Stikkord: Sverige
-
Kanskje Ica kunne ha brukt sine lagre i Sverige, og levert derfra, til sine norske butikker? Hm
http://e24.no/naeringsliv/ica-vurderer-aa-legge-ned-i-nord-norge/20383114
PS.
Det står også i en annen artikkel, på E24, at Ica må betale fem prosent mer, for varene, enn konkurrentene, i Norge.
Men dette er udokumenterte påstander, mener jeg.
Og hvorfor klarer isåfall ikke Ica å utnytte sin markedsdominanse, i Sverige, (de er jo den største kjeden der), sånn at de får lavere priser, enn konkurrentene, (også i Norge), på varer fra firma, som selger til både Sverige og Norge, som for eksempel Orkla/Procordia og Coca-Cola, (for å ta to av mange eksempler).
Kunne ikke Ica da sagt til for eksempel Coca Cola, at hvis ikke vi får de laveste prisene, (i Norge), så vil Pepsi få de beste plassene, i våre butikker, (også i Sverige)?
Dessuten, Rimi var tidligere den største kjeden.
Hvordan kan Ica/Rimi ha gått fra å være den største, til å bli den minste, av kjedene, i Norge?
Svaret må vel være at Ica/Rimi, har vært dårlig drevet, (i Norge), mener jeg.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://e24.no/naeringsliv/ica-norge-det-verste-svaret-vi-kunne-faatt/20359765
PS 3.
Jeg så også noe mer nå, som jeg reagerte på, i en tredje artikkel, (om Ica), på E24.
Ica skal fortsette å gjøre innkjøp av egne merkevarer, (EMV), stod det.
Men er det ikke meningen, at disse varene da, (hvis Ica og Norgesgruppen får sin samarbeidsavtale godkjent av konkurransetilsynet), skal distribueres, av Norgesgruppen?
Kan Ica isåfall kalle disse varene for _egne_ merkevarer, hvis de distribueres, av konkurrenten?
Hm.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://e24.no/naeringsliv/ica-kutter/20323091
PS 5.
Man kan se at Ica har en omsetning, på cirka 94 millarder svenske kroner, i året:
http://no.wikipedia.org/wiki/ICA_AB
PS 6.
Mens NorgesGruppen fortsatt er lillebror, (i Skandinavia), med en omsetning på cirka 56 milliarder norske kroner, i året:
http://no.wikipedia.org/wiki/NorgesGruppen
PS 7.
Rimi/Ica blir vel også sårbare.
Hvis konkurrenten deres, (NorgesGruppen), skal distribuere deres varer.
Hva hvis NorgesGruppen, (enten som firma eller for eksempel en ‘gal’ lageransatt), vil sabotere, for sin konkurrent.
Og tuller, for eksempel med Ica sine egne merkevarer.
Sånn at det går på matsikkerheten løs?
(De kan jo legge musehaler i Rimis egne merkevarer, for eksempel.
Bare for å ta et eksempel).
Da høres plutselig denne samarbeidsavtalen ut som en dårlig løsning.
Uansett om NorgesGruppen ikke er så slemme.
Så er det vel en risiko for at Ica sine varer, kanskje blir litt stemoderlig behandlet, av NorgesGruppen, (som jo er en konkurrent), sine medarbeidere.
Hvem vet.
Hva blir det neste?
Skal Hansa-øl distribueres av Ringnes?
Skal Dagbladet leveres av VG?
Skal TV2 flytte inn hos NRK?
Hm.
Det blir kanskje vanskelig å se på NorgesGruppen og Ica, som konkurrenter, hvis de skal ha en slik samarbeidsavtale.
Og isåfall så burde vel kanskje konkurransetilsynet stoppe den avtalen.
Og hvis NorgesGruppen og Ica fortsatt blir som konkurrenter, (selv om de har en slik samarbeidsavtale), så kan det vel kanskje være en risiko, for matsikkerheten, for Ica sine matvarer.
Da burde kanskje Mattilsynet, (eller hva de heter igjen), kikke på denne avtalen.
Bare noe jeg tenkte på.
-
Min Bok 5 – Kapittel 151: Mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef
Høsten 2002, (må det vel ha vært).
Så dro David Hjort meg med, på ‘harrytur’ til Sverige, (husker jeg).
