johncons

Stikkord: Svelvikstrømmen

  • Min tidligere klassekamerat Gro-Marit (fra Sande videregående) har mista faren sin (og blitt lesbe) kan det virke som. Kondolerer

    https://www.dt.no/vis/dodsannonser

    PS.

    Som jeg vel har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at en gang på begynnelsen av 80-tallet.

    Så dro Petter og Christian Grønli og jeg, inn til Svelvik (med bussen) for å kopiere opp Vitseposten (som jeg lagde på det mest rolige kontoret, til min farfars bedrift Strømm Trevare) på Adax-fabrikken (hvor Petter og Christian kjente en som jobba).

    Og dette var egentlig ikke lov.

    (Å tjuvlåne Adax sin kopimaskin).

    Så vi måtte vente, til at alle de andre (bortsett fra han Petter og Christian kjente) hadde gått hjem.

    (Noe sånt).

    Så da gikk vi først ned til småbåthavna.

    (Nedafor ungdomsskolen).

    Og kikka litt.

    Og så gikk vi bort til det da nye ferjeleiet.

    (Hvor Petter stod litt på isflak.

    Av en eller annen grunn).

    Og da var det sånn, at Gro-Marit (som jeg aldri hadde sett før) plutselig durte forbi oss på en sykkel (ikke langt fra ungdomsskolen der).

    (Mener jeg å huske).

    Og det var vel sånn, at vi lurte på, om hu (eller noen andre der) ville begynne å bråke (siden at vi var fra Berger).

    Men Gro-Marit sa ikke et ord.

    Men hu syklet oss ned (på fortauet) da.

    (Må man vel nesten si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Noen år seinere.

    (Petter og Christian hadde da flytta til sin skips-kaptein-far Carl-Otto i Mexico (seinere Spania).

    Siden at deres mor Tove døde.

    Vinteren 1981.

    Var det vel).

    Så skulle vi på Berger IL (smågutt/gutte-lag) spille hjemme mot Manglerud Star, i en cup.

    (Manglerud Star er vel mest kjent for ishockey.

    Men dette var fotball.

    For å si det sånn).

    Dette var mens vi gikk på ungdomsskolen (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og Manglerud Star hadde med en jente på laget (som dusja naken sammen med gutta, kunne vi se, på vei inn i garderoben, etter kampen).

    Og hu jenta syntes jeg, at ligna fælt, på Gro-Marit.

    Men det var kanskje bare en dobbeltgjenger.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da jeg gikk på Sande videregående, så var det sånn, at Gro-Marit en gang sa til meg (utenom sammenhengen liksom) at: ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby vet du’.

    (Mens vi venta på skolebussen hjem (var det vel muligens).

    Noe sånt).

    Dette (at Svelvik var Norges nordligste sørlandsby) var forresten noe min farfar også nevnte en gang (tidligere på 80-tallet).

    (For jeg pleide å spise middag (og jobbe) borte hos min fars foreldre, etter skolen.

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Men dette var noe kryptiske greier, fra Gro-Marit.

    (At hu plutselig sa dette (og ikke noe mer).

    Var litt rart.

    Må man vel si.

    Det var nesten som noe fra en skrekk-film (eller som noe som kunne ha skjedd under krigen).

    Noe sånt).

    Så man kan kanskje lure på, om Gro-Marit var med i den gjengen (‘Rønningen-guttane’) som jeg hang sammen med, da jeg bodde hos min mor (i Jegersborggate) i Larvik sentrum.

    (Fra våren 1978 til høsten 1979.

    Da jeg flytta til min far på Berger).

    At Larvik liksom hadde Svelvik, som et slags anneks (eller noe lignende).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Gro-Marit syntes kanskje, at det var bra, at jeg hadde fått sparka en inkompetent matte-lærer (ved å ta opp bråket i timen, på en litt avansert walkman (som jeg hadde rappa (noe som var en greie på ungdomsskolen) i el-butikken Aktuell (het den vel) over Mekka Matsenter, på Bragernes, i Drammen)).

    (Nemlig nazisten Aksel Breian).

    For han pleide noen ganger å løpe etter Gro-Marit i klasserommet.

    (Noe jeg syntes, at ble som noe uverdig.

    For å si det sånn.

    Da angra jeg nesten, at jeg valgte handel og kontor (istedet for allmenn).

    Husker jeg.

    Når jeg måtte være del av dette useriøse ‘sirkuset’ (i timene til Breian).

