At Arnt Lund, (som er et år eldre enn meg), fikk en sånn ‘krem/elite-plass’, på Gjerdes videregående, året før meg.
(Mener jeg å huske).
Noen elever, (som Monika Ødegård, fra Svelvik og handel og kontor-klassen(e) mine på Sande videregående), bytta adresse, til en slektning, (Monika Ødegård hadde en tante i Drammen).
Siden at de ikke hadde gode nok karakterer, til å få, en av de nevnte ‘krem/elite-plassene’, da.
Man må vel si, at min far, enten er nazist eller ‘mongo’.
Siden at han kjefta på meg, for at båten til Haldis, ble borte, i dette uværet.
(Noe som nok skjedde, med mange hundre/tusen båter.
Eller, de fleste hadde muligens tatt inn båten sin, for sesongen.
Og det var ikke min arbeidsoppgave, sånn som jeg husker det.
Ulf Havmo og jeg, måtte en gang, (dette kan kanskje ha vært våren 1986), pusse båten, (og muligens ha på noe grunnstoff), på vårparten.
Men å ta inn båten om høsten.
Det ble jeg/vi aldri satt til.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den siste gang jeg var ute med den båten.
Det kan ha vært, da uværet ovenfor begynte.
For det blåste plutselig opp.
Og det var veldig store bølger.
Og Kai Andersen, (som eide båtplassen), og en gubbe, (kan det ha vært min grandonkel Idar Sandersen, som var på besøk, fra Hurumsida?).
De stod på brygga, når jeg skulle inn med båten.
(Disse dreiv ikke med noe spesielt.
De visste kanskje, at jeg var ute med båten.
Og så var de kanskje nysgjerrige på, om jeg ville klare å få båten i land.
Hva vet jeg).
Og det var så mye bølger, at jeg måtte svømme, (selv om båten hadde en 7.5 hesters Mercury motor, som min far vel hadde hatt liggende på trevarefabrikken), de siste meterne, inn til brygga, (med tauet).
(Dette var bare snakk om de aller siste meterne, (inne på grunna).
Etter at jeg hadde festa et annet tau, (som hang på en påle), bak på båten, som vanlig.
For å si det sånn).
Og da ble jeg litt kald.
Så det kan ha vært derfor, at båten forsvant.
For da fortøyde jeg nok ikke båten, like hardt, som vanlig.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Denne Askeladden-båten, (som forsvant høsten 1987).
(Den forsvant muligens til Danmark eller til Oslo.
For i Oslofjorden så går strømmen, (eller ihvertfall vinden), noen ganger innover i fjorden, har min onkel Håkon en gang vist meg, på midten av 80-tallet.
For da min far og onkel Håkon jobba med å bygge hus for onkel Runar i Son.
Så pleide de om sommeren heller å kjøre båt enn bil, (etter at Håkon hadde kjørt ut på Mosseveien, en del måneder tidligere).
Og de fikk meg til å lage noen små seilbåter av isopor, osv.
(Mens jeg hang på byggeplassen, (i Isdamveien), i Son.
Mens min far og onkel Håkon dreiv med byggearbeider, da.
Jeg pleide også å gå ned til Son sentrum en del, og handle godteri, osv.
For å si det sånn.
Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.
Men til byggeplassen i Son måtte jeg være med, (selv om jeg ikke fikk noen arbeidsoppgaver der).
Forstå det den som kan)).
Den Askeladden-båten hadde visst liggi, i Rødtangen, (på den andre sida av fjorden), i en del år.
Haldis sine to sønner Viggo og Jan Snoghøj, (født i 1961 og i 1962).
De hadde seilt til Rødtangen.
(En gang på 70-tallet, vel).
Men de klarte ikke å seile tilbake.
(På grunn av strømmen, muligens).
Men min far hadde tilfeldigvis en påhengsmotor liggende.
(Min far bygde en del båter, på 60/70-tallet, osv.).
Og han kjørte vel da muligens til Rødtangen, (eller om Haldis kjørte).
Og så festa han motoren på båten.
(Eller om han fikk noen til å taue båten tilbake til Berger).
Og så leide han en båtplass, av sin kusine Reidun Andersen f. Zachariassen sin ektemann Kai.