(Eller rettere sagt, så var det hans samboer Melina, som kjørte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde egentlig ikke så lyst til å dra på harrytur.
Jeg bodde jo midt i Oslo sentrum.
Og jeg hadde jo jobbet lenge i matbutikk.
Så jeg visste hvor man kunne få tak i de forskjellige tingene relativt billig, i Oslo, da.
Og jeg hadde jo, (mer eller mindre ihvertfall), kjørt rett forbi både Svinesund og Strømstad, da jeg var på ferietur, til Gøteborg, noen måneder tidligere.
(Etter bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men David Hjort, han ‘maste som et lokomotiv’ da, (som de pleide å si, i Åpen Post).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei venninne av Melina, (som jeg ikke husker navnet på), var også med på den her harryturen.
Og jeg har jo skrevet om det tidligere, at David Hjort en gang sa det, at dama hans Melina, hadde vært ‘Bandidos-hore’.
Og det skulle ikke forrundre meg mye, om hu venninna til hu Melina også hadde vært noe lignende.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Men det var noe ved henne, som fikk meg til å tenke litt i de banene, da.
Uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler og Alex, (altså ikke Alex fra Rimi Sinsen, men en annen Alex, som bodde på Torshov, og som kalte seg ‘Dark Dog’, på nettet).
De hadde jo dratt meg med på harrytur, til Sverige, i romjula, 1998.
Og da passa det bra, å dra på harrytur, (husker jeg at jeg syntes), for på den her tida, så hadde jeg jo nettopp kjøpt den Sierra-en min, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å finne en billig bilstereo, til den, (i Sverige), da.
(Og jeg fant meg jo en ganske billig JVC bilstereo, med CD-spiller og avtagbart frontdeksel, osv, på den turen.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne her boken).
Men høsten 2002, så var det ikke egentlig noe spesielt, som jeg trengte, (i Sverige), da.
Men David Hjort, han ‘babla’ om en pornobutikk, på Svinesund, som het ‘Hönan Agda’, vel.
(En butikk som vel også Glenn Hesler og/eller Alex, hadde babla om, fire år tidligere.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og da David Hjort, Melina og jeg, stod utafor en sånn pornobutikk, i Svinesund, da.
(Jeg husker ikke om dette var Hönan Agda, eller om det var en annen pornobutikk).
Så husker jeg det, at hu Melina, sa det, om de unge damene, som var med, i de pornofilmene, (som de hadde der), at: ‘De er ikke atten, vet du’.
(Noe sånt).
Så hu Melina, hu mente vel det, at de damene, som var med, i de pornofilmene, som de hadde, i den pornobutikken, (på Svinesund), var yngre enn atten år, da.
(Noe sånt).
Men hvordan hu kunne vite det.
Og hvorfor hu gjorde et poeng av det her, (ovenfor meg).
Det veit jeg ikke.
(Men det veit hu vel kanskje selv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det eneste jeg egentlig trengte, på den her tida, (husker jeg).
Det var nye boksershorts, da.
(Jeg vet ikke hvor mine gamle boksershorts hadde blitt av.
Men det var jo fellesvaskeri, i Rimi-bygget, og det hendte at noen av klærna mine forsvant derfra da, husker jeg).
Men David Hjort, han skulle også ha boksershorts da, (husker jeg).
Og han kjøpte vel to pakker med svarte boksershorts, (mener jeg å huske).
Og han ble sur, av en eller annen grunn, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), siden jeg også skulle kjøp boksershorts, da.
(Nemlig en pakke med svarte og en pakke med blå boksershorts, vel.
For jeg ville ikke kjøpe akkurat det samme, som David Hjort, da).
Og hu Melina, hu babla om at hu syntes at oransje boksershorts var så kult, da.
Men det ble litt for kult, for meg, (husker jeg).
Så det var ikke sånn at jeg kjøpte meg oransje boksershorts selv om hu dama til David Hjort syntes at det var så kult, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også innom Nordby Supermarked, (mener jeg å huske).
(Der som jeg hadde sett, på en plakat, (da jeg kjørte forbi), at de hadde tilbud på indrefilet, den helga, som bryllupet til fetteren min Tommy hadde vært, i Fredrikstad.
Og brudens far hadde sagt det, da han holdt en slags tale, (i det bryllupet), at det var indrefilet, som ble servert, på bryllupsfesten, selv om det stod ‘ytrefilet’, i menyen, da).
