johncons

Stikkord: Svelviksposten

  • Noe annet som er feil, i Svelvik-boka. Det er at det står, at det ble bygget et nytt hus, med både bolig og trevarefabrikk. Men det er feil. Det ble først bygget et bolighus, (på begynnelsen/midten av 60-tallet). Og så ble det bygget et fabrikk-bygg, (som var plassert, som en låve liksom, på tunet, utenfor bolighuset), på slutten av 60-tallet

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=255&searchText=”micro%201000″

    PS.

    Dette bildet, tror jeg at må være, fra cirka 1970, (når jeg blant annet ser på bilene og hvordan de er parkert), og her ser man bolighuset i grønt og fabrikkbygget i hvitt:

    https://johncons-blogg.net/2013/04/her-kaller-de-farfaren-min-for-yvind.html

    PS 2.

    Sånn som jeg husker det, (fra seinere på 70-tallet), så parkerte min far og onkel Håkon, med fronten i retning verkstedet.

    Og på utsida av hekken til min farmor Ågot, (i veien ned mot verkstedet, liksom).

    (Og ikke på singelen til min farmor.

    Som på bildet overfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    På den tida, som bildet øverst i bloggposten, ble tatt.

    Så holdt Jensen Møbler til, ved Svelvik Kroa, (i Svelvik sentrum).

    Men i våre dager, så er nesten hele området, (på det nevnte bildet), i bakkant av riksveien, dominert av et kjempebygg, fra Jensen Møbler, (som har solgt til Anders Hilding), som ble bygget ut, i flere etapper, fra begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Så det har ikke vært noe trevarefabrikk, i det grønne huset.

    (Kun såpekokinga til min far.

    Og hjemmebrenninga til min far og onkel Håkon.

    I kjelleren der.

    På 70/80-tallet).

    Før de begynte å bruke, det hvite fabrikk-bygget.

    Så brukte de, et lokale, som ble kalt ‘Saga’.

    Og det lå, nedafor huet liksom, til Bodil Haavik, i det øverste PS-et.

    Og der begynte Jensen å bygge ut, noen år etter Sandbu Tepper, (som bygde der kiosken ‘Simbo’ lå i 1970), på begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min far har hatt vond rygg, siden 70-tallet.

    Og det kan muligens ha vært på grunn av, at han bar mye såpe opp, fra kjelleren til Ågot, (tenker jeg nå).

    For det var snakk om, en veldig bratt og skummel kjellertrapp, (som min farfar Øivind, advarte oss barnebarna om), husker jeg.

    Og de hadde ikke noe heis der, (eller noe lignende), for å si det sånn.

    (Ikke engang en liten småvareheis.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, at min far, kjørte inn i fjellveggen, (mellom Strømm Gamlehjem og Berger skole), på midten av 70-tallet, (i en rød Mercedes bruktbil).

    (Noe som muligens kan ha vært, et slags selvmordsforsøk.

    Tenker jeg nå).

    Så det er muligens derfor, at min far, fikk vondt i ryggen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Møbelfabrikken lå forresten, lenger ned, i terrenget, i forhold til bolighuset.

    Så min far kunne ha tatt en hageslange, (for eksempel), fra en tønne med såpe, som stod i kjelleren til Ågot.

    (Og så lagt den hageslangen, ut av et av kjellervinduene).

    Og så stått nede på verkstedet, og sugd ut lufta, av slangen.

    Helt til det kom ut såpe.

    (For å si det sånn).

    Og så lagt hageslangen, oppi en annen tønne, nede på verkstedet, (hvor man hadde masse jekketraller og lagerdører osv., for å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg fikk bare klinkekulene, når min far og onkel Håkon lagde hjemmebrent, (i kjelleren til Ågot), på 80-tallet, (husker jeg).

    (For klinkekuler brukes i produksjonen av sprit.

    Av en eller annen grunn.

    Og de byttes visst også ut, nå og da.

    For å si det sånn).