    I klasserommet i Sandehallen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det andre året på Sande videregående.

    (På økonomi-linja.

    Som det vel het.

    Selv om mitt ‘løp’ (som de sier) var datalinja.

    Så da var bare dette året et steg på veien, til dataøkonom-tittelen (som Magne Winnem mente at tittelen var (på Gjerdes videregående) året etter).

    Må man vel si.

    Men dette var også et slags avsluttende årskurs.

    Man måtte ‘komme inn’ hvert år, på handel og kontor.

    Så det var ikke som på allmenn, hvor man liksom ‘kom inn’, for tre år av gangen.

    For å si det sånn).

    Så var Gro-Marit igjen sånn mystisk.

    (Må man vel si).

    Hu gikk bort til meg i klasserommet.

    Og sa så hu til meg (utenom sammenhengen) at vår Svelvik/Mariåsen-klassekamerat Line Nilsen (som jeg lurer på om (sammen med sin far) var med min far og meg til Sjølyst-messa en gang, før vi begynte på ungdomsskolen).

    Gro-Marit sa.

    At Line Nilsen hadde brukt kjempemye Nivea på leppene (sånn at de ble helt hvite) når hu var på slalomtur (i Hemsedal, eller hvor det kan ha vært).

    Det var vel også en rar/snodig ting å si.

    (Må man vel si).

    Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate om Line Nilsen.

    (Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate sammen egentlig.

    Jeg var vel litt frika ut, når det gjaldt Gro-Marit (på grunn av den Svelvik-turen til Petter og Christian Grønli, og på grunn av den nevnte Manglerud Star-kampen).

    Så jeg sa vel aldri noe til Gro-Marit.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men Gro-Marit sa noen ganger ting (korte setninger) til meg.

    (For eksempel, så var det sånn, at hu en gang (grunnkurs-året på handel og kontor) kalte meg: ‘Nysgjerrig Nils’ i et friminutt.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se min far, farfar og onkel, inne på møbelfabrikken Strømm Trevare (som jeg har blogget en del om). Fra Fremtiden 18. oktober 1968

    https://www.nb.no/items/a6ac3483217fd5c371a561858d31025f?page=5&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn.

    (Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).

    At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.

    (Noe som var mye penger.

    På den tida).

    Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.

    (Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).

    Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).

    Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).

    Og som sagt så gjort.

    Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).

    Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.

    For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).

    (Noe jeg har blogget om tidligere.

    Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).

    For å si det sånn).

    Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.

    Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.

    Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.

    (Må man vel si).

    Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.

    Noe som var lettere sagt enn gjort.

    Og nå er det bilverksted der.

    (For å si det sånn).

    Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.

    (Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).

    Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).

    (Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.

    Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.

    For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).

    Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.

    Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).

    Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.

    (Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.

    For å si det sånn.

    Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).

    Og min far var muligens litt preget av dette.

    For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).

    Som han sa).

    Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.

    (Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).

    (På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.

    Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).

    Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.

    (Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.

    For å si det sånn).

    Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).

    Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.

    (Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.

    Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).

    Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).

    Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).

    Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).

    Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).

    Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.

    Siden at min mor bodde i Larvik.

    For å si det sånn).

    Og Runar arvet huset.

    (Og solgte det ut av slekta).

    Og noe lignende skjedde med verkstedet.

    Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).

    (På den tida avis-artikkelen ble skrevet.

    Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).

    Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.

    Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).

    Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.

    Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).

    (Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.

    Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.

    Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.

    (Må man vel si).

    De flytta til Sand, X antall år etter oss.

    Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.

    Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.

    Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.

    (Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).

    For å si det sånn).

    Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).

    Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.

    (Sånn som jeg husker det).

    Vannsenger var ikke lenger på moten.

    Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.

    Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).

    At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).

    (Husker jeg).

    Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.

    Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.

    Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).

    Så pleide han å chatte litt med meg.

    Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).

    (For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.

    Siden at min mor bodde i Larvik.

    Og jeg var også ‘stand-by’.

    I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.

    Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).

    Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).

    At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.

    Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.

    For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.

    Han var elev av Henrik Sørensen.

    Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).

    (Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).

    For å si det sånn).

    Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).

    (Om slektsforskning).

    Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.

    (På Bergstø.

    Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).

    Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).

    For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).

    Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.

    Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.

    Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

    PS 8.

    Her bodde min far (og jeg) på den tida som Humblen/Snoghøj-familien stjal min far (fra Fremtiden 23. oktober 1974):

    https://www.nb.no/items/539d982cadeb1fb151fc7005b43aff4e?page=17&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

    PS 9.

    Bruksnummer 106 er Hellinga 7B (på Bergeråsen):

    PS 10.

    Jeg tror ikke at det var min far, som leide Hellinga 7B (av Dagfinn Eriksen som døde i en ulykke) det første året.

    For da min lillesøster Pia og jeg, ble dratt med for å besøke vår far, i påskeferien og i sommerferien, i 1974.

    Så bodde vi på Sand (Roksvold) husker jeg.

    For min far flytta tilbake til sine foreldre, etter at vår mor flytta fra han.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette (fra Fremtiden 21. september 1973):

    https://www.nb.no/items/1252b86cdef0dbd6a6cf6453fe21d0f3?page=0&searchText=%22dagfinn%20eriksen%22~1

    PS 12.

    Mer om at bruksnummer 106 er Hellinga 7B:

    PS 13.

    Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):

    PS 14.

    Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):

    https://eavis.rha.no/titles/roykenhurumsavis/6111/publications/1155/pages/4 (bak betalingsmur)

    PS 15.

    Her kan man se at Strømm Trevareindustri var eneleverandør av treverk til Jensen Møbler i 1968 (fra DT/BB 5. juli 1968):

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

  • I den store Jensen-annonsen på Aftenposten.no, så kan man se min farmor og farfar sitt hus og møbelfabrikk (Strømm Trevare) hvor jeg egentlig har en slags odel/hevd (vil jeg si) siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn

    https://www.aftenposten.no/brandstudio/feature/v/jensen/bedre-sovn-med-riktig-seng/

    PS.

    Dette har jeg blogget om mange ganger tidligere.

    Jensen holdt egentlig til i Svelvik.

    (Ved Svelvik Kroa.

    På den andre sida av Svelvik-strømmen.

    Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.

    Noe sånt).

    Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.

    (En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.

    For å si det sånn).

    Og det området, hvor Jensen nå holder til.

    (Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.

    For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.

    På bilet overfor).

    Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).

    Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).

    Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.

    Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.

    Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).

    Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.

    Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).

    Da jeg så den på Google Maps.

    (Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.

    Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).

    Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).

    Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).

    Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.

    Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.

    Det var liksom idyllisk, da.

    Må man vel si.

    Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Med min farmors hus (Roksvold).

    Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.

    (Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).

    At det heter Baskomti-havna).

    Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.

    (Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).

    Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.

    (Noe sånt).

    Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.

    Og da hadde Pia vært litt vanskelig.

    For vi skulle ut med båten til min far.

    (En slags cabin-cruiser.

    Som han hadde bygget selv).

    Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.

    Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.

    Og da lurte min far meg.

    For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.

    Men så ikke.

    Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.

    Men var det Pia?

    Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).

    (Vil jeg si).

    Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.

    (Noe jeg har lurt på tidligere.

    Om hu er en bytting).

    Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1931_heftet.pdf

    PS 3.

    Mer om Baskomti (fra Svelviksposten 3. september 1910):

    https://www.nb.no/items/9dae567013e6bf88c19df32bf9379634?page=3&searchText=%22baskomti%22

    PS 4.

    Mer om at min fars foreldre hadde rett til å ha båt i Krok-bukta aka. Baskomti-havna:

  • Jeg lurer på om det her er hu truse-jenta fra Min Bok

    truse jente

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 2.

    Jeg skriver i Min Bok, at ekteparet (som min mor bodde hos) satt i stua.

    Men det må kun ha vært mora.

    For faren var visst neger (en som het Harry, som visstnok tok selvmord, ved å drukne seg, i Svelvikstrømmen).

    Så jeg ville nok ha huska det, hvis det hadde vært en neger der.

    For det var ikke så vanlig, med mørkhudede folk, i Svelvik, på den tida.

    (For å si det sånn).

    Og det er mulig at det var litt dårlig lys der.

    Siden at jeg ikke skjønte, at hu jenta (som var veldig kvikk, og løp mye rundt der) var mulatt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg vet ikke hvorfor min mor bodde hos disse.

    Men foreldrene til hu ‘Robinson-dama’/Maria møtte visst hverandre, i England, på slutten av 60-tallet.

    (Deres sønn Robin (som ikke var hjemme den dagen jeg var på besøk) er født året før meg.

    Og deres datter Tanya (som heller ikke var hjemme den dagen jeg var på besøk der) er født samme år som meg.

    Noe sånt).

    Og da var jo min mor au-pair i England.

    (På slutten av 60-tallet).

    Så det er mulig at min mor og hu Maria sin mor (Eva heter hu vel) vanka sammen (og var au-pair-kollegaer) i England.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Disse Voss-folka var muligens ikke så snille, mot min mor.

    For ettersom hva min lillesøster Pia har sagt.

    Så prøvde visst min mor, å rømme til meg, som da bodde i Leirfaret, på Bergeråsen (en snau mil sør for Svelvik/Ebbestad).

    Men så hadde min mor visst gått tom for krefter.

    (Ifølge Pia).

    Og så hadde hu visst blitt liggende, i veikanten, på Grunnane.

    (Cirka halvveis mellom Ebbestad/Svelvik og Bergeråsen).

    Og så hadde visst Pia fått min mor tvangsinnlagt (på en eller annen måte).

    (Selv om Pia bare var ‘fjortiss’, på den tida.

    Så det høres kanskje litt usannsynlig ut (at Pia skulle ha klart å ordne dette).
    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er Maria i Robinson:

    robinson episode 4

  • Når disse store båtene, var ute og kjørte, i Drammensfjorden, så gikk det nesten ikke an, å bade, (husker jeg, fra 80-tallet), for det ble så høye bølger. Noe sånt

    bølger

    https://www.facebook.com/Svelvikportalen/photos/a.340345806008059.78530.262529890456318/1067594243283208/?type=3&theater

    PS.

    Dette, (at en stor båt, som heter noe med: ‘Arc’, kjører gjennom Svelvikstrømmen).

    (Og at dette bildet, blir ‘hypet’, (som forsidebilde, på Facebook-siden, til Svelvikportalen)).

    Det svekker vel ikke akkurat, min teori, om at Noahs ark, ble bygget, ved Blekingstøen, (hvor folka fra, i ‘våre dager’, blir kalt, for: ‘Tangen-dyr’).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om ark

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/07/onkel-runar-driver-med-astunet-og-arken.html

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    tangen fartøy

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/02/strmms-historie-nevner-mine.html

  • Mer om Brumark

    Brumark, (som min svenske tippoldefar, Oluf Olsson, som var skomaker, i Svelvik, hadde som mellomnavn vel), kan jo også ha vært, etter den brua, i norrøn mytologi.

    (Nemlig Bifrost).

    Som kan ha vært den morenen, (eller sandtaket), som ligger, mellom Svelvik og Hurumlandet.

    Og så kan ragnarokk ha vært.

    Da Svelvikstrømmen oppstod, og brøt gjennom brua/morenen, da.

    (Av en eller annen enten menneskeskap eller naturlig årsak).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan man se det, at Svelvikfolk den dag i dag, mener det, at en halvøy vel, på den andre sida av fjorden, faktisk tilhører dem, da:

    ferja over fjorden

    https://www.facebook.com/Svelvikportalen?fref=ts

  • Er Svelvikstrømmen menneskeskapt, tro? Kunne dette ha vært noe for Larvik?

    menneskeskapt hm

    http://svelviksposten.no/kultur/svelvikstrommen-fra-lufta-1.8085886

    PS.

    Nå har jeg laget johncons-strømmen, (som går der Farriselva går nå), og innerst i Larviksfjorden, så har jeg bygget Norges nye hovedstad johncons-by, sånn at vi får hovedstaden litt lenger unna Sverige, (for eksempel):

    johncons by

    PS 2.

    Det er nok også mulig, å koble på Numedalslågen, til denne nye ‘johncons-fjorden’, som man da får, der hvor Farris er nå.

    (Så hadde det nok blitt litt mer som oppi Drammen der, mener jeg).

    Spørsmålet er vel da, om det blir mangel, på drikkevann.

    Det har jeg ikke helt oversikt over, (må jeg innrømme).

    Men jeg husker det, at min onkel Martin, (som hans samboer Grete Ingebrigtsen sa om, (i 2005), at var ‘uhygenisk’), han har bada, i Farris.

    Så det vannet, det er vel antagelig uegna, som drikkevann nå, (må man vel regne med).

    (For å skøye litt, mener jeg).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Hvis Lågen hadde gått cirka sånn her.

    Så hadde det nok blitt litt mer fart, på både Farris og Farriselva.

    Så da behøver man kanskje ikke å jobbe så mye, med å utvide Farriselva/johncons-strømmen.

    Det er mulig.

    Og så kunne muligens danskebåten, ha gått helt til Telemark, da.

    (Og kanskje helt til Kongsberg.

    Hvem vet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    nytt løp lågen