Og jeg mener å huske det, at hu Melina, ble imponert, over et brett med entrecote eller ytrefilet, som jeg klarte å finne meg, (til en ganske rimelig pris vel), i den butikken, da.
(For jeg trente jo en del, på Sats, på den her tida.
Og da trenger man å få i seg mye proteiner, (som det er mye av i biff), da.
(Ettersom jeg har skjønt, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at Melina, venninna hennes, David Hjort og meg.
Vi satt og spiste en eller annen middag, ved et bord, på en ganske alminnelig kafeteria, (må man vel kalle det), på Svinesund, (eller om det var i Strømstad), da.
(Dette var vel kanskje en kafeteria, som lå like ved Nordby Supermarked der.
Noe sånt).
Så jeg tror ikke egentlig at vi sparte så utrolig mye penger, på å dra på en sånn harrytur, til Sverige, da.
(Hvis man trekker fra de pengene, som vi brukte, på middag og bensin og sånn da, mener jeg).
Og jeg, som jo er så vant meg, å dra på språkreise til England, osv.
Jeg synes jo ikke det, at det var så ‘gildt’, å dra på harrytur til Sverige akkurat, da.
Selv om jeg vel syntes at det var mer morsomt, å dra på sånne harryturer til Sverige, da jeg var guttunge.
(For da syntes jeg nemlig at kinaputter var litt morsomme, da.
For det var vel en i klassen min, som het Karl Fredrik Fallan, som hadde ganske bra peiling på kinaputter, vel.
Jeg mener ihvertfall å huske det. at en eller annen, på Bergeråsen, sa det, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
At de største kinaputtene, som man fikk kjøpt, i Sverige.
De var på 1,2 gram svartkrutt, da.
Og den gangen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), som jeg kjøpte hundre kinaputter, for hundre kroner, på Nordstand-senteret, i Gøteborg.
(Den gangen som jeg dro med bestemor Ågot, opp i en sportsbutikk, for å få kjøpt disse kinaputtene, da.
Siden jeg ikke var gammel nok til å få kjøpt de selv).
Så husker jeg det, at de kinaputtene som jeg da kjøpte, (som var de største, som de hadde, i den butikken), de var på 0,8 gram svartkrutt, da.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så jeg syntes vel egentlig det, at det var ganske kjedelig, å dra på harrytur, til Sverige, (for å være helt ærlig).
Jeg var jo med faren min, på den bilturen, til Jylland, en romjul, på begynnelsen av 80-tallet.
(Da Pia også var med).
Da jeg fikk en kassettspiller, til VIC 20-en min, osv.
Og kjøpte meg noe artig fyrverkeri, som heksehyl og snurrer, osv.
(I Aalborg, var det vel).
Og vi var jo på kroer og hoteller og vi besøkte også en familie, som hadde en møbelfabrikk, i Midt-Jylland, da.
Siden faren min hadde med en sofagruppe-stol, til det her firmaet, som de vel skulle kopiere, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært på ferie, i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.
Og jeg også på ferie i Sveits, (hos tante Ellen), sommeren 1987.
Og på ferie til Jugoslavia, (da vi kjørte gjennom ‘hele’ Europa), sommeren 1980.
Og jeg hadde jo også vært på adskillige dansketurer.
Og også på et par sydenturer.
Så en harrytur, til Sverige, (for meg), høsten 2002.
Det ble mest som noe kjedelig, må jeg nok innrømme.
Selv om jeg vel ikke sa det her rett ut, til Melina og David Hjort, da.
Som kjøpte nesten alt de så, (må man vel nesten si), på Svinesund, da.
Mens jeg vel var mer sånn, at jeg pleide å handle det jeg trengte, hver dag, (i Oslo).
Men sånn var ikke Melina og David Hjort, da.
De handla kanskje bare en gang i uka, (eller noe sånt), sånn at de kunne finne på andre ting, i helgene, osv.
(Hva vet jeg).
Men jeg bodde jo alene.
Så jeg syntes vel nesten det, at det var litt artig, å komme meg ut døra, for å handle mat, (og snacks og is og sånn, som jeg kunne trøstespise nesten da), hver dag.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 124: Gøteborg
Jeg syntes at det virka litt kjedelig ved Svinesund osv., da.