    Men jeg kjøpte en gang, (på midten/slutten av 80-tallet), en liter hjemmebrent, (eller om det var en halvliter), av Kjetil og Bjørn Arild Holshagen.

    (Husker jeg).

    Og det er mulig, at de hadde kjøpt den hjemmebrenten, av Erik Furuheim, (for eksempel).

    Som så hadde kjøpt den, av min far og/eller onkel Håkon.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Man kan se, (på bildet i det øverste PS-et).

    At bolighuset hadde en slags ‘lagerrampe-veranda’.

    Men møbelfabrikken hadde ikke noe lignende.

    Så å få senge-eskene over, i van-en til min fars kamerat Atle, (for eksempel).

    Det var ikke så lett/praktisk, (for å si det sånn).

    Så de kunne kanskje ha bygget, en slags lagerrampe der, (i forbindelse med fabrikken), må man vel si.

    Så mangelen på dette, var kanskje noe slags tull, fra min farfar Øivind.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Den plassen, hvor min farmor og farfar, bygde hus og møbelfabrikk.

    Det var visst forresten, et sted, hvor taterne/sigøynerne, fikk lov til å slå opp teltene sine.

    I gamle dager.

    (Av bøndene, som holdt til, langt nedi ‘lia’ der, på Søndre Høyen.

    Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det nevnte bildet, (fra det første PS-et), er visst fra 1975, (fra Svelviksposten 11. januar 2018):

    PS 12.

    Tore Nerdrum kaller visst Strømm Trevareindustri, for eplekassefabrikken.

    Hvis ikke han mener det bygget, som ligger, cirka 20 meter, fra riksveien, (i bakkant), der hvor bilen kjører, (på riksveien).

    Det er mulig, at det min farmor kalte ‘Saga’, var eplekassefabrikken.

    (Noe sånt).

    Men Tore Nerdrum skrive noe sprøyt, om Sandbu Tepper.

    På midten av 70-tallet, så holdt Sandbu Tepper til ved/i brusfabrikken, (på Berger), et par kilometer lenger sør.

    (For å si det sånn).

    Og så ble det industriområde, på Nordre Sand, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Dette husker jeg at min farfar leste høyt om, fra avisa.

    En gang jeg var der, (på Roksvollshøgda), etter skolen.

    Og jeg flytta til Berger/Sand, fra min mor, (i Larvik), høsten 1979.

    Så dette må ha vært etter høsten 1979.

    For å si det sånn).

    Og da reiv Bjørn Havre ned kiosken Simbo, (som er det lille/lyse bygget, (i bakkant av riksveien), rett foran bilen som kjører på riksveien).

    (Fargen på kiosken, (som var drevet av min farmors venninne/bekjente Liv), var cyan, husker jeg.

    På den tida, som kiosken ble revet.

    Cirka fem år etter at bildet overfor ble tatt.

    Og den kiosken, var konkurs, da jeg flytta til min far, høsten 1979.

    Husker jeg.

    Men sommeren 1974, (var det vel muligens), så husker jeg, at min farmor Ågot, dro med min lillesøster Pia og meg, til kiosken til Liv.

    Og da hadde Pia og jeg fått hver vår brødpose, (av Ågot), med mynter i, (en femtiøring på den tida, fikk man en del godteri for, og jeg hadde kanskje 5-10 kroner, i femøringer, tiøringer og femtiøringer osv., da).

    Og da satt/hang det masse ungdommer, (som kunne virke litt skremmende på oss smårollingene), fra Birkebeinerhytta osv., (som en papirfabrikk i Krokstad ga til en lokal idrettsforening vel), på en slags veranda, som var, utafor kiosk-vinduet, til Liv.

    Noe sånt).

    Og så bygde Bjørn Havre Sandbu Tepper der hvor kiosken hadde stått cirka, (i grå betong/stein-plater).

    Og så gikk det kanskje et år.

    Og så bygde Jensen Møbler, bak Sandbu Tepper igjen.

    Og så utvidet Sandbu Tepper, (på midten av 80-tallet).