(Hvis ikke det var Haldis som leide denne båtplassen.
Selv om hu hadde båten liggende i Rødtangen.
Hm.
For min far pleide å ha sine båter, i Krok-bukta.
(Det hørte vel med en båtplass, med mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda.
Selv om det bare var en bøye, liksom.
Og ikke en brygge.
For å si det sånn.
Og man måtte gå kanskje 100 meter utover, på en veldig langgrunn strand, for å komme fram til båten.
Og da kunne man få sandflyndrer under føttene.
Noe min lillesøster Pia klagde på, (som lita jente, på midten av 70-tallet), husker jeg.
Så min far kjøpte seg etterhvert en oppblåsbar gummibåt, (som det gikk hull på).
Før han støpte en jolle, på verkstedet, i en slags ‘skjelett-gul’ farge.
Og den ‘skjelett-glassfiber-jolla’, pleide vel å ligge, i Baskomti-havna, (som det står på Gule Sider sitt kart, at den delen av Krok heter nå).
Noe sånt.
Selv om den jolla, seinere fløyt avgårde, til Mølen, (på midten av 80-tallet).
Og da fikk min far, noen ungdommer, (muligens Erik Furuheim), til å taue jolla, tilbake igjen til Berger/Sand.
Selv om jeg ikke husker, om de faktisk gjorde det.
På Berger, (hvor jeg bodde fra 1971 til 1973 og fra 1979 til 1989).
Så var det ikke noe organisert, på nyttårsaften.
(Sånn som jeg husker det).
Vi sendte opp raketter fra våre egne hager.
(For å si det sånn).
Og om sommeren, så var det organisert sankthans-feiring, (arrangert av Bergeråsen Vel), på Ulviksletta.
(Unntatt sommeren etter at Thor Furuheim døde, (i en snøhule-ulykke i hagen til mine seinere kamerater Petter og Christian Grønli).
For å si det sånn).
Men Batteriøya, (hvor de sender opp raketter), hadde vi vel knapt hørt om.
Og det er fordi at Svelvik og Berger, egentlig er forskjellige steder.
(Når vi på Berger sitt smågutt-lag spilte bortekamp mot Svelvik.
Så var det rivaleri, (og Svelviks Snorre Skaug spilte skuespill, og lot som at jeg hadde sparka han i huet, når jeg bare dempa ballen), husker jeg).
Så hvorfor Kenneth Sevland ville ha med meg, på språkreise, (sammen med fire Svelvik-gutter), sommeren 1986.
Det kan man kanskje lure på.
(Kenneth Sevland gikk i parallell-klassen min, på ungdomsskolen, (som vi på Berger måtte ta buss til).
Og vi kjente hverandre, fra et valgfag, (sjakk/bordtennis), i åttende klasse.
Vi var vel blant de som spilte mest bordtennis, (og minst sjakk).
Sånn som jeg husker det.
Så vi var kanskje ‘den nye brusen’, der vi hang, i gymsalen/aulaen.
For å si det sånn).
Selv om Svelvik egentlig bare var, en håndfull skipperhus liksom, nede ved fjorden.
Og hvor Kenneth Sevland bodde, (i Svelvik), det veit jeg ikke.
(Selv om han og Trond Johansen, (som var min klassekamerat det første året på handel og kontor), en gang besøkte meg, på Bergeråsen.
Selv om det var året etter språkreisen, vel.
Noe sånt).
Men det er mulig, at de som bodde i ‘Fjell-Strømm’.
(Altså i ‘innlandet’.
De som fikk ‘skipperhus-klyngen’, mellom seg og Drammensfjorden).
Det er mulig at de regnet seg som Berger-folk, liksom.
Siden at den delen av felleskommunen Svelvik, tradisjonelt lå i Strømm (les: ‘På Berger’).
(Svelvik felleskommune oppstod på 60-tallet, da Strømm kommune og Svelvik kommune slo seg sammen.
Muligens etter initiativ av staten/Arbeiderpartiet.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Grunnen til at folk gikk over fra å si Strømm til å si Berger, (om folk i Svelvik kommune, som ikke bodde i hvite skipperhus).