Så jeg fortsatte å kjøre mot Gøteborg, da.
Etter å ha ringt Pia vel, og spurt om jeg skulle kjøpe med en kartong røyk til henne.
(For jeg festrøyka bare, på den her tida, vel).
Og jeg kjørte innom en svensk Statoil-stasjon da, (var det vel kanskje).
Og det eneste jeg hadde lyst på, det var en halvliter Imsdal da, (husker jeg).
(For jeg hadde bensin på bilen.
Og jeg hadde jo spist på McDonald’s).
Og jeg betalte med hundre norske kroner da, (i kassa).
(For jeg hadde penger i lommeboka, da).
Og så fikk jeg tilbake hundre svenske kroner da, (husker jeg).
Så det var jo nesten komisk, må man vel si.
Svenskene måtte liksom gi ting til meg, for å bytte norske kroner mot svenske kroner, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg nærmet meg Gøteborg.
Så skjedde det en rar ting, (husker jeg).
Ei pen, svensk dame.
(I slutten av tenårene, vel).
Hu la hele overkroppen sin ut av vinduet på en bil, samtidig med at den bilen kjørte av motorveien, da.
Og så veiva hu med begge armene til meg, da.
Som for å hilse, (eller noe sånt), da.
Så det her var veldig spesielt da, husker jeg at jeg syntes.
Jeg syntes at dette virka så fremmed, at jeg lurte på om noe var alvorlig galt et eller annet sted, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg parkerte bilen i Gøteborg sentrum.
Og jeg gikk på Systembolaget, på Nordstan-senteret der da, (husker jeg).
Og spurte om de hadde Smirnoff Ice, da.
(Som jeg hadde syntes at var ganske godt, da.
Men ikke hadde klart å finne, på Systembolaget der, da).
Men de hadde ikke Smirnoff Ice da, (sa de).
Så jeg kjøpte en halvflaske Koskenkorva vodka da, (var det vel).
For den vodkaen husker jeg at jeg lærte om på Bergeråsen, som guttunge, at var bra, da.
Smirnoff, Koskenkorva og Finlandia, det var bra vodka-merker, husker jeg, at Carl Fredrik Fallan, (eller hvem det var igjen), sa.
Og Absolut Vodka, den var jo liksom så moderne, på den her tida, da.
Men Koskenkorva er cirka det samme, mener jeg.
Bare at Koskenkorva-flaskene ser litt mindre kule ut, og prisen er nærmere halvparten, da.
Så som den økonomen jeg er.
Så kjøpte jeg en halvflaske Koskenkorva-vodka da, på Systembolaget der.
Når jeg først var innom der, liksom.
Og Glenn Hesler, (eller hvem det var igjen).
Han pleide vel å prate om hvor billig røyk, som han kunne få tak i, i Sverige.
Så jeg spurte hvor mye en kartong røyk kosta da, i en aviskiosk, (eller noe sånt), inne på Nordstan-senteret der, da.
Men da ble ei gammel dame der sur, (husker jeg).
For hu mente at det var svenskene som hadde rykte på seg, for å være gjerrige, da.
(Overhørte jeg at hu prata om, til en svensk gubbe der, vel).
Men i Norge, så er det jo nesten som en sport, å få kjøpt ting billig, i Sverige.
Og det er forskjell på å være gjerrig og prøve å få mye ut av pengene, mener jeg.
Men jeg gadd vel ikke å bruke mer tid, på sure svensker.
Så jeg kjøpte vel bare en kartong røyk der, vel.
(Istedet for å spørre om prisen på røyk, i alle butikkene i Gøteborg).
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så begynte det å bli tid for meg, å finne et hotell.
For det var noe galt med lysene, på bilen min, (mener jeg å huske).
Og jeg var ikke sikker på om jeg kunne kjøre hele veien tilbake til Oslo, med de dårlige lyktene, som jeg hadde, på bilen.
(Noe sånt).
Men som den økonomen jeg er.
Så syntes jeg at det ble for dyrt, å betale cirka tusen kroner, for et hotellrom, da.
Så jeg fant et vandrerhjem, (heter det vel), noen få trikkeholdeplasser, utenfor sentrum, da.
Og der kosta et rom, (med do og dusj på gangen).
Det kosta tre-fire hundre kroner, da.