    Og så gikk Sandbu Tepper konkurs.

    Og så skjøtet Jensen sammen sitt fabrikkbygg med Sandbu Tepper.

    (Begge bygde i grå ‘østblokk/betong-stil’.

    Så det var kanskje ikke så lett å skjønne, for innflyttere osv., hvordan dette hadde vært, noen år tidligere).

    Og så har Jensen bygget ut, en eller to ganger til, etter dette igjen.

    Og han bygde også muligens ut, en gang, like før han ‘skjøtet seg sammen’, med Sandbu Tepper.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mer om at Sandbu Tepper holdt til i den gamle brusfabrikken, (på Berger), før de flytta til Nordre Sand:

    PS 14.

    Nå er kanskje ikke den DT/BB-artikkelen i PS-et overfor, så informativ, for folk, som ikke er fra Berger.

    (For de skriver at Sandbu Tepper har flytta fra Berger til Berger, liksom.

    For å si det sånn).

    Men brusfabrikken, den lå, (et par kilometer sørover langs riksveien), ved Dyrdal gård.

    Like ved der Berger Kafeen lå.

    (Samt Berger postkontor).

    Et steinkast unna der Berger-drapet fant sted.

    (Rundt årtusenskiftet).

    Omtrent på kommunegrensa, (nå også fylkesgrense), til Sande, (nå Holmestrand).

    Brusfabrikken, (hvor min tidligere klassekamerat Ulf Havmo visst bodde, for noen år tilbake).

    Den ligger også, i den ‘tulle-sonen’, hvor man ikke har hatt buss, (noe Bård Tufte Johansen har tulla om på TV), siden at Svelvik kommune ble en del av Drammen kommune, ved nyttår, (var det vel).

    Etter det, så har det en periode, vært få busser, mellom Berger skole og Selvik skole.

    Men Sand, ligger på den andre sida, (nordsida), av Berger skole.

    Så der har de hatt plenty av busser, også etter nyttår.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Min tidligere nabo Annika Horten er visst venninne med Liv Jebsen. (Fra Svelviksposten 29. november 2018)

    PS.

    Annika har også blitt dobbeltgjenger, med Hege Rønjom:

  • Monica Nebell, (hu fra Min Bok, som måtte sitte på en pute, (på Cafe Risto i Drammen), fordi at hu hadde pult for mye, med min fars arbeider Erik Thorhallsson), er visst samboer, med en Lippert

    https://www.svelviksposten.no/vis/eiendomsoverdragelser/#lat=59.6866&lon=10.3499165&transactionId=PS25269789

    PS.

    Denne John Otto Lippert, (som muligens er i slekt, med min tidligere klassekamerat Irene Lippert, fra Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående), er visst en vellykket forretningsmann/konsernsjef:

    https://www.dt.no/nyheter/bygde-opp-egen-bedrift/s/2-2.1748-1.3404168

    PS 2.

    Min klassekamerat Fred Bing, pleide å dra meg med, på Cafe Risto, et par ganger, på slutten av utvekslingselev-året, (skoleåret 1988/89), i Drammen.

    (Da jeg var blåruss/dataruss.

    For å si det sånn).

    Og jeg husker at jeg fikk litt bakoversveis, av det, at Monica Nebell, (som var min søster Pia og stesøster Christell sin venninne), måtte sitte, på en pute.

    (Hun satt der sammen med noen venninner/klassekamerater.

    Hu gikk også på Gjerdes videregående, det skoleåret.

    Men en eller to klasser under meg.

    For å si det sånn).

    Fordi at hu hadde underlivsbetennelse.

    (Var det vel, at hu sa).

    Og jeg fortalte vel til Fred Bing, (mens jeg muligens hadde litt bakoversveis).

    At Monica Nebell sin kjæreste Erik Thorhallsson, (som var min fars arbeider, på 80-tallet).

    Han hadde gått ut, av min fars bil, (en gang jeg tilfeldigvis satt på), utafor et legekontor, (på Bragernes-sida), i Drammen sentrum.