Det kan være på grunn av, at byggefeltet Bergeråsen ble bygget, på begynnelsen av 70-tallet.
Og da ble plutselig Søndre Strømm dobbelt så stort liksom, (i folketall).
(For da flytta vel cirka 100 familier til Søndre Strømm/Berger, (fra resten av landet).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Nå har Svelvik kommune slått seg sammen med Drammen kommune.
Og som navn på den nye kommunen har det blitt forslått blant annet Glitre og Strømm, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Men navnet ble altså Drammen.
Men må vel si, at det også, er en slags felleskommune, (som de sa på 60-tallet).
Drammens Tidende mener at nå har Svelvik-folk blitt drammensere.
Men se på Stavern som ble en del av Larvik kommune, i 1988.
De er nå en egen by, (en av to), i Larvik kommune.
Så Stavern er vel fortsatt Stavern, selv om de ble med i ‘Stor-Larvik’.
Men Svelvik kommune skal visst være en egen by/kommune-del, (minus Nesbygda som skal være i by/kommune-del sammen med Skoger og Åskollen), i Drammen.
Så Svelvik har visst ikke fått gjennomslag om å fortsatt være egen by, (som Stavern i Larvik).
Og de har heller ikke fått gjennomslag når det gjelder navnet på kommunen, (som ble Drammen og ikke Strømm).
(Og Svelvik-ordføreren, (Andreas Muri), har visst blitt arbeidsløs.
Og skal ikke fortsette som ordfører, (eller noe annet), i den nye kommunen).
Så her har Svelvik-folk fått nok, av inkompetente politikere, (Svelvik kommune har vært i Robek-registeret, etter å ha blitt vanstyrt), kan det virke som.
Og så har de liksom blitt sjeleglade, når de fikk lov til, å bli drammensere.
(Selv om min lillesøster Pia vitsa om, (på slutten av 80-tallet), at de ikke gjorde noe hvis en atombombe ble sluppet i Pakistan, for alle ‘pakkisa’ bodde på Fjell, (som er en bydel/kommunedel i ‘gamle Drammen’).
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Grunnen til at jeg hang mest, i gymsalen/aulaen, (og spilte bordtennis), når jeg hadde valgfaget sjakk/bordtennis.
(I åttende klasse, på Svelvik ungdomsskole).
Det var fordi at på begynnelsen av skoleåret.
Så hadde læreren, (en som ligna på engelsk-læreren det andre året på handel og kontor, på Sande videregående).
Han foreslo, (‘mot normalt’, som Leif Juster sa), at han og jeg, skulle spille, et parti sjakk.
(Vanligvis så var det bare elevene som spilte.
Sånn som jeg husker det).
Og så ringte det ut.
(Rett etter at vi hadde startet.
Må man vel si).
Og da sa læreren, at jeg vant.
(Selv om vi ikke hadde spilt så mange trekk.
Sånn som jeg husker det).
Og etter det, så ble det litt flaut, å henge, i ‘sjakk-rommet’, (som var et av klasserommene nærmest vårt).
Man kan se, i dødsannonsen ovenfor, at Tage er gift/samboer, med ei Cathrine.
Og Tage var faktisk hypp på min yngre stesøster Christell, (da hu var i femten års-alderen), husker jeg.
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
Det var sånn, at min eldre ‘bonusbror/stebror’ Jan Snoghøj.
Han hadde dratt med min lillesøster Pia, sin yngre halvsøster Christell og meg, til diskoteket Madonna, i Holmestrand.
(Jeg var også på Madonna, (på russekro), i begynnelsen av russeåret, husker jeg.
Og russeåret, (jeg var Russ 89), starta høsten 1988.
Så dette, (da Jan dro oss med til Madonna), må ha vært før høsten 1988.
For jeg husker, at jeg hadde vært på Madonna før den nevnte russekroa.
For å si det sånn.
Og Christell fylte seksten år i november 1988.
Så hu var vel konfirmert.
Men hu var vel ikke ‘lovlig’ enda.
(Da Jan dro med Christell, Pia og meg på Madonna).
Og hvordan vi kom forbi dørvakta, (for det var vel atten års-grense), det veit jeg ikke.
Men jeg hadde på meg en tweed-dress, som jeg hadde fått av Ruth Furuheim, (husker jeg).
(Som en, (eller flere), av hennes fire sønner hadde vokst fra.
Den yngste sønnen Thor Andrew døde cirka syv år gammel i en snøhule-ulykke i hagen til Tove Grønli, (vinteren 1980).
Så det var muligens sånn, at jeg arvet Per Furuheim, (som gikk i klassen over meg), sin konfirmasjonsdress, (siden at Thor var død).
Noe sånt).
Så Jan hadde kanskje fått Christell, Pia og meg, til å kle oss, rimelig voksent, da.
Og Jan er jo født, i 1962.
Så han er en halv generasjon eldre liksom, enn Christell, Pia og meg.
(Må man vel si).
Så han var jo cirka 25 år.
Og han gikk vel foran oss tenåringene, forbi dørvakta, da.
Og derfor sjekka kanskje ikke dørvakta, oss ungdomsskole/videregående-elevene, så nøye.
For å si det sånn).
Jeg husker at jeg stod for meg selv, (i Ruth Furuheim sin dress), i et rom, ganske langt inne, på utestedet Madonna.
(Dressen var det forresten noe rart med.
Det er mulig at jeg stod på/ved dansegulvet.
For det var sånn ‘strobo-lys’ der, (heter det vel).
Og da lyste støvet på/i dressjakka veldig opp.
Så jeg ble litt satt ut nesten, (av den rare dressjakka).
For å si det sånn).
Og så sa Tage, (som var et par år eldre enn meg), til meg, at han syntes, at Christell hadde blitt så fin.
(Christell gikk vel for å være rimelig åttråverdig.
Det stod blant annet, i en sang om Christell, i henne og Pia sitt felles konfirmasjons-sang-hefte, at: ‘Hu har det vi kaller sex-appeal’, (husker jeg).
Noe sånt).
Og så lurte Tage på, om jeg kunne spørre Christell, om hu ville være sammen med han.
(Noe sånt).
Men da sa Christell nei, (da hu dukka opp like ved meg litt seinere), husker jeg.
(Noe jeg måtte fortelle Tage).
Christell syntes kanskje at hu var for ung, for Tage, (som vel er 4-5 år eldre enn Christell).
(Min søster Pia sa en gang til meg, (på den rundt den samme tida), at hu trodde at det var sunt for Christell, hvis hu fikk ha mange sex-partnere.
Noe sånt.
Og Christell var kanskje fortsatt jomfru, på denne tida.
Uten at jeg tørr å si noe sikkert om det.
For å si det sånn).
Eller så syntes kanskje Christell, at Tage, var litt for ‘stutt-tjukk’, (som de sier, om enkelte fotballspillere).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På cirka den samme tida.
Så var det en episode, med Tage, borte på min farfars verksted, (Strømm Trevare).
Det var Tage sin siste arbeidsdag.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg, (som til vanlig kun hadde som arbeidsoppgaver å pakke skruer og fylle opp min farmors ved-avkapp-kjeller).
Jeg ble da hentet, (mot normalt, som de sier), i min farmors hus, for å arbeide en økt, sammen med Tage.
(Dette var mens min far og onkel Håkon stod og jobba, noen få meter unna.
Så alle fire av oss, stod og jobba, på den samme flekken liksom, inne på det lange verkstedet, da.
For å si det sånn).
Tage og jeg lagde vannseng-sider.
Vi la tjukke treplanker, (som vi hadde smurt trelim på endene av), oppå hverandre, i en ramme.
(Dette var vel snakk om høvlede treplanker/bord, (sånn som jeg husker det).
Jeg kan ikke huske at jeg fikk flis i fingeren, ihvertfall.
Men det er mulig at jeg hadde på meg arbeidshansker.
For vi pleide å bruke både arbeidshansker og hørselvern der.
For å si det sånn).
Og så ble plankene trykket sammen, med trykkluft.
(Dette kan ha vært en maskin som min far eller onkel Håkon hadde konstruert selv, (etter tegninger).
Hva vet jeg).
Og vi lagde kanskje 10-20 vannseng-sider.
(Noe sånt).
Og en ble feil.
To planker lå feil vei, mot hverandre, sånn at de ikke ble limt sammen, (for vi tok vel bare lim på en side av plankene, hvor det muligens også var noen spor).
‘Blås i det’, (eller noe lignende), sa Tage, (da jeg påpekte denne feilen til han).
Og det var Tage sin siste arbeidsdag.
Så det var jeg som fikk kjeft, av onkel Håkon, for denne feilen.
(Husker jeg).
Enda jeg aldri hadde jobba, med denne arbeidsoppgaven, (å lage vannseng-sider), tidligere.
(For å si det sånn).
For jeg ble til vanlig lite brukt, inne på sjølve verkstedet, (av en eller annen grunn).
(Min far ønsket at jeg skulle jobbe i en godt betalt jobb innen næringslivet, inne i Oslo-gryta.
Husker jeg at han en gang sa, (i en pause/’slekts-møte’), på Roksvollshøgda.
På begynnelsen av 80-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Når det gjaldt arbeidsoppgavene mine, (som gutt), for Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare A/S.
(Det jeg dreiv mest med, var å pakke skruer.
Og å fylle opp min farmors avkapp-ved-kjeller.
Pluss at jeg var med som hjelpegutt/assistent, når min far skulle levere/montere senger, i Stor-Oslo.
Og hvert skuddår liksom, (samt i arbeidsuka fra ungdomsskolen, (da jeg jobba sammen med Tage og Dag Furuheim)), så var det noe forefallende fabrikkarbeid, da.
For å si det sånn).
Så var det ikke sånn, at jeg gikk ned på verkstedet hver dag, for å se, om det var mye avkapp-ved der, (for eksempel).
Men det var sånn.
At min far ville si til meg, i en pause.
(For jeg var jo borte på Roksvollshøgda, for å spise middag, (etter skolen), hver dag, (hos min farmor).
Siden at min mor bodde i Larvik, 7-8 mil lenger sør.
For å si det sånn).
At: ‘Vi begynner å få lite skrue-poser, kan du ikke pakke noen fler skruer’.
(Noe sånt).
Og da betydde vel det, at det ikke hasta.
Men at jeg kunne pakke skruer dagen etter, (for eksempel).
(For min far ville si fra, før det var helt tomt for skrue-poser.
Sånn som jeg husker det).
Og det samme med avkapp-veden.
(Som pleide å stå, i noen plasttønner.
Og disse tønnene skulle da tømmes oppi en trillebår.
Og så skulle veden kastes ned i kjelleren til min farmor, (gjennom et kjellervindu, som hadde lukke-mekanismen feil vei, nemlig mot _utsiden_ av huset)).
Men når det gjaldt denne ‘teamarbeid-jobbinga’, sammen med Tage.
(For vannseng-plankene var lange.
Så man måtte være to om å håndtere de, (når man satt de ned i trykkluft-ramme-maskinen).
For å si det sånn).
Så var det som sagt team-arbeid.
Og da var det som når nazistene henta jødene, under krigen.
Jeg måtte gå ut av ‘Ågot-huset’ med en gang, (for å jobbe).
Så jeg rakk nok ikke da, å samle/stålsette meg, like mye, som når jeg drev med skruene, osv.
Jeg bodde jo i Oslo, (for å studere osv.), fra høsten 1989.
Så jeg hadde ikke så mye oversikt, over min fars byggeprosjekt, i Sandsveien.
(Som visst gikk konkurs, ifølge min søster Pia).
Når jeg var ‘hjemme’, (på Roksvollhøgda/Sand), i helger/ferier, fra Oslo.
Så var det mer sånn, at jeg måtte ta meg av, min farmor Ågot, min lillesøster Pia og min fetter Ove.
(Må man vel nesten si).
Og min far hadde jo tvunget meg, til å bo aleine, fra jeg var ni år, (våren 1980).
(Jeg har omsorgssvikt-sak).
Så derfor var det ikke sånn, at jeg var så opptatt, av dette byggeprosjektet.
(Unntatt at jeg prøvde å finne tingene mine, fra Leirfaret/Bergeråsen.
Som visstnok skulle befinne seg, (våren/sommeren 1989), i en rønne, som stod på byggetomta, før min far begynte å bygge der.
Men disse tingene, (som var uerstattelige ‘minne/hobby/scrap-book-ting’, fra 70/80-tallet), fant jeg aldri.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Vanligvis så hadde min far, sin arbeider Erik Thorhallsson, (som var et par år eldre enn meg), til å hjelpe seg.
Men Erik Thorhallsson var kanskje på ferie, sommeren 1991, da.
(Siden at min far dro med meg).
Eller så var det kanskje sånn, at min far var blakk, og ikke hadde penger til å betale lønn til Erik Thorhallsson.
(Hvem vet).
Men planen min, var egentlig, å ha ferie, (og forklare min yngre halvbror Axel, om Roksvollhøgda, trevarefabrikken til min farfar og Berger).
(Jeg hadde en eller to uker ferie, fra min jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men siden at jeg måtte jobbe hele tida.
(Noe jeg ikke hadde planlagt).
Så var det sånn, at min yngre søster Pia, tok seg Axel.
Og han ble da litt ‘fordervet’, (må man vel muligens si).
For han begynte da å tigge til seg, (kommandert av Pia), en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor Ågot, 10-12 år tidligere, (og som lå i en ‘leke-safe’, fra Thors Bokhandel, i Svelvik, i en av ‘mine’ skuffer, i stuereolen).
Og da ble min farmor lei seg, (husker jeg).
(Selv om jeg tenkte, at da ville kanskje Axel bli snill og grei.
Hvis han fikk alle de utgåtte/gamle myntene, til min farmor.
Som hu hadde samla på, (noe som hu kanskje fikk hjelp av nærbutikk-damene med), på 60/70-tallet.
Må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den ‘leke-safen’, (fra Thors Bokhandel), var forresten rød.
(Jeg fikk en rød og en svart.
Den svarte lå kanskje blant tingene mine, som ble borte, da min far og Erik Thorhallsson, gjorde leiligheten ‘min’, (i Leirfaret 4B), klar til å bli solgt.
Våren 1989).
De ‘leke-safene’ var noe av de første tingene, som jeg fikk, (av min far), da jeg flytta tilbake til Berger, (høsten 1979), husker jeg.
Og jeg fikk også seinere, (av min far), en safe, som ikke var et leketøy.
(Og som lå, i reol-skuffene ‘mine’, på Roksvollhøgda, i alle år).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Like etter at jeg fikk den myntsamlingen, av min farmor.
(Det må vel ha vært høsten 1979).
Så pleide jeg å spørre, i butikken, på Sand.
(Når jeg handla godteri.
Jeg fikk litt penger, (akkord som min far kalte det), for å pakke skruer, til sengene, som min farfars møbelfabrikk produserte).
Om de hadde noen penger med høl i, (eller om jeg sa mynter med høl i), når jeg skulle få tilbake vekslepenger.
(Dette var det vel min farmor og farfar, som hadde rådet meg til, å begynne å spørre om.
Noe sånt).
For på den tida, så var det fortsatt, en del, av de gamle myntene, med høl i, (fra mellomkrigstiden/etterkrigstiden), i sirkulasjon.
(Før vi vel fikk kronestykker, (og femmere), med hull i igjen.
Rundt årtusenskiftet).
Så det var også sånn, at jeg selv hadde bidratt en del, (med hjelp av butikken til Oddmund Larsen, på Sand), til den myntsamlingen, som min yngre halvbror Axel fikk/tagg til seg, (sommeren 1991).
I 2010, så syntes jeg, at det var dumt, at de rev Samhold.
(De har utesteder som Cafe Jebsen og Smia Pub/Smia Kro, der nå.
Så de savner nok ikke Samhold så mye.
Hvis jeg skulle tippe).
For jeg tenkte, at de kunne jo være ambisiøse, og streve mot å oppnå, en Unesco World Heritage-status, for det gamle industristedet Berger, (med fabrikker, arbeiderboliger og forsamlingslokale).
Men nå tenker jeg, at det er kanskje like greit, å være uavhengig av Unesco/FN og.
