PS.
Irene var visst bare assisterende butikksjef på Mega, (selv om hu vel nå har blitt Spar-butikksjef oppi der, og aller først, (i Vesterålen), så var hu vel Prix Stokmarknes-butikksjef):
(Samme link som overfor).
På tirsdag 25. juni, så dro jeg til Rema Signaturgården, (her på Bekkestua), for å handle mat.
(For de var vel utsolgt, for Prima karbonader, osv.
På Rema Ensjø, på 22. juni.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Frukta lå igjen høyt, til å være 20 minutter før stengetid, (må man vel si).
Men det er kanskje sånn, at de selger mye frukt der, om natta, (til zombier ala Michael Jackson sin ‘Triller-video’).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Når det gjelder denne butikken.
For blir nok mye svinn, når de stabler opp frukta, kvelden før.
Istedet for å stable opp frukta, om morningen/dagen/ettermiddagen.
Sånn at det selger ned, før kvelden.
Når man skal sette frukta, ut på kjølelager, for natta.
For da setter man gjerne frukt-eskene oppå hverandre, (på en/flere frukt-traller).
Men hvis eskene er toppa, så trenger man kjempe-mange traller, til å sette frukta på.
Og de trallene vil vel da ta mye plass.
Og det blir vel tunge løft, (med så toppede frukt-esker, som skal settes oppå traller osv.).
Så det virker litt ‘merksnodig’, må jeg si).
Og zombiene har visst også sin egen avis, (en slags spesialutgave av Finansavisen muligens), som Rema får, (fra de ‘ordentlige’ post-folka liksom, og ikke fra deres ‘post i butikk’-avdeling), like før stengetid.
(Og dette må vel da være snakk om aviser, som de selger, om natta, (skulle man vel tro), siden at de ligger rett innafor inngangsdøra, (uten å være pakket opp), et kvarter før stengetid.
For å fleipe litt.
Men likevel).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Og enda mer om dette:
PS 5.
Det at man stabler opp frukta, like før stengetid.
For å så å stable frukta ned igjen, (i vogner/traller), for så å kjøre disse inn på kjøle-lager, om natta.
For å så stable opp dette igjen, på morningen.
Det kalte min Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, for dobbelt-arbeid, (mener jeg å huske).
Så det må man vel si, at er, på grensen til idioti, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
https://www.dagbladet.no/mat/lurer-butikkene-med-bolletrikset—det-verste-jeg-har-sett/70472440
PS.
Det står også i artikkelen, at kundene har: ‘Frihet under ansvar’.
Så kundene har altså _ansvaret_.
Og friheten, hva består den i?
Det er vel som slaveri, når man må slå inn sine egne varer?
Og selv den mest erfarne kassamedarbeider kan slå feil.
Så feil kan skje, (uten at det er meningen).
Men kundene har altså da ansvaret.
(Siden at man sier ‘frihet under ansvar’).
Så selvbetjeningskasser er noe tull, (må man vel nesten si).
Ellers så er det noe for roboter, som aldri gjør feil.
Og de spiser uansett ikke mat.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå vet jeg ikke helt, hvordan man kontrollerer kundene, i selvbetjeningskassa.
Men man blir kanskje stoppet, etter at man har slått inn varene sine.
Og så spør en butikkansatt, om han/hun kan få se oppi posen.
Og hvis man da ubevisst har slått feil.
Så er vel helvete løs, (med politianmeldelse osv.), muligens avhengig av hvilket ben kontrolløren har stått opp med.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Dette var som da jeg tok t-banen, til Haslum, for et par år siden.
Jeg så ‘plutselig’ en USB-kontakt, i veggen foran meg.
(På en slags dør, inn til et slags lite rom).
Men var denne USB-kontakten for Ruter sine kunder?
Det var ikke forklart.
Og så så jeg noe lignende, i England, (for noen måneder siden).
(På en buss).
Og der var det store ikoner/klistremerker, hvor det stod noe sånt som at: ‘Værsågod lad mobilen’.
(Noe sånt).
Så britene klarer dette.
Men her sliter vi nordmenn litt, (både når det gjelder Keep-it og USB-kontakter), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Laksefilet-pakkene til Rema, har visst fått litt ‘Keep-it’-informasjon nå.
Men ‘Keep it-dingsen’ er fortsatt ikke særlig integrert i emballasjen, (virker det som).