    For han hadde ‘balle-slyng’, (eller noe lignende), sa vel noen, (antagelig noen av min ‘bonus-bror’ Jan Snoghøj sine kamerater, som hang i Jan sin leilighet, på Gulskogen).

    Så jeg trodde, at Erik Thorhallsson og Monica Nebell, måtte ha pult, som besatt.

    (Noe jeg vel prøvde å forklare om, til Fred Bing.

    For det var litt komisk.

    Må man vel si).

    Siden at begge, fikk problemer, med sine forplantningorganer, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mora til Cecilie Hyde, (fra Min Bok), er visst død. Noe sånt

    PS.

    Da jeg bodde på Berger.

    (Noe jeg gjorde fra 1979 til 1989).

    Så bodde Cecilie Hyde, hos sin mormor, (som hu kalte: ‘Mor’), i Svelvik.

    Men så har antagelig hu ‘Mor’ dødd, da.

    (Jeg har ikke hatt noe kontakt med Cecilie Hyde, på nærmere 30 år.

    Cecilie Hyde var min søster Pia sin venninne.

    Og disse var også på en måte også mine adoptivdøtre, (i Leirfaret 4B), selv om de var på cirka samme alder, som meg.

    For Pia rømte opp til meg, (fra min far og Haldis i Havnehagen).

    Og Cecilie, (som så ut som en fjortiss, (må man vel nesten si), som atten-åring), fulgte liksom med, lasset.

    Noe sånt).

    Og så har mora til Cecilie flytta dit, (der Cecilie vokste opp hos mormoren), etter at mormoren døde, da.

    (Noe sånt).

    Mora bodde langt borte, sa Cecilie Hyde, (litt hemmelighetsfullt), i 1989.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men at Cecilie Hyde hadde en bror, (som het Henrik).

    Det var helt ukjent, for meg.

    (Må jeg si).

    Cecilie Hyde var så enebarn.

    (For å fleipe litt).

    Men kan det ha vært sånn.

    At hu Eli, først gifta seg, med Mr. Hyde, i England.

    (I Dorking, i Surrey, var det visst.

    Kan det virke som, fra Aftenposten sitt arkiv.

    Noe sånt).

    Og så fikk de datteren Cecilie.

    Og så ble Eli sammen med Henrik sin far.

    Og så plasserte hu Cecilie hos sin mor, (som var Cecilie sin mormor).

    Og så bodde Eli hos Henrik sin far.

    (Som nok er Miguel, (som vel er et spansk navn), virker det som.

    For Henrik heter visst egentlig Henrik Miguel Torres.

    Virker det som, fra Google, osv.).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det er kanskje litt rart, at min fars eks Margrethe, ikke ble gift. Hu var vel ikke sånn, at hu gikk med buksene liksom, (som min fars samboer Haldis). Men Margrethe var kanskje så glad i min far, at hu tenkte: ‘Hvis jeg ikke får Arne så vil jeg ikke ha noen’. Noe sånt

    PS.

    Jeg har vel blogget om.

    At natt til 17. mai, i 1988.

    Så var jeg, (som jeg vanligvis var, på kvelden før 17. mai, på den tida), utafor Svelvik samfunnshus, (og Svelvik ungdomsskole osv.), i Svelvik.

    Og så sa Halvor Tuv, (som et par år tidligere hadde mast seg til, å kjøpe hjemmelaget vin av meg, en kveld/natt til 17. mai), at rødrussen dro med oransjeruss-jentene opp en vei, (i sine russebiler), og kledde av de, og så gikk oransjeruss-jentene nakne tilbake, til ‘fest-plassen’.

    (Noe sånt).

    Og jeg lurte vel på om dette var sant.


    Og stilte meg like ved rødruss-bilen.

    (Som stod like ved bussholdeplassen, vel.

    Noe sånt).

    Og rødrussen, (fra Sande videregående), kom med min stesøster Christell, (som var oransjeruss, det året).

    (Jeg selv var blåruss, året etter).