Så jeg parkerte bilen, på en parkeringsplass, like ved det vandrerhjemmet, da.
(Som jeg fant, like før de stengte kassa, for kvelden, vel.
Noe sånt).
Og jeg spurte om bilen stod trygt, på den parkeringsplassen, da.
(For jeg var så vant med at det var mye innbrudd osv., i bilen min, i Oslo, da).
Men den parkeringsplassen, den var trygg da, mente de som jobba der, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så tok jeg trikken, inn til sentrum igjen, husker jeg.
Og jeg gikk på en bar, på Nordstan-senteret.
Hvor jeg hadde vært, sommeren 1991.
Da Glenn Hesler, Øystein Andersen, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, dro på campingferie, til Gøteborg, da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Og der hadde de fortsatt det samme Black Jack-bordet da, (var det vel).
Så jeg spilte vel Black Jack for hundre kroner, da.
Men det var kjedelig, husker jeg.
Det var nesten som at Gøteborg hadde stått stille, siden 1991, (husker jeg, at jeg syntes).
Jeg kjeda meg litt der, da.
Men det var kanskje fordi at dette var en søndag.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så fant jeg fram til hovedgata, i Gøteborg.
Som vel heter Avenyn, (eller noe sånt).
Og jeg ble nekta inngang, på et utested der, siden jeg hadde på meg en kort utejakke, (var det vel).
Og jeg gikk så inn på et annet utested, i den samme gata, da.
Og der var det en albansk garderobe-ansatt, (eller noe sånt).
Som tok av meg jakka mi, da.
På fransk maner, vel.
Og hang den på en kleshenger, (eller noe sånt), da.
Så det ble litt vel fransk for meg, husker jeg.
Noe sånt var jeg ikke vant med, fra utestedene i Oslo, (for å si det sånn).
Og ikke engang i London, (hvor jeg var sommeren etter).
Så har jeg klart å finne så snobbete, (eller om man skal si ‘gay’-e), utesteder, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg havna etterhvert på et utested, som var åpent rimelig lenge, da.
Og der satt det masse unge Gøteborg-folk, (husker jeg).
Som liksom var på en slags tema-fest nesten, da.
Så dette var vel kanskje en klubb, da.
Og alle de unge folka, de satt bare pent, i noen slags trappetrinn, inne i et slags ‘harem-rom’, (eller hva man skal kalle det), da.
Og det var visst ikke lov å røyke der.
(For Sverige hadde vel kanskje fått en røykelov, (eller noe sånt), på den her tida.
Eller kanskje jeg var den eneste som røyka der).
Så da jeg begynte å røyke der.
Og tippet asken fra røyken, på gulvet.
(Sånn som man på den tiden kunne gjøre, på ethvert utested i Oslo, vil jeg si).
Så kom det en bartender bort til meg, med et askeberger da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etterhvert, så dro jeg tilbake til det vandrerhjemmet, da.
(Med trikken muligens, vel).
Uten å bli kjent med noen, da.
Og dagen etter, så gadd jeg ikke å gå på dassen, (ute på gangen der), husker jeg.
Så jeg bare pissa i vasken der, da.
(Sånn som bestemor Ågot si venninne, fra Sand, pleide å gjøre.
Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).
Og da, så kom hu unge, (og litt stygge vel), resepsjonsdama, (fra kvelden før).
Hu kom inn på rommet mitt, da.
(For å rydde, eller noe sånt, vel).
Så da håpa jeg at det ikke lukta piss der, (husker jeg).
Og så dro jeg innom noen matbutikker, i Gøteborg sentrum da, (husker jeg).
Og så at de hadde norsk laks der da, (blant annet).
(Og den norske laksen hadde bra eksponering der da, mener jeg å huske).
Men jeg syntes nesten at det virka som at jeg ble fulgt med litt på der.
I Gøteborg.
(Eller kanskje jeg bare hadde fyllenerver).
Og jeg gikk også i en klesbutikk der.
Og kjøpte en langermet, blå tennisskjorte da, (husker jeg).
Som jeg aldri brukte, vel.
Siden jeg syntes det ble litt uvant da, å gå med en langermet tennisskjorte.
Og så kjørte jeg tilbake til Oslo, uten å stopp, da.
Og da jeg hadde parkert, ved Rimi-bygget.
Så stod det en svensk-registrert Volvo, (var det vel), parkert, rett utafor inngangsdøra, til Rimi-leilighetene, da.
En bil som var full av rot, (virka det som for meg, ihvertfall).
Med noen unge innvandrergutter i, (mener jeg å huske).
Og da jeg gikk inn inngangsdøra, til Rimi-leilighetene der, da.
Så kom det noen bak meg, da.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Så jeg tok et hælspark, på den inngangsdøra, da.
Sånn at den gikk kjapt igjen, (bak meg), da.
(For jeg pleide å gå med sånne ganske solide, (og lave), Doc Martens-sko, på den her tida, da).
Og da hørte jeg et metall-aktig klong da, (husker jeg).
(Eller hva man skal kalle det).
Like etter at den døra gikk i lås, da.
Rett foran den personen, som det virka som for meg, at prøvde å snike seg inn bak meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det her er de Abba-søstrene, som jobba på Arvato, og som ikke slapp meg ut fra en fest de hadde, (som Margrethe Augestad hadde dratt meg med på). Og hu yngste lagde også en rumpe-tegnefilm, som hun sendte rundt på e-post, på Arvato
http://www.bt.se/nyheter/tranemo/atervander-for-att-oppna-gym(1246616).gm
PS.
Det her er deres søster, Ellinor Liljegren, som spilte en sang som heter ‘Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind’, på gitar, på den festen):
-
Min Bok 5 – Kapittel 104: Enda mer fra Rimi Kalbakken
En gang, på den tiden som jeg jobba, i distriktsjef Anne Neteland sitt distrikt.
Så hadde vi butikksjefmøte på fabrikken til Gilde, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Og etter det møtet, så skulle vi dra ned til Grønland, (sa distriktsjef Anne Neteland), for å ha sosial samvær, på utestedet Dattera til Hagen.
Men da, så var jeg så trøtt, så jeg orka ikke å lete etter parkeringsplass og det utestedet, på Grønland.
(Og det var vel litt rart at en gjeng Rimi-butikksjefer skulle dra på et utested som het Dattera til Hagen.
Og vi kjørte jo, så det ble jo ikke snakk om noe drikking.
Så hva dette skulle være godt for, det kan man lure på.
Og etter at mora mi døde, så hadde jo Pia, Rahel og jeg en slags ‘seanse’ på utestedet Kjøkkenhagen, på Grunerløkka.
Så det ble kanskje litt mye ‘Hagen-utesteder’.
Noe sånt).
Så jeg sendte bare en tekstmelding til distriktsjef Anne Neteland, om at jeg dro rett på jobben.
Og da fikk jeg klage seinere, fra distriktsjef Anne Neteland, fordi at jeg ikke brydde meg om det sosiale, i distriktet, da.
Men det var jo ikke så lett, i distriktet til Anne Neteland da, (husker jeg at jeg syntes).
For det første butikksjefmøtet som jeg var på, i distriktet til Anne Neteland, (på Hakon sitt hovedkontor).
På det møtet, så var jo stemningen som i en begravelse, husker jeg, at jeg syntes.
Så sosialt samvær, med distriktsjef Anne Neteland sitt distrikt, det frista ikke så mye da, (for å si det sånn).
Hu hadde blant annet en ambulerende, (som het Idar, eller noe).
Som David Hjort hadde dratt meg med på byen sammen med.
På et utested bak Saga kino der et sted.
Og Thomas Sæter og Thomas Kvehaugen, var også der.
Og Thomas Sæter, (fra Rimi Bjørndal), han sa at han hadde rømt, fra Fremmedlegionen.
(Noe sånt).
Og David Hjort, han fikk epileptisk anfall, da.
Og ba meg om å bite han i armen utafor Saga kino der.
For det skulle visstnok hjelpe, da.
Og han ville ikke dra på legevakta.
Så Idar og jeg måtte kjøre sammen med han, i en taxi, til Grunerløkka.
Hvor hans første samboer, (som jeg visste om, ihvertfall), nemlig Heidi fra Nord-Norge bodde, da.
Også tok hu Heidi, (som da hadde fått en unge vel), vare på David Hjort som hadde hatt epileptisk anfall da, og var i ørska, (må man vel si).
Men hvorfor David Hjort var redd for å havne på legevakta.
Det veit jeg ikke.
Og hvorfor han Idar skulle være med, det veit jeg ikke.
Idar sa at jeg fikk sikkert dekket taxi-regninga, til Grunerløkka, av Rimi.
Men det gadd jeg ikke å styre med.
For jeg husket jo at distriktsjef Jan Graarud hadde klaget på at David Hjort hadde hatt taxiregninger i safen, på Rimi Ryen.
Så den regningen, den bare tok jeg fra mine egne penger, da.
Jeg hadde jo ikke noe budsjett akkurat, på den her tiden.
Men lønninga pleide å vare cirka til jeg fikk den neste lønninga, da.
Og etter at jeg gikk ut, fra leiligheten til Heidi, (hvor David Hjort ble igjen).
Så bare gikk jeg i cirka en kilometer, bort til Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, da.
Hvor jeg bodde.
Etter at jeg tidligere på kvelden, hadde fått klage på at jeg ikke hadde hatt på meg genser, (og ikke skjorte), på det diskoteket, bak Saga kino der vel.
Mener jeg at jeg overhørte, at Idar og muligens assistent Kjetil Prestegarden, (fra Rimi Kalbakken), dreiv og baksnakka meg for.
Noe sånt.
(Men jeg likte jo ikke å ha på meg den blå Gant tennisskjorta, som Pia hadde lånt av meg, i det bryllupet på Geilo, på den her tida.
Siden Tom Bråten, fra Berger, hadde hatt henda sine over hele den skjorta, da.
På Geilo der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men han ambulerende Idar, (eller om han het Ingar), han var nesten litt skummel, da.
(Kan man kanskje si).
Så det var ikke sånn at jeg hadde lyst til å bli med han ut på byen, (for å si det sånn).
Etter å ha kjørt David Hjort til hu Heidi fra Nord-Norge, i drosje.
Så sosiale ting, med distriktet til Anne Neteland, det virka så veldig fristende for meg, da.
Selv om jeg ble litt irritert, (må jeg innrømme).
Da jeg hørte det, (på et butikksjefmøte, på Sinsen vel), at distriktsjef Anne Neteland og distriktsjef Jan Graarud.
De hadde tatt med alle butikksjefene sine, på en heisatur, til Sverige.
Like etter at jeg hadde slutta, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Og da hadde de visst festa som bare søren, i Sverige der, da.
Og ødelagt masse ting, på hotellet, (var det vel), og sånn, da.
Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.
Siden jeg ikke fikk lov til å bli med på den turen, da.
Det var nesten som at de feira det, at jeg hadde slutta som butikksjef, inne i Oslo der, (eller noe sånt), syntes jeg.
Så da ble jeg litt skuffet og vonbråten da, (må jeg vel innrømme).
Selv om det ikke akkurat var som at dette var verdens undergang for meg heller, (for å si det sånn).
(Men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, da jeg jobbet på Rimi Kalbakken.
At en gang, som assistent Kjetil Prestegarden og jeg, begge hadde jobbet tidligskift, og skulle dra hjem.
Så sa assistent Kjetil Prestegarden, (på en spesiell måte, må man vel si).
At: ‘Nå skal jeg hjem og se på Big Brother’.
(For dette var på den tiden at den første Big Brother-sesongen ble vist, på TV, i Norge.
Den med Anette og Rodney, osv.
Het de vel).
Og jeg pleide å se på Big Brother.
Så om assistent Kjetil Prestegarden spionerte på meg, (gjennom noen i Rimi-bygget), og visste at jeg gjorde det?
Hvem vet.
Det var rart at han sa dette sånn, (utenom sammenhengen liksom), må jeg ihvertfall si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, etter at jeg hadde slutta, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Så ringte plutselig David Hjort, og ville besøke meg, en kveld.
Dette må vel ha vært en fredag eller lørdagskveld, vel.
Og dette var muligens etter at jeg begynte å studere igjen.
Rimi-butikken, i Rimi-bygget, den stengte klokka 22.
Mens Kiwi-butikken, (hvor Tom, fra Lørenskog og ‘Tom-gjengen’, var butikkjsjef), den stengte klokka 23.
Så jeg stakk bort på Kiwi-butikken, noen hundre meter bort mot Bislett, da.
For å kjøpe noe potetgull, og sånn, da.
Før jeg liksom fikk gjester, da.