Hvorfor ikke ha den dingsen, som en integrert del, av ‘varenavn-klistremerket’.
Er det først en maskin som setter på ‘varenavn-klistremerket’?
Og så en annen maskin som setter på ‘Keep it-dingsen’?
Eller blir ‘Keep it-dingsen’ satt på, på Rema sitt grossist-lager?
(Av noen ungdomsskole-elever, for eksempel).
Her er ikke det klart, (vil jeg si).
Hvorfor ikke bare integrere ‘Keep it-dingsen’ i selve ‘varenavn-klistremerket’.
Da ville det vært mer åpenbart når ‘Keep it-dingsen’ ble satt på varen.
(Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
https://www.rema.no/artikler/nyheter/tradisjonell-datostempling-har-gatt-ut-pa-dato/
PS 4.
Det kan vel også være sånn.
At det blir forvirrende for kundene, med to datoer.
(Både holdbarhetsdato og Keep-it).
Så dette er kanskje en lur ide.
Men det blir kanskje vanskelig, å forklare, for kundene, hva denne dingsen egentlig skal bety.
Rema har jo problemer med omsetningen.
Og når Olga på 90 år, (som de brukte som ‘eksempel-kunde’, på Rimi Kalbakken), skal handle på Rema.
Så skjønner hu muligens ikke så mye, av Keep-it, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så da handler hu kanskje heller, på Samvirkelaget/Prix.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Ordet _kjølekjede_.
Det var et ord jeg lærte, av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, i Rimi.
(Høsten 1998, vel).
I forbindelse med at hu informerte meg om, noen nye ‘HMS-greier’, (med temperatur-målinger av kjøle/fryse-disker osv.), som Rimi på den tida, starta opp med.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det med Keep-it.
Det var noe jeg hørte om, da jeg jobba, i emballasje-bransjen, (på vegne av Packaging Europe, i England), i 2008 og 2009.
(Dette var mens jeg gjorde ‘research’, om norske/skandinaviske firma, (i emballasje-bransjen).
Og så ringte jeg disse, for å høre om, hva de drev med, da.
Og så markerte jeg for det firmaene drev med, i en (britisk) database, da).
Men hvorfor har ikke noen andre enn Rema begynt med disse dingsene?
Har amerikanerne begynt med de, (for eksempel).
(Jeg har vært i Sverige, Tyskland, Danmark og England, iløpet av de siste månedene.
Og jeg kan ikke huske, å ha sett, en eneste ‘Keep it-dings’, i noen av disse landene.
For å si det sånn).
Så her kan man kanskje lure på, om disse ‘Keep it-dingsene’, har noe for seg.
(For å si det sånn).
Hvorfor vil ikke utlendingene ha de, liksom.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Keep it er visst ment å settes på, på fabrikken:
PS 8.
Nå står det forresten i Rema-artikkelen.
At Rema har spart mange millioner, på Keep-it.
Men det tar jeg ikke for høytidelig.
Rema har tidligere sagt, i media, (for et par år tilbake), at de _ikke har svinn_.
(Noe sånt).
Så Rema har null troverdighet, når de ytrer seg, om svinn, (vil jeg si).
Så det at Keep-it fører til mindre svinn, det er nesten ikke verdt å kommentere, (synes jeg).
Det må vel heller være omvendt.
At Keep-it viser, at kjølevaren har stått for varmt, (og må kastes).
Og at butikken derfor får _mer_ svinn, og ikke _mindre_.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Dette, (at Rema har sagt i media, at de ikke har svinn), blogget jeg forresten om, i 2016:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/rema-har-jo-mindre-lagre-siden-at-de.html
PS 10.
Det kan kanskje ha vært sånn.
At Rema trodde at det var Matsentralen som ringte.
Og spurte om de hadde svinn.
(Når pressen ringte om dette).
Og så sa Rema at de ikke hadde noe svinn.
For å slippe å ha noe med sigøynere og sånn, å gjøre, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I dag var jeg på Nav Falkenborg.
For jeg sjekka Nav.no i går, og der lå det ikke noe kopi av vedtak om sosialstøtte, (fra forrige uke).
(Så hva egentlig Nav.no/’Ditt NAV’ skal være godt for, med alle sine ‘russiske’ postkasser, osv.
Det kan man kanskje lure på.