    De holdt henne, (fire rødruss), i en arm eller et bein hver.

    Og så sprelte Christell, (i lufta), mens hu prøvde å komme løs, da.

    (For å si det sånn).

    Men de klarte visst ikke å få henne inn i bilen.

    Og den veien, som de nakne oransjeruss-jentene gikk på, (når de skulle gå tilbake igjen).

    Det var muligens veien som gikk opp til Surlien gård.

    (Kan det virke som, fra Google Maps).

    Så sånn var muligens det.


    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min far sa engang, (på første halvdel av 80-tallet), at grunnen til at han likte Haldis.

    Det var fordi, at hu ikke brukte neglelakk, på tåneglene.

    (Noe sånt).

    Så min far likte maskuline/flatbrystede damer, da.

    Og ikke mer feminine/jålete damer, (som Margrethe osv.).

    (Kan det virke som).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at min mor skilte seg, fra min far.

    (Rundt sommeren 1973.

    Var det vel).

    Det var, at min mor trodde, at min far, hadde kvinnfolk, inne i Oslo.

    (Noe som kan stemme med Margrethe.

    For å si det sånn).

    Og min mor sendte brev, til sin mor Ingeborg, (som egentlig var fra Danmark), om dette.

    (Ingeborg bodde på den her tida, (på første halvdel av 70-tallet), sammen med min morfar Johannes, (fra Skedsmo), og deres yngste barn Martin.

    I Hurum, (på den andre siden av Drammensfjorden fra Bergeråsen, hvor mine foreldre, (og min lillesøster Pia og jeg), bodde sammen, i et par-tre år, på begynnelsen av 70-tallet).

    Min mors foreldre bodde først i Holmsbu, så i Klokkarstua og så på Sætre.

    For å si det sånn).

    Og da skrev bestemor Ingeborg tilbake, (i et brev min far på en eller annen måte hadde fått tak i, for han viste meg dette brevet, før han gikk ned til Haldis en gang, rundt midten av 80-tallet).

    At: ‘Hvis Arne Olsen har andre kvinder så flydt fra ham’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Surlien gård er muligens bare en husmannsplass, (eller noe lignende):

    https://www.nb.no/items/deb8bc020744f3bcbd5864a2411795b8?page=9&searchText=”Strømms%20historie.%20Bind%20II”

    PS 5.

    Hvis ikke det var sånn.

    At Surlien gård, ligger på Hurum/Asker-sida, (men regner seg til Svelvik).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • En eldgammel blodbøk, har blitt ‘hakkemat’, i Svelvik

  • Her kan man se Kenneth ‘Sevvi’ Sevland, som jeg hadde samme valgfag som, (sjakk/bordtennis), på Svelvik ungdomsskole. Sevvi dro meg med, på språkreise til Weymouth, sommeren 1986, (etter at jeg hadde vært på språkreise til Brighton, sommeren før). Men på hjemreisen, (med Braemar), så ville Sevvi heller dele lugar, med en annen nordmann, (sånn som jeg husker det). Så vi ble aldri helt som erteris liksom, (som Annika Horten kaller det)

    https://www.svelviksposten.no/sport/svelvik/stromm/se-hvem-som-kom-pa-den-arlige-julecupen/g/5-74-57137

    PS.

    Sevvi spilte fotball på Svelvik IF.

    (Hvis jeg ikke tar feil.

    Sevvi bodde ihvertfall i Svelvik/Midtre Strømm.

    For å si det sånn).

    Og jeg spilte fotball på Berger IL.

    (Og bodde på Bergeråsen.

    Og gikk aldri i samme ‘hoved-klasse’, som Sevvi.

    Sevvi gikk i parallell-klassen min, på Svelvik ungdomsskole.

    Og han gikk heller ikke i samme klasse som meg, på videregående.

    Og vi gikk på forskjellige barneskoler.

    Og Sevvi gikk på folkehøyskole vel, (på Holtekilen vel), det første året, som jeg gikk, på NHI.

