg bo aleine på Bergeråsen". Dette er en
    særdeles liten fyllestgjørende beskrivelse av den omsorgssvikt du
    hevder.

    Det
    bemerkes at din påstand vil kunne rammes av barneloven (lov om

    barn og foreldre fra 1981). I forhold til brudd på denne
    bestemmelse er det vanlig at offentlige instanser som
    Barnevernstjenesten går inn å gjøre undersøkelser. En generell
    påstand om omsorgssvikt ved å ha vært alene fra 9 til 19 år vil kreve

    dokumentasjon.

    I
    tillegg kan nevnes at det forhold du påstår kan være strafferettslig
    foreldet.

    Jeg
    finner på bakgrunn av din mail IKKE grunnlag for å registrere den som en
    mottatt anmeldelse. Du henvises til personlig å oppsøke norsk

    politimyndighet for å fremme din anmeldelse med utfyllende forklaring
    omkring det straffbare forhold.

    Ved
    eventuelle spørsmål kan undertegnede
    kontaktes.

    Med
    vennlig hilsen

    Jan-Henrik Håkestad

    Politiførstebetjent

    Svelvik lensmannskontor

    Tlf.
    33783902








  • Jeg sendte en ny e-post til Berger Museum







    Gmail – Oppvekst på Berger







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppvekst på Berger





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Oct 20, 2010 at 10:06 PM





    To:

    Hanne Butvillo <hanne.butvillo@vestfoldmuseene.no>



    Hei,

    det var kjempebra.
    Jeg tror jeg klarer meg bedre uten de andre i familien, egentlig.
    Jeg har jo bodd aleine siden jeg var ni år osv.
    Jeg burde heller se fremover, og prøve å heller få meg en egen familie, tror jeg.

    Istedet for å bare bli utnyttet av mine foreldre og søsken osv.
    Men men.
    Men hvis du prater med han Jebsen, så kunne du jo kanskje hørt om han huska noe fra den episoden, med farmora mi, Ågot Mogan, fra Rollag, og spritflaska i posten fra Drammen, osv.

    Han var vel kanskje ikke så gammel under krigen.
    Uansett, veldig bra jobbing fra Berger Museum.
    Det er bra at dere får det til, og synd at det ikke gikk an å bevare Samhold.

    Men folka synes kanskje det er artigere på Kroa der, selv om at det vel kanskje ikke er lov å ta med spriten selv dit, som det var på Samhold.
    Men men, sånn er det.
    Takk for svar ihvertfall, og takk til Berger Museum og Vestfoldmuseene, (jeg har også bodd i Larvik, noen år under oppveksten, hos mora mi nemlig, for hu flytta dit, fra faren min, så jeg bodde der noen år, før jeg flytta til Berger igjen, og ble boende alene da, men da hadde jeg jo hatt litt oppvekst i Larvik og, selv om mora vår var ganske streng osv. Men men).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/10/20 Hanne Butvillo <hanne.butvillo@vestfoldmuseene.no>

    Hei Erik

    Det jeg leser ut i fra din fortelling er en ganske trist oppvekst hvor du var mye overlatt til deg selv, og ble forlatt av de som skulle ta seg av deg.

    Det var mye i din fortelling som måtte ha gjort veldig vondt og som du sikkert må slite med fortsatt. Håper derfor livet ikke bare er mørke, men at du har det bra i England og at du finner svarene du søker!

    Det virker som om det er mange familiehemmeligheter som det er umulig for meg å finne ut av, og kanskje umulig for deg også. Av det du forteller virker det som om det ikke bare var deg som hadde det vanskelig, av familiemedlemmene dine. Håper

    det går bedre med alle og at dere får den hjelpen dere trenger og at dere kan nærme dere hverandre igjen, om det er det du ønsker da.

    Med vennlig hilsen

    Hanne






    PS.

    Her er den fortellinga mi, om oppveksten min på Berger, osv., (samt min farmor Ågot’s fortelling, om spritflaska fra polet i Drammen osv., under krigen), som Berger Museum/Vestfoldmuseene, kanskje skal ha i arkivet sitt.

    Det var bra museum!

    Her er mer om dette:

    Erik Ribsskogs fortelling på Facebook oktober 2010

    PS 3.

    Nå var jeg fæl til å klage, på folk i Norge.

    At ingen gjorde noe for å hjelpe meg, siden jeg ikke fikk rettighetene mine, fra myndighetene osv.

    På bloggen, her om dagen.

    Men nå var Berger Museum/Vestfoldmuseende veldig flinke, og gikk foran som et godt eksempel, vil jeg si.

    Så det var veldig bra!

    Mange takk til Berger Museum!

    Så håper jeg at avisene, (hvor er Svelviposten/Drammens Tidende/Østlandsposten?), kanskje kan skrive snart de og.

    Sånn at det kanskje kan bli mulig å rydde opp i alt dette ‘tullballet’, som foregår.

    Det håper jeg ihverfall.

    Igjen mange takk til Berger Museum!

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se!

    Mvh.

    Erik Ribsskog