For vanlig e-post, det har ikke visst ikke Nav Trondheim hørt om.
De har ihvertfall ikke spurt meg om min e-post-adresse.
Hverken via søknadsskjema eller på diverse møter der.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg gikk inn på Nav.
Så hadde de en vanlig resepsjonist der.
Og en ‘vimse-resepsjonist’, (som gikk rundt blant klientene og liksom maste på de).
Vimsa var opptatt.
Så jeg stilte meg i kø.
Og akkurat da det var min tur.
Så gikk ‘vimse-resepsjonisten’ bort til den vanlige resepsjonisten.
Og så skreik hu høyt til meg, at: ‘Hei du, vent litt’, (eller noe sånt).
Men sånn kan man ikke prate til kundene, (vil jeg si).
Hu sneik seg foran meg liksom, og skreik noe uhølige greier til meg, da.
(Hu sa ikke: ‘Unnskyld meg’, (for eksempel).
Og tonen hennes, (og ‘volumet’), var også helt forferdelig.
Må jeg si).
Og sånn går det ikke an å oppføre seg, mot kundene, (vil jeg si).
(Jeg må si at dette var som noe aggressiv kjefting, fra Nav-dama.
Noe sånt).
Hvis jeg hadde oppført meg sånn, (mot kundene), da jeg jobba, i Rimi/OBS Triaden/CC Storkjøp.
Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg tok bilde av beina, til ‘vimse-kjeftesmella’, (siden at jeg ble så dårlig behandla, synes jeg):
PS 3.
På Rema Solsiden, så hadde de, noen morsdags-bløtkaker, som stod på gulvet, ved siden av 50%-disken.
Og de bløtkakene, er vel egentlig kjølevare, (hvis jeg skal tippe).
Så om de er noe særlig, å selge, til halv pris, etter at de har stått sånn, på gulvet.
Det veit jeg ikke.
Og dette har jeg også blogget om tidligere.
At sånne 50%-disker er litt skumle.
For varene må flyttes/prises/håndteres mye, før de havner i ‘ekkel-disken’.
(Og da blir ikke disse varene oppbevart kjølig, (mens de håndteres/flyttes/prises, av butikk-folka)
Og disse varene blir derfor dårligere enn de hadde blitt, hvis man hadde latt varene stå i fred, i disken sin, og bare priset de ned der, (for eksempel), eller enda bedre, (siden at man da får registrert svinnet osv., noe som er nødvendig for å bekjempe svinnet), kastet varen i søpla/grisemat-dunken, inne på lageret).
Så dette er at man selger bakterie-bomber liksom, (på Kiwi og Rema osv.), må man vel si.
(Noe jeg også har blogget om tidligere.
At en vare ikke plutselig går fra å være fantastisk bra, til å bli elendig, akkurat ved midnatt, holdbarhets-dato-dagen.
Men dette er vel mer en gradvis prosess.
Hvor varen får mer og mer bakterier i seg, (siden at disse formerer seg), dess eldre varen blir, (før den blir spist).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Det var ikke sånn at jeg kjøpte kildevann på Bunnpris Buran.
(Selv om Bunnpris har billigere kildevann, (av merket First Price), enn Rema, (med sitt Taffel Stillvann).
For å si det sånn).
Nei, og det er fordi, at jeg har lagt merke til, at denne Bunnpris-butikken, ofte er utsolgt, for First Price kildevann.
(Noe de også var i dag.
La jeg tilfeldigvis merke til).
Og de var også utsolgt, for fire-pakninger, med vanlige Coca Cola-bokser.
(Noe Bunnpris skryter av, på plakater, (både her og der), at de har tilbud på).
Og denne butikken, har vært utsolgt, for de nevnte Coca Cola Classic-boksene, i en uke, (eller noe i den duren), vel.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det høres kanskje rart ut.
Det jeg skriver, i PS 3.
Om at svinnet blir registrert, dersom man kaster det, i grisemat-dunken/søpla, (inne på lageret).
Men da mener jeg, at man da først, legger de dårlige varene, i en handlevogn, (for eksempel).
Og så har man en slags ‘seanse’, inne på lageret.
(Noe jeg ofte jobbet med, som Rimi-leder.
Spesielt på Rimi Langhus, (hvor jeg jobbet som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002)).
Og da skriver man opp svinnet på svinn-lista.
Og man kildesorterer muligens de forskjellige delene, av varene.
(Jeg husker for eksempel, at jeg en gang diskuterte, med min Rimi-butikksjef-kollega ‘Audi-Monica’, på et Rimi-butikksjefmøte.
Om hvor mange deler, man får, hvis man kildesorterer en dårlig Rapid-salat.
‘Audi-Monica’ mente at det ble to deler.
Plasten og potta/roten, i rest-søppelkassa, vel.
Og sjølve ‘salat-kvasten’ i grisemat-dunken.
(Noe sånt).
Jeg jobba før jeg diskuterte dette, som assistent, på Rimi Bjørndal.
Og butikksjefen der, var en gammel traver liksom, (Kristian Kvehaugen), og han var vant med, å kaste det meste, i søpla, (og ikke kildesortere).
Så da jeg ble butikksjef, (høsten 1998), så måtte jeg liksom begynne å lære meg, å kildesortere da, (etter ordre fra distriktsjefen), husker jeg).
Og så kaster man til slutt det organiske avfallet, (som gjerne er mer eller mindre råttent, eller ihvertfall ikke førsteklasses vare), i grisemat-dunken.
Og den dunken blir hentet, kanskje noe sånt, som en gang i uka.
Og så blir det organiske avfallet kokt opp.
Før grisene får dette som mat, vel.
Og om det er bra, (eller ikke), det veit jeg ikke.
Men om det organiske avfallet går til grisemat, eller om det går i rest-avfallet.
Det er ikke mitt poeng her.
Men at man får registrert svinnet, (på svinnlister).
(I forbindelse med at man kaster de dårlige varene).
Da kan man jobbe med svinnet.
Man kan ha ukens ‘duste-vare’, liksom.
Det vil si en vare, som man har tapt mye penger på, en uke.
(Man finregner alle svinn-listene, og finner ut hvilken vare, som man har tapt mest penger på).
Og så kutter man enten ut ‘ukens duste-vare’.
Eller i det minste, så bestiller man mindre, av denne varen, neste uke.
(Noe sånt).
Sånn jobbet min Rimi 3164 Lambertseter-assistent Stian Eriksen og jeg, i år 2000, (da vi hadde en som ble kalt PØF, som distriktsjef).
Og vi fikk da resultater, ganske raskt, ved å ha ukens ‘duste-varer’, liksom.
Og det var ikke bare en ‘duste-vare’, hver uke.
Men det var ukens ‘duste-frukt/grønt-vare’, og ukens ‘duste-kjøtt-vare’, osv.
Så det ble kanskje 5-10 varer, hver uke, som vi enten kutta ut eller bestilte mindre av, da.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var hver måned, at vi jobba sånn.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Men hvis man for eksempel, har en assistent, som er sykmeldt.
Så er det kanskje ikke riktig tid, å finne ‘duste-varer’ liksom, (på svinnlistene).
Så før man kan jobbe så nøye, med svinnet, (som Stian Eriksen og jeg gjorde, på Rimi 3164 Lambertseter).
Så må man liksom, ha kontroll, på det meste, i butikken.
(Vil jeg si).
For at dette ‘duste-vare-greiene’ osv., skal ha en sjanse, til å bli vellykket, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I går dro jeg, til Oslo sentrum, for å klippe meg og handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg dro først til Bygdøy allé.
For jeg har tilfeldigvis lagt merke til, at de har en ganske billig frisør der.
(Jeg gikk vel forbi der når jeg skulle med Kiel-ferja, (tidligere denne måneden).
Noe sånt).
Men de var stengt.
(Klokka var cirka 19).
Og da tenkte jeg, at Oslo City er jo åpent, til klokka 22.
Og der hadde de, en slags nymotens ‘ekspress-frisør’, (hvor jeg klipte meg, i sommer, like før jeg dro til England).
Og der kosta det 299 for å klippe seg.
Og man måtte skrive navnet sitt, på en app, (på en tablet, som hang på et display).
(Noe som er litt ‘New Age’.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ei sprek og lita negerdame, nikket/signaliserte med en gang til meg.
(Så jeg rakk ikke å sette meg ned, på vente-stolene engang).
Hu spurte om hu skulle ta jakka mi.
Men det er jeg ikke vant til, at de spør om, hos frisøren.
Jeg er vant til at man henger fra seg jakka, på en stumtjener.
(For å si det sånn).
Men det hadde de visst ikke her.
Så jeg valgte å sitte med jakka på meg.
(Som jeg vel har gjort, noen ganger i England, (når jeg har klippet meg).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
For jeg syntes at den nenvte app-en, var nok ‘New Age’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg speidet også etter Alex frisør, (hvor jeg pleide å klippe meg, rundt årtusenskiftet), inne på Oslo City.
Men jeg klarte ikke å se de.
(For å si det sånn).
Så de har gått konkurs, (eller noe i den duren), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når jeg klipper meg.
Så pleier jeg å si: ‘Kort her’, (og peke ved øret), og så: ‘Litt lengre her’, (og peke på håret på siden, litt lenger opp’.
Og så: ‘Litt lenger enn fingerkort på toppen’.
Og dette har jeg sagt, hver gang jeg har klippet meg, (i Norge, England og Tyskland), siden rundt årtusenskiftet, vel.
(Noe sånt).
Og hu negressa spurte så, om: ‘Barbering’.
(Vanligvis sier de ikke noe.
Men de begynner bare å klippe).
‘Ja, gradering’, svarte jeg.
Og så sa jeg vel, at de pleide å klippe, (og ikke barbere), håret på toppen av huet.
(For å si det sånn).
Og negerdama ga seg ikke.
Hu skulle vite hvor mange millimeter som barberinga skulle være på.
Og jeg visste da nesten ikke hva jeg skulle si.
Men jeg fikk sagt: ‘De sier fire, i England’.
(Uten at jeg vet om det er det metriske systemet/millimeter.
Eller om det er noe ‘imperialsk’, (som ‘inches’, eller noe lignende).
Som de refererer til da, (i England).
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Negerdama var ferdig med å klippe, på cirka fem minutter, (kan det vel ha vært).
Og jeg dro på Burger King Klingenberg.
(Etter at negerdama kalte meg ‘plutselig’ Erik, av en eller annen grunn, (utenom sammenhengen liksom).
Hu hadde vel kikka på den nevnte appen.
Noe sånt).
Og den kragen, som frisører pleier å sette på folk.
Den satt negerdama veldig stramt, (må jeg si).
Og i Norge så får man ikke, liksom sneket til seg, noe tørkepapir, i det samme øyeblikk, som frisøren tar av ‘presenningen’, som man får over seg, mens man blir klippet.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
På Burger King Klingenberg, så stod det, et ‘pakkis-par’, rett foran kassa.
Og der stod de, og venta, på maten.
Så det var en slags ordensforstyrrelse, (må man vel si).
De skulle ha gått bort fra kassa, (og kassadama), mens de venta, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Etter at ‘pakkis-paret’ fikk maten.
Så begynte de å tekste, (eller noe sånt).
Og ei mørkhåra kassadame, (som vel var farget og).
Hu begynte så å se rundt ‘pakkis-paret’ liksom, for å ta imot min bestilling.
Men ‘pakkis-paret’ hang liksom igjen der, (mens de fikla med noe mobil-greier).
Så det ble som noe klamt/innpåslitent/homsete.
(Vil jeg si).
Å gå fram til kassadisken.
(For å bestille fra hu kassadama som stod der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter at jeg var ferdig med å spise.
Så la jeg merke til, at begge søppelkassene oppe, var fulle.
(Som vanlig.
Må man vel si).
Og en trapp var også ødelagt/skummel, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Etter dette, så gikk jeg, til Rema Ila.
Og jeg har sett, i media, at Rema sier, at de ikke har noe svinn.
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
Men jeg la merke til, at Rema Ila hadde, en kjøledisk, som var full, av julevarer, som lutefisk.
Og denne lutefisken solgte de, til 10 kroner, (per kilo), eller noe sånt.
Og lutefisken gikk ut, på dato, i dag, (og i morgen), var det vel.
Og hvem kjøper lutefisk, i januar?
Det er cirka ingen, (vil jeg si).
Så Rema har nok, minst like mye svinn, som Kiwi, (for eksempel), hvis jeg skulle tippe.
Det er bare, at Rema er uorganiserte.
Så de bare kaster varene, (og later som ingenting), liksom.
De er som ei kone, som feier møkka, under teppet, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Det var også egg-søl, på gulvet, i denne butikken:
PS 14.
Denne butikken, hadde også, en ‘flott’ reklame, (som på avstand, nesten kunne se ut, som skyggen, til en ‘propp-person’), på gulvet:
PS 15.
Taffel-kildevannet var gjemt, bak en ‘plakkis’, (som de vel sier):
PS 16.
‘Cherrytomat-kart’ på tilbud:
PS 17.
Da jeg kom til kassa.
Så gikk ei ‘hijab-dame’ fra sin kasse.
Men en neger, i 20-åra vel, (som stod i kassa istedet for å sitte), var ‘hoved-kasserer’, (kunne det virke som).
Og jeg bestilte tre poser, (høyt og tydelig).
Og negeren lot som, at han ikke forstod.
Så han må nesten ta norsk for innvandrere-kurset sitt, på nytt, (vil jeg si).
Hvis han ikke skapte seg, da.
Og drev med krigføring/sharia/’frekkas-oppførsel’ liksom, (mot kundene).
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Utenfor butikken/senteret.
Så stod det, en Rema plakat-bukk.
Men Rema hadde visst rota bort, et slags gjennomsiktig plast-plate, som skal fungere, som en slags barriere, mellom selve plakaten og vind/vær.
(Noe sånt).
Så man kunne se, at plakaten, var rimelig skjoldet.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
Man kan også se, på plakaten, i PS-et ovenfor.
At Rema mener, at man skal ha tomater/grønnsaker på grillen.
Men da jeg vokste opp, (på 70/80-tallet).
Så var grill-fester noe vi hadde, i hagen til onkel Håkon for eksempel, om _sommeren_.
(For å si det sånn).
Men det er mulig, at dette har forandret seg, siden 70/80-tallet.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Etter at jeg gikk av bussen.
(På/ved Grunerløkka).
Så tok jeg, et bilde, av bussen.
Og det var fordi, at det hadde vært ‘gateteater-bonanza’, på bussen.
Da jeg skulle gå av bussen.
Så stod det, en sværing, i fotball-shorts og lange underbukser, foran utgangsdøra.
(Han hadde også på seg, en trenings-jakke, som det stod: ‘Rusten’, eller noe lignende på, (med nesten utvaskede bokstaver)).
Og han kjempen, stod vel, foran utgangsdøra, en god stund.
(Han hadde liksom grodd fast der).
Og da jeg skulle gå av bussen.
Så stod kjempen der fortsatt.
Foran døra.
Men han skulle ikke av.
Så han trykket på knappen for meg, (på en teatralsk måte, må man vel si), før han flytta seg.
Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
Og bussen venta også, på ei ung dame, som løp etter bussen.
Og det pleier ikke bussene å gjøre, (i Oslo).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Jeg gikk så ned til der Sannergata begynner.
Og en hvit Hertz leie-varebil, med noen albanere i, (var det vel muligens).
De rusa motoren.
(Mens de liksom venta, på grønt).
Og da det skifta til grønn _mann_, (for meg), så kjørte de over.
På _rødt_.
Så dette var også noe slags teatralsk/surrealistisk gate-teater, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Fler mobilbilder:
![IMG_20171205_045745[1]](https://i0.wp.com/farm5.staticflickr.com/4586/27067771909_083a26eac3_b.jpg?resize=1024%2C614&ssl=1)
PS.
Coop Øst-England, skal visst kun, ha tørrvarer, med i denne ordningen.
(Ordningen går ut på, at varer som har gått over best før-datoen, skal selges, for 10 pence, (eller cirka en krone)).
Og da jeg jobba som butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.
(Noe jeg jobbet som fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så var det veldig lite svinn, på tørrvarer.
For tørrvarer har som regel, en holdbarhet, på cirka et år, (og noen ganger lenger).
Og Rimi hadde en slags ‘politikk’, om at de kun skulle selge de varene, som ikke var hyllevarmere, liksom.
(For å si det sånn).
Så i Rimi, så ville ikke, en slik ordning, hatt noe mening, (vil jeg nesten si).
Siden at det var så lite svinn, på tørrvarer.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er også det, at hvis man bestiller like mye igjen, av en vare, som ikke selger.
Så vil man måtte kaste like mye mat, neste måned, liksom.
Så hvis Coop Øst-England bare priser ned dato-varer, (som Kiwi og Rema), uten å samtidig føre opp svinnet, på svinnlister, (og så jobbe med disse svinn-listene).
Så vil det bli kastet mer mat.
(Og ikke mindre).
Og det vil også bli en slags ond sirkel, når det gjelder det økonomiske resultatet.
(For å så det sånn).
For disse varene, (som ikke selger), blir kanskje da liggende hjemme hos kundene.
Sånn at de havner, i søpla, hjemme hos kundene.
Og hvis disse dato-varene, ikke blir ført opp, på svinnlister.
Så vil kanskje butikksjefen bestille like mye, av denne varen igjen, neste måned/år.
(Istedet for å gi varen mindre plass i hylla.
Eller kutte ut varen, av butikkens sortiment).
Og hvis dette er en ny vare, som kundene egentlig ikke liker.
Så skal egentlig butikken, kunne få retur, på denne varen, fra leverandøren.
Så da er det dårlig økonomi, å selge disse varene billig.
Dårlig rullering, kan føre til, at butikken får problemer med varer, som går ut på dato.
Og hvis det da ikke føres statistikk, så kan dette gå i glemmeboka.
Men hvis man hadde ført svinnlister, så kunne man tatt opp dette, på personalmøte, osv.
Og jobbet med problemet dårlig rullering.
For her er antagelig problemet, at ansatte, ikke gidder å rullere.
(Enten på grunn av dårlig motivasjon.
Eller på grunn av dårlig opplæring).
Og ved å bare selge dato-varene, (istedet for å registrere disse, som svinn).
Så vil ikke dette problemet bli fanget opp.
Og det er dumt, for samfunnet, (må man vel si).
At butikk-folk setter den nye maten, foran den gamle.
Og at butikken da gir bort den eldste maten, når den går ut på dato.
Det gir lite mening.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Når jeg skriver, at det var lite svinn, på tørrvarer, (i Rimi).
Så mener jeg dato-svinn.
Men brekkasje var det noe av.
For eksempel mel eller sukker-poser, som det gikk hull på, var en gjenganger.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Om denne ordningen, (fra Coop Øst-England), også inkluderer øl og mineralvann, (og sprit/vin).
Det veit jeg ikke.
Men man kan forestille seg, at butikkene, vil få kjeft, for å selge varer, som ikke er med i ‘fem om dagen’, for billig.
(Noe sånt).
Så her kan det bli bråk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Rimi heiv ut industrien, av butikkene, på den tida som jeg var butikksjef der.
(Noe jeg var, fra 1998 til 2002).
Men de beholdt industrien, når det gjaldt øl og mineralvann.
Så Ringnes, Coca-Cola og Borg-Hansa og vel også Mack.
De var innom butikken opptil flere ganger i uka.
Og de tok også ofte bestillingene selv.
(Selv om det gikk mer og mer over til, at Rimi, tok bestillingene selv.
Når det gjaldt øl/mineralvann.
Siden at Rimi ville, ha mindre bryggeri-varer, på lageret.
For dette bandt kapital og tok mye plass.
Og skapte liksom også rot.
Må man vel si.
For bryggeriene sendte ofte forskjellige folk, (som ikke skjønte/visste hvor mye butikken solgte), ‘hele tida’.
Og man måtte liksom ta tak i disse folka, (når de var i butikken), for å få de til å holde det ryddig, på sin del liksom, av lageret.
Og butikkledere har ofte mye å gjøre, fra før.
(For å si det sånn).
Så det at man fikk tatt en prat, med nye selgere, (fra Coca-Cola og Ringnes), var ikke en alltid selvfølge).
Og øl/mineralvann hadde, en egen svinnliste, i Rimi.
Og selgerne tok seg ofte av dato-svinn/brekkasje, når det gjaldt disse vare-kategoriene.
(Og byttet brekkasjen, i nye varer, (var det vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Men etterhvert, så begynte hu Helene, å pirke, på meg.
(Når jeg åt smågodt).
For hu sa, at det var bare lov, å ta noen få.
Og hu mente, at jeg tok, for mange, da.
(Noe sånt).
Men det ble aldri sagt noen grense, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
Så dette ble litt sånn: ‘Goddag mann økseskaft’, (vil jeg si).
Og hvis det ikke hadde vært for, at hu Helene, begynte å si, at vi kunne ete smågodt, (etter stengetid, på lørdager).
Så ville jeg aldri ha funnet på, å røre, det smågodtet, (for å si det sånn).
Så dette ble, som noe rimelig idiotisk, (fra hu kassalederen Helene), da.
(Vil jeg nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men ‘i våre dager’, så prises varene, til halv pris, (istedet for at de blir kastet), i butikker, som Kiwi og Rema.
Og da får man ikke, like god oversikt, over svinnet.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og da kan man lett havne, i en slags ‘ond sirkel’, ved at man kaster, (og priser ned), mer og mer varer, hver måned.
Så dette å prise ned varer, med dårlig dato, til halv pris.
Det er ulønnsomt, for butikkene, (vil jeg nesten si).
Det er bedre da, å heller kaste maten, som går ut, på dato, (vil jeg si).
For da kan man, ‘i samme slengen’, registrere svinnet.
Og så bruke dataene, fra denne svinn-registreringen, for å planlegge, hvordan man skal få mindre svinn, neste måned.
(For å si det sånn).
Mens hvis man ikke registrerer svinnet, og bare priser ned dato-varer, til halv pris.
Da vil man ofte, få mer og mer svinn, hver måned.
(Må man vel si).
Og dårligere økonomiske resultater ofte, (for butikken), vil jeg si.
Og hvis det er sånn, at Kiwi, (for å ta en eksempel-kjede), både registrerer svinnet og priser ned dato-varene til halv pris.
Da lurer jeg på, om maten, har godt, av dette.
For denne registreringen, gjorde vi i Rimi ihvertfall, i rom-temperatur, (inne på lageret).
Og å ha dato-kjølevarer, i rom-temperatur, (i X antall timer), mens man registrerer, disse varene.
Og mens man priser ned, disse varene.
(Og innimellom avløser pause i kassa, og tar retur og tipping.
Osv., osv.).
Da blir disse dato-kjølevarene, litt skumle, å spise etterhvert, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Og det er også sånn, at Kiwi, legger dato-kjølevarene, (som de selger til halv pris), i en slags ‘grise-binge’.
Hvor de blander kjøtt og frukt og alt mulig rart.
Men da jeg jobbet, i butikk, så fikk vi ikke lov til, å blande frukt og kjøtt.
For det er noe som heter: ‘Kryssforurensing’.
Og derfor, så måtte vi bruke, en annen kniv og en annen fjøl, når vi delte vannmelon.
Enn hvis vi skulle ha skåret opp kjøtt, (for eksempel).
(Noe som sjelden, var en arbeidsoppgave, (å skjære opp kjøtt), i Rimi.
Men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Kryssforurensing
PS 3.
Nå var det forresten ikke sånn, at vi i Rimi, kasta maten.
Nei, vi jobbet mye med svinn-varene.
Så i tillegg, til å registrere svinnet.
Så drev vi også, med kilde-sortering, (må man vel kalle det).
Vi tok av emballasjen, på alle dato-varene.
Og så la vi plast for seg, (i sin egen søppelsekk), osv.
Og selve maten, (med ben og alt), ble kastet, i en svær balje.
(For dette skulle bli grisefor.
Etter et oppkok, som ble foretatt, etter at avfallet, var hentet, fra vår butikk).
Dette var, på den tida, som jeg jobba, som leder, på Rimi Langhus.
(Noe jeg jobba som, (som butikksjef), fra våren 2001 til sommeren 2002.
Og så som låseansvarlig, (ved siden av studier), fra våren 2003 til høsten 2004).
Og denne dunken, (som var på mange hundre liter).
Den ble tømt/henta, en gang i uka, (eller noe i den duren).
Så alt det organiske liksom, fra dato-varene, lå i en balje/dunk, (i rom-temperatur, på lageret), og ble til, en slags illeluktende ‘bakterie-suppe’, (vil jeg kalle det).
Og dette var et miljø, som vi Rimi-folka/lederne, måtte jobbe i, hver dag, (mens vi registrerte svinn, osv.).
Nå er ikke jeg ekspert, på mikro-organismer, osv.
Men vi Rimi Langhus-lederne, pusta uansett inn lukta, av denne ‘bakterie-grøten’, (hver dag), mens vi jobba, med svinn-registrering, osv.
Så om det var sunt, eller ikke.
Det var det vel antagelig ikke.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