    Og om Sevvi og jeg, gikk i samme klasse, på språkreise-kurset, i Weymouth.

    Det husker jeg ikke.

    For jeg dro på en tredje språkreise-tur, (sammen med min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’/’Skravle’ Andersen, sommeren 1988.

    For å si det sånn).

    Så det var bare morsomt, at jeg ikke ble så bra kamerat, med Sevvi, (må jeg si).

    Men jeg hadde ikke så mange Berger-kamerater, (ihvertfall ikke så mange bestekamerater), etter at Tom Ivar Myrberg og dem flytta, til Drammen, (mens jeg gikk i sjuende, var det vel).

    Og på Sande videregående, så var jeg litt kamerat, med en annen Svelvik-gutt, ved navn Trond Johansen, (som jeg havna i samme handel og kontor grunnkurs-klasse som), som ‘elga’ på meg, under rektors tale osv., den første skoledagen.

    Så jeg gikk kanskje litt bedre sammen med Svelvik-folka, (enn med Berger-folka), etter å ha vokst opp i Larvik.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På 80-tallet, så hadde ikke Sevvi tatovering(er).

    (Ikke såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Men han gikk med Lenin-pins, på jakka, (husker jeg), i Weymouth, (sommeren 1986).

    Noe jeg lurte fælt på.

    Siden at jeg var på høyresida liksom, i politikken.

    (For når Kåre og Gro, krangla på TV, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så holdt jeg med Kåre/Høyre, (og ikke med Gro/Arbeiderpartiet da), for å si det sånn.

    Og jeg hadde et amerikansk flagg, på veggen, på det største soverommet mitt, i Leirfaret 4B.

    Et flagg som min far kjøpte i Karlstad, på begynnelsen av 80-tallet.

    Av en eller annen grunn).

    Men Sevvi ville ikke forklare så mye, om sine Lenin/Sovjet-pins.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se min oldefar Hans Otto Olsen Bergstø. (Fra Svelviksposten 16. februar 1954)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Svelviksposten brukte det samme bildet i min oldefars nekrolog, (fra Svelviksposten 22. juli 1958):

    PS 3.

    Min far Arne Mogan Olsen, er muligens oppkalt etter sin onkel Arne, (som muligens var oppkalt etter eiendommen Arnestø som brant), som døde ung, (fra Svelviksposten 23. desember 1937):

    PS 4.

    Min oldefar søkte visst om statsstøtte til vannforsyning, (fra Svelviksposten 19. februar 1952):

    PS 5.

    Min oldefars far Ole Martin Sandersen, (som muligens vokste opp hos en stefar ved navn Gabrielsen), ble hjemmedøpt, av en Christen Rød, på Rødgårdene, (hvor det vel seinere ble produsert den norske champagnen Golden Power), ved Filtvedt/Oslofjorden, og min oldefar kjøpte tomt ved Drammensfjorden/Holmsbu/Støa, av en Røed, (uten at jeg vet om det er noe slektskap med Filtvedt-bonden Rød):

    PS 6.

    Bilet i PS-et ovenfor var fra Svelvikposten 21. august 1953.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min grandonkel Gunnar Bergstø, ble visst rangert, på en tredjeplass, av Holmsbukunstnerne, (før ei frøken Karlsen og Alberto Rosati), i en basar-loddtrekning, (fra Svelviksposten 14. oktober 1955):

    PS 8.

    Fra PS-et ovenfor, så kan man se, at Alberto Rosati, også malte.

    (I tillegg til å drive med keramikk.

    Noe han vel var mest kjent for).

    Og i en bloggpost jeg skrev, (om min grandonkel Gunnar Bergstø), for noen dager siden.

    Så publiserte jeg om, at det stod, i en avis-artikkel, (fra Svelviksposten), at Alberto Rosati, var lærermester, i maling, for min grandonkel Gunnar Bergstø.