Og når man kommer inn i den Kiwi-butikken, så går man liksom inn i et stort kjølerom, hvor melk og øl osv. står, da.
Og der hang også butikksjef Tom, husker jeg.
Og jeg hilste på han, da.
Og vi begynte å chatte litt, da.
Og jeg så at han hadde fått et ny type rusbrus der, som jeg ikke hadde sett før.
Og jeg spurte han litt om den, da.
Og da ble butikksjef Tom helt rar, (husker jeg).
For det var ikke lov å selge alkohol etter klokka 21, (var det vel).
Men Kiwi, de dekket ikke over alkoholen, da.
Så jeg hadde ikke tenkt på det, da.
(At det ikke var lov å kjøpe alkohol, så seint på kvelden).
For jeg hadde ligget å sovet da, (var det vel).
Også fikk jeg en telefon om at jeg fikk gjester.
Og så gikk jeg sånn i halvsøvne til Kiwi, for å kjøpe noe potetgull, osv.
For jeg hadde vel en del øl i kjøleskapet og sånn, vel.
For jeg pleide å ha en del øl stående, i kjøleskapet, i tilfelle jeg bestemte meg for å dra ut på byen, da.
Men butikksjef Tom han så rar ut i trynet da, fordi jeg tilfeldigvis spurte om noe ny rusbrus.
Jeg hadde jo jobbet i butikk, i mange år, så jeg måtte liksom oppdatere meg, om de nye vareslagene, tenkte jeg vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom tilbake, til Rimi-bygget igjen.
Så stod det en hel bøling av folk, utafor Rimi-bygget, da.
Inkludert Kjetil Prestegarden, som da var butikksjef på Rimi Kalbakken vel.
(Noe han hadde blitt etter at jeg slutta der, da.
Selv om jeg overhørte at noen butikksjef-damer, på et butikksjefmøte, sa at det gikk så treigt, med den butikken, etter at jeg slutta der.
Og at min nye butikk, Rimi Langhus, gikk så bra, da.
Noe sånt).
Og det var sånn, i Rimi-bygget, at calling-systemet, hadde blitt utsatt for hærverk, da.
Så man kunne ikke ringe på hos noen, fra utafor Rimi-bygget der.
Siden panelet til ringeklokkene var ødelagt, da.
For det panelet, (til ringeklokkene), det hadde blitt revet ned, da.
Og det ble ‘aldri’ ble fikset, (av Rimi), da.
Så ble jeg til slutt nødt til å klippe av ledningen, til callinga, i min Rimi-leilighet.
For jeg fikk aldri ro, da.
For folk som skulle på besøk til noen, i Rimi-bygget.
De ringte da ‘alltid’ på ‘alle’ ringeklokkene, da.
Så jeg fikk aldri slappet av da, siden det var så mange som ringte på callinga mi, hele tida.
Så tilslutt så fikk jeg nok, og klippet av ledningen, til den telefonen, som var koblet til callinga, utafor inngangsdøra, (til Rimi-bygget), da.
For Rimi, de var elendige til å fikse ting som gikk istykker, i Rimi-bygget, da.
Det var det samme med det kjøleskapet, som var i et, med vasken, på kjøkkenet mitt der.
Det kjøleskapet, det ville heller ikke Rimi fikse.
Så jeg måtte kjøpe meg mitt eget kjøle/fryse-skap, som tok en del plass der, da.
Så det kjøleskapet til Rimi, det ble etterhvert bare stående der, og ta plass, under et par små kokeplater, som var i det samme ‘møbelet’, som kjøkkenvasken liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så den gjengen, som Kjetil Prestegarden stod bakerst i.
Den stod bare og hang, utafor Rimi-bygget, da.
Da jeg kom tilbake fra Kiwi der.
Og en brande, (heter det vel), som virka litt gal nesten.
(Han virka som at han var sånn, at han grynta istedet for å prate, liksom).
Og som var ganske full, vel.
Han stod foran ved inngangsdøra, til Rimi-bygget der, da.
Og var forbanna siden de ikke klarte å komme seg inn, vel.
Så jeg måtte gå forbi han galningen, da.
For å låse meg inn døra.
Mens jeg lot som om jeg ikke så han Kjetil Prestegarden, da.
Som jeg hadde fått nok av, (må jeg vel si), på den tida som jeg jobba, på Rimi Kalbakken, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