    Så Holmsbus Alberto Rosati, er nok den samme Alberto Rosati, som er kjent fra engelsk Wikipedia, som en relativt lite produktiv maler-sønn, av en Giulio Rosati, som var orientalist, (det vil si at hans malerier ofte fokuserte på det muslimske adelskap).

    Så her har vi en mystisk italiener/orientalist/muslim.

    På 40/50/60-tallet, (på bygda/i Holmsbu), i Norge.

    Hvor det vel var sånn, (husker jeg selv fra 70-tallet), at man kunne bli ganske gammel, (jeg var vel selv 5-6 år gammel), før man for eksempel så en neger.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Hvis man søker på ‘Bokhylla’, så kan man se, at Røyken og Hurums Avis, opererer med samme fødselsår og dødsår som engelsk Wikipedia, for Alberto Rosati, så Holmsbus Alberto Rosati var nok orientalisten Giulio Rosati sin sønn:

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Giulio_Rosati

    PS 11.

    Dette er nok Bergstø I, (hvor min oldefar bygde det vakre huset fra PS 2), og så var det muligens sånn, at Even Røed bodde, på Bergstø II, (i et mindre hus som vel fortsatt står på den tomten), fram til like før han døde, (fra Svelviksposten 7. januar 1930):

    PS 12.

    Hvis min tippoldefar Ole Martin Sandersen, egentlig var sønn, av Christen Rød, (som hjemmedøpte han, i 1837, var det vel).

    (Jeg har også sett at Rødgårdene, (som min grandonkel Idar Sandersen kalte det på telefonen), har blitt kalt ‘Røed gård’, på Wikipedia).

    Så kan det tenkes, at Even Røed, var onkelen, (for eksempel), til min oldefar.

    Røed-familien solgte visst gården til Wittusen, som begynte å lage vin/champagne, på Røed gård, (i Filtvedt).

    Dette var på 1870/1880-tallet, (mener jeg å ha lest, tidligere i dag).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Min onkel Håkon/Haakon, er noen ganger, litt rabiat, (må man vel si).

    Og det kan kanskje være noe med min slekts nabo/familievenn Alberto Rosati, (som var orientalist som sin far, ifølge Wikipedia på engelsk).

    For det kan kanskje være sånn, at Håkon, ble ‘smittet’, med ‘islam-greier’, fra Alberto Rosati, da.

    (For å si det sånn).

    Men min farfar Øivind, sa på 70/80-tallet, at de en gang hadde fått noen teppeselgere på døra.

    Og så var det maskinsøm, (og ikke håndsydde tepper, som selgerne påstod).

    Men min farfar var kvart svensk, (etter sin halvt svenske mor Ingeborg Olsen Bergstø).

    Så det kan ha vært en ‘svensk’ referanse til Rosati, og at de var ‘russiske’, (tenker jeg nå).

    Så om Rosati, (som visst måtte gjemme seg for nazistene under krigen), var russere.

    Og at onkel Håkon er mer rusk enn rabiat/sydlandsk/italiensk, liksom.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Mine oldeforeldre satt noen ganger inn ‘takke-annonser’ i avisa, (fra Svelviksposten 26. februar 1954):

    PS 15.

    Her er mer om dette, (fra Svelviksposten 4. januar 1938):

    PS 16.

    Enda mer om dette, (fra Svelviksposten 13. april 1962):

    PS 17.

    Min oldemor Ingeborg Olsen Bergstø f. Olsson Brunmark, fikk visst ikke like mye omtale i avisa, (når hu hadde runde fødselsdager), som min oldefar, (fra Svelviksposten 23. oktober 1956):

    PS 18.

    Her kan man se dødsannonsen til min oldemor Ingerborg Olsen Bergstø f. Olsson Brunmark, (fra Svelviksposten 30. mars 1962):

    PS 19.

    Min oldefar var med i Holmsbu Fiskerlag sitt første styre, (fra Svelviksposten 12. april 1960):

    PS 20.

    Min oldefar var også styremedlem i Holmsbu Handelsforening, (fra Norsk Kunngjørelsestidende 28. juli 1933):

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